[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_417":418,"_419":420,"_421":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10,"_11":12},"course",{"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32},"curriculumName","Vår 2026","slug","ntnu-fi1001-filosofiens-og-etikkens-historie-virkelighet-kunnskap-etikk-2026-host","name","Filosofiens og etikkens historie: Virkelighet, kunnskap, etikk","version",14,"code","FI1001","semesterStart",{"_413":414,"_415":416},"institutions",[412],"programmes",[403],"curriculum",[33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_48":376},{"_48":362},{"_48":347},{"_48":335},{"_48":314},{"_48":291},{"_48":214,"_215":216},{"_48":202},{"_48":189},{"_48":176},{"_48":165},{"_48":141},{"_48":96},{"_48":83},{"_48":49},"original",{"_50":51,"_52":53,"_54":55},"isbn","9780915145676","metadata",{"_56":57,"_58":59,"_60":61,"_62":51,"_63":51,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74},"source","web","authors",[77,78,79],"available",false,"description","Denne utgaven samler et utvalg tekster av Aristoteles oversatt og redigert av Terence Irwin og Gail Fine. Den tilbyr nøyaktige og leselige oversettelser med innledninger, noter og et utførlig glossar for å hjelpe leseren å følge Aristoteles tekniske begreper og argumenter. Boken er ment som et lærebokutvalg for kurs i antikk filosofi og gir utvalgte utdrag fra flere av Aristoteles verker.","ean","id","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780915145676-L.jpg?default=false","image_url","languages",[76],"published_year",1995,"publishers",[75],"title","Aristotle: Selections","Hackett Publishing Company, Inc.","en",{"_63":-5,"_15":82},{"_63":-5,"_15":81},{"_63":-5,"_15":80},"Gail Fine","Terence Irwin","Aristotle",{"_50":84,"_52":85,"_54":55},"9780195066012",{"_56":86,"_58":59,"_60":87,"_62":84,"_63":84,"_64":88,"_66":88,"_67":89,"_69":90,"_71":91,"_73":92},[94],"Sarah Broadie gir en grundig og argumentert gjennomgang av hovedtemaene i Aristoteles' etikk. Boken diskuterer begreper som eudaimonia (lykke), dyd, frivillig handling, praktisk fornuft, akrasia (mangel på selvkontroll), nytelse og den teoretiske livets plass i et godt liv. Den sammenstiller også praktisk visdom med andre kunnskapsformer og bidrar til tolkningen av Nicomachean og Eudemian Ethics.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780195066012-L.jpg?default=false",[76],1991,[93],"Ethics with Aristotle","Oxford University Press",{"_63":-5,"_15":95},"Sarah Waterlow Broadie",{"_50":97,"_52":98},"9788279900436",{"_99":100,"_101":102,"_56":103,"_58":59,"_104":59,"_60":105,"_62":97,"_106":107,"_108":59,"_109":110,"_63":97,"_111":112,"_113":59,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_71":122,"_123":124,"_125":126,"_73":127,"_128":129},"actors",[137],"allvit_subjects",[136],[133],"available_for_ai","Hva er frihet? Hvordan er forholdet mellom friheten og retten, moralen og samfunnsinstitusjonene? I Rettsfilosofien (1821) fremmer Hegel sitt syn på familie, økonomi, stat og samfunn, og det på et tidspunkt da nasjonalstatene nettopp hadde fått sine konstitusjoner. Hegels utgangspunkt er at både den moderne staten og dens frie borgere var å betrakte som noe verdenshistorisk nytt og noe som bare kan forstås ut fra hvordan vi forstår hva frihet er. Begrepet om friheten er ikke det samme som dens ytringer, nemlig at vi velger det ene eller det andre etter forgodtbefinnende; å handle fritt er å handle fornuftig, hevder Hegel. Og når staten tvinger sine borgere til verneplikt og skatt, er det fordi det er en nødvendig betingelse for å realisere den enkeltes frihet. Hegels filosofi har, på tross av sin enorme innflytelse, alltid vært kontroversiell. På 1800-tallet ble han flittig lest og diskutert, men på 1900-tallet skulle man i overveiende grad betrakte ham med skepsis. Tekstene hans, som skulle få ord på seg for å være nærmest ubegripelige, ble stort sett lest av dem som interesserte seg for bakgrunnen for marxismen og eksistensialismen. Ved inngangen til et nytt århundre ser vi en fornyet interesse for en svært moderne tenker og en filosof som tar filosofiens utfordring - å begripe hva det vil si å begripe - på alvor.","edition",1,"free_book","gross_sales_price",499,"languages_no",[132],"open_access","original_work_id","b29410e4-4941-4160-a4dc-9d8242c3ae09","pages",429,"product_owner","Solum Bokvennen AS","product_owner_id","0141",[131],"score","1.0","thema_subject_no",[130],"Rettsfilosofien","varegruppe","Filosofi / idéhistorie","Filosofi","Vidarforlaget","Bokmål",{"_63":134,"_15":135},"23593","Hegel, Georg Wilhelm Friedrich","Filosofi og religion",{"_15":138,"_139":140},"Johnsen, Dag","role","Oversetter",{"_50":142,"_52":143},"9788253023717",{"_99":144,"_101":145,"_56":146,"_58":59,"_104":59,"_60":147,"_62":142,"_106":107,"_108":59,"_109":148,"_63":142,"_111":149,"_113":59,"_114":150,"_116":151,"_118":152,"_120":153,"_71":154,"_123":124,"_125":155,"_73":156,"_128":157},[163],[136],[160],"Dette