I denne boka får du støtte og inspirasjon til å bygge en kultur for lesing i skolen. På skoler med sterk lesekultur prioriteres lesing høyt, og lesing er en selvsagt del av hverdagen og skaper glede og lærelyst. Boka kan brukes både som faglig fordypning i skolens utviklingsarbeid og som en idébank til arbeid med tekster og leseundervisning i klasserommet. Det er en praktisk og lettfattelig fagbok, skrevet for lærere, skoleledere, bibliotekarer og studenter.

Boka handler om temaer som står sentralt når man skal styrke lesing i skolen: leseopplevelse, motivasjon, inkluderende leseundervisning, leseforståelse, lesing i fagene, kritisk lesing og skolebibliotek. Den første delen av boka inneholder korte fagtekster som formidler oppdatert kunnskap fra forskning og praksis. I den andre delen finner du et rikt utvalg didaktiske ideer til bruk med elever på 1. til 10. trinn.

",249,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","b11c7c69-208c-44a5-a8cc-79c9a1708d0f",175,"Cappelen Damm AS","0008","2025-05-26",2025,[274],[272],"20",[145],[269,270,271],"Lesekultur : hvordan styrke lesing i skolen","Lese-, skrive- og regneopplæring","Lese- og skriveferdigheter","Lærerutdanning",{"_147":148,"_149":273},180,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_102":290,"_13":291},{"_102":288,"_13":289},{"_102":286,"_13":287},{"_102":284,"_13":285},{"_102":282,"_13":283},"735083","Syverinsen, Marte Tovsrud","d72afe53-63d6-4451-9f34-2c4e34247637","Eek-Høgås, Marte","700076","Briseid, Sigrid","717296","Anly, Ingeborg","721098","Frønes, Tove Stjern","Språk, litteratur og medievitenskap","WCAG v2.1",{"_73":295,"_195":296,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":252,"_90":253,"_94":250,"_95":172,"_99":78,"_100":297,"_102":250,"_103":298,"_105":175,"_107":299,"_109":78,"_110":257,"_112":258,"_114":177,"_116":259,"_118":260,"_120":300,"_122":262,"_124":301,"_128":129,"_130":131,"_132":302,"_136":303,"_138":268,"_140":185},[157,292],[304,305,306,307,308],349,[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-04-28",[274],[145],[269,270,271],{"_102":290,"_13":291},{"_102":288,"_13":289},{"_102":286,"_13":287},{"_102":284,"_13":285},{"_102":282,"_13":283},{"_67":310,"_69":311},"9788245034370",{"_71":312,"_73":313,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":314,"_94":310,"_95":172,"_99":78,"_100":315,"_102":310,"_103":316,"_105":175,"_109":78,"_110":317,"_112":318,"_114":177,"_116":220,"_118":221,"_120":319,"_122":320,"_124":321,"_128":129,"_322":323,"_130":131,"_132":324,"_134":325,"_136":326,"_138":327,"_140":328},[334,335,336],[292],"Hva er grammatikkens rolle i fagfornyelsen (LK20)? Hva er formålet med grammatikkundervisning, og hvordan lykkes man med den?\\n\\n101 grep om grammatikk er den åttende boka i 101-serien, og i likhet med de andre titlene legges det også her stor vekt på å forene teori og praksis. Boka har\\n\\net knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler som tematiserer grunnleggende spørsmål om grammatikk og grammatikkundervisning,\\n\\nei bok i boka – ei håndbok i grammatikk – som er en oppslagsdel om språket som system, med begrepene og metaspråket læreren trenger i grammatikkundervisningen, lett tilgjengelig, og\\n\\n101 metodiske grep om grammatikk som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Her får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen grammatikkundervisning.\\n\\n101 grep om grammatikk bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers grammatiske kompetanse i hele det 13-årige skoleløpet. Målgruppen er lærere, studenter, lærerutdannere og forskere.\\n\\nAndre bøker i 101-serien:\\n\\n101 måter å lese leseleksa på (2012)\\n\\n101 skrivegrep (2014)\\n\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016)\\n\\n101 litteraturdidaktiske grep (2018)\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019)\\n\\n101 Ways to Work with Communicative Skills (2019)\\n\\n101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018]",549,[152,186],"cdc92109-e64d-4b5c-8356-99d899ed8abe",419,"2021-07-27",2021,[231],"series",[331],[145],[144],[329,330],"101 grep om grammatikk : om språket som system og språket i bruk","Språklære (grammatikk, språkkurs...)","Grammatikk","Språkopplæring: grammatikk, vokabular og uttale",{"_102":332,"_13":333},"20181212134610459","101-serien",{"_13":339,"_162":163},{"_13":338,"_162":163},{"_13":337,"_162":163},"Budal, Ingvil Brügger","Bakke, Jannike Ohrem","Kverndokken, Kåre",{"_67":348,"_69":371},[342],{"_67":343,"_69":344},"9788215063461",{"_73":345,"_195":346,"_75":76,"_77":76,"_79":347,"_81":82,"_83":348,"_85":76,"_86":349,"_88":350,"_90":351,"_92":93,"_94":343,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":352,"_102":343,"_103":353,"_105":106,"_107":354,"_109":78,"_110":355,"_112":356,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":357,"_122":123,"_124":358,"_126":359,"_128":129,"_130":131,"_132":360,"_136":361,"_138":362,"_140":141},[157],[365,366],[153,154,155,156],"9788215063249",649,"Systematisk arbeid med leseopplæring er viktig også etter at den første lesekoden er knekket. Denne boka gir akkurat det læreren trenger for å utvikle elevenes lesekompetanse. Boka inneholder teorier og begreper om hva lesing og lesekompetanse er og konkrete og praktiske råd om hvordan læreren kan jobbe konstruktivt med å utvikle lesekompetansen. Her er også råd om vurdering av lesing, både den viktige løpende vurderingen av elevene i alle fag og av forskjellige typer leseprøver. 4. utgave er oppdatert med ny forskning, blant annet om digital lesing, med og målene for lesing i læreplanen LK20. OM TIDLIGERE UTGAVER: «... både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere.» Per Jakob Skaanes i tidsskriftet «Bedre Skole». «Lesedidaktikk er ei viktig bok. Lærarar som vil lære meir om lesestrategiar og forbetre eigen praksis, kan ikkje la være å lese ho.» Hallvard Kjelen i tidsskriftet «Norsklæreren».","Systematisk arbeid med leseopplæring er viktig også etter at den første lesekoden er knekket. Denne boka gir akkurat det læreren trenger for å utvikle elevenes lesekompetanse.

Boka inneholder teorier og begreper om hva lesing og lesekompetanse er og konkrete og praktiske råd om hvordan læreren kan jobbe konstruktivt med å utvikle lesekompetansen.

Her er også råd om vurdering av lesing, både den viktige løpende vurderingen av elevene i alle fag og av forskjellige typer leseprøver.

4. utgave er oppdatert med ny forskning, blant annet om digital lesing, med og målene for lesing i læreplanen LK20.

OM TIDLIGERE UTGAVER:

«... både solid teoretisk og konkret-praktisk nok til at den er lærerik, inspirerende og ikke minst en god bruksbok for de fleste lærere.» Per Jakob Skaanes i tidsskriftet «Bedre Skole».

