I boken rettes oppmerksomheten mot PEL-faget i et flerkulturelt samfunn. Gjennom sytten kapitler søker erfarne forskere og lærerutdannere fra en rekke universiteter og høgskoler i Norge å belyse det flerkulturelle klasserommet fra ulike innfallsvinkler. Noen av kapitlene søker å fange inn barnets mangfoldige verden og mangfold i undervisning og skolehverdag. I andre kapitler rettes oppmerksomheten mot mangfold sett i lys av politikk og verdigrunnlag.

Viktige spørsmål som belyses i boken er:

Hva innebærer lærerkompetanse i et flerkulturelt og flerreligiøst samfunn?
Hvilke kunnskaper, holdninger og praksiser er sentrale i møte med en kulturelt - og religiøst mangfoldig elevgruppe?
Hvordan legge til rette for en undervisning som tar hensyn til elevenes mangfoldige erfaringer og forutsetninger?
Hvordan aktualiseres verdier og verdigrunnlaget i en mangfoldig skole?

Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning, lærerutdannere, forskere og andre som er opptatt av mangfold og skole.

",2022,[229],[133,231],365,[142],[235],[149],"rental_options",[265],{"_266":267,"_268":269},"duration_months",6,"price",235,"d0f78aa5-299f-4ca4-a8af-fa7e5d524a4a","2022-03-29T22:00:00Z",[273,274],{"_69":243,"_244":245},{"_69":247,"_244":245},[276,277],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":279,"_169":314},{"_100":280,"_102":281},"9788202528027",{"_11":280,"_117":282,"_119":283,"_225":284,"_126":285,"_128":286,"_131":288,"_134":289,"_136":290,"_138":8,"_139":8,"_140":291,"_143":294,"_147":298,"_104":280,"_150":299,"_152":195,"_154":300,"_156":301,"_240":302,"_158":8,"_159":8,"_160":312,"_162":313,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Grunnleggende felles verdier? : menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen","Hvordan og i hvilken grad realiserer skolen sitt formål i en religionspluralistisk virkelighet? Stadig flere religioner og livssyn i samfunnet gir nye muligheter og nye utfordringer. Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen belyser denne nye situasjonen fra fire ulike vinkler:\\n\\nI del 1 belyses skolens verdigrunnlag, blant annet ideen om en kristen og humanistisk kulturarv. Del 2 tar for seg menneskerettighetene og menneskerettighetsundervisning i lys av verdimangfold. Del 3 handler om de mange religionene som nå kan kalles norske, og som bærer med seg andre verdier enn skolens, mens del 4 belyser religionenes forhold til moderne menneskerettigheter.\\n\\nBoka inneholder også et lite oppslagsverk over de fleste religioner som finnes i Norge. Målgruppen er lærere og grunnskolelærerstudenter som skal håndtere religions-, livssyns- og verdimangfold blant dagens elever.","Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen belyser denne nye situasjonen fra fire ulike vinkler: I del 1 belyses skolens verdigrunnlag, blant annet ideen om en kristen og humanistisk kulturarv. Del 2 tar for seg menneskerettighetene og menneskerettighetsundervisning i lys av verdimangfold. Del 3 handler om de mange religionene som nå kan kalles norske, og som bærer med seg andre verdier enn skolens, mens del 4 belyser religionenes forhold til moderne menneskerettigheter. Boka inneholder også et lite oppslagsverk over de fleste religioner som finnes i Norge. Målgruppen er lærere og grunnskolelærerstudenter som skal håndtere religions-, livssyns- og verdimangfold blant dagens elever. ]]>",2017,[287],"Cappelen Damm akademisk",[133],"Religion / teologi",459,[142,292,293],"Filosofi og religion","Samfunnsvitenskap",[295,296,297],"Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Religion og tro","Menneskerettigheter og borgerrettigheter",[149],"20161222140504126","2017-01-15T23:00:00Z",237,[303,305,308,310],{"_69":304,"_244":245},"Winje, Geir",{"_69":306,"_244":307},"Breidlid, Halldis","Medforfatter",{"_69":309,"_244":307},"Lybæk, Lena",{"_69":311,"_244":307},"Valen-Sendstad, Ådne","Cappelen Damm AS","0008",[315],{"_100":316,"_102":317},"9788202583910",{"_11":316,"_117":282,"_119":318,"_225":319,"_121":320,"_126":327,"_128":328,"_179":180,"_131":329,"_134":330,"_136":331,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":332,"_143":333,"_147":334,"_263":335,"_104":316,"_150":338,"_193":280,"_152":195,"_154":339,"_156":301,"_240":340,"_158":8,"_159":8,"_198":199,"_160":312,"_162":313,"_164":188,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":342,"_168":8},"Hvordan og i hvilken grad realiserer skolen sitt formål i en religionspluralistisk virkelighet? Stadig flere religioner og livssyn i samfunnet gir nye muligheter og nye utfordringer. Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen belyser denne nye situasjonen fra fire ulike vinkler: I del 1 belyses skolens verdigrunnlag, blant annet ideen om en kristen og humanistisk kulturarv. Del 2 tar for seg menneskerettighetene og menneskerettighetsundervisning i lys av verdimangfold. Del 3 handler om de mange religionene som nå kan kalles norske, og som bærer med seg andre verdier enn skolens, mens del 4 belyser religionenes forhold til moderne menneskerettigheter. Boka inneholder også et lite oppslagsverk over de fleste religioner som finnes i Norge. Målgruppen er lærere og grunnskolelærerstudenter som skal håndtere religions-, livssyns- og verdimangfold blant dagens elever.","

Hvordan og i hvilken grad realiserer skolen sitt formål i en religionspluralistisk virkelighet? Stadig flere religioner og livssyn i samfunnet gir nye muligheter og nye utfordringer. Grunnleggende felles verdier? Menneskerettigheter og religionspluralisme i skolen belyser denne nye situasjonen fra fire ulike vinkler:

I del 1 belyses skolens verdigrunnlag, blant annet ideen om en kristen og humanistisk kulturarv. Del 2 tar for seg menneskerettighetene og menneskerettighetsundervisning i lys av verdimangfold. Del 3 handler om de mange religionene som nå kan kalles norske, og som bærer med seg andre verdier enn skolens, mens del 4 belyser religionenes forhold til moderne menneskerettigheter.

