En digital historiefortelling er en kort digital produksjon, to–tre minutter, basert på en personlig fortellerstemme, og på bilder og musikk som settes sammen ved hjelp av enkle dataprogram. Boken springer ut av et forskningsprosjekt forfatterne har gjennomført i barnehagelærerutdanningen og i barnehager.

Forfatterne vil med denne utgivelsen inspirere studenter og ansatte til å ta i bruk digital historiefortelling som arbeidsmåte for refleksjon og læring. Teoretiske perspektiver knyttet til utvikling av fortellinger og til produksjon av sammensatte tekster blir presentert og diskutert. Leseren vil også finne barnehagefaglige og læringsteoretiske begrunnelser for å arbeide med digital historiefortelling i barnehagen.

Flere kapitler er viet konkrete eksempler på digitale historiefortellinger laget av studenter, i samarbeid med barn og ansatte i barnehagen. Fortellingene illustrerer sentrale temaer som pedagogisk dokumentasjon, barns rett til medvirkning og barnehagen som lærende organisasjon, samt kvaliteter ved digitale fortellinger. Leseren blir også presentert for framgangsmåter og nødvendig teknikk for selv å lage digitale fortellinger, og for å lede kolleger og barn i dette arbeidet. Her får man også råd om hvordan man skal trå rett når det gjelder jus og etikk.

Se min fortelling. Digital historiefortelling i barnehagen er skrevet for studenter og ansatte i barnehager.

",519,[132],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2015","431af71f-61ae-4265-b717-20fd5897bc0d",203,"Cappelen Damm AS","0008","2015-03-06",2015,[552],"Cappelen Damm akademisk",[158],"Se min fortelling : digital historiefortelling i barnehagen",[556],{"_99":557,"_101":558},"9788202485382",{"_559":560,"_115":562,"_201":563,"_119":174,"_120":174,"_121":174,"_175":566,"_178":179,"_180":529,"_122":571,"_540":572,"_182":573,"_124":557,"_125":184,"_185":229,"_127":8,"_128":574,"_11":557,"_130":575,"_133":576,"_135":8,"_136":545,"_138":546,"_140":547,"_142":548,"_144":577,"_146":550,"_148":578,"_344":579,"_151":152,"_156":582,"_160":554,"_162":195},"accessibility_features",[561],"WCAG v2.1",[118],[564,565],{"_11":534,"_68":535},{"_11":537,"_68":538},[567,568,569,570],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","En digital historiefortelling er en kort digital produksjon, to–tre minutter, basert på en personlig fortellerstemme, og på bilder og musikk som settes sammen ved hjelp av enkle dataprogram. Boken springer ut av et forskningsprosjekt forfatterne har gjennomført i barnehagelærerutdanningen og i barnehager. Forfatterne vil med denne utgivelsen inspirere studenter og ansatte til å ta i bruk digital historiefortelling som arbeidsmåte for refleksjon og læring. Teoretiske perspektiver knyttet til utvikling av fortellinger og til produksjon av sammensatte tekster blir presentert og diskutert. Leseren vil også finne barnehagefaglige og læringsteoretiske begrunnelser for å arbeide med digital historiefortelling i barnehagen. Flere kapitler er viet konkrete eksempler på digitale historiefortellinger laget av studenter, i samarbeid med barn og ansatte i barnehagen. Fortellingene illustrerer sentrale temaer som pedagogisk dokumentasjon, barns rett til medvirkning og barnehagen som lærende organisasjon, samt kvaliteter ved digitale fortellinger. Leseren blir også presentert for framgangsmåter og nødvendig teknikk for selv å lage digitale fortellinger, og for å lede kolleger og barn i dette arbeidet. Her får man også råd om hvordan man skal trå rett når det gjelder jus og etikk. Boken er skrevet for studenter og ansatte i barnehager.","

En digital historiefortelling er en kort digital produksjon, to–tre minutter, basert på en personlig fortellerstemme, og på bilder og musikk som settes sammen ved hjelp av enkle dataprogram. Boken springer ut av et forskningsprosjekt forfatterne har gjennomført i barnehagelærerutdanningen og i barnehager.

Forfatterne vil med denne utgivelsen inspirere studenter og ansatte til å ta i bruk digital historiefortelling som arbeidsmåte for refleksjon og læring. Teoretiske perspektiver knyttet til utvikling av fortellinger og til produksjon av sammensatte tekster blir presentert og diskutert. Leseren vil også finne barnehagefaglige og læringsteoretiske begrunnelser for å arbeide med digital historiefortelling i barnehagen.

Flere kapitler er viet konkrete eksempler på digitale historiefortellinger laget av studenter, i samarbeid med barn og ansatte i barnehagen. Fortellingene illustrerer sentrale temaer som pedagogisk dokumentasjon, barns rett til medvirkning og barnehagen som lærende organisasjon, samt kvaliteter ved digitale fortellinger. Leseren blir også presentert for framgangsmåter og nødvendig teknikk for selv å lage digitale fortellinger, og for å lede kolleger og barn i dette arbeidet. Her får man også råd om hvordan man skal trå rett når det gjelder jus og etikk.

Boken er skrevet for studenter og ansatte i barnehager.