«Lesedidaktikk er ei viktig bok. Lærarar som vil lære meir om lesestrategiar og forbetre eigen praksis, kan ikkje la være å lese ho.» Hallvard Kjelen i tidsskriftet «Norsklæreren».",439,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","d87a35c4-c8b9-4fa0-b15d-f62d198acf28",244,"2022-06-23",[151],[363],[145],[143,271],"Lesedidaktikk : etter den første leseopplæringen",{"_147":148,"_149":364},272,{"_102":369,"_13":370},{"_102":367,"_13":368},"726120","Blikstad-Balas, Marte","665855","Roe, Astrid",{"_73":372,"_195":373,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":350,"_90":351,"_94":348,"_95":374,"_99":78,"_100":315,"_102":348,"_103":375,"_105":175,"_107":376,"_109":78,"_110":355,"_112":356,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":377,"_122":123,"_124":378,"_128":129,"_130":131,"_132":379,"_136":380,"_138":362,"_140":185},[157],[381,382],4,[152],"4. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-06-22",[151],[145],[143,271],{"_102":369,"_13":370},{"_102":367,"_13":368},{"_67":84,"_69":400},[385],{"_67":68,"_69":386},{"_71":387,"_73":388,"_75":76,"_77":78,"_79":389,"_81":82,"_83":84,"_85":76,"_86":87,"_88":89,"_90":91,"_92":93,"_94":68,"_95":96,"_97":98,"_99":78,"_100":101,"_102":68,"_103":390,"_105":106,"_107":108,"_109":78,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_122":123,"_124":391,"_126":392,"_128":129,"_130":131,"_132":393,"_134":394,"_136":395,"_138":139,"_140":141},[397,398,399],[157],[153,154,155,156],[152],[151],[396],[145],[144],[142,143],{"_147":148,"_149":150},{"_13":165,"_162":163},{"_13":164,"_162":163},{"_13":161,"_162":163},{"_71":401,"_73":402,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":89,"_90":91,"_94":84,"_95":96,"_99":78,"_100":173,"_102":84,"_103":403,"_105":175,"_109":78,"_110":111,"_112":113,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":404,"_122":123,"_124":405,"_128":129,"_130":131,"_132":406,"_134":407,"_136":408,"_138":139,"_140":185},[409,410,411],[157],[152,186],"2022-06-02",[151],[145],[144],[142,143],{"_13":165,"_162":163},{"_13":164,"_162":163},{"_13":161,"_162":163},{"_67":420,"_69":445},[414],{"_67":415,"_69":416},"9788245057348",{"_73":417,"_195":418,"_75":76,"_77":78,"_79":419,"_81":82,"_83":420,"_85":78,"_88":421,"_92":93,"_94":415,"_95":96,"_97":98,"_99":78,"_100":422,"_102":415,"_103":423,"_105":106,"_107":424,"_109":78,"_110":425,"_112":426,"_114":115,"_116":220,"_118":221,"_120":427,"_122":428,"_124":429,"_128":129,"_130":265,"_132":430,"_134":431,"_136":432,"_138":433,"_140":434},[157,292],[437,438,439],[436],"9788245053647","Norsk språkhistorie for lærarar er skreddarsydd for grunnskulelæraren, og denne andre utgåva av boka inneheld eit heilt nytt kapittel om språket i dansketida. Sentralt i Kunnskapsløftet 2020 står språkleg mangfald, variasjon og endringar i fortid og samtid, og i denne grunnleggjande innføringa tek forfattarane føre seg desse temaa i eit historisk perspektiv: frå urnordisk, norrønt og mellomnorsk til språket i dansketida, og til slutt fram til moderne norsk. I boka er det lagt stor vekt på å visa skulerelevansen til fagstoffet og korleis dette kan bli formidla i klasserommet.\\n\\nIngvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk språkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho er filolog, og er oppteken av tekst, språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og synkront perspektiv. Budal har tidlegare mellom anna skrive om grammatikk og grammatikkdidaktikk, nynorskdidaktikk og norrøn omsett litteratur.\\n\\nKarine Stjernholm (fødd 1978) er førsteamanuensis i norsk ved Høgskolen i Østfold. Ho er sosiolingvist, og er spesielt oppteken av språkideologi. Stjernholm underviser i språk og samfunn, fleirspråklegheit, språkplanlegging og språkhistorie på lærarutdanninga og på masterprogrammet Master i norsk i skulen.\\n\\nBernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved Universitetet i Søraust-Noreg. Han underviser i norsk språk og litteratur, er utdanna lærar og norrønfilolog, og han forskar på kultur og språk i norrøn tid, og på norskdidaktikk.",339,[152,186],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","8fbc019d-9fc0-4c3d-a297-60bdefd2aba2",235,"2024-12-06",2024,[231],[145],[144],[435,143],"Norsk språkhistorie for lærarar","Språkvitenskap ebøker","Språk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_102":444,"_13":337},{"_102":442,"_13":443},{"_102":440,"_13":441},"717852","Thorvaldsen, Bernt Ø.","742894","Stjernholm, Karine","717853",{"_73":446,"_195":447,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":448,"_94":420,"_95":96,"_99":78,"_100":251,"_102":420,"_103":449,"_105":175,"_107":450,"_109":78,"_110":425,"_112":426,"_114":177,"_116":220,"_118":221,"_120":451,"_122":428,"_124":452,"_128":129,"_130":131,"_132":453,"_134":454,"_136":455,"_138":433,"_140":456},[157,292],[457,458,459],"Norsk språkhistorie for lærarar er skreddarsydd for\\ngrunnskulelæraren, og denne andre utgåva av boka inneheld eit heilt nytt\\nkapittel om språket i dansketida. Sentralt i Kunnskapsløftet 2020 står språkleg\\nmangfald, variasjon og endringar i fortid og samtid, og i denne grunnleggjande\\ninnføringa tek forfattarane føre seg desse temaa i eit historisk perspektiv:\\nfrå urnordisk, norrønt og mellomnorsk til språket i dansketida, og til slutt\\nfram til moderne norsk. I boka er det lagt stor vekt på å visa skulerelevansen\\ntil fagstoffet og korleis dette kan bli formidla i klasserommet.\\n\\nIngvil Brügger Budal (fødd 1975) er professor i nordisk\\nspråkvitskap ved Høgskulen på Vestlandet. Ho er filolog, og er oppteken av\\ntekst, språkbruk og språkbrukarar, både i eit diakront og synkront perspektiv.\\nBudal har tidlegare mellom anna skrive om grammatikk og grammatikkdidaktikk,\\nnynorskdidaktikk og norrøn omsett litteratur.\\n\\nKarine Stjernholm (fødd 1978) er førsteamanuensis i norsk\\nved Høgskolen i Østfold. Ho er sosiolingvist, og er spesielt oppteken av\\nspråkideologi. Stjernholm underviser i språk og samfunn, fleirspråklegheit,\\nspråkplanlegging og språkhistorie på lærarutdanninga og på masterprogrammet\\nMaster i norsk i skulen.\\n\\nBernt Ø. Thorvaldsen (fødd 1976) er professor i norsk ved\\nUniversitetet i Søraust-Noreg. Han underviser i norsk språk og litteratur, er\\nutdanna lærar og norrønfilolog, og han forskar på kultur og språk i norrøn tid,\\nog på norskdidaktikk.",[152,186],"Feil utgivelsesår i kolofonen: 2025","2024-12-03",[231,232],[145],[144],[435,143],"Språkvitenskap",{"_102":444,"_13":337},{"_102":442,"_13":443},{"_102":440,"_13":441},{"_67":468,"_69":490},[462],{"_67":463,"_69":464},"9788215051116",{"_73":465,"_195":466,"_75":76,"_77":76,"_79":467,"_81":82,"_83":468,"_85":76,"_86":216,"_88":469,"_90":470,"_92":93,"_94":463,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":471,"_102":463,"_103":472,"_105":106,"_107":473,"_109":78,"_110":474,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":475,"_122":123,"_124":476,"_126":477,"_128":129,"_130":131,"_132":478,"_136":479,"_138":480,"_140":481},[157,292],[484,485],[153,154,155,156],"9788215050553","Nysgjerrighet er kanskje den viktigste forutsetninga for å lykkes med grammatikk. Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene. Utforskende arbeid er nøkkelen. Det innebærer at læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. Forfatterne viser fram sider ved grammatikken som er egna nettopp for det. De grammatiske temaene i boka er sentrale for å utvikle forståelse for språket som system og mulighet. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget, men kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk. Boka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga, men den er også aktuell for lærere som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.","Nysgjerrighet er kanskje den viktigste forutsetninga for å lykkes med grammatikk. Denne boka handler om åssen grammatikk kan tas med inn i klasserommet på måter som fascinerer, engasjerer og utfordrer elevene.

Utforskende arbeid er nøkkelen. Det innebærer at læreren og elevene sammen går inn i tematikken med åpenhet og undring. Forfatterne viser fram sider ved grammatikken som er egna nettopp for det.

De grammatiske temaene i boka er sentrale for å utvikle forståelse for språket som system og mulighet. Arbeidsmåtene tar utgangspunkt i norskfaget, men kan også tilpasses engelsk og andre fremmedspråk.

Boka er først og fremst skrevet for studenter på grunnskolelærer- og lektorutdanninga, men den er også aktuell for lærere som vil få nytt sus i grammatikkundervisninga.",309,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","2c81006c-b5f1-492f-beb5-da54b6bd47f1","2022-06-30",[151],[482],[145],[329,330,143],"Utforskende arbeid med grammatikk i skolen","Språklære (grammatikk, språkkurs) ebøker",{"_147":148,"_149":483},185,{"_102":488,"_13":489},{"_102":486,"_13":487},"742364","Vindenes, Urd","748304","Eiesland, Eli Anne",{"_73":491,"_195":492,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":469,"_90":470,"_94":468,"_95":172,"_99":78,"_100":493,"_102":468,"_103":494,"_105":175,"_109":78,"_110":474,"_112":495,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":496,"_122":123,"_124":497,"_128":129,"_130":131,"_132":498,"_136":499,"_138":480,"_140":328},[157,292],[500,501],359,[152],167,"2022-07-14",[151],[145],[329,330,143],{"_102":488,"_13":489},{"_102":486,"_13":487},{"_67":510,"_69":532},[504],{"_67":505,"_69":506},"9788215052762",{"_71":507,"_73":508,"_75":76,"_77":78,"_79":509,"_81":82,"_83":510,"_85":76,"_86":87,"_88":511,"_90":512,"_92":93,"_94":505,"_95":96,"_97":98,"_99":78,"_100":513,"_102":505,"_103":514,"_105":106,"_107":515,"_109":78,"_110":516,"_112":517,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":518,"_122":320,"_124":519,"_126":520,"_128":129,"_130":131,"_132":521,"_134":522,"_136":523,"_138":524,"_140":434},[528,529],[157,292],[153,154,155,156],"9788215052755","Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave. Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk. 2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven. Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.","Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave.

Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk.

2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven.

Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.",479,[152,186],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","f97c944c-7c0b-4c3c-a386-3631265de2ba",278,"2021-06-15",[151],[526],[145],[144],[525,143,271],"Norsk 5-10 : språkboka","Språkundervisning og språkopplæring: morsmål eller førstespråk",{"_147":148,"_149":527},297,{"_13":531,"_162":163},{"_13":530,"_162":163},"Nygård, Mari","Igland, Mari-Ann",{"_71":533,"_73":534,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":511,"_90":535,"_94":510,"_95":96,"_99":78,"_100":173,"_102":510,"_103":536,"_105":175,"_107":537,"_109":78,"_110":516,"_112":517,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":538,"_122":320,"_124":539,"_128":129,"_130":131,"_132":540,"_134":541,"_136":542,"_138":524,"_140":456},[543,544],[157,292],"Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave.

Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk.

2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven.

Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.",[152,186],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","2021-06-21",[151],[145],[144],[525,143,271],{"_13":531,"_162":163},{"_13":530,"_162":163},{"_67":546,"_69":547},"9788215017044",{"_73":548,"_195":549,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":550,"_90":551,"_94":546,"_95":96,"_552":553,"_99":78,"_100":87,"_102":546,"_103":554,"_105":175,"_109":78,"_110":555,"_112":556,"_114":557,"_116":117,"_118":119,"_120":558,"_122":559,"_124":560,"_128":129,"_130":131,"_561":562,"_136":563,"_138":564,"_140":565},[571],[568],"Ettbindsverk om den norske litteraturen fra norrøn litteratur til vår samtidslitteratur. Med omfattende og oppdatert presentasjon over den nyeste litteraturen fra 1990-tallet og fram til i dag. \"Norsk litteraturhistorie\" er en samlet og oppdatert oversikt over litteraturen i Norge fra sagaer til vår samtidslitteratur. Per Thomas Andersen har nylest og revurdert store deler av den norske kanon så langt det er ønskelig for et verk som også skal være en litteraturhistorisk innføring. Dette er litteraturhistorie der forfatternes tekster, ikke deres biografi, står i sentrum. Viktige forfatterskap blir grundig omtalt og analysert. Kombinert med fyldige beskrivelser av periodetypiske trekk får fortellingen om litteraturen i Norge god dynamikk. Per Thomas Andersen skriver med en tydelig og engasjert fortellerstemme. I 2. utgave er framstillingen av samtidslitteraturen nyskrevet og oppdatert fram til 2011. Det gir alle litteraturinteresserte en spennende, velskrevet og perspektivrik oversikt over hele den norske litteraturhistorien. OBS! Dessverre har registrene i 1. opplag av 2. utgave mangler. Nederst på denne nettsiden kan fil med komplette registre lastes ned. Registeret er komplett og korrekt i senere opplag.","Ettbindsverk om den norske litteraturen fra norrøn litteratur til vår samtidslitteratur. Med omfattende og oppdatert presentasjon over den nyeste litteraturen fra 1990-tallet og fram til i dag.
\"Norsk litteraturhistorie\" er en samlet og oppdatert oversikt over litteraturen i Norge fra sagaer til vår samtidslitteratur. Per Thomas Andersen har nylest og revurdert store deler av den norske kanon så langt det er ønskelig for et verk som også skal være en litteraturhistorisk innføring.

Dette er litteraturhistorie der forfatternes tekster, ikke deres biografi, står i sentrum. Viktige forfatterskap blir grundig omtalt og analysert. Kombinert med fyldige beskrivelser av periodetypiske trekk får fortellingen om litteraturen i Norge god dynamikk. Per Thomas Andersen skriver med en tydelig og engasjert fortellerstemme.

I 2. utgave er framstillingen av samtidslitteraturen nyskrevet og oppdatert fram til 2011. Det gir alle litteraturinteresserte en spennende, velskrevet og perspektivrik oversikt over hele den norske litteraturhistorien.

OBS! Dessverre har registrene i 1. opplag av 2. utgave mangler. Nederst på denne nettsiden kan fil med komplette registre lastes ned. Registeret er komplett og korrekt i senere opplag.","edition_note","Utvidet utgave",[152],"cece521c-8804-43b8-a676-f6f7d18e3a33",764,"BB","2012-06-15",2012,[151],"thema_geo_no",[567],[566],"Norsk litteraturhistorie","Litteraturhistorie","Litteraturhistorie og litteraturkritikk","Norge",{"_102":569,"_13":570},"662005","Andersen, Per Thomas","Annet",{"_67":573,"_69":574,"_193":194},"9788293690108",{"_195":575,"_75":78,"_88":576,"_94":573,"_102":573,"_201":577,"_122":123,"_124":578,"_138":579},[582,583],"Antologien består av sju artikler om Henrik Wergelands forfatterskap og hans plass i norsk og europeisk kultur- og litteraturhistorie. Bidragene undersøker blant annet Wergelands forhold til skandinavisk feministisk litteratur, Shakespeare, jødespørsmålet, økonomiske diskusjoner og politisk radikalisme. Boken viser hvordan Wergelands verk fortsatt fungerer som utgangspunkt for forskning og aktuelle litterære og politiske ordskifter.",[581],[580],"Ung må Wergeland ennå være: Sju artikler","Alvheim & Eide akademisk forlag","nb",{"_102":-5,"_13":585},{"_102":-5,"_13":584},"Erik Bjerck Hagen","Elin Stengrundet",{"_67":594,"_69":617},[588],{"_67":589,"_69":590},"9788215068749",{"_73":591,"_195":592,"_75":76,"_77":76,"_79":593,"_81":82,"_83":594,"_85":76,"_86":595,"_88":596,"_90":597,"_92":93,"_94":589,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":598,"_102":589,"_103":599,"_105":106,"_107":600,"_109":78,"_110":601,"_112":602,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":603,"_122":604,"_124":605,"_126":606,"_128":129,"_130":131,"_132":607,"_561":608,"_136":609,"_138":610,"_140":611},[571],[614],[153,154,155,156],"9788215045375",449,"Novella er sjangeren for kriser og høydepunkter. Den byr på motstand og kan være omveltende, utfordrende og sjokkerende. Men novella er kort nok til at det vanskelige blir overkommelig. Den kan være brå, åpen, intens og fortettet, lang eller kort, episk eller lyrisk, med eller uten personer, med eller uten plott. Alt dette gjør novella til mangfoldig og anvendelig. Denne boka er en introduksjon til novellesjangeren generelt og til norske noveller spesielt. Bjørkøy utforsker når novella begynte sin historie i Norge, hvordan novella har utviklet seg siden Maurits Hansen publiserte «Luren» i 1819, samt hvilken status novella har hatt og har. Hva særpreger novella, og hvilke muligheter har den? Hvordan skiller den seg fra romanen? Og er novella mer lyrikk enn miniroman? Med utgangspunkt i disse spørsmålene blir sjangertrekk og sjangerbrudd i utvalgte norske noveller analysert og diskutert.","Novella er sjangeren for kriser og høydepunkter. Den byr på motstand og kan være omveltende, utfordrende og sjokkerende. Men novella er kort nok til at det vanskelige blir overkommelig. Den kan være brå, åpen, intens og fortettet, lang eller kort, episk eller lyrisk, med eller uten personer, med eller uten plott. Alt dette gjør novella til mangfoldig og anvendelig.