Boka inneholder også et lite oppslagsverk over de fleste religioner som finnes i Norge. Målgruppen er lærere og grunnskolelærerstudenter som skal håndtere religions-, livssyns- og verdimangfold blant dagens elever.

",[321,323,325],{"_11":322,"_69":306},"14291",{"_11":324,"_69":309},"693197",{"_11":326,"_69":311},"722569",2019,[287],[133],"Religion / teologi ebøker",309,[142,292,293],[295,296,297],[149],[336],{"_266":267,"_268":337},196,"5f271ac7-e538-4509-b4d1-31d38f5bf837","2019-08-05T22:00:00Z",[341],{"_69":304,"_244":245},[343,344,345,346],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":348,"_169":372},{"_100":349,"_102":350},"9788245035438",{"_11":349,"_117":351,"_119":352,"_126":256,"_128":353,"_131":354,"_134":355,"_136":290,"_138":8,"_139":8,"_140":356,"_143":357,"_147":359,"_360":361,"_104":349,"_150":363,"_152":364,"_154":365,"_156":366,"_240":367,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Ungdomskunnskap : hverdagslivets kulturelle former","Med denne tredje utgaven er Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former på vei inn i sitt tredje tiår. Den har vært brukt i en rekke utdanninger opp gjennom årene, både lærerutdanning, samfunnsfaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og kulturstudier. Det nye med denne utgaven er at A. Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet om å redigere boka. Alle de opprinnelige fem kapitlene har blitt betydelig bearbeidet, utvidet og oppdatert. To kapitler er helt nye. Teksten til Stephen James Minton drøfter mobbing som problem i oppveksten og hvordan hele lokalsamfunn kan involveres i forebygging og tiltak. Universitetslektor Arnbjørg Engenes bidrar med et kapittel om subkulturer og ulike kjennetegn ved disse. Sammen med kapitlet «Ungdomskulturer» understreker dette bokas sterke vekt på kulturbegrepet.\\nBoka retter seg primært mot studenter som utdanner seg til å bli lærere, sosialarbeidere og ungdoms- og kulturarbeidere. Også rådgivere, lærere, karriereveiledere og sosialpedagogisk personale på ungdomstrinn og i videregående skoler vil finne mye inspirerende stoff i denne boka. Den bidrar til en grundig teoretisk gjennomgang ved hjelp av begreper fra sosiologien, psykologien, pedagogikken og etnografien, blant annet gjennom teoretikere som Goffman, Bourdieu, Bronfenbrenner, Vygotskij og Willis.\\nWilly Aagre er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge A. Camilla Wiig er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.",[130],[133],"Sosiologi",[293],[355,358],"Ungdom",[149],"thema_interest_no",[362],"Ungdomstid","20030527141859_heidi",3,"2022-07-31T22:00:00Z",269,[368,370],{"_69":369,"_244":245},"Aagre, Willy",{"_69":371,"_244":245},"Wiig, Astrid Camilla",[373],{"_100":374,"_102":375},"9788245054347",{"_11":374,"_117":351,"_119":376,"_126":177,"_128":377,"_179":180,"_131":378,"_134":379,"_136":380,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":381,"_143":382,"_147":383,"_360":384,"_104":374,"_150":385,"_193":349,"_152":195,"_154":196,"_156":366,"_240":386,"_158":8,"_159":8,"_198":389,"_160":200,"_162":201,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":390,"_168":8},"Med denne tredje utgaven er Ungdomskunnskap: hverdagslivets kulturelle former på vei inn i sitt tredje tiår. Den har vært brukt i en rekke utdanninger opp gjennom årene, både lærerutdanning, samfunnsfaglige utdanninger, sosialarbeiderutdanninger og kulturstudier. Det nye med denne utgaven er at A. Camilla Wiig og Willy Aagre ved Universitetet i Sørøst-Norge har samarbeidet om å redigere boka. Alle de opprinnelige fem kapitlene har blitt betydelig bearbeidet, utvidet og oppdatert. To kapitler er helt nye. Teksten til Stephen James Minton drøfter mobbing som problem i oppveksten og hvordan hele lokalsamfunn kan involveres i forebygging og tiltak. Universitetslektor Arnbjørg Engenes bidrar med et kapittel om subkulturer og ulike kjennetegn ved disse. Sammen med kapitlet «Ungdomskulturer» understreker dette bokas sterke vekt på kulturbegrepet.\\n\\nBoka retter seg primært mot studenter som utdanner seg til å bli lærere, sosialarbeidere og ungdoms- og kulturarbeidere. Også rådgivere, lærere, karriereveiledere og sosialpedagogisk personale på ungdomstrinn og i videregående skoler vil finne mye inspirerende stoff i denne boka. Den bidrar til en grundig teoretisk gjennomgang ved hjelp av begreper fra sosiologien, psykologien, pedagogikken og etnografien, blant annet gjennom teoretikere som Goffman, Bourdieu, Bronfenbrenner, Vygotskij og Willis.\\n\\nWilly Aagre er professor emeritus i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge\\n\\nA. Camilla Wiig er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge.",[130],[133],"Sosiologi ebøker",449,[293],[355,358],[149],[362],"ff1e99b2-f0be-417b-9c72-3d7399eb7960",[387,388],{"_69":369,"_244":245},{"_69":371,"_244":245},"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022",[204],{"_98":392,"_169":422},{"_100":393,"_102":394},"9788245038170",{"_11":393,"_117":395,"_119":396,"_121":397,"_126":256,"_128":407,"_131":408,"_134":135,"_136":409,"_138":8,"_139":8,"_140":410,"_143":411,"_147":413,"_104":393,"_150":414,"_152":364,"_154":415,"_156":416,"_417":418,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Livet i skolen : grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap","Livet i skolen er en grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Boken gir en innføring i sentrale teorier om kunnskap og læring, utvikling, mestring og motivasjon. Den presenterer også forskning knyttet til undervisning og lærersamarbeid samt hva det vil si for lærere å arbeide i profesjonelle læringsfellesskap. Denne tredje utgaven er revidert i tråd med endringer i lærerutdanningene, nyere forskning og reformer i skolen. Det som har skjedd av forandringer i skole, samfunn og utdanningspolitikk, har krevd en god del nytt stoff, samtidig som kjente temaer fra tidligere bøker har fått ny relevans. Skolens tilpasning til en tid med raske samfunnsendringer og teknologisk utvikling har krevd nye læringsmål, nye rammeplaner og undervisnings- og vurderingsformer som reflekterer endringene. Reformen LK20, som ble innført høsten 2020, innebar fornyelse av både utdanningens innhold og organisering, nye krav og forventninger til lærere og ledere i skolen.