Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet.

Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie, bostedssegregasjon, boligmarked og flytting, stemmegivning, formue, Oslo-skolen, helse, migrasjon, rus, russetid, arkitektur, gentrifisering, nabolagseffekter og livssjanser.
Medforfattere: Bengt Andersen, Patrick Lie Andersen, Anders Bakken, Rolf Barlindhaug, Tor Bjørklund, Ingar Brattbakk, Astri Margreta Dalseide, Jon Ivar Elstad, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Kristinn Hegna, Anne Sine Johnsbråten, Marianne Takvam Kindt, Jan Eivind Myhre, Willy Pedersen, Per Gunnar Røe, Maren Toft, Terje Wessel, Øyvind Wiborg og Morten Skaug.

E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.",[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","d402bf76-bd0f-45db-97c9-a267aaaad484",414,"Cappelen Damm AS","0008","2021-11-03",[475],[473],[142],[472],[470,471],"Oslo : ulikhetenes by","Sosiologi ebøker","Byer","Sosialgeografi","Oslo",{"_312":313,"_314":474},252,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":482,"_152":153},{"_13":480,"_152":481},"Keeping, David","Illustratør","Ljunggren, Jørn",{"_79":484,"_81":485,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":486,"_94":487,"_98":452,"_99":100,"_103":86,"_104":388,"_105":452,"_106":488,"_108":163,"_112":86,"_113":458,"_115":459,"_117":165,"_119":460,"_121":461,"_123":489,"_125":490,"_126":491,"_128":129,"_130":240,"_132":492,"_305":493,"_134":494,"_136":468,"_138":495},[496],[368,369],"Oslo er en unik by i norsk sammenheng. Ikke bare er Oslo hovedstad, politisk maktsentrum og det nærmeste Norge kommer en internasjonal storby: Oslo er også ulikhetenes by. Ingen andre steder i Norge er det tydeligere at sosiale skiller følger geografiske skillelinjer. Det er også stor offentlig interesse for temaet. Jevnlig dukker det opp debatter om byen er «delt» eller ikke og om hva slags sosiale ulikheter som kommer i kjølvannet av omfattende nasjonal og internasjonal innvandring. Hittil har det likevel ikke kommet noen samlet forskningsinnsats om temaet. Oslo - ulikhetenes by tilbyr nettopp dette. Med bidrag fra noen av de fremste ekspertene på temaet, fra disipliner som sosiologi, samfunnsgeografi, statsvitenskap, historie, pedagogikk, samfunnsøkonomi, sosialantropologi og arkitektur, analyseres Oslos sosiale ulikheter fra flere vinkler. I et tilgjengelig språk, uten å gå på akkord med vitenskapelige idealer, berøres sosiale ulikhet knyttet til blant annet: Oslos historie bostedssegregasjon, boligmarked og flytting stemmegivning formue Oslo-skolen helse migrasjon rus russetid arkitektur gentrifisering nabolagseffekter livssjanser","

Oslos historie
bostedssegregasjon, boligmarked og flytting
stemmegivning
formue
Oslo-skolen
helse
migrasjon
rus
russetid
arkitektur
gentrifisering
nabolagseffekter
livssjanser

",[145],"2017-05-19",2017,[475],[142],[472],[470,471],"Sosiologi",{"_13":482,"_152":153},{"_73":506,"_75":528},[499],{"_73":500,"_75":501},"9788202628154",{"_79":502,"_81":503,"_251":504,"_83":84,"_85":84,"_185":505,"_87":88,"_89":506,"_91":84,"_291":507,"_92":508,"_94":509,"_96":97,"_98":500,"_99":100,"_101":189,"_103":86,"_104":315,"_105":500,"_106":510,"_108":109,"_110":511,"_112":86,"_113":512,"_115":513,"_117":118,"_119":460,"_121":461,"_123":514,"_125":198,"_126":515,"_302":516,"_128":129,"_130":131,"_132":517,"_134":518,"_136":519,"_138":139},[526],[147],[523],[316,317,476,477],"9788202572501",469,"Denne boka er skrevet for å gi deg som student på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) en introduksjon til temaet profesjons- og skoleutvikling. Her presenteres noen sentrale teorier på organisasjonsfeltet og disse blir belyst med eksempler fra skolehverdagen. Budskapet er at det er mange måter å se på skolen på, avhengig av hvilken synsvinkel man ser den fra. En slik innsikt vil være nyttig for deg som student og i din framtidige lærergjerning. For hvordan du fungerer som lærer er ikke bare avhengig av dine egne ferdigheter og kunnskaper, men også av arbeidsfellesskapet på skolen. Med utdanningen kvalifiserer du deg til arbeid i skolen, men først når du blir lærer starter kompetanseutviklingen for alvor. Da skal du inngå i et profesjonsfellesskap på din skole, bidra til skolens utvikling og bli en lærer som lærer. Skolens samfunnsoppdrag knyttet til elevenes læring og utvikling vil da være den målsettingen både du og skolens utvikling måles opp mot. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.","

Denne boka er skrevet for å gi deg som student på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) en introduksjon til temaet profesjons- og skoleutvikling. Her presenteres noen sentrale teorier på organisasjonsfeltet og disse blir belyst med eksempler fra skolehverdagen. Budskapet er at det er mange måter å se på skolen på, avhengig av hvilken synsvinkel man ser den fra. En slik innsikt vil være nyttig for deg som student og i din framtidige lærergjerning.

For hvordan du fungerer som lærer er ikke bare avhengig av dine egne ferdigheter og kunnskaper, men også av arbeidsfellesskapet på skolen. Med utdanningen kvalifiserer du deg til arbeid i skolen, men først når du blir lærer starter kompetanseutviklingen for alvor. Da skal du inngå i et profesjonsfellesskap på din skole, bidra til skolens utvikling og bli en lærer som lærer. Skolens samfunnsoppdrag knyttet til elevenes læring og utvikling vil da være den målsettingen både du og skolens utvikling måles opp mot.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

",[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","05c61406-d128-46a6-8e28-a78c9dfcaf8d",205,"2019-07-04",[475],[521],[142],[520],"Profesjonsfellesskap og skoleutvikling : lærere som lærer","Skoleadministrasjon og -organisering",{"_312":313,"_314":522},147,{"_105":524,"_13":525},"729672","Grutle, Bjart",{"_13":527,"_152":481},"Grutle, Ingvild Foldøy",{"_79":529,"_81":530,"_251":531,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":532,"_94":533,"_98":506,"_99":100,"_103":86,"_104":534,"_105":506,"_106":535,"_108":163,"_112":86,"_113":512,"_115":513,"_117":165,"_119":460,"_121":461,"_123":536,"_125":537,"_126":538,"_128":129,"_130":240,"_132":539,"_134":540,"_136":519,"_138":172},[542],[147],[541],"Denne boka er skrevet for å gi deg som student på praktisk-pedagogisk utdanning (PPU) en introduksjon til temaet profesjons- og skoleutvikling. Her presenteres noen sentrale teorier på organisasjonsfeltet og disse blir belyst med eksempler fra skolehverdagen. Budskapet er at det er mange måter å se på skolen på, avhengig av hvilken synsvinkel man ser den fra. En slik innsikt vil være nyttig for deg som student og i din framtidige lærergjerning. For hvordan du fungerer som lærer er ikke bare avhengig av dine egne ferdigheter og kunnskaper, men også av arbeidsfellesskapet på skolen. Med utdanningen kvalifiserer du deg til arbeid i skolen, men først når du blir lærer starter kompetanseutviklingen for alvor. Da skal du inngå i et profesjonsfellesskap på din skole, bidra til skolens utvikling og bli en lærer som lærer. Skolens samfunnsoppdrag knyttet til elevenes læring og utvikling vil da være den målsettingen både du og skolens utvikling måles opp mot.","