","SDRM",379,[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","2015-04-08",[552],[580],{"_347":316,"_348":581},252,[158],{"_97":584},{"_99":585,"_101":586},"9788292773505",{"_115":587,"_201":589,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":594,"_124":585,"_125":184,"_127":8,"_128":595,"_11":585,"_130":596,"_135":8,"_136":597,"_138":598,"_140":599,"_142":600,"_144":601,"_146":455,"_148":602,"_151":152,"_156":604,"_160":606,"_162":607},[117,588],"Språk, litteratur og medievitenskap",[590,591],{"_11":244,"_68":245},{"_11":592,"_68":593},"36240","Parker, Marjorie","Målrettet handling krever en plattform av felles forståelse. Denne boken presenterer en aktuell møteform som inviterer til å tenke nytt om spørsmål som er avgjørende for virksomhetens fremtid. Dialog er et konkret redskap til å utfordre gamle tankemønstre, belyse ulike perspektiver, og stimulere til genuin nyskaping. Forfatterne gir begrepet dialog et friskt og praktisk innhold i organisasjonssammenheng.",249,[132],"4443b282-ed27-4b4d-8815-22a2fc96ff9d",92,"Flux Forlag AS","4383","2012-05-15",[603],"Flux",[159,605],"Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","Dialog : en praktisk veileder","Økonomi / arbeidsliv for allmennmarkedet",{"_97":609},{"_99":610,"_101":611},"9788215024905",{"_115":612,"_201":614,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":618,"_540":619,"_124":610,"_125":184,"_127":8,"_128":620,"_11":610,"_130":621,"_135":8,"_136":622,"_138":623,"_140":624,"_142":625,"_144":626,"_146":627,"_148":628,"_151":152,"_156":630,"_160":631,"_162":158},[118,613],"Data- og informasjonsteknologi",[615],{"_11":616,"_68":617},"716825","Letnes, Mari-Ann","Hvordan kan digital teknologi legge til rette for meningsfulle læringsprosesser mellom barn og voksne i barnehagen? Kunnskap om barns møter med digital teknologi er viktig for å forstå dagens barndom og de utfordringer barnehagen står overfor. Digital teknologi påvirker måten barna handler, leker, tenker, lærer, utrykker seg og interagerer på. Gjennom teori og eksempler viser forfatteren hvordan digital teknologi kan benyttes i en pedagogikk som tilrettelegger for barnehagebarns møter med seg selv, samfunnet og den verdenen de vokser opp i. Mange av bokas eksempler handler om barn og pedagoger som i møte med kunst skaper digitale medieuttrykk sammen. En bok for barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Mari-Ann Letnes er førsteamanuensis i kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.","Hvordan kan digital teknologi legge til rette for meningsfulle læringsprosesser mellom barn og voksne i barnehagen?
Kunnskap om barns møter med digital teknologi er viktig for å forstå dagens barndom og de utfordringer barnehagen står overfor. Digital teknologi påvirker måten barna handler, leker, tenker, lærer, utrykker seg og interagerer på.

Gjennom teori og eksempler viser forfatteren hvordan digital teknologi kan benyttes i en pedagogikk som tilrettelegger for barnehagebarns møter med seg selv, samfunnet og den verdenen de vokser opp i. Mange av bokas eksempler handler om barn og pedagoger som i møte med kunst skaper digitale medieuttrykk sammen.

En bok for barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.

Mari-Ann Letnes er førsteamanuensis i kunst og håndverk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.",299,[132],"abb7ca32-c98b-4eb7-b676-68648ed8d3ce",198,"Aschehoug AS","0001","2016-01-29",2016,[629],"Universitetsforlaget",[158,613],"Barns møter med digital teknologi : digital teknologi som pedagogisk ressurs i barnehagebarns lek, opplevelse og læring",{"_97":633,"_163":656},{"_99":634,"_101":635},"9788202857103",{"_115":636,"_201":637,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":644,"_540":645,"_124":634,"_125":126,"_127":8,"_128":646,"_11":634,"_130":647,"_133":648,"_135":8,"_136":649,"_138":650,"_140":547,"_142":548,"_144":651,"_146":213,"_148":652,"_151":152,"_153":653,"_156":654,"_160":655,"_162":158},[118],[638,641],{"_11":639,"_68":640},"717807","Hennum, Bernt Andreas",{"_11":642,"_68":643},"667846","Østrem, Solveig","Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon. Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne har utviklet en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem. Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: Det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold. 2. utgave er oppdatert med referanser til nyere forskning og gjeldende lovverk. I tillegg til er det gjort innholdsmessige presiseringer og justeringer i bokas oppbygning.","

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Denne boka gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne har utviklet en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem.

Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: Det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.

2. utgave er oppdatert med referanser til nyere forskning og gjeldende lovverk. I tillegg til er det gjort innholdsmessige presiseringer og justeringer i bokas oppbygning.

",329,[132],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2025","2dce4700-13db-4a6f-b94f-324bb40af322",150,"2025-06-12",[552],[155],[158,375],"Barnehagelæreren som profesjonsutøver",[657],{"_99":658,"_101":659},"9788202883300",{"_559":660,"_115":661,"_201":662,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":665,"_178":179,"_180":634,"_122":644,"_540":645,"_182":183,"_124":658,"_125":126,"_185":229,"_127":8,"_128":666,"_11":658,"_130":667,"_133":232,"_135":8,"_136":649,"_138":650,"_140":547,"_142":548,"_144":668,"_146":213,"_148":669,"_151":152,"_153":670,"_156":671,"_160":655,"_162":195},[561],[118],[663,664],{"_11":639,"_68":640},{"_11":642,"_68":643},[567,568,569,570],239,[132],"2025-08-22",[552],[155],[158,375],{"_97":673},{"_99":674,"_101":675},"9781119212041",{"_124":674},{"_97":677,"_163":709},{"_99":678,"_101":679},"9788205519244",{"_115":680,"_201":681,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":694,"_540":695,"_124":678,"_125":126,"_127":8,"_128":449,"_11":678,"_130":696,"_133":697,"_135":8,"_136":698,"_138":699,"_140":700,"_142":701,"_144":702,"_146":703,"_148":704,"_151":152,"_153":706,"_156":707,"_160":708,"_162":158},[118],[682,685,688,691],{"_11":683,"_68":684},"711525","Mostad, Vibeke",{"_11":686,"_68":687},"706509","Skandsen, Tore",{"_11":689,"_68":690},"680123","Wærness, Jarl Inge",{"_11":692,"_68":693},"690046","Lindvig, Yngve","Trenger du konkrete tips til hvordan endrings – og utviklingsarbeid i barnehagen skal organiseres og ledes? I rammeplanen for barnehager understrekes det at barnehagen skal planlegge, dokumentere, utvikle og vurdere den daglige, pedagogiske driften. I tillegg påpekes det at Barnehagen er en lærende organisasjon. I en lærende organisasjon skal hele personalet reflektere sammen rundt faglige og etiske problemstillinger, og i fellesskap samskape ny praksis som sikrer høy og likeverdig kvalitet til alle brukerne av institusjonen. Denne boken tar sikte på å hjelpe barnehagene til å delta aktivt i utviklings – og endringsarbeid i tråd med myndighetenes føringer. Målet er at hele personalet kan være aktive i kvalitetssikring og kvalitetsheving av pedagogisk praksis. 2.utgaven er oppdatert i henhold til nyere føringer fra myndighetene. Dette inkluderer «Kompetansestrategi for fremtidens barnehage» og «Rammeplan for barnehagen av 2017».","

Trenger du konkrete tips til hvordan endrings – og utviklingsarbeid i barnehagen skal organiseres og ledes?