\\nBoken reflekterer fornyelsen, og forfatterne har samlet det mest tidsaktuelle for nye lærere, og de temaene som best støtter undervisning og læring i faget pedagogikk og elevkunnskap.\\nDenne utgaven av Livet i skolen består av én bok.\\nBokens forfattere er professor emeritus Sølvi Lillejord, Universitetet i Bergen, professor emeritus Terje Manger, Universitetet i Bergen, og professor Sølvi Mausethagen, OsloMet. I tillegg bidrar professor Thomas Nordahl, Høgskolen Innlandet, professor May Britt Drugli, NTNU, og professor Øystein Gilje, Universitetet i Oslo.",[398,401,404],{"_11":399,"_69":400},"30390","Lillejord, Sølvi",{"_11":402,"_69":403},"662428","Manger, Terje",{"_11":405,"_69":406},"717704","Mausethagen, Sølvi",[130],[133],639,[142],[412],"Pedagogikk",[149],"20220131185127532","2022-04-19T22:00:00Z",317,"series",[419],{"_11":420,"_69":421},"20100729125230_mona","Livet i skolen",[423],{"_100":424,"_102":425},"9788245055405",{"_11":424,"_117":395,"_119":426,"_121":427,"_126":177,"_128":431,"_179":180,"_131":432,"_134":182,"_136":433,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":434,"_143":435,"_147":436,"_104":424,"_150":437,"_193":393,"_152":195,"_154":196,"_156":416,"_417":438,"_158":8,"_159":8,"_198":389,"_160":200,"_162":201,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":440,"_168":8},"Livet i skolen er en grunnbok i pedagogikk og elevkunnskap. Boken gir en innføring i sentrale teorier om kunnskap og læring, utvikling, mestring og motivasjon. Den presenterer også forskning knyttet til undervisning og lærersamarbeid samt hva det vil si for lærere å arbeide i profesjonelle læringsfellesskap.\\n\\nDenne tredje utgaven er revidert i tråd med endringer i lærerutdanningene, nyere forskning og reformer i skolen. Det som har skjedd av forandringer i skole, samfunn og utdanningspolitikk, har krevd en god del nytt stoff, samtidig som kjente temaer fra tidligere bøker har fått ny relevans. Skolens tilpasning til en tid med raske samfunnsendringer og teknologisk utvikling har krevd nye læringsmål, nye rammeplaner og undervisnings- og vurderingsformer som reflekterer endringene.\\n\\nReformen LK20, som ble innført høsten 2020, innebar fornyelse av både utdanningens innhold og organisering, nye krav og forventninger til lærere og ledere i skolen.\\n\\nBoken reflekterer fornyelsen, og forfatterne har samlet det mest tidsaktuelle for nye lærere, og de temaene som best støtter undervisning og læring i faget pedagogikk og elevkunnskap.\\n\\nDenne utgaven av Livet i skolen består av én bok.\\n\\nBokens forfattere er professor emeritus Sølvi Lillejord, Universitetet i Bergen, professor emeritus Terje Manger, Universitetet i Bergen, og professor Sølvi Mausethagen, OsloMet. I tillegg bidrar professor Thomas Nordahl, Høgskolen Innlandet, professor May Britt Drugli, NTNU, og professor Øystein Gilje, Universitetet i Oslo.",[428,429,430],{"_11":399,"_69":400},{"_11":402,"_69":403},{"_11":405,"_69":406},[130],[133],619,[142],[412],[149],"f0ee279d-a289-4c53-8f1c-489dc14e9e01",[439],{"_11":420,"_69":421},[204],{"_98":442,"_169":465},{"_100":443,"_102":444},"9788215070759",{"_11":443,"_117":445,"_119":446,"_225":447,"_126":127,"_128":448,"_131":450,"_134":135,"_136":451,"_138":8,"_139":8,"_140":452,"_143":453,"_104":443,"_150":455,"_152":195,"_154":456,"_156":457,"_240":458,"_158":8,"_159":8,"_160":463,"_162":464,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Folkehelse og livsmestring : på fagenes premisser","· Hvordan undervise i folkehelse og livsmestring?\\n\\nDenne boka handler om tverrfaglig undervisning i folkehelse og livsmestring med utgangspunkt i fagene. Temaene kropp, helse, identitet og kritisk tenkning er en rød tråd gjennom boka.\\n\\nForfatterne gir en introduksjon til bakgrunnen for opprettelsen av det tverrfaglige temaet i skolen, og viser hvordan de enkelte fagene kan relateres til Folkehelse og livsmestring. I tillegg drøfter de hvordan lærere kan jobbe tverrfaglig med temaet, med utgangspunkt i fagenes kompetansemål. Intensjonen er å gi kunnskap om og drøfte tverrfaglig undervisning som tar utgangspunkt i kompetanser fra fagene. Forfatterne er spesielt opptatt av undervisning som tar et kritisk perspektiv på helse og livsmestring.\\n\\nBoka springer ut fra et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Literacies for health and life-skills. Både forskere, lærerutdannere og andre som er opptatt av Folkehelse og livsmestring er bidragsytere.\\n\\nMålgruppe for boken er lærerstudenter, lærere og skoleledere.","
Denne boka handler om tverrfaglig undervisning i folkehelse og livsmestring med utgangspunkt i fagene. Temaene kropp, helse, identitet og kritisk tenkning er en rød tråd gjennom boka.