er et hovedverk i kristendommens og dens vestlige kulturs historie. Augustin forsøker her å gi svar på de mange spørsmålene han tumlet med: om hvem Gud er, om kirkeforståelsen og samfunnsoppfatningen, om rett bibeltolkning, det ondes problem, tidsbegrepet, det største gode, livets mål og mening. Denne boka gjengir et utvalg av de mest sentrale og aktuelle tekstene i dette 1500-siders verket. Har register, litteraturliste og liste over forkortelser.",349,[132],"f74950a5-05bf-47ea-91cc-06b14ca75360",386,"Forente forlag AS","2661",[159],[158],"De civitate Dei = Gudsstaten, eller Guds by","Kristendom","Kirkefedrenes skrifter","Pax",{"_63":161,"_15":162},"755418","Augustinus, Aurelius",{"_15":164,"_139":-5},"Aasgaard, Reidar",{"_50":166,"_52":167,"_54":55},"9780191662034",{"_56":168,"_58":59,"_60":169,"_62":166,"_63":166,"_67":170,"_69":171,"_71":172,"_73":173},[174],"Dette er første bind i Peter Adamsons serie «A History of Philosophy Without Any Gaps» og gir en oversikt over klassisk antikkens filosofi. Boken dekker både velkjente tenkere som Sokrates, Platon og Aristoteles og mindre omtalte emner som deler av det hippokratiske korpus og mindre leste platonske dialoger, samtidig som den behandler epistemologi, metafysikk, etikk og politikk. Den setter de filosofiske ideene inn i historisk og litterær kontekst.",[76],2014,[93],"Classical Philosophy: A History of Philosophy Without Any Gaps, Volume 1",{"_63":-5,"_15":175},"Peter Adamson",{"_50":177,"_52":178,"_54":55},"9783030445706",{"_56":179,"_58":59,"_60":180,"_62":177,"_63":177,"_64":181,"_66":181,"_67":182,"_69":183,"_71":184,"_73":185},[187],"Denne håndboken utforsker de komplekse forholdene mellom tysk idealisme og eksistensialisme. Den viser hvordan de tyske idealistene forutgreip mange sentrale eksistensialistiske ideer og dokumenterer mange, ofte lite kjente, kontaktpunkter mellom tenkere fra begge tradisjoner. Boken kombinerer overordnede perspektiver med detaljerte kapitler om enkeltfilosofer og er ment som en ressurs for forskere og avanserte studenter.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9783030445706-L.jpg?default=false",[76],2020,[186],"The Palgrave Handbook of German Idealism and Existentialism","Palgrave Macmillan Cham",{"_63":-5,"_15":188},"Jon Stewart",{"_50":190,"_52":191,"_54":55},"9780887064111",{"_56":192,"_58":59,"_60":193,"_62":190,"_63":190,"_64":194,"_66":194,"_67":195,"_69":196,"_71":197,"_73":198},[200],"Boken tilbyr en ny lesning av Descartes' Meditasjoner, informert av kulturhistorie, psykoanalytisk og kognitiv psykologi samt feministisk teori. Bordo undersøker den psykologiske dramaet og bildespråket i Meditasjonene, og tolker kartesisk tvil og objektivitetsideal som uttrykk for kulturelle forandringer og angst i det 17. århundre. Teksten diskuterer hvordan disse idéene bidro til framveksten av innadvendthet, maskulinisering av tenkning og nye strategier for kontroll over en endret verden.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780887064111-L.jpg?default=false",[76],1987,[199],"The Flight to Objectivity: Essays on Cartesianism and Culture","State University of New York Press",{"_63":-5,"_15":201},"Susan R. Bordo",{"_50":203,"_52":204,"_54":55},"9780521828383",{"_56":205,"_58":59,"_60":206,"_62":203,"_63":203,"_64":207,"_66":207,"_67":208,"_69":209,"_71":210,"_73":211},[213],"Jon Stewart foretar en omfattende nyvurdering av forholdet mellom Kierkegaards og Hegels filosofi. Boken argumenterer mot det vanlige bildet av Kierkegaard som en ensidig motstander av Hegel og viser hvordan Kierkegaard både kritiserte og delvis ble påvirket av Hegels tenkning, særlig gjennom diskusjoner i danske hegelianske miljøer. Den analyserer tekster og polemikker for å identifisere spor av Hegels innflytelse i Kierkegaards tidlige og senere arbeider.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780521828383-L.jpg?default=false",[76],2003,[212],"Kierkegaard's Relations to Hegel Reconsidered","Cambridge University Press",{"_63":-5,"_15":188},{"_50":271,"_52":272},"alternativeAllvitOptions",[217],{"_50":218,"_52":219},"9788202771164",{"_99":220,"_101":221,"_58":222,"_104":59,"_223":224,"_60":225,"_226":227,"_228":229,"_62":218,"_106":107,"_230":231,"_108":59,"_109":232,"_63":218,"_111":233,"_113":59,"_114":234,"_116":235,"_118":236,"_120":237,"_238":239,"_69":240,"_71":241,"_123":124,"_242":243,"_244":245,"_125":246,"_247":248,"_73":249,"_128":250},[262,263,264,265],[136,261],true,"available_text","I salg","Finnes det kvinner i nittenhundretallsfilosofien? I aller høyeste grad! For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther. Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og felleskap? En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofiens ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.","description_rich","

