Formålet med denne boken er å belyse det vitenskapelige grunnlaget for sammenhengen mellom fysisk aktivitet og helse. Denne utgaven er en revisjon av den første utgivelsen i 2018 hvor samtlige kapitler er oppdatert i henhold til nyere forskning og retningslinjer. Boken belyser følgende sentrale hovedtemaer:

anbefalinger, målemetoder og status for fysisk aktivitet og fysisk form i befolkningen
sammenhengen mellom fysisk aktivitet og livsstilssykdommer samt andre tilstander, som i og etter svangerskap
teorier og modeller for bedre å kunne forstå hvorfor enkelte individer er fysisk aktive, og andre ikke er det
betydningen av sosioøkonomiske forhold, kjønn og innvandringsbakgrunn samt faktorer som fremmer og hemmer implementering av fysisk aktivitet
fysisk aktivitet som forebyggende og helsefremmende tiltak for ulike aldersgrupper på ulike arenaer

Målgruppen for boken er studenter, fagpersoner og forskere innen idrettsfag, kroppsøving, folkehelse, fysioterapi og andre helsefag, samt videre- og etterutdanning i folkehelse og aktivitetsmedisin. Boken er også relevant for andre som er involvert i arbeid med fysisk aktivitet og helse.

Boken inneholder bidrag fra forskere ved ledende fagmiljøer i Norge, Sverige og Danmark.