Forfatterne gir en introduksjon til bakgrunnen for opprettelsen av det tverrfaglige temaet i skolen, og viser hvordan de enkelte fagene kan relateres til Folkehelse og livsmestring. I tillegg drøfter de hvordan lærere kan jobbe tverrfaglig med temaet, med utgangspunkt i fagenes kompetansemål. Intensjonen er å gi kunnskap om og drøfte tverrfaglig undervisning som tar utgangspunkt i kompetanser fra fagene. Forfatterne er spesielt opptatt av undervisning som tar et kritisk perspektiv på helse og livsmestring.

Boka springer ut fra et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Literacies for health and life-skills. Både forskere, lærerutdannere og andre som er opptatt av Folkehelse og livsmestring er bidragsytere.

Målgruppe for boken er lærerstudenter, lærere og skoleledere.]]>",[449],"Universitetsforlaget",[133,231],379,[142,293],[412,454],"Psykisk helsevern","KUhduOjKT52wapI0JhhcDA","2023-12-12T23:00:00Z",240,[459,461],{"_69":460,"_244":245},"Walseth, Kristin",{"_69":462,"_244":245},"Standal, Øyvind Førland","Aschehoug & Co","0001",[466],{"_100":467,"_102":468},"9788215071077",{"_11":467,"_117":445,"_119":469,"_225":470,"_126":127,"_128":471,"_179":180,"_131":472,"_134":473,"_136":474,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":475,"_143":476,"_263":477,"_104":467,"_150":480,"_152":195,"_154":481,"_156":457,"_240":482,"_158":8,"_159":8,"_160":485,"_162":464,"_164":188,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":486,"_168":188},"· Hvordan undervise i Folkehelse og livsmestring? Denne boka handler om tverrfaglig undervisning i Folkehelse og livsmestring med utgangspunkt i fagene. Temaene kropp, helse, identitet og kritisk tenkning er en rød tråd gjennom boka. Forfatterne gir en introduksjon til bakgrunnen for opprettelsen av det tverrfaglige temaet i skolen, og viser hvordan de enkelte fagene kan relateres til Folkehelse og livsmestring. I tillegg drøfter de hvordan lærere kan jobbe tverrfaglig med temaet, med utgangspunkt i fagenes kompetansemål. Intensjonen er å gi kunnskap om og drøfte tverrfaglig undervisning som tar utgangspunkt i kompetanser fra fagene. Forfatterne er spesielt opptatt av undervisning som tar et kritisk perspektiv på helse og livsmestring. Boka springer ut fra et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Literacies for health and life-skills. Både forskere, lærerutdannere og andre som er opptatt av Folkehelse og livsmestring er bidragsytere. Målgruppe for boken er lærerstudenter, lærere og skoleledere.","· Hvordan undervise i Folkehelse og livsmestring?

Denne boka handler om tverrfaglig undervisning i Folkehelse og livsmestring med utgangspunkt i fagene. Temaene kropp, helse, identitet og kritisk tenkning er en rød tråd gjennom boka.

Forfatterne gir en introduksjon til bakgrunnen for opprettelsen av det tverrfaglige temaet i skolen, og viser hvordan de enkelte fagene kan relateres til Folkehelse og livsmestring. I tillegg drøfter de hvordan lærere kan jobbe tverrfaglig med temaet, med utgangspunkt i fagenes kompetansemål. Intensjonen er å gi kunnskap om og drøfte tverrfaglig undervisning som tar utgangspunkt i kompetanser fra fagene. Forfatterne er spesielt opptatt av undervisning som tar et kritisk perspektiv på helse og livsmestring.

Boka springer ut fra et forskningsprosjekt finansiert av Norges forskningsråd, Literacies for health and life-skills. Både forskere, lærerutdannere og andre som er opptatt av Folkehelse og livsmestring er bidragsytere.