Finnes det kvinner i nittenhundretallsfilosofien? I aller høyeste grad!
For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther. Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og felleskap?
En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofiens ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.

","drm","SDRM","format","EPUB",249,[132],"86cf1279-69b9-42c6-ae9b-805dd4f245ac",362,"Cappelen Damm AS","0008","publication_date","2022-09-29",2022,[260],"series",[257],"thema_geo_no",[256],[252,253,254,255],"thema_time_no",[251],"Kvinner i filosofien : romantikk, revolusjon, sosialt fellesskap","Filosofi for allmennmarkedet ebøker","1800-tallet","Filosofiske tradisjoner og skoler","Kvinner og jenter","Biografier: filosofi og samfunnsfag","Biografiske samlinger","Tyskland",{"_63":258,"_15":259},"150000130","Thorleif Dahls kulturbibliotek","Cappelen Damm","Samfunnsvitenskap",{"_15":270,"_139":269},{"_15":268,"_139":269},{"_15":267,"_139":140},{"_15":266,"_139":140},"Gundersen, Karin","Grip, Johann","Nassar, Dalia","Redaktør","Gjesdal, Kristin","9788202764609",{"_99":273,"_101":274,"_58":59,"_104":59,"_60":275,"_226":276,"_62":271,"_106":107,"_108":59,"_109":277,"_63":271,"_111":278,"_113":59,"_114":234,"_116":235,"_118":236,"_120":237,"_238":279,"_69":240,"_71":280,"_123":124,"_242":281,"_244":282,"_125":283,"_247":284,"_73":249,"_128":285},[287,288,289,290],[136,261],"Are there women in nineteenth-century philosophy? By all means! This anthology presents the works of nine women philosophers in the tradition from romanticism to phenomenology. The collection demonstrates their central place within movements such as German Idealism, socialism, Marxism, and philosophy of experience. It presents excerpts from central works by Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein, and Gerda Walther. In a clear and engaging style, these philosophers address questions such as: What is truth? What is a human self? How should the human self relate to non-human nature? How should it relate to itself? How can we best think about gender and identity? What are the conditions for community? Across the contributions, we encounter a wish to philosophize beyond the boundaries of academia, narrowly construed. The editors’ introduction offers a clear overview of women’s place and position in nineteenth-century philosophy and presents each of the nine philosophers with an eye to their historical importance as well as contemporary relevance. These are the philosophers we meet in this volume: Germaine de Staël Karoline von Günderrode Bettina Brentano von Arnim Hedwig Dohm Clara Zetkin Lou Salomé Rosa Luxemburg Edith Stein Gerda Walther Published in the UK by Oxford University Press. The book is translated into Norwegian as part of the Thorleif Dahl Cultural Library. Brightly Shining Women Who would have believed that an anthology on dead female philosophers would be one of last year’s best non-fiction publications? AFTENPOSTEN Kristin Gjesdal and Dalia Nassar have written much about women philosophers. Read their essay 'A rescue mission on behalf of women philosophers' here.; Finnes det kvinner i 1800-tallsfilosofien? I aller høyeste grad! For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther. Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og fellesskap? En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofenes ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.","