",419,[145],"2018-06-07",2018,[475],[142],[520],{"_105":524,"_13":525},{"_13":527,"_152":481},{"_73":544,"_75":545},"9788283600919",{"_81":546,"_251":547,"_83":86,"_85":86,"_91":86,"_92":548,"_98":544,"_99":100,"_103":86,"_104":549,"_105":544,"_106":550,"_108":163,"_112":86,"_113":551,"_115":552,"_117":165,"_119":553,"_121":554,"_123":555,"_125":393,"_126":556,"_128":129,"_130":240,"_134":557,"_136":558,"_138":172},[147],[562,563],"Det er ofte en stor utfordring både å gi elever som strever med å tilegne seg nødvendige grunnleggende lese, skrive og regneferdigheter og de som har sosiale og emosjonelle utfordringer et godt læringsutbytte. Dette er spesielt vanskelig i en skole som både er svært prestasjonsorientert, målstyrt og fagorientert. Lærerne kan ofte lure på hvilke tilnærminger som er de mest effektive når de, sammen med elevene og foreldrene, skal utforme for eksempel en individuell opplæringsplan for elevene. Dersom elevene skal få en god utvikling, må skolene ha tiltak som både fremmer mestring, trygghet og som dessuten gir dem opplevelse av kjærlighet, medvirkning og tilhørighet. \\nForfatterne har i denne boken forsøkt å samle de tiltakene som forskningen har vist å gi best læringsutbytte for elever med ulike utfordringer. De har gjennomgått store mengder .evidensbasert\" forskningslitteratur og har forsøkt å .oversette\" dette til praktiske og konkrete tiltak i klasserommet. Samtidig er dette tiltak som lar seg implementere både i ordinære læringsgrupper, som tilpasset opplæring, og som spesialundervisning organisert på ulike måter. Tiltakene i denne boken er tenkt som en slags huskeliste, grunnlag for faglig refleksjon og et utgangspunkt, for utforming av individuelle læreplaner og andre tiltak rettet mot elever med ulike vansker. Den er rettet mot lærere og spesialpedagoger i skolen, men vil også være nyttig for pedagogisk-psykologisk tjeneste og for studenter som skal få opplæring i hvordan de skal håndtere ulike utfordringer i skolen. \\n \\nOlav Lunde var en av nestorene i norsk pedagogisk-psykologisk formidling og skolepsykologi. Han var Leder i PP-tjenesten, forsket på matematikkvansker og hadde en lang karriere som fagbokforfatter. \\n \\nSven Lindbäck er pedagogisk-psykologisk rådgiver, fagbokforfatter og foreleser av masterstudenter på Universitetet i Oslo (UIO).",595,[145],"3a9e2e9a-47ce-4525-9423-80c86fe250b2",402,"Info vest forlag AS","4602","2020-09-15",[561],[559,560],"Pedagogiske tiltak : i skole og barnehage","Spesialundervisning","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Info vest forlag",{"_105":566,"_13":567},{"_105":564,"_13":565},"725399","Lindbäck, Sven","696864","Lunde, Olav",{"_73":576,"_75":607,"_404":405},[570],{"_73":571,"_75":572},"9788202567781",{"_77":573,"_79":574,"_81":575,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":576,"_91":86,"_92":577,"_94":578,"_96":579,"_98":571,"_99":100,"_101":102,"_103":84,"_105":571,"_106":580,"_108":109,"_112":84,"_113":581,"_115":507,"_117":118,"_119":460,"_121":461,"_123":514,"_125":198,"_126":582,"_128":129,"_583":584,"_130":131,"_132":585,"_134":586,"_136":587,"_138":588},[156],[595,596,597,598,599,600],[594],"9788202529819","Antologien Aksjonsforskning i Norge. Teoretisk og empirisk mangfold består av tjue vitenskapelige artikler innen utdanning, helse, vitensentre, kunst og arbeidsliv. Antologien gir et innblikk i historisk utvikling, grunnlagstenkning, teoretiske og metodologiske diskusjoner innen aksjonsforskningsfeltet. Den tar opp spørsmål om deltakelse, erfaringskunnskap og dialog som grunnlag for kunnskapsutvikling. Boka spenner over temaer som profesjonsutvikling, fagutvikling, praksisutvikling og organisasjonsutvikling, og de empiriske artiklene har fokus på å bygge bro mellom teori og praksis for å forstå, utvikle og endre praksis. Antologien viser også hvordan utforskende arbeidsmåter, selvstudier og forskning i egen organisasjon kan bidra til læring og kunnskapsutvikling. Antologien setter fokus på betydningen av å utvikle gode utdanningstilbud i aksjonsforskning på master- og ph.d.-nivå, og argumenterer for viktigheten av å styrke forskerutdanning på dette feltet.","

Antologien Aksjonsforskning i Norge. Teoretisk og empirisk mangfold består av tjue vitenskapelige artikler innen utdanning, helse, vitensentre, kunst og arbeidsliv. Antologien gir et innblikk i historisk utvikling, grunnlagstenkning, teoretiske og metodologiske diskusjoner innen aksjonsforskningsfeltet. Den tar opp spørsmål om deltakelse, erfaringskunnskap og dialog som grunnlag for kunnskapsutvikling. Boka spenner over temaer som profesjonsutvikling, fagutvikling, praksisutvikling og organisasjonsutvikling, og de empiriske artiklene har fokus på å bygge bro mellom teori og praksis for å forstå, utvikle og endre praksis.
Antologien viser også hvordan utforskende arbeidsmåter, selvstudier og forskning i egen organisasjon kan bidra til læring og kunnskapsutvikling. Antologien setter fokus på betydningen av å utvikle gode utdanningstilbud i aksjonsforskning på master- og ph.d.-nivå, og argumenterer for viktigheten av å styrke forskerutdanning på dette feltet.

","NoDRM",[145],"8afa316d-6970-4410-88f2-8665c3212f79",[475,593],"series",[590],[142],[589],"Aksjonsforskning i Norge : teoretisk og empirisk mangfold","Samfunnsfag (metode) ebøker","Forskningsmetoder",{"_105":591,"_13":592},"20210113121545425","Aksjonsforskning i Norge","NOASP","Forskning og metode",{"_13":606,"_152":153},{"_13":605,"_152":153},{"_13":604,"_152":153},{"_13":603,"_152":153},{"_13":602,"_152":153},{"_13":601,"_152":153},"Stjernstrøm, Else","Steen-Olsen, Tove Herborg","Jensen, Liv Helene","Husebø, Dag","Hiim, Hilde","Gjøtterud, Sigrid M.",{"_251":608,"_83":86,"_92":609,"_98":576,"_105":576,"_408":610,"_125":490,"_126":611,"_136":612},[615,616,617,618,619,620],"Boken presenterer teoretiske og empiriske perspektiver på aksjonsforskning i Norge. Den er en antologi redigert av Sigrid Gjøtterud, Hilde Hiim, Dag Husebø, Liv Helene Jensen, Tove Herborg Steen-Olsen og Else Stjernestrøm, og inneholder kapitler om forskerroller, metodiske tilnærminger og eksempler fra skole- og utdanningsfeltet. Utgivelsen ble publisert som åpen tilgang av Cappelen Damm Akademisk i 2017.",[614],[613],"Aksjonsforskning i Norge: Teoretisk og empirisk mangfold","Cappelen Damm Akademisk","no",{"_105":-5,"_13":626},{"_105":-5,"_13":625},{"_105":-5,"_13":624},{"_105":-5,"_13":623},{"_105":-5,"_13":622},{"_105":-5,"_13":621},"Else Stjernestrøm","Tove Herborg Steen-Olsen","Liv Helene Jensen","Dag Husebø","Hilde Hiim","Sigrid Gjøtterud",{"_73":628,"_75":629,"_404":405},"9781108897617",{"_251":630,"_83":86,"_92":631,"_98":628,"_105":628,"_408":632,"_125":238,"_126":633,"_136":634},[637],"Den tverrfaglige boken The Cambridge Handbook of the Learning Sciences gir en omfattende introduksjon til læringsvitenskapene og omfatter bidrag fra pedagogisk psykologi, kognitiv vitenskap, informatikk, antropologi med mer. Denne sterkt reviderte tredje utgaven samler ledende forskere som presenterer sentrale oversikter over feltet og nyere forskning. Boka fokuserer på hvordan forskningen kan brukes til å utvikle effektive læringsinnovasjoner — for eksempel lærebøker, undervisningsprogramvare, lærerutdanning og organisering av læringsmiljøer både i og utenfor skolen.",[636],[635],"The Cambridge Handbook of the Learning Sciences (3rd edition)","Cambridge University Press","en",{"_105":-5,"_13":638},"R. Keith Sawyer",{"_73":647,"_75":662},[641],{"_73":642,"_75":643},"9788202808822",{"_77":644,"_79":645,"_81":646,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":647,"_91":86,"_92":648,"_94":649,"_96":579,"_98":642,"_99":100,"_101":102,"_103":84,"_105":642,"_106":650,"_108":109,"_110":651,"_112":84,"_113":652,"_115":653,"_117":118,"_119":460,"_121":461,"_123":654,"_125":655,"_126":656,"_128":129,"_130":131,"_134":657,"_136":658,"_138":139},[156],[660],[368,147],"9788202730451","I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet. Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","

