[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_289":290,"_291":292,"_293":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","oslomet-balv3010-nasjonalstat-identitet-og-flerkultur-norsk-integreringspolitikk-i-perspektiv-2026-host","name","Nasjonalstat, identitet og flerkultur: Norsk integreringspolitikk i perspektiv","code","BALV3010","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[284],"programmes",[],"curriculum",[37,38,39,40,41],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_42":262},{"_42":234},{"_42":207},{"_42":187},{"_42":43,"_44":45},"original",{"_47":66,"_49":160},"alternativeAllvitOptions",[46],{"_47":48,"_49":50},"isbn","9788215075716","metadata",{"_51":52,"_53":54,"_55":56,"_57":58,"_59":60,"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":60,"_68":69,"_70":69,"_71":72,"_73":48,"_74":75,"_76":60,"_77":78,"_79":48,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":60,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_119":120,"_121":122},"accessibility_features",[159],"allvit_subjects",[158],"authors",[143,144,145,146,147],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[139,140,141,142],"available_text","I salg","based_on_id","9788215016177","bundle_available","description","Skandinavisk historie etter 1945 kan leses som en fortelling om den ekspanderende velferdsstaten, med gradvis utvikling av samfunnsborgernes sosiale rettigheter. Dette har gjort den nordiske modellen til et etablert begrep i internasjonal samfunnsforskning. I løpet av denne tiden har de skandinaviske velferdsstatene blitt flerkulturelle, og sosial ulikhet har fått en ny dimensjon - etnisitet og innvandrerbakgrunn. Hva har dette betydd for velferdsstaten? Og hvordan har velferdsstaten preget innvandringspolitikken?","description_rich","drm","LCP","ean","format","EPUB","free_book","gross_sales_price",519,"id","languages_no",[135,136,137,138],"medium","DIGITAL","note","Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","open_access","original_work_id","d0e4418d-f9b6-4c16-a8b9-b5ec493c91b8","pages",391,"product_form","ED","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2025-09-04","published_year",2025,"publishers",[134],"rental_options",[129],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[128],"thema_geo_no",[127],"thema_interest_no",[126],"thema_subject_no",[125],"thema_time_no",[123,124],"title","Velferdens grenser : innvandringspolitikk og velferdsstat i Skandinavia 1945-2010","varegruppe","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","1950 til 1999","2010 til 2019","Sosiale velferdsordninger","Migrantgrupper / diasporaer / grupper med flerkulturell bakgrunn","Norden, Skandinavia","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_130":131,"_132":133},"duration_months",6,"price",322,"Universitetsforlaget","Flerspråklig","Bokmål","Dansk","Svensk","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_79":156,"_13":157},{"_79":154,"_13":155},{"_79":152,"_13":153},{"_79":150,"_13":151},{"_79":148,"_13":149},"703575","Petersen, Klaus","703574","Jønsson, Heidi Vad","703573","Borevi, Karin","681491","Hagelund, Anniken","14486","Brochmann, Grete","Samfunnsvitenskap","WCAG v2.1",{"_53":161,"_55":162,"_57":60,"_59":60,"_67":60,"_68":163,"_70":164,"_73":66,"_165":166,"_76":60,"_77":167,"_79":66,"_80":168,"_82":169,"_84":170,"_86":60,"_87":88,"_89":90,"_91":171,"_93":94,"_95":96,"_97":172,"_99":173,"_101":174,"_105":106,"_107":175,"_109":176,"_111":177,"_113":178,"_115":179,"_117":180,"_119":120,"_121":181},[158],[182,183,184,185,186],"Om utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken. Skandinavisk historie etter 1945 kan leses som en fortelling om den ekspanderende velferdsstaten, med gradvis utvikling av samfunnsborgernes sosiale rettigheter. Dette har gjort den nordiske modellen til et etablert begrep i internasjonal samfunnsforskning. I løpet av denne tiden har de skandinaviske velferdsstatene blitt flerkulturelle, og sosial ulikhet har fått en ny dimensjon - etnisitet og innvandrerbakgrunn. Hva har dette betydd for velferdsstaten? Og hvordan har velferdsstaten preget innvandringspolitikken? Den tradisjonelle nordiske velferdsstatens omfattende og regulerende stat, økonomiske overføringer til svake grupper samt prinsippet om likebehandling har hatt to sentrale følger for utviklingen av innvandringspolitikken i Skandinavia: For det første har det vært vesentlig å kontrollere innvandringen til landene i utgangspunktet: Den prinsipielt sjenerøse velferdsmodellen, som skal favne alle, men som undermineres ved for sterk belastning, nødvendiggjør seleksjon og avgrensing i forhold til potensielt nye medlemmer utenfra. For det andre har det vært ansett som nødvendig å integrere nykommere - særlig i arbeidslivet, men også i samfunnet ellers. Tanken har vært at skal man bevare det samfunnsmessige reisverket, må nye innbyggere gjøres til en del av det. Velferdens grenser handler om den historiske utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene er interessante sammenlikningsobjekter: De deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken. Grete Brochmann (f.1957) er professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun har utgitt en rekke bøker, bl.a. The Middle East Avenue, The Multicultural Challenge, Grenser for kontroll og A History of Immigration. I 2003 fikk hun Brageprisen som medforfatter av Norsk innvandringshistorie. Anniken Hagelund (f. 1972) er dr. polit. i sosiologi og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har i en årrekke forsket og skrevet om innvandrings- og velferdspolitikk.","Om utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken.
Skandinavisk historie etter 1945 kan leses som en fortelling om den ekspanderende velferdsstaten, med gradvis utvikling av samfunnsborgernes sosiale rettigheter. Dette har gjort den nordiske modellen til et etablert begrep i internasjonal samfunnsforskning. I løpet av denne tiden har de skandinaviske velferdsstatene blitt flerkulturelle, og sosial ulikhet har fått en ny dimensjon - etnisitet og innvandrerbakgrunn. Hva har dette betydd for velferdsstaten? Og hvordan har velferdsstaten preget innvandringspolitikken?