",2026,[119],"format","EPUB",[122],"Medisin ebøker",589,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[131],[134],[137],[140],"rental_options",[197],{"_198":199,"_200":201},"duration_months",6,"price",425,"cc557dd7-eb7b-4e58-9a26-3b4ad7d90285","based_on_id","9788202806040","2026-03-10T23:00:00Z",467,[208,209,210,211],{"_69":152,"_153":154},{"_69":156,"_153":154},{"_69":158,"_153":154},{"_69":212,"_153":154},"Anderssen, Sigmund","note","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","available_for_plans",[217,218,219,220],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":222},{"_100":223,"_102":224},"9788205422384",{"_11":223,"_109":225,"_111":226,"_113":227,"_228":229,"_115":236,"_117":237,"_120":239,"_123":131,"_125":240,"_127":8,"_128":8,"_129":241,"_132":242,"_138":244,"_104":223,"_141":245,"_143":246,"_145":247,"_147":248,"_161":8,"_162":8,"_213":249,"_163":250,"_165":251,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Epidemiologi","Bokens 4. utgave er gjennomrevidert og har tre nye kapitler.\\n\\nHvorfor blir vi syke?\\n\\nHvilke miljøfaktorer fremkaller sykdom?\\n\\nHvordan kan sykdom forebygges?\\n\\nDette er spørsmål som epidemiologer forsøker å finne svar på. Denne boken handler om epidemiogiens grunnprinsipper og bruken av dem på utvalgte områder.\\n\\nBoken er gjennomrevidert og har tre nye kapitler. I første del gjør forfatterne rede for de grunnleggende prinsippene i faget epidemiologi. De legger spesielt vekt på valg av problemstilling, valg av design og valg man må ta for å unngå systematiske feil når man gjennomfører epidemiologiske undersøkelser.\\n\\nI den andre delen trekker forfatterne frem og beskriver noen viktige fordypningsområder. I tillegg til egne kapitler om infeksjonsepidemiologi, genetisk epidemiologi, miljøepidemiologi, perinatal epidemiologi og klinisk epidemiologi, har de inkludert et nytt kapittel om alkohol for å illustrere analyser av en vanlig livsstilsfaktor.\\n\\nDen tredje delen er praktisk rettet og inneholder kapitler om gjennomføringen av epidemiologiske undersøkelser og bruken av epidemiologisk kunnskap i forebyggende helsearbeid. I tillegg til et nytt kapittel om risikoanalyse kommer også et kapittel om fagets historie.\\n\\nIntroduksjon:\\n\\nDel 1 Grunnleggende prinsipper\\n\\n1 Hva er epidemiologi?\\n\\n2 Hva er en årsak?\\n\\n3 Problemstillinger og design\\n\\n4 Hvem skal vi studere?\\n\\n5 Hva skal vi måle?\\n\\n6 Kan vi stole på målingene?\\n\\n7 Hvordan kan vi beskrive helse?\\n\\n8 Mål for sammenhenger\\n\\n9 Hvordan brukes statistiske metoder?\\n\\n10 Kan vi stole på resultatene?\\n\\nDel 2 Noen viktige epidemiologiske områder\\n\\n11 Infeksjonsepidemiologi\\n\\n12 Genetisk epidemiologi\\n\\n13 Miljøepidemiologi\\n\\n14 Perinatal epidemiologi\\n\\n15 Livsstilsepidemiologi\\n\\n16 Klinisk epidemiologi\\n\\nDel 3 Epidemiologi i praksis\\n\\n17 Hvordan gjennomføre et epidemiologisk forskningsprosjekt?\\n\\n18 Kan vi stole på forskerne?\\n\\n19 Hvordan bruke epidemiologi i praksis?\\n\\n20 Risikoanalyse\\n\\n21 Har helsekontroller noe for seg?\\n\\n22 Hvordan formidle kunnskap om sykdomsrisiko?\\n\\n23 Epidemiologi i historisk perspektiv\\n\\n\"God som lesebok.\" Tidsskrift for Den norske legeforening","Introduksjon: Del 1 Grunnleggende prinsipper 1 Hva er epidemiologi? 2 Hva er en årsak? 3 Problemstillinger og design 4 Hvem skal vi studere? 5 Hva skal vi måle? 6 Kan vi stole på målingene? 7 Hvordan kan vi beskrive helse? 8 Mål for sammenhenger 9 Hvordan brukes statistiske metoder? 10 Kan vi stole på resultatene? Del 2 Noen viktige epidemiologiske områder 11 Infeksjonsepidemiologi 12 Genetisk epidemiologi 13 Miljøepidemiologi 14 Perinatal epidemiologi 15 Livsstilsepidemiologi 16 Klinisk epidemiologi Del 3 Epidemiologi i praksis 17 Hvordan gjennomføre et epidemiologisk forskningsprosjekt? 18 Kan vi stole på forskerne? 19 Hvordan bruke epidemiologi i praksis? 20 Risikoanalyse 21 Har helsekontroller noe for seg? 22 Hvordan formidle kunnskap om sykdomsrisiko? 23 Epidemiologi i historisk perspektiv "God som lesebok." Tidsskrift for Den norske legeforening]]>","authors",[230,233],{"_11":231,"_69":232},"668085","Magnus, Per",{"_11":234,"_69":235},"11980","Bakketeig, Leiv S.",2013,[238],"Gyldendal akademisk",[122],579,[131],[243],"Epidemiologi og medisinsk statistikk",[140],"142706763",4,"2013-09-30T22:00:00Z",208,"1. utg. med tittel: Epidemiologi og prosjektplanlegging, Ad notam Gyldendal, 1993","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":253,"_172":279},{"_100":254,"_102":255},"9788202668075",{"_11":254,"_109":256,"_111":257,"_113":258,"_115":259,"_117":260,"_120":261,"_123":124,"_125":262,"_127":8,"_128":8,"_129":263,"_132":265,"_138":268,"_104":254,"_141":269,"_143":144,"_145":270,"_147":271,"_149":272,"_161":8,"_162":8,"_163":164,"_165":166,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Folkehelse : en tverrfaglig grunnbok","Folkehelse blir en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. I denne boka blir leseren presentert for temaet folkehelse. Det skjer først gjennom to introduserende kapitler som definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelsearbeid, helsefremming og livsstilsendringer.\\n\\nBoka tar deretter utgangspunkt i andre etablerte fagområder og drøfter hvordan disse står i forhold til folkehelse. Områdene som drøftes er:\\n\\n- kosthold\\n\\n- skole\\n\\n- kroppsøving\\n\\n- idrett\\n\\n- friluftsliv\\n\\n- sykepleie\\n\\n- treningssentre\\n\\n- oralhelse\\n\\nBoka er pedagogisk lagt opp med blant annet refleksjonsspørsmål på slutten av hvert kapittel, og med et avslutningskapittel som gir innspill til videre diskusjoner og inspirasjon for arbeid innen folkehelse.\\n\\nBoka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger på universitet og høgskoler. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang, som feks Bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, mat og ernæring, kroppsøving, idrett og friluftsliv, sykepleie, oral helse eller lærerutdanningene. Boka er også relevant for andre med interesse for og arbeid innen folkehelse."," - kosthold
- skole
- kroppsøving
- idrett
- friluftsliv
- sykepleie
- treningssentre
- oralhelse Boka er pedagogisk lagt opp med blant annet refleksjonsspørsmål på slutten av hvert kapittel, og med et avslutningskapittel som gir innspill til videre diskusjoner og inspirasjon for arbeid innen folkehelse. Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger på universitet og høgskoler. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang, som feks Bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, mat og ernæring, kroppsøving, idrett og friluftsliv, sykepleie, oral helse eller lærerutdanningene. Boka er også relevant for andre med interesse for og arbeid innen folkehelse.]]>",2020,[119],[122],559,[131,264],"Samfunnsvitenskap",[266,267],"Medisinske disipliner","Sosiale tjenester og sosial velferd",[140],"20170612202223937","2020-06-04T22:00:00Z",281,[273,275,277],{"_69":274,"_153":154},"Skille, Eivind Å.",{"_69":276,"_153":154},"Vedøy, Ingeborg Barth",{"_69":278,"_153":154},"Skulberg, Knut R.",[280],{"_100":281,"_102":282},"9788202682927",{"_11":281,"_109":256,"_111":283,"_113":284,"_115":259,"_117":285,"_181":286,"_120":287,"_123":288,"_125":289,"_186":187,"_188":189,"_127":190,"_128":190,"_129":290,"_132":291,"_138":292,"_195":293,"_104":281,"_141":296,"_203":254,"_143":144,"_145":297,"_147":271,"_149":298,"_302":303,"_161":8,"_162":8,"_213":307,"_163":164,"_165":166,"_167":190,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_215":308,"_309":310,"_171":8},"Folkehelse – en tverrfaglig grunnbok presenterer et tema som er blitt en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. De to første kapitlene definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelsearbeid, helsefremming og livsstilsendringer. Boka tar deretter utgangspunkt i andre etablerte fagområder og drøfter deres forhold til folkehelse. Områdene som behandles er: kosthold skole kroppsøving idrett friluftsliv sykepleie treningssentre oral helse Boka er pedagogisk lagt opp med blant annet refleksjonsspørsmål på slutten av hvert kapittel, og med et avslutningskapittel som gir innspill til videre diskusjoner og inspirasjon til arbeid innen folkehelse. Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger på universitet og høyskoler. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang, som for eksempel bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, mat og ernæring, kroppsøving, idrett og friluftsliv, sykepleie, oral helse eller lærerutdanningene. Boka er også relevant for andre med interesse for og arbeid innen folkehelse.","