Målgruppe for boken er lærerstudenter, lærere og skoleledere.",[449],[133,231],"Sosialt arbeid ebøker",279,[142,293],[412,454],[478],{"_266":267,"_268":479},173,"29485db8-e8ca-4f9d-b06a-923426185c0c","2023-12-14T23:00:00Z",[483,484],{"_69":460,"_244":245},{"_69":462,"_244":245},"Aschehoug AS",[343,344,487,488],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":490},{"_100":491,"_102":492},"9788245038347",{"_11":491,"_117":493,"_119":494,"_121":495,"_126":499,"_128":500,"_131":501,"_134":135,"_136":502,"_138":8,"_139":8,"_140":503,"_143":504,"_104":491,"_150":505,"_152":195,"_154":506,"_156":507,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Storyline : engasjerende tverrfaglig læring","Storyline både som en konkret undervisningsmetode og en tilnærming til undervisning, aktualiseres med innføringen av læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20), hvor tverrfaglige temaer, engasjerende og praktiske arbeidsformer løftes fram.\\nI en storyline etablerer klassen et fiktivt univers, som ligner på virkeligheten, og gjennom dette universet kan elevene arbeide med ulike fag. Fortellingen setter faginnholdet i en engasjerende sammenheng og den fiktive virkeligheten gir en god ramme for å jobbe med kjerneelementer og kompetansemål i og på tvers av fag.",[496],{"_11":497,"_69":498},"13772","Bolstad, Bjørn",2021,[130],[133],209,[142],[146],"20211020101442336","2021-11-02T23:00:00Z",71,{"_98":509,"_169":531},{"_100":510,"_102":511},"9788245016017",{"_11":510,"_117":512,"_119":513,"_121":514,"_126":518,"_128":519,"_131":520,"_134":135,"_136":521,"_138":8,"_139":8,"_140":522,"_143":523,"_104":510,"_150":524,"_152":195,"_154":525,"_156":526,"_240":527,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Utdanningens vidunderlige risiko","I Utdanningens vidunderlige risiko argumenterer Gert J.J. Biesta for at risiko må inngå som en sentral ingrediens i all pedagogisk handling, for å unngå at menneskene i utdanningsinstitusjonene behandles som mekaniske vesener. Gjennom sju kapitler behandles temaene kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet. Bokens røde tråder samles i et argument for en hendelsens pedagogikk, en pedagogikk som setter eksistens foran essens, svakhet foran styrke, praxis foran poiesis. En pedagogikk som er villig til å gå inn på den vidunderlige risikoen som er involvert i enhver form for utdanning som er denne merkelappen verdig. Biesta utforsker ulike dimensjoner av det han kaller utdanningens svakhet. Påstanden i boken er at utdanningens svakhet ikke må betraktes som et problem som skal løses, men heller som den dimensjonen som gjør pedagogiske prosesser og praksis nettopp pedagogiske. Ethvert forsøk på å utrydde utdanningens svakhet, ethvert forsøk på å gjøre utdanning til et velsmurt maskineri, vil til sjuende og sist gjøre utdanningen til en trussel mot seg selv. Utdanningens vidunderlige risiko av Gert J.J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer «oppleste og vedtatte sannheter» i pedagogikkfaget. Norsk forord ved Herner Sæverot (Universitetet i Bergen), Tom Are Trippestad (Høgskolen i Bergen) og Elin Eriksen Ødegaard (Høgskolen i Bergen) Gert Biesta (www.gertbiesta.com) er professor i pedagogisk teori og politikk på Institutt for pedagogikk og samfunn ved Universitetet i Luxembourg. Han har tidligere vært ansatt ved Universiteter i Nederland og Storbritannia og vært gjesteprofessor ved Universiteter i Norge, Sverige og Storbritannia. Han er sjefredaktør i tidsskriftet Studies in Philosophy and Education og har vært president i Philosophy of Education Society i USA. Biesta har tilbakelagt mange utgivelser innen pedagogisk filosofi samt teori og filosofi om forskning på pedagogikk og samfunn, og er spesielt interessert i spørsmål knyttet til demokrati og demokratisering. Nyere bøker er Beyond Learning: Democratic Education for a Human Future (Paradigm Publishers 2006), i 2008 tildelt kritikerprisen (Critics' Choice Book Award) fra American Educational Studies Association, Good education in an age of measurement: Ethics, politics, democracy (2010), Jacques Rancière: Education, truth, emancipation (sammen med Charles Bingham, Continuum 2010, i 2011 tildelt prisen «AERA Division B Outstanding Book Award»), og Learning Democracy in School and Society (Sense Publishers 2011). The Beautiful Risk of Education ble utgitt på engelsk i 2014 hos Paradigm Publishers og fikk samme år prisen «AERA Division B Outstanding Book Award».",[515],{"_11":516,"_69":517},"715151","Biesta, Gert J.J.",2014,[130],[133],399,[142],[412],"20140703143512553","2014-06-03T22:00:00Z",193,[528],{"_69":529,"_244":530},"Sjøbu, Ane","Oversetter",[532],{"_100":533,"_102":534},"9788245028096",{"_11":533,"_117":512,"_119":535,"_121":536,"_126":327,"_128":538,"_179":539,"_131":540,"_134":182,"_136":541,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":542,"_143":543,"_104":533,"_150":544,"_193":510,"_152":195,"_154":545,"_156":526,"_240":546,"_158":8,"_159":8,"_198":548,"_160":200,"_162":201,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":549,"_550":551,"_168":8},"I Utdanningens vidunderlige risiko argumenterer Gert J.J. Biesta for at risiko må inngå som en sentral ingrediens i all pedagogisk handling, for å unngå at menneskene i utdanningsinstitusjonene behandles som mekaniske vesener. Gjennom sju kapitler behandles temaene kreativitet, kommunikasjon, undervisning, læring, frigjøring, demokrati og virtuositet. Bokens røde tråder samles i et argument for en hendelsens pedagogikk, en pedagogikk som setter eksistens foran essens, svakhet foran styrke, praxis foran poiesis. En pedagogikk som er villig til å gå inn på den vidunderlige risikoen som er involvert i enhver form for utdanning som er denne merkelappen verdig. Biesta utforsker ulike dimensjoner av det han kaller utdanningens svakhet. Påstanden i boken er at utdanningens svakhet ikke må betraktes som et problem som skal løses, men heller som den dimensjonen som gjør pedagogiske prosesser og praksis nettopp pedagogiske. Ethvert forsøk på å utrydde utdanningens svakhet, ethvert forsøk på å gjøre utdanning til et velsmurt maskineri, vil til sjuende og sist gjøre utdanningen til en trussel mot seg selv. Utdanningens vidunderlige risiko av Gert J.J. Biesta er en tankevekkende bok som utfordrer «oppleste og vedtatte sannheter» i pedagogikkfaget. Norsk forord ved Herner Sæverot (Universitetet i Bergen), Tom Are Trippestad (Høgskolen i Bergen) og Elin Eriksen Ødegaard (Høgskolen i Bergen) Gert Biesta (www.gertbiesta.com) er professor i pedagogisk teori og politikk på Institutt for pedagogikk og samfunn ved Universitetet i Luxembourg. Han har tidligere vært ansatt ved Universiteter i Nederland og Storbritannia og vært gjesteprofessor ved Universiteter i Norge, Sverige og Storbritannia. Han er sjefredaktør i tidsskriftet Studies in Philosophy and Education og har vært president i Philosophy of Education Society i USA.",[537],{"_11":516,"_69":517},[130],"PDF",[133],395,[142],[412],"b7d7319a-2bd5-4625-81c7-7f9af73306a6","2019-06-29T22:00:00Z",[547],{"_69":529,"_244":530},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014",[204],"rendition_flags",{"_552":8,"_553":8,"_554":8,"_555":188},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":557,"_169":577},{"_100":558,"_102":559},"9788245012804",{"_11":558,"_117":560,"_119":561,"_126":562,"_128":563,"_131":564,"_134":135,"_136":565,"_138":8,"_139":8,"_140":566,"_143":567,"_147":568,"_104":558,"_150":569,"_152":195,"_154":570,"_156":571,"_240":572,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Praktisk-pedagogisk