Den tradisjonelle nordiske velferdsstatens omfattende og regulerende stat, økonomiske overføringer til svake grupper samt prinsippet om likebehandling har hatt to sentrale følger for utviklingen av innvandringspolitikken i Skandinavia: For det første har det vært vesentlig å kontrollere innvandringen til landene i utgangspunktet: Den prinsipielt sjenerøse velferdsmodellen, som skal favne alle, men som undermineres ved for sterk belastning, nødvendiggjør seleksjon og avgrensing i forhold til potensielt nye medlemmer utenfra. For det andre har det vært ansett som nødvendig å integrere nykommere - særlig i arbeidslivet, men også i samfunnet ellers. Tanken har vært at skal man bevare det samfunnsmessige reisverket, må nye innbyggere gjøres til en del av det.

Velferdens grenser handler om den historiske utviklingen av samspillet mellom velferdsstat og innvandring i Norge, Sverige og Danmark i perioden fra etterkrigstiden til våre dager. De tre landene er interessante sammenlikningsobjekter: De deler den grunnleggende tilnærmingen til velferd, men har skilt lag i innvandringspolitikken.

Grete Brochmann (f.1957) er professor ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Hun har utgitt en rekke bøker, bl.a. The Middle East Avenue, The Multicultural Challenge, Grenser for kontroll og A History of Immigration. I 2003 fikk hun Brageprisen som medforfatter av Norsk innvandringshistorie.