Folkehelse – en tverrfaglig grunnbok presenterer et tema som er blitt en stadig viktigere del av det faglige innholdet i ulike utdanninger. De to første kapitlene definerer folkehelse og beskriver utviklingen av folkehelse i relasjon til blant annet folkehelsearbeid, helsefremming og livsstilsendringer. Boka tar deretter utgangspunkt i andre etablerte fagområder og drøfter deres forhold til folkehelse.

Områdene som behandles er:

kosthold
skole
kroppsøving
idrett
friluftsliv
sykepleie
treningssentre
oral helse

Boka er pedagogisk lagt opp med blant annet refleksjonsspørsmål på slutten av hvert kapittel, og med et avslutningskapittel som gir innspill til videre diskusjoner og inspirasjon til arbeid innen folkehelse.

Boka er primært rettet mot førsteårsstudenter ved grunnutdanninger på universitet og høyskoler. Målgruppen er studenter som kommer i kontakt med folkehelse som fag for første gang, som for eksempel bachelor i folkehelse eller folkehelsearbeid, mat og ernæring, kroppsøving, idrett og friluftsliv, sykepleie, oral helse eller lærerutdanningene. Boka er også relevant for andre med interesse for og arbeid innen folkehelse.

",[119],"PDF",[122],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",379,[131,264],[266,267],[140],[294],{"_198":199,"_200":295},237,"563c2fff-6efb-4162-84ce-f410dd1a0413","2020-05-13T22:00:00Z",[299,300,301],{"_69":274,"_153":154},{"_69":276,"_153":154},{"_69":278,"_153":154},"series",[304],{"_11":305,"_69":306},"150075933","Svaleserien","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[217,218,219,220],"rendition_flags",{"_311":190,"_312":8,"_313":8,"_314":190},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":316,"_172":349},{"_100":317,"_102":318},"9788205604575",{"_11":317,"_109":319,"_111":320,"_113":321,"_228":322,"_115":326,"_117":327,"_120":329,"_123":330,"_125":331,"_127":8,"_128":8,"_129":332,"_132":335,"_104":317,"_141":339,"_143":340,"_149":341,"_302":345,"_161":8,"_162":8,"_163":250,"_165":251,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Metode og oppgaveskriving","Boka viser deg hva som skal til for å skrive en akademisk oppgave. Denne utgaven er gjennomgående oppdatert og inkluderer de utfordringer som kunstig intelligens (KI) innebærer for oppgaveskriving.\\n\\nDet å kunne bearbeide og formidle kunnskap er grunnleggende i høyere utdanning. Boka tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving. Skriveprosessen går som en rød tråd gjennom boka.\\n\\nEn innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis. Dessuten beskrives hvordan du kan komme i gang med oppgaveskriving samt hvordan du kan formulere en problemstilling, utføre kildesøk og gjennomføre undersøkelser. I tillegg beskrives hva som kreves av en akademisk oppgave.\\n\\nDe grunnleggende elementene for alle oppgaver presenteres, og egne kapitler går spesifikt inn på bacheloroppgaven og masteroppgaven.\\n\\nDenne 8. utgaven er gjennomgående oppdatert. Boka er mye brukt av studenter og forelesere ved en rekke studiesteder og ved ulike utdannelser.","",[323],{"_11":324,"_69":325},"16660","Dalland, Olav",2024,[328],"Gyldendal",[122],"Samfunnsfag (metode)",499,[333,334,264],"Språk, litteratur og medievitenskap","Forskning og metode",[336,337,338],"Medievitenskap","Skrive- og redigeringsguider","Forskningsmetoder","142210171",8,[342],{"_69":343,"_153":344},"Dalland, Cecilie","Andre",[346],{"_11":347,"_69":348},"150001173","Helse og sosial : høgskoler",[350,375],{"_100":351,"_102":352},"9788205604582",{"_11":351,"_109":319,"_111":353,"_113":354,"_228":355,"_115":326,"_117":357,"_181":182,"_120":358,"_123":359,"_125":360,"_186":187,"_188":189,"_127":190,"_128":190,"_129":361,"_132":362,"_195":363,"_104":351,"_141":366,"_203":317,"_143":340,"_145":367,"_147":368,"_149":369,"_161":8,"_162":8,"_213":371,"_163":250,"_165":251,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_215":372,"_171":8},"Det å kunne bearbeide og formidle kunnskap er grunnleggende i høyere utdanning. Boka tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving. Skriveprosessen går som en rød tråd gjennom boka. En innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis. Dessuten beskrives hvordan du kan komme i gang med oppgaveskriving samt hvordan du kan formulere en problemstilling, utføre kildesøk og gjennomføre undersøkelser. I tillegg beskrives hva som kreves av en akademisk oppgave. De grunnleggende elementene for alle oppgaver presenteres, og egne kapitler går spesifikt inn på bacheloroppgaven og masteroppgaven. Denne 8. utgaven er gjennomgående oppdatert. Boka er mye brukt av studenter og forelesere ved en rekke studiesteder og ved ulike utdannelser.","