I rammeplanen for barnehager understrekes det at barnehagen skal planlegge, dokumentere, utvikle og vurdere den daglige, pedagogiske driften. I tillegg påpekes det at Barnehagen er en lærende organisasjon. I en lærende organisasjon skal hele personalet reflektere sammen rundt faglige og etiske problemstillinger, og i fellesskap samskape ny praksis som sikrer høy og likeverdig kvalitet til alle brukerne av institusjonen.

Denne boken tar sikte på å hjelpe barnehagene til å delta aktivt i utviklings – og endringsarbeid i tråd med myndighetenes føringer. Målet er at hele personalet kan være aktive i kvalitetssikring og kvalitetsheving av pedagogisk praksis.

2.utgaven er oppdatert i henhold til nyere føringer fra myndighetene. Dette inkluderer «Kompetansestrategi for fremtidens barnehage» og «Rammeplan for barnehagen av 2017».

",[132],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","d914cb77-1d96-4e46-9889-f45530ab3837",188,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2021-06-24",2021,[705],"Gyldendal",[155],[158],"Entusiasme for endring i barnehagen",[710],{"_99":711,"_101":712},"9788205558267",{"_559":713,"_115":715,"_201":716,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":721,"_178":179,"_180":678,"_122":694,"_540":695,"_182":183,"_124":711,"_125":126,"_185":229,"_127":8,"_128":724,"_11":711,"_130":725,"_133":726,"_135":8,"_136":698,"_138":699,"_140":700,"_142":701,"_144":727,"_146":703,"_148":728,"_344":729,"_151":152,"_153":732,"_156":733,"_160":708,"_162":195},[714],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.0 A",[118],[717,718,719,720],{"_11":683,"_68":684},{"_11":686,"_68":687},{"_11":689,"_68":690},{"_11":692,"_68":693},[722,723],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",335,[132],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","2021-10-25",[705],[730],{"_347":316,"_348":731},216,[155],[158],{"_97":735},{"_99":736,"_101":737},"9788205603486",{"_103":738,"_115":741,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":742,"_540":743,"_124":736,"_125":316,"_127":8,"_128":744,"_11":736,"_130":745,"_135":8,"_136":746,"_138":747,"_140":700,"_142":701,"_144":748,"_146":213,"_148":749,"_151":152,"_153":750,"_156":751,"_160":752,"_162":219},[739],{"_68":740,"_107":108},"Martinsen, Øyvind L.",[117],"Denne forskningsbaserte boken gir et helhetlig perspektiv på lederjobber, ledelse og noen av rammene for ledelse, fordelt på tre hoveddeler: Lederskapets natur: Hva kjennetegner lederjobber? Hva er forholdet mellom ledelse og administrasjon, og hva kan vi forstå med begreper som makt og påvirkning i ledelsessammenheng? Lederes egenskaper og atferd: Hva kjennetegner effektive lederes væremåter sett ut fra klassiske lederstiler? Hvilke fordeler kan en fleksibel tilnærming til ledelse gi, hva sier nyere teorier om ledelse, hvilke egenskaper har dyktige ledere, og har kjønn noe å si? Hva kjennetegner destruktive former for ledelse, hva gjør man for å lede seg selv, og kan effektiv ledelse læres? Kunnskapsforutsetninger for effektiv ledelse: Hva kjennetegner livet i organisasjoner, og hvilke perspektiver kan man ha på dette? Hvordan bør ledere håndtere endringsprosesser, hva innebærer den digitale revolusjonen for ledelse, hvordan kan man få endringsprosesser og kompetanseproblematikk til å spille på lag, og hvordan kan man unngå de verste feilkildene i beslutningsprosesser? Denne 6. utgaven av boken inneholder tre helt nye kapitler, og flere kapitler er betydelig oppdatert. Kapitlene er skrevet av internasjonalt og nasjonalt anerkjente forskere og forelesere innen ledelsesfaget.","

Denne forskningsbaserte boken gir et helhetlig perspektiv på lederjobber, ledelse og noen av rammene for ledelse, fordelt på tre hoveddeler:

Lederskapets natur: Hva kjennetegner lederjobber? Hva er forholdet mellom ledelse og administrasjon, og hva kan vi forstå med begreper som makt og påvirkning i ledelsessammenheng?

Lederes egenskaper og atferd: Hva kjennetegner effektive lederes væremåter sett ut fra klassiske lederstiler? Hvilke fordeler kan en fleksibel tilnærming til ledelse gi, hva sier nyere teorier om ledelse, hvilke egenskaper har dyktige ledere, og har kjønn noe å si? Hva kjennetegner destruktive former for ledelse, hva gjør man for å lede seg selv, og kan effektiv ledelse læres?

Kunnskapsforutsetninger for effektiv ledelse: Hva kjennetegner livet i organisasjoner, og hvilke perspektiver kan man ha på dette? Hvordan bør ledere håndtere endringsprosesser, hva innebærer den digitale revolusjonen for ledelse, hvordan kan man få endringsprosesser og kompetanseproblematikk til å spille på lag, og hvordan kan man unngå de verste feilkildene i beslutningsprosesser?

Denne 6. utgaven av boken inneholder tre helt nye kapitler, og flere kapitler er betydelig oppdatert. Kapitlene er skrevet av internasjonalt og nasjonalt anerkjente forskere og forelesere innen ledelsesfaget.

