[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_894":895,"_896":897,"_898":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","oslomet-nrut6300-nasjonal-rektorutdanning-2026-host","name","Nasjonal rektorutdanning","code","NRUT6300","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[893],"programmes",[885],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_59":867},{"_59":818,"_131":819},{"_59":783,"_131":784},{"_59":756},{"_59":721,"_131":722},{"_59":703},{"_59":682},{"_59":620,"_131":621},{"_59":570,"_131":571},{"_59":521,"_131":522},{"_59":477,"_131":478},{"_59":428,"_131":429},{"_59":387,"_131":388},{"_59":367},{"_59":345},{"_59":326},{"_59":314},{"_59":298},{"_59":261,"_131":262},{"_59":207,"_131":208},{"_59":130,"_131":132},{"_59":60},"original",{"_61":62,"_63":64},"isbn","9788245034349","metadata",{"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":74,"_75":62,"_76":77,"_78":70,"_79":80,"_81":62,"_82":83,"_84":85,"_86":70,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114},"actors",[122,123,124],"allvit_subjects",[120,121],"available",false,"available_for_ai","bundle_available","description","Denne boka er skrevet ut fra to viktige motiver. Det ene er ønsket om å bidra til en grunnleggende debatt om hvilke verdier, premisser og perspektiver som er særlig betydningsfulle for skoleledelse. Det andre er lysten til å bidra med berikende kunnskapstekster til den nasjonale rektorutdanningen og skolefeltet for øvrig om disse verdiene, premissene og perspektivene.\\n\\nEt av disse perspektivene er å se på ledelse som noe relasjonelt. Relasjonell ledelse kan ikke utføres fra distanse eller med et utenfra-perspektiv. Det må gjøres en jobb innenfra. I denne boka retter vi derfor søkelyset mot hvordan slik ledelse, ledelse innenfra, kan skje i praksis.\\n\\n14 kapitler, skrevet av sentrale personer innenfor norsk skolelederutdanning, gir innsikt og interessante perspektiver på ledelse av skolens indre liv. Vi håper at skoleledere som er opptatt av ledelsens betydning for barn og voksnes læring i skolen, kan ha nytte av denne bokas mange innganger til ledelse innenfra.\\n\\n|\\n\\nAntologiens forfattere, Morten Brattvoll, Erlend Dehlin, Morten Einar Edvardsen, Anne Berit Emstad, Gunnar Engvik, Kristian Firing, Kjell Atle Halvorsen, Trond Lekang, Mette Meidell, Nils Gjermund Næss, Kristin Norum Skoglund, Åse Slettbakk, Cecilie Skaalvik og Kirsten Foshaug Vennebo, har alle arbeidet eller arbeider med den nasjonale rektorutdanningen. Carl F. Dons, Nils Ole Nilsen og Siw Skrøvset har vært bokas redaktører.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",689,"id","languages_no",[119],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","085de2e2-5fdb-4586-a091-66a1d340f36d","pages",314,"product_form","BC","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","2710","publication_date","2020-10-06","published_year",2020,"publishers",[118],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_edu_no",[117],"thema_subject_no",[115,116],"title","Ledelse innenfra","varegruppe","Generell pedagogikk","Skoleadministrasjon og -organisering","Ledelse og ledelsesteknikker","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Fagbokforlaget","Bokmål","Økonomi og ledelse","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":129,"_126":127},{"_13":128,"_126":127},{"_13":125,"_126":127},"Skrøvset, Siw","role","Redaktør","Nilsen, Nils Ole","Dons, Carl F.",{"_61":146,"_63":194},"alternativeAllvitOptions",[133],{"_61":134,"_63":135},"9788202871291",{"_136":137,"_65":138,"_67":139,"_69":140,"_71":70,"_141":142,"_143":144,"_145":146,"_72":140,"_147":148,"_73":149,"_150":151,"_152":153,"_75":134,"_154":155,"_78":70,"_79":156,"_81":134,"_82":157,"_84":158,"_159":160,"_86":70,"_87":161,"_89":162,"_91":163,"_93":164,"_95":165,"_97":166,"_99":167,"_101":168,"_169":170,"_103":104,"_105":171,"_107":172,"_109":173,"_111":174,"_113":175},"accessibility_features",[193],[187,188,189],[121],true,"available_for_plans",[183,184,185,186],"available_text","I salg","based_on_id","9788202815141","bundle_price",499,"Denne boka presenterer ny forskning om hvordan man kan forhindre frafall i skolen. For skoleledere og lærere er frafall i skolen en av de mest gjenstridige utfordringene de møter i sin praksis. Nasjonale utdanningsmyndigheter har store ambisjoner om at elever fullfører og består videregående opplæring, men det er praksisfeltets oppgave å finne ut hvordan. Boka viser hvordan skolene i undersøkelsene tar i bruk et mangfold av strategier for å bedre gjennomstrømmingen. Forfatterne tar utgangspunkt i et omfattende datamateriale som er samlet inn fra flere nivåer i utdanningssektoren. Boka har mange eksempler på lovende og frafallshemmende tiltak til beste for elevene, og fremhever betydningen av samarbeid på tvers av nivåer i skolesystemet, støttetjenester, skoleslag og arbeidsliv. Boka er aktuell for skoleledere, lærere, ansatte i fylkeskommuner og kommuner, nasjonale myndigheter, samt studenter og forskere, – alle som jobber med utvikling i og av oppvekstsektoren.","description_rich","

Denne boka presenterer ny forskning om hvordan man kan forhindre frafall i skolen.

For skoleledere og lærere er frafall i skolen en av de mest gjenstridige utfordringene de møter i sin praksis. Nasjonale utdanningsmyndigheter har store ambisjoner om at elever fullfører og består videregående opplæring, men det er praksisfeltets oppgave å finne ut hvordan.

Boka viser hvordan skolene i undersøkelsene tar i bruk et mangfold av strategier for å bedre gjennomstrømmingen. Forfatterne tar utgangspunkt i et omfattende datamateriale som er samlet inn fra flere nivåer i utdanningssektoren. Boka har mange eksempler på lovende og frafallshemmende tiltak til beste for elevene, og fremhever betydningen av samarbeid på tvers av nivåer i skolesystemet, støttetjenester, skoleslag og arbeidsliv.

Boka er aktuell for skoleledere, lærere, ansatte i fylkeskommuner og kommuner, nasjonale myndigheter, samt studenter og forskere, – alle som jobber med utvikling i og av oppvekstsektoren.

","drm","LCP","format","EPUB",279,[119],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","426aa592-efce-4683-8cd5-fbfc76521368",211,"ED","Cappelen Damm AS","0008","2025-02-07",2025,[182],"rental_options",[177],"20",[117],[176],"Fullført og bestått : lovende og frafallshemmende praksiser for å beholde elevene i opplæringsløpet","Generell pedagogikk ebøker","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",{"_178":179,"_180":181},"duration_months",6,"price",201,"Cappelen Damm akademisk","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":192,"_126":127},{"_13":191,"_126":127},{"_13":190,"_126":127},"Hall, Jeffrey B.","Jensen, Ruth","Skedsmo, Guri","WCAG v2.1",{"_65":195,"_67":196,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":149,"_150":151,"_75":146,"_76":77,"_78":70,"_79":197,"_81":146,"_82":198,"_84":85,"_159":199,"_86":70,"_87":161,"_89":162,"_91":92,"_93":164,"_95":165,"_97":200,"_99":167,"_101":201,"_103":104,"_105":106,"_107":202,"_109":203,"_111":174,"_113":114},[204,205,206],[121],399,[119],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-01-30",[182],[117],[176],{"_13":192,"_126":127},{"_13":191,"_126":127},{"_13":190,"_126":127},{"_61":216,"_63":247},[209],{"_61":210,"_63":211},"9788215046723",{"_67":212,"_213":214,"_69":140,"_71":140,"_141":215,"_143":144,"_145":216,"_72":140,"_147":217,"_73":218,"_150":219,"_152":153,"_75":210,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":220,"_81":210,"_82":221,"_84":158,"_159":222,"_86":70,"_87":223,"_89":224,"_91":163,"_93":225,"_95":226,"_97":227,"_99":100,"_101":228,"_169":229,"_103":104,"_105":106,"_107":230,"_109":231,"_111":232,"_113":175},[121],"authors",[238,239,240],[183,184,236,237],"9788215030753",549,"Denne boken presenterer ny forskning på skoleledelse og gir et grunnlag for refleksjon rundt hvordan skoleledere kan bidra til å utvikle en profesjonell læringskultur. Forfatterne forklarer grundig hvorfor strategiene og tenkningen som introduseres, kan bidra til å skape en profesjonell læringskultur og dermed øke sannsynligheten for læreres pedagogiske utvikling. Boken bygger på Argyris, Schön og Robinsons mangeårige forskning på elevsentrert ledelse og ledelse som er åpen for læring. Til grunn ligger også et forskningsprosjekt der Emstad og Birkeland over tid jobbet med skoleledere på både kommune- og fylkeskommunenivå. Sammen har de bygget empirisk forskning knyttet til ledelsens rolle i å utvikle en profesjonell læringskultur som et viktig premiss for profesjonelle læringsfellesskap i egen skole. Robinson bidrar med to kapitler i boken, ett teoretisk og ett empirisk, basert på norske data. Boken er et viktig bidrag for både forskere og praktikere som jobber med leder- og skoleutvikling, og for skoleledere selv.","Denne boken presenterer ny forskning på skoleledelse og gir et grunnlag for refleksjon rundt hvordan skoleledere kan bidra til å utvikle en profesjonell læringskultur. Forfatterne forklarer grundig hvorfor strategiene og tenkningen som introduseres, kan bidra til å skape en profesjonell læringskultur og dermed øke sannsynligheten for læreres pedagogiske utvikling.