Denne boka er en introduksjon til novellesjangeren generelt og til norske noveller spesielt. Bjørkøy utforsker når novella begynte sin historie i Norge, hvordan novella har utviklet seg siden Maurits Hansen publiserte «Luren» i 1819, samt hvilken status novella har hatt og har. Hva særpreger novella, og hvilke muligheter har den? Hvordan skiller den seg fra romanen? Og er novella mer lyrikk enn miniroman? Med utgangspunkt i disse spørsmålene blir sjangertrekk og sjangerbrudd i utvalgte norske noveller analysert og diskutert.",279,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","1dc3a3bf-10e6-459b-90ec-9851c10575c6",162,"2023-06-14",2023,[151],[612],[145],[567],[142],"Norske noveller : en introduksjon","Litteraturvitenskap ebøker",{"_147":148,"_149":613},173,{"_102":615,"_13":616},"714983","Bjørkøy, Aasta Marie Bjorvand",{"_73":618,"_195":619,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":596,"_90":597,"_94":594,"_95":172,"_99":78,"_100":297,"_102":594,"_103":620,"_105":175,"_107":621,"_109":78,"_110":601,"_112":602,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":622,"_122":604,"_124":623,"_128":129,"_130":131,"_132":624,"_561":625,"_136":626,"_138":610,"_140":142},[571],[627],[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-06-08",[151],[145],[567],[142],{"_102":615,"_13":616},{"_67":636,"_69":655},[630],{"_67":631,"_69":632},"9788215050140",{"_71":633,"_73":634,"_75":76,"_77":78,"_79":635,"_81":82,"_83":636,"_85":76,"_86":637,"_88":638,"_90":639,"_92":93,"_94":631,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":251,"_102":631,"_103":640,"_105":106,"_107":473,"_109":78,"_110":641,"_112":642,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":643,"_122":123,"_124":644,"_126":645,"_128":129,"_130":131,"_132":646,"_136":647,"_138":648,"_140":611},[651,652],[157],[153,154,155,156],"9788215049908",569,"Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen. Fra en rekke ulike perspektiver diskuterer og demonstrerer denne boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning. Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning. Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur. Forfatterne er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.","Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen. Fra en rekke ulike perspektiver diskuterer og demonstrerer denne boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.

Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning.

Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.

Forfatterne er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.",[152,186],"c287351f-4312-40ea-be6a-518a2b6c696b",264,"2022-01-25",[151],[650],[145],[566,649],"Litteraturhistoriske muligheter : i forskning og undervisning","Undervisning i et spesifikt fag",{"_147":148,"_149":426},{"_13":654,"_162":163},{"_13":653,"_162":163},"Norendal, Audhild","Claudi, Mads Breckan",{"_71":656,"_73":657,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":658,"_90":659,"_94":636,"_95":172,"_99":78,"_100":660,"_102":636,"_103":661,"_105":175,"_107":662,"_109":78,"_110":641,"_112":642,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":663,"_122":123,"_124":664,"_128":129,"_130":131,"_132":665,"_136":666,"_138":648,"_140":142},[667,668],[157],"Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen. I denne boka diskuteres og demonstreres boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning. Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning. Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur. Bokas redaktører er Mads Breckan Claudi og Audhild Norendal. Øvrige bidragsytere er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus. \"Boka bidrar til at vi lesere blir meir bevisste egne tekstvalg, dessutan får vi nyttige påminninger om hvilke bruksmuligheter som ligger i historiske tekster.\" - Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4 2022.","Læreplanen LK20 krever nye blikk på litteraturen og på historiseringen og kontekstualiseringen av den. Også i universitetenes litteraturfag er det behov for å tematisere litteraturhistorien etter 40 år uten grundig diskusjon om denne faglige kjernedisiplinen.

I denne boka diskuteres og demonstreres boka hvordan man kan nærme seg litteraturhistorien både i skolens litteraturundervisning og i litteraturforskningen. Med bidragsytere fra både lærerutdanning og disiplinfag bidrar den også til å bygge bro mellom disiplinfaglig og litteraturdidaktisk forskning.

Boka gir en bred inngang til en rekke litteraturhistoriske temaer. Den drøfter norske litteraturhistoriske myter, utfordringer og muligheter i klasserommet og litteraturen status som historisk kilde. Den belyser jødiske motiver i norsk litteratur og framstillingen av forfattere og deres verk i lærebøker, den diskuterer den norrøne litteraturens plass i dagens og morgendagens litteraturundervisning og inviterer til kritisk lesning av politisk vanskelige forfatterskap. Boka viser også hvordan stedet, språkhistorien, bokhistorien og naturen kan fungere som inngang til arbeidet med historiske tekster både i undervisning og i forskning.

Litteraturhistoriske muligheter henvender seg til alle som underviser i, forsker på eller studerer norsk litteratur.

Bokas redaktører er Mads Breckan Claudi og Audhild Norendal. Øvrige bidragsytere er John Brumo, Aasta Marie Bjorvand Bjørkøy, Madelen Brovold, Mads B. Claudi, Ståle Dingstad, Lisbeth Elvebakk, Erik Bjerck Hagen, Jens Johan Hyvik, Audhild Norendal, Sveinung Nordstoga, Dag Skarstein, Hedvig Solbakken, Torill Steinfeld, Bernt Ø. Thorvaldsen og Inger Vederhus.

\"Boka bidrar til at vi lesere blir meir bevisste egne tekstvalg, dessutan får vi nyttige påminninger om hvilke bruksmuligheter som ligger i historiske tekster.\" - Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4 2022.",469,[152,186],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-01-28",[151],[145],[566,649],{"_13":654,"_162":163},{"_13":653,"_162":163},{"_67":670,"_69":671},"9788245009118",{"_73":672,"_195":673,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":674,"_94":670,"_95":172,"_99":78,"_100":675,"_102":670,"_103":676,"_105":175,"_109":78,"_110":677,"_112":678,"_114":177,"_116":220,"_118":221,"_120":679,"_122":680,"_124":681,"_128":129,"_322":682,"_130":131,"_136":683,"_138":684,"_140":142},[571],[689],"Hva er egentlig en allegori? Hva slags virkemiddel er et murskue? Og hvordan gjenkjenner vi en metafor?\\n\\nLitteraturens begreper er utviklet gjennom mer enn to tusen år for at vi skal kunne analysere og fortolke tekster så godt som mulig. Resultatet er et begrepsapparat som ikke bare er et redskap for å beskrive tekster, men som også utgjør et forråd av kunnskap og erfaring knyttet til hvordan de virker, og hvordan de gir mening. Å tilegne seg disse begrepene er å forsyne seg av denne kunnskapen. De gir oss tilgang til et stort repertoar av innsikter og framgangsmåter som på én og samme tid er både grunnleggende og svært avanserte, og som er av uvurderlig verdi for den nysgjerrige og kritiske leseren.\\n\\nI denne boken presenterer og forklarer Mads B. Claudi en rekke viktige litterære begreper og anvender dem på en rik samling eksempler fra norsk litteraturhistorie.\\n\\nForfatteren fikk Fagbokprisen for 2009. I juryens begrunnelse heter det: «Claudis klare og gode begrepsdefinisjoner i kombinasjon med forbilledlig bruk av eksempler vekker lese- og tolkningslyst.»\\n\\nMads B. Claudi er høgskolelektor i norsk ved Høgskolen i Telemark og doktorgradsstipendiat i nordisk litteratur ved Universitetet i Oslo.\\n\\n«Anbefeles på det sterkeste ... Et arsenal av praktisk litteraturkunnskap.» - Per Arne Michelsen, Norsklæreren",429,[152],"489c74ba-cbc9-41fd-b671-0ab299d03f18",204,"2010-08-23",2010,[231,232],[686],[685],"Litterære grunnbegreper","Biografier, litteratur og litteraturstudier",{"_102":687,"_13":688},"150000223","LNUs skriftserie",{"_102":690,"_13":654},"703624",{"_67":699,"_69":717},[693],{"_67":694,"_69":695},"9788245059779",{"_71":696,"_73":697,"_75":76,"_77":78,"_79":698,"_81":82,"_83":699,"_85":78,"_88":700,"_92":93,"_94":694,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":701,"_102":694,"_103":702,"_105":106,"_109":78,"_110":703,"_112":704,"_114":115,"_116":220,"_118":221,"_120":705,"_122":262,"_124":706,"_128":129,"_130":265,"_132":707,"_136":708,"_138":709,"_140":710},[711,712,713],[157],[436],"9788245046625","Hvordan kan litteraturhistorie skape engasjement og inspirere til utforskning og kritisk refleksjon i norskundervisningen?\\n\\nDenne boken undersøker hvordan lærere kan levendegjøre litteraturhistorien i norskundervisningen. Med utgangspunkt i kjerneelementet tekst i kontekst og læreplanens tverrfaglige temaer, drøfter bokens forfattere hvordan norsklæreren kan bidra til at litterære verk fra tidligere tider vekker nysgjerrighet og oppleves relevante for dagens elever.\\n\\nGjennom analyser av et rikholdig utvalg tekster belyses sentrale spørsmål om identitet, demokrati, ytringsfrihet og bærekraft. Forfatterne drøfter hvordan både kjente klassikere og mer ukjente tekster kan åpne for nye innsikter og refleksjoner over vår egen samtid.\\n\\nBoken byr på forfriskende tilnærminger og didaktiske tips som gjør den svært nyttig i litteraturundervisningen på 8.–13. trinn. Den henvender seg til lærerstudenter, norsklærere og andre litteraturinteresserte.",379,[152,186],"f6fa6687-b363-4501-b0dd-f9d6d6f57c0a",229,"2025-05-27",[231],[145],[566,143,271],"Litteraturhistorie i kontekst : dybdelæring, utforskning og kritisk tenkning i norskfaget","Litteraturhistorie ebøker",{"_13":716,"_162":163},{"_13":715,"_162":163},{"_13":232,"_162":714},"Utgiver","Messelt, Christopher","Svelstad, Per Esben",{"_71":718,"_73":719,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":700,"_94":699,"_95":172,"_99":78,"_100":595,"_102":699,"_103":720,"_105":175,"_107":299,"_109":78,"_110":703,"_112":704,"_114":177,"_116":220,"_118":221,"_120":721,"_122":262,"_124":722,"_128":129,"_130":131,"_132":723,"_136":724,"_138":709,"_140":565},[725,726,727],[157],[152,186],"2025-05-20",[231],[145],[566,143,271],{"_13":716,"_162":163},{"_13":715,"_162":163},{"_13":232,"_162":714},{"_67":729,"_69":730},"9788215001333",{"_73":731,"_195":732,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":733,"_90":734,"_94":729,"_95":172,"_99":78,"_100":735,"_102":729,"_103":736,"_105":175,"_109":78,"_110":737,"_112":738,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_124":739,"_128":129,"_130":181,"_134":740,"_136":741,"_138":742,"_140":185},[157],[743],"Denne boken handler om å være norsklærer i en ny tid. Budskapet er at norskfaget og norsklæreren er viktigere enn noen gang, selv om argumentene for et slikt syn må endres i pakt med nye utfordringer. Boken viser hvordan man kan skape mening gjennom språk og litteratur der tidligere meningsfelleskap er i ferd med å bli borte. Den handler også om at elevene kan bruke kulturens språk og fortellinger til å skape egne livsfortellinger med forankring i fortiden og med forestillinger om framtiden. Inspirert av moderne samfunnsforskning der tverrfaglighet og identitetsskaping står sentralt, anlegger forfatteren et spennende perspektiv på undervisningen i litteratur og bildemedier i skolen. I 2000 mottok dette bokprosjektet Universitetsforlagets pris. I innstillingen skrev juryen blant annet: \"Dette lærebokprosjektet imøtekommer viktige målsetninger om fornyelse av norskfaget i L97. Pennes lærebok vil utvilsomt være kjærkommen for studenter og for lærere i skoleverk og etterutdanning. På en lettfattelig, personlig og utfordrende måte skriver Penne om den tradisjonelle litteraturundervisningen og lærerrollen som viser vei inn i en ny tid.\"","Denne boken handler om å være norsklærer i en ny tid. Budskapet er at norskfaget og norsklæreren er viktigere enn noen gang, selv om argumentene for et slikt syn må endres i pakt med nye utfordringer.
Boken viser hvordan man kan skape mening gjennom språk og litteratur der tidligere meningsfelleskap er i ferd med å bli borte. Den handler også om at elevene kan bruke kulturens språk og fortellinger til å skape egne livsfortellinger med forankring i fortiden og med forestillinger om framtiden. Inspirert av moderne samfunnsforskning der tverrfaglighet og identitetsskaping står sentralt, anlegger forfatteren et spennende perspektiv på undervisningen i litteratur og bildemedier i skolen.