",699,[132],"0047a486-04ad-4592-b6ff-e0dbf4f65d6b",460,"2025-07-01",[705],[155],[159],"Perspektiver på ledelse",{"_97":754},{"_99":755,"_101":756},"9788211006981",{"_103":757,"_115":761,"_201":763,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":770,"_124":755,"_125":184,"_127":8,"_128":771,"_11":755,"_130":772,"_135":8,"_136":773,"_138":774,"_140":775,"_142":776,"_144":777,"_146":778,"_148":779,"_151":152,"_781":782,"_153":786,"_156":789,"_160":791,"_162":792},[758],{"_68":759,"_107":760},"Westerberg, Anders","Illustratør",[762],"Annet",[764,767],{"_11":765,"_68":766},"689799","Helskog, Guro Hansen",{"_11":768,"_68":769},"693136","Ribe, Andreas","Filosofi er på full fart inn i skolen. I Dialogos møter du Morten og Mina som undrer seg over spørsmål som det ikke finnes noen fasitsvar til. Boken passer ypperlig for deg som ønsker \"den gode dialogen\" i klasserommet.\\n\\nDette er ikke en bok i filosofihistorie. Dette er en bok som gir inspirasjon til undring og samtaler om alle de vanskelige spørsmål i livet som det ikke finnes fasitsvar til. Gjennom arbeid med bilder, tekster og begreper vil læreren og elevene ikke bare lære seg å argumentere, begrunne og analysere. De vil også kunne bli mer reflekterte i forhold til moralske dilemmaer, eksistensielle temaer og mellommenneskelige forhold. På lengre sikt vil filosofiske samtaler bidra til at elevenes innsikt, oversikt og kritiske evne øker.\\n\\nDialogos 8.-10. trinn dekker hele fagområdet filosofi og etikk i KRL, og flere av målsettingene i fag som norsk, samfunnsfag og naturfag.",439,[132],"a97c40c3-bc91-4002-893c-004791dbe0cc",212,"Vigmostad & Bjørke","0522","2009-01-12",2009,[780],"Fag og kultur","series",[783],{"_11":784,"_68":785},"150076201","Dialogos",[787,788],"Ungdomstrinnet","KL06 Kunnskapsløftet",[790],"Læremidler","Dialogos : praktisk filosofi i skolen : elevbok","Ungdomstrinn, 8-10 klasse",{"_97":794,"_163":814},{"_99":795,"_101":796},"9788245021455",{"_103":797,"_115":802,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":803,"_124":795,"_125":184,"_127":8,"_128":804,"_11":795,"_130":805,"_133":451,"_135":8,"_136":806,"_138":807,"_140":141,"_142":143,"_144":808,"_146":809,"_148":810,"_151":152,"_153":811,"_156":812,"_160":813,"_162":158},[798,800],{"_68":799,"_107":108},"Lafton, Tove",{"_68":801,"_107":108},"Otterstad, Ann Merete",[118],"Antologien Barnehagepedagogiske linjeskift vever tråder mellom barn, barnehage, profesjon, fagområder og teorier i barnehagefeltet. Pedagogikk er omdreiningspunkt, ikke som en isolert fagdisiplin, men som limet i utdanning og profesjonsfelt.\\n\\nUten våkne og kritisk tenkende forskere, studenter og profesjonsutøvere kan barnehagepedagogikken stå i fare for å fremstå som støvete og klebrig spindelvev. Som en utforskning av «det vi ennå ikke vet» drøfter Barnehagepedagogiske linjeskift pedagogikk som et kreativt og kritisk reflekterende fag, som velger tematikk og spinner tråder med omhu. Bidragene setter i gang tvil og uro i et barnehagelandskap hvor pedagogikkens egenart i økende grad trues politisk av strømlinjeforming og målbare krav.\\n\\nAntologiens målgruppe er forskere og tenkere i barnehagefeltet, og egner seg godt for studenter og profesjonsutøvere. Redaktørene er særlig opptatt av hvordan kunnskapen i feltet farges av hvilke teoretiske briller vi har på oss når vi spinner barnehagepedagogikkens fortellinger.\\n\\nTove Lafton er førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet, og utdannet barnehagelærer.\\n\\nAnn Merete Otterstad er dosent i pedagogikk ved OsloMet, og utdannet barnehagelærer.",489,[132],"fea344ff-b5b6-42dd-b3eb-603af7a1b2a5",281,"2018-08-10",2018,[150],[155],[158],"Barnehagepedagogiske linjeskift",[815,828],{"_99":816,"_101":817},"9788245056334",{"_103":818,"_115":821,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":822,"_178":179,"_180":795,"_122":803,"_182":183,"_124":816,"_125":184,"_185":229,"_127":8,"_128":771,"_11":816,"_130":823,"_133":824,"_135":8,"_136":806,"_138":807,"_140":141,"_142":143,"_144":389,"_146":323,"_148":825,"_151":152,"_153":826,"_156":827,"_160":813,"_162":195},[819,820],{"_68":799,"_107":108},{"_68":801,"_107":108},[118],[177],[132],"2. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[150],[155],[158],{"_99":829,"_101":830},"9788245028461",{"_103":831,"_115":834,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":835,"_178":179,"_180":795,"_122":836,"_182":183,"_124":829,"_125":184,"_185":186,"_127":8,"_128":771,"_11":829,"_130":837,"_133":838,"_135":8,"_136":806,"_138":807,"_140":141,"_142":143,"_144":302,"_146":147,"_148":839,"_151":152,"_153":840,"_156":841,"_160":813,"_162":195},[832,833],{"_68":799,"_107":108},{"_68":801,"_107":108},[118],[177],"Antologien Barnehagepedagogiske linjeskift vever tråder mellom barn, barnehage, profesjon, fagområder og teorier i barnehagefeltet. Pedagogikk er omdreiningspunkt, ikke som en isolert fagdisiplin, men som limet i utdanning og profesjonsfelt. Uten våkne og kritisk tenkende forskere, studenter og profesjonsutøvere kan barnehagepedagogikken stå i fare for å fremstå som støvete og klebrig spindelvev. Som en utforskning av «det vi ennå ikke vet» drøfter Barnehagepedagogiske linjeskift pedagogikk som et kreativt og kritisk reflekterende fag, som velger tematikk og spinner tråder med omhu.\\nBidragene setter i gang tvil og uro i et barnehagelandskap hvor pedagogikkens egenart i økende grad trues politisk av strømlinjeforming og målbare krav.\\nAntologiens målgruppe er forskere og tenkere i barnehagefeltet, og egner seg godt for studenter og profesjonsutøvere. Redaktørene er særlig opptatt av hvordan kunnskapen i feltet farges av hvilke teoretiske briller vi har på oss når vi spinner barnehagepedagogikkens fortellinger. ",[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[150],[155],[158],{"_97":843},{"_99":844,"_101":845},"9788215019413",{"_103":846,"_115":850,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":851,"_540":852,"_124":844,"_125":184,"_127":8,"_128":771,"_11":844,"_130":853,"_133":854,"_135":8,"_136":855,"_138":856,"_140":624,"_142":625,"_144":857,"_146":455,"_148":858,"_151":152,"_156":859,"_160":860,"_162":158},[847,848],{"_68":801,"_107":108},{"_68":849,"_107":108},"Rossholt, Nina",[118],"Hva skal og kan barnehagelærerutdanningen være? Og hvordan kan lærerne bidra til at studenter i større grad er aktivt deltakende på veien til å utøve en profesjon? Barnehagelærerutdanningen står overfor nye krav og forventninger til å utvikle et tettere faglig bånd mellom utdanning og profesjon, og mellom de ulike fagdisiplinene. Disse utfordringene løftes frem og relateres til forfatternes egne utviklings-og forskningsprosjekter. Forholdet mellom teori og praksis, med utgangspunkt i barnehagen som læringsarena, er en rød tråd gjennom artiklene. Forfatterne ser i tillegg på hvilken plass matematikken har i utdanningen, og hvordan bærekraftig utvikling og digitale læringsplattformer kan stimulere til profesjonelle praksiser. Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter og for de som jobber i, eller har tilknytning til, barnehagelærerutdanningen. Redaktørene er Ann Merete Otterstad og Nina Rossholt. Otterstad er dosent i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Rossholt er sosiolog og ansatt som 1.amanuensis i samfunnsfag ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. De øvrige bidragsyterne er: Kari Bratland, Elena Bøhler, Pål E. Dingstad, Anne Furu, Bente Fønnebø, Tona Gulpinar, Inger Marie Lindboe, Olav Hovdelien, Kristin Holte Haug, Inger Hilmo, Gunn Karlsen, Karen Marie Eid Kaarby, Maybritt Jensen, Turi Pålerud, Elena Tkachenko og Kristin Tverberg. «Den kan anbefales til alle i barnehagefeltet. De som absolutt bør lese den, er de som jobber innenfor den nye barnehagelærerutdanningen. Det kan bidra til å styrke både forskningsbasis og praksisrelevans, og da særlig den kritiske barnehagerelevansen.» Øyvin Ytreberg, Barnehagen \"En styrke ved boka er at den har så stor spennvidde i tema. Den favner alle de seks kunnskapsområdene .... og viser hvordan disse kunnskapsområdene kan gjøres profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis slik planen forutsetter. En bok som tlbyr forskningsbasert kunnskap som gjør den meget vel egnet for den nye barnehagelærerutdanninga.\" Monica Bjerklund, Første Steg","Hva skal og kan barnehagelærerutdanningen være? Og hvordan kan lærerne bidra til at studenter i større grad er aktivt deltakende på veien til å utøve en profesjon?