Boken bygger på Argyris, Schön og Robinsons mangeårige forskning på elevsentrert ledelse og ledelse som er åpen for læring. Til grunn ligger også et forskningsprosjekt der Emstad og Birkeland over tid jobbet med skoleledere på både kommune- og fylkeskommunenivå. Sammen har de bygget empirisk forskning knyttet til ledelsens rolle i å utvikle en profesjonell læringskultur som et viktig premiss for profesjonelle læringsfellesskap i egen skole. Robinson bidrar med to kapitler i boken, ett teoretisk og ett empirisk, basert på norske data.

Boken er et viktig bidrag for både forskere og praktikere som jobber med leder- og skoleutvikling, og for skoleledere selv.",349,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","35d9274b-5a98-4159-8266-8429d117053e",241,"Aschehoug AS","0001","2020-09-25",[235],[233],[117],[115],"Lærende ledelse : skolelederes rolle i å utvikle en profesjonell læringskultur",{"_178":179,"_180":234},210,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_81":245,"_13":246},{"_81":243,"_13":244},{"_81":241,"_13":242},"741095","Robinson, Viviane M.J.","741094","Birkeland, Ide Katrine","715924","Emstad, Anne Berit",{"_67":248,"_213":249,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":218,"_150":219,"_75":216,"_76":77,"_78":70,"_79":250,"_81":216,"_82":251,"_84":85,"_159":252,"_86":70,"_87":223,"_89":224,"_91":92,"_93":225,"_95":226,"_97":253,"_99":100,"_101":254,"_103":104,"_105":106,"_107":255,"_109":256,"_111":232,"_113":257},[121],[258,259,260],449,[119],"Feil ISBN i kolofonen: 978-82-15-003075-3","2020-10-02",[235],[117],[115],"Pedagogikk / psykologi, diverse",{"_81":245,"_13":246},{"_81":243,"_13":244},{"_81":241,"_13":242},{"_61":285,"_63":286},[263],{"_61":264,"_63":265},"9788245057379",{"_65":266,"_67":267,"_69":140,"_71":70,"_141":268,"_143":144,"_72":70,"_73":269,"_152":153,"_75":264,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":270,"_81":264,"_82":271,"_84":158,"_159":272,"_86":70,"_87":273,"_89":274,"_91":163,"_93":94,"_95":96,"_97":275,"_99":276,"_101":277,"_103":104,"_105":171,"_109":278,"_111":279,"_113":175},[281,282],[121],[280],"Ledelse i fremtidens skole handler om skoleledelse i det 21. århundre.\\n\\nForskning på fagfeltet viser at skoleledelse i stadig større grad oppfattes som en samhandlende praksis, som inkluderer samhandling mellom ledere og samhandling mellom ledere og lærere. Ledelse som en samhandlende praksis får konsekvenser for fordeling av lederoppgaver og ansvar i skolen, organisasjons- og kommunikasjonsstrukturer og relasjoner mellom ledere og lærere. For nordiske skoleledere bygger samhandling, ifølge Geert Hofstedes terminologi, på en lav maktdistanse mellom leder og lærere, og kommunikasjon som kjennetegnes av respekt, tillit og anerkjennelse.\\n\\nI denne andre utgaven er noen kapitler lagt til og noen er tatt ut. De gjenværende er revidert. De nye kapitlene retter en særlig oppmerksomhet mot skolelederes ledelse av kollektive prosesser i skolen, betegnet som profesjonelle læringsfellesskap, ledelse av utvikling og endringsarbeid og utvikling av lederrollen.\\n\\nMarit Aas og Jan Merok Paulsen har vært bokens redaktører. Hedvig Abrahamsen, Fred Carlo Andersen, Brit Bolken Ballangrud, Ide Katrine Birkeland, Christian Brandmo, Erlend Dehlin, Anders Dysvik, Tore Hillestad, Kjell B. Hjertø, Eirik J. Irgens, Bård Kuvaas, Sølvi Lillejord, Cecilie Skaalvik, Siw Skrøvset og Kirsten Foshaug Vennebo har vært bidragsytere.",539,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","4320cf28-dd7f-4285-9d5a-9c1cc0200233",438,"2024-11-12",2024,[118],[115],"Ledelse i fremtidens skole","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":284,"_126":127},{"_13":283,"_126":127},"Paulsen, Jan Merok","Aas, Marit","9788245037968",{"_65":287,"_67":288,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":269,"_75":285,"_76":289,"_78":70,"_79":290,"_81":285,"_82":291,"_84":85,"_86":70,"_87":273,"_89":274,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":292,"_99":293,"_101":294,"_103":104,"_105":106,"_109":295,"_111":279,"_113":114},[296,297],[121],2,599,[119],"2022-08-22",2022,[118],[115],{"_13":284,"_126":127},{"_13":283,"_126":127},{"_61":299,"_63":300,"_301":302},"9789151108841",{"_213":303,"_69":70,"_73":304,"_75":299,"_81":299,"_305":306,"_99":307,"_101":308,"_111":309},"source","web",[312],"Læreplanteori og didaktikk er to deler av det vitenskapelige fagfeltet pedagogikk. Boken drøfter grunnleggende spørsmål som «Hva regnes som kunnskap?» og hvordan slike spørsmål stadig omprøves i faglige og politiske debatter. Didaktikkdelen fokuserer på hvordan kunnskap, verdier og erfaringer kan organiseres i konkrete undervisnings- og læringssituasjoner.","languages",[311],2023,[310],"Läroplansteori och didaktik","Gleerups Utbildning AB","sv",{"_81":-5,"_13":313},"Ninni Wahlström",{"_61":315,"_63":316,"_301":302},"9781350145542",{"_213":317,"_69":70,"_73":318,"_75":315,"_81":315,"_305":319,"_99":293,"_101":320,"_111":321},[324],"Dette er den tredje utgaven av en kritisk innføring i forholdet mellom utdanning og digitale teknologier. Boken gjennomgår historie, sentrale teorier og hoveddebatter — inkludert læring, utdanningsinstitusjoner, lærere, kunstig intelligens, personalisering, digitalt arbeid og miljøkonsekvenser — og problematiserer teknologisk optimisme. Denne utgaven er oppdatert med diskusjoner om COVID-19, AI og fremtidige retninger, og inneholder tillegg som spørsmål til videre arbeid, anbefalt litteratur og en ordliste.",[323],[322],"Education and Technology: Key Issues and Debates","Bloomsbury Academic (Bloomsbury Publishing Plc)","en",{"_81":-5,"_13":325},"Neil Selwyn",{"_61":327,"_63":328},"9788245035575",{"_65":329,"_67":330,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":331,"_75":327,"_76":77,"_78":70,"_79":332,"_81":327,"_82":333,"_84":85,"_86":70,"_87":334,"_89":335,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":336,"_99":337,"_101":338,"_103":104,"_105":106,"_107":339,"_109":340,"_111":341,"_113":114},[342,343],[121],"Internasjonal forskning viser at utdanningsreformer er avhengig av læreres og lederes individuelle og kollektive kapasitet og skolens samlede innsats for å forbedre elevenes læring. Utvikling av profesjonelle læringsfellesskap gir individer, grupper, hele skolen og skolesystemet mulighet til å være involvert i og påvirke læring over tid. Profesjonelle læringsfellesskap kan neppe utvikles i en skole uten aktiv støtte fra ledere på alle nivåer.\\n\\nGjennom bokas kapitler viser norske forskere tilknyttet nasjonal rektorutdanning at ideen om profesjonelle læringsfellesskap er på vei inn i det norske utdanningssystemet ved at slike fellesskap etableres både på skole-, kommune- og regionalt nivå. Forfatterne bygger kapitlene på sin egen forskning på og mangeårige erfaring med profesjonsutvikling av norske skoleledere. Kapitlene undersøker ulike utfordringer norske skoleledere møter i ledelse av etablering, utvikling og ledelse av profesjonelle fellesskap, og hvordan de møter disse utfordringene.\\n\\nBokas to redaktører er Marit Aas og Kirsten Foshaug Vennebo.\\n\\nMarit Aas er professor og faglig ansvarlig for skolelederprogrammene på OsloMet.\\n\\nKirsten Foshaug Vennebo er professor ved OsloMet og har ansvar for rektorutdanningen der. De er begge med i forskningsprosjektet som forsker på den nasjonale rektorutdanningen.\\n\\nI tillegg til de to redaktørene er bokas bidragsytere Hedvig Abrahamsen, Fred Carlo Andersen, Brit Bolken Ballangrud, Paul Otto Brunstad, Erlend Dehlin, Anne Berit Emstad, Kristin Helstad, Mari-Ana Jones, Lars Arild Myhr, Jan Merok Paulsen, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk, Kirsten Foshaug Vennebo og Marit Aas.",609,[119],"f2277283-4ff2-40af-bf36-0a711502b2ba",302,"2021-07-19",2021,[118],[117],[115],"Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap i skolen",{"_13":284,"_126":127},{"_13":344,"_126":127},"Vennebo, Kirsten Foshaug",{"_61":346,"_63":347},"9788215034072",{"_65":348,"_67":349,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":350,"_150":351,"_75":346,"_76":77,"_78":70,"_79":197,"_81":346,"_82":352,"_84":85,"_86":70,"_87":353,"_89":354,"_91":92,"_93":225,"_95":226,"_97":355,"_99":356,"_101":357,"_103":104,"_105":106,"_107":358,"_109":359,"_111":360,"_113":114},[363,364],[121],"Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen. Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse. Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling. Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet. Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad. «Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.","Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen.

Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse.

Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling.

Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet.

Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad.

«Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.",[119],"0c46edd7-e498-4476-9aa0-b9708893edb0",206,"2019-10-09",2019,[235],[117],[361,362],"Nye lærer- og lederroller i skolen","Undervisningspersonell","Undervisningsmetoder",{"_13":366,"_126":127},{"_13":365,"_126":127},"Mausethagen, Sølvi","Helstad, Kristin",{"_61":368,"_63":369},"9788215023625",{"_65":370,"_67":371,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":372,"_150":373,"_75":368,"_76":77,"_78":70,"_79":197,"_81":368,"_82":374,"_84":85,"_159":375,"_86":70,"_87":376,"_89":377,"_91":92,"_93":225,"_95":226,"_97":378,"_99":379,"_101":380,"_103":104,"_105":106,"_107":381,"_109":382,"_111":383,"_113":114},[385],[120,121],"Ledelse i skolen handler både om hvordan rektor skal lede kollegiet og hvordan læreren skal lede klassen. Del 1 i boka handler om skoleledelse og består av tre kapitler om hvordan ledelse i skolen kan bidra til læring for alle i skolen. Bokas del 2 handler om klasseledelse og presenterer fire kapitler som beskriver ulike situasjoner og settinger i skolen der klasse- og læringsledelse utspiller seg. Bokas del 3 handler om læring i skolen og består av et kapittel om hvordan erfaringer i skolen kan bli omformet til organisatorisk kunnskap. Eksemplene er fra undervisningsprosesser i ungdomsskole og videregående skole, men temaene som blir tatt opp, og situasjonene som blir beskrevet, kan også knyttes til andre nivåer. Kapitlene i boka kan dermed bli lest og benyttet som tankeredskap for alle som engasjerer seg i ledelse av undervisning og læring og forskning knyttet til dette temaet. Bokas innhold er derfor relevant for forskere, lærerutdannere, lærerstudenter og ledere og lærere i skolen. Boka redaktør er professor May Britt Postholm ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Øvrige bidragsytere Anne Berit Emstad, Gunnar Engvik, Turid I. Ertsås, Kjell Atle Halvorsen, Eirik J. Irgens og Klara Lillevik Rokkones, alle NTNU.","Ledelse i skolen handler både om hvordan rektor skal lede kollegiet og hvordan læreren skal lede klassen.
Del 1 i boka handler om skoleledelse og består av tre kapitler om hvordan ledelse i skolen kan bidra til læring for alle i skolen. Bokas del 2 handler om klasseledelse og presenterer fire kapitler som beskriver ulike situasjoner og settinger i skolen der klasse- og læringsledelse utspiller seg. Bokas del 3 handler om læring i skolen og består av et kapittel om hvordan erfaringer i skolen kan bli omformet til organisatorisk kunnskap.

Eksemplene er fra undervisningsprosesser i ungdomsskole og videregående skole, men temaene som blir tatt opp, og situasjonene som blir beskrevet, kan også knyttes til andre nivåer. Kapitlene i boka kan dermed bli lest og benyttet som tankeredskap for alle som engasjerer seg i ledelse av undervisning og læring og forskning knyttet til dette temaet. Bokas innhold er derfor relevant for forskere, lærerutdannere, lærerstudenter og ledere og lærere i skolen.

Boka redaktør er professor May Britt Postholm ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) i Trondheim. Øvrige bidragsytere Anne Berit Emstad, Gunnar Engvik, Turid I. Ertsås, Kjell Atle Halvorsen, Eirik J. Irgens og Klara Lillevik Rokkones, alle NTNU.",[119],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","e06eeeed-637c-4006-8af3-7343fe46c57f",186,"2014-05-14",2014,[235],[117],[384,116],"Ledelse og læring i skolen","Skoler og førskoler",{"_13":386,"_126":127},"Postholm, May Britt",{"_61":395,"_63":415},[389],{"_61":390,"_63":391},"9788202627973",{"_67":392,"_213":393,"_69":140,"_71":140,"_141":394,"_143":144,"_145":395,"_72":140,"_147":396,"_73":397,"_150":398,"_152":153,"_75":390,"_76":77,"_154":399,"_78":70,"_79":400,"_81":390,"_82":401,"_84":158,"_159":402,"_86":70,"_87":403,"_89":404,"_91":163,"_93":164,"_95":165,"_97":405,"_99":356,"_101":406,"_169":407,"_103":104,"_105":171,"_107":408,"_109":409,"_111":410,"_113":175},[121],[413],[183,184,185,186],"9788202482480",569,"Profesjonelt arbeid i skolen innebærer ofte samarbeid i team på tvers av virksomheter, i det vi kan kalle grensesoner. Slikt arbeid kan gi mange gevinster, men medfører også utfordringer for de involverte. I denne boka tematiseres arbeid i team der deltakere fra ulike profesjoner arbeider med skoleforbedring. Boka presenterer internasjonal forskning og empiriske analyser og resultater fra to forskningsprosjekter, samt metodologiske tilnærminger i prosjektene. Den gir innsikt i de prosessene som karakteriserer profesjonelt teamarbeid med skoleforbedring i grensesoner. Kulturhistorisk aktivitetsteori gir det teoretiske rammeverket for analyser av samtaler i prosjektteam. Analysene viser hvordan arbeidet blir innovativt, og hvordan det kan gi avtrykk i skolers praksis. I tillegg tematiserer boka hvordan redskaper tas i bruk, hvordan arbeidsfordeling tar form, og hvordan ledelse konstitueres og utøves. Boka henvender seg til alle som er interessert i profesjonelt arbeid i grensesoner og i skoleforbedring som forskningsfelt. Den vil være spesielt aktuell for forskere ved universiteter og høyskoler, men også for studenter og ansatte i skolen. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.","

Profesjonelt arbeid i skolen innebærer ofte samarbeid i team på tvers av virksomheter, i det vi kan kalle grensesoner. Slikt arbeid kan gi mange gevinster, men medfører også utfordringer for de involverte. I denne boka tematiseres arbeid i team der deltakere fra ulike profesjoner arbeider med skoleforbedring.

Boka presenterer internasjonal forskning og empiriske analyser og resultater fra to forskningsprosjekter, samt metodologiske tilnærminger i prosjektene. Den gir innsikt i de prosessene som karakteriserer profesjonelt teamarbeid med skoleforbedring i grensesoner. Kulturhistorisk aktivitetsteori gir det teoretiske rammeverket for analyser av samtaler i prosjektteam. Analysene viser hvordan arbeidet blir innovativt, og hvordan det kan gi avtrykk i skolers praksis. I tillegg tematiserer boka hvordan redskaper tas i bruk, hvordan arbeidsfordeling tar form, og hvordan ledelse konstitueres og utøves.

Boka henvender seg til alle som er interessert i profesjonelt arbeid i grensesoner og i skoleforbedring som forskningsfelt. Den vil være spesielt aktuell for forskere ved universiteter og høyskoler, men også for studenter og ansatte i skolen.

E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

","PDF",259,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","7ebc7e55-c893-4527-9946-c9d5c5f0de32",176,"2019-07-04",[182],[411],[117],[115],"Profesjonelt arbeid i grensesoner : skoleforbedring på tvers av virksomheter",{"_178":179,"_180":412},168,{"_81":414,"_13":191},"685759",{"_67":416,"_213":417,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":418,"_150":419,"_75":395,"_76":77,"_78":70,"_79":420,"_81":395,"_82":421,"_84":85,"_86":70,"_87":403,"_89":404,"_91":92,"_93":164,"_95":165,"_97":422,"_99":423,"_101":424,"_103":104,"_105":106,"_107":425,"_109":426,"_111":410,"_113":114},[121],[427],"Profesjonelt arbeid i skolen innebærer ofte samarbeid i team på tvers av virksomheter, i det vi kan kalle grensesoner. Slikt arbeid kan gi mange gevinster, men medfører også utfordringer for de involverte. I denne boka tematiseres arbeid i team der deltakere fra ulike profesjoner arbeider med skoleforbedring. Boka presenterer internasjonal forskning og empiriske analyser og resultater fra to forskningsprosjekter, samt metodologiske tilnærminger i prosjektene. Den gir innsikt i de prosessene som karakteriserer profesjonelt teamarbeid med skoleforbedring i grensesoner. Kulturhistorisk aktivitetsteori gir det teoretiske rammeverket for analyser av samtaler i prosjektteam. Analysene viser hvordan arbeidet blir innovativt, og hvordan det kan gi avtrykk i skolers praksis. I tillegg tematiserer boka hvordan redskaper tas i bruk, hvordan arbeidsfordeling tar form, og hvordan ledelse konstitueres og utøves. Boka henvender seg til alle som er interessert i profesjonelt arbeid i grensesoner og i skoleforbedring som forskningsfelt. Den vil være spesielt aktuell for forskere ved universiteter og høyskoler, men også for studenter og ansatte i skolen.","