I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.

Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.

",[145,204],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","cd9ce6f9-52ba-474e-a533-5b4a20127335",178,"2023-09-18",2023,[475],[659,141,360],"Utdanning for bærekraft : erfaringer og forskning fra barnehage og skole","Skoler og førskoler",{"_13":661,"_152":153},"Bredal-Tomren, Tom Sverre",{"_79":663,"_81":664,"_83":86,"_85":86,"_91":86,"_92":648,"_94":649,"_98":647,"_99":100,"_103":86,"_104":665,"_105":647,"_106":666,"_108":163,"_110":667,"_112":86,"_113":652,"_115":653,"_117":165,"_119":460,"_121":461,"_123":668,"_125":655,"_126":669,"_128":129,"_130":169,"_134":670,"_136":658,"_138":172},[671],[368,147],379,[145,204],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-07-19",[475],[659,141,360],{"_13":661,"_152":153},{"_73":680,"_75":700},[674],{"_73":675,"_75":676},"9788215049564",{"_81":677,"_251":678,"_83":84,"_85":84,"_185":679,"_87":88,"_89":680,"_91":84,"_291":681,"_92":682,"_94":683,"_96":97,"_98":675,"_99":100,"_101":102,"_103":86,"_104":684,"_105":675,"_106":685,"_108":109,"_110":274,"_112":86,"_113":686,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":687,"_125":276,"_126":688,"_302":689,"_128":129,"_130":240,"_132":690,"_134":691,"_136":692,"_138":139},[147],[697],[316,317,318,319],"9788215049229",499,"I denne boken blir de tre tverrfaglige temaene i den nye læreplanen LK20 analysert og drøftet kritisk og konstruktivt. Koritzinsky presenterer konkrete eksempler på hvordan disse temaene kan undervises i, ut fra læreplanens overordnede del og kompetansemålene i ulike fag. Boken har over to hundre tverrfaglige oppgaver for skolehverdagen, i tillegg til eksempler for temadager, storyline-opplegg og prosjektarbeid der ulike fag er regifag. Oppgavene og de metodiske eksemplene følger opp læreplanens vekt på elevenes utforskende og praktiske læring og kritiske tenkning. Mange av oppgavene og eksemplene viser også til åpenbare sammenhenger mellom læreplanens tre tverrfaglige temaer. Tverrfaglig dybdelæring vil være nyttig for pedagogikk- og lærerstudenter, skoleledere og lærere generelt. Det viktigste målet for boken er å kunne bidra til at studenter og lærere får mer lyst, mot og kompetanse til å arbeide med tverrfaglige spørsmål, temaer og metoder - ut fra ønsket om å styrke egen og elevenes dybdeforståelse av læreplanens tre tverrfaglige temaområder.","I denne boken blir de tre tverrfaglige temaene i den nye læreplanen LK20 analysert og drøftet kritisk og konstruktivt.

Koritzinsky presenterer konkrete eksempler på hvordan disse temaene kan undervises i, ut fra læreplanens overordnede del og kompetansemålene i ulike fag. Boken har over to hundre tverrfaglige oppgaver for skolehverdagen, i tillegg til eksempler for temadager, storyline-opplegg og prosjektarbeid der ulike fag er regifag. Oppgavene og de metodiske eksemplene følger opp læreplanens vekt på elevenes utforskende og praktiske læring og kritiske tenkning. Mange av oppgavene og eksemplene viser også til åpenbare sammenhenger mellom læreplanens tre tverrfaglige temaer.

Tverrfaglig dybdelæring vil være nyttig for pedagogikk- og lærerstudenter, skoleledere og lærere generelt. Det viktigste målet for boken er å kunne bidra til at studenter og lærere får mer lyst, mot og kompetanse til å arbeide med tverrfaglige spørsmål, temaer og metoder - ut fra ønsket om å styrke egen og elevenes dybdeforståelse av læreplanens tre tverrfaglige temaområder.",319,[145],"cabde52b-8f90-4087-98f2-bf61868814e7","2021-05-26",[143],[695],[142],[202,693,694],"Tverrfaglig dybdelæring : om og for demokrati og medborgerskap - bærekraftig utvikling - folkehelse og livsmestring","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: tverrfaglig undervisning",{"_312":313,"_314":696},192,{"_105":698,"_13":699},"28606","Koritzinsky, Theo",{"_81":701,"_251":702,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":682,"_94":683,"_98":680,"_99":100,"_103":86,"_104":272,"_105":680,"_106":703,"_108":163,"_110":704,"_112":86,"_113":686,"_117":165,"_119":120,"_121":122,"_123":705,"_125":276,"_126":706,"_128":129,"_130":240,"_132":707,"_134":708,"_136":692,"_138":172},[147],[709],[145],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-05-28",[143],[142],[202,693,694],{"_105":698,"_13":699},{"_73":711,"_75":712},"9788202430153",{"_79":713,"_81":714,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":715,"_94":716,"_98":711,"_99":100,"_103":86,"_104":717,"_105":711,"_106":718,"_108":163,"_112":86,"_113":719,"_115":234,"_117":165,"_119":460,"_121":461,"_123":720,"_125":721,"_126":722,"_128":129,"_130":240,"_305":723,"_134":724,"_136":725,"_138":172},[727,728,729],[147],"Reformideer i norsk skole handler om ideer om hvordan skoler bør organiseres, ledes og styres, men også om hvordan den pedagogiske kjernevirksomheten bør utføres. De fleste samfunnsområder og organisasjoner, både i Norge og internasjonalt, preges av mange reformideer og høy reformaktivitet. Eksempler på reformideer som har fått tilnærmet global utbredelse er mål- og resultatstyring, kvalitetssikring, balansert målstyring og idealet om flatere organisasjonsstrukturer. I Reformideer i norsk skole stilles fire hovedspørsmål: Hvor kommer reformideene fra? Hva handler de om? Hvordan spres og sirkulerer ideene i skolesektoren? Hva skjer når ideene forsøkes implementert og tatt i bruk i skolen? Boken vil være relevant for forskere, studenter og praktikere som er interessert i reformer innen det norske skolefeltet. Den vil også være relevant for lesere som er interessert i teorier om og eksempler på reformideer og reformaktivitet generelt. Sagt om boken: «Denna boken ger en god inblick i de senaste decenniernas reformidéer, och även hur de tas emot i den lokala praktik där det ska passa in. Detta är en bok som jag varmt vill rekommendera till många: de som är intresserade av förändring, de som är intresserade av välfärdsstatens utveckling, de som är specifikt intresserade av skolfrågor.» Ulla Eriksson-Zetterquist, professor GRI, Handelshögskolan, Göteborgs universitet «Nye ideer om hvordan skoler bør styres, organiseres og ledes bringes stadig til torgs av internasjonale aktører og nasjonale myndigheter. Velmenende pedagoger anbefaler ustanselig nye former for profesjonell ledelse og yrkesutøvelse. Kjell Arne Røvik, Tor Vidar Eilertsen og Eli Moksnes Furu har redigert en bok med velskrevne og perspektivrike bidrag, som retter oppmerksomheten mot dette forandringstrykket i skolen. Gjennom en bred forståelse av skolereformer beskriver og diskuterer de ulike kapitlene hvor reformene kommer fra, hva de handler om, hvordan de sirkuleres og spres, og hva som skjer når de møter skolehverdagen. Veien fra formulering til realisering forstås i lys av aktører på ulike nivå og arenaer, som oversetter reformideer til politikk og praksis. I en tid der faglitteraturen stadig blir mer nærsynt, er det befriende å lese en bok som hever blikket i bestrebelsene på å forstå det politiske og pedagogiske terrenget skolen beveger seg i. Reformideer i norsk skole er derfor en viktig bok til rett tid.» Petter Aasen, Professor i utdanningsvitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold","