Det å kunne bearbeide og formidle kunnskap er grunnleggende i høyere utdanning. Boka tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving. Skriveprosessen går som en rød tråd gjennom boka.

En innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis. Dessuten beskrives hvordan du kan komme i gang med oppgaveskriving samt hvordan du kan formulere en problemstilling, utføre kildesøk og gjennomføre undersøkelser. I tillegg beskrives hva som kreves av en akademisk oppgave.

De grunnleggende elementene for alle oppgaver presenteres, og egne kapitler går spesifikt inn på bacheloroppgaven og masteroppgaven.

Denne 8. utgaven er gjennomgående oppdatert. Boka er mye brukt av studenter og forelesere ved en rekke studiesteder og ved ulike utdannelser.

",[356],{"_11":324,"_69":325},[328],[122],"Samfunnsfag (metode) ebøker",395,[333,334,264],[336,337,338],[364],{"_198":199,"_200":365},238,"ca1cf9ee-b5e3-4574-930b-927aca665fa6","2024-06-18T22:00:00Z",318,[370],{"_69":343,"_153":344},"3. e-bokutgave tilsvarer 8. trykte utgave 2024",[373,374],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_100":376,"_102":377},"9788205543096",{"_11":376,"_109":319,"_111":378,"_113":379,"_228":380,"_115":259,"_117":382,"_181":182,"_120":383,"_123":384,"_125":201,"_186":187,"_188":189,"_127":190,"_128":190,"_129":385,"_132":386,"_195":387,"_104":376,"_141":366,"_203":390,"_143":144,"_145":391,"_147":392,"_161":8,"_162":8,"_213":393,"_163":250,"_165":251,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_215":394,"_171":8},"Boka viser deg hva som skal til for å skrive en akademisk oppgave. Skriveprosessen går som en rød tråd gjennom boka. Det å kunne bearbeide og formidle kunnskap er grunnleggende i høyere utdanning. Metode og oppgaveskriving tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving. En innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis i boka. Dessuten beskrives hvordan du kan komme i gang med oppgaveskriving samt hvordan du kan formulere en problemstilling, utføre kildesøk og gjennomføre undersøkelser. I tillegg beskrives hva som kreves av en akademisk oppgave før innlevering. De grunnleggende elementene for alle oppgaver presenteres, og egne kapitler går spesifikt inn på bacheloroppgaven og masteroppgaven.","

Boka viser deg hva som skal til for å skrive en akademisk oppgave. Skriveprosessen går som en rød tråd gjennom boka.

Det å kunne bearbeide og formidle kunnskap er grunnleggende i høyere utdanning. Metode og oppgaveskriving tar opp hvordan kunnskap blir til. I tillegg presenteres ulike kunnskapssyn og hvordan kunnskap er grunnlag for fagskriving.

En innføring i de samfunnsvitenskapelige metodene intervju og observasjon gis i boka. Dessuten beskrives hvordan du kan komme i gang med oppgaveskriving samt hvordan du kan formulere en problemstilling, utføre kildesøk og gjennomføre undersøkelser. I tillegg beskrives hva som kreves av en akademisk oppgave før innlevering.

De grunnleggende elementene for alle oppgaver presenteres, og egne kapitler går spesifikt inn på bacheloroppgaven og masteroppgaven.