utdanning : en antologi","Praktisk-pedagogisk utdanning En antologi består av 21 fagfellevurderte kapitler som knytter seg til pedagogikkdelen i den nye Praktisk-Pedagogiske Utdanningen (PPU) og de delene av læreplanverket for skolen som har spesiell relevans for trinn 8 13. Boken består av seks hoveddeler hvor kapitlene er organisert tematisk med sikte på å dekke de mest sentrale delene i ny PPU og med et spesielt blikk på hvordan det er å være lærer i ungdomsskolen og den videregående skolen. Redaktørene og forfatterne har derfor lagt vekt på at antologien både skal være forskningsbasert og praksisnær, slik at lærerstudentene som tar PPU, ser verdien av begge disse kjerneområdene. Dette er noe som også er løftet tydelig frem i Stortingsmelding nr. 11 (2008 2009), Læreren rollen og utdanningen. Boken retter seg primært til fremtidige PPU-studenter, studenter i integrert lektorutdanning samt grunnskolelærerutdanningen. Bidragsyterne i boka er alle aktive forskere og dyktige fagfolk med god kjennskap til både lærerutdanning og skolen. Bokens redaktører: Rune Johan Krumsvik er professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Roger Säljö er professor i pedagogikk ved Institut för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs universitet. ",2013,[130],[133,231],719,[142],[235,146],[149],"20130904125532_maiken","2013-08-07T22:00:00Z",644,[573,575],{"_69":574,"_244":245},"Krumsvik, Rune Johan",{"_69":576,"_244":245},"Säljö, Roger",[578],{"_100":579,"_102":580},"9788245054095",{"_11":579,"_117":560,"_119":581,"_126":177,"_128":582,"_179":180,"_131":583,"_134":182,"_136":584,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":585,"_143":586,"_147":587,"_104":579,"_150":588,"_193":589,"_152":195,"_154":196,"_156":590,"_240":591,"_158":8,"_159":8,"_198":594,"_160":200,"_162":201,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":595,"_168":8},"Praktisk-pedagogisk utdanning – en antologi består av 23 fagfellevurderte kapitler som er knyttet til pedagogikkdelen i den nye praktisk-pedagogiske utdanningen (PPU) og de delene av læreplanverket for skolen som har spesiell relevans for trinn 8–13 i fagfornyelsen (2020).\\n\\nBoken består av seks hoveddeler der kapitlene er organisert tematisk med sikte på å dekke de mest sentrale delene av den nye utdanningen og med et spesielt blikk på hvordan det er å være lærer i ungdomsskolen og den videregående skolen. Redaktørene og forfatterne har derfor lagt vekt på at antologien både skal være forskningsbasert og praksisnær, slik at lærerstudentene som tar praktisk-pedagogisk utdanning, ser verdien av begge disse kjerneområdene. Dette er noe som også er løftet tydelig frem i forskrift om rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning (2015) og i de nye nasjonale retningslinjene for PPU (2017).\\n\\nBoken retter seg primært mot PPU-studenter, studenter i integrert lektorutdanning samt i grunnskolelærerutdanningen.\\n\\nBidragsyterne i boken er alle aktive forskere og dyktige fagfolk med god kjennskap til både lærerutdanning og skolen.\\n\\nRune Johan Krumsvik er professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.\\n\\nRoger Säljö er professor i pedagogikk ved Institut för pedagogik, kommunikation och lärande, Göteborgs universitet.",[130],[133,231],875,[142],[235,146],[149],"dd8b25bb-f502-4d19-b054-e1b590a535c6","9788245033717",701,[592,593],{"_69":574,"_244":245},{"_69":576,"_244":245},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020",[204],{"_98":597,"_169":616},{"_100":598,"_102":599},"9788215047423",{"_11":598,"_117":600,"_119":601,"_225":602,"_126":499,"_128":603,"_131":604,"_134":135,"_136":605,"_138":8,"_139":8,"_140":606,"_143":607,"_147":609,"_104":598,"_150":610,"_152":153,"_154":611,"_156":612,"_240":613,"_158":8,"_159":8,"_160":463,"_162":464,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.\\n\\nDe ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.\\n\\nSentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.\\n\\nForfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.\\n\\nMålgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.\\n\\nRedaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","
De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).]]>",[449],[133,231],499,[142],[608],"Moralske og sosiale formål med utdanning",[149],"20121102140818_heidi","2021-01-17T23:00:00Z",250,[614],{"_69":615,"_244":245},"Solhaug, Trond",[617],{"_100":618,"_102":619},"9788215047430",{"_11":618,"_117":600,"_119":620,"_225":621,"_126":499,"_128":622,"_179":180,"_131":623,"_134":182,"_136":624,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":625,"_143":626,"_147":627,"_263":628,"_104":618,"_150":631,"_193":598,"_152":195,"_154":632,"_156":612,"_240":633,"_158":8,"_159":8,"_198":635,"_160":485,"_162":464,"_164":188,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":636,"_168":188},"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[449],[133],429,[142],[608],[149],[629],{"_266":267,"_268":630},254,"f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b","2021-01-20T23:00:00Z",[634],{"_69":615,"_244":245},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[343,344,487,488],{"_98":638,"_169":657},{"_100":639,"_102":640},"9788202592103",{"_11":639,"_117":641,"_119":642,"_225":643,"_121":644,"_126":648,"_128":649,"_131":650,"_134":135,"_136":521,"_138":8,"_139":8,"_140":651,"_143":652,"_147":653,"_104":639,"_150":654,"_152":195,"_154":655,"_156":656,"_158":8,"_159":8,"_160":312,"_162":313,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning : perspektiver på undervisning","Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I første del av boka skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.\\n\\nMangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.\\n\\nMangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere.","Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I første del av boka skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere.]]>",[645],{"_11":646,"_69":647},"48983","Røthing, Åse",2020,[287],[133],[142],[412],[149],"20200429091920597","2020-06-24T22:00:00Z",172,[658],{"_100":659,"_102":660},"9788202682774",{"_11":659,"_117":641,"_119":661,"_225":662,"_121":663,"_126":648,"_128":665,"_179":539,"_131":666,"_134":182,"_136":474,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":667,"_143":668,"_147":669,"_263":670,"_104":659,"_150":673,"_193":639,"_152":195,"_154":674,"_156":656,"_158":8,"_159":8,"_198":675,"_160":312,"_162":313,"_164":188,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":676,"_550":677,"_168":188},"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfoldskompetanse forutsetter relevant kunnskap kombinert medkritiske perspektiver som kan belyse hvordan innenforskap og utenforskap etableres og opprettholdes. I første del av boka skisseres ideer til en kritiske mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Boka legger til grunn at mangfold best kan forstås som noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og den utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Mangfoldskompetanse og kritiske tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere. Boka tilbyr perspektiver som stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.","