Reformideer i norsk skole handler om ideer om hvordan skoler bør organiseres, ledes og styres, men også om hvordan den pedagogiske kjernevirksomheten bør utføres.
De fleste samfunnsområder og organisasjoner, både i Norge og internasjonalt, preges av mange reformideer og høy reformaktivitet. Eksempler på reformideer som har fått tilnærmet global utbredelse er mål- og resultatstyring, kvalitetssikring, balansert målstyring og idealet om flatere organisasjonsstrukturer.

I Reformideer i norsk skole stilles fire hovedspørsmål:

Hvor kommer reformideene fra?
Hva handler de om?
Hvordan spres og sirkulerer ideene i skolesektoren?
Hva skjer når ideene forsøkes implementert og tatt i bruk i skolen?

Boken vil være relevant for forskere, studenter og praktikere som er interessert i reformer innen det norske skolefeltet. Den vil også være relevant for lesere som er interessert i teorier om og eksempler på reformideer og reformaktivitet generelt.

Sagt om boken:
«Denna boken ger en god inblick i de senaste decenniernas reformidéer, och även hur de tas emot i den lokala praktik där det ska passa in. Detta är en bok som jag varmt vill rekommendera till många: de som är intresserade av förändring, de som är intresserade av välfärdsstatens utveckling, de som är specifikt intresserade av skolfrågor.»
Ulla Eriksson-Zetterquist, professor GRI, Handelshögskolan, Göteborgs universitet

«Nye ideer om hvordan skoler bør styres, organiseres og ledes bringes stadig til torgs av internasjonale aktører og nasjonale myndigheter. Velmenende pedagoger anbefaler ustanselig nye former for profesjonell ledelse og yrkesutøvelse. Kjell Arne Røvik, Tor Vidar Eilertsen og Eli Moksnes Furu har redigert en bok med velskrevne og perspektivrike bidrag, som retter oppmerksomheten mot dette forandringstrykket i skolen. Gjennom en bred forståelse av skolereformer beskriver og diskuterer de ulike kapitlene hvor reformene kommer fra, hva de handler om, hvordan de sirkuleres og spres, og hva som skjer når de møter skolehverdagen. Veien fra formulering til realisering forstås i lys av aktører på ulike nivå og arenaer, som oversetter reformideer til politikk og praksis. I en tid der faglitteraturen stadig blir mer nærsynt, er det befriende å lese en bok som hever blikket i bestrebelsene på å forstå det politiske og pedagogiske terrenget skolen beveger seg i. Reformideer i norsk skole er derfor en viktig bok til rett tid.»
Petter Aasen, Professor i utdanningsvitenskap, Høgskolen i Buskerud og Vestfold

",759,[145],"175a2449-d557-44f7-9c32-865ea16cdd8c","2014-11-11",2014,[475],[310],[726],"Reformideer i norsk skole : spredning, oversettelse og implementering","Pedagogikk",{"_13":732,"_152":153},{"_13":731,"_152":153},{"_13":730,"_152":153},"Furu, Eli Moksnes","Eilertsen, Tor Vidar","Røvik, Kjell Arne",{"_73":742,"_75":759},[735],{"_73":736,"_75":737},"9788215074467",{"_77":738,"_79":739,"_81":740,"_83":84,"_85":84,"_185":741,"_87":88,"_89":742,"_91":84,"_291":161,"_92":743,"_94":744,"_96":97,"_98":736,"_99":100,"_101":102,"_103":86,"_104":272,"_105":736,"_106":745,"_108":109,"_110":746,"_112":86,"_113":747,"_115":315,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":748,"_125":167,"_126":749,"_302":750,"_128":129,"_130":131,"_132":751,"_134":752,"_136":753,"_138":139},[156],[757],[147,369],[316,317,318,319],"9788215023274","Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst. Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen. Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid. Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten. \"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)","Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst.

Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.

Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.

\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)",[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","34936fdb-ca27-4d22-a402-07e6199e6386","2025-02-24",[143],[755],[142],[726,754],"Forskjeller i klassen : nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen","Kjønnsstudier og kjønnsgrupper",{"_312":313,"_314":756},247,{"_13":758,"_152":153},"Bjerrum Nielsen, Harriet",{"_79":760,"_81":761,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":743,"_94":744,"_98":742,"_99":100,"_103":86,"_104":681,"_105":742,"_106":762,"_108":163,"_110":763,"_112":86,"_113":747,"_115":315,"_117":165,"_119":120,"_121":122,"_123":764,"_125":721,"_126":765,"_128":129,"_130":240,"_132":766,"_134":767,"_136":753,"_138":172},[768],[147,369],[145],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2014-06-13",[143],[142],[726,754],{"_13":758,"_152":153},{"_73":778,"_75":803},[771],{"_73":772,"_75":773},"9788205456419",{"_77":774,"_79":775,"_81":776,"_83":84,"_85":86,"_185":777,"_87":88,"_89":778,"_91":84,"_291":779,"_92":780,"_94":781,"_96":782,"_98":772,"_99":100,"_101":102,"_103":86,"_104":783,"_105":772,"_106":784,"_108":109,"_110":785,"_112":86,"_113":786,"_115":787,"_117":118,"_119":788,"_121":789,"_123":790,"_125":791,"_126":792,"_128":129,"_130":131,"_132":793,"_134":794,"_136":795,"_138":139},[802],[800],[147],[798,799],"9788205415355",739,"Antologien diskuterer sentrale sider ved veiledning i dagens samfunn. I første del, Veiledning og møter med det uforutsette, blir leseren kjent med tema som omhandler møtet mellom veileder og den som veiledes. Veiledning og vår tid setter veiledning inn i det senmoderne samfunnets rammer, der etikk og kompetanse er sentrale områder for diskusjon. Bokas tredje del vektlegger Veiledning og kollektive prosesser, der læring i skole og barnehage som profesjoner diskuteres i ulike sammenhenger. Boka er sentral i debatten om veileders ansvar og kompetanse i veiledning, og om den forståelse og praksis som kan tillegges veiledning både i utdanning og yrke. Forfatterne representerer forsknings- og utdanningsmiljøer ved Høgskolen i Østfold, Universitetet i Tromsø og Stockholms Universitet. De arbeider med veiledningsrelaterte oppgaver i utdanning og yrke og har gjennom forsknings- og utviklingsprosjekt vært i nært samspill med skole- og barnehagefeltet. Boka henvender seg til alle som har interesse for veiledning gjennom utdanning og forskning.","

Antologien diskuterer sentrale sider ved veiledning i dagens samfunn. I første del, Veiledning og møter med det uforutsette, blir leseren kjent med tema som omhandler møtet mellom veileder og den som veiledes. Veiledning og vår tid setter veiledning inn i det senmoderne samfunnets rammer, der etikk og kompetanse er sentrale områder for diskusjon. Bokas tredje del vektlegger Veiledning og kollektive prosesser, der læring i skole og barnehage som profesjoner diskuteres i ulike sammenhenger.