Anniken Hagelund (f. 1972) er dr. polit. i sosiologi og forsker ved Institutt for samfunnsforskning. Hun har i en årrekke forsket og skrevet om innvandrings- og velferdspolitikk.","edition",1,649,[135,136,137,138],"PHYSICAL","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","BC","2010-06-04",2010,[134],"40",[128],[127],[126],[125],[123,124],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_79":156,"_13":157},{"_79":154,"_13":155},{"_79":152,"_13":153},{"_79":150,"_13":151},{"_79":148,"_13":149},{"_47":188,"_49":189,"_190":191},"9781137589873",{"_55":192,"_57":60,"_68":193,"_73":188,"_79":188,"_194":195,"_99":196,"_101":197,"_119":198},"source","web",[201,202,203],"Dette redigerte fagverket undersøker hvordan samfunnsmessige forandringer utfordrer forestillinger om fellesskap og nasjonstilhørighet. Boken sammenligner kritisk forholdet mellom nasjonalisme og multikulturalisme i EU og Canada, og diskuterer temaer som transnasjonal nasjonalisme, kosmopolitisme og nasjonalistiske reaksjoner. Den analyserer også endringer i innvandring og utvandring, regional nasjonalisme og framveksten av høyrepopulistiske bevegelser.","languages",[200],2018,[199],"Diversity and Contestations over Nationalism in Europe and Canada","Palgrave Macmillan","en",{"_79":-5,"_13":206},{"_79":-5,"_13":205},{"_79":-5,"_13":204},"Birte Siim","Riva Kastoryano","John Erik Fossum",{"_47":208,"_49":209},"9788215019765",{"_210":211,"_53":212,"_57":60,"_59":60,"_67":58,"_68":213,"_70":214,"_73":208,"_165":166,"_76":60,"_77":215,"_79":208,"_80":216,"_82":169,"_84":217,"_86":60,"_87":218,"_89":219,"_91":171,"_93":94,"_95":96,"_97":220,"_99":221,"_101":222,"_105":106,"_107":223,"_109":224,"_115":225,"_119":226,"_121":227},"actors",[228,229],[158],"Hva er et samfunn? Vi har alle en mer eller mindre intuitiv forståelse av hva samfunn innebærer, men hvor tydelig er denne forståelsen i samfunnsvitenskapelig arbeid? Som begrep inngår \"samfunn\" i titlene på en rekke fagbøker, og dekker alt fra leksikonartikler til filosofering på metanivå. Likevel er systematiserte refleksjoner om hva samfunnet skal forstås som, og hva forståelsen av det innebærer for studier i og av samfunnet, sjelden vare. Formålet med denne boken er å presentere nytenkende bidrag fra ledende forskere om hva et samfunn er og hvordan det henger sammen. Gjennom ti kapitler kobles teori og empiri fra en rekke felter; blant annet makt, medier, evolusjonsbiologi og retorikk. Med eksempler som strekker seg fra terroren som rammet Norge 22. juli til mor-barn-forholdet blant Fur-folket og engelsk fotball, åpnes det for en fornyet forståelse av hvordan samfunn er mulig. \"Tanker om samfunn\" retter seg primært mot sosiologistudenter, men siden den har en utpreget tverrfaglig tilnærming, vil den være interessant og relevant innen alle fag som har menneskelig samhandling som fokus. Den vil også være relevant i et politisk beslutningslandskap der samfunnsvitenskapelig forståelse søker innpass.","Hva er et samfunn? Vi har alle en mer eller mindre intuitiv forståelse av hva samfunn innebærer, men hvor tydelig er denne forståelsen i samfunnsvitenskapelig arbeid?

Som begrep inngår \"samfunn\" i titlene på en rekke fagbøker, og dekker alt fra leksikonartikler til filosofering på metanivå. Likevel er systematiserte refleksjoner om hva samfunnet skal forstås som, og hva forståelsen av det innebærer for studier i og av samfunnet, sjelden vare.

Formålet med denne boken er å presentere nytenkende bidrag fra ledende forskere om hva et samfunn er og hvordan det henger sammen. Gjennom ti kapitler kobles teori og empiri fra en rekke felter; blant annet makt, medier, evolusjonsbiologi og retorikk. Med eksempler som strekker seg fra terroren som rammet Norge 22. juli til mor-barn-forholdet blant Fur-folket og engelsk fotball, åpnes det for en fornyet forståelse av hvordan samfunn er mulig.