I 2000 mottok dette bokprosjektet Universitetsforlagets pris. I innstillingen skrev juryen blant annet:

\"Dette lærebokprosjektet imøtekommer viktige målsetninger om fornyelse av norskfaget i L97. Pennes lærebok vil utvilsomt være kjærkommen for studenter og for lærere i skoleverk og etterutdanning. På en lettfattelig, personlig og utfordrende måte skriver Penne om den tradisjonelle litteraturundervisningen og lærerrollen som viser vei inn i en ny tid.\"",519,[152],"97cf8b9b-e7b9-4753-8bea-71a7e22bfa8e",337,[151],[144],[143],"Norsk som identitetsfag : norsklæreren i det moderne",{"_102":744,"_13":745},"36558","Penne, Sylvi",{"_67":747,"_69":748,"_193":194},"9788203189975",{"_195":749,"_75":78,"_88":750,"_94":747,"_102":747,"_201":751,"_122":752,"_124":753,"_138":754},[757,758,759],"Dette er bind 8 i utgaven \"Henrik Ibsens skrifter\", utgitt av Universitetet i Oslo og H. Aschehoug, redigert av Vigdis Ystad. Bindet inneholder innledninger og kommentarer til skuespillene Vildanden, Hvide heste, Rosmersholm og Fruen fra havet. Boken på 592 sider gir tekstkritiske kommentarer og faglig bakgrunnsinformasjon.",[756],2009,[755],"Henrik Ibsens skrifter. 8: Innledninger og kommentarer","Universitetet i Oslo : H. Aschehoug","no",{"_102":-5,"_13":762},{"_102":-5,"_13":761},{"_102":-5,"_13":760},"Universitetet i Oslo","Vigdis Ystad","Henrik Ibsen",{"_67":764,"_69":765,"_193":194},"9788702288643",{"_195":766,"_75":78,"_88":767,"_94":764,"_102":764,"_201":768,"_122":223,"_124":769,"_138":770},[773,774,775,776,777],"Boken presenterer 50 konkrete litteraturdidaktiske grep lærere kan bruke for å skape en mer meningsfull litteraturundervisning. Den legger opp til en femfaset arbeidsmåte — Stemthed, Tekståbnere, Tekstfordybere, Teksttænkere og Verdensvendthed — og inneholder praktiske opplegg utviklet i samarbeid mellom lektor Ayoe Quist Henkel og lærere og deres klasser. Materialet er ment for bruk i grunnskolen og vektlegger samtale, innlevelse og kreativitet.",[772],[771],"Grib litteraturen! 50 litteraturdidaktiske greb: Lærerens håndbog til en meningsfuld litteraturundervisning","Gyldendal","da",{"_102":-5,"_13":782},{"_102":-5,"_13":781},{"_102":-5,"_13":780},{"_102":-5,"_13":779},{"_102":-5,"_13":778},"Janne Terese Jakobsen","Anja Christina Houlind Simonsen","Ulla Maria Michaelsen","Jan Frydensbjerg","Ayoe Quist Henkel",{"_67":791,"_69":818},[785],{"_67":786,"_69":787},"9788202711528",{"_73":788,"_195":789,"_75":76,"_77":76,"_79":790,"_81":82,"_83":791,"_85":76,"_86":173,"_88":792,"_90":793,"_92":93,"_94":786,"_95":172,"_97":794,"_99":78,"_100":422,"_102":786,"_103":795,"_105":106,"_107":796,"_109":78,"_110":797,"_112":798,"_114":115,"_116":259,"_118":260,"_120":799,"_122":320,"_124":800,"_126":801,"_128":129,"_130":131,"_132":802,"_561":803,"_136":804,"_138":805,"_140":434},[292],[809,810,811],[153,154,275,276],"9788202687359","Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år? Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner. Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk. Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.","

Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?

Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.

Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk.

Boka er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

","PDF",[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","4d25ebb4-68e8-4940-8dfa-552d0adc3e21",231,"2021-03-15",[274],[807],[145],[567],[806],"Blikk for språk : sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet","Sosiolingvistikk",{"_147":148,"_149":808},210,{"_102":816,"_13":817},{"_102":814,"_13":815},{"_102":812,"_13":813},"743259","Ommeren, Rikke van","33752","Mæhlum, Brit","698873","Hårstad, Stian",{"_73":819,"_195":820,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":821,"_90":822,"_94":791,"_95":172,"_99":78,"_100":823,"_102":791,"_103":824,"_105":175,"_107":825,"_109":78,"_110":797,"_112":798,"_114":177,"_116":259,"_118":260,"_120":826,"_122":320,"_124":827,"_128":129,"_130":131,"_132":828,"_561":829,"_136":830,"_138":805,"_140":456},[292],[831,832,833],"Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»? Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt? Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte? Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år? Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner. Med blikk for språkets ideologiske aspekter og sosiale funksjoner ser forfatterne på fenomener som standardisering, dialektnivellering, «knoting» og multietnolekt, språkbruk i digitale tekster og reklame, og forholdet mellom norsk og andre språk fra norsk språkhistorie, som samisk, dansk, tysk og engelsk. Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.","

Hvorfor slutter noen å bruke dialekten sin selv om Norge er kjent for å være et «dialektparadis»?
Hvorfor blir «knoting» ofte oppfattet som negativt?
Hvorfor vinner bokmål terreng i forhold til nynorsk når skriftformene er offisielt likestilte?
Hvorfor blir noen stavemåter sett ned på selv om de har vært tillatt i mer enn hundre år?