Boka er sentral i debatten om veileders ansvar og kompetanse i veiledning, og om den forståelse og praksis som kan tillegges veiledning både i utdanning og yrke.

Forfatterne representerer forsknings- og utdanningsmiljøer ved Høgskolen i Østfold, Universitetet i Tromsø og Stockholms Universitet. De arbeider med veiledningsrelaterte oppgaver i utdanning og yrke og har gjennom forsknings- og utviklingsprosjekt vært i nært samspill med skole- og barnehagefeltet.

Boka henvender seg til alle som har interesse for veiledning gjennom utdanning og forskning.

","SDRM",445,[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","58dea32d-d696-4493-8396-f42634295917",237,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2013-05-31",2013,[797],[142],[796],"Veiledning under nye vilkår : skapende prosesser i møtet mellom veileder og veisøker","Karriereveiledning","Gyldendal akademisk","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":801,"_152":153},"Karlsen, Thorbjørn J.","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.0 A",{"_79":804,"_81":805,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":780,"_94":781,"_98":778,"_99":100,"_103":86,"_104":806,"_105":778,"_106":807,"_108":163,"_112":86,"_113":786,"_115":787,"_117":165,"_119":788,"_121":789,"_123":808,"_125":809,"_126":810,"_128":129,"_130":240,"_132":811,"_134":812,"_136":795,"_138":172},[814],[147],639,[144,145,813],"2011-08-29",2011,[797],[142],[796],"Svensk",{"_13":801,"_152":153},{"_73":816,"_75":817},"9788245045086",{"_81":818,"_251":819,"_83":86,"_85":86,"_91":86,"_92":820,"_98":816,"_99":100,"_103":86,"_104":821,"_105":816,"_106":822,"_108":163,"_112":86,"_113":823,"_115":824,"_117":165,"_119":195,"_121":196,"_123":825,"_125":238,"_126":826,"_128":129,"_130":240,"_132":827,"_134":828,"_136":829,"_138":172},[147],[830,831],"Denne boka er dedikert til samskaping, og byr på en rekke praksiseksempler fra skoler i kombinasjon med relevant teori. Samskaping, ofte kalt samskapt læring, er en form for medvirkning som binder elever og voksne sammen som likeverdige læringspartnere.\\n\\nGjennom likeverd sørger samskaping for at medvirkning ikke trenger å være et valg mellom lærerens autoritet og elevens makt. Kort sagt innebærer samskaping en invitasjon til å etablere praksiser hvor både elever og voksne finner inspirasjon og læring.",219,[145],"7de565d1-c025-410f-987e-626262ad66e3",53,"2022-12-12",[203],[142],[202,141],"Elevmedvirkning og samskapt læring",{"_105":834,"_13":835},{"_105":832,"_13":833},"750463","Jones, Mari-Ana","702859","Dehlin, Erlend",{"_73":837,"_75":838,"_404":405},"9780081003381",{"_251":839,"_83":86,"_92":840,"_98":837,"_105":837,"_408":841,"_125":842,"_126":843,"_136":844},[846],"Dette er første bind (A–Aro) av den andre, reviderte utgaven (2015) av International Encyclopedia of the Social & Behavioral Sciences. Verket er et omfattende, flerbinds oppslagsverk innen sosiale og atferdsvitenskaper og inneholder bibliografiske referanser og indeks. Bind 1 dekker oppslagsord fra A til Aro.",[636],2015,[845],"International encyclopedia of the social & behavioral sciences. Vol. 1 [A - Aro]","Elsevier",{"_105":-5,"_13":847},"James D. Wright",{"_73":849,"_75":850,"_404":405},"9788283645859",{"_251":851,"_83":86,"_92":852,"_98":849,"_105":849,"_408":853,"_125":224,"_126":854,"_136":855},[857,858,859,860,861,862,863,864],"Rapporten er en evaluering av seksårsreformen og undersøker klasseromsaktiviteter og endringer i praksis for de yngste elevene 20 år etter Reform 97. Den beskriver pedagogiske praksiser, lekens rolle, læringsmiljø og overgangen mellom barnehage og skole, basert på observasjoner, intervjuer og dokumentanalyser. Hovedfunn inkluderer at de fleste førsteklassinger trives, at undervisningen preges av varierte arbeidsformer og elevaktiv læring, men at fri lek har blitt mindre og at bokstavinnlæring starter tidligere og prioriteres høyere.",[614],[856],"Klasserommets praksisformer 20 år etter - en evaluering av seksårsreformen","OsloMet - storbyuniversitetet",{"_105":-5,"_13":872},{"_105":-5,"_13":871},{"_105":-5,"_13":870},{"_105":-5,"_13":869},{"_105":-5,"_13":868},{"_105":-5,"_13":867},{"_105":-5,"_13":866},{"_105":-5,"_13":865},"Annbjørg Håøy","Trude Sundtjønn","Emilia Andersson-Bakken","Ingvill Krogstad Svanes","Trine M. Myrvold","Silje Hølland","Cecilie Pedersen Dalland","Elisabeth Bjørnestad",{"_73":874,"_75":875},"9788245035476",{"_79":876,"_81":877,"_83":86,"_85":86,"_91":86,"_92":878,"_98":874,"_99":100,"_103":86,"_104":779,"_105":874,"_106":879,"_108":163,"_112":86,"_113":880,"_115":881,"_117":165,"_119":195,"_121":196,"_123":882,"_125":276,"_126":883,"_128":129,"_130":240,"_132":884,"_134":885,"_136":886,"_138":172},[887,888],[147],"Hva bør være skolens innhold og mål? Hva er forholdet mellom pedagogikk og teknikk? Hvilken rolle spiller menneskesyn i pedagogisk tenkning? Hva er skolens ansvar i et flerkulturelt samfunn?\\n\\nDenne vitenskapelige antologien tar for seg en rekke dagsaktuelle pedagogiske spørsmål og undersøker disse gjennom systematisk teoretisk og filosofisk refleksjon. Boken viser at pedagogiske diskusjoner gjerne hviler på grunnleggende normative oppfatninger om hva et menneske er, hva et godt samfunn er, eller hva rettferdighet er.\\n\\nBoken tar utgangspunkt i en teoretisk orientert allmennpedagogikk med forankring både i humaniora og samfunnsfagene. Fra dette perspektivet kaster forfatterne av boken lys over pedagogiske spørsmål og viser hvordan disse spørsmålene knytter seg til pedagogikkens grunnleggende begreper, diskusjoner og spenningsforhold.\\n\\nBoken er skrevet for både forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.\\n\\nLars Petter Storm Torjussen (f. 1977) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og medlem av forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED). Han har en rekke publikasjoner innenfor filosofi, pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk filosofi.\\n\\nLine Torbjørnsen Hilt (f. 1978) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hun er leder for forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED) og har en rekke publikasjoner innenfor pedagogisk filosofi og grunnspørsmål, utdanningspolitikk og læreplananalyser, samt inkludering og integrering i samfunn og skole.",[145,204],"ee2d3bbc-dc77-4eab-9b57-263127c9087e",389,"2021-06-29",[203],[142],[726],"Grunnspørsmål i pedagogikken",{"_13":890,"_152":153},{"_13":889,"_152":153},"Hilt, Line Torbjørnsen","Torjussen, Lars Petter Storm",{"_73":899,"_75":921},[893],{"_73":894,"_75":895},"9788245028300",{"_81":896,"_251":897,"_83":84,"_85":86,"_185":898,"_87":88,"_89":899,"_91":86,"_92":900,"_96":97,"_98":894,"_99":100,"_101":189,"_103":86,"_104":534,"_105":894,"_106":901,"_108":109,"_110":192,"_112":86,"_113":902,"_115":903,"_117":118,"_119":195,"_121":196,"_123":197,"_125":198,"_126":904,"_128":129,"_130":131,"_132":905,"_134":906,"_136":907,"_138":139},[147],[909,910,911,912],[205],"9788245017625","Lærerprofesjonene er i endring og utvikling. Nye forventninger til dokumentert praksis og økte læringsresultater, samt stadige strukturendringer, er blitt en del av alle læreres hverdag. Artiklene i antologien bidrar med forskningsbasert kunnskap om lærererfaringer og profesjonalitet i ulike utdanningspraksiser. Et felles utgangspunkt i artiklene er at lærerprofesjonalitet ikke er noe lærere besitter i kraft av sin rolle eller utdanning, men et begep som forvaltes og reforhandles i og gjennom praksis. Antologien er organisert i tre deler. Første del utforsker utviklingstrekk og endringer i barnehagesektoren og hvordan det får konsekvenser for både profesjonsforståelse og utøvelse. Andre del viser hvordan nye regler for individuell vurdering i skoleverket utfordrer lærerprofesjonaliteten og kan endre vilkårene for profesjonsutøvelse. I tredje del brukes begreper som kunnskap, omsorg og makt til å tematisere hvordan faglitterære tekster, lærere som utsettes for vold fra elevene sine, og større samfunns- og organisasjonsendringer, på mer eller mindre synlige måter, kan påvirke læreres profesjonsutøvelse og opplevelse av profesjonstilhørighet. Alle bidragsyterne til Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser var tidligere knyttet til kull 2 ved NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning). Antologien henvender seg til forskere, lærerutdannere og studenter på bachelor-, master- og Ph.D.