Barnehagelærerutdanningen står overfor nye krav og forventninger til å utvikle et tettere faglig bånd mellom utdanning og profesjon, og mellom de ulike fagdisiplinene. Disse utfordringene løftes frem og relateres til forfatternes egne utviklings-og forskningsprosjekter. Forholdet mellom teori og praksis, med utgangspunkt i barnehagen som læringsarena, er en rød tråd gjennom artiklene. Forfatterne ser i tillegg på hvilken plass matematikken har i utdanningen, og hvordan bærekraftig utvikling og digitale læringsplattformer kan stimulere til profesjonelle praksiser.

Boka er skrevet for barnehagelærerstudenter og for de som jobber i, eller har tilknytning til, barnehagelærerutdanningen.

Redaktørene er Ann Merete Otterstad og Nina Rossholt. Otterstad er dosent i pedagogikk ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus. Rossholt er sosiolog og ansatt som 1.amanuensis i samfunnsfag ved Institutt for barnehagelærerutdanning på Høgskolen i Oslo og Akershus.

De øvrige bidragsyterne er: Kari Bratland, Elena Bøhler, Pål E. Dingstad, Anne Furu, Bente Fønnebø, Tona Gulpinar, Inger Marie Lindboe, Olav Hovdelien, Kristin Holte Haug, Inger Hilmo, Gunn Karlsen, Karen Marie Eid Kaarby, Maybritt Jensen, Turi Pålerud, Elena Tkachenko og Kristin Tverberg.

«Den kan anbefales til alle i barnehagefeltet. De som absolutt bør lese den, er de som jobber innenfor den nye barnehagelærerutdanningen. Det kan bidra til å styrke både forskningsbasis og praksisrelevans, og da særlig den kritiske barnehagerelevansen.»
Øyvin Ytreberg, Barnehagen

