Kvener, skogfinner, romanifolk/tatere, romer og jøder er nasjonale minoriteter i Norge, og denne boka handler om deres historie og rolle i dagens norske samfunn. I barnehager og skoler er det mange tusen barn med bakgrunn fra de nasjonale minoritetene. Det er mangel på kunnskap, og det finnes negative holdninger til hver av folkegruppene. I denne boka kommer minoritetenes egne fortellinger og stemmer fram.

Hvordan kan vi skape glede, interesse og engasjement hos barn og unge om de nasjonale minoritetenes kulturer, uten å reprodusere stereotypier? Hvordan kan vi ivareta barn og unge som selv har en tilhørighet til de nasjonale minoritetene, i en undervisning som også gir rom til å undre seg, justere fordommer og bygge ny kunnskap? Hvordan kan vi snakke om den mørke, men viktige siden av norsk historie og samtid som handler om rasisme og diskriminering av minoritetsgrupper, uten at de blir forstått utelukkende som ofre? Disse sentrale problemstillingene blir drøftet i denne praksisnære boka, som inneholder konkrete undervisningsopplegg, pedagogiske refleksjoner og didaktiske tips og eksempler.

Boka er skrevet for studenter og undervisere i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Andre målgrupper er ansatte i barnehage og skole. Den er også relevant for andre profesjonsstudier og profesjoner, for eksempel innenfor barnevern, sosialt arbeid og helse.

",[148],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","b3733ef4-f3aa-4bef-8028-bcf3a6ef0aea",238,"Cappelen Damm AS","0008","2026-04-14",[334],[146],[272],"thema_interest_no",[329,330,331,332,333],[327,328,271],"Nasjonale minoriteter : en håndbok","Etniske studier / etnisitet","Barneskoler og ungdomsskoler","Personer eller grupper med flerkulturell bakgrunn","Samer","Kvener","Romanifolket og romfolk","Jøder","Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Samfunnsvitenskap",{"_13":343,"_201":202},{"_13":342,"_201":202},{"_13":341,"_201":202},"Nodeland, Tuva Skjelbred","Eriksen, Kristin Gregers","Banik, Vibeke Kieding",{"_176":345,"_82":346,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":311,"_252":312,"_101":309,"_102":103,"_106":89,"_107":347,"_109":309,"_110":348,"_112":160,"_114":349,"_116":89,"_117":315,"_119":316,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_127":350,"_129":36,"_131":351,"_133":134,"_135":165,"_137":352,"_266":353,"_323":354,"_139":355,"_141":326,"_143":234},[356,357,358],[196,337],489,[148],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","2026-04-27",[334],[146],[272],[329,330,331,332,333],[327,328,271],{"_13":343,"_201":202},{"_13":342,"_201":202},{"_13":341,"_201":202},{"_78":369,"_80":396},[361],{"_78":362,"_80":363},"9788202867584",{"_243":364,"_176":365,"_82":366,"_84":367,"_86":87,"_88":89,"_90":368,"_92":93,"_94":369,"_96":87,"_249":370,"_97":371,"_252":372,"_99":100,"_101":362,"_102":226,"_104":105,"_106":89,"_107":373,"_109":362,"_110":374,"_112":113,"_114":375,"_116":89,"_117":376,"_119":108,"_121":122,"_123":317,"_125":318,"_127":377,"_129":130,"_131":378,"_263":379,"_133":134,"_135":136,"_137":380,"_139":381,"_141":382,"_143":193},[286],[393],[196,392],[386,387],[279,280,335,336],"9788202847869",689,"Lærerstudenter er i masterløp som skal ende i en masteroppgave, og oppgaven bør ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen. I boken gis det flere praktiske tips om hvordan en masteroppgave bør se ut, hva som bør være innholdet og hvordan oppgaven kan struktureres. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan forskeren kan ivareta etiske prinsipper i forskningen. Boken beskriver skolen som forskningsfelt, og ulike måter å gjennomføre forskning i dette feltet. Ulike forskningsdesign presenteres, og egne kapitler for kvalitativ og kvantitativ metode beskriver inngående hvordan data kan samles inn og analyseres. Et eget kapittel tar opp hvordan forskeren kan kvalitetssikre forskningen. Leseren får en grundig innføring i hva forskning er, i grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper og tilnærminger, og i hvordan problemstillinger danner retning og ramme for forskning i skolen. Nytt i denne andre utgaven er en innføring i gjennomføring av litteraturstudier, samt en oppdatering av etiske prinsipper og retningslinjer for forskning i tråd med nye lover og forskrifter. Boken er også gjennomgående oppdatert med nye eksempler fra forskning i skolen. Boka henvender seg til lærerstudenter og lærerutdannere/forskere, men den kan også være aktuell for studenter og forskere innenfor andre fagfelt.","

Lærerstudenter er i masterløp som skal ende i en masteroppgave, og oppgaven bør ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen. I boken gis det flere praktiske tips om hvordan en masteroppgave bør se ut, hva som bør være innholdet og hvordan oppgaven kan struktureres. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan forskeren kan ivareta etiske prinsipper i forskningen.

Boken beskriver skolen som forskningsfelt, og ulike måter å gjennomføre forskning i dette feltet. Ulike forskningsdesign presenteres, og egne kapitler for kvalitativ og kvantitativ metode beskriver inngående hvordan data kan samles inn og analyseres. Et eget kapittel tar opp hvordan forskeren kan kvalitetssikre forskningen.

Leseren får en grundig innføring i hva forskning er, i grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper og tilnærminger, og i hvordan problemstillinger danner retning og ramme for forskning i skolen.

Nytt i denne andre utgaven er en innføring i gjennomføring av litteraturstudier, samt en oppdatering av etiske prinsipper og retningslinjer for forskning i tråd med nye lover og forskrifter. Boken er også gjennomgående oppdatert med nye eksempler fra forskning i skolen.

Boka henvender seg til lærerstudenter og lærerutdannere/forskere, men den kan også være aktuell for studenter og forskere innenfor andre fagfelt.

",419,[148],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","690323d9-2138-4ca3-a439-b72a2d7655ab","2025-04-29",[334],[384],[146],[271,383],"Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanningen","Forskningsmetoder",{"_274":275,"_276":385},302,{"_109":390,"_13":391},{"_109":388,"_13":389},"26085","Jacobsen, Dag Ingvar","664829","Postholm, May Britt","Forskning og metode",{"_13":394,"_201":395},"Søbstad, Roy","Illustratør",{"_176":397,"_82":398,"_84":399,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":371,"_252":372,"_101":369,"_102":226,"_106":89,"_107":310,"_109":369,"_110":400,"_112":160,"_114":401,"_116":89,"_117":376,"_119":108,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_127":402,"_129":130,"_131":403,"_133":134,"_135":165,"_137":404,"_139":405,"_141":382,"_143":234},[408],[196,392],[406,407],[148],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2025","2025-05-12",[334],[146],[271,383],{"_109":390,"_13":391},{"_109":388,"_13":389},{"_13":394,"_201":395},{"_78":417,"_80":440},[411],{"_78":412,"_80":413},"9788215066141",{"_176":414,"_82":415,"_86":87,"_88":87,"_90":416,"_92":93,"_94":417,"_96":87,"_249":418,"_97":419,"_252":420,"_99":100,"_101":412,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":421,"_109":412,"_110":422,"_112":113,"_114":423,"_116":89,"_117":424,"_119":425,"_121":122,"_123":259,"_125":260,"_127":426,"_129":427,"_131":428,"_263":429,"_133":134,"_135":165,"_137":430,"_139":431,"_141":432,"_143":193},[436,437],[196],[279,280,281,282],"9788215066066",549,"Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget. Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.","Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget.

Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.",359,[148],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","68d75893-b1a3-4df0-8949-baa1bcb132d4",205,"2023-09-07",2023,[278],[434],[146],[194,433],"Introduksjon til fagdidaktikk","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",{"_274":275,"_276":435},216,{"_13":439,"_201":202},{"_13":438,"_201":202},"Scheie, Janne Thoralvsdatter","Roaldset, Hege",{"_176":441,"_82":442,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":419,"_252":443,"_101":417,"_102":103,"_106":89,"_107":444,"_109":417,"_110":445,"_112":160,"_116":89,"_117":424,"_119":425,"_121":162,"_123":259,"_125":260,"_127":446,"_129":427,"_131":447,"_133":134,"_135":165,"_137":448,"_139":449,"_141":432,"_143":234},[450,451],[196],"Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget.

Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.",449,[148],"2023-09-06",[278],[146],[194,433],{"_13":439,"_201":202},{"_13":438,"_201":202},{"_78":453,"_80":454},"9788281043350",{"_82":455,"_84":456,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":457,"_101":453,"_102":103,"_106":89,"_107":458,"_109":453,"_110":459,"_112":160,"_116":89,"_117":460,"_119":461,"_121":462,"_123":463,"_125":464,"_127":465,"_129":466,"_131":467,"_133":134,"_135":165,"_266":468,"_323":469,"_139":470,"_141":471,"_143":168},[153,337],[477],"I De forente stater er det 573 unike urfolk og urfolksgrupper. Denne boka omhandler historien og samtiden til urfolkene på prærien i Midtvesten. Dette er en beretning om kamp; først med våpen mot inntrengere som ville erobre landet deres, senere en på politisk plan mot en brutal assimile.ringspolitikk som ville utslette urfolkets levesett. \\nForfatteren har valgt å løfte fram lakotafolket fordi de fortsatt kjemper for sitt land og fordi de har en dramatisk historie velegnet til å illustrere avtalebrudd, landrøverier og overgrep som amerikanske urfolk har vært utsatt for gjennom de siste 500 år. Etter at stridsøksa ble lagt bort, har lakotaene fortsatt å slåss for likeverd, for menneskerettigheter andre tar for gitt og mot miljøødeleggelser på deres traktatfestede land. Senest kom de i søkelyset som følge av kampen mot oljerørgata Dakota Access Pipeline, der også norsk storkapital var involvert. \\nForfatteren drøfter også i hvilken grad overgrepene har krenket internasjonale rettsregler som ivaretar urfolks kultur og menneskerettigheter, herunder også FNs folkemordskonvensjon. \\n \\nØyvind Ravna er professor i rettsvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet med same- og urfolksrett som sentrale fagområder. Han er også dokumentarfatter og fotograf med en lang rekke utgivelser bak seg. Den siste er Gjennom Sibir med Nansen på Orkana (2014). ",399,[148],"8dfdef2d-6fe0-4a75-90de-937f12d8e58d",319,"BB","Orkana Forlag AS","0289","2018-12-07",2018,[476],[475],[474],[472,473],"Fra Little Bighorn til Standing Rock : en moderne indianerhistorie","Amerikansk historie","Urfolk","Amerikansk urbefolkning","USA","Orkana akademisk",{"_109":478,"_13":479},"37585","Ravna, Øyvind",{"_78":481,"_80":482,"_483":484},"9788299589406",{"_84":485,"_86":89,"_97":486,"_101":481,"_109":481,"_487":488,"_129":489,"_131":490,"_141":491},"source","web",[494],"Boken beskriver Sameskolen i Midt-Norge, også kjent som Gaske-Nøørjen saemienskovle, i perioden 1951–2001. Den omhandler skolens historie som samisk skole for Midt-Norge.","languages",[493],2001,[492],"Sameskolen midt i Norge : Gaske-Nøørjen saemienskovle, Sameskolen for Midt-Norge 1951-2001","Skolen","no",{"_109":-5,"_13":495},"Leif Elsvatn",{"_78":497,"_80":498,"_483":484},"9788258312373",{"_84":499,"_86":89,"_97":500,"_101":497,"_109":497,"_487":501,"_129":502,"_131":503,"_141":504},[506,507,508,509,510,511,512,513,514,515,516,517,518,519],"Rapporten dokumenterer og analyserer norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra omkring 1850 fram til i dag. Den beskriver praksiser knyttet til assimileringspolitikk, kartlegger konsekvenser for gruppens livssituasjon og identitet, og drøfter juridiske, etiske og politiske sider ved politikkens ettervirkninger. Utvalget gir også vurderinger og forslag til tiltak for rettferd og forsoning.",[493],2015,[505],"Assimilering og motstand : norsk politikk overfor taterne/romanifolket fra 1850 til i dag : utredning fra et utvalg oppnevnt ved kongelig resolusjon 1. juni 2015","Departementenes sikkerhets- og serviceorganisasjon, Informasjonsforvaltning",{"_109":-5,"_13":533},{"_109":-5,"_13":532},{"_109":-5,"_13":531},{"_109":-5,"_13":530},{"_109":-5,"_13":529},{"_109":-5,"_13":528},{"_109":-5,"_13":527},{"_109":-5,"_13":526},{"_109":-5,"_13":525},{"_109":-5,"_13":524},{"_109":-5,"_13":523},{"_109":-5,"_13":522},{"_109":-5,"_13":521},{"_109":-5,"_13":520},"Madeleine Z. Stenhammer","Ragnhild Nordvik","Monica Five Aarset","Nikolai Brandal","Ingvill Thorson Plesner","Marius Emberland","Laila Susanne Vars","Johanne Bergkvist","Anna Gustavsen","Karen-Sofie Pettersen","Per Haave","Agnes Inderhaug","Asbjørn Eide","Knut Vollebæk",{"_78":535,"_80":536,"_483":484},"9788202801144",{"_84":537,"_86":89,"_97":538,"_101":535,"_109":535,"_487":539,"_129":217,"_131":540,"_141":541},[544,545,546],"Denne antologien tar for seg grenseområder og kontaktsoner som både konkrete steder og analytiske begreper for å forstå historiske møter mellom ulike kulturer, stater og grupper. Ni bidrag undersøker eksempler fra Norden, Midtøsten og Midtvesten i tidsrommet ca. 1520–2020, og spenner fra makroperspektiv til nærstudier. Boka bygger på forskning fra Historisk institutt ved Høgskulen i Volda og er utgitt som åpen tilgang.",[543],[542],"Kontaktsoner og grenseområder : interaksjon, konflikt og samarbeid i Norden, Midtøsten og Midtvesten ca. 1520-2020","Cappelen Damm Akademisk/NOASP (Nordic Open Access Scholarly Publishing)","nb",{"_109":-5,"_13":549},{"_109":-5,"_13":548},{"_109":-5,"_13":547},"Ola Teige","Harald Endre Tafjord","Chalak Kaveh",{"_78":551,"_80":552},"9788279353898",{"_82":553,"_84":554,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":555,"_101":551,"_102":103,"_106":89,"_107":556,"_109":551,"_110":557,"_112":160,"_116":89,"_117":558,"_119":559,"_121":162,"_123":560,"_125":561,"_127":562,"_129":563,"_131":564,"_133":134,"_135":165,"_137":565,"_266":566,"_139":567,"_141":568,"_143":234},[196],[570],"Boken tar for seg grunnskolen, den videregående skolen og lærerutdanningen - kjernen i utdanningssystemet mellom barnehagen og høyere utdanning. Den viser hvordan skolens og lærerutdanningens ideer, innhold og organisering har utviklet seg og lagt grunnen for dagens system.\\n\\nEndringsprosessen strekker seg over tre hundreår og beskrives gjennom fem epoker. Fra den første epoken, «en skole for kirken», følger vi utviklingen fram til vår egen tid, «en skole for prestasjon». Leseren får innsikt i den utdanningspolitiske og pedagogiske tenkningen som har ligget til grunn for den norske skolen. De politiske konfliktlinjene illustreres spesielt i forholdet mellom den offentlige skolen og privatskolevirksomheten. Sentralt står skolens svar på nasjonsdannelsen, demokratiet og ideen om likeverd. Felleskapets versus enkeltelevens behov er et gjennomgangstema i etterkrigsperioden. I den siste epoken, som vies størst plass, retter boken søkelyset mot kunnskapsskolens verdigrunnlag og styring. Vi ser hvordan kunnskapsøkonomien, markedskreftene og en global konkurranse i vår egen tid stiller elevene og utdanningssystemet på nye prøver.\\n\\nDen norske skolen gir grunnleggende innsikt i oppbyggingen av det norske utdanningssystemet. Boken retter seg mot studenter i lærerutdanningen og pedagogikk, og mot profesjonsutøvere, forskere og politikere innenfor utdanningsfeltet.",455,[148],"34367206-98f3-415f-ba09-f4a69ae3a60b",283,"Abstrakt Forlag AS","0733","2017-02-15",2017,[569],[146],[272],[270],"Den norske skolen : utdanningssystemets historie","Abstrakt",{"_109":571,"_13":572},"44230","Thuen, Harald",{"_78":574,"_80":575,"_483":484},"9789152719978",{"_84":576,"_86":89,"_97":577,"_101":574,"_109":574,"_487":578,"_129":231,"_131":579,"_141":580},[583,584,585,586,587,588,589,590,591,592,593],"Dette er en redigert, fagfellevurdert artikkelsamling som utforsker samarbeid for nye urfolks horisonter og tilnærminger til avkolonisering. Bidragene diskuterer teorier og praksiser knyttet til urfolks rettigheter, miljø, politikk og samfunn i arktiske og andre kontekster. Utgitt som del av serien Uppsala Multiethnic Papers (nr. 57), samler volumet tverrfaglige perspektiver fra flere redaktører og bidragsytere.",[582],[581],"Decolonizing Futures: Collaborations for New Indigenous Horizons","Uppsala universitet","en",{"_109":-5,"_13":604},{"_109":-5,"_13":603},{"_109":-5,"_13":602},{"_109":-5,"_13":601},{"_109":-5,"_13":600},{"_109":-5,"_13":599},{"_109":-5,"_13":598},{"_109":-5,"_13":597},{"_109":-5,"_13":596},{"_109":-5,"_13":595},{"_109":-5,"_13":594},"Mashiyat Zaman","Maria de Lourdes Beldi de Alcantara","Carles Jornet Aguareles","Leena Huss","Kamrul Hossain","Satu Gröndahl","Janice Cindy Gaudet","Tomas Colbengtson","Lena Charbonneau","Meindert Boersma","Hiroshi Maruyama",{"_78":614,"_80":634},[607],{"_78":608,"_80":609},"9788215075914",{"_243":610,"_176":611,"_82":612,"_86":87,"_88":89,"_90":613,"_92":93,"_94":614,"_96":87,"_249":615,"_97":616,"_252":617,"_99":100,"_101":608,"_104":105,"_106":89,"_107":618,"_109":608,"_110":619,"_112":113,"_114":314,"_116":89,"_117":620,"_119":621,"_121":122,"_123":259,"_125":260,"_127":622,"_129":36,"_131":623,"_133":134,"_135":136,"_137":624,"_139":625,"_141":626,"_143":627},[286],[630,631],[196],[280,281,282],"9788215075693",569,"I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser. Boka tar for seg viktige temaer som: Undring og utforskning Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen Demokratiopplæring Identitet og rasisme Menneskerettigheter Urfolk og nasjonale minoriteter Historiebevissthet og 22. juli Bærekraftig utvikling Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.","I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser.