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfoldskompetanse forutsetter relevant kunnskap kombinert medkritiske perspektiver som kan belyse hvordan innenforskap og utenforskap etableres og opprettholdes. I første del av boka skisseres ideer til en kritiske mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.
Boka legger til grunn at mangfold best kan forstås som noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og den utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier.
Mangfoldskompetanse og kritiske tenkning. Perspektiver på undervisning er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere. Boka tilbyr perspektiver som stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.

",[664],{"_11":646,"_69":647},[287],[133],[142],[412],[149],[671],{"_266":267,"_268":672},174,"7ac96d8c-49be-45e4-9014-13162523bc58","2020-08-03T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[343,344,345,346],{"_552":188,"_553":8,"_554":8,"_555":188},{"_98":679},{"_100":680,"_102":681},"9788215040561",{"_11":680,"_117":682,"_119":683,"_225":684,"_121":685,"_126":648,"_128":689,"_131":690,"_134":135,"_136":691,"_138":8,"_139":8,"_140":692,"_143":693,"_147":695,"_104":680,"_150":696,"_152":267,"_154":697,"_156":698,"_158":8,"_159":8,"_198":699,"_160":463,"_162":464,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Elevens verden : innføring i pedagogisk psykologi","«Elevens verden» er en klassiker for lærerstudenter og andre studenter som skal arbeide med barn og unge.\\n\\nBoka gir en oversiktlig innføring i emnene læring, motivasjon og sosialisering, og dekker sentrale områder i faget pedagogikk og elevkunnskap for lærerutdanningene, for både lavere og høyere trinn. Boka har en profesjonsorientert vinkling der idealet er den myndige læreren som kan fatte selvstendige valg i samarbeid med kolleger innenfor rammene av lover og gjeldende læreplaner.\\n\\nSjette utgave er generelt oppdatert med aktuelt stoff der dybdelæring, tilpasset opplæring, læringsutbytte, testing, klasseledelse, læringsstrategier og psykisk helse er satt inn i sine teoretiske sammenhenger. Boka har 15 kapitler, alle med forslag til utdypende lesning og spørsmål til diskusjon og refleksjon.","
Boka gir en oversiktlig innføring i emnene læring, motivasjon og sosialisering, og dekker sentrale områder i faget pedagogikk og elevkunnskap for lærerutdanningene, for både lavere og høyere trinn. Boka har en profesjonsorientert vinkling der idealet er den myndige læreren som kan fatte selvstendige valg i samarbeid med kolleger innenfor rammene av lover og gjeldende læreplaner.