Are there women in nineteenth-century philosophy? By all means!

This anthology presents the works of nine women philosophers in the tradition from romanticism to phenomenology. The collection demonstrates their central place within movements such as German Idealism, socialism, Marxism, and philosophy of experience. It presents excerpts from central works by Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein, and Gerda Walther. In a clear and engaging style, these philosophers address questions such as: What is truth? What is a human self? How should the human self relate to non-human nature? How should it relate to itself? How can we best think about gender and identity? What are the conditions for community? Across the contributions, we encounter a wish to philosophize beyond the boundaries of academia, narrowly construed. The editors’ introduction offers a clear overview of women’s place and position in nineteenth-century philosophy and presents each of the nine philosophers with an eye to their historical importance as well as contemporary relevance.

These are the philosophers we meet in this volume:

Germaine de Staël
Karoline von Günderrode
Bettina Brentano von Arnim
Hedwig Dohm
Clara Zetkin
Lou Salomé
Rosa Luxemburg
Edith Stein
Gerda Walther

Published in the UK by Oxford University Press.

The book is translated into Norwegian as part of the Thorleif Dahl Cultural Library.

Brightly Shining Women
Who would have believed that an anthology on dead female philosophers would be one of last year’s best non-fiction publications?
AFTENPOSTEN

Kristin Gjesdal and Dalia Nassar have written much about women philosophers. Read their essay 'A rescue mission on behalf of women philosophers' here.