Boka tar for seg viktige temaer som:
Undring og utforskning
Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen
Demokratiopplæring Identitet og rasisme
Menneskerettigheter
Urfolk og nasjonale minoriteter
Historiebevissthet og 22. juli
Bærekraftig utvikling

Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.",379,[148],"ab6fbe66-0c50-4999-8a7d-326f2800fd9b",257,"2026-01-15",[278],[146],[433,628,629,271],"Kjerneelementer i samfunnsfag : fagdidaktiske perspektiver","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_13":633,"_201":202},{"_13":632,"_201":202},"Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel","Trysnes, Irene",{"_176":635,"_82":636,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":616,"_252":637,"_101":614,"_106":89,"_107":638,"_109":614,"_110":639,"_112":160,"_114":349,"_116":89,"_117":620,"_119":621,"_121":162,"_123":259,"_125":260,"_127":640,"_129":36,"_131":641,"_133":134,"_135":165,"_137":642,"_139":643,"_141":626,"_143":644},[645,646],[196],"I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser.

Boka tar for seg viktige temaer som:
Undring og utforskning
Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen
Demokratiopplæring Identitet og rasisme
Menneskerettigheter
Urfolk og nasjonale minoriteter
Historiebevissthet og 22. juli
Bærekraftig utvikling

Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.",469,[148],"2026-01-14",[278],[146],[433,628,629,271],"Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_13":633,"_201":202},{"_13":632,"_201":202},{"_78":648,"_80":649},"9788202515805",{"_176":650,"_82":651,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":652,"_252":653,"_101":648,"_102":103,"_106":89,"_107":654,"_109":648,"_110":655,"_112":160,"_116":89,"_117":656,"_119":657,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_127":658,"_129":563,"_131":659,"_133":134,"_135":165,"_137":660,"_266":661,"_139":662,"_663":664,"_141":665,"_143":666},[672,673,674],[337],"I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid. Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter. Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk. I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.","

I denne boka drøftes konsekvensene av minoritetspolitiske tiltak overfor samene som urfolk, og de fem gruppene som i 1998 fikk status som nasjonale minoriteter: rom, romani, kvener, skogfinner og jøder. De ulike kapitlene formidler ny forskning om politikken overfor de ulike gruppene, og gir tankevekkende innblikk i myndighetenes ulike strategier overfor disse gruppene – og hvordan de politiske strategiene har endret seg over tid.

Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016 består av tre hoveddeler. Den første tar for seg minoritetspolitikken utover på 1900-tallet. Denne perioden sammenfaller med oppbyggingen av den norske nasjonen etter 1905 og den norske velferdsstaten etter 1945, to prosesser som begge påvirket statens forhold til minoritetene på avgjørende måter.

Kapitlene i bokas andre del drøfter hvordan historien preger situasjonen til minoritetsgruppene i dag, og viser hvordan både den norske staten og gruppene selv har forsøkt å ta et oppgjør med fortidas politikk.

I den tredje og siste delen ser forfatterne nærmere på hvordan erfaringen med politikken overfor samene og de nasjonale minoritetene kan gi oss lærdommer i møte med de nye minoritetene i Norge.

",619,[148],"9ccdd3a9-922c-4df7-8470-25ff6449ec2e",317,"2017-03-31",[334],[146],[272],[670,671],"thema_time_no",[667,668,669],"Nasjonale minoriteter og urfolk i norsk politikk fra 1900 til 2016","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","1900-tallet","2000 til 2009","2010 til 2019","Politikk og regjering","Etniske minoriteter og multikulturelle studier",{"_13":677,"_201":202},{"_13":676,"_201":202},{"_13":675,"_201":202},"Plesner, Ingvill Thorson","Døving, Cora Alexa","Brandal, Nik.",{"_78":686,"_80":712},[680],{"_78":681,"_80":682},"9788234012853",{"_82":683,"_84":684,"_86":87,"_88":89,"_90":685,"_92":93,"_94":686,"_96":89,"_97":687,"_252":688,"_99":100,"_101":681,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":689,"_109":681,"_110":690,"_112":113,"_114":691,"_116":89,"_117":692,"_119":693,"_121":122,"_123":694,"_125":695,"_127":696,"_129":217,"_131":697,"_133":134,"_698":699,"_135":136,"_137":700,"_266":701,"_139":702,"_141":703,"_143":144},[153,337],[709],[708],"9788234012846","Boka gir eit oversyn over USAs politiske historie frå sjølvstendeerklæringa i 1776 og fram til presidentperioden til Joe Biden. Sentrale tema i framstillinga fram til 1900 er utviklinga av folkestyre og politiske institusjonar, borgarkrigen, vestleg ekspansjon og politiske utfordringar skapt av industrialisering og innvandring. På 1900-talet handlar det om framveksten av ei sterk føderal makt, spesielt presidentmakta, USAs leiande rolle i internasjonal politikk og demokratiutviklinga. Ei sentral problemstilling er korleis USA vart den mektigaste stormakta på 1900-talet, og kva for følger det har hatt for amerikansk politikk. Boka avsluttar med eit innblikk i amerikansk politikk etter den kalde krigen, som i aukande grad har vore prega av indre politisk polarisering og utanrikspolitisk motbør.\\n\\nUTSYN>INNSIKT\\n\\ner Samlagets serie med korte innføringsbøker i historiske emne. Bøkene tar for seg eit vidt spekter av forskingsfelt, frå sentrale tema i Noregs- og verdshistoria til kulturhistoriske og fagteoretiske problemstillingar.","Boka gir eit oversyn over USAs politiske historie frå sjølvstendeerklæringa i 1776 og fram til presidentperioden til Joe Biden. Sentrale tema i framstillinga fram til 1900 er utviklinga av folkestyre og politiske institusjonar, borgarkrigen, vestleg ekspansjon og politiske utfordringar skapt av industrialisering og innvandring. På 1900-talet handlar det om framveksten av ei sterk føderal makt, spesielt presidentmakta, USAs leiande rolle i internasjonal politikk og demokratiutviklinga. Ei sentral problemstilling er korleis USA vart den mektigaste stormakta på 1900-talet, og kva for følger det har hatt for amerikansk politikk. Boka avsluttar med eit innblikk i amerikansk politikk etter den kalde krigen, som i aukande grad har vore prega av indre politisk polarisering og utanrikspolitisk motbør.

UTSYN>INNSIKT
er Samlagets serie med korte innføringsbøker i historiske emne. Bøkene tar for seg eit vidt spekter av forskingsfelt, frå sentrale tema i Noregs- og verdshistoria til kulturhistoriske og fagteoretiske problemstillingar.
",269,[195],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","f6fefa35-9ff6-4e44-943a-592da32c4275",204,"Det Norske Samlaget","0024","2024-10-28",[707],"series",[704],[146],[475],[472,670],"USAs politiske historie",{"_109":705,"_13":706},"150039586","Utsyn&innsikt","Samlaget","forlag-samlaget",{"_109":710,"_13":711},"21041","Godbolt, James",{"_82":713,"_84":714,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":715,"_252":716,"_101":686,"_102":103,"_106":89,"_107":461,"_109":686,"_110":717,"_112":160,"_114":718,"_116":89,"_117":692,"_119":693,"_121":162,"_123":694,"_125":695,"_127":719,"_129":217,"_131":720,"_133":134,"_698":721,"_135":165,"_137":722,"_266":723,"_139":724,"_141":703,"_143":168},[153,337],[726],"Boka gir eit oversyn over USAs politiske historie frå sjølvstendeerklæringa i 1776 og fram til presidentperioden til Joe Biden. Sentrale tema i framstillinga fram til 1900 er utviklinga av folkestyre og politiske institusjonar, borgarkrigen, vestleg ekspansjon og politiske utfordringar skapt av industrialisering og innvandring. På 1900-talet handlar det om framveksten av ei sterk føderal makt, spesielt presidentmakta, USAs leiande rolle i internasjonal politikk og demokratiutviklinga. Ei sentral problemstilling er korleis USA vart den mektigaste stormakta på 1900-talet, og kva for følger det har hatt for amerikansk politikk. Boka avsluttar med eit innblikk i amerikansk politikk etter den kalde krigen, som i aukande grad har vore prega av indre politisk polarisering og utanrikspolitisk motbør.\\n\\n\\nUTSYN>INNSIKT er Samlagets serie med korte innføringsbøker i historiske emne. Bøkene tar for seg eit vidt spekter av forskingsfelt, frå sentrale tema i Noregs- og verdshistoria til kulturhistoriske og fagteoretiske problemstillingar.","Boka gir eit oversyn over USAs politiske historie frå sjølvstendeerklæringa i 1776 og fram til presidentperioden til Joe Biden. Sentrale tema i framstillinga fram til 1900 er utviklinga av folkestyre og politiske institusjonar, borgarkrigen, vestleg ekspansjon og politiske utfordringar skapt av industrialisering og innvandring. På 1900-talet handlar det om framveksten av ei sterk føderal makt, spesielt presidentmakta, USAs leiande rolle i internasjonal politikk og demokratiutviklinga. Ei sentral problemstilling er korleis USA vart den mektigaste stormakta på 1900-talet, og kva for følger det har hatt for amerikansk politikk. Boka avsluttar med eit innblikk i amerikansk politikk etter den kalde krigen, som i aukande grad har vore prega av indre politisk polarisering og utanrikspolitisk motbør.