",[381],{"_11":324,"_69":325},[328],[122],"Medie- og kommunikasjon ebøker",[333,334,264],[336,337,338],[388],{"_198":199,"_200":389},297,"9788205543089","2020-07-05T22:00:00Z",272,"1. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020",[373,374],{"_98":396},{"_100":397,"_102":398},"9788245003192",{"_11":397,"_109":399,"_111":400,"_115":401,"_117":402,"_120":404,"_123":405,"_125":406,"_127":8,"_128":8,"_129":407,"_132":408,"_135":409,"_410":411,"_104":397,"_141":413,"_143":144,"_145":414,"_147":415,"_149":416,"_161":8,"_162":8,"_163":421,"_165":422,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Folkehelse i et migrasjonsperspektiv","Norge er et av verdens beste land å bo i. Likevel skaper sosiale ulikheter store forskjeller i helsetilstanden i befolkningen. Norge har også i økende grad blitt et flerkulturelt samfunn, særlig etter at innvandring fra land utenfor Europa begynte i 1970-årene. Dette skaper utfordringer for arbeidet med folkehelse. Folkehelse dreier seg om helsetilstanden i befolkningsgrupper. Fagfeltet er omfattende, og begrepsmangfoldet er stort. Begreper som kultur, etnisitet og migrasjon tolkes og brukes på forskjellige måter. Folkehelse i et migrasjonsperspektiv belyser dette fagfeltet fra en rekke forskjellige innfallsvinkler. I del én presenteres basiskunnskap og grunnleggende teorier om folkehelse blant ulike etniske grupper. Del to inneholder kapitler som tar for seg fysiske og psykiske helseaspekter. Del tre omhandler folkehelsearbeid i et livsløpsperspektiv. Boken gir ikke oppskrifter eller ferdige løsninger. Den presenterer derimot redskaper, erfaringer og forskning som kan brukes av helsepersonell i arbeidet med ulike etniske grupper. Denne boken er først og fremst rettet mot helsefagstudenter og helsepersonell, men andre yrkesgrupper kan også ha nytte av den. Det legges vekt på å få fram forebyggende perspektiver, helhetstenkning og muligheter for samhandling. Bernadette N. Kumar er seniorrådgiver i Helsedirektoratet. Hun har doktorgrad i samfunnsmedisin fra Universitetet i Oslo og har vært post.doc. der. Kumar er også utdannet lege fra St. John s Medical College i India. Hun arbeider spesielt med innvandrerhelse. Berit Viken er førstelektor ved Høgskolen i Vestfold, Fakultet for helsevitenskap. Hun er utdannet sykepleier, helsesøster og sosialantropolog. Viken har mange års erfaring fra helsetjeneste for flyktninger og innen undervisning med særlig fokus på kulturforståelse i sykepleierutdanningen og helsefremmende arbeid. Øvrige forfattere i denne boken: Berit Austveg Shaista Ayub Reidun Brunvatne Odd Steffen Dalgard Twinkle Dawes Einar Heldal Anne Karen Jenum Birgit Lie Lars Lien Ragnhild Magelssen Ruth Nesje Manuela Ramin-Osmundsen Madhu Sharma Harald Siem Nora Sveaass Bente Thyli",2010,[403],"Fagbokforlaget",[122],"Sosialt arbeid",629,[264],[267],[137],"thema_interest_no",[412],"Migrantgrupper","20101123104010_mona","2010-10-18T22:00:00Z",304,[417,419],{"_69":418,"_153":154},"Kumar, Bernadette N.",{"_69":420,"_153":154},"Viken, Berit","Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":424},{"_100":425,"_102":426},"9788245023091",{"_11":425,"_109":427,"_111":428,"_228":429,"_115":433,"_117":434,"_120":435,"_123":436,"_125":437,"_127":8,"_128":8,"_129":438,"_132":440,"_138":444,"_104":425,"_141":445,"_143":144,"_145":446,"_147":447,"_161":8,"_162":8,"_163":421,"_165":422,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Kroppsøving - med rom for alle : om læring, anerkjennelse, samhandling og utforsking","Hva skal elever lære i kroppsøving? Faget skal inspirere til bevegelsesglede gjennom utforsking og samhandling i lek, friluftsliv, idretts- og andre bevegelsesaktiviteter. Boka belyser sentrale tema om læring og deltagelse i kroppsøving som kan få særlig betydning når elevene har en funksjonsnedsettelse.\\nForfatteren går på læringstokt sammen med elevene og undersøker hvordan skolen kan utvikle et kroppsøvingsfag som kan bli et godt sted å være og lære. Barn og unge med en funksjonsnedsettelse er eksperter på seg selv; de vet hva de liker, hvor mye de orker og hva som er viktig for å kunne delta og mestre ulike bevegelser. Denne kunnskapen må læreren ta i bruk for å skape et meningsfylt kroppsøvingsfag der det er rom for ulike måter å bevege seg på. Målet er å skape en inkluderende læringsarena der alle elever opplever sosial tilhørighet og fellesskap med resten av klassen.