\"En styrke ved boka er at den har så stor spennvidde i tema. Den favner alle de seks kunnskapsområdene .... og viser hvordan disse kunnskapsområdene kan gjøres profesjonsrettet gjennom integrering av teori og praksis slik planen forutsetter.
En bok som tlbyr forskningsbasert kunnskap som gjør den meget vel egnet for den nye barnehagelærerutdanninga.\" Monica Bjerklund, Første Steg",[132],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","36496b5c-fd93-48e3-a1f1-685923599e77",345,"2012-11-30",[629],[158],"Barnehagelærerutdanningens kompleksitet : bevegelser i faglige perspektiver",{"_97":862},{"_99":863,"_101":864},"9788245034097",{"_103":865,"_115":867,"_201":868,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":876,"_124":863,"_125":877,"_127":8,"_128":878,"_11":863,"_130":879,"_135":8,"_136":880,"_138":881,"_140":141,"_142":143,"_144":882,"_146":703,"_148":883,"_151":152,"_153":884,"_156":885,"_160":886,"_162":158},[866],{"_68":114,"_107":108},[445,117],[869,872,873],{"_11":870,"_68":871},"669167","Haugen, Richard",{"_11":247,"_68":248},{"_11":874,"_68":875},"675918","Slåtten, Mette Vaagan","Denne boken handler om ledelse i barnehagen. Den tar for seg psykologiske og sosiologiske perspektiver og beskriver mellommenneskelige forhold og relasjoner i en ledelsessammenheng. Hovedvekten er lagt på styrer / daglig leder, men forfatterne diskuterer også mer generelle fenomener som er like relevante for pedagogiske ledere.\\n\\nDette er tredje utgave av boken. Første del handler om ledelse i barnehagen, og belyser blant annet ulike ledelsesmodeller og betydningen som skjev kjønnsrepresentasjon i personalgruppen i barnehagen kan ha for ledelse. Bokens andre del dreier seg om mellommenneskelige forhold i en personalgruppe. Her beskrives ledelse av team, kommunikasjon og holdninger, motivasjon, trivsel, konflikter, stress og jobbtilfredshet. Tredje del tar for seg noen av de pedagogiske og personalmessige sidene ved å lede assistenter og fagarbeidere, opptre som saksbehandler i en pedagogisk sammenheng og det å ivareta seg selv som leder.\\n\\nDenne tredje utgaven av boka er oppdatert i forbindelse med nyere forskning og teori, samt lov og rammeverk for barnehagene.\\n\\nDen viktigste målgruppen for boken er studenter i barnehagelærerutdanningen, men tematikken er også relevant for barnehagepersonell og andre aktører i barnehagefeltet.\\n\\nBokens forfattere er førstelektor Eva Skogen (red.), professor emeritus Richard Haugen (Universitetet i Tromsø), dosent Magritt Lundestad (Oslomet – storbyuniversitetet) og dosent Mette Vaagan Slåtten (Oslomet – storbyuniversitetet). Forfatterne har bred faglig og praktisk bakgrunn, og de har publisert flere bøker og artikler innenfor feltet organisasjon og ledelse.",3,629,[132],"26f7b5fe-7833-4dad-9c73-f95ca06672f6",283,"2021-05-26",[150],[155],[459,217],"Å være leder i barnehagen",{"_97":888,"_163":914},{"_99":889,"_101":890},"9788215024912",{"_103":891,"_115":897,"_201":898,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":902,"_540":903,"_124":889,"_125":184,"_127":8,"_128":904,"_11":889,"_130":905,"_133":906,"_135":8,"_136":907,"_138":908,"_140":624,"_142":625,"_144":909,"_146":550,"_148":910,"_151":152,"_153":911,"_156":912,"_160":913,"_162":158},[892,895],{"_68":893,"_107":894},"Marthinsen, Hanne Elise","Oversetter",{"_68":896,"_107":894},"Solli, Mildrid",[445],[899],{"_11":900,"_68":901},"741133","Lenz Taguchi, Hillevi","Denne boken er en introduksjon til bruk av pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy for kompetanseheving og endring i barnehagen. Forfatteren diskuterer pedagogisk dokumentasjon i lys av måten de ansatte ser på barn, kunnskap og læring. De fleste eksemplene i boken er fra barnehagen, hvor pedagogisk dokumentasjon brukes i stor utstrekning. Hva er kunnskap og læring når en arbeider med pedagogisk dokumentasjon? Mye har endret seg siden den type dokumentasjon ble introdusert med inspirasjon fra den norditalienske byen Reggio Emilias kommunale førskolesystem. Gjennom ulike eksempler fra barnehagen diskuterer forfatteren barnet som subjekt, samt barnet og pedagogen som medkonstruktører av kultur og kunnskap. - Boken egner seg godt for ansatte i barnehagen og for studenter som er opptatt av arbeid med pedagogisk dokumentasjon og av tenkning om barns bidrag i læringsprosesser. - (Ann Sofi Larsen, Høgskolen i Østfold, Første Steg 4/2015) Hillevi Lenz Taguchi er professor i pedagogikk og barne- og ungdomsvitenskap ved Stockholms universitet. Ninni Sandvik har skrevet forordet i den norske utgaven, som er oversatt fra svensk av Hanne Elise Marthinsen og Mildrid Solli.","Denne boken er en introduksjon til bruk av pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy for kompetanseheving og endring i barnehagen. Forfatteren diskuterer pedagogisk dokumentasjon i lys av måten de ansatte ser på barn, kunnskap og læring. De fleste eksemplene i boken er fra barnehagen, hvor pedagogisk dokumentasjon brukes i stor utstrekning.
Hva er kunnskap og læring når en arbeider med pedagogisk dokumentasjon? Mye har endret seg siden den type dokumentasjon ble introdusert med inspirasjon fra den norditalienske byen Reggio Emilias kommunale førskolesystem. Gjennom ulike eksempler fra barnehagen diskuterer forfatteren barnet som subjekt, samt barnet og pedagogen som medkonstruktører av kultur og kunnskap.

- Boken egner seg godt for ansatte i barnehagen og for studenter som er opptatt av arbeid med pedagogisk dokumentasjon og av tenkning om barns bidrag i læringsprosesser. - (Ann Sofi Larsen, Høgskolen i Østfold, Første Steg 4/2015)

Hillevi Lenz Taguchi er professor i pedagogikk og barne- og ungdomsvitenskap ved Stockholms universitet. Ninni Sandvik har skrevet forordet i den norske utgaven, som er oversatt fra svensk av Hanne Elise Marthinsen og Mildrid Solli.",399,[132],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","dbd24c10-6d00-4481-97c5-fc7c0841c802",121,"2015-08-24",[629],[155],[459],"Hvorfor pedagogisk dokumentasjon?",[915],{"_99":916,"_101":917},"9788215048642",{"_103":918,"_115":921,"_201":922,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":924,"_178":179,"_180":889,"_122":902,"_540":927,"_182":183,"_124":916,"_125":184,"_185":186,"_127":8,"_128":928,"_11":916,"_130":929,"_133":930,"_135":8,"_136":907,"_138":908,"_140":624,"_142":625,"_144":931,"_146":257,"_148":932,"_344":933,"_151":152,"_153":935,"_156":936,"_160":913,"_162":195},[919,920],{"_68":893,"_107":894},{"_68":896,"_107":894},[445],[923],{"_11":900,"_68":901},[567,568,925,926],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Denne boken er en introduksjon til bruk av pedagogisk dokumentasjon som arbeidsverktøy for kompetanseheving og endring i barnehagen. Forfatteren diskuterer pedagogisk dokumentasjon i lys av måten de ansatte ser på barn, kunnskap og læring. De fleste eksemplene i boken er fra barnehagen, hvor pedagogisk dokumentasjon brukes i stor utstrekning.

Hva er kunnskap og læring når en arbeider med pedagogisk dokumentasjon? Mye har endret seg siden den type dokumentasjon ble introdusert med inspirasjon fra den norditalienske byen Reggio Emilias kommunale førskolesystem. Gjennom ulike eksempler fra barnehagen diskuterer forfatteren barnet som subjekt, samt barnet og pedagogen som medkonstruktører av kultur og kunnskap.

- Boken egner seg godt for ansatte i barnehagen og for studenter som er opptatt av arbeid med pedagogisk dokumentasjon og av tenkning om barns bidrag i læringsprosesser. - (Ann Sofi Larsen, Høgskolen i Østfold, Første Steg 4/2015)