-nivå. Liv Torunn Grindheim er førsteamanuensis i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen. Torolf Krüger er professor i utdanningsvitenskap ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen. Petter Erik Leirhaug er høgskolelektor i friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Høgskulen i Sogn og Fjordane. Dordy Wilson er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap.",[145,204],"5d874676-ace9-439d-bb7d-738d04457f27",235,[203],[142],[141,908],"Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser","Sosialpedagogikk",{"_105":919,"_13":920},{"_105":917,"_13":918},{"_105":915,"_13":916},{"_105":913,"_13":914},"704083","Wilson, Dordy","721174","Leirhaug, Petter Erik","720730","Krüger, Thorolf","721173","Grindheim, Liv Torunn",{"_81":922,"_251":923,"_83":86,"_85":86,"_91":86,"_92":924,"_98":899,"_99":100,"_103":86,"_104":373,"_105":899,"_106":925,"_108":163,"_112":86,"_113":902,"_115":903,"_117":165,"_119":926,"_121":927,"_123":928,"_125":929,"_126":930,"_128":129,"_130":931,"_132":932,"_134":933,"_136":907,"_138":172},[147],[934,935,936,937],"Lærerprofesjonene er i endring og utvikling. Nye forventninger til dokumentert praksis og økte læringsresultater, samt stadige strukturendringer, er blitt en del av alle læreres hverdag. Artiklene i antologien bidrar med forskningsbasert kunnskap om lærererfaringer og profesjonalitet i ulike utdanningspraksiser. Et felles utgangspunkt i artiklene er at lærerprofesjonalitet ikke er noe lærere besitter i kraft av sin rolle eller utdanning, men et begep som forvaltes og reforhandles i og gjennom praksis.\\n\\nAntologien er organisert i tre deler. Første del utforsker utviklingstrekk og endringer i barnehagesektoren og hvordan det får konsekvenser for både profesjonsforståelse og utøvelse. Andre del viser hvordan nye regler for individuell vurdering i skoleverket utfordrer lærerprofesjonaliteten og kan endre vilkårene for profesjonsutøvelse. I tredje del brukes begreper som kunnskap, omsorg og makt til å tematisere hvordan faglitterære tekster, lærere som utsettes for vold fra elevene sine, og større samfunns- og organisasjonsendringer, på mer eller mindre synlige måter, kan påvirke læreres profesjonsutøvelse og opplevelse av profesjonstilhørighet.\\n\\nAlle bidragsyterne til Lærerprofesjonalitet i utdanningspraksiser var tidligere knyttet til kull 2 ved NAFOL (Nasjonal forskerskole for lærerutdanning). Antologien henvender seg til forskere, lærerutdannere og studenter på bachelor-, master- og Ph.D.-nivå.\\n\\nLiv Torunn Grindheim er førsteamanuensis i pedagogikk i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Bergen.\\n\\nTorolf Krüger er professor i utdanningsvitenskap ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Bergen.\\n\\nPetter Erik Leirhaug er høgskolelektor i friluftsliv, idrett og kroppsøving ved Høgskulen i Sogn og Fjordane.\\n\\nDordy Wilson er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskolen i Hedmark, avdeling for lærerutdanning og naturvitenskap.",[145,204],"Vigmostad & Bjørke","0522","2016-08-03",2016,[203],"40",[142],[141,908],{"_105":919,"_13":920},{"_105":917,"_13":918},{"_105":915,"_13":916},{"_105":913,"_13":914},{"_73":939,"_75":940,"_404":405},"9788293356028",{"_251":941,"_83":86,"_92":942,"_98":939,"_105":939,"_408":943,"_125":721,"_126":944,"_136":945},[947],"Boken er en samling artikler om praksisveiledning i lærerutdanningen, med eksempler på skriftlige og muntlige refleksjonsverktøy. Den presenterer også ulike teorier og strategier for veiledning, samt temaer som observasjon, skikkethetsvurdering og praktikerforskning. Målgruppen er primært praksisveiledere og andre lærerutdannere.",[614],[946],"Praksisveilederen i skolen","B&M Open Press",{"_105":-5,"_13":948},"Rolf K. Baltzersen",{"_73":950,"_75":951},"9788245024272",{"_79":952,"_81":953,"_83":86,"_85":86,"_91":86,"_92":954,"_98":950,"_99":100,"_103":86,"_104":161,"_105":950,"_106":955,"_108":163,"_112":86,"_113":956,"_115":364,"_117":165,"_119":195,"_121":196,"_123":957,"_125":198,"_126":958,"_128":129,"_130":240,"_132":959,"_134":960,"_136":961,"_138":172},[962,963],[368,147,369],"Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole.\\n\\nDenne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser.\\n\\nBokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard.\\n\\nOle Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning.\\n\\nElin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.",[145],"f8a2b6f8-8434-41ac-a6a6-c46f405b7c5e","2019-09-03",[203],[142],[140,360,362],"Bærekraftdidaktikk",{"_13":965,"_152":153},{"_13":964,"_152":153},"Sæther, Elin","Kvamme, Ole Andreas",{"_73":974,"_75":992},[968],{"_73":969,"_75":970},"9788215032580",{"_79":971,"_81":972,"_83":84,"_85":86,"_185":973,"_87":88,"_89":974,"_91":84,"_291":681,"_92":975,"_94":976,"_96":97,"_98":969,"_99":100,"_101":102,"_103":86,"_104":684,"_105":969,"_106":977,"_108":109,"_110":978,"_112":86,"_113":979,"_115":980,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":981,"_125":198,"_126":982,"_302":983,"_128":129,"_130":240,"_132":984,"_134":985,"_136":986,"_138":139},[989,990],[147],[316,317,318,319],"9788215028873","Forståelse for at nye lærere trenger en form for støtte øker, og i Norge har dette nedfelt seg i både faglitteratur og styringsdokumenter. Til nå har nasjonal og internasjonal forskning særlig rettet oppmerksomheten mot det å være nyutdannet, og det har vært mindre fokus på dem som skal veilede de nye lærerne. Hva må de kunne? Veiledning av nye lærere fokuserer på den viktige rollen veilederen har. I boken presenterer forfatterne forskningsbasert kunnskap om det å være veileder, og de har trukket veksler på egne og andres erfaringer og forskning innenfor feltet. Det er mye å lære ved å se til andre land, men vi må også lære av egne erfaringer og forskning gjort i Norge og finne vår egen vei som passer i den norske virkeligheten. Boken inneholder en blanding av nasjonale og internasjonale stemmer, som både utfyller og til dels utfordrer hverandre. Boken er en nødvendig lesing for nye lærere, for lærerutdannere og studenter i de mange veiledningsstudiene rundt om i Norge, for rektorer og inspektører, og ikke minst for skoleeiere som har ansvaret for at nye lærere skal få veiledning av kvalifiserte veiledere. I denne nye utgaven er flere av kapitlene bearbeidet i samsvar med utviklingen som har skjedd på veiledningsfeltet siden første utgave av boken kom ut i 2010. I tillegg er nye referanser satt inn og gamle er oppdatert.","Forståelse for at nye lærere trenger en form for støtte øker, og i Norge har dette nedfelt seg i både faglitteratur og styringsdokumenter. Til nå har nasjonal og internasjonal forskning særlig rettet oppmerksomheten mot det å være nyutdannet, og det har vært mindre fokus på dem som skal veilede de nye lærerne. Hva må de kunne? Veiledning av nye lærere fokuserer på den viktige rollen veilederen har.

