[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_729":730,"_731":732,"_733":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","ntnu-ppu4442-fagdidaktikk-i-samfunnsfagene-1-deltid-2026-host","name","Fagdidaktikk i samfunnsfagene 1 - deltid","code","PPU4442","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[724],"programmes",[],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_52":682,"_54":683},{"_52":625,"_54":626},{"_52":589,"_54":590},{"_52":539,"_54":540},{"_52":500,"_54":501},{"_52":457,"_54":458},{"_52":395,"_54":396},{"_52":377},{"_52":336,"_54":337},{"_52":296,"_54":297},{"_52":245,"_54":246},{"_52":221},{"_52":199},{"_52":167},{"_52":53,"_54":55},"original",{"_57":74,"_59":152},"alternativeAllvitOptions",[56],{"_57":58,"_59":60},"isbn","9788215016764","metadata",{"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":66,"_76":77,"_78":79,"_80":81,"_82":83,"_84":58,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":91,"_92":58,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":68,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_122":123,"_124":125,"_126":127,"_128":129,"_130":131},"allvit_subjects",[151],"authors",[148],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[144,145,146,147],"available_text","I salg","based_on_id","9788215010885","bundle_available","bundle_price",249,"description","Det første hun måtte gjøre var selvfølgelig å skaffe seg et godt overblikk over det landet hun skulle reise gjennom: «Det minner mye om å lære geografi,» tenkte Alice, da hun stilte seg på tå i håp om å kunne se litt lenger fram (Lewis Carroll: Alice in Wonderland, 1872). Geografi starter med undring: Hvorfor er det slik akkurat her? Innenfor geografifaget finner vi tre markante tradisjoner: Naturgeografien tar utgangspunkt i naturvitenskapelige teorier og metoder for å forklare hvordan ulike prosesser har formet og former landskapet. Samfunnsgeografien støtter seg til samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og er opptatt av å forstå og forklare hvordan menneskeskapte forhold (for eksempel bosetting) uttrykkes i romlige mønstre, samtidig som sted og rom legger premisser for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Mellom naturgeografi og samfunnsgeografi ligger miljøgeografien, som studerer samspillet mellom natur, menneske og samfunn. I et fag som spenner fra ren naturvitenskap til sosialvitenskap er de vitenskapelige tilnærmingene mange og et evig diskusjonstema.","description_rich","Det første hun måtte gjøre var selvfølgelig å skaffe seg et godt overblikk over det landet hun skulle reise gjennom: «Det minner mye om å lære geografi,» tenkte Alice, da hun stilte seg på tå i håp om å kunne se litt lenger fram (Lewis Carroll: Alice in Wonderland, 1872). Geografi starter med undring: Hvorfor er det slik akkurat her?
Innenfor geografifaget finner vi tre markante tradisjoner: Naturgeografien tar utgangspunkt i naturvitenskapelige teorier og metoder for å forklare hvordan ulike prosesser har formet og former landskapet. Samfunnsgeografien støtter seg til samfunnsvitenskapelige teorier og metoder, og er opptatt av å forstå og forklare hvordan menneskeskapte forhold (for eksempel bosetting) uttrykkes i romlige mønstre, samtidig som sted og rom legger premisser for økonomisk, sosial og kulturell utvikling. Mellom naturgeografi og samfunnsgeografi ligger miljøgeografien, som studerer samspillet mellom natur, menneske og samfunn. I et fag som spenner fra ren naturvitenskap til sosialvitenskap er de vitenskapelige tilnærmingene mange og et evig diskusjonstema.","drm","SDRM","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",149,"id","languages_no",[143],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2007","open_access","original_work_id","97f0dc8c-76da-4f5a-9660-49fc66ce7f1a","pages",153,"product_form","ED","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2013-07-05","published_year",2013,"publishers",[142],"rental_options",[137],"score","1.0","series",[134],"supply_status_code","20","thema_edu_no",[133],"thema_subject_no",[132],"title","Hva er geografi","varegruppe","Geografi ebøker","Geografi","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_92":135,"_13":136},"150045253","Hva er",{"_138":139,"_140":141},"duration_months",6,"price",92,"Universitetsforlaget","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_92":149,"_13":150},"24900","Holt-Jensen, Arild","Geografi og miljøkunnskap",{"_61":153,"_63":154,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":79,"_80":81,"_84":74,"_85":86,"_89":68,"_90":155,"_92":74,"_93":156,"_95":157,"_97":158,"_99":68,"_100":101,"_102":103,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_114":160,"_118":119,"_120":161,"_122":162,"_124":163,"_126":164,"_128":129,"_130":132},[151],[166],199,[143],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2013","BC",[142],[165],"21",[133],[132],{"_92":135,"_13":136},{"_92":149,"_13":150},{"_57":168,"_59":169},"9788245024272",{"_170":171,"_61":172,"_65":68,"_67":68,"_75":68,"_78":173,"_84":168,"_85":86,"_89":68,"_90":174,"_92":168,"_93":175,"_95":157,"_99":68,"_100":176,"_102":177,"_104":159,"_106":178,"_108":179,"_110":180,"_112":181,"_114":182,"_118":119,"_122":162,"_124":183,"_126":184,"_128":185,"_130":186},"actors",[193,194],[151,191,192],"Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole.\\n\\nDenne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser.\\n\\nBokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard.\\n\\nOle Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning.\\n\\nElin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.",599,[143],"f8a2b6f8-8434-41ac-a6a6-c46f405b7c5e",223,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-09-03",2019,[190],[133],[187,188,189],"Bærekraftdidaktikk","Generell pedagogikk","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Bærekraft","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme","Fagbokforlaget","Pedagogikk og lærerutdanning","Samfunnsvitenskap",{"_13":198,"_196":197},{"_13":195,"_196":197},"Sæther, Elin","role","Redaktør","Kvamme, Ole Andreas",{"_57":200,"_59":201},"9788215014555",{"_170":202,"_61":203,"_65":68,"_67":68,"_75":68,"_78":204,"_80":205,"_84":200,"_85":206,"_89":68,"_90":174,"_92":200,"_93":207,"_95":157,"_99":68,"_100":208,"_102":209,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":210,"_112":211,"_114":212,"_118":119,"_122":213,"_126":214,"_128":215,"_130":186},[217,218],[191],"Lektor-adjunkt-lærer gir en inngående innføring i sentrale temaer innenfor pedagogikk og fagdidaktikk og viser hvilke utfordringer den nye læreren møter i skolehverdagen. Denne artikkelsamlingen er skrevet av ledende forskere og lærerutdannere ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, og tar blant annet for seg temaer som pedagogikkfagets rolle i lærerutdanningen, teorier om læring, skolens rolle i samfunnet, lærerens oppgaver og undervisning til de ulike fagenes didaktikk. Denne boka kom ut første gang i 2007 og ble meget god mottatt av lærerstudenter og faglærere. Den brukes som innføringsbok i lærerutdanningen ved bådeUniversitetet i Oslo og andre lærerutdanningsinstitusjoner. Dagens utdanningssystem er i rask endring og utvikling, og en revidert og oppdatert utgave med fyldig stikkordliste blir gitt ut høsten 2009. Som innføringsbok i praktisk-pedagogisk utdanning, er den først og fremst rettet mot lærerstudenter og dem som arbeider innenfor ulike utdanningsinstitusjoner, men vil også være av interesse for dem som har allmenn interesse for utdanning og opplæring.","Lektor-adjunkt-lærer gir en inngående innføring i sentrale temaer innenfor pedagogikk og fagdidaktikk og viser hvilke utfordringer den nye læreren møter i skolehverdagen.\n
\n
\nDenne artikkelsamlingen er skrevet av ledende forskere og lærerutdannere ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling ved Universitetet i Oslo, og tar blant annet for seg temaer som pedagogikkfagets rolle i lærerutdanningen, teorier om læring, skolens rolle i samfunnet, lærerens oppgaver og undervisning til de ulike fagenes didaktikk. Denne boka kom ut første gang i 2007 og ble meget god mottatt av lærerstudenter og faglærere. Den brukes som innføringsbok i lærerutdanningen ved bådeUniversitetet i Oslo og andre lærerutdanningsinstitusjoner. \n
\n
\nDagens utdanningssystem er i rask endring og utvikling, og en revidert og oppdatert utgave med fyldig stikkordliste blir gitt ut høsten 2009. \n
\n
\nSom innføringsbok i praktisk-pedagogisk utdanning, er den først og fremst rettet mot lærerstudenter og dem som arbeider innenfor ulike utdanningsinstitusjoner, men vil også være av interesse for dem som har allmenn interesse for utdanning og opplæring.",2,[143],"edef53df-e02c-4a77-9898-3b7bae395237",357,"2009-06-26",2009,[142],"40",[216],"Lektor - adjunkt - lærer : artikler for studiet i praktisk-pedagogisk utdanning","Pedagogikk",{"_13":220,"_196":197},{"_13":219,"_196":197},"Fladmoe, Henrik","Mikkelsen, Rolf",{"_57":222,"_59":223},"9788202470678",{"_170":224,"_61":225,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":226,"_80":227,"_84":222,"_85":86,"_89":68,"_90":228,"_92":222,"_93":229,"_95":157,"_99":68,"_100":230,"_102":231,"_104":159,"_106":232,"_108":233,"_110":234,"_112":235,"_114":236,"_118":119,"_122":162,"_126":237,"_128":238,"_130":186},[241,242],[191],"Alternative læringsarenaer kan gi elevene økt læringsutbytte. Klasserommet er den mest brukte og ofte også den beste læringsarena. I flere sammenhenger er det likevel slik at vi ikke klarer å nå skolens mål på en tilfredsstillende måte uten å ta i bruk andre læringsarenaer. Dette er en antologi om hvordan vi kan drive faglige aktiviteter og legge til rette for økt faglig læringsutbytte ute. Når vi møter den reelle verden, enten i den frie naturen eller i det konstruerte miljøet, møter vi en virkelighet der fagene er blandet sammen. Undervisning utenfor klasserommet har dermed et stort potensial for å gjøres tverrfaglig. Derfor er denne boka skrevet som et samarbeid mellom flere fag. Ofte får vi lærere spørsmål fra elever som lurer på hvorfor de må lære alt innenfor alle fagdisipliner. Svaret på det er enkelt: Vi omgir oss av en verden full av fag, og det er også derfor vi skal lære fag. Ved å kikke opp fra boka og relatere faget til det praktiske gir vi elevene en mening med faget, og vi bidrar samtidig til å bygge en bro mellom det virkelige liv og boklig kunnskap. I dette spenningsfeltet har vi også unike muligheter til å legge til rette for utvikling og læring av grunnleggende ferdigheter. Uteskoledidaktikk er aktuell for studenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å styrke denne kompetansen.","