Hillevi Lenz Taguchi er professor i pedagogikk og barne- og ungdomsvitenskap ved Stockholms universitet. Ninni Sandvik har skrevet forordet i den norske utgaven, som er oversatt fra svensk av Hanne Elise Marthinsen og Mildrid Solli.",319,[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","2020-09-29",[629],[934],{"_347":316,"_348":623},[155],[459],{"_97":938},{"_99":939,"_101":940},"9788244622813",{"_103":941,"_115":944,"_201":945,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":949,"_124":939,"_125":184,"_127":8,"_128":950,"_11":939,"_130":951,"_135":8,"_136":952,"_138":953,"_140":954,"_142":955,"_144":956,"_146":627,"_148":957,"_151":152,"_781":959,"_156":963,"_160":965,"_162":219},[942],{"_68":943,"_107":760},"Nordland, Daniel",[117],[946],{"_11":947,"_68":948},"730883","Tanggaard, Pål","Prosessledelse handler om å stille gode spørsmål og velge deltagende metoder som gjør at alle bidrar med sitt beste i en prosess eller møte. \\nGjennom teori, modeller, praktiske eksempler og en rekke konkrete metoder viser forfatteren hvordan du kan lære å lede gode møter og prosesser. Store deler av boka er viet til styrkebasert prosessledelse som handler om å lete etter og ta i bruk både individers og organisasjoners styrker og ressurser i prosessarbeid. Eksemplene i boka er hentet fra både statlig, kommunal, privat og frivillig sektor for å vise hvordan prosessledelse kan bidra til å skape gode resultater i ulike kontekster.",579,[132],"cbeb6979-3052-458a-b32b-094dea172cb4",365,"Kommuneforlaget AS","0743","2016-09-23",[958],"Kommuneforlaget",[960],{"_11":961,"_68":962},"20250103124444616","Prosesslederboka og kort",[964],"Prosjektledelse","Prosesslederboka : lær å lede gode prosesser og møter",{"_97":967},{"_99":968,"_101":969},"9788205339170",{"_115":970,"_201":971,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":978,"_540":979,"_124":968,"_125":184,"_127":8,"_128":980,"_11":968,"_130":981,"_135":8,"_136":982,"_138":983,"_140":700,"_142":701,"_148":984,"_151":152,"_156":986,"_160":988,"_162":219},[117],[972,975],{"_11":973,"_68":974},"685728","Haaland, Frode Hübertz",{"_11":976,"_68":977},"685729","Dale, Frode","Det å bli leder for første gang er en kritisk, utfordrende og avgjørende beslutning for mange. De fleste opplever imidlertid at de får liten støtte i denne vanskelige overgangen. Forfatterne gir i denne boken en oversiktlig og praktisk innføring – til beste både for den nye lederen og virksomheten den nye lederen er en avgjørende del av.","

Det å bli leder for første gang er en kritisk, utfordrende og avgjørende beslutning for mange. De fleste opplever imidlertid at de får liten støtte i denne vanskelige overgangen. Forfatterne gir i denne boken en oversiktlig og praktisk innføring – til beste både for den nye lederen og virksomheten den nye lederen er en avgjørende del av.

",559,[132],"852f6107-76fd-4b2c-87b6-46f362fb074a",206,[985],"Gyldendal akademisk",[987],"Næringsvirksomhet, administrasjon og ledelse","På randen av ledelse : en veiviser i førstegangsledelse",{"_97":990,"_163":1012},{"_99":991,"_101":992},"9788215034430",{"_103":993,"_115":998,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":999,"_540":1000,"_124":991,"_125":184,"_127":8,"_128":771,"_11":991,"_130":1001,"_133":906,"_135":8,"_136":1004,"_138":1005,"_140":624,"_142":625,"_144":1006,"_146":257,"_148":1007,"_151":152,"_153":1008,"_156":1009,"_160":1011,"_162":158},[994,996],{"_68":995,"_107":108},"Sandseter, Ellen Beate Hansen",{"_68":997,"_107":108},"Storli, Rune",[118],"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Haarseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",[1002,132,1003],"Flerspråklig","Engelsk","b8915f5a-af30-4a40-b1ca-de2db7c75860",227,"2020-05-15",[629],[155],[158,1010],"Landskapsarkitektur","Barnehagens fysiske inne- og utemiljø : inspirasjon til lek",[1013],{"_99":1014,"_101":1015},"9788215035635",{"_103":1016,"_115":1019,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":1020,"_178":179,"_180":991,"_122":1021,"_540":1022,"_182":183,"_124":1014,"_125":184,"_185":229,"_127":8,"_128":1023,"_11":1014,"_130":1024,"_133":1025,"_135":8,"_136":1004,"_138":1005,"_140":624,"_142":625,"_144":1026,"_146":257,"_148":1027,"_344":1028,"_151":152,"_153":1031,"_156":1032,"_160":1011,"_162":195},[1017,1018],{"_68":995,"_107":108},{"_68":997,"_107":108},[118],[567,568,925,926],"En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel. Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer. «Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune. Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.","En best mulig utforming av barnehagens fysiske miljø, bygg og uteområder fremmer barnas frilek og styrker deres trivsel.

Lekemiljøer som innbyr til mange ulike typer lek, er viktig for barnas involvering, trivsel og fysiske aktivitetsnivå. Det å jobbe med det fysiske miljøet i barnehagen, ved å utvikle gode lekesoner både inne og ute, styrker barnas muligheter for lek.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» har som mål å vise aktører i barnehagefeltet hvor viktig det er å forbedre det fysiske miljøet i barnehagen, og hvordan dette kan gjøres. I boka presenteres leseren for både et barnehagefaglig perspektiv og arkitektens og landskapsarkitektens syn på utvikling av gode inne- og utemiljøer.

«Barnehagens fysiske inne- og utemiljø» er et resultat av forskningsprosjektet EnCompetence, et samarbeidsprosjekt mellom DMMH, OsloMet, Nasjonalt kunnskapssenter for barnehager, Espira, Læringsverkstedet og Trondheim kommune.