",469,[119],"2018-05-14",2018,[182],[117],[115],{"_81":414,"_13":191},{"_61":459,"_63":460},[430],{"_61":431,"_63":432},"9788202732585",{"_136":433,"_65":434,"_67":435,"_69":140,"_71":140,"_141":436,"_143":144,"_145":437,"_72":140,"_147":438,"_73":439,"_150":440,"_152":153,"_75":431,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":441,"_81":431,"_82":442,"_84":158,"_159":443,"_86":70,"_87":444,"_89":445,"_91":163,"_93":164,"_95":165,"_97":446,"_99":337,"_101":447,"_169":448,"_103":104,"_105":106,"_107":449,"_109":450,"_111":451,"_113":175},[193],[455,456],[121],[183,184,185,186],"9788202710248",749,"Pedagogikk – en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis. Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn. Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken. Medforfattere: Marit Allern, Runde Andreassen, Gunnar Bjørnebekk, Elisabert Bjørnestad, Christian Brandmo, Knut Steinar Engelsen, Sigrun K. Ertesvåg, Brit Oda Fosse, Øystein Gilje, Finn Hjardemaal, Vegard Kvam, Åse Røthing, Ragnhild Sandvoll, Kenneth Silseth, Kristin Skinstad van der Kooij og Emil Sætra. Boken er organisert i tre deler: læring, undervisning og vurdering og det mangfoldige samfunnet.","

Pedagogikk – en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis.
Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn.

Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken.
Medforfattere: Marit Allern, Runde Andreassen, Gunnar Bjørnebekk, Elisabert Bjørnestad, Christian Brandmo, Knut Steinar Engelsen, Sigrun K. Ertesvåg, Brit Oda Fosse, Øystein Gilje, Finn Hjardemaal, Vegard Kvam, Åse Røthing, Ragnhild Sandvoll, Kenneth Silseth, Kristin Skinstad van der Kooij og Emil Sætra.
Boken er organisert i tre deler: læring, undervisning og vurdering og det mangfoldige samfunnet.

",419,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","37a62dbe-a51f-4f21-9a48-5ee236b032a7",400,"2021-11-17",[182],[453],[117],[452],"Pedagogikk : en grunnbok","Pedagogikk",{"_178":179,"_180":454},267,{"_13":458,"_126":127},{"_13":457,"_126":127},"Wittek, Anne Line","Heldal, Janicke","9788202414245",{"_65":461,"_67":462,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":463,"_150":464,"_75":459,"_76":77,"_78":70,"_79":465,"_81":459,"_82":466,"_84":85,"_86":70,"_87":444,"_89":467,"_91":92,"_93":164,"_95":165,"_97":468,"_99":379,"_101":469,"_103":104,"_105":470,"_107":471,"_109":472,"_111":451,"_113":114},[473,474],[121],"Pedagogikk – en grunnbok gir en grundig innføring i de mest sentrale tema innenfor pedagogikken. Den består av 38 kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. Med bakgrunn i sin spisskompetanse gir forfatterne en solid innføring i sitt tema. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis. Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn. Boken er organisert i fem deler: • Hva er pedagogikk? • Læring • Undervisning og vurdering • Grunnleggende ferdigheter • Det mangfoldige samfunnet Bidragene er skrevet av fremtredende forskere på feltet. Tekstene er forskningsbaserte og gir en innføring i nyere forskning på feltet. Janicke Heldal Stray er førsteamanuensis i samfunnsfag ved det Teologiske Menighetsfakultetet, MF. Hun har publisert flere nasjonale og internasjonale artikler og bøker om forholdet mellom demokrati og utdanning. Line Wittek er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. Hennes nasjonale og internasjonale publikasjoner handler om undervisning, læring og undervisningskvalitet i lys av sosiokulturelle perspektiv på læring.","

Pedagogikk – en grunnbok gir en grundig innføring i de mest sentrale tema
innenfor pedagogikken. Den består av 38 kapitler skrevet av dyktige
forskere innen sitt felt. Med bakgrunn i sin spisskompetanse gir forfatterne en solid
innføring i sitt tema. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis.
Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar
for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og
grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan
pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn.

Boken er organisert i fem deler:
• Hva er pedagogikk?
• Læring
• Undervisning og vurdering
• Grunnleggende ferdigheter
• Det mangfoldige samfunnet

Bidragene er skrevet av fremtredende forskere på feltet. Tekstene er
forskningsbaserte og gir en innføring i nyere forskning på feltet.

Janicke Heldal Stray er førsteamanuensis i samfunnsfag ved det Teologiske
Menighetsfakultetet, MF. Hun har publisert flere nasjonale og internasjonale
artikler og bøker om forholdet mellom demokrati og utdanning.

Line Wittek er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold.
Hennes nasjonale og internasjonale publikasjoner handler om
undervisning, læring og undervisningskvalitet i lys av sosiokulturelle perspektiv
på læring.

",679,[119],683,"2014-08-28",[182],"41",[117],[452],{"_13":476,"_126":127},{"_13":475,"_126":127},"Wittek, Line","Stray, Janicke Heldal",{"_61":486,"_63":506},[479],{"_61":480,"_63":481},"9788215074207",{"_136":482,"_67":483,"_213":484,"_69":140,"_71":140,"_141":485,"_143":144,"_145":486,"_72":140,"_147":487,"_73":488,"_150":489,"_152":153,"_75":480,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":490,"_81":480,"_82":491,"_84":158,"_159":492,"_86":70,"_87":493,"_89":494,"_91":163,"_93":225,"_95":226,"_97":495,"_99":167,"_101":496,"_169":497,"_103":104,"_105":171,"_107":498,"_109":499,"_111":500,"_113":175},[193],[121],[503],[183,184,236,237],"9788215016276",579,"Både i utformingen av utdanningspolitikk, forskning og pedagogisk praksis står vurderingen av digital kompetanse sentralt for å forstå norsk skole nå og utfordringer i årene som kommer. Spørsmål om digital kompetanse i og utenfor skolen har ikke blitt mindre aktuelle i løpet av de fem årene som er gått siden første utgave av boka kom. Denne boka fra 2010 er en gjennomgående revisjon. Store deler av forrige utgave er erstattet med nyere forskning og eksempler som tar pulsen på status for digital kompetanse. Andre deler er skrevet om og tilpasset de utfordringer som skole og læring med digitale medier står overfor. En annen vesentlig endring siden førsteutgaven er implementeringen av Kunnskapsløftet i 2006. Digital kompetanse er et sentralt område i de ulike fagplanene, men det gjenstår mye m.h.t. mål, innhold og metodikk for et slikt kunnskapsområde. Det er derfor behov for en grunnleggende innføring i de ulike måtene den digitale kompetansen kommer til syne på i skolen, og de utfordringene den bringer på banen. Digital kompetanse i skolen er skrevet for studenter, lærere og skoleledere som trenger basiskunnskap om hva digital kompetanse innebærer i pedagogisk praksis.","Både i utformingen av utdanningspolitikk, forskning og pedagogisk praksis står vurderingen av digital kompetanse sentralt for å forstå norsk skole nå og utfordringer i årene som kommer.

Spørsmål om digital kompetanse i og utenfor skolen har ikke blitt mindre aktuelle i løpet av de fem årene som er gått siden første utgave av boka kom. Denne boka fra 2010 er en gjennomgående revisjon. Store deler av forrige utgave er erstattet med nyere forskning og eksempler som tar pulsen på status for digital kompetanse. Andre deler er skrevet om og tilpasset de utfordringer som skole og læring med digitale medier står overfor.

En annen vesentlig endring siden førsteutgaven er implementeringen av Kunnskapsløftet i 2006. Digital kompetanse er et sentralt område i de ulike fagplanene, men det gjenstår mye m.h.t. mål, innhold og metodikk for et slikt kunnskapsområde. Det er derfor behov for en grunnleggende innføring i de ulike måtene den digitale kompetansen kommer til syne på i skolen, og de utfordringene den bringer på banen.