\\nMålgrupper for denne boka er kroppsøvingslærerstudenter og lærere som skal undervise etter den nye læreplanen, skoleledere og andre profesjonsgrupper som involveres i arbeid med å tilby et tilpasset og inkluderende kroppsøvingsfag.\\n\\nEllen Berg har PhD i idrettsvitenskap og er førsteamanuensis i kroppsøving og idrettsfag ved Institutt for lærerutdanning og friluftslivsstudier ved Norges idrettshøgskole.",[430],{"_11":431,"_69":432},"742126","Berg, Ellen",2021,[403],[122],"Generell pedagogikk",429,[439],"Pedagogikk og lærerutdanning",[441,442,443],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: kroppsøving","Lærerutdanning",[140],"20201117132356550","2021-01-03T23:00:00Z",216,{"_98":449},{"_100":450,"_102":451},"9788245023725",{"_11":450,"_109":452,"_111":453,"_228":454,"_115":458,"_117":459,"_120":460,"_123":405,"_125":461,"_127":8,"_128":8,"_129":462,"_132":464,"_138":467,"_410":468,"_104":450,"_141":470,"_143":144,"_145":471,"_147":472,"_161":8,"_162":8,"_163":421,"_165":422,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"(Re)habilitering : terapi, tilrettelegging, verdsetting","Rehabilitering og habilitering er fagområder i sterk utvikling. Denne boken legger an et bredt perspektiv. (Re)habilitering er for det første terapi som har funksjonsforbedring som mål. (Re)habilitering handler også om å tilrettelegge for deltakelse gjennom å skape inkluderende omgivelser. Til sist handler (re)habilitering om å verdsette annerledeshet. Forfatteren argumenterer for at det er disse tre prinsippene terapi, tilrettelegging og verdsetting som må ligge til grunn for samarbeid mellom tjenestebrukere, profesjonelle og myndigheter. For alle er målet gode (re)habiliteringsprosesser.\\n\\nBoken er oppdatert på ny forskning. Den legger til grunn de siste reformer i offentlig politikk, blant annet den nye definisjonen av rehabilitering. Aktuelle temaer som tverrfaglig samhandling, brukermedvirkning, hverdagsrehabilitering og velferdsteknologi blir inngående behandlet. Begreper som livsverden, systemverden, helsekapital og kunnskapsbasert praksis blir introdusert. Redskaper som klassifikasjonssystemet ICF og prinsipper for setting av mål får plass. I tillegg har boken egne kapitler om kultur og om viktige historiske hendelser.\\n\\nBoken er skrevet for alle som arbeider i fagfeltet (re)habilitering, enten som tjenesteytere, planleggere eller forskere, eller studenter som kvalifiserer seg til en plass i feltet.\\n\\nPer Koren Solvang er sosiolog og professor i rehabilitering og habilitering ved OsloMet. Han leder masterstudiet i rehabilitering og habilitering og underviser også på bachelorutdanningen i fysioterapi.\\n\\nHer kan du lese et utdrag fra boken og se innholdsfortegnelsen.",[455],{"_11":456,"_69":457},"696512","Solvang, Per Koren",2019,[403],[122],439,[463,264],"Sykepleie og helsefag",[465,466],"Rehabilitering","Funksjonsnedsettelser",[140],[469],"Personer med funksjonsnedsettelser eller bevegelseshemninger","20190311210405614","2019-04-29T22:00:00Z",243,{"_98":474},{"_100":475,"_102":476},"9788205481626",{"_11":475,"_109":477,"_111":478,"_113":479,"_115":480,"_117":481,"_120":482,"_123":124,"_125":331,"_127":8,"_128":8,"_129":483,"_132":484,"_104":475,"_141":487,"_143":144,"_145":488,"_147":489,"_149":490,"_161":8,"_162":8,"_163":250,"_165":251,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Livskvalitet og smerte : et mangfoldig forskningsfelt","En vitenskapelig antologi som klargjør sammenhengene mellom livskvalitets- og smerteforskning, og hvordan det kan forskes på disse fenomenene og begrepene.\\nBoken innleder med et kapittel som tar for seg livskvalitet og smerte som begreper og fenomener, og avsluttes med et kapittel om komplekse intervensjoner i livskvalitet og smerteforskning.\\n\\nViktige tematiske områder som for øvrig omhandles, er livskvalitet og smerte i relasjon til barn og unge, ensomhet hos eldre, vurdering av postoperativ smerte, kreftpasienter, overvekt hos barn og unge, langtidsmottakere av sosialhjelp og barn med spesielle behov. Antologien er skrevet av forskere tilknyttet forskningsgruppen Livskvalitets- og smerteforskning ved Fakultet for helsefag, Høgskolen i Oslo og Akershus.\\n\\nBoken er egnet for studenter, klinikere og forskere i sykepleie, medisin og helsefag.