;

Finnes det kvinner i 1800-tallsfilosofien? I aller høyeste grad!
For første gang på norsk presenteres arbeidene til ni kvinnelige filosofer i tradisjonen fra romantikk til fenomenologi: Germaine de Staël, Karoline von Günderrode, Bettina Brentano von Arnim, Hedwig Dohm, Clara Zetkin, Lou Andreas Salomé, Rosa Luxemburg, Edith Stein og Gerda Walther. Samlingen tydeliggjør deres sentrale stilling innenfor bevegelser som tysk idealisme, sosialisme, marxisme og fenomenologi. I en klar og engasjerende stil diskuteres sentrale spørsmål som: Hva er sannhet? Hva ligger til grunn for menneskelig fellesfølelse? Hvordan bør mennesket forholde seg til naturen? Hvordan bør det forholde seg til seg selv? Hvordan kan vi best tenke omkring kjønn og identitet? Hvordan bør vi respondere på sosial urettferdighet? Hva er den mest produktive forståelsen av menneskelig evne til empati og fellesskap?
En samlende tråd gjennom samlingen er de enkelte filosofenes ønske om å skrive tilgjengelig, engasjert og henvende seg til et bredere publikum. Redaktørenes innledninger gir en oversikt over kvinners plass perioden og presenterer hver av de ni filosofene med henblikk på deres historiske betydning så vel som deres relevans for oss i dag.