Digital kompetanse i skolen er skrevet for studenter, lærere og skoleledere som trenger basiskunnskap om hva digital kompetanse innebærer i pedagogisk praksis.",389,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2010","d154f04f-a922-4169-b956-8bc25b5fe4ed",197,"2025-01-24",[235],[502],[117],[501],"Digital kompetanse i skolen","Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring",{"_178":179,"_180":224},{"_81":504,"_13":505},"687976","Erstad, Ola",{"_67":507,"_213":508,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":509,"_150":510,"_75":486,"_76":289,"_78":70,"_79":511,"_81":486,"_82":512,"_84":85,"_159":513,"_86":70,"_87":493,"_89":494,"_91":92,"_93":225,"_95":226,"_97":514,"_99":515,"_101":516,"_103":104,"_105":106,"_107":517,"_109":518,"_111":519,"_113":114},[121],[520],"Både i utformingen av utdanningspolitikk, forskning og pedagogisk praksis står vurderingen av digital kompetanse sentralt for å forstå norsk skole nå og utfordringer i årene som kommer. Spørsmål om digital kompetanse i og utenfor skolen har ikke blitt mindre aktuelle i løpet av de fem årene som er gått siden første utgave av boka kom. Dette er en gjennomgående revisjon. Store deler av forrige utgave er erstattet med nyere forskning og eksempler som tar pulsen på status for digital kompetanse. Andre deler er skrevet om og tilpasset de utfordringer som skole og læring med digitale medier står overfor. En annen vesentlig endring siden førsteutgaven er implementeringen av Kunnskapsløftet i 2006. Digital kompetanse er et sentralt område i de ulike fagplanene, men det gjenstår mye m.h.t. mål, innhold og metodikk for et slikt kunnskapsområde. Det er derfor behov for en grunnleggende innføring i de ulike måtene den digitale kompetansen kommer til syne på i skolen, og de utfordringene den bringer på banen. Digital kompetanse i skolen er skrevet for studenter, lærere og skoleledere som trenger basiskunnskap om hva digital kompetanse innebærer i pedagogisk praksis.","Både i utformingen av utdanningspolitikk, forskning og pedagogisk praksis står vurderingen av digital kompetanse sentralt for å forstå norsk skole nå og utfordringer i årene som kommer.

Spørsmål om digital kompetanse i og utenfor skolen har ikke blitt mindre aktuelle i løpet av de fem årene som er gått siden første utgave av boka kom. Dette er en gjennomgående revisjon. Store deler av forrige utgave er erstattet med nyere forskning og eksempler som tar pulsen på status for digital kompetanse. Andre deler er skrevet om og tilpasset de utfordringer som skole og læring med digitale medier står overfor.

En annen vesentlig endring siden førsteutgaven er implementeringen av Kunnskapsløftet i 2006. Digital kompetanse er et sentralt område i de ulike fagplanene, men det gjenstår mye m.h.t. mål, innhold og metodikk for et slikt kunnskapsområde. Det er derfor behov for en grunnleggende innføring i de ulike måtene den digitale kompetansen kommer til syne på i skolen, og de utfordringene den bringer på banen.

Digital kompetanse i skolen er skrevet for studenter, lærere og skoleledere som trenger basiskunnskap om hva digital kompetanse innebærer i pedagogisk praksis.",479,[119],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2010-06-28",2010,[235],[117],[501],"Digital kompetanse i skolen : en innføring",{"_81":504,"_13":505},{"_61":530,"_63":556},[523],{"_61":524,"_63":525},"9788205574854",{"_136":526,"_67":527,"_213":528,"_69":140,"_71":70,"_141":529,"_143":144,"_145":530,"_72":70,"_73":531,"_150":532,"_152":153,"_75":524,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":533,"_81":524,"_82":534,"_84":158,"_159":535,"_86":70,"_87":536,"_89":537,"_91":163,"_93":538,"_95":539,"_97":540,"_99":293,"_101":541,"_169":542,"_103":104,"_105":171,"_107":543,"_109":544,"_111":545,"_113":546},[555],[120],[552],[550,551],"9788205502321","Mange ledere sliter med å ta beslutninger. De søker råd og veiledning, de nedsetter komiteer og arrangerer seminarer, de gjennomfører utredninger og høringer. Likevel skjer ingen ting. Beslutningsvegring rammer ikke bare lederens evne til å lede, men også medarbeidernes arbeidsglede. Manglende beslutningsdyktighet gir derfor negative ringvirkninger for flere enn beslutningstakeren selv. Det er derfor problemet bør tas tak i. Beslutningsvegring – et ledelsesproblem er ingen metodebok i beslutningstaking. Forfatteren inviterer leseren til en reise gjennom kunst, litteratur og filosofi på jakt etter faktorer som hindrer og fremmer beslutningstaking. Selv om målgruppen for denne boken først og fremst er ledere, vil temaet engasjere langt utenfor ledergruppene.","

Mange ledere sliter med å ta beslutninger. De søker råd og veiledning, de nedsetter komiteer og arrangerer seminarer, de gjennomfører utredninger og høringer. Likevel skjer ingen ting. Beslutningsvegring rammer ikke bare lederens evne til å lede, men også medarbeidernes arbeidsglede. Manglende beslutningsdyktighet gir derfor negative ringvirkninger for flere enn beslutningstakeren selv. Det er derfor problemet bør tas tak i.

Beslutningsvegring – et ledelsesproblem er ingen metodebok i beslutningstaking. Forfatteren inviterer leseren til en reise gjennom kunst, litteratur og filosofi på jakt etter faktorer som hindrer og fremmer beslutningstaking.

Selv om målgruppen for denne boken først og fremst er ledere, vil temaet engasjere langt utenfor ledergruppene.

",355,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","18c536dc-1e65-46cb-9f6a-e83f53ef4407",188,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2022-12-12",[549],[547],[117],[116],"Beslutningsvegring : et ledelsesproblem","Organisasjon / ledelse / admin. ebøker",{"_178":179,"_180":548},169,"Gyldendal akademisk","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_81":553,"_13":554},"14710","Brunstad, Paul Otto","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_67":557,"_213":558,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":531,"_150":532,"_75":530,"_76":77,"_78":70,"_79":559,"_81":530,"_82":560,"_84":85,"_159":561,"_86":70,"_87":536,"_89":537,"_91":92,"_93":538,"_95":539,"_97":562,"_99":563,"_101":564,"_103":104,"_105":565,"_107":566,"_109":567,"_111":545,"_113":568},[120],[569],509,[119],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2017-07-25",2017,[549],"40",[117],[116],"Organisasjon / ledelse / administrasjon",{"_81":553,"_13":554},{"_61":604,"_63":605},[572],{"_61":573,"_63":574},"9788205610583",{"_67":575,"_213":576,"_69":140,"_71":70,"_141":577,"_143":144,"_145":578,"_72":140,"_147":438,"_73":579,"_150":580,"_152":153,"_75":573,"_154":155,"_78":70,"_79":581,"_81":573,"_82":582,"_84":158,"_159":583,"_86":70,"_87":584,"_89":585,"_91":163,"_93":538,"_95":539,"_97":586,"_99":167,"_101":587,"_169":588,"_103":104,"_105":171,"_107":589,"_109":590,"_111":591,"_113":592},[121,603],[597,598],[550,551],"9788205610576","Til tross for dette har sektoren kun i begrenset omfang blitt underlagt arbeidsrettslig forskning. En rektor har ikke bare ansvaret for elevene ved skolen; rektor har også det arbeidsrettslige ansvaret for lærerne. Denne boken inneholder en nærmere beskrivelse av rektors styringsrett og styringsplikt. En rektor skal lede, fordele og kontrollere arbeidet samt bestemme når, hvor og av hvem arbeidet skal gjøres. Denne retten og plikten innebærer å anvende reglene om fortrinnsrett, ansettelser, stillingsvern og nedbemanning blant lærere. Boken gir en beskrivelse av gjeldende rett innenfor disse områdene og sammenholder dette med hvordan reglene fungerer i praksis. Blant annet blir begrepene best kvalifisert ved ansettelser og saklig grunn ved oppsigelse omfattende beskrevet.","

Til tross for dette har sektoren kun i begrenset omfang blitt underlagt arbeidsrettslig forskning. En rektor har ikke bare ansvaret for elevene ved skolen; rektor har også det arbeidsrettslige ansvaret for lærerne.

Denne boken inneholder en nærmere beskrivelse av rektors styringsrett og styringsplikt. En rektor skal lede, fordele og kontrollere arbeidet samt bestemme når, hvor og av hvem arbeidet skal gjøres. Denne retten og plikten innebærer å anvende reglene om fortrinnsrett, ansettelser, stillingsvern og nedbemanning blant lærere. Boken gir en beskrivelse av gjeldende rett innenfor disse områdene og sammenholder dette med hvordan reglene fungerer i praksis. Blant annet blir begrepene best kvalifisert ved ansettelser og saklig grunn ved oppsigelse omfattende beskrevet.

",455,[119],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2025","4c8dd340-fb72-4337-b327-2624b4d9d4db",290,"2025-07-18",[596],[594],[117],[593,115],"Rektors styringsrett","Jus ebøker","Anvendt jus i andre yrker og fagområder",{"_178":179,"_180":595},195,"Gyldendal",{"_81":601,"_13":602},{"_81":599,"_13":600},"744822","Hemmingby, Anette","705680","Eriksen, Bjørn","Jus","9788205482470",{"_67":606,"_213":607,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":579,"_150":608,"_75":604,"_76":289,"_78":70,"_79":609,"_81":604,"_82":610,"_84":85,"_159":611,"_86":70,"_87":584,"_89":612,"_91":613,"_93":538,"_95":539,"_97":614,"_99":423,"_101":615,"_103":104,"_105":470,"_107":616,"_109":617,"_111":591,"_113":603},[121,603],[619],"

Denne boken inneholder en nærmere beskrivelse av rektors styringsrett og styringsplikt. En rektor skal lede, fordele og kontrollere arbeidet samt bestemme når, hvor og av hvem arbeidet skal gjøres. Denne retten og plikten innebærer å anvende reglene om fortrinnsrett, ansettelser, stillingsvern og nedbemanning blant lærere. Boken gir en beskrivelse av gjeldende rett innenfor disse områdene og sammenholder dette med hvordan reglene fungerer i praksis. Blant annet blir begrepene best kvalifisert ved ansettelser og saklig grunn ved oppsigelse omfattende beskrevet.