Denne boka gir innsikt i en essensiell dimensjon ved språk, nemlig at språklige valg uttrykker sosiale og kulturelle posisjoner.

Blikk for språk. Sosiokulturelle perspektiver på norsk språkvirkelighet er skrevet for studenter i norsk- og nordiskfaget, og passer på bachelor- og masternivå. Leserne blir kjent med sentrale begreper fra sosiokulturell lingvistikk og får innsikt i noen av språkvitenskapens grunnlagsspørsmål. Framstillingen er særlig aktuell for lærerstudenter som skal bidra til elevers danning i et demokratisk og flerkulturelt samfunn.

",499,[152],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-03-12",[274],[145],[567],[806],{"_102":816,"_13":817},{"_102":814,"_13":815},{"_102":812,"_13":813},{"_67":835,"_69":836,"_193":194},"9788750059288",{"_195":837,"_75":78,"_88":838,"_94":835,"_102":835,"_201":839,"_122":604,"_124":840,"_138":841},[843,844,845,846,847],"Grammatikdidaktik gir lærere konkrete didaktiske forslag til hvordan refleksjon over grammatiske valg kan utfoldes eksplisitt i undervisningen, og vektlegger å se grammatikk som en meningsfull del av et bredere språkbegrep. Boken tar utgangspunkt i elevers og læreres erfaringer fra praksis og i aktuell forskning, og diskuterer både tradisjonelle og nye tilnærminger samt kontekst og mening. Den er rettet mot fagene dansk og fremmedspråk ved lærerutdanning og universitet.",[772],[842],"Grammatikdidaktik","Akademisk Forlag",{"_102":-5,"_13":852},{"_102":-5,"_13":851},{"_102":-5,"_13":850},{"_102":-5,"_13":849},{"_102":-5,"_13":848},"Hanne Møller","Lene Storgaard Brok","Kirsten Bjerre","Mette Vedsgaard Christensen","Kristine Kabel",{"_67":861,"_69":877},[855],{"_67":856,"_69":857},"9788215057262",{"_71":858,"_73":859,"_75":76,"_77":76,"_79":860,"_81":82,"_83":861,"_85":76,"_86":87,"_88":862,"_90":863,"_92":93,"_94":856,"_95":96,"_97":98,"_99":78,"_100":513,"_102":856,"_103":864,"_105":106,"_107":108,"_109":78,"_110":865,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":663,"_122":123,"_124":866,"_126":867,"_128":129,"_130":131,"_132":868,"_136":869,"_138":870,"_140":141},[873,874],[157],[153,154,155,156],"9788215057255","En faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter som gir både barn og voksne fruktbare møter med litteraturen. Forfatterne formidler hvordan de ulike barnelitterære sjangrenes særtrekk skapes, både i tradisjonelle bøker og i nye medier. Her er kapitler blant annet om eventyr og fantasy, om bildebøker og visuelle barneromaner, om sakprosa, realistiske fortellinger og fortelleteknikk i dataspill. Boka inneholder også råd om hvordan litteraturen kan brukes meningsfullt i undervisning. Hvordan kan læreren bruke litteraturen for å forstå andres livsverden, eller for å fremme elevenes forståelse for klima og bærekraft? Og hvorfor er det så spennende å følge litteratur som beveger seg i ulike medier? Møter med barnelitteratur er en skattkiste for alle som har det privilegium å formidle litteratur til barn. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20, har nye litterære eksempler og et nytt kapittel om litteraturdidaktikk på mellomtrinnet. SAGT OM BOKEN: «Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.» Inga Margrethe Fagerbakke, høgskulelektor i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Stord. «Svært solid faglig og dekker de viktigste områdene for undervisning om barnelitteratur på lærerutdanningen.» Ingvill Krogstad Svanes, førsteamanuensis i norsk ved OsloMet - storbyuniversitetet.","En faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter som gir både barn og voksne fruktbare møter med litteraturen.

Forfatterne formidler hvordan de ulike barnelitterære sjangrenes særtrekk skapes, både i tradisjonelle bøker og i nye medier. Her er kapitler blant annet om eventyr og fantasy, om bildebøker og visuelle barneromaner, om sakprosa, realistiske fortellinger og fortelleteknikk i dataspill.

Boka inneholder også råd om hvordan litteraturen kan brukes meningsfullt i undervisning. Hvordan kan læreren bruke litteraturen for å forstå andres livsverden, eller for å fremme elevenes forståelse for klima og bærekraft? Og hvorfor er det så spennende å følge litteratur som beveger seg i ulike medier?

Møter med barnelitteratur er en skattkiste for alle som har det privilegium å formidle litteratur til barn.

2. utgave er oppdatert i tråd med LK20, har nye litterære eksempler og et nytt kapittel om litteraturdidaktikk på mellomtrinnet.

SAGT OM BOKEN:
«Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.»
Inga Margrethe Fagerbakke, høgskulelektor i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Stord.

«Svært solid faglig og dekker de viktigste områdene for undervisning om barnelitteratur på lærerutdanningen.»
Ingvill Krogstad Svanes, førsteamanuensis i norsk ved OsloMet - storbyuniversitetet.",[152,186],"94b56711-3ef2-459c-92b6-61d499927a16",[151],[872],[145],[229,871],"Møter med barnelitteratur : introduksjon for lærere","Barne- og ungdomslitteratur",{"_147":148,"_149":527},{"_13":876,"_162":163},{"_13":875,"_162":163},"Tønnessen, Elise Seip","Stokke, Ruth Irene Seierstad",{"_71":878,"_73":879,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":880,"_90":881,"_94":861,"_95":96,"_99":78,"_100":173,"_102":861,"_103":882,"_105":175,"_109":78,"_110":865,"_112":883,"_114":177,"_116":117,"_118":119,"_120":884,"_122":123,"_124":885,"_128":129,"_130":131,"_132":886,"_136":887,"_138":870,"_140":185},[888,889],[157],"Faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter som gir både barn og voksne fruktbare møter med litteraturen. Forfatterne formidler hvordan de ulike barnelitterære sjangrenes særtrekk skapes, både i tradisjonelle bøker og i nye medier. Her er kapitler blant annet om eventyr og fantasy, om bildebøker og visuelle barneromaner, om sakprosa, realistiske fortellinger og fortelleteknikk i dataspill. Boka inneholder også råd om hvordan litteraturen kan brukes meningsfullt i undervisning. Hvordan kan læreren bruke litteraturen for å forstå andres livsverden, eller for å fremme elevenes forståelse for klima og bærekraft? Og hvorfor er det så spennende å følge litteratur som beveger seg i ulike medier? Møter med barnelitteratur er en skattkiste for alle som har det privilegium å formidle litteratur til barn. 2. utgave er oppdatert i tråd med LK20, har nye litterære eksempler og et nytt kapittel om litteraturdidaktikk på mellomtrinnet. Redaktører er Ruth Sejerstad Stokke og Elise Seip Tønnessen. Øvrige bidragsytere er Nina Goga, Ahmed Khateeb, Anne Løvland, Per Arne Michelsen, Mette Moe, Åse Marie Ommundsen, Svein Slettan, Hilde Tørnby, Gro Ulland og Lykke Guanio-Uluru. Alle kjenner barnelitteraturen både som lærere, lærerutdannere og forskere. SAGT OM BOKEN: «Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.» Inga Margrethe Fagerbakke, høgskulelektor i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Stord. «Svært solid faglig og dekker de viktigste områdene for undervisning om barnelitteratur på lærerutdanningen.» Ingvill Krogstad Svanes, førsteamanuensis i norsk ved OsloMet - storbyuniversitetet.","Faglig oppdatert introduksjon til de viktigste barnelitterære sjangrene og til arbeids- og tenkemåter som gir både barn og voksne fruktbare møter med litteraturen.

Forfatterne formidler hvordan de ulike barnelitterære sjangrenes særtrekk skapes, både i tradisjonelle bøker og i nye medier. Her er kapitler blant annet om eventyr og fantasy, om bildebøker og visuelle barneromaner, om sakprosa, realistiske fortellinger og fortelleteknikk i dataspill.

Boka inneholder også råd om hvordan litteraturen kan brukes meningsfullt i undervisning. Hvordan kan læreren bruke litteraturen for å forstå andres livsverden, eller for å fremme elevenes forståelse for klima og bærekraft? Og hvorfor er det så spennende å følge litteratur som beveger seg i ulike medier?