I boken presenterer forfatterne forskningsbasert kunnskap om det å være veileder, og de har trukket veksler på egne og andres erfaringer og forskning innenfor feltet. Det er mye å lære ved å se til andre land, men vi må også lære av egne erfaringer og forskning gjort i Norge og finne vår egen vei som passer i den norske virkeligheten. Boken inneholder en blanding av nasjonale og internasjonale stemmer, som både utfyller og til dels utfordrer hverandre.
Boken er en nødvendig lesing for nye lærere, for lærerutdannere og studenter i de mange veiledningsstudiene rundt om i Norge, for rektorer og inspektører, og ikke minst for skoleeiere som har ansvaret for at nye lærere skal få veiledning av kvalifiserte veiledere. I denne nye utgaven er flere av kapitlene bearbeidet i samsvar med utviklingen som har skjedd på veiledningsfeltet siden første utgave av boken kom ut i 2010. I tillegg er nye referanser satt inn og gamle er oppdatert.",[145],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018","2b4b0dff-a044-4e53-ab37-19e571dcdbea",225,"2019-08-15",[143],[987],[142],[202],"Veiledning av nye lærere : nasjonale og internasjonale perspektiver",{"_312":313,"_314":988},198,{"_13":991,"_152":153},{"_13":211,"_152":153},"Smith, Kari",{"_79":993,"_81":994,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":975,"_94":995,"_98":974,"_99":233,"_103":86,"_104":272,"_105":974,"_106":996,"_108":163,"_112":86,"_113":979,"_115":980,"_117":165,"_119":120,"_121":122,"_123":997,"_125":537,"_126":998,"_128":129,"_130":240,"_132":999,"_134":1000,"_136":986,"_138":172},[1001,1002],[147],"Forståelse for at nye lærere trenger en form for støtte øker, og i Norge har dette nedfelt seg i både faglitteratur og styringsdokumenter. Til nå har nasjonal og internasjonal forskning særlig rettet oppmerksomheten mot det å være nyutdannet, og det har vært mindre fokus på dem som skal veilede de nye lærerne. Hva må de kunne? Veiledning av nye lærere fokuserer på den viktige rollen veilederen har.
I boken presenterer forfatterne forskningsbasert kunnskap om det å være veileder, og de har trukket veksler på egne og andres erfaringer og forskning innenfor feltet. Det er mye å lære ved å se til andre land, men vi må også lære av egne erfaringer og forskning gjort i Norge og finne vår egen vei som passer i den norske virkeligheten. Boken inneholder en blanding av nasjonale og internasjonale stemmer, som både utfyller og til dels utfordrer hverandre.
Boken er en nødvendig lesing for nye lærere, for lærerutdannere og studenter i de mange veiledningsstudiene rundt om i Norge, for rektorer og inspektører, og ikke minst for skoleeiere som har ansvaret for at nye lærere skal få veiledning av kvalifiserte veiledere. I denne nye utgaven er flere av kapitlene bearbeidet i samsvar med utviklingen som har skjedd på veiledningsfeltet siden første utgave av boken kom ut i 2010. I tillegg er nye referanser satt inn og gamle er oppdatert.",[144,145,146],"2018-01-03",[143],[142],[202],{"_13":991,"_152":153},{"_13":211,"_152":153},{"_73":1004,"_75":1005,"_404":405},"9780520397132",{"_251":1006,"_83":86,"_92":1007,"_98":1004,"_105":1004,"_408":1008,"_125":224,"_126":1009,"_136":1010},[1012,1013],"En lett-å-bruke feltguide for undervisning om klimarettferdighet og om å bygge motstandskraft hos studenter og lærere i en tid preget av klimakrise. Boka samler innsikter og konkrete undervisningsstrategier, leksjonsplaner og aktiviteter fra forskere, lærere, aktivister, kunstnere og spilldesignere for å hjelpe med å arbeide med klimaangst, øko-sorg og eksistensielle følelser i klasserommet. Den inneholder også refleksjoner fra studenter og fokuserer på å koble følelser til handling for klima‑rettferdighet.",[636],[1011],"The Existential Toolkit for Climate Justice Educators: How to Teach in a Burning World","University of California Press",{"_105":-5,"_13":1015},{"_105":-5,"_13":1014},"Sarah Jaquette Ray","Jennifer Atkinson",{"_73":1025,"_75":1048},[1018],{"_73":1019,"_75":1020},"9788205550629",{"_77":1021,"_81":1022,"_251":1023,"_83":84,"_85":86,"_185":1024,"_87":88,"_89":1025,"_91":84,"_291":1026,"_92":1027,"_94":1028,"_96":97,"_98":1019,"_99":233,"_101":102,"_103":86,"_104":1029,"_105":1019,"_106":1030,"_108":109,"_110":221,"_112":86,"_113":1031,"_115":1032,"_117":118,"_119":788,"_121":789,"_123":1033,"_125":238,"_126":1034,"_302":1035,"_128":129,"_130":131,"_132":1036,"_134":1037,"_136":1038,"_138":139},[1047],[147,1046],[1043],[798,799],"9788205550612",589,"Denne boka gir en grundig innføring i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Boka har både et problem- og ressursperspektiv på kunnskapsbasert praksis og legger særlig vekt på tiltak som kan gjennomføres der barn hører hjemme. Det handler om tiltak som kan trappes opp i takt med problemenes alvorlighetsgrad, samtidig som de er forankret i familie- og nærmiljø. Struktur og systematikk er fellesnevneren for mange av tiltakene, men de åpner også for at flere yrkesgrupper skal få innpass i barnehagene, skolen, og i helse- og omsorgstjenestene.","

Denne boka gir en grundig innføring i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Boka har både et problem- og ressursperspektiv på kunnskapsbasert praksis og legger særlig vekt på tiltak som kan gjennomføres der barn hører hjemme. Det handler om tiltak som kan trappes opp i takt med problemenes alvorlighetsgrad, samtidig som de er forankret i familie- og nærmiljø.

Struktur og systematikk er fellesnevneren for mange av tiltakene, men de åpner også for at flere yrkesgrupper skal få innpass i barnehagene, skolen, og i helse- og omsorgstjenestene.