Alternative læringsarenaer kan gi elevene økt læringsutbytte. Klasserommet er den mest brukte og ofte også den beste læringsarena. I flere sammenhenger er det likevel slik at vi ikke klarer å nå skolens mål på en tilfredsstillende måte uten å ta i bruk andre læringsarenaer. Dette er en antologi om hvordan vi kan drive faglige aktiviteter og legge til rette for økt faglig læringsutbytte ute.

Når vi møter den reelle verden, enten i den frie naturen eller i det konstruerte miljøet, møter vi en virkelighet der fagene er blandet sammen. Undervisning utenfor klasserommet har dermed et stort potensial for å gjøres tverrfaglig. Derfor er denne boka skrevet som et samarbeid mellom flere fag.

Ofte får vi lærere spørsmål fra elever som lurer på hvorfor de må lære alt innenfor alle fagdisipliner. Svaret på det er enkelt: Vi omgir oss av en verden full av fag, og det er også derfor vi skal lære fag. Ved å kikke opp fra boka og relatere faget til det praktiske gir vi elevene en mening med faget, og vi bidrar samtidig til å bygge en bro mellom det virkelige liv og boklig kunnskap. I dette spenningsfeltet har vi også unike muligheter til å legge til rette for utvikling og læring av grunnleggende ferdigheter.

Uteskoledidaktikk er aktuell for studenter, lærere og lærerutdannere som ønsker å styrke denne kompetansen.

",639,[143],"fde01dba-974d-47d6-a952-b3a9e4a0500e",253,"Cappelen Damm AS","0008","2014-12-10",2014,[240],[239],"Uteskoledidaktikk : ta fagene med ut","Skoler og førskoler","Cappelen Damm akademisk",{"_13":244,"_196":197},{"_13":243,"_196":197},"Husby, Jon Arve","Fiskum, Tove Anita",{"_57":255,"_59":283},[247],{"_57":248,"_59":249},"9788202759377",{"_250":251,"_61":252,"_63":253,"_65":66,"_67":66,"_69":254,"_71":72,"_73":255,"_75":66,"_76":256,"_78":257,"_80":258,"_82":259,"_84":248,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":77,"_92":248,"_93":260,"_95":96,"_97":261,"_99":68,"_100":262,"_102":263,"_104":105,"_106":232,"_108":233,"_110":264,"_112":265,"_114":266,"_116":267,"_118":119,"_122":162,"_124":268,"_126":269,"_128":270,"_130":271},"accessibility_features",[282],[191],[276,277],[144,145,274,275],"9788202689148",429,"Denne boken henvender seg til lærere, lærerstudenter og forskere som ønsker å utvikle dypere innsikt i hvordan kritisk tenkning kan forstås og gjøres om til praktisk klasseromsundervisning. Å tenke kritisk har alltid hatt en sentral plass i demokratiske land, men er enda viktigere i dagens komplekse informasjonssamfunn. Den nye utdanningsreformen LK20 har en bred tilnærming til kritisk tenkning som en grunnholdning til både kunnskap, selvinnsikt og til verden. Denne kompetansen er nødvendig for å skille mellom det sanne og det usanne, når vi snakker med andre og når vi tar viktige avgjørelser og deltar i samfunnet. Flere forskere har problematisert mangelen på studier som viser hvordan kritisk tenkning kan integreres i klasserommet. Her har forskere og lærere i ulike land jobbet sammen om kritisk tenkning. Forslagene de presenterer i denne boken er både forsknings- og erfaringsbaserte.","

Denne boken henvender seg til lærere, lærerstudenter og forskere som ønsker å utvikle dypere innsikt i hvordan kritisk tenkning kan forstås og gjøres om til praktisk klasseromsundervisning.
Å tenke kritisk har alltid hatt en sentral plass i demokratiske land, men er enda viktigere i dagens komplekse informasjonssamfunn. Den nye utdanningsreformen LK20 har en bred tilnærming til kritisk tenkning som en grunnholdning til både kunnskap, selvinnsikt og til verden. Denne kompetansen er nødvendig for å skille mellom det sanne og det usanne, når vi snakker med andre og når vi tar viktige avgjørelser og deltar i samfunnet.
Flere forskere har problematisert mangelen på studier som viser hvordan kritisk tenkning kan integreres i klasserommet. Her har forskere og lærere i ulike land jobbet sammen om kritisk tenkning. Forslagene de presenterer i denne boken er både forsknings- og erfaringsbaserte.