\\n\\nAnmeldelse i Sykepleien mars 2017","Anmeldelse i Sykepleien mars 2017 ]]>",2016,[238],[122],[131,463],[485,486],"Smerte og smertebehandling","Sykepleieforskning- og teori","20161218171050734","2016-11-14T23:00:00Z",143,[491,493,495],{"_69":492,"_153":154},"Helseth, Sølvi",{"_69":494,"_153":154},"Leegaard, Marit",{"_69":496,"_153":154},"Nortvedt, Finn",{"_98":498,"_172":523},{"_100":499,"_102":500},"9788245034622",{"_11":499,"_109":501,"_111":502,"_228":503,"_115":433,"_117":510,"_120":511,"_123":512,"_125":513,"_127":8,"_128":8,"_129":514,"_132":515,"_138":519,"_104":499,"_141":520,"_143":144,"_145":521,"_147":522,"_161":8,"_162":8,"_163":421,"_165":422,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Sosial ulikhet i helse : en samfunnsvitenskapelig innføring","I det norske samfunnet finnes det en sterk, systematisk og veldokumentert sammenheng mellom helse og sosial posisjon. De med høy inntekt, utdanning og yrkesstatus har i gjennomsnitt en høyere levealder enn de lenger nede i det sosiale hierarkiet, og er også mindre utsatt for fysiske og psykiske helseplager og sykdommer. Disse sosiale helseforskjellene blir ofte omtalt som et folkehelseproblem, og har blitt forsøkt redusert gjennom omfattende politiske tiltak. Samtidig tyder forskningen på at de sosiale helseforskjellene er større i Norge enn i mange andre europeiske land, og at de også har økt over tid.\\nDenne boka gir en bred innføring i den norske og internasjonale forskningen på sosiale helseforskjeller, med vekt på hvordan temaet aktualiserer sentrale samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Blant bokas hovedtemaer er hvordan helsa vår påvirkes av samfunnet vi lever i, hvordan man har forklart og håndtert tilstedeværelsen av sosiale helseforskjeller i den norske velferdsstaten, og forholdet mellom medisinske og samfunnsvitenskapelige kunnskapsformer.\\nSosial ulikhet i helse er skrevet for et bredt publikum. Boka egner seg for studenter og forskere innenfor sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige disipliner, helse- og omsorgsfag og medisinske studier, og alle med interesse for forholdet mellom samfunn, ulikhet og helse.\\nEmil Øversveen er postdoktor ved NTNU hvor han forsker og underviser i sosiologisk teori, ulikhetsforskning og kvalitativ metode.\\nHåvard Thorsen Rydland er forsker ved NORCE, hvor han er tilknyttet forskningsgruppa Helsetjenester og helseøkonomi.\\nBåde Øversveen og Rydland har tatt sin doktorgrad ved CHAIN-senteret for global helseulikhetsforskning ved NTNU.",[504,507],{"_11":505,"_69":506},"744579","Øversveen, Emil",{"_11":508,"_69":509},"744582","Rydland, Håvard Thorsen",[403],[122],"Sosiologi",399,[131,264],[516,517,518],"Sosialteori","Helse, sykdom og avhengighet","Helsesystemer og -tjenester",[140],"20210325110826466","2021-07-18T22:00:00Z",212,[524],{"_100":525,"_102":526},"9788245039030",{"_11":525,"_109":501,"_111":527,"_228":528,"_115":433,"_117":532,"_181":286,"_120":533,"_123":534,"_125":535,"_186":187,"_188":189,"_127":190,"_128":190,"_129":536,"_132":537,"_138":538,"_104":525,"_141":539,"_203":499,"_143":144,"_145":540,"_147":522,"_161":8,"_162":8,"_163":541,"_165":542,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_215":543,"_309":545,"_171":8},"I det norske samfunnet finnes det en sterk, systematisk og veldokumentert sammenheng mellom helse og sosial posisjon. De med høy inntekt, utdanning og yrkesstatus har i gjennomsnitt en høyere levealder enn de lenger nede i det sosiale hierarkiet, og er også mindre utsatt for fysiske og psykiske helseplager og sykdommer. Disse sosiale helseforskjellene blir ofte omtalt som et folkehelseproblem, og har blitt forsøkt redusert gjennom omfattende politiske tiltak. Samtidig tyder forskningen på at de sosiale helseforskjellene er større i Norge enn i mange andre europeiske land, og at de også har økt over tid.\\n\\nDenne boka gir en bred innføring i den norske og internasjonale forskningen på sosiale helseforskjeller, med vekt på hvordan temaet aktualiserer sentrale samfunnsvitenskapelige problemstillinger. Blant bokas hovedtemaer er hvordan helsa vår påvirkes av samfunnet vi lever i, hvordan man har forklart og håndtert tilstedeværelsen av sosiale helseforskjeller i den norske velferdsstaten, og forholdet mellom medisinske og samfunnsvitenskapelige kunnskapsformer.\\n\\nSosial ulikhet i helse er skrevet for et bredt publikum. Boka egner seg for studenter og forskere innenfor sosiologi og andre samfunnsvitenskapelige disipliner, helse- og omsorgsfag og medisinske studier, og alle med interesse for forholdet mellom samfunn, ulikhet og helse.