\"Tanker om samfunn\" retter seg primært mot sosiologistudenter, men siden den har en utpreget tverrfaglig tilnærming, vil den være interessant og relevant innen alle fag som har menneskelig samhandling som fokus. Den vil også være relevant i et politisk beslutningslandskap der samfunnsvitenskapelig forståelse søker innpass.",469,[136],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","0bcdb4d3-0d97-49dd-b797-e04e63049d70",257,"2012-09-17",2012,[134],"21",[128],[227],"Tanker om samfunn","Sosiologi",{"_13":233,"_231":232},{"_13":230,"_231":232},"Næss, Hans Erik","role","Redaktør","Dahlgren, Kenneth",{"_47":235,"_49":236},"9788282654395",{"_53":237,"_55":238,"_57":60,"_59":60,"_67":60,"_68":239,"_73":235,"_165":166,"_76":60,"_77":240,"_79":235,"_80":241,"_82":169,"_84":242,"_86":60,"_87":243,"_89":244,"_91":171,"_93":245,"_95":246,"_97":247,"_99":196,"_101":248,"_105":106,"_249":250,"_107":223,"_115":251,"_119":252,"_121":253},[158],[259],"Nasjonalisme har i to hundre år vært en av den moderne verdens mest innflytelsesrike og politisk eksplosive ideer. Den har blitt forbundet med frigjøring fra undertrykkelse, demokrati og uavhengighet, men også med intolerante bevegelser på ytre høyre fløy som vil stenge grensene og ofte idealisere en fjern storhetstid. \\nNasjonalisme dukker opp som begrep med den franske og den amerikanske revolusjonen. I Norge blir 1800-tallet forbundet med en nasjonsbyggende fase som kulminerer i 1905. Nasjonalisme ble knyttet til nasjonal enhet, identitet, frihet og autonomi. Nasjonalisme har siden endret betydning og fulgt ulike politiske konjunkturer. Under den kalde krigen var kommunister og liberale skjønt enige om at nasjonalisme var et tilbakelagt stadium, men etter Berlin-murens fall fikk nasjonalismen igjen stor betydning \\nI Nasjonalisme viser Østerud hvordan vi kan forstå, kartlegge og forklare dette omstridte og sammensatte fenomenet. \\nBoken er en oppdatert og revidert utgave av Hva er nasjonalisme? fra 1994.",249,[136],"Omskrevet, aktualisert og utvidet versjon av: Hva er nasjonalisme?, Oslo: Universitetsforl., 1994","08750ebd-cef8-4634-9118-237d9c4af39c",209,"Forente forlag AS","2661","2018-03-05",[258],"series",[255],[254],"Nasjonalisme","Samfunn / politikk / debatt","Nasjonalisme og nasjonalistiske ideologier og bevegelser",{"_79":256,"_13":257},"20180209125150984","Dreyer perspektiv","Dreyers forlag",{"_79":260,"_13":261},"47818","Østerud, Øyvind",{"_47":263,"_49":264},"9781846684364",{"_53":265,"_55":266,"_57":60,"_59":60,"_67":60,"_68":267,"_73":263,"_165":166,"_76":60,"_77":268,"_79":263,"_80":269,"_82":169,"_86":60,"_87":270,"_91":271,"_93":272,"_95":273,"_97":274,"_99":275,"_105":106,"_107":175,"_115":276,"_119":277,"_121":278},[283,158],[281],"In The Origins of Political Order, Francis Fukuyama took us from the dawn of mankind to the French and American Revolutions. Here, he picks up the thread again in the second instalment of his definitive account of mankind's emergence as a political animal. This is the story of how state, law and democracy developed after these cataclysmic events, how the modern landscape - with its uneasy tension between dictatorships and liberal democracies - evolved and how in the United States and in other developed democracies, unmistakable signs of decay have emerged. If we want to understand the political systems that dominate and order our lives, we must first address their origins - in our own recent past as well as in the earliest systems of human government. Fukuyama argues that the key to successful government can be reduced to three key elements: a strong state, the rule of law, and institutions of democratic accountability. This magisterial account is required reading for anyone wishing to know more about mankind's greatest achievements.",299,[280],"e828751b-3238-4f12-a146-6d5753feb7b0","BB","Vigmostad & Bjørke AS (VB Import)","4279","2014-09-23",2014,[278,279],"Political order and political decay : from the industrial revolution to the globalisation of democracy","Historie","Politikk og regjering","Engelsk",{"_79":-5,"_13":282},"Fukuyama, Francis","Historie og arkeologi",{"_11":285,"_286":287,"_13":288},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet","currentUser",{"_302":60,"_303":304,"_305":306,"_307":60,"_308":60,"_309":60,"_310":60,"_311":60,"_312":-5,"_313":314,"_315":316},"ENV",{"_294":295,"_296":297,"_298":299,"_300":301},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_79":317,"_318":317,"_319":317,"_320":321,"_322":323,"_324":-7,"_325":326,"_327":328,"_329":330,"_331":332,"_333":334,"_335":336,"_337":338,"_339":-7,"_340":-7,"_341":-7,"_342":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_343":60,"_344":60,"_345":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]