","LCP",[143],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","adfb9819-f235-496f-ac62-0d2e4325ab44",177,"2022-04-20",2022,[240],[272],[133],[187],"Å tenke kritisk sammen : kritisk tenkning i dialogiske undervisningspraksiser","Generell pedagogikk ebøker",{"_138":139,"_140":273},209,"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_92":280,"_13":281},{"_92":278,"_13":279},"701779","Dessingué, Alexandre","748118","Bugge, Hans Erik","WCAG v2.1",{"_61":284,"_63":285,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":257,"_80":286,"_84":255,"_85":86,"_89":68,"_90":287,"_92":255,"_93":288,"_95":157,"_97":289,"_99":68,"_100":262,"_102":263,"_104":159,"_106":232,"_108":233,"_110":290,"_112":265,"_114":291,"_118":119,"_122":162,"_124":292,"_126":293,"_128":270,"_130":186},[191],[294,295],"

Denne boken henvender seg til lærere, lærerstudenter og forskere som ønsker å utvikle dypere innsikt i hvordan kritisk tenkning kan forstås og gjøres om til praktisk klasseromsundervisning.

Å tenke kritisk har alltid hatt en sentral plass i demokratiske land, men er enda viktigere i dagens komplekse informasjonssamfunn. Den nye utdanningsreformen LK20 har en bred tilnærming til kritisk tenkning som en grunnholdning til både kunnskap, selvinnsikt og til verden. Denne kompetansen er nødvendig for å skille mellom det sanne og det usanne, når vi snakker med andre og når vi tar viktige avgjørelser og deltar i samfunnet.

Flere forskere har problematisert mangelen på studier som viser hvordan kritisk tenkning kan integreres i klasserommet. Her har forskere og lærere i ulike land jobbet sammen om kritisk tenkning. Forslagene de presenterer i denne boken er både forsknings- og erfaringsbaserte.

",379,[143],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-05-19",[240],[133],[187],{"_92":280,"_13":281},{"_92":278,"_13":279},{"_57":304,"_59":323},[298],{"_57":299,"_59":300},"9788215047430",{"_170":301,"_61":302,"_65":66,"_67":66,"_69":303,"_71":72,"_73":304,"_75":66,"_76":174,"_78":305,"_80":306,"_82":259,"_84":299,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":256,"_92":299,"_93":307,"_95":96,"_97":308,"_99":68,"_100":309,"_102":310,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":311,"_112":312,"_114":313,"_116":314,"_118":119,"_122":162,"_124":315,"_126":316,"_128":317,"_130":271},[321],[191],[144,145,146,147],"9788215047423","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[143],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b",250,"2021-01-21",2021,[142],[319],[133],[318],"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Moralske og sosiale formål med utdanning",{"_138":139,"_140":320},254,{"_13":322,"_196":197},"Solhaug, Trond",{"_170":324,"_61":325,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":326,"_80":327,"_84":304,"_85":206,"_89":68,"_90":328,"_92":304,"_93":329,"_95":157,"_99":68,"_100":309,"_102":310,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":330,"_112":312,"_114":331,"_118":119,"_122":162,"_124":332,"_126":333,"_128":317,"_130":186},[335],[191],"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",499,[143,334],"2021-01-18",[142],[133],[318],"Nynorsk",{"_13":322,"_196":197},{"_57":344,"_59":365},[338],{"_57":339,"_59":340},"9788215042770",{"_61":341,"_63":342,"_65":66,"_67":66,"_69":343,"_71":72,"_73":344,"_75":66,"_76":345,"_78":346,"_80":347,"_82":259,"_84":339,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":348,"_92":339,"_93":349,"_95":96,"_97":350,"_99":68,"_100":351,"_102":352,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":353,"_112":354,"_114":355,"_116":356,"_118":119,"_122":162,"_124":357,"_126":358,"_128":359,"_130":271},[191,192],[362],[144,145,146,147],"9788215042732",619,"Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen. Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier. Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.","Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen.

Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier.

Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.",489,[143],"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2020","15b6e1d0-24bc-49a3-84c5-90bb250f7788",291,"2020-07-23",2020,[142],[361],[133],[187,360],"Samfunnskunnskap : fagdidaktisk innføring","Samfunn og kultur",{"_138":139,"_140":352},{"_92":363,"_13":364},"28606","Koritzinsky, Theo",{"_61":366,"_63":367,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":346,"_80":347,"_84":344,"_85":368,"_89":68,"_90":369,"_92":344,"_93":370,"_95":157,"_97":371,"_99":68,"_100":351,"_102":352,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":372,"_112":354,"_114":373,"_118":119,"_122":162,"_124":374,"_126":375,"_128":359,"_130":186},[191,192],[376],5,519,[143],"1. utgave 2002","2020-07-09",[142],[133],[187,360],{"_92":363,"_13":364},{"_57":378,"_59":379,"_380":381},"9788741264387",{"_63":382,"_65":68,"_78":383,"_84":378,"_92":378,"_384":385,"_112":386,"_114":387,"_128":388},"source","web",[391,392],"Boken presenterer fagdidaktikk i historie og handler om tilrettelegging av historieundervisning som støtter elevenes historiske refleksjon og historieskapende deltakelse. Den er delt i tre deler: først historie som grunnvilkår og fag, deretter elevers forståelse og organisering av stoffet, og til slutt eksempler på læremidler og praktiske opplegg. Målgruppen er lærerutdanning, etterutdanning, historielærere og andre som arbeider med historieformidling.","languages",[390],2016,[389],"Historiedidaktik – mellem teori og praksis","Hans Reitzels Forlag","da",{"_92":-5,"_13":394},{"_92":-5,"_13":393},"Jens Aage Poulsen","Jens Flemming Pietras",{"_57":430,"_59":445},[397,398],{"_57":425,"_59":426},{"_57":399,"_59":400},"9788215040097",{"_61":401,"_63":402,"_65":66,"_67":66,"_69":403,"_71":72,"_73":404,"_75":68,"_78":405,"_80":406,"_82":259,"_84":399,"_85":86,"_87":407,"_89":68,"_90":348,"_92":399,"_93":408,"_95":96,"_97":409,"_99":68,"_100":410,"_102":411,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":412,"_112":354,"_114":413,"_116":414,"_118":119,"_122":123,"_124":415,"_126":416,"_128":417,"_130":271},[424,191],[421],[144,145,146,147],"9788215026145","Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter. «Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering. Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. «Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.","Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter.

«Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering.

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

«Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.","PDF",[143],"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2016","cd3f4298-f692-4b5c-b45a-ae76531cdefb",417,"2020-01-08",[142],[420],[133],[187,418,419],"Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere","Undervisning i et spesifikt fag","Historie",{"_138":139,"_140":352},{"_92":422,"_13":423},"30951","Lund, Erik","Historie og arkeologi","9788215043623",{"_61":427,"_63":428,"_65":66,"_67":68,"_69":429,"_71":72,"_73":430,"_75":66,"_76":431,"_78":432,"_80":433,"_82":259,"_84":425,"_85":206,"_87":88,"_89":68,"_90":174,"_92":425,"_93":434,"_95":96,"_97":435,"_99":68,"_100":410,"_102":436,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":437,"_112":354,"_114":438,"_116":439,"_118":119,"_122":162,"_124":440,"_126":441,"_128":417,"_130":271},[424,191],[444],[144,145,146,147],"9788215035055",729,"Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere. ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:

Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag",[143],"1. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2020",448,"2020-06-10",[142],[442],[133],[187,418,419],{"_138":139,"_140":443},359,{"_92":422,"_13":423},{"_61":446,"_63":447,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":432,"_80":433,"_84":430,"_85":139,"_89":68,"_90":448,"_92":430,"_93":449,"_95":157,"_97":450,"_99":68,"_100":410,"_102":451,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":452,"_112":354,"_114":453,"_118":119,"_122":162,"_124":454,"_126":455,"_128":417,"_130":186},[424,191],[456],629,[143],"6. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2020",447,"2020-06-22",[142],[133],[187,418,419],{"_92":422,"_13":423},{"_57":466,"_59":488},[459],{"_57":460,"_59":461},"9788215035178",{"_250":462,"_170":463,"_61":464,"_65":66,"_67":66,"_69":465,"_71":72,"_73":466,"_75":66,"_76":328,"_78":467,"_80":468,"_82":259,"_84":460,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":469,"_92":460,"_93":470,"_95":96,"_97":471,"_99":68,"_100":472,"_102":473,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":474,"_112":475,"_114":476,"_116":477,"_118":119,"_122":162,"_124":478,"_126":479,"_128":480,"_130":271},[282],[484,485],[191],[144,145,146,147],"9788215031835","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.",319,[143],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4",198,"2024-04-30",2024,[142],[483],[133],[187,418,481,482],"Kritisk tenkning i samfunnsfag","Lærerutdanning","Læremidler: humaniora og samfunnsfag",{"_138":139,"_140":473},{"_13":487,"_196":197},{"_13":486,"_196":197},"Wetlesen, Annika","Ferrer, Marlen",{"_170":489,"_61":490,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":467,"_80":468,"_84":466,"_85":86,"_89":68,"_90":491,"_92":466,"_93":492,"_95":157,"_97":493,"_99":68,"_100":472,"_102":473,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":494,"_112":181,"_114":495,"_118":119,"_122":162,"_124":496,"_126":497,"_128":480,"_130":186},[498,499],[191],399,[143],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2019-09-13",[142],[133],[187,418,481,482],{"_13":487,"_196":197},{"_13":486,"_196":197},{"_57":508,"_59":526},[502],{"_57":503,"_59":504},"9788202775414",{"_170":505,"_61":506,"_65":66,"_67":66,"_69":507,"_71":72,"_73":508,"_75":66,"_76":509,"_78":510,"_80":511,"_82":259,"_84":503,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":491,"_92":503,"_93":512,"_95":96,"_97":513,"_99":68,"_100":514,"_102":515,"_104":105,"_106":232,"_108":233,"_110":516,"_112":265,"_114":517,"_116":518,"_118":119,"_122":162,"_126":519,"_128":520,"_130":271},[523,524],[191],[144,145,274,275],"9788202749828",699,"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\\n\\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\\n\\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.\nBoka er redigert av Rolf Mikkelsen og Per Jarle Sætre. Øvrige bidragsytere: Hans Petter Andersen, Erlend Eidsvik, Siv Eie, Olav Fjær, Gitte Cecilie Motzfeldt, Ronald Nolet og Trygve Wicklund Skavhaug.\nE-boka tilsvarer 4. trykte utgave.",[143,334],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","b8fa9b00-12b3-4882-84a0-f7d825ff6241",362,"2022-09-07",[240],[521],[187],"Geografididaktikk for klasserommet",{"_138":139,"_140":522},349,{"_13":220,"_196":197},{"_13":525,"_196":197},"Sætre, Per Jarle",{"_170":527,"_61":528,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":529,"_80":530,"_84":508,"_85":531,"_89":68,"_90":174,"_92":508,"_93":532,"_95":157,"_97":533,"_99":68,"_100":514,"_102":515,"_104":159,"_106":232,"_108":233,"_110":534,"_112":265,"_114":535,"_118":119,"_122":162,"_126":536,"_128":520,"_130":186},[537,538],[191],"Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\\n\\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering.\\n\\nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\\n\\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.","Denne reviderte utgaven av Geografididaktikk i klasserommet er oppdatert i tråd med ny læreplan og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske geografiske innfallsvinkler kan gjøre undervisningen mer variert.\nForfatterne tar blant annet for seg geografifagets egenart, ekskursjoner og feltarbeid i skolen, sammenligningers kraft, bruk av kart, Google og atlas og bruk av fortellinger i geografifaget. Boka gir også innblikk i Tren Tanken-metoden, geografi- og interessekonflikter, geografi som digitalt fag og vurdering. \nFlere av kapitlene i boka er nyskrevne. Et nyskrevet åpningskapittel forteller hvordan geografifaget i LK20 skal hjelpe elevene til å forstå den verden vi lever i og de utfordringer og muligheter vi står ovenfor. Et annet nytt kapittel tar for seg geografi og bærekraftig utvikling, og konkretiserer bærekraftsundervisning ved å løfte fram ulike former for geografisk danning.\nForfatterne er erfarne fagpersoner med bakgrunn som lærere i både grunnskoler, videregående skoler, høgskoler og universiteter. Mange av bokas forslag til undervisningsopplegg er prøvd ut med både elever og studenter.\nBoka er skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogiske utdanninger, og vil også være nyttig som idébok for praktiserende samfunnsfag- og geografilærere.",4,[143,334],"1. utgave 2005","2022-09-16",[240],[187],{"_13":220,"_196":197},{"_13":525,"_196":197},{"_57":567,"_59":580},[541,542],{"_57":567,"_59":568},{"_57":543,"_59":544},"9788215078038",{"_250":545,"_170":546,"_61":547,"_65":66,"_67":68,"_71":72,"_75":68,"_78":548,"_80":549,"_82":259,"_84":543,"_87":88,"_89":66,"_90":86,"_92":543,"_93":550,"_95":96,"_97":551,"_99":68,"_100":552,"_102":553,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":554,"_112":36,"_114":555,"_118":119,"_122":123,"_126":556,"_128":557,"_130":271},[282],[561,562,563],[192],"I en tid hvor demokratiet er under press i mange land, har oppmerksomheten rundt betydningen av demokrati- og medborgerskapsopplæringen i skolen økt. Slik opplæring kan er viktig for å bygge demokratisk beredskap både på samfunns- og individnivå. En demokrati- og medborgerskapsopplæring som fremmer kunnskap om og forståelse for de verdiene og prinsippene demokratiet bygger på, utgjør kanskje det sterkeste vernet demokratiet har. Evnen til å avsløre feilinformasjon og gjenkjenne situasjoner og handlinger som kan undergrave demokratiet er sentralt for demokratisk motstandskraft, og er en viktig begrunnelse for skolens demokratioppdrag. Denne antologien er den nasjonale hovedrapporten fra ICCS 2022 (International Civic and Citizenship Study) og består av dybdeanalyser av ulike tema og problemstillinger rundt ungdommers demokratiske beredskap. Bokas enkeltbidrag studerer både kunnskaps-, verdi- og handlingsdimensjonen som ICCS-studien og rammeverket demokratiopplæringen i norsk skole er bygd opp rundt.","I en tid hvor demokratiet er under press i mange land, har oppmerksomheten rundt betydningen av demokrati- og medborgerskapsopplæringen i skolen økt. Slik opplæring kan er viktig for å bygge demokratisk beredskap både på samfunns- og individnivå.