Redaktørene Ellen Beate H. Sandseter og Rune Storli har med seg følgende bidragsytere: Henrikke Sølvberg Borgersen, Maria Brennhovd, Sara Brunelle, Mariana Brussoni, Birger Dahl, Randi Evenstad, Magnus Harseth, Susan Herrington, Linn Camilla Jahren, Aud Sigrun Moe, Tonje Rasmussen, Tove Ravnholt, Ole Johan Sando, Tonje Sæther, May Liss Tobiassen og Jens Zeevaert.",339,[1002,132,1003],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","2020-05-06",[629],[1029],{"_347":316,"_348":1030},204,[155],[158,1010],{"_97":1034},{"_99":1035,"_101":1036},"9788215008592",{"_103":1037,"_115":1042,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":1043,"_540":1044,"_124":1035,"_125":184,"_127":8,"_128":491,"_11":1035,"_130":1045,"_135":8,"_136":1046,"_138":1047,"_140":624,"_142":625,"_144":1048,"_146":1049,"_148":1050,"_151":152,"_781":1051,"_156":1055,"_160":1054,"_162":1057},[1038,1040],{"_68":1039,"_107":108},"Molander, Anders",{"_68":1041,"_107":108},"Terum, Lars Inge",[118],"Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene? Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå. Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere. Sagt om Profesjonsstudier: «Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08. «La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08. «Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010. «La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009. «Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09. «... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?
Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.",[132],"2fefe41c-faa1-412a-ab93-2f93e23b5a33",444,"2008-03-07",2008,[629],[1052],{"_11":1053,"_68":1054},"20130422153447_heidi","Profesjonsstudier",[1056],"Pedagogikk","Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_97":1059,"_163":1076},{"_99":1060,"_101":1061},"9788202612986",{"_103":1062,"_115":1065,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":1066,"_540":1067,"_124":1060,"_125":184,"_127":8,"_128":207,"_11":1060,"_130":1068,"_133":906,"_135":8,"_136":1069,"_138":1070,"_140":547,"_142":548,"_144":1071,"_146":147,"_148":1072,"_151":152,"_153":1073,"_156":1074,"_160":1075,"_162":158},[1063],{"_68":1064,"_107":108},"Gotvassli, Kjell Aage",[118],"Denne boka handler om å drive utviklings- og endringsarbeid i tilknytning til barnehagens pedagogiske praksis gjennom aksjonsforskning som arbeidsform. Aksjonsforskning er en arbeidsform som er preget av involvering og samskapte læringsprosesser ut fra et ønske om en kritisk vurdering og nødvendig endring av den pedagogiske praksisen i barnehagen. Aksjonsforskning på mange vis har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive godt utviklingsarbeid i barnehagen må en kjenne til de teoretiske grunnlagene for de valgene som blir gjort i praktisk utviklingsarbeid i barnehagen. De praktiske valgene framkommer og diskuteres i de kapitlene som tar for seg aksjonsforskning i fire ulike barnehager. Boka er fagfellevurdert.","

Denne boka handler om å drive utviklings- og endringsarbeid i tilknytning til barnehagens pedagogiske praksis gjennom aksjonsforskning som arbeidsform. Aksjonsforskning er en arbeidsform som er preget av involvering og samskapte læringsprosesser ut fra et ønske om en kritisk vurdering og nødvendig endring av den pedagogiske praksisen i barnehagen.

Aksjonsforskning på mange vis har både et teoretisk og et praktisk perspektiv. For å drive godt utviklingsarbeid i barnehagen må en kjenne til de teoretiske grunnlagene for de valgene som blir gjort i praktisk utviklingsarbeid i barnehagen. De praktiske valgene framkommer og diskuteres i de kapitlene som tar for seg aksjonsforskning i fire ulike barnehager.
Boka er fagfellevurdert.

",[132,507],"db8adc2a-9e2e-4bcf-9121-1c35ea6f3c5d",230,"2019-03-27",[552],[155],[158],"Aksjonsforskning på mange vis : forsknings- og utviklingsarbeid i barnehagen",[1077],{"_99":1078,"_101":1079},"9788202681241",{"_103":1080,"_115":1082,"_119":174,"_120":174,"_121":174,"_175":1083,"_178":179,"_180":1060,"_122":1066,"_540":1067,"_182":183,"_124":1078,"_125":184,"_185":186,"_127":8,"_128":1023,"_11":1078,"_130":1084,"_133":1085,"_135":8,"_136":1069,"_138":1070,"_140":547,"_142":548,"_144":1086,"_146":257,"_148":1087,"_344":1088,"_151":152,"_153":1090,"_156":1091,"_160":1075,"_162":195},[1081],{"_68":1064,"_107":108},[118],[567,568,569,570],[132,507],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","2020-04-30",[552],[1089],{"_347":316,"_348":731},[155],[158],{"_97":1093,"_163":1110},{"_99":1094,"_101":1095},"9788202482442",{"_115":1096,"_201":1097,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":1100,"_540":1101,"_124":1094,"_125":184,"_127":8,"_128":1102,"_11":1094,"_130":1103,"_133":1104,"_135":8,"_136":649,"_138":1105,"_140":547,"_142":548,"_144":1106,"_146":627,"_148":1107,"_151":152,"_153":1108,"_156":1109,"_160":655,"_162":158},[118],[1098,1099],{"_11":639,"_68":640},{"_11":642,"_68":643},"Denne boka kommer i ny revidert utgave i august 2025. Les mer om den nye utgaven her. Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Barnehagelæreren som profesjonsutøver gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon. Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne utvikler en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem. Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Når politikere i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det viktig at profesjonen markerer seg, hevder forfatterne. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.","

Denne boka kommer i ny revidert utgave i august 2025. Les mer om den nye utgaven her.

Å bli barnehagelærer er mer enn å utdannes til et yrke, det innebærer også å dannes til en profesjon. Barnehagelæreren som profesjonsutøver gir innsikt i hva som kjennetegner en profesjon, og på hvilket grunnlag barnehagelæreryrket kan defineres som profesjon.

Barnehagelæreren har ansvar for å forvalte et samfunnsmandat på grunnlag av fagkunnskap og etiske verdier. Forfatterne utvikler en modell for profesjonsutøvelse der forholdet mellom politikk, kunnskap og etikk sammenlignes med sidene i et triangel. De tre sidene i profesjonstriangelet er likeverdige, de griper inn i hverandre, og det kan oppstå spenninger mellom dem.

Utgangspunktet for modellen er at det ikke er mulig å skille mellom pedagogikk og etikk: det å drive med pedagogisk virksomhet er alltid en etisk virksomhet. Pedagogikk og profesjonsutøvelse berører også det politiske feltet. Når politikere i økende grad viser interesse for barnehagefeltet, blir det viktig at profesjonen markerer seg, hevder forfatterne. Å være dannet til barnehagelærer er også å kunne ta aktivt del i den offentlige debatten om barnehagens pedagogiske innhold.

",369,[132],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2018",138,"2016-01-25",[552],[155],[158,375],[1111],{"_99":658,"_101":1112},{"_559":1113,"_115":1114,"_201":1115,"_119":174,"_120":8,"_121":174,"_175":1118,"_178":179,"_180":634,"_122":644,"_540":645,"_182":183,"_124":658,"_125":126,"_185":229,"_127":8,"_128":666,"_11":658,"_130":1119,"_133":232,"_135":8,"_136":649,"_138":650,"_140":547,"_142":548,"_144":668,"_146":213,"_148":1120,"_151":152,"_153":1121,"_156":1122,"_160":655,"_162":195},[561],[118],[1116,1117],{"_11":639,"_68":640},{"_11":642,"_68":643},[567,568,569,570],[132],[552],[155],[158,375],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: LPLB6000Prosessledelse av utviklingsarbeid i barnehagen

Emne: LPLB6000
Prosessledelse av utviklingsarbeid i barnehagen