UTSYN>INNSIKT er Samlagets serie med korte innføringsbøker i historiske emne. Bøkene tar for seg eit vidt spekter av forskingsfelt, frå sentrale tema i Noregs- og verdshistoria til kulturhistoriske og fagteoretiske problemstillingar.
",[195],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-10-10",[707],[725],[146],[475],[472,670],{"_109":705,"_13":706},{"_109":710,"_13":711},{"_78":728,"_80":729},"9788292948002",{"_82":730,"_84":731,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":732,"_101":728,"_102":103,"_106":89,"_107":733,"_109":728,"_110":734,"_112":160,"_116":89,"_117":735,"_119":736,"_121":162,"_123":737,"_125":738,"_127":739,"_129":740,"_131":741,"_133":134,"_135":165,"_266":742,"_323":743,"_139":744,"_141":745,"_143":168},[153],[749,750],"Et minne om dem som ble tatt fra sine romaniforeldre i Norge ca 1900-1989. Boka Nasjonens barn handler om hvordan staten Norge på 1900 tallet forsøkte å bli kvitt romanifolket eller taterne. En bred politisk enighet om å utrydde romanikulturen førte til mange ødelagte familier og grusomme overgrep mot enkeltindivider. Politikken med å ta barna for å gi dem en oppvekst uten kontakt med foreldrene og romanikulturen, rammet taterne aller hardest. Bernt Eide har portrettert mange av barna som ble tatt. Han dokumenterer hvordan vår offisielle politikk rammet barna og deres familier. Ellen Aanesen har tidligere laget to dokumentarfilmer som går i dybden på historiene til noen av dem som ble rammet. Boka bygger på disse arbeidene. Å fjerne taterne var et omfattende prosjekt. I tillegg til Stortinget og departementene var politi, psykiatri, kirken og barnevernet involvert. Målet skulle nås delvis gjennom å ta barna og delvis gjennom tvungen bosetting, kontroll og assimilasjon. Norge fortsatte denne politikken helt til 1986, og enda i dag lever holdningene videre mange steder i landet. Samtidig virker det som om det hele alt er på vei inn i glemselen. Boka viser hvordan dette tragiske prosjektet virker i vår felles hukommelse, og er et dokument med et tydelig mål om å hindre kollektiv fortrengning av denne dystre historien. Bernt Eide er fotograf, journalist og høgskolelektor i fotojournalistikk ved Høgskolen i Oslo. Ellen Aanesen arbeider i NRK, først som filmfotograf og filmklipper, nå som dokumentarist og journalist innenfor faktafeltet.",398,[148],"f6ff5246-53a9-4241-b482-f6265b374382",168,"Conflux AS","3365","2008-04-29",2008,[748],[272],[747],[746],"Nasjonens barn","Europeisk historie","Barndom","Conflux",{"_109":753,"_13":754},{"_109":751,"_13":752},"10104","Aanesen, Ellen","17912","Eide, Bernt",{"_78":756,"_80":757},"9788276746631",{"_176":758,"_82":759,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":760,"_101":756,"_102":103,"_106":89,"_107":212,"_109":756,"_110":761,"_112":160,"_116":89,"_117":762,"_119":763,"_121":162,"_123":764,"_125":765,"_131":766,"_133":134,"_135":767,"_266":768,"_139":769,"_141":770,"_143":771},[772],[337],"Romanifolket (\"de reisende\", \"taterne\") ble over en lang periode møtt med en hardhendt og undertrykkende politikk fra det norske storsamfunnet. Politikken tok sikte på å sette en stopper for romanifolkets tradisjonelle livsform og kultur. De som hørte til folkegruppen skulle tvinges til å gi opp reisingen og bli bofaste. Samtidig ble det foretatt et målrettet og storstilt forsøk på å bryte opp familiene og skille barn fra foreldre og søsken. Om lag 1500 barn ble tatt fra foreldrene og satt i institusjoner og fosterhjem. En stor del av 1900-tallet ble også sterilisering brukt til å begrense folkegruppens fruktbarhet og reproduksjon. Denne boken går særlig inn på disse to delene av tiltakene overfor romanifolket: Bortsetting av barn og sterilisering. Bakgrunnen for tiltakene og følgene de fikk blir belyst fra flere innfallsvinkler; gjennom undersøkelse av arkivmateriale og intervjuer med berørte. Boken kaster lys over folkegruppens evne til å stå imot og overleve de overgrepene den ble utsatt for. Det er startet en sosial og kulturell gjenreising i romanifolket, og det er reist krav om oppreisning, erstatning og anerkjennelse. Siste del av boken går inn på spørsmål om identitet og etnisk mobilisering i forhold til dagens storsamfunn. Artiklene i boken bygger på en serie forskningsprosjekter som ble gjennomført i regi av Norges forskningsråd på slutten av 1990-tallet. Prosjektene ble utført av historikere, kriminologer, sosialantropologer og sosiologer ved universitetene i Oslo og Trondheim. Boken er redigert av Bjørn Hvinden (f. 1949), professor i sosiologi ved NTNU Trondheim og faglig koordinator for Norges forskningsråds delprogram om romanifolket.",[148],"ed979b22-6a42-413a-b08b-55fcfd2aa074",258,"Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","0522",[147],"40",[272],[771],"Romanifolket og det norske samfunnet : følgene av hundre års politikk for en nasjonal minoritet","Sosiologi",{"_13":773,"_201":202},"Hvinden, Bjørn",{"_78":783,"_80":803},[776],{"_78":777,"_80":778},"9788215035178",{"_243":779,"_176":780,"_82":781,"_86":87,"_88":87,"_90":782,"_92":93,"_94":783,"_96":87,"_249":784,"_97":785,"_252":786,"_99":100,"_101":777,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":461,"_109":777,"_110":787,"_112":113,"_114":788,"_116":89,"_117":789,"_119":790,"_121":122,"_123":259,"_125":260,"_127":791,"_129":217,"_131":792,"_263":793,"_133":134,"_135":165,"_137":794,"_139":795,"_141":796,"_143":193},[286],[799,800],[196],[279,280,281,282],"9788215031835",499,"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.",[148],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4",198,"2024-04-30",[278],[798],[146],[433,628,271,797],"Kritisk tenkning i samfunnsfag","Læremidler: humaniora og samfunnsfag",{"_274":275,"_276":790},{"_13":802,"_201":202},{"_13":801,"_201":202},"Wetlesen, Annika","Ferrer, Marlen",{"_176":804,"_82":805,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":785,"_252":786,"_101":783,"_102":103,"_106":89,"_107":458,"_109":783,"_110":806,"_112":160,"_114":718,"_116":89,"_117":789,"_119":790,"_121":162,"_123":259,"_125":260,"_127":807,"_129":189,"_131":808,"_133":134,"_135":165,"_137":809,"_139":810,"_141":796,"_143":234},[811,812],[196],[148],"2019-09-13",[278],[146],[433,628,271,797],{"_13":802,"_201":202},{"_13":801,"_201":202},{"_78":843,"_80":856},[815,816],{"_78":838,"_80":839},{"_78":817,"_80":818},"9788245027525",{"_176":819,"_82":820,"_86":87,"_88":89,"_90":821,"_92":93,"_94":822,"_96":89,"_97":823,"_99":100,"_101":817,"_102":103,"_104":182,"_106":89,"_107":183,"_109":817,"_110":824,"_112":113,"_114":825,"_116":89,"_117":826,"_119":827,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":188,"_129":189,"_131":828,"_133":134,"_135":136,"_137":829,"_139":830,"_141":831,"_143":193},[832,833,834],[196],[149],"9788245015485","Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. \\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. \\n \\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. \\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. \\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen. ",[148,195],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14",217,[147],[146],[433,628,797,271],"Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":837,"_201":202},{"_13":836,"_201":202},{"_13":835,"_201":202},"Samnøy, Åshild","Hunnes, Odd Ragnar","Børhaug, Kjetil","9788245054026",{"_176":840,"_82":841,"_86":87,"_88":89,"_90":842,"_92":93,"_94":843,"_96":89,"_97":844,"_99":100,"_101":838,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":845,"_109":838,"_110":846,"_112":113,"_114":847,"_116":89,"_117":826,"_119":848,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":216,"_129":217,"_131":849,"_133":134,"_135":136,"_137":850,"_139":851,"_141":852,"_143":193},[853,854,855],[196],[149],"9788245037913","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[148,195],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",308,[147],[146],[433,628,797,271],"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":837,"_201":202},{"_13":836,"_201":202},{"_13":835,"_201":202},{"_176":857,"_82":858,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":844,"_101":843,"_102":103,"_106":89,"_107":615,"_109":843,"_110":859,"_112":160,"_114":718,"_116":89,"_117":826,"_119":848,"_121":162,"_123":124,"_125":126,"_127":860,"_129":231,"_131":861,"_133":134,"_135":165,"_137":862,"_139":863,"_141":852,"_143":234},[864,865,866],[196],[148,195],"2022-04-20",[147],[146],[433,628,797,271],{"_13":837,"_201":202},{"_13":836,"_201":202},{"_13":835,"_201":202},{"_78":868,"_80":869,"_483":484},"9788024650272",{"_84":870,"_86":89,"_97":871,"_101":868,"_109":868,"_487":872,"_129":231,"_131":873,"_141":874},[876,877],"Dette er en antologi redigert av Magdalena Kohout‑Diaz og Martin Strouhal som presenterer forskning om inkluderende utdanning og demokratisk medborgerskap fra flere land. Boken undersøker kulturelle, faglige og politiske spørsmål knyttet til implementering av inkluderende praksiser, og diskuterer både epistemologiske perspektiver og konkrete problemer ved gjennomføring av inkludering i skolesystemene.",[582],[875],"Cultures of Inclusive Education and Democratic Citizenship: Comparative Perspectives","Karolinum",{"_109":-5,"_13":879},{"_109":-5,"_13":878},"Martin Strouhal","Magdalena Kohout-Diaz",{"_78":912,"_80":913},[882],{"_78":883,"_80":884},"9788202861063",{"_243":885,"_82":886,"_84":887,"_86":87,"_88":89,"_90":888,"_92":93,"_96":89,"_97":889,"_252":890,"_99":891,"_101":883,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":892,"_109":883,"_110":893,"_112":113,"_116":89,"_117":894,"_119":895,"_121":122,"_123":317,"_125":318,"_127":896,"_129":217,"_131":897,"_133":134,"_698":898,"_135":136,"_266":899,"_323":900,"_139":901,"_141":902,"_143":144},[286],[153,337],[909],[335],"En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie. Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner. Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål? Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid. Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. En kort introduksjon til samenes historie handler om hvordan.","

En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie. Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner. Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?

Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historia om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.

Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. En kort introduksjon til samenes historie handler om hvordan.

","SDRM",239,[148],"ddcfd632-060a-4fb2-8f29-ae862b9f87ca",230,"2024-10-16",[334],[906],[904,905],[330],[903,746,473],"En kort introduksjon til samenes historie","Sosial- og kulturhistorie","Sápmi","Norden, Skandinavia",{"_109":907,"_13":908},"20190911103351598","En kort introduksjon",{"_109":910,"_13":911},"745332","Berg-Nordlie, Mikkel","9788202837662",{"_82":914,"_84":915,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":916,"_252":917,"_101":912,"_102":103,"_106":89,"_107":158,"_109":912,"_110":918,"_112":160,"_116":89,"_117":894,"_119":895,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_127":919,"_129":217,"_131":920,"_133":134,"_698":921,"_135":165,"_266":922,"_323":923,"_139":924,"_141":902,"_143":168},[153,337],[926],"En kort introduksjon til samenes historie presenterer det samiske urfolkets historie fra de eldste tider til i dag, med hovedvekt på de to siste hundreårenes politiske historie. Sentralt i framstillinga står temaer som samarbeid og konflikt, undertrykking og oppreisning, og framveksten av samenes egne organisasjoner og institusjoner. Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene? Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem? Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål? Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historien om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid. Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. En kort introduksjon til samenes historie handler om hvordan.","

Hvordan har samene organisert seg for å bevare egen kultur og bli hørt av myndighetene?
Hvordan har samene arbeidet for at de samiske språkene kan overleve, særlig i møte med et fornorskende skolesystem?
Hvordan har samenes tradisjonsnæringer overlevd møtet med et vedvarende press om å ta samisk land og vann i bruk til andre formål?

Samenes historie er, som alle andre nasjoners historie, umulig å forstå hvis vi ikke ser den i sammenheng med større utviklingstrekk i verden. Boka viser derfor hvordan historien om samene og Sápmi er uløselig knytta til endringer i handels- og produksjonsforhold, ideologier og bevegelser, storpolitisk maktkamp og internasjonalt samarbeid.

Samene er et folk som har overlevd til tross for politiske forhold som tidvis har vært svært krevende. En kort introduksjon til samenes historie handler om hvordan.

",[148],"2024-10-01",[334],[925],[904,905],[330],[903,746,473],{"_109":907,"_13":908},{"_109":910,"_13":911},{"_78":935,"_80":954},[929],{"_78":930,"_80":931},"9788245059885",{"_176":932,"_82":933,"_86":87,"_88":89,"_90":934,"_92":93,"_94":935,"_96":89,"_97":936,"_99":100,"_101":930,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":937,"_109":930,"_110":938,"_112":113,"_114":939,"_116":89,"_117":940,"_119":941,"_121":122,"_123":124,"_125":126,"_127":942,"_129":130,"_131":943,"_133":134,"_135":136,"_137":944,"_266":945,"_323":946,"_139":947,"_141":948,"_143":949},[950,951],[196,337],[149],"9788245058598","Denne boka gir en introduksjon til vårt lands urfolk og nasjonale minoriteter og hva som er den norske stats folkerettslige forpliktelser overfor disse folkegruppene. Boka presenterer urfolk – samene – og de nasjonale minoritetene jøder, kvener/norskfinner, romer, romanifolk/tatere og skogfinner. Boka gir en oppdatert oversikt over disse folkenes historie, samfunnsliv, kultur og språk og tilbyr refleksjoner over hvordan de er integrert i skolens læreplaner og undervisning.\\n\\nI denne andreutgaven er alle kapitlene oppdatert i henhold til nyere forskning, fagutvikling og den nye opplæringsloven som trådte i kraft fra 2024. Perspektiver fra sannhets- og forsoningskommisjonens rapport fra 2023 er integrert i framstillingen.\\n\\nBokas målgruppe er lærerstudenter og lærere.\\n\\nBidragsytere har vært Vidar Fagerheim Kalsås, Thomas Daltveit Slettebø, Hilde Sollid og Kari Hagatun, mens Bengt-Ove Andreassen og Torjer A. Olsen har vært redaktører.",355,[148,195],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","5694b97a-55cc-494a-96ea-0cec9125905e",186,"2025-06-24",[147],[146],[272],[330,331,332,333],[473,328,271],"Urfolk og nasjonale minoriteter : i skole og lærerutdanning","Spesialpedagogikk ebøker",{"_13":953,"_201":202},{"_13":952,"_201":202},"Olsen, Torjer A.","Andreassen, Bengt-Ove",{"_176":955,"_82":956,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":936,"_101":935,"_102":226,"_106":89,"_107":373,"_109":935,"_110":957,"_112":160,"_114":958,"_116":89,"_117":940,"_119":941,"_121":162,"_123":124,"_125":126,"_127":959,"_129":130,"_131":960,"_133":134,"_135":165,"_137":961,"_266":962,"_323":963,"_139":964,"_141":948,"_143":965},[966,967],[196,337],[148,195],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-06-02",[147],[146],[272],[330,331,332,333],[473,328,271],"Spesialpedagogikk",{"_13":953,"_201":202},{"_13":952,"_201":202},{"_78":969,"_80":970,"_483":484},"9780367535858",{"_84":971,"_86":89,"_97":972,"_101":969,"_109":969,"_487":973,"_129":231,"_131":974,"_141":975},[977,978,979],"Boken undersøker den kulturelle særpreget ved det nordiske læreryrket og lærerutdanningen sammenlignet med eksempler fra Europa og Nord-Amerika. Den utforsker begrepet «lærerkulturer» gjennom dimensjoner som profesjonelle identiteter, rekrutteringsmønstre, lærernes sosiale status, verdier og kunnskap, og bruker et delt komparativt og historisk perspektiv. Videre analyserer den samfunnsmessige konsekvenser av disse kulturene for de nordiske velferdsstatene og retter seg mot forskere, beslutningstakere og lærerutdannere.",[582],[976],"Schoolteachers and the Nordic Model: Comparative and Historical Perspectives","Routledge",{"_109":-5,"_13":982},{"_109":-5,"_13":981},{"_109":-5,"_13":980},"Fredrik W. Thue","Barbara Schulte","Jesper Eckhardt Larsen",{"_78":984,"_80":985,"_483":484},"9781135272944",{"_84":986,"_86":89,"_97":987,"_101":984,"_109":984,"_487":988,"_129":989,"_131":990,"_141":991},[992],"Boken argumenterer for betydningen av faglig kunnskap i læreplaner ved å kombinere Basil Bernsteins sosiologi og kritisk realisme som teoretiske rammeverk. Den utvikler et sosialrealistisk syn på kunnskaps rolle i utdanning og gir en kritikk av konstruktivisme, teknisk-instrumentalisme og neokonservative tilnærminger. Temaer inkluderer forholdet mellom yrkesfaglig kunnskap, høyere utdanningspolitikk og sosial rettferdighet.",[582],2012,[976],"Why Knowledge Matters in Curriculum: A Social Realist Argument",{"_109":-5,"_13":993},"Leesa Wheelahan",{"_78":995,"_80":996},"9788245018318",{"_82":997,"_84":998,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":999,"_101":995,"_102":103,"_106":89,"_107":1000,"_109":995,"_110":1001,"_112":160,"_116":89,"_117":1002,"_119":1003,"_121":462,"_123":124,"_125":126,"_127":1004,"_129":502,"_131":1005,"_133":134,"_698":1006,"_135":767,"_266":1007,"_139":1008,"_663":1009,"_141":1010,"_143":168},[153],[1019,1020],"Nordland er like sammensatt som det er langt. Fylket strekker seg fra Bindal i sør til Andøya i nord og har et geografisk, kulturelt og næringsmessig mangfold som det knapt finnes maken til.\\n\\nNordlands historie er den første samla framstillinga av Nordlands historie. Gjennom tre rikt illustrerte bind fortelles historien om området som i dag utgjør Nordland fylke.\\n\\nBind 2 - I Amtmandens dager handler om tida mellom 1600 og 1900.\\n\\nAlan Hutchinson (f. 1947) er historiker og førsteamanuensis ved Universitetet i Nordland.\\n\\nÅsa Elstad (f. 1956) er historiker og avdelingsleder ved Sortland Museum.",679,[148,195],"75c693cf-dc89-4cf6-ba32-2e0f28f1619d",597,"2015-10-23",[147],[1016],[1015],[746,1014,903],[1011,1012,1013],"I amtmandens dager : Nordlands historie 2 : 1600-1900","1600-tallet","1700-tallet","1800-tallet","Lokalhistorie","Nordland",{"_109":1017,"_13":1018},"20151105093107266","Nordlands historie",{"_109":1023,"_13":1024},{"_109":1021,"_13":1022},"700287","Hutchinson, Alan","18339","Elstad, Åsa",{"_78":1026,"_80":1027,"_483":484},"9788215065540",{"_84":1028,"_86":89,"_97":1029,"_101":1026,"_109":1026,"_487":1030,"_129":427,"_131":1031,"_141":1032},[1033,1034,1035,1036,1037],"Dette redigerte arbeidet drøfter forskningens rolle i skole og lærerutdanning. Boken presenterer empiriske og analytiske bidrag om hvordan forskning kan og bør informere lærerprofesjonens praksis, med kapitler om blant annet forskningslitterasitet, praksisrettet forskning og historiske perspektiver på lærerrollen. Målgruppen er studenter, lærere og beslutningstakere opptatt av kunnskapsgrunnlaget i utdanning.",[543],[278],"En forskningsbasert skole? Forskningens plass i lærerutdanning og skole",{"_109":-5,"_13":1041},{"_109":-5,"_13":1040},{"_109":-5,"_13":1039},{"_109":-5,"_13":1038},{"_109":-5,"_13":980},"Tine S. Prøitz","Joakim Caspersen","Steinar Bøyum","Sølvi Mausethagen",{"_78":1050,"_80":1077},[1044],{"_78":1045,"_80":1046},"9788202720322",{"_82":1047,"_84":1048,"_86":87,"_88":87,"_90":1049,"_92":93,"_94":1050,"_96":87,"_249":1051,"_97":1052,"_252":1053,"_99":100,"_101":1045,"_102":226,"_104":182,"_106":89,"_107":1054,"_109":1045,"_110":1055,"_112":113,"_114":1056,"_116":89,"_117":1057,"_119":1058,"_121":122,"_123":317,"_125":318,"_127":1059,"_129":1060,"_131":1061,"_263":1062,"_133":134,"_698":1063,"_135":165,"_137":1064,"_139":1065,"_141":1066,"_143":1067},[1076,392],[1073],[279,280,335,336],"9788202710880",599,"De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte noe innforstått. Hvordan gjøres analysen, hvilke premisser bygger analysen på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor? I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag: diskursanalyse, idéanalyse, innholdsanalyse, retorisk analyse og kildegranskning. Hensikten er å få klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til begreper som tolkning, kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem. I 3. utgave er flere av kapitlene omorganisert, det gis oppdaterte eksempler og boken diskuterer mer utførlig hvordan tekstanalyse kan inngå i forskningsopplegg med annet datamateriale.","