",629,[119],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2018",320,"BB","2018-02-12",[618],[117],[593,115],"Gyldendal juridisk",{"_81":601,"_13":602},{"_61":661,"_63":662},[622],{"_61":623,"_63":624},"9788205536609",{"_136":625,"_65":626,"_67":627,"_213":628,"_69":140,"_71":70,"_141":629,"_143":144,"_145":630,"_72":140,"_147":631,"_73":632,"_150":633,"_152":153,"_75":623,"_76":634,"_154":155,"_78":70,"_79":635,"_81":623,"_82":636,"_84":158,"_159":637,"_86":70,"_87":638,"_89":639,"_91":163,"_93":538,"_95":539,"_97":640,"_99":276,"_101":641,"_169":642,"_103":104,"_105":171,"_107":643,"_109":644,"_111":645,"_113":546},[555],[656,657],[120],[650,651],[550,551],"9788205584839",829,"Forfatterne bruker fire ulike fortolkningsrammer for å beskrive organisasjoner: • Den strukturelle rammen: Hvordan organisere og strukturere grupper og team for å oppnå best mulig resultater. • HR-rammen: Hvordan skreddersy organisasjoner for å tilfredsstille menneskelige behov, forbedre HR-ledelsen og skape en positiv dynamikk mellom mennesker. • Den politiske rammen: Hvordan takle maktbruk og konflikter, bygge koalisjoner, finslipe politiske evner og forholde seg til interne og eksterne rammebetingelser. • Den symbolske rammen: Hvordan skape en kultur som gir arbeidet en mening, forme et organisatorisk teater og bygge en lagånd gjennom ritualer, seremonier og historier. Boken anbefales til ledere på alle nivåer og studenter innen økonomi, HR og ledelse. Her finner du med figurer og tabeller.","

Forfatterne bruker fire ulike fortolkningsrammer for å beskrive organisasjoner:

• Den strukturelle rammen: Hvordan organisere og strukturere grupper og team for å oppnå best mulig resultater.

• HR-rammen: Hvordan skreddersy organisasjoner for å tilfredsstille menneskelige behov, forbedre HR-ledelsen og skape en positiv dynamikk mellom mennesker.

• Den politiske rammen: Hvordan takle maktbruk og konflikter, bygge koalisjoner, finslipe politiske evner og forholde seg til interne og eksterne rammebetingelser.

• Den symbolske rammen: Hvordan skape en kultur som gir arbeidet en mening, forme et organisatorisk teater og bygge en lagånd gjennom ritualer, seremonier og historier.

Boken anbefales til ledere på alle nivåer og studenter innen økonomi, HR og ledelse.

Her finner du med figurer og tabeller.

",7,505,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2024","3c977c8a-a24e-4dd0-bdf8-080649a7315c",587,"2024-06-20",[596],[648],[117],[646,647],"Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : struktur, HR, politikk og symboler","Organisasjonsteori og organisasjonsutvikling","Ledelse: lederskap og motivasjon",{"_178":179,"_180":649},303,{"_81":654,"_13":655},{"_81":652,"_13":653},"16927","Deal, Terrence E.","13765","Bolman, Lee G.",{"_13":660,"_126":659},{"_13":658,"_126":659},"Thorbjørnsen, Kari Marie","Oversetter","Skaug, Morten","9788205507678",{"_65":663,"_67":664,"_213":665,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":666,"_150":667,"_75":661,"_76":179,"_78":70,"_79":668,"_81":661,"_82":669,"_84":85,"_159":670,"_86":70,"_87":638,"_89":671,"_91":92,"_93":538,"_95":539,"_97":672,"_99":423,"_101":673,"_674":630,"_103":104,"_105":470,"_107":675,"_109":676,"_111":677,"_113":568},[680,681],[120],[678,679],"Boken er en klassiker innen faget.\\n\\nBolman og Deals Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse har vært en klassiker innen ledelsesfaget helt siden den første utgaven kom ut i 1984. Forfatterne bruker fire ulike fortolkningsrammer for å beskrive organisasjoner:\\n\\nDen strukturelle rammen: Hvordan organisere og strukturere grupper og team for å oppnå best mulig resultater.\\n\\nHR-rammen: Hvordan skreddersy organisasjoner for å tilfredsstille menneskelige behov, forbedre HR-ledelsen og skape en positiv dynamikk mellom mennesker.\\n\\nDen politiske rammen: Hvordan takle maktbruk og konflikter, bygge koalisjoner, finslipe politiske evner og forholde seg til interne og eksterne rammebetingelser.\\n\\nDen symbolske rammen: Hvordan skape en kultur som gir arbeidet en mening, forme et organisatorisk teater og bygge en lagånd gjennom ritualer, seremonier og historier.\\n\\nDen sjette utgaven av boka er oppdatert med en rekke nye eksempler og nye forskningsresultater innen blant annet generasjonsforskjeller, virtuell ledelse, globalisering og krysskulturell kommunikasjon. Den anbefales for ledere på alle nivåer og studenter som studerer økonomi og administrasjon eller HR og ledelse.","Boken er en klassiker innen faget.\nBestill vurderingseksemplarBolman og Deals Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse har vært en klassiker innen ledelsesfaget helt siden den første utgaven kom ut i 1984. Forfatterne bruker fire ulike fortolkningsrammer for å beskrive organisasjoner: Den strukturelle rammen: Hvordan organisere og strukturere grupper og team for å oppnå best mulig resultater. HR-rammen: Hvordan skreddersy organisasjoner for å tilfredsstille menneskelige behov, forbedre HR-ledelsen og skape en positiv dynamikk mellom mennesker. Den politiske rammen: Hvordan takle maktbruk og konflikter, bygge koalisjoner, finslipe politiske evner og forholde seg til interne og eksterne rammebetingelser. Den symbolske rammen: Hvordan skape en kultur som gir arbeidet en mening, forme et organisatorisk teater og bygge en lagånd gjennom ritualer, seremonier og historier.Den sjette utgaven av boka er oppdatert med en rekke nye eksempler og nye forskningsresultater innen blant annet generasjonsforskjeller, virtuell ledelse, globalisering og krysskulturell kommunikasjon. Den anbefales for ledere på alle nivåer og studenter som studerer økonomi og administrasjon eller HR og ledelse. ",739,[119],"1. utg. Oslo : Ad Notam, 1991",558,"2018-06-12",[596],"replaced_by_ean",[117],[646,647],"Nytt perspektiv på organisasjon og ledelse : strukturer, HR, politikk og symboler",{"_81":654,"_13":655},{"_81":652,"_13":653},{"_13":660,"_126":659},{"_13":658,"_126":659},{"_61":683,"_63":684},"9788772342979",{"_65":685,"_67":686,"_213":687,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_75":683,"_78":70,"_79":688,"_81":683,"_82":689,"_84":85,"_86":70,"_87":690,"_89":691,"_91":92,"_93":692,"_95":693,"_103":104,"_105":694,"_109":695,"_111":696,"_113":568},[701],[121],[698],799,[697],"1122f005-ed29-46e2-b0a3-755d10c43c65",351,"SD Books","4282","10",[115],"Dydsetisk skoleledelse","Dansk",{"_81":699,"_13":700},"715323","Robinson, Viviane",{"_13":702,"_126":659},"Svith, Ida Højelse",{"_61":704,"_63":705},"9788215027562",{"_67":706,"_213":707,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":708,"_150":709,"_75":704,"_76":77,"_78":70,"_79":197,"_81":704,"_82":710,"_84":85,"_86":70,"_87":711,"_89":712,"_91":92,"_93":225,"_95":226,"_97":713,"_99":714,"_101":715,"_103":104,"_105":106,"_109":716,"_111":717,"_113":114},[121],[719],"Forfatteren viser i denne boka hvordan gruppecoaching kan bidra til at ledere får økt selvinnsikt og selvbevissthet, noe som igjen kan gi motivasjon og trygghet til stadig å utvikle sin lederpraksis. Formålet med boka er å presentere gruppecoaching som et verktøy i lederutvikling. Boka er ingen oppskriftsbok, men en forskningsbasert tilnærming til hvordan en kan arbeide for å utvikle lederkompetanse gjennom en strukturert kollegabasert læringsprosess. Boka belyser gruppecoaching av skoleledere fra tre perspektiver: et teoretisk perspektiv introduserer forskningen på feltet, et metodisk perspektiv setter gruppecoaching inn i en praktisk ramme, og det tredje perspektivet tar for seg praksisfortellinger som viser hvordan prosessen i gruppecoachingen kan foregå. Coaching av skoleledere er et forholdsvis nytt fenomen.Forfatteren viser hvordan vi kan gjøre begrepet til vårt eget og hvordan coaching kan være et kraftfullt verktøy i skolelederes læring. Målgruppa for boka er alle som er opptatt av lederutvikling i utdanningssektoren, og alle som driver med lederutvikling, både i offentlig og privat sektor.","Forfatteren viser i denne boka hvordan gruppecoaching kan bidra til at ledere får økt selvinnsikt og selvbevissthet, noe som igjen kan gi motivasjon og trygghet til stadig å utvikle sin lederpraksis.
Formålet med boka er å presentere gruppecoaching som et verktøy i lederutvikling. Boka er ingen oppskriftsbok, men en forskningsbasert tilnærming til hvordan en kan arbeide for å utvikle lederkompetanse gjennom en strukturert kollegabasert læringsprosess.