Møter med barnelitteratur er en skattkiste for alle som har det privilegium å formidle litteratur til barn.

2. utgave er oppdatert i tråd med LK20, har nye litterære eksempler og et nytt kapittel om litteraturdidaktikk på mellomtrinnet.

Redaktører er Ruth Sejerstad Stokke og Elise Seip Tønnessen. Øvrige bidragsytere er Nina Goga, Ahmed Khateeb, Anne Løvland, Per Arne Michelsen, Mette Moe, Åse Marie Ommundsen, Svein Slettan, Hilde Tørnby, Gro Ulland og Lykke Guanio-Uluru. Alle kjenner barnelitteraturen både som lærere, lærerutdannere og forskere.

SAGT OM BOKEN:
«Oppdatert og relevant ut frå det tekstmangfaldet elevar møter i dag.»
Inga Margrethe Fagerbakke, høgskulelektor i norsk ved Høgskulen på Vestlandet, Campus Stord.

«Svært solid faglig og dekker de viktigste områdene for undervisning om barnelitteratur på lærerutdanningen.»
Ingvill Krogstad Svanes, førsteamanuensis i norsk ved OsloMet - storbyuniversitetet.",[152,186],425,"2022-01-27",[151],[145],[229,871],{"_13":890,"_162":163},{"_13":875,"_162":163},"Stokke, Ruth Seierstad",{"_67":892,"_69":893},"9788202283445",{"_73":894,"_195":895,"_75":78,"_77":78,"_85":76,"_88":896,"_90":897,"_94":892,"_95":96,"_99":78,"_100":898,"_102":892,"_103":899,"_105":175,"_109":78,"_110":900,"_112":642,"_114":177,"_116":259,"_118":260,"_120":901,"_122":902,"_124":903,"_128":129,"_130":131,"_136":904,"_138":905,"_140":456},[292],[907,908,909,910],"Sosiolingvistikk er ei grein av språkvitskapen som tek utgangspunkt i språkvariasjonen i samfunnet. Ulike språk og ulike språklege variantar møtest heile tida både i det enkelte individet, i lokalmiljøet og i det større fellesskapet. I slike møte ser ein korleis språkleg variasjon er knytt tett til dei sosiale, kulturelle, psykologiske og samfunnspolitiske tilhøva i kvardagen vår. Denne boka gjev ei innhaldsrik og grunnleggjande innføring i sosiolingvistikk basert på norske tilhøve. Forfattarane legg vekt på mellom anna språkleg endring, dialektar, fleirspråklegheit og den særeigne norske skriftspråksituasjonen, og dei gjev mange viktige døme frå norske undersøkingar. Språkmøte er aktuell for alle som er opptekne av og vil vete meir om språkvariasjon og om norsk språk, til dømes studentar i norsk, nordisk, lingvistikk, språkkontakt og migrasjonspedagogikk. Forfattarane er framståande språkforskarar frå NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo. I Språkmøte blir mellom anna desse emna drøfta: talevariasjon, dialektar og fleirspråklegheit skriftvariasjon språkendring språk og identitet sosiolingvistisk metode","

Sosiolingvistikk er ei grein av språkvitskapen som tek utgangspunkt i språkvariasjonen i samfunnet. Ulike språk og ulike språklege variantar møtest heile tida både i det enkelte individet, i lokalmiljøet og i det større fellesskapet. I slike møte ser ein korleis språkleg variasjon er knytt tett til dei sosiale, kulturelle, psykologiske og samfunnspolitiske tilhøva i kvardagen vår.

Denne boka gjev ei innhaldsrik og grunnleggjande innføring i sosiolingvistikk basert på norske tilhøve. Forfattarane legg vekt på mellom anna språkleg endring, dialektar, fleirspråklegheit og den særeigne norske skriftspråksituasjonen, og dei gjev mange viktige døme frå norske undersøkingar.

Språkmøte er aktuell for alle som er opptekne av og vil vete meir om språkvariasjon og om norsk språk, til dømes studentar i norsk, nordisk, lingvistikk, språkkontakt og migrasjonspedagogikk.

Forfattarane er framståande språkforskarar frå NTNU, Universitetet i Bergen og Universitetet i Oslo.

I Språkmøte blir mellom anna desse emna drøfta:

talevariasjon, dialektar og fleirspråklegheit
skriftvariasjon
språkendring
språk og identitet
sosiolingvistisk metode

",629,[152,186],"c039c442-eda7-4057-be01-4454ee288037","2008-08-29",2008,[274],[906],"Språkmøte : innføring i sosiolingvistikk","Lingvistikk",{"_102":814,"_13":815},{"_102":915,"_13":916},{"_102":913,"_13":914},{"_102":911,"_13":912},"39501","Sandøy, Helge","677582","Røyneland, Unn","662681","Akselberg, Gunnstein",{"_67":926,"_69":946},[919],{"_67":920,"_69":921},"9788245055276",{"_71":922,"_73":923,"_195":924,"_75":76,"_77":78,"_79":925,"_81":82,"_83":926,"_85":78,"_88":927,"_92":93,"_94":920,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":928,"_102":920,"_103":929,"_105":106,"_107":930,"_109":78,"_110":931,"_112":932,"_114":115,"_116":220,"_118":221,"_120":933,"_122":428,"_124":934,"_128":129,"_130":265,"_132":935,"_134":936,"_136":937,"_138":938,"_140":141},[945],[157],[939,940],[436],"9788245033847","Hva skjer med norskfaget når læreren og elevene tar utgangspunkt i tidløse tema, og ikke i kulturhistoriske perioder?\\n\\nHvilken virkning gir det å jobbe med temaet tro og tvil istedenfor barokken, eller å utforske renessansen gjennom temaet menneske og maskin?\\n\\nDenne boka gir inspirasjon til hvordan læreren kan bruke allmenngyldige tema som tilnærming til all norskundervisning. Ei tematisk tilnærming legger godt til rette for at undervisninga ivaretar sentrale prinsipp i LK20. Viktige mål er dybdelæring og kritisk refleksjon, og elevene skal oppleve undervisninga som relevant. Gjennom arbeid med tema som oppleves viktige, motiveres elevene til å gå i dybden når de utforsker både eldre og nyere tekster. Dette kan gjøres uten at grunnleggende norskfaglige komponent får mindre oppmerksomhet. Med ei tematisk organisering blir også tverrfaglige temaer integrert som en organisk del av faget.\\n\\nTemainnganger til norskfaget gir ei praksisnær og systematisk innføring i hvordan klassen kan jobbe tematisk i alle faser av undervisninga. Boka inneholder grundige metodebeskrivelser for utforskende muntlig og skriftlig dybdearbeid, og modellerer 30 tema med tilhørende oppgaver og tekstforslag.\\n\\nTemaene inkluderer blant annet:\\n\\ndet frie mennesket\\n\\nspråk og makt\\n\\nkritisk tenkning\\n\\nreise, flukt, migrasjon\\n\\ndet uhyggelige\\n\\nde andre\\n\\nsorg og død\\n\\nidentitet\\n\\nhumor\\n\\nutenforskap\\n\\nspråk, demokrati og valgfrihet\\n\\nytringsfrihet og ytringsansvar\\n\\nBoka er ei verktøykasse som kan brukes i klasserommet på ungdomsskolen og i videregående, og den retter seg mot både lærerstudenter og lærere i skolen.\\n\\nVibeke Sæther er lektor i norsk ved Thora Storm vgs. i Trondheim, med mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU. Hun er mangeårig sensor og har jobbet for Udir med utvikling av kvalitetskriterier for læremidler i forbindelse med LK20.\\n\\nAnita Melvold er lektor i norsk og religion og etikk ved Thora Storm vgs. i Trondheim. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU og har undervist i norsk siden 2008.",515,[152],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","ebb68d0c-b617-4e34-a206-157611e43d06",378,"2024-10-18",[231],[145],[144],[649],"Temainnganger til norskfaget : ei verktøykasse for klasserommet",{"_102":943,"_13":944},{"_102":941,"_13":942},"742199","Melvold, Anita","742200","Sæther, Vibeke",{"_13":232,"_162":714},{"_71":947,"_73":948,"_195":949,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":950,"_94":926,"_95":172,"_99":78,"_100":951,"_102":926,"_103":952,"_105":175,"_107":825,"_109":78,"_110":931,"_112":932,"_114":177,"_116":220,"_118":221,"_120":953,"_122":223,"_124":954,"_128":129,"_130":131,"_132":955,"_134":956,"_136":957,"_138":938,"_140":185},[960],[157],[958,959],"Hva skjer med norskfaget når læreren og elevene tar utgangspunkt i tidløse tema, og ikke i kulturhistoriske perioder?\\n\\nHvilken virkning gir det å jobbe med temaet tro og tvil istedenfor barokken, eller å utforske renessansen gjennom temaet menneske og maskin?\\n\\nDenne boka gir inspirasjon til hvordan læreren kan bruke allmenngyldige tema som tilnærming til all norskundervisning. Ei tematisk tilnærming legger godt til rette for at undervisninga ivaretar sentrale prinsipp i LK20. Viktige mål er dybdelæring og kritisk refleksjon, og elevene skal oppleve undervisninga som relevant. Gjennom arbeid med tema som oppleves viktige, motiveres elevene til å gå i dybden når de utforsker både eldre og nyere tekster. Dette kan gjøres uten at grunnleggende norskfaglige komponent får mindre oppmerksomhet. Med ei tematisk organisering blir også tverrfaglige temaer integrert som en organisk del av faget.\\n\\nTemainnganger til norskfaget gir ei praksisnær og systematisk innføring i hvordan klassen kan jobbe tematisk i alle faser av undervisninga. Boka inneholder grundige metodebeskrivelser for utforskende muntlig og skriftlig dybdearbeid, og modellerer 30 tema med tilhørende oppgaver og tekstforslag. Temaene inkluderer blant annet:\\n\\ndet frie mennesket\\n\\nspråk og makt\\n\\nkritisk tenkning\\n\\nreise, flukt, migrasjon\\n\\ndet uhyggelige\\n\\nde andre\\n\\nsorg og død\\n\\nidentitet\\n\\nhumor\\n\\nutenforskap\\n\\nspråk, demokrati og valgfrihet\\n\\nytringsfrihet og ytringsansvar\\n\\nBoka er ei verktøykasse som kan brukes i klasserommet på ungdomsskolen og i videregående, og den retter seg mot både lærerstudenter og lærere i skolen.\\n\\nVibeke Sæther er lektor i norsk ved Thora Storm vgs. i Trondheim, med mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU. Hun er mangeårig sensor og har jobbet for Udir med utvikling av kvalitetskriterier for læremidler i forbindelse med LK20.\\n\\nAnita Melvold er lektor i norsk og religion og etikk ved Thora Storm vgs. i Trondheim. Hun har en mastergrad i nordisk litteratur fra NTNU og har undervist i norsk siden 2008.",579,[152],"2020-12-01",[231],[145],[144],[649],{"_102":943,"_13":944},{"_102":941,"_13":942},{"_13":232,"_162":714},{"_67":994,"_69":995},[963],{"_67":964,"_69":965},"9788202808495",{"_245":966,"_71":967,"_73":968,"_195":969,"_75":76,"_77":76,"_79":970,"_81":82,"_83":971,"_85":76,"_86":315,"_88":972,"_90":973,"_92":93,"_94":964,"_95":172,"_97":98,"_99":78,"_100":974,"_102":964,"_103":975,"_105":106,"_107":976,"_109":78,"_110":977,"_112":978,"_114":115,"_116":259,"_118":260,"_120":622,"_122":604,"_124":979,"_126":980,"_128":129,"_130":265,"_132":981,"_561":982,"_134":983,"_136":984,"_138":985,"_140":434},[293],[991],[292],[989,990],[153,154,275,276],"9788202746568","Boka gir en oversikt over tradisjonelle norske dialekter, og legger samtidig vekt på endringer i dialektbruken de siste tiårene og hvordan man kan tolke dem. Framstillingen trekker veksler på både klassisk dialektologi og nyere sosiolingvistikk, og har også med en faghistorisk orientering om disse to tradisjonene innenfor talemålsforskningen. Den nye utgaven er faglig oppdatert og har et nytt kapittel om hvilke valg nye brukere av norsk står overfor når de skal lære og bruke norsk talemål. Den nye utgaven har også nyinnspilte dialektprøver som tilgjengelige lydfiler via qr-koder. Det norske dialektlandskapet er aktuell for studenter i nordisk språkvitenskap og norsk i grunnskolelærerutdanningen, og for andre som ønsker å studere det norske dialektlandskapet.","