",449,[132],"2022-09-28",[260],[286],[256],[252,253,254,255],[251],"Filosofi for allmennmarkedet",{"_63":258,"_15":259},{"_15":270,"_139":269},{"_15":268,"_139":269},{"_15":267,"_139":140},{"_15":266,"_139":140},{"_50":292,"_52":293},"9788290016871",{"_101":294,"_56":295,"_58":59,"_104":59,"_60":296,"_62":292,"_106":107,"_108":59,"_109":297,"_63":292,"_111":298,"_113":59,"_114":299,"_116":300,"_118":119,"_120":121,"_71":301,"_123":124,"_242":302,"_125":303,"_73":304,"_128":129},[136],[311],"Staten, oversatt av Henning Mørland.\\nDemokratiet må, som statsform, regnes som dårligst blant de beste, eller best blant de dårligste, hevder Platon i «Staten». Platons klassiske hovedverk - som regnes som Vestens første statsvitenskapelig verk og politiske utopi - omfatter ti dialoger som er skrevet i løpet av en tidsperiode på bortimot 20 år. Sannsynlig utgivelsesår er ca. 370 f.Kr. Alt tyder på at Platon redigerte de enkelte dialoger til et samlet hele i henhold til en kronologisk orden. Dermed møter vi atmosfæren fra de tidligste sokratiske dialogene igjen i første bok av Staten. Foruten at vi i Staten finner berømte lignelser (sollignelsen, linjelignelsen og hulelignelsen), gjennomgår Platon i dette verket premissene for den ideelle stat. Seks forskjellige for Platon historisk kjente statsformer analyseres og plasseres i en hierarkisk ordnet verdiskala. Aristokratiet, et elitært styre av intellektuelle, den såkalte «filosofistat», topper verdiskalaen. Dernes følger timokratiet, en militaristisk ordnet stat, med klare likehtstrekk med datidens Sparta, som den nest beste. Demokratiet står i en vippeposisjon, og dets svakhet ligger i den manglende beskyttelse denne statsformen har mot anarkiet. Aller nederst står tyranniet, som ifølge Platon, vil kunne utvikle seg nettopp fra demokratiet; dette er den blinde maktens despoti, som Platon selv hadde fått kjenne på kroppen. Men verket Staten inneholder så mye mer enn politisk filosofi; her utvikler Platon i de fire første dialogene en grunnleggende pedagogiske teori om hvordan barnet modnes. Mange pedagoger har gjennom tidene hentet sin inspirasjon fra disse dialogene. Platon utfordrer dessuten vår tids skolesystemer med sin idé om musikkens betydning. Det er hos Platon vi for første gang møter «det musiske mennesket»; ifølge ham må barnets musiske liv pleies helt fra unnfangelsesøyeblikket! Like radikalt er det å møte Platons likestillingsfilosofi i dette verket. Han argumenterer med stor styrke for at det prinsipielt ikke er forskjell på kjønnene og forsvarer derfor likestilling på alle politiske nivåer, like inn i maktens innerste sirkler. Der må kvinnene, i likhet med menn, riktignok gi fra seg visse privilegier, blant annet omsorgen for barna.\\n\\nKleitofon, oversatt av Øivind Andersen.\\nI denne dialogen, som mange mener ikke er Platons egen, kritiserer Kleitofon Sokrates for mangel på konsekvens og klarhet. Det Kleitofon hevder er at Sokrates riktignok er god til å oppmuntre folk både til å dra omsorg for sin sjel og til å strebe etter å bli best mulig, men at han ikke er i stand til å konkretisere hva dette består i. Særlig unndrar han seg å svare på spørsmålet om hva honnørordet rettferdighet i siste instans står for, hevder Kleitofon; og hvorfor ikke? spør Kleitofon; er det fordi han ikke vet det, eller fordi han ikke vil si det? Den lille samtalen går snart over til en enetale der Kleitofon redegjør for en rekke andre samtaler i kretsen rundt Sokrates; blant annet fletter han inn en prøve på det han utgir for å være en typisk soskratisk omvendelses- eller oppmuntringstale der målsetningen er å få folk inn på filosofiens vei.",399,[132],"1df38ce9-3aab-4cc6-96e2-a73a1e5fddf4",415,[131],[305,306],[130],"Samlede verker. Bd. 5",{"_63":309,"_15":310},{"_63":307,"_15":308},"19990820111616_turidh","Platon samlede verker 1-9. Bindene selges også enkeltvis","150029846","Vidarforlagets kulturbibliotek",{"_63":312,"_15":313},"36913","Platon",{"_50":315,"_52":316},"9788203101458",{"_101":317,"_56":318,"_58":59,"_104":59,"_62":315,"_106":107,"_108":59,"_109":319,"_63":315,"_111":320,"_113":59,"_114":321,"_116":322,"_118":323,"_120":324,"_71":325,"_123":124,"_242":326,"_125":327,"_73":328,"_128":285},[136],[332],143,[132],"934f2b14-aadc-4883-9602-fc067ab84059",154,"Aschehoug AS","0001",[331],[330],[130,329],"Meditasjoner over filosofiens grunnlag og andre tekster","Lesninger, utvalg