De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte noe innforstått. Hvordan gjøres analysen, hvilke premisser bygger analysen på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor?

I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag: diskursanalyse, idéanalyse, innholdsanalyse, retorisk analyse og kildegranskning.

Hensikten er å få klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til begreper som tolkning, kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem.

I 3. utgave er flere av kapitlene omorganisert, det gis oppdaterte eksempler og boken diskuterer mer utførlig hvordan tekstanalyse kan inngå i forskningsopplegg med annet datamateriale.

",339,[148],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2021","29ea9577-9c29-478e-964b-cb11c6a823e7",251,"2021-05-31",2021,[334],[1071],[1069],[146],[383,1068],"Tekstanalyse for samfunnsvitere","Samfunnsfag (metode) ebøker","Semantikk, diskursanalyse, stilistikk",{"_109":1070,"_13":383},"20140721140902_hege",{"_274":275,"_276":1072},196,{"_109":1074,"_13":1075},"707129","Bratberg, Øivind","Språk, litteratur og medievitenskap",{"_82":1078,"_84":1079,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":1080,"_252":1081,"_101":1050,"_102":1082,"_106":89,"_107":784,"_109":1050,"_110":1083,"_112":160,"_114":1084,"_116":89,"_117":1057,"_119":1058,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_127":1085,"_129":1060,"_131":1086,"_133":134,"_698":1087,"_135":165,"_137":1088,"_139":1089,"_141":1066,"_143":1090},[1076,392],[1092],"De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte noe innforstått. Hvordan gjøres analysen, hvilke premisser bygger analysen på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor? I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag: diskursanalyse idéanalyse innholdsanalyse retorisk analyse kildegranskning Hensikten er å få klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til begreper som tolkning, kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem. I 3. utgave er flere av kapitlene omorganisert, det gis oppdaterte eksempler og boka diskuterer mer utførlig hvordan tekstanalyse kan inngå i forskningsopplegg med annet datamateriale.","

I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag:

diskursanalyse
idéanalyse
innholdsanalyse
retorisk analyse
kildegranskning

I 3. utgave er flere av kapitlene omorganisert, det gis oppdaterte eksempler og boka diskuterer mer utførlig hvordan tekstanalyse kan inngå i forskningsopplegg med annet datamateriale.

",3,[148],"3. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","2021-06-02",[334],[1091],[146],[383,1068],"Samfunnsfag (metode)",{"_109":1070,"_13":383},{"_109":1074,"_13":1075},{"_78":1094,"_80":1095},"9788276346534",{"_82":1096,"_84":1097,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":1098,"_252":1099,"_101":1094,"_102":103,"_106":89,"_107":1100,"_109":1094,"_110":1101,"_112":160,"_116":89,"_117":1102,"_119":1103,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_131":1104,"_133":134,"_135":165,"_139":1105,"_141":1106,"_143":168},[153,196],[1109],"Hvordan bruker vi fortiden? Fortiden finnes overalt i hverdagen; den tolkes og løftes fram for å fremme ideologiske, kulturelle og politiske formål. Historien brukes i reklame og underholdning, i politisk argumentasjon og som identitetsskaper hos gamle og unge. Historiebruk utvider den historiedidaktiske forståelsen, og emnet har blitt stadig viktigere i historiefaget. Å lese fortiden passer for alle som er interessert i historiefaget, og er spesielt tilrettelagt for studenter som studerer historiedidaktikk på universiteter og høgskoler.","

Hvordan bruker vi fortiden? Fortiden finnes overalt i hverdagen; den tolkes og løftes fram for å fremme ideologiske, kulturelle og politiske formål. Historien brukes i reklame og underholdning, i politisk argumentasjon og som identitetsskaper hos gamle og unge. Historiebruk utvider den historiedidaktiske forståelsen, og emnet har blitt stadig viktigere i historiefaget.

Å lese fortiden passer for alle som er interessert i historiefaget, og er spesielt tilrettelagt for studenter som studerer historiedidaktikk på universiteter og høgskoler.

",699,[148],"1ffabb6d-2f3a-4e80-aedb-9c30e22bcb83",293,[1108],[168,1107],"Å lese fortiden : historiebruk og historiedidaktikk","Pedagogikk","Høyskoleforlaget",{"_109":1110,"_13":1111},"15230","Bøe, Jan Bjarne",{"_78":1113,"_80":1114},"9788281044999",{"_82":1115,"_84":1116,"_86":89,"_88":89,"_96":89,"_97":1117,"_101":1113,"_102":103,"_106":89,"_107":158,"_109":1113,"_110":1118,"_112":160,"_116":89,"_117":1119,"_119":1120,"_121":162,"_123":463,"_125":464,"_127":1121,"_129":231,"_131":1122,"_133":134,"_135":165,"_266":1123,"_139":1124,"_141":1125,"_143":168},[153,196,337],[1129],"I perioden 1895-1992 representerte Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler sentrale deler av norsk barnevernshistorie. I boka kan vi følge utviklingen av norsk velferdspolitikk og barnevern frem til andre verdenskrig, og utviklingen av barnevernet i skyggen av velferdsstaten etter krigen. I den første epoken ble barn under offentlig omsorg underlagt anbringelsesformer som skolehjem, fosterhjem eller barnehjem. I den andre epoken gikk myndighetene over til spesialskoler for barn og ungdom med tilpasningsvansker og spesialskoler for «evneveike». \\nForfatteren har lagt vekt på å synliggjøre barnas opplevelser og hverdag i institusjonene og skjebnen til omstreiferbarn og krigsbarn i skolehjems- og spesialskolesystemet. \\n \\nMarianne Neerland Soleim er førsteamanuensis i historie ved UiT Norges arktiske universitet i Tromsø.",[148],"09d91b7d-7e5f-4ef8-9596-14e7e9f606d5",261,"2022-02-03",[476],[1128],[1126,1127,903],"«Sin egen lykkes smed» : Falstad skolehjem og Ekne spesialskoler 1895-1992","Skoler og førskoler","Sosiale tjenester og sosial velferd","Levanger",{"_109":1130,"_13":1131},"699886","Soleim, Marianne Neerland",{"_78":1161,"_80":1162},[1134],{"_78":1135,"_80":1136},"9788202757557",{"_243":1137,"_82":1138,"_84":1139,"_86":87,"_88":89,"_90":1140,"_92":93,"_96":89,"_97":1141,"_252":1142,"_99":891,"_101":1135,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":1143,"_109":1135,"_110":1144,"_112":113,"_116":89,"_117":1145,"_119":1146,"_121":122,"_123":317,"_125":318,"_127":1147,"_129":231,"_131":1148,"_133":134,"_698":1149,"_135":165,"_139":1150,"_663":1151,"_141":1152,"_143":144},[286],[153],[1158],[280,335,336],"Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter. Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.","

Vår fortid deles gjerne inn i epoker, og årene mellom 1870 og 1920 er kjent som «den nye imperialismens» tidsalder. Europeiske kolonimakter og handelsselskaper hadde lenge vært på plass i alle verdensdeler, men det er først etter 1870 at dampskip, telegraflinjer, jernbaner, medisiner og mer dødelige våpen for alvor gjør det mulig å erobre store deler av Asia og Afrika. Nytt er også at Storbritannia for første gang utfordres av rivaliserende industristater, der europeiske land får følge av USA og Japan som imperialistmakter.