Boka belyser gruppecoaching av skoleledere fra tre perspektiver: et teoretisk perspektiv introduserer forskningen på feltet, et metodisk perspektiv setter gruppecoaching inn i en praktisk ramme, og det tredje perspektivet tar for seg praksisfortellinger som viser hvordan prosessen i gruppecoachingen kan foregå.

Coaching av skoleledere er et forholdsvis nytt fenomen.Forfatteren viser hvordan vi kan gjøre begrepet til vårt eget og hvordan coaching kan være et kraftfullt verktøy i skolelederes læring. Målgruppa for boka er alle som er opptatt av lederutvikling i utdanningssektoren, og alle som driver med lederutvikling, både i offentlig og privat sektor.",[119],"516675de-64ae-442f-875a-791888dba49a",172,"2016-08-29",2016,[235],[115,718],"Bli en bedre skoleleder : gruppecoaching som verktøy","Trening",{"_81":720,"_13":284},"706199",{"_61":729,"_63":743},[723],{"_61":724,"_63":725},"9788245057324",{"_65":726,"_67":727,"_69":140,"_71":70,"_141":728,"_143":144,"_145":729,"_72":70,"_73":730,"_152":153,"_75":724,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":559,"_81":724,"_82":731,"_84":158,"_159":732,"_86":70,"_87":733,"_89":734,"_91":163,"_93":94,"_95":96,"_97":735,"_99":276,"_101":736,"_103":104,"_105":171,"_107":737,"_109":738,"_111":739,"_113":175},[740,741],[121],[280],"9788245045352","Kvaliteten på utdanningssystemet er noe av det mest avgjørende for barns og unges framtid. Samtidig er det gjennom flere studier påvist betydelige variasjoner i kvalitet mellom skoler, kommuner og regioner i Norge. Innenfor skolesektoren har debatten gjennom flere tiår dreid seg om forståelsen av hva kvalitet er, og hvordan kvalitetsarbeid bør gjennomføres. Knut Roald viste i egen forskning og i boka Kvalitetsvurdering som organisasjonslæring fra 2012 at kvalitetsarbeid i skolen handler om kollektive læringsprosesser, og denne boka viderefører denne forståelsen gjennom forfatterbidrag basert på nyere norsk forskning. Kvalitetsutvikling i skolen er da en kontinuerlig læringsprosess, der lærerne, skolelederne, andre ansatte og skoleeierne arbeider systematisk med å sette seg mål, velge tiltak og vurdere tilstanden. De vurderingene som foretas, følges opp med justeringer, nye mål og tiltak. Når skolekvalitet skal måles og vurderes, omfatter disse prosessene bruk av forskjellige datakilder. Utvalget for kvalitetsutvikling i skolen har i NOU 2023: 1 Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen valgt å videreføre de tre kvalitetsdimensjonene som ble lagt fram ved innføringen av et nasjonalt kvalitetssystem i 2004. Disse knytter kvalitet i opplæringen til strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet. Men hva betyr dette i praksis? Det handler denne boka om, og ledelse av kvalitetsarbeid belyses gjennom bidragene til elleve forfattere. Jan Merok Paulsen og Hilde Forfang er bokas redaktører.",[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","907aa88e-34ec-4ca3-a3aa-67829d3bdaa4",395,"2024-12-10",[118],[117],[115],"Ledelse av kvalitetsarbeid i skolen",{"_13":283,"_126":127},{"_13":742,"_126":127},"Forfang, Hilde",{"_65":744,"_67":745,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":746,"_75":729,"_76":77,"_78":70,"_79":747,"_81":729,"_82":748,"_84":85,"_159":749,"_86":70,"_87":733,"_89":734,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":750,"_99":276,"_101":751,"_103":104,"_105":106,"_107":752,"_109":753,"_111":739,"_113":114},[754,755],[121],"Kvaliteten på utdanningssystemet er noe av det mest\\navgjørende for barns og unges framtid. Samtidig er det gjennom flere studier\\npåvist betydelige variasjoner i kvalitet mellom skoler, kommuner og regioner i\\nNorge. Innenfor skolesektoren har debatten gjennom flere tiår dreid seg om\\nforståelsen av hva kvalitet er, og hvordan kvalitetsarbeid bør gjennomføres.\\n\\nKnut Roald viste i egen forskning og i boka\\nKvalitetsvurdering som organisasjonslæring fra 2012 at kvalitetsarbeid i skolen\\nhandler om kollektive læringsprosesser, og denne boka viderefører denne\\nforståelsen gjennom forfatterbidrag basert på nyere norsk forskning. Kvalitetsutvikling i skolen er da en\\nkontinuerlig læringsprosess, der lærerne, skolelederne, andre ansatte og\\nskoleeierne arbeider systematisk med å sette seg mål, velge tiltak og vurdere\\ntilstanden. De vurderingene som foretas, følges opp med justeringer, nye mål og\\ntiltak.\\n\\nNår skolekvalitet skal måles og vurderes, omfatter disse\\nprosessene bruk av forskjellige datakilder. Utvalget for kvalitetsutvikling i\\nskolen har i NOU 2023: 1 Kvalitetsvurdering og kvalitetsutvikling i skolen\\nvalgt å videreføre de tre kvalitetsdimensjonene som ble lagt fram ved\\ninnføringen av et nasjonalt kvalitetssystem i 2004. Disse knytter kvalitet i\\nopplæringen til strukturkvalitet, prosesskvalitet og resultatkvalitet.\\n\\nMen hva betyr dette i praksis? Det handler denne boka om, og\\nledelse av kvalitetsarbeid belyses gjennom bidragene til elleve forfattere.\\n\\nJan Merok Paulsen og Hilde Forfang er bokas redaktører.",619,[119],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-10-23",[118],[117],[115],{"_13":283,"_126":127},{"_13":742,"_126":127},{"_61":757,"_63":758},"9788202338077",{"_65":759,"_67":760,"_213":761,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":762,"_150":763,"_75":757,"_76":77,"_78":70,"_79":511,"_81":757,"_82":764,"_84":85,"_86":70,"_87":765,"_89":766,"_91":92,"_93":164,"_95":165,"_97":767,"_99":768,"_101":769,"_103":104,"_770":771,"_105":106,"_109":772,"_111":773,"_113":114},[780],[121],[778,779],"Å utforske praksis - videregående skole henvender seg til ledere og lærere i videregående skole som ønsker å utforske egen organisasjon. Den tar opp emner som organisasjonslæring og samspill, dialog- og læringsprosesser i elevgruppen med tanke på kvalitetsutvikling. Innledningsvis setter boka søkelyset på kontekster for videregående opplæring. Kapitlene utover i boka presenterer praksissituasjoner fra både studiespesialiserende og yrkesforberedende program som analyseres i lys av teori og relevant forskning. Som leser utfordres du til å koble det du har lest til egen praksis, ved at det presenteres spørsmål til refleksjon i hvert kapittel. Selv om boka henvender seg til ledere i videregående opplæring, er det også et siktemål at boka kan fungere som en ressurs i skolens personalgruppe, ved at personalet arbeider med ett og ett kapittel og med tilhørende nettressurs. Bakerst i boka gis det eksempler på verktøy i læring i daglig praksis. Med sin praksisnære og teoretiske framstilling, vil boka også være relevant for ulike typer nettverksgrupper, studier i høyere utdanning og i etterutdanning. Se også egen temaside for alle bøkene i denne serien.","

Å utforske praksis - videregående skole henvender seg til ledere og lærere i videregående skole som ønsker å utforske egen organisasjon. Den tar opp emner som organisasjonslæring og samspill, dialog- og læringsprosesser i elevgruppen med tanke på kvalitetsutvikling. Innledningsvis setter boka søkelyset på kontekster for videregående opplæring. Kapitlene utover i boka presenterer praksissituasjoner fra både studiespesialiserende og yrkesforberedende program som analyseres i lys av teori og relevant forskning. Som leser utfordres du til å koble det du har lest til egen praksis, ved at det presenteres spørsmål til refleksjon i hvert kapittel.

Selv om boka henvender seg til ledere i videregående opplæring, er det også et siktemål at boka kan fungere som en ressurs i skolens personalgruppe, ved at personalet arbeider med ett og ett kapittel og med tilhørende nettressurs. Bakerst i boka gis det eksempler på verktøy i læring i daglig praksis. Med sin praksisnære og teoretiske framstilling, vil boka også være relevant for ulike typer nettverksgrupper, studier i høyere utdanning og i etterutdanning. Se også egen temaside for alle bøkene i denne serien.