Boka gir en oversikt over tradisjonelle norske dialekter, og legger samtidig vekt på endringer i dialektbruken de siste tiårene og hvordan man kan tolke dem. Framstillingen trekker veksler på både klassisk dialektologi og nyere sosiolingvistikk, og har også med en faghistorisk orientering om disse to tradisjonene innenfor talemålsforskningen. Den nye utgaven er faglig oppdatert og har et nytt kapittel om hvilke valg nye brukere av norsk står overfor når de skal lære og bruke norsk talemål. Den nye utgaven har også nyinnspilte dialektprøver som tilgjengelige lydfiler via qr-koder.

Det norske dialektlandskapet er aktuell for studenter i nordisk språkvitenskap og norsk i grunnskolelærerutdanningen, og for andre som ønsker å studere det norske dialektlandskapet.

",269,[152,186],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","ec03e3fd-7707-4e3a-8262-8f82af251aa4",198,[274],[987],[145],[567],[144],[986],"Det norske dialektlandskapet : innføring i studiet av dialekter","Dialekt, slang og sjargong",{"_147":148,"_149":988},270,{"_102":814,"_13":815},{"_102":913,"_13":914},{"_13":992,"_162":993},"Nyhammer, John Arne Eidsmo","Illustratør","9788202349417",{"_73":996,"_195":997,"_75":78,"_77":78,"_85":78,"_88":998,"_90":999,"_94":994,"_95":172,"_99":78,"_100":675,"_102":994,"_103":1000,"_105":175,"_109":78,"_110":977,"_112":1001,"_114":177,"_116":259,"_118":260,"_120":1002,"_122":559,"_124":1003,"_128":129,"_130":1004,"_132":1005,"_561":1006,"_134":1007,"_136":1008,"_138":985,"_140":456},[292],[1009,1010],"Boka gir en oversikt over det tradisjonelle norske dialektlandskapet, men legger samtidig stor vekt på endringene dette landskapet har gått gjennom de siste tiårene. Resultater fra nyere forskning rundt om i landet blir trukket inn, og framstillingen gir slik en situasjonsrapport over dialektenes stilling i dag, på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg diskuterer forfatterne hvordan en kan tolke de endringene som pågår. Framstillingen trekker veksler på både klassisk dialektologi og nyere sosiolingvistikk, og har også med en faghistorisk orientering om disse to tradisjonene innenfor talemålsforskningen. Boka inneholder dialektkart og nye dialekteksempler. Det norske dialektlandskapet er aktuell for studenter i nordistikk og norsk i grunnskolelærerutdanningen, og for andre som ønsker å studere det norske dialektlandskapet.","

Boka gir en oversikt over det tradisjonelle norske dialektlandskapet, men legger samtidig stor vekt på endringene dette landskapet har gått gjennom de siste tiårene. Resultater fra nyere forskning rundt om i landet blir trukket inn, og framstillingen gir slik en situasjonsrapport over dialektenes stilling i dag, på begynnelsen av 2000-tallet. I tillegg diskuterer forfatterne hvordan en kan tolke de endringene som pågår. Framstillingen trekker veksler på både klassisk dialektologi og nyere sosiolingvistikk, og har også med en faghistorisk orientering om disse to tradisjonene innenfor talemålsforskningen. Boka inneholder dialektkart og nye dialekteksempler.

Det norske dialektlandskapet er aktuell for studenter i nordistikk og norsk i grunnskolelærerutdanningen, og for andre som ønsker å studere det norske dialektlandskapet.

",[152,186],200,"2012-07-10",[274],"41",[145],[567],[144],[986],{"_102":814,"_13":815},{"_102":913,"_13":914},{"_11":1012,"_13":1013,"_19":1014},"oslomet-norsk-2-for-ungdomstrinnet","Norsk 2 for ungdomstrinnet",[1015],{"_11":1016,"_1017":1018,"_13":1019},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet",{"_11":1016,"_1017":1018,"_13":1019},"currentUser",{"_1034":78,"_1035":1036,"_1037":1038,"_1039":78,"_1040":78,"_1041":78,"_1042":78,"_1043":78,"_1044":-5,"_1045":1046,"_1047":1048},"ENV",{"_1026":1027,"_1028":1029,"_1030":1031,"_1032":1033},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_102":1049,"_1050":1049,"_1051":1049,"_1052":1053,"_1054":1055,"_1056":-7,"_1057":1058,"_1059":1060,"_1061":1062,"_1063":1064,"_1065":1066,"_1067":1068,"_1069":1070,"_1071":-7,"_1072":-7,"_1073":-7,"_1074":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1075":78,"_1076":78,"_1077":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

Norsk 2 for trinn 5-10, emne 1