Boka løfter fram økonomiske, politiske og ideologiske drivkrefter bak det nye kappløpet, som ble ytterligere forsterket av rasisme og ytterliggående nasjonalisme. Også virkningene innad i afrikanske og asiatiske samfunn blir diskutert, der det legges vekt på linjer fram mot dagens globale ulikhet og økologiske sårbarhet. Det er også gitt plass til den første verdenskrigen, der kolonienes materielle og menneskelige ressurser var avgjørende for utfallet.

",219,[148],"5a0b6f49-c697-4c5e-8455-37b1a7dc46c4",184,"2022-05-03",[334],[1157],[1156],[1153,1154,1155],"En kort introduksjon til den nye imperialismen : 1870-1920","1850 til 1899","1900 til 1910","1910 til 1919","Kolonialisme og imperialisme",{"_109":907,"_13":908},{"_109":1159,"_13":1160},"18697","Eriksen, Tore Linné","9788202731335",{"_82":1163,"_84":1164,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":1141,"_252":1142,"_101":1161,"_102":103,"_106":89,"_107":158,"_109":1161,"_110":1165,"_112":160,"_116":89,"_117":1145,"_119":1146,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_127":1166,"_129":231,"_131":1167,"_133":134,"_698":1168,"_135":165,"_139":1169,"_663":1170,"_141":1152,"_143":168},[153],[1172],[148],"2022-03-14",[334],[1171],[1156],[1153,1154,1155],{"_109":907,"_13":908},{"_109":1159,"_13":1160},{"_78":1174,"_80":1175,"_483":484},"9788202840235",{"_84":1176,"_86":89,"_97":1177,"_101":1174,"_109":1174,"_487":1178,"_129":217,"_131":1179,"_141":1180},[1182],"Antologien Barn som gikk «fra haand til haand»: Oppvekst på skolehjem, barnehjem og internatskole i et historisk perspektiv (red. Hilde Gunn Slottemo) samler historiske studier av barns oppvekst i skolehjem, barnehjem og internatskoler. Tekstene undersøker institusjonenes praksiser, utdanningstilbud og hvordan oppvekstvilkårene påvirket barnas liv og senere plass i samfunnet. Utgivelsen er publisert av Cappelen Damm Akademisk og finnes både som trykt utgave og som Open Access-versjon (2024).",[543],[1181],"Barn som gikk «fra haand til haand\": Oppvekst på skolehjem, barnehjem og internatskole i et historisk perspektiv","Cappelen Damm Akademisk",{"_109":-5,"_13":1183},"Hilde Gunn Slottemo",{"_78":1192,"_80":1213},[1186],{"_78":1187,"_80":1188},"9788215058054",{"_176":1189,"_82":1190,"_86":87,"_88":87,"_90":1191,"_92":93,"_94":1192,"_96":87,"_249":784,"_97":1193,"_252":1194,"_99":100,"_101":1187,"_102":103,"_104":105,"_106":89,"_107":461,"_109":1187,"_110":1195,"_112":113,"_114":423,"_116":89,"_117":1196,"_119":1197,"_121":122,"_123":259,"_125":260,"_127":1198,"_129":427,"_131":1199,"_263":1200,"_133":134,"_135":165,"_137":1201,"_323":1202,"_139":1203,"_141":1204,"_143":949},[1207,1208,1209],[196],[279,280,281,282],"9788215058047","Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag? Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag. Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag. Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.","Det er behov for mer kunnskap om hvordan vi i lærerutdanningene og skolen kan jobbe faglig og didaktisk med samiske temaer. Samisk historie, kultur og samfunn har en vesentlig plass i både Forskrift om plan for grunnskolelærerutdanningene og i LK20. Men hvordan kan samiske emner inkluderes i fagdidaktiske praksiser i et bredt spekter av skolefag og lærerutdanningsfag?

Forfatterne presenterer teoretiske perspektiver og praktiske eksempler, og viser hvorfor det er viktig å integrere samiske tema i skole- og lærerutdanningsfag. Samtidig ønsker de å inspirere leseren til å utforske hvordan urfolksperspektiver kan inkluderes i undervisningen. Forfatterne drøfter faglige og didaktiske temaer knyttet til samisk historie, kultur og samfunnsforhold i samfunnsfag, naturfag, pedagogikk, matematikk, språkfagene og praktiske-estetiske fag.

Ávdnet er den første boka som systematisk og forskningsbasert tar for seg emner knyttet til vårt historiske mangfold, og utforsker didaktiske praksiser med utgangs[1]punkt i møtet mellom samer, kvener og nordmenn. Dette mangfoldet har satt sine tydelige spor i samfunnet, og erfaringene som er skapt i møtene mellom de ulike kulturene gir et vesentlig bidrag til forståelsen av samfunn, skole og lærerutdanning i Norge i dag.

Målgruppa for boka er lærerstudenter, lærerutdannere og lærere i hele landet. Boka er også relevant for andre med allmenn interesse for samisk samfunn, historie og kultur og urfolks rolle innenfor skole og utdanning.",[148],"f1de5a9d-681e-4165-9b68-4d7d099603b3",326,"2023-01-03",[278],[1206],[146],[330],[1205],"Àvdnet : samiske tema i skole og utdanning","Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever",{"_274":275,"_276":790},{"_13":1212,"_201":202},{"_13":1211,"_201":202},{"_13":1210,"_201":202},"Pedersen, Helge Christian","Karlsen, Silje Solheim","Figenschou, Gøril",{"_176":1214,"_82":1215,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":1193,"_252":1194,"_101":1192,"_102":103,"_106":89,"_107":458,"_109":1192,"_110":1216,"_112":160,"_116":89,"_117":1196,"_119":1197,"_121":162,"_123":259,"_125":260,"_127":1217,"_129":427,"_131":1218,"_133":134,"_135":165,"_137":1219,"_323":1220,"_139":1221,"_141":1204,"_143":965},[1222,1223,1224],[196],[148],"2023-01-06",[278],[146],[330],[1205],{"_13":1212,"_201":202},{"_13":1211,"_201":202},{"_13":1210,"_201":202},{"_78":1226,"_80":1227,"_483":484},"9780415692335",{"_84":1228,"_86":89,"_97":1229,"_101":1226,"_109":1226,"_487":1230,"_129":502,"_131":1231,"_141":1232},[1233,1234,1235],"Boken presenterer Legitimation Code Theory (LCT) som en teoretisk ramme som setter kunnskap i sentrum for studier av utdanning og samfunn. Den samler originale artikler og casestudier som viser hvordan LCT kan brukes i kvalitativ, kvantitativ og tverrfaglig forskning, og behandler temaer som fysikkundervisning, akademiske ferdigheter, musikkutdanning og forholdet mellom formell og uformell læring. Verket er ment å vise hvordan teori og empirisk forskning kan integreres for å bygge kunnskap om kunnskapsbygging.",[582],[976],"Knowledge-building: Educational studies in Legitimation Code Theory",{"_109":-5,"_13":1238},{"_109":-5,"_13":1237},{"_109":-5,"_13":1236},"Suellen Shay","Susan Hood","Karl Maton",{"_78":1248,"_80":1270},[1241],{"_78":1242,"_80":1243},"9788215055954",{"_176":1244,"_82":1245,"_84":1246,"_86":87,"_88":87,"_90":1247,"_92":93,"_94":1248,"_96":87,"_249":1100,"_97":1249,"_252":1250,"_99":100,"_101":1242,"_102":226,"_104":105,"_106":89,"_107":1251,"_109":1242,"_110":1252,"_112":113,"_114":1253,"_116":89,"_117":1254,"_119":458,"_121":122,"_123":259,"_125":260,"_127":1255,"_129":1060,"_131":1256,"_263":1257,"_133":134,"_135":165,"_137":1258,"_139":1259,"_141":1260,"_143":1261},[1268],[337],[1265],[279,280,281,282],"9788215055374","Dette er en ny, revidert utgave av den klassiske og populære innføringsboken som har vært det første møtet med sosialantropologien for tusenvis av studenter i mange land gjennom en årrekke. Denne velskrevne og engasjerende boken introduserer antropologiens sentrale begreper, de viktigste teoretiske debattene, temaområdene og noen av de sentrale feltene antropologer jobber innenfor. Den forklarer også den historiske konteksten for den antropologiske forskningen i vår tid - dens intellektuelle bakgrunn og grunnleggende teoretiske debatter. Ved å studere andre samfunn, lærer vi noe vesentlig ikke bare om andre menneskers verdener, men også om oss selv. I en viss forstand går det an å si at antropologer gjør det velkjente eksotisk og det eksotiske velkjent gjennom sammenligning og bruk av komparative begreper. Det viser seg nemlig at tilsynelatende like fenomener er ganske forskjellige hvis man ser etter, og at likheter kan komme til syne også når man studerer slående forskjellige uttrykk for den menneskelige tilværelse. Sosialantropologien stimulerer den intellektuelle fantasien. Den tilbyr både verktøy å tenke med og et svimlende mangfold av menneskelige væremåter å tenke på. Denne utgaven er fornyet på flere måter. Bortsett fra generelle oppdateringer og justeringer, er strukturen noe endret av pedagogiske grunner, og noen større temaer er kommet til. Nye kapitler omhandler klima, natur og medisinsk antropologi. Kulturell kompleksitet, identitetspolitikk og globalisering har dessuten fått en mer fremtredende plass, og det samme gjelder digitalisering, som nå påvirker praktisk talt alle samfunn i verden.","Dette er en ny, revidert utgave av den klassiske og populære innføringsboken som har vært det første møtet med sosialantropologien for tusenvis av studenter i mange land gjennom en årrekke. Denne velskrevne og engasjerende boken introduserer antropologiens sentrale begreper, de viktigste teoretiske debattene, temaområdene og noen av de sentrale feltene antropologer jobber innenfor. Den forklarer også den historiske konteksten for den antropologiske forskningen i vår tid - dens intellektuelle bakgrunn og grunnleggende teoretiske debatter.