",[119],"409ebcaa-c9b1-4f4c-badf-ce05960eaca1",227,"2012-08-21",2012,[182],"series",[775],[774,115],"Å utforske praksis : videregående","Videregående skoler",{"_81":776,"_13":777},"20110531121225_fride","Å utforske praksis",{"_81":414,"_13":191},{"_81":720,"_13":284},{"_13":781,"_126":782},"Skarpsno, Martin","Illustratør",{"_61":791,"_63":807},[785],{"_61":786,"_63":787},"9788245057393",{"_67":788,"_213":789,"_69":140,"_71":70,"_141":790,"_143":144,"_145":791,"_72":70,"_73":792,"_152":153,"_75":786,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":793,"_81":786,"_82":794,"_84":158,"_159":795,"_86":70,"_87":796,"_89":797,"_91":163,"_93":94,"_95":96,"_97":275,"_99":276,"_101":798,"_103":104,"_105":171,"_107":799,"_109":800,"_111":801,"_113":175},[121],[802,803],[280],"9788245044270","Denne boken forklarer hvorfor ledelse i skolen er viktig og samtidig et prosjekt som involverer mange aktører i samspill. Formålet med boken er derfor å belyse skoleledelse i sammenheng fra skoleeiernivået og helt frem til undervisningen i klasserommet. Dette blir billedlig uttrykt gjennom metaforen «den pedagogiske verdikjeden». Strategisk skoleledelse betegner et samarbeidende lederskap, som er avgjørende for at skolen skal klare den oppgaven den er satt til å utføre i samfunnet.\\n\\nDenne andre utgaven er styrket med flere kapitler basert på nyere norsk forskning med særskilt vekt på ledelse av profesjonelle læringsfellesskap. Denne tematikken omhandler blant annet hvilke betingelser som må være til stede for at engasjement i disse fellesskapene skal heve kvaliteten på den enkelte lærers pedagogiske praksis.\\n\\nJan Merok Paulsen er professor i skoleledelse og tilknyttet OsloMet. Hans forskningsinteresse omfatter ledelse fra skoleeiernivået, utvikling av ledergrupper og skolens ledelsespraksis. Han har utgitt flere forskningsartikler og fagbøker om disse temaene.\\n\\nMette Marit Forsmo Jenssen er førsteamanuensis i pedagogikk ved Senter for praksisrettet utdanningsforskning (SePU), Høgskolen i Innlandet. Hun har mange års erfaring som lærer i grunnskolen. Ved SePU er hun studieprogramansvarlig for master i utdanningsledelse, underviser ved rektorutdanningen og samarbeider med flere kommuner i forbindelse med tilskuddsordningene. Hun har skrevet doktorgradsavhandlingen Profesjonelle læringsfellesskap i skolen. En mulighet for kollektiv læring og bedre undervisning? (2023).",379,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","c604ddfb-eb20-4c67-ac70-2957e2ee1b0e",221,[118],[117],[115],"Strategisk skoleledelse",{"_81":806,"_13":283},{"_81":804,"_13":805},"752993","Jenssen, Mette Marit F.","36351",{"_67":808,"_213":809,"_69":70,"_71":70,"_72":70,"_73":792,"_75":791,"_76":289,"_78":70,"_79":420,"_81":791,"_82":810,"_84":85,"_159":811,"_86":70,"_87":796,"_89":797,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":812,"_99":307,"_101":813,"_103":104,"_105":106,"_107":814,"_109":815,"_111":801,"_113":114},[121],[816,817],[119],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2023-09-13",[118],[117],[115],{"_81":806,"_13":283},{"_81":804,"_13":805},{"_61":827,"_63":853},[820],{"_61":821,"_63":822},"9788202931285",{"_136":823,"_67":824,"_213":825,"_69":140,"_71":70,"_141":826,"_143":144,"_145":827,"_72":140,"_147":490,"_73":828,"_150":829,"_152":153,"_75":821,"_76":77,"_154":155,"_78":70,"_79":830,"_81":821,"_82":831,"_84":158,"_159":832,"_86":70,"_87":833,"_89":404,"_91":163,"_93":164,"_95":165,"_97":834,"_99":36,"_101":835,"_103":104,"_105":171,"_107":836,"_109":837,"_111":838,"_113":175},[193],[121,852],[841,842,843,844],[184,185,186],"9788202885106","«Hvor skal lojaliteten ligge? Er det hos skoleeier, er det hos det jeg mener er best for elevene, eller er det hos de ansatte? Jeg skal være lojal oppover, men det er elevene vi er på jobb for.» Skoleledere må ofte gjøre krevende vurderinger og prioriteringer hvor det kan oppstå etiske spørsmål uten enkle svar. På bakgrunn av intervjuer med rektorer fra grunnskoler og videregående skoler over hele landet, belyser denne boken ulike dilemmasituasjoner skoleledere møter. Rektorene reflekterer over profesjonsetiske spørsmål, hvilke etiske hensyn som opptar dem og hvordan de oppfatter sitt handlingsrom. Boken handler om dilemmaer og relasjoner rektorer står i, og gir innsikt i rektors tenkemåter og emosjonelle arbeid. Boken setter rektorenes refleksjoner i sammenheng med profesjonsteori, moralfilosofi, ledelse og skoleutvikling. Den gir begreper for å forstå og drøfte etiske spørsmål i skolen. Innholdet har særlig relevans for studenter i skolelederutdanninger, skoleledere og andre med interesse for ledelse og etiske spørsmål.","

«Hvor skal lojaliteten ligge? Er det hos skoleeier, er det hos det jeg mener er best for elevene, eller er det hos de ansatte? Jeg skal være lojal oppover, men det er elevene vi er på jobb for.»

Skoleledere må ofte gjøre krevende vurderinger og prioriteringer hvor det kan oppstå etiske spørsmål uten enkle svar. På bakgrunn av intervjuer med rektorer fra grunnskoler og videregående skoler over hele landet, belyser denne boken ulike dilemmasituasjoner skoleledere møter. Rektorene reflekterer over profesjonsetiske spørsmål, hvilke etiske hensyn som opptar dem og hvordan de oppfatter sitt handlingsrom. Boken handler om dilemmaer og relasjoner rektorer står i, og gir innsikt i rektors tenkemåter og emosjonelle arbeid.

Boken setter rektorenes refleksjoner i sammenheng med profesjonsteori, moralfilosofi, ledelse og skoleutvikling. Den gir begreper for å forstå og drøfte etiske spørsmål i skolen. Innholdet har særlig relevans for studenter i skolelederutdanninger, skoleledere og andre med interesse for ledelse og etiske spørsmål.

",239,[119],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","649804d6-6864-43e7-8d69-5de07fd62334","2026-08-04",[182],[117],[115,839,840],"Å tenke som en rektor : profesjonsetikk for skoleledere","Etiske spørsmål","Lærerutdanning",{"_81":850,"_13":851},{"_81":849,"_13":366},{"_81":847,"_13":848},{"_81":845,"_13":846},"66be27be-7e6f-4abc-b460-ed2b9d00e274","Reine, Kathrine","d8aabbf6-36c5-45b0-89e0-8442eb6785de","Joleik, Norhild","716802","1590cb28-1bc8-4b6d-8613-e9dfc1c3426f","Eriksen, Andreas","Samfunnsvitenskap",{"_67":854,"_213":855,"_69":70,"_71":70,"_72":140,"_73":828,"_150":829,"_75":827,"_76":77,"_78":70,"_79":856,"_81":827,"_82":857,"_84":85,"_159":858,"_86":70,"_87":833,"_89":404,"_91":92,"_93":164,"_95":165,"_97":859,"_99":36,"_101":860,"_103":104,"_105":106,"_107":861,"_109":862,"_111":838,"_113":114},[121,852],[863,864,865,866],339,[119],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","2026-08-24",[182],[117],[115,839,840],{"_81":850,"_13":851},{"_81":849,"_13":366},{"_81":847,"_13":848},{"_81":845,"_13":846},{"_61":868,"_63":869,"_301":302},"9788215034713",{"_213":870,"_69":70,"_73":871,"_75":868,"_81":868,"_305":872,"_99":100,"_101":873,"_111":874},[877,878,879,880],"Boka utforsker velferdstjenestene slik de framstår nedenfra — fra ståstedet til dem som leverer og produserer tjenester lokalt i kommunene. Den bygger på empiriske studier av tjenesteytere og mellomledere og gir et forskningsbasert bidrag til debatten om hvordan kommunene kan innfri forventningene som kommer både ovenfra (politikere) og nedenfra (borgere). Det er gjennomført separate delstudier på seks tjenesteområder — tjenester til sårbare barn og unge, tjenester for personer med utviklingshemming, flyktningtjenester, psykisk helsearbeid, rusomsorg og eldreomsorg — for å identifisere endringstrekk og utfordringer på tvers av sektorene.",[876],[875],"Velferdstjenestenes vilkår : Nasjonal politikk og lokale erfaringer","Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)","no",{"_81":-5,"_13":884},{"_81":-5,"_13":883},{"_81":-5,"_13":882},{"_81":-5,"_13":881},"Øystein Henriksen","Janne Paulsen Breimo","Cecilie Høj Anvik","Johans Tveit Sandvin",{"_11":886,"_13":14,"_19":887},"oslomet-nasjonal-rektorutdanning",[888],{"_11":889,"_890":891,"_13":892},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet",{"_11":889,"_890":891,"_13":892},"currentUser",{"_907":70,"_908":909,"_910":911,"_912":70,"_913":70,"_914":70,"_915":70,"_916":70,"_917":-5,"_918":919,"_920":921},"ENV",{"_899":900,"_901":902,"_903":904,"_905":906},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_81":922,"_923":922,"_924":922,"_925":926,"_927":928,"_929":-7,"_930":931,"_932":933,"_934":935,"_936":937,"_938":939,"_940":941,"_942":943,"_944":-7,"_945":-7,"_946":-7,"_947":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_948":70,"_949":70,"_950":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]