",335,[145],"57986d06-a739-4fdd-b557-7a1c32267f8b",283,"2022-02-04",[1042],[1041],[142],[1039,1040],"Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge","Undervisning for elever med atferdsvansker, sosiale eller følelsesmessige vansker / tilstander","Barne- og utviklingspsykologi",{"_312":313,"_314":364},"Gyldendal",{"_105":1044,"_13":1045},"35548","Ogden, Terje","Psykologi","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_81":1049,"_251":1050,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":1027,"_94":1028,"_98":1025,"_99":233,"_103":86,"_104":1051,"_105":1025,"_106":1052,"_108":163,"_112":86,"_113":1031,"_115":1032,"_117":165,"_119":788,"_121":789,"_123":1053,"_125":238,"_126":1054,"_128":129,"_130":240,"_132":1055,"_134":1056,"_136":1038,"_138":172},[147,1046],[1057],489,[145],"2022-01-25",[1042],[142],[1039,1040],{"_105":1044,"_13":1045},{"_73":1059,"_75":1060,"_404":405},"9783032068927",{"_251":1061,"_83":86,"_92":1062,"_98":1059,"_105":1059,"_408":1063,"_125":36,"_126":1064,"_136":1065},[1067,1068,1069],"Boken undersøker undervisningskvalitet i ungdomsskolens klasserom i de nordiske landene ved hjelp av storskala videoopptak og elevundersøkelser. Den sammenligner undervisningspraksiser i matematikk, språkfag og samfunnsfag, analyserer klasseprat, intellektuell utfordring og elevenes faglige trivsel, og drøfter implikasjoner for rettferdighet og lærerutdanning. Materialet bygger på et delt observasjonsrammeverk og kombinerer kvantitative og kvalitative analyser med praktiske anbefalinger for praktikere og beslutningstakere.",[636],[1066],"Investigating Teaching Quality through Video Capture: Equity and Quality in Nordic Classrooms","Springer Nature Switzerland AG",{"_105":-5,"_13":1072},{"_105":-5,"_13":1071},{"_105":-5,"_13":1070},"Jóhann Örn Sigurjónsson","Camilla Gudmundsdatter Magnusson","Kirsti Klette",{"_73":1074,"_75":1075,"_404":405},"9783031469299",{"_251":1076,"_83":86,"_92":1077,"_98":1074,"_105":1074,"_408":1078,"_125":224,"_126":1079,"_136":1080},[1082,1083,1084,1085],"Denne redigerte boka gir et dyptgående portrett av hvordan barn og unge (5–18 år) bruker og påvirkes av digitale teknologier i hverdagen. Den presenterer forskningsresultater fra et stort EU Horizon 2020-prosjekt, bruker deltakende metoder hvor barn og unge fungerer som medforskere, og diskuterer både muligheter og risikoer på tvers av hjem, fritid, skole og sivilt engasjement. Boka er utgitt som åpen tilgang og tar sikte på å informere utdanningspraksis og politikk for å støtte digital kompetanse og digitalt medborgerskap.",[636],[1081],"Understanding The Everyday Digital Lives of Children and Young People","Palgrave Macmillan, Cham (Springer Nature)",{"_105":-5,"_13":1089},{"_105":-5,"_13":1088},{"_105":-5,"_13":1087},{"_105":-5,"_13":1086},"Maria Roth","Christer Hyggen","Idunn Seland","Halla Holmarsdottir",{"_73":1098,"_75":1116},[1092],{"_73":1093,"_75":1094},"9788215055428",{"_79":1095,"_81":1096,"_83":84,"_85":84,"_185":1097,"_87":88,"_89":1098,"_91":84,"_291":373,"_92":1099,"_94":1100,"_96":97,"_98":1093,"_99":100,"_101":102,"_103":86,"_104":116,"_105":1093,"_106":1101,"_108":109,"_112":86,"_113":1102,"_115":1103,"_117":118,"_119":120,"_121":122,"_123":1104,"_125":238,"_126":1105,"_302":1106,"_128":129,"_130":240,"_132":1107,"_134":1108,"_136":1109,"_138":139},[1112,1113],[147],[316,317,318,319],"9788215055411","· Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna? · Hvordan kan Nils Christies bok \"Hvis skolen ikke fantes\" fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut? Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte? Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy. Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skoledemokrati. Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.","· Hva slags mening gir skolen i dag? For oss voksne og for barna?
· Hvordan kan Nils Christies bok \"Hvis skolen ikke fantes\" fortsatt være aktuell i debatten om skolens mening, 50 år etter den kom ut?

Dagens skole, med sin omfattende mål- og resultatstyring, rammer barns livskvalitet. Flere blir syke av testing, måling og gradering. Er dette en meningsfull skole? I så fall, for hvem og på hvilken måte?

Denne boken gir en rekke kritiske innspill på skolefeltet, der spørsmålet om skolens mening står sentralt. I flere artikler antydes også mulige, alternative skolelivsformer. Slike innspill er på ingen måte autoritative; de er snarere invitasjoner til å tenke annerledes. Og som leseren vil oppdage, er det en pedagogisk og filosofisk kontinuitet fra Nils Christies skolesosiologiske perspektiver til dagens kritiske blikk på skolens styringsverktøy.

Boken gir et kort og fyndig innblikk i Christies aktualitet, blant annet når det gjelder følgene av hvordan skolebyråkrati, testhysteri og målstyring kveler skolens vitalitet. Flere av forfatterne understreker samtidig verdien av å bruke etnisk og kulturelt mangfold, herunder sosioøkonomisk forskjellighet, som en ressurs, ikke minst for å realisere et mer reelt skoledemokrati.

Målgruppen er alle som i dag er opptatt av skole: forskere, politikere, studenter og folk som jobber i skolen.",[145],"30f486fa-8024-4615-91df-d51ff9049e87",200,"2022-03-18",[143],[1110],[142],[520,659],"Skolens mening : femti år etter Nils Christies «Hvis skolen ikke fantes»",{"_312":313,"_314":1111},173,{"_13":1115,"_152":153},{"_13":1114,"_152":153},"Schaanning, Espen","Aagre, Willy",{"_79":1117,"_81":1118,"_83":86,"_85":86,"_91":84,"_92":1099,"_94":1100,"_98":1098,"_99":100,"_103":86,"_104":1119,"_105":1098,"_106":1120,"_108":163,"_110":1121,"_112":86,"_113":1102,"_115":1103,"_117":165,"_119":120,"_121":122,"_123":1122,"_125":238,"_126":1123,"_128":129,"_130":240,"_132":1124,"_134":1125,"_136":1126,"_138":172},[1127,1128],[147],349,[145],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-03-21",[143],[142],[520,659],"Skolens mening : femti år etter Nils Christies : hvis skolen ikke fantes",{"_13":1115,"_152":153},{"_13":1114,"_152":153},{"_73":1130,"_75":1131,"_404":405},"9781032513461",{"_251":1132,"_83":86,"_92":1133,"_98":1130,"_105":1130,"_408":1134,"_125":655,"_126":1135,"_136":1136},[1138],"Boken undersøker læringsfordelene ved at studenter overtar lederroller i klasserommet og introduserer «collective peer teaching» som en pedagogisk praksis. Den bygger på Vygotskys sosiokulturelle læringsteori og forskning på kollektiv intelligens, og presenterer empiriske studier fra to lærerutdanningsprogram. Videre analyserer den tre læringsposisjoner — peer teacher learning, peer student learning og collective peer learning — og diskuterer praktiske implikasjoner for lærere og lærerutdannere.",[636],[1137],"Effective Use of Collective Peer Teaching in Teacher Education: Maximizing Student Learning","Routledge (Taylor & Francis)",{"_105":-5,"_13":948},{"_11":1140,"_13":1141,"_19":1142},"oslomet-grunnskolelarerutdanning-for-trinn-1-7","Grunnskolelærerutdanning for trinn 1-7",[1143],{"_11":1144,"_1145":1146,"_13":1147},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet",{"_11":1144,"_1145":1146,"_13":1147},"currentUser",{"_1162":86,"_1163":1164,"_1165":1166,"_1167":86,"_1168":86,"_1169":86,"_1170":86,"_1171":86,"_1172":-5,"_1173":1174,"_1175":1176},"ENV",{"_1154":1155,"_1156":1157,"_1158":1159,"_1160":1161},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_105":1177,"_1178":1177,"_1179":1177,"_1180":1181,"_1182":1183,"_1184":-7,"_1185":1186,"_1187":1188,"_1189":1190,"_1191":1192,"_1193":1194,"_1195":1196,"_1197":1198,"_1199":-7,"_1200":-7,"_1201":-7,"_1202":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1203":86,"_1204":86,"_1205":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

Pedagogikk og elevkunnskap 2, emne 2