Ved å studere andre samfunn, lærer vi noe vesentlig ikke bare om andre menneskers verdener, men også om oss selv. I en viss forstand går det an å si at antropologer gjør det velkjente eksotisk og det eksotiske velkjent gjennom sammenligning og bruk av komparative begreper. Det viser seg nemlig at tilsynelatende like fenomener er ganske forskjellige hvis man ser etter, og at likheter kan komme til syne også når man studerer slående forskjellige uttrykk for den menneskelige tilværelse. Sosialantropologien stimulerer den intellektuelle fantasien. Den tilbyr både verktøy å tenke med og et svimlende mangfold av menneskelige væremåter å tenke på.

Denne utgaven er fornyet på flere måter. Bortsett fra generelle oppdateringer og justeringer, er strukturen noe endret av pedagogiske grunner, og noen større temaer er kommet til. Nye kapitler omhandler klima, natur og medisinsk antropologi. Kulturell kompleksitet, identitetspolitikk og globalisering har dessuten fått en mer fremtredende plass, og det samme gjelder digitalisering, som nå påvirker praktisk talt alle samfunn i verden.",519,[148],"2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2021","a1c60ebf-ce81-4671-bc19-e04d2ae200bc","2021-08-13",[278],[1263],[146],[1262],"Små steder - store spørsmål : innføring i sosialantropologi","Sosialantropologi ebøker","Sosialantropologi og kulturantropologi",{"_274":275,"_276":1264},309,{"_109":1266,"_13":1267},"18694","Eriksen, Thomas Hylland",{"_13":1269,"_201":395},"Kartveit, Maria",{"_176":1271,"_82":1272,"_84":1273,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":1249,"_252":1250,"_101":1248,"_102":1274,"_106":89,"_107":1051,"_109":1248,"_110":1275,"_112":160,"_114":1276,"_116":89,"_117":1254,"_119":458,"_121":462,"_123":259,"_125":260,"_127":1277,"_129":1060,"_131":1278,"_133":134,"_135":165,"_137":1279,"_139":1280,"_141":1260,"_143":1281},[1283],[337],[1282],4,[148],"4. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","2021-08-31",[278],[146],[1262],"Sosialantropologi",{"_109":1266,"_13":1267},{"_13":1269,"_201":395},{"_78":1285,"_80":1286,"_483":484},"9781032707037",{"_84":1287,"_86":89,"_97":1288,"_101":1285,"_109":1285,"_487":1289,"_129":217,"_131":1290,"_141":1291},[1292,1293,1294],"Boken anvender sentrale ideer og begreper fra sosialrealisme i aktuelle debatter om kunnskap og læreplaner. Den undersøker hvordan ulike former for kunnskap påvirker utforming av læreplaner, pedagogikk, identitet og rettferdig tilgang til fagkunnskap. Tekstene drøfter blant annet hva som bør inngå i en læreplan, hva som menes med disiplinær kunnskap, samt problemstillinger knyttet til dekolonisering og re-kontekstualisering av 'ikke-tradisjonell' kunnskap og lærerutdanning.",[582],[976],"Emerging Perspectives from Social Realism on Knowledge and Education: Curricula, Pedagogy, Identity, and Equity",{"_109":-5,"_13":1296},{"_109":-5,"_13":1295},{"_109":-5,"_13":993},"Richard Pountney","Graham McPhail",{"_78":1298,"_80":1299},"9788202258320",{"_176":1300,"_82":1301,"_86":89,"_88":89,"_96":87,"_97":1302,"_252":1303,"_101":1298,"_102":103,"_106":89,"_107":250,"_109":1298,"_110":1304,"_112":160,"_116":89,"_117":1305,"_119":1306,"_121":162,"_123":317,"_125":318,"_131":1307,"_133":134,"_698":1308,"_135":165,"_139":1309,"_141":1310,"_143":771},[1314,1315],[337],"Det har foregått en utdanningseksplosjon i Norge de siste tiårene, og stadig flere får høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå. Utdanning er knyttet til en rekke formål i samfunnet der det viktigste er det økonomiske, det vil si arbeidsmarkedets behov for kvalifisert arbeidskraft. Ved å sørge for at næringsliv og forvaltning får god tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, bidrar utdanningsinstitusjonene til økonomisk utvikling både regionalt og sentralt. I tillegg bidrar utdanning til å utvikle enkeltmenneskets handlingsreportoar og produktivitet, til personlig utvikling, intellektuell vekst, toleranse og demokratisk innstilling. Veksten i utdanning er denne artikkelsamlingens hovedtema, og forfatterne stiller følgende sentrale spørsmål: Hvordan er forholdet mellom samfunnets etterspørsel etter formell kompetanse og studenttallveksten? Har arbeidslivet absorbert de store kullene med nyutdannete? Er det forskjeller på arbeidstilpasningen i ulike utdanningsgrupper, sosiale grupper og når det gjelder kjønn og etnisitet? Er det regionale forskjeller i bruk av den akademiske arbeidskraften? Det empiriske materialet er hentet fra NIFU-STEPs undersøkelser av arbeidsmarkedssituasjonen til personer med høyere utdanning, og boken inngår i serien Kunnskapspolitiske studier som er et samarbeidsprosjekt mellom forlaget og NIFU-STEP.","

Det har foregått en utdanningseksplosjon i Norge de siste tiårene, og stadig flere får høyere utdanning på universitets- og høgskolenivå. Utdanning er knyttet til en rekke formål i samfunnet der det viktigste er det økonomiske, det vil si arbeidsmarkedets behov for kvalifisert arbeidskraft.

Ved å sørge for at næringsliv og forvaltning får god tilgang til høyt utdannet arbeidskraft, bidrar utdanningsinstitusjonene til økonomisk utvikling både regionalt og sentralt. I tillegg bidrar utdanning til å utvikle enkeltmenneskets handlingsreportoar og produktivitet, til personlig utvikling, intellektuell vekst, toleranse og demokratisk innstilling. Veksten i utdanning er denne artikkelsamlingens hovedtema, og forfatterne stiller følgende sentrale spørsmål:

Hvordan er forholdet mellom samfunnets etterspørsel etter formell kompetanse og studenttallveksten?
Har arbeidslivet absorbert de store kullene med nyutdannete?
Er det forskjeller på arbeidstilpasningen i ulike utdanningsgrupper, sosiale grupper og når det gjelder kjønn og etnisitet?
Er det regionale forskjeller i bruk av den akademiske arbeidskraften?

Det empiriske materialet er hentet fra NIFU-STEPs undersøkelser av arbeidsmarkedssituasjonen til personer med høyere utdanning, og boken inngår i serien Kunnskapspolitiske studier som er et samarbeidsprosjekt mellom forlaget og NIFU-STEP.

",[148],"5aa85722-41c8-4a06-838e-73b1fcd2079f",264,[334],[1311],[771],"Kunnskapssamfunnet tar form : utdanningseksplosjonen og arbeidsmarkedets struktur",{"_109":1312,"_13":1313},"150035716","Kunnskapspolitiske studier",{"_13":1317,"_201":202},{"_13":1316,"_201":202},"Støren, Liv Anne","Grøgaard, Jens B.",{"_11":1319,"_13":1320,"_19":1321},"nord-grunnskolelarerutdanning-master-5-10","Grunnskolelærerutdanning master 5-10",[1322],{"_11":1323,"_1324":1325,"_13":1326},"nord","shortName","NORD","Nord universitet",{"_11":1323,"_1324":1325,"_13":1326},"currentUser",{"_1341":89,"_1342":1343,"_1344":1345,"_1346":89,"_1347":89,"_1348":89,"_1349":89,"_1350":89,"_1351":-5,"_1352":1353,"_1354":1355},"ENV",{"_1333":1334,"_1335":1336,"_1337":1338,"_1339":1340},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_109":1356,"_1357":1356,"_1358":1356,"_1359":1360,"_1361":1362,"_1363":-7,"_1364":1365,"_1366":1367,"_1368":1369,"_1370":1371,"_1372":1373,"_1374":1375,"_1376":1377,"_1378":-7,"_1379":-7,"_1380":-7,"_1381":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1382":89,"_1383":89,"_1384":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

Samfunnsfag 3A, 5-10