En demokrati- og medborgerskapsopplæring som fremmer kunnskap om og forståelse for de verdiene og prinsippene demokratiet bygger på, utgjør kanskje det sterkeste vernet demokratiet har. Evnen til å avsløre feilinformasjon og gjenkjenne situasjoner og handlinger som kan undergrave demokratiet er sentralt for demokratisk motstandskraft, og er en viktig begrunnelse for skolens demokratioppdrag.

Denne antologien er den nasjonale hovedrapporten fra ICCS 2022 (International Civic and Citizenship Study) og består av dybdeanalyser av ulike tema og problemstillinger rundt ungdommers demokratiske beredskap. Bokas enkeltbidrag studerer både kunnskaps-, verdi- og handlingsdimensjonen som ICCS-studien og rammeverket demokratiopplæringen i norsk skole er bygd opp rundt.",[143],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","bc6aa733-ac47-440f-ba38-737d7503d19a",263,"2026-04-28",[560],[558,559],"Unge medborgere i en ny tid : den internasjonale demokrati- og medborgerskapsstudien i skolen (ICCS 2022)","Demokrati","Statsborgerskap","Scandinavian University Press",{"_13":566,"_196":197},{"_13":565,"_196":197},{"_13":564,"_196":197},"Wendelborg, Christian","Caspersen, Joakim","Storstad, Oddveig","9788215073934",{"_170":569,"_61":570,"_65":66,"_67":68,"_71":72,"_75":68,"_82":83,"_84":567,"_87":88,"_89":66,"_90":86,"_92":567,"_93":571,"_95":96,"_97":572,"_99":68,"_100":552,"_104":573,"_106":107,"_108":109,"_110":574,"_112":36,"_114":575,"_118":119,"_122":123,"_126":576,"_128":557,"_130":186},[577,578,579],[192],[143],"Sammendrag på engelsk til hvert kapittel","EB","2026-01-20",[560],[558,559],{"_13":566,"_196":197},{"_13":565,"_196":197},{"_13":564,"_196":197},{"_170":581,"_61":582,"_65":66,"_67":68,"_71":72,"_75":68,"_82":83,"_84":567,"_87":88,"_89":66,"_90":86,"_92":567,"_93":583,"_95":96,"_97":572,"_99":68,"_100":552,"_104":573,"_106":107,"_108":109,"_110":574,"_112":36,"_114":584,"_118":119,"_122":123,"_126":585,"_128":557,"_130":186},[586,587,588],[192],[143],[560],[558,559],{"_13":566,"_196":197},{"_13":565,"_196":197},{"_13":564,"_196":197},{"_57":612,"_59":613},[591,592],{"_57":543,"_59":602},{"_57":567,"_59":593},{"_170":594,"_61":595,"_65":66,"_67":68,"_71":72,"_75":68,"_82":83,"_84":567,"_87":88,"_89":66,"_90":86,"_92":567,"_93":596,"_95":96,"_97":572,"_99":68,"_100":552,"_104":573,"_106":107,"_108":109,"_110":574,"_112":36,"_114":597,"_118":119,"_122":123,"_126":598,"_128":557,"_130":186},[599,600,601],[192],[143],[560],[558,559],{"_13":566,"_196":197},{"_13":565,"_196":197},{"_13":564,"_196":197},{"_250":603,"_170":604,"_61":605,"_65":66,"_67":68,"_71":72,"_75":68,"_78":548,"_80":549,"_82":259,"_84":543,"_87":88,"_89":66,"_90":86,"_92":543,"_93":606,"_95":96,"_97":551,"_99":68,"_100":552,"_102":553,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":554,"_112":36,"_114":607,"_118":119,"_122":123,"_126":608,"_128":557,"_130":271},[282],[609,610,611],[192],[143],[560],[558,559],{"_13":566,"_196":197},{"_13":565,"_196":197},{"_13":564,"_196":197},"9788215073927",{"_170":614,"_61":615,"_65":68,"_67":68,"_75":68,"_78":548,"_80":549,"_84":612,"_89":68,"_90":174,"_92":612,"_93":616,"_95":157,"_97":572,"_99":68,"_100":552,"_102":553,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":617,"_112":618,"_114":619,"_118":119,"_122":620,"_126":621,"_128":557,"_130":186},[622,623,624],[192],[143],"2025-08-15",2025,[560],"23",[558,559],{"_13":566,"_196":197},{"_13":565,"_196":197},{"_13":564,"_196":197},{"_57":658,"_59":671},[627,628],{"_57":653,"_59":654},{"_57":629,"_59":630},"9788245027525",{"_170":631,"_61":632,"_65":66,"_67":68,"_69":633,"_71":72,"_73":634,"_75":68,"_78":635,"_82":259,"_84":629,"_85":86,"_87":407,"_89":68,"_90":636,"_92":629,"_93":637,"_95":96,"_97":638,"_99":68,"_100":639,"_102":640,"_104":105,"_106":178,"_108":179,"_110":641,"_112":181,"_114":642,"_118":119,"_122":123,"_124":643,"_126":644,"_128":645,"_130":271},[647,648,649],[191],[646],"9788245015485","Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. \\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. \\n \\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. \\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. \\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen. ",459,[143,334],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14",217,"2019-06-30",[190],[133],[187,418,482,481],"Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":652,"_196":197},{"_13":651,"_196":197},{"_13":650,"_196":197},"Samnøy, Åshild","Hunnes, Odd Ragnar","Børhaug, Kjetil","9788245054026",{"_170":655,"_61":656,"_65":66,"_67":68,"_69":657,"_71":72,"_73":658,"_75":68,"_78":659,"_82":259,"_84":653,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":660,"_92":653,"_93":661,"_95":96,"_97":261,"_99":68,"_100":639,"_102":662,"_104":105,"_106":178,"_108":179,"_110":663,"_112":475,"_114":664,"_118":119,"_122":123,"_124":665,"_126":666,"_128":667,"_130":271},[668,669,670],[191],[646],"9788245037913","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[143,334],308,"2024-10-18",[190],[133],[187,418,482,481],"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":652,"_196":197},{"_13":651,"_196":197},{"_13":650,"_196":197},{"_170":672,"_61":673,"_65":68,"_67":68,"_75":68,"_78":659,"_84":658,"_85":86,"_89":68,"_90":674,"_92":658,"_93":675,"_95":157,"_97":493,"_99":68,"_100":639,"_102":662,"_104":159,"_106":178,"_108":179,"_110":264,"_112":265,"_114":676,"_118":119,"_122":162,"_124":677,"_126":678,"_128":667,"_130":186},[679,680,681],[191],569,[143,334],[190],[133],[187,418,482,481],{"_13":652,"_196":197},{"_13":651,"_196":197},{"_13":650,"_196":197},{"_57":690,"_59":712},[684],{"_57":685,"_59":686},"9788215035161",{"_170":687,"_61":688,"_65":66,"_67":66,"_69":689,"_71":72,"_73":690,"_75":66,"_76":174,"_78":691,"_80":692,"_82":259,"_84":685,"_85":86,"_87":88,"_89":68,"_90":693,"_92":685,"_93":694,"_95":96,"_97":308,"_99":68,"_100":695,"_102":696,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":697,"_112":312,"_114":698,"_116":699,"_118":119,"_122":162,"_124":700,"_126":701,"_128":702,"_130":271},[706,707,708],[191],[144,145,146,147],"9788215031019","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",389,[143],"7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38",329,"2021-07-22",[142],[704],[133],[418,703],"Samfunnsfagdidaktikk","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_138":139,"_140":705},229,{"_13":711,"_196":197},{"_13":710,"_196":197},{"_13":709,"_196":197},"Ryen, Erik","Granlund, Lise","Erdal, Silje Førland",{"_170":713,"_61":714,"_65":68,"_67":68,"_75":66,"_78":691,"_80":692,"_84":690,"_85":86,"_89":68,"_90":328,"_92":690,"_93":715,"_95":157,"_97":716,"_99":68,"_100":695,"_102":696,"_104":159,"_106":107,"_108":109,"_110":717,"_112":312,"_114":718,"_118":119,"_122":162,"_124":719,"_126":720,"_128":702,"_130":186},[721,722,723],[191],[143],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-07-26",[142],[133],[418,703],{"_13":711,"_196":197},{"_13":710,"_196":197},{"_13":709,"_196":197},{"_11":725,"_726":727,"_13":728},"ntnu","shortName","NTNU","Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet","currentUser",{"_742":68,"_743":744,"_745":746,"_747":68,"_748":68,"_749":68,"_750":68,"_751":68,"_752":-5,"_753":754,"_755":756},"ENV",{"_734":735,"_736":737,"_738":739,"_740":741},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_92":757,"_758":757,"_759":757,"_760":761,"_762":763,"_764":-7,"_765":766,"_767":768,"_769":770,"_771":772,"_773":774,"_775":776,"_777":778,"_779":-7,"_780":-7,"_781":-7,"_782":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_783":68,"_784":68,"_785":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]