og meditasjoner fra hellige tekster",{"_63":258,"_15":259},"Aschehoug",{"_63":333,"_15":334},"17083","Descartes, René",{"_50":336,"_52":337,"_54":55},"9781474297776",{"_56":338,"_58":59,"_60":339,"_62":336,"_63":336,"_67":340,"_69":341,"_71":342,"_73":343},[345],"Dette oppslagsverket anvender verktøy og metoder fra analytisk filosofi for å undersøke feministiske temaer. Boken gir en omfattende oversikt over analytisk feministisk tradisjon med kapitler delt inn i metafysikk, epistemologi og verditeori, og inneholder bidrag fra en rekke fagfilosofer. Den inkluderer også en ordliste og en annotert bibliografi, og er ment som en innførings- og referanseressurs for både studenter og spesialister.",[76],2018,[344],"The Bloomsbury Companion to Analytic Feminism","Bloomsbury Publishing",{"_63":-5,"_15":346},"Pieranna Garavaso",{"_50":348,"_52":349,"_54":55},"9781349383382",{"_56":350,"_58":59,"_60":351,"_62":348,"_63":348,"_64":352,"_66":352,"_67":353,"_69":354,"_71":355,"_73":356},[358,359],"Boken undersøker forholdet mellom Hegels filosofi og feministisk tenkning. Redaktørene samler en ny generasjon feministiske lesninger av Hegel fra ledende forskere, med nære tekstanalyser og originale argumenter. Den bidrar til debatten om kjønn og filosofisk metode ved å tilby innsikt i både tolkning og politisk relevans.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781349383382-L.jpg?default=false",[76],2010,[357],"Hegel's Philosophy and Feminist Thought: Beyond Antigone?","Palgrave Macmillan New York",{"_63":-5,"_15":361},{"_63":-5,"_15":360},"Tuija Pulkkinen","Kimberly Hutchings",{"_50":363,"_52":364,"_54":55},"9781032626987",{"_56":365,"_58":59,"_60":366,"_62":363,"_63":363,"_67":367,"_69":368,"_71":369,"_73":370},[372,373],"Denne håndboken er en omfattende referanse som samler banebrytende forskning om kvinner, kjønn og filosofi i gresk antikk. Den inneholder originalt tverrfaglig arbeid som introduserer nye metoder, kilder og spørsmål for studiet av antikkens greske filosofi og dens etterliv. Boken består av omkring 40 kapitler skrevet av internasjonale eksperter og dekker kilder fra 700-tallet f.Kr. gjennom senere mottakelser.",[76],2024,[371],"The Routledge Handbook of Women and Ancient Greek Philosophy","Routledge",{"_63":-5,"_15":375},{"_63":-5,"_15":374},"Catherine McKeen","Sara Brill",{"_50":377,"_52":378},"9788253031002",{"_99":379,"_101":380,"_56":381,"_58":59,"_104":59,"_60":382,"_62":377,"_106":107,"_108":59,"_109":383,"_63":377,"_111":384,"_113":59,"_114":385,"_116":386,"_118":152,"_120":153,"_238":387,"_69":388,"_71":389,"_123":124,"_242":390,"_125":391,"_73":392,"_128":285},[401],[136],[398],"I Pyrrhos og Cineas (1944) reflekterer Simone de Beauvoir over vårt møte med den andre, og stiller spørsmål som er grunnleggende for etikk og politikk: Angår andre mennesker meg? Hvem er egentlig min neste? Kan vi handle og tale på andres vegne? Kan vold legitimeres? I Tvetydighetens etikk (1947) er Beauvoir opptatt av å drøfte forholdet mellom frihet, ansvar og situasjon. Her introduserer hun begrepet moralsk frihet.",329,[132],"7c6f8066-d060-4941-89f3-26f8a08dacea",180,"2009-03-06",2009,[159],[395],[393,394],"Pyrrhos og Cineas ; Tvetydighetens etikk","Fenomenologi og eksistensialisme","Etikk og moralfilosofi",{"_63":396,"_15":397},"150043517","Pax filosofi",{"_63":399,"_15":400},"12325","Beauvoir, Simone de",{"_15":402,"_139":140},"Christensen, Bente",{"_13":404,"_15":405,"_23":406},"ntnu-filosofi-bachelorstudium","Filosofi - bachelorstudium",[407],{"_13":408,"_409":410,"_15":411},"ntnu","shortName","NTNU","Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet",{"_13":408,"_409":410,"_15":411},"semester","FALL","year",2026,"currentUser",{"_430":59,"_431":432,"_433":434,"_435":59,"_436":59,"_437":59,"_438":59,"_439":59,"_440":-5,"_441":442,"_443":444},"ENV",{"_422":423,"_424":425,"_426":427,"_428":429},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_63":445,"_446":445,"_447":445,"_448":449,"_450":451,"_452":-7,"_453":454,"_455":456,"_457":458,"_459":460,"_461":462,"_463":464,"_465":466,"_467":-7,"_468":-7,"_469":-7,"_470":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_471":59,"_472":59,"_473":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: FI1001Filosofiens og etikkens historie: Virkelighet, kunnskap, etikk

Emne: FI1001
Filosofiens og etikkens historie: Virkelighet, kunnskap, etikk