\\n\\nEmil Øversveen er postdoktor ved NTNU hvor han forsker og underviser i sosiologisk teori, ulikhetsforskning og kvalitativ metode.\\n\\nHåvard Thorsen Rydland er forsker ved NORCE, hvor han er tilknyttet forskningsgruppa Helsetjenester og helseøkonomi.\\n\\nBåde Øversveen og Rydland har tatt sin doktorgrad ved CHAIN-senteret for global helseulikhetsforskning ved NTNU.",[529,530],{"_11":505,"_69":506},{"_11":531,"_69":509},"744581",[403],[122],"Sosiologi ebøker",375,[131,264],[516,517,518],[140],"be18d8c2-e3c5-4956-a14b-e81ca9045680","2021-09-12T22:00:00Z","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[544],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_311":8,"_312":8,"_313":8,"_314":190},{"_98":547,"_172":571},{"_100":548,"_102":549},"9788245039061",{"_11":548,"_109":550,"_111":551,"_115":552,"_117":553,"_120":554,"_123":124,"_125":555,"_127":8,"_128":8,"_129":556,"_132":558,"_138":560,"_104":548,"_141":561,"_143":144,"_145":562,"_147":563,"_149":564,"_161":8,"_162":8,"_163":421,"_165":422,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_171":8},"Arbeidsrettet rehabilitering : en vei mot deltakelse","Denne boka utforsker arbeidsrettet rehabilitering som en vei til å styrke håp, deltakelse og livskvalitet hos personer med helse- og arbeidsrelaterte problemer.\\nBoka gir et dypt innblikk i fagfeltets teoretiske grunnlag, dets forankring i forskning og ikke minst de metodiske og praktiske verktøyene som er utviklet i norsk kontekst. Den gir leseren kunnskap og konkrete verktøy til å arbeide med komplekse problemstillinger og styrke arbeidsrelaterte rehabiliteringstiltak.\\nFor rehabiliteringsutøvere, forskere og studenter vil boka utgjøre en rik faglig kilde. Den gir leseren et sterkt fundament av kunnskap og metoder som kan brukes på tvers av de mange tjenestene som har som oppgave å støtte opp om menneskers mulighet til stabil og varig arbeidsdeltakelse.\\nBokas redaktører har alle tilknytning til Rehabiliterings-senteret AiR og Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Matias I.S.W. Nielsen har vært klinikk leder ved rehabiliteringssenteret, Chris Jensen og Ø. Stefan V. Brunvatne er henholdsvis leder for og seniorrådgiver ved den nasjonale kompetansetjenesten.",2023,[403],[122],549,[557,463],"Økonomi og ledelse",[465,559],"Personal- og HR-ledelse",[140],"20230802075635589","2023-09-05T22:00:00Z",350,[565,567,569],{"_69":566,"_153":154},"Nielsen, Matias I.S.W.",{"_69":568,"_153":154},"Jensen, Chris",{"_69":570,"_153":154},"Brunvatne, Ø. Stefan V.",[572],{"_100":573,"_102":574},"9788245054552",{"_11":573,"_109":550,"_111":575,"_115":326,"_117":576,"_181":182,"_120":577,"_123":288,"_125":578,"_186":187,"_188":189,"_127":190,"_128":190,"_129":579,"_132":580,"_138":581,"_104":573,"_141":582,"_203":548,"_143":144,"_145":583,"_147":563,"_149":584,"_161":8,"_162":8,"_213":588,"_163":541,"_165":542,"_167":8,"_168":8,"_169":8,"_170":8,"_215":589,"_171":8},"Denne boka utforsker arbeidsrettet rehabilitering som en vei til å styrke håp, deltakelse og livskvalitet hos personer med helse- og arbeidsrelaterte problemer.\\n\\nBoka gir et dypt innblikk i fagfeltets teoretiske grunnlag, dets forankring i forskning og ikke minst de metodiske og praktiske verktøyene som er utviklet i norsk kontekst. Den gir leseren kunnskap og konkrete verktøy til å arbeide med komplekse problemstillinger og styrke arbeidsrelaterte rehabiliteringstiltak.\\n\\nFor rehabiliteringsutøvere, forskere og studenter vil boka utgjøre en rik faglig kilde. Den gir leseren et sterkt fundament av kunnskap og metoder som kan brukes på tvers av de mange tjenestene som har som oppgave å støtte opp om menneskers mulighet til stabil og varig arbeidsdeltakelse.\\n\\nBokas redaktører har alle tilknytning til Rehabiliterings-senteret AiR og Nasjonal kompetansetjeneste for arbeidsrettet rehabilitering. Matias I.S.W. Nielsen har vært klinikk leder ved rehabiliteringssenteret, Chris Jensen og Ø. Stefan V. Brunvatne er henholdsvis leder for og seniorrådgiver ved den nasjonale kompetansetjenesten.",[403],[122],529,[557,463],[465,559],[140],"d01c7693-2fb6-4feb-abff-91e319a3c2d1","2024-10-17T22:00:00Z",[585,586,587],{"_69":566,"_153":154},{"_69":568,"_153":154},{"_69":570,"_153":154},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023",[544],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: FYB2300Helse og deltakelse gjennom livsløpet - II

Emne: FYB2300
Helse og deltakelse gjennom livsløpet - II