Sjette utgave er generelt oppdatert med aktuelt stoff der dybdelæring, tilpasset opplæring, læringsutbytte, testing, klasseledelse, læringsstrategier og psykisk helse er satt inn i sine teoretiske sammenhenger. Boka har 15 kapitler, alle med forslag til utdypende lesning og spørsmål til diskusjon og refleksjon.]]>",[686],{"_11":687,"_69":688},"25816","Imsen, Gunn",[449],[133],599,[142],[694],"Pedagogisk psykologi",[149],"142503199","2020-03-16T23:00:00Z",545,"1. utgave Oslo : Aschehoug : Tanum-Norli, 1984",{"_98":701},{"_100":702,"_102":703},"9788245007107",{"_11":702,"_117":704,"_119":705,"_126":706,"_128":707,"_131":708,"_134":135,"_136":624,"_138":8,"_139":8,"_140":709,"_143":710,"_104":702,"_150":712,"_152":195,"_154":713,"_156":714,"_240":715,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Veiledning i tilpasset opplæring : arbeidsmåter - fra oppskrift til refleksjon","I Kunnskapsløftet legges det opp til en nasjonal satsing på tilpasset og differensiert opplæring, der skolens evne til å organisere opplæringen og tilrettelegge innhold og arbeidsmåter til hver enkelt elev prioriteres. Men det som det skrives om under overskriften tilpasset opplæring, er ofte generelt anlagt eller oversikter over hva som faktisk skjer i skolen med utgangspunkt i nye planer som har vært innført, for eksempel M87 og L97. Dette er en bok som gir lærere og studenter praktisk hjelp der skoen trykker. Boken tar for seg emner som elevtilpasset læringsmiljø, verkstedspedagogikk, prosjektmetoden, bifrostmetoden, fortellingen og storyline, IKT og tilpasset opplæring, matematikk og tilpasset opplæring, og rektorrollen.\\n Bokens redaktører er Unn Stålsett, Marit Storhaug og Ruth Sandal. Alle bidragsyterne er tilknyttet Høgskolen i Oslo, og har praksiserfaring fra skolen.\\n ",2009,[130],[133,231],[142],[146,711],"Skoleadministrasjon og -organisering","20100427094326_maiken","2009-07-07T22:00:00Z",315,[716,718,720],{"_69":717,"_244":245},"Stålsett, Unn",{"_69":719,"_244":245},"Storhaug, Marit",{"_69":721,"_244":245},"Sandal, Ruth",{"_98":723,"_169":745},{"_100":724,"_102":725},"9788245039054",{"_11":724,"_117":726,"_119":727,"_121":728,"_126":256,"_128":735,"_131":736,"_134":135,"_136":737,"_138":8,"_139":8,"_140":738,"_143":739,"_147":741,"_104":724,"_150":742,"_152":195,"_154":743,"_156":744,"_158":8,"_159":8,"_160":161,"_162":163,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Skoleutvikling i videregående opplæring","Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om skoleutvikling i videregående opplæring i norsk kontekst. Denne boken tilbyr et kunnskapsgrunnlag for hvordan lærere og skoleledere kan arbeide i profesjonelle læringsfellesskap for å utvikle undervisnings- og vurderingspraksis.\\nMed utgangspunkt i forsknings- og utviklingsprosjektet Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering (SKUV) presenterer den teoretiske modeller og praktiske verktøy for skoleutvikling. De ulike kapitlene viser hvordan lærere og ledere kan anvende sin faglige kompetanse når de utforsker praksis i fellesskap. Ett kapittel gir en innføring i skolebasert videreutdanning som en modell for skoleutvikling og undersøker hva det innebærer å utforske praksis. Et annet kapittel drøfter forholdet mellom formativ vurdering, bruk av elevresultater og vurdering for læring og viser eksempler på hvordan lærere arbeider med bruk av elevdata for å tilpasse undervisning. Andre kapitler presenterer eksempler på hvordan lærere kan samarbeide for å utforske egen praksis, integrere autentisk vurdering og involvere bedrifter i vurdering i yrkesfag. Samlet bidrar kapitlene med kunnskap og motivasjon til å arbeide videre med å undersøke og videreutvikle praksis i skolen.\\nBokens redaktører har vært Lise Vikan Sandvik og Henning Fjørtoft. Anne Berit Emstad, Pia Skog Hagerup, Ellen Juvik, Bård Knutsen, Alex Strømme, Bodil Svendsen og Sissel Utgaard, samt bokens redaktører, er bidragsytere til kapitlene\\nLise Vikan Sandvik er professor ved NTNU, og hennes spesialfelt er skoleutvikling, vurdering, partnerskap i lærerutdanningen og fremmedspråkdidaktikk. Hun leder et aktivt forskningsmiljø innen vurdering og skoleutvikling og har gitt ut bøker og artikler både nasjonalt og internasjonalt, blant annet Vurderingskompetanse i skolen (2016).\\nHenning Fjørtoft er professor i norsk fagdidaktikk ved NTNU. Han arbeider med vurdering, lesing og skriving i skolen så vel som med skoleutvikling. Han har publisert flere bøker, blant annet Norskdidaktikk (2014) og Effektiv planlegging og vurdering (2. utg., 2015).",[729,732],{"_11":730,"_69":731},"720507","Sandvik, Lise Vikan",{"_11":733,"_69":734},"700272","Fjørtoft, Henning",[130],[133],369,[142],[711,740],"Videregående skoler",[149],"20220218102936739","2022-03-28T22:00:00Z",176,[746],{"_100":747,"_102":748},"9788245056921",{"_11":747,"_117":726,"_119":749,"_121":750,"_126":177,"_128":753,"_179":180,"_131":754,"_134":182,"_136":755,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":756,"_143":757,"_147":758,"_104":747,"_150":759,"_193":724,"_152":195,"_154":760,"_156":744,"_158":8,"_159":8,"_198":761,"_160":200,"_162":201,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":762,"_168":8},"Det finnes lite forskningsbasert kunnskap om skoleutvikling i videregående opplæring i norsk kontekst. Denne boken tilbyr et kunnskapsgrunnlag for hvordan lærere og skoleledere kan arbeide i profesjonelle læringsfellesskap for å utvikle undervisnings- og vurderingspraksis.\\n\\nMed utgangspunkt i forsknings- og utviklingsprosjektet Skolebasert kompetanseutvikling i vurdering (SKUV) presenterer den teoretiske modeller og praktiske verktøy for skoleutvikling. De ulike kapitlene viser hvordan lærere og ledere kan anvende sin faglige kompetanse når de utforsker praksis i fellesskap. Ett kapittel gir en innføring i skolebasert videreutdanning som en modell for skoleutvikling og undersøker hva det innebærer å utforske praksis. Et annet kapittel drøfter forholdet mellom formativ vurdering, bruk av elevresultater og vurdering for læring og viser eksempler på hvordan lærere arbeider med bruk av elevdata for å tilpasse undervisning. Andre kapitler presenterer eksempler på hvordan lærere kan samarbeide for å utforske egen praksis, integrere autentisk vurdering og involvere bedrifter i vurdering i yrkesfag. Samlet bidrar kapitlene med kunnskap og motivasjon til å arbeide videre med å undersøke og videreutvikle praksis i skolen.\\n\\nBokens redaktører har vært Lise Vikan Sandvik og Henning Fjørtoft. Anne Berit Emstad, Pia Skog Hagerup, Ellen Juvik, Bård Knutsen,\\n\\nAlex Strømme, Bodil Svendsen og Sissel Utgaard, samt bokens redaktører, er bidragsytere til kapitlene\\n\\nLise Vikan Sandvik er professor ved NTNU, og hennes spesialfelt er skoleutvikling, vurdering, partnerskap i lærerutdanningen og fremmedspråkdidaktikk. Hun leder et aktivt forskningsmiljø innen vurdering og skoleutvikling og har gitt ut bøker og artikler både nasjonalt og internasjonalt, blant annet Vurderingskompetanse i skolen (2016).\\n\\nHenning Fjørtoft er professor i norsk fagdidaktikk ved NTNU. Han arbeider med vurdering, lesing og skriving i skolen så vel som med skoleutvikling. Han har publisert flere bøker, blant annet Norskdidaktikk (2014) og Effektiv planlegging og vurdering (2. utg., 2015).",[751,752],{"_11":730,"_69":731},{"_11":733,"_69":734},[130],[133],355,[142],[711,740],[149],"aac7693c-bc44-4aa6-b32d-a95f2bc3a19c","2024-10-19T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",[204],{"_98":764,"_169":782},{"_100":765,"_102":766},"9788215023274",{"_11":765,"_117":767,"_119":768,"_225":769,"_126":518,"_128":770,"_131":771,"_134":135,"_136":605,"_138":8,"_139":8,"_140":772,"_143":773,"_147":775,"_104":765,"_150":776,"_152":195,"_154":777,"_156":778,"_240":779,"_158":8,"_159":8,"_160":463,"_162":464,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Forskjeller i klassen : nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen","Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst.\\nKjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.\\n\\nBoka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.\\n\\nBoka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.\\n\\n\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)","Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.

Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.

\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)]]>",[449],[133],[142,293],[412,774],"Kjønnsstudier og kjønnsgrupper",[149],"20140721090356_hege","2014-06-12T22:00:00Z",229,[780],{"_69":781,"_244":245},"Bjerrum Nielsen, Harriet",[783],{"_100":784,"_102":785},"9788215074467",{"_11":784,"_117":767,"_119":786,"_225":787,"_126":788,"_128":789,"_179":180,"_131":790,"_134":182,"_136":521,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":791,"_143":792,"_147":793,"_263":794,"_104":784,"_150":797,"_193":765,"_152":195,"_154":798,"_156":778,"_240":799,"_158":8,"_159":8,"_198":548,"_160":485,"_162":464,"_164":188,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":801,"_168":188},"Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst. Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen. Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid. Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten. \"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)","Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst.

Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.

Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.

\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)",2025,[449],[133],[142,293],[412,774],[149],[795],{"_266":267,"_268":796},247,"34936fdb-ca27-4d22-a402-07e6199e6386","2025-02-23T23:00:00Z",[800],{"_69":781,"_244":245},[343,344,487,488],{"_98":803},{"_100":804,"_102":805},"9788202755713",{"_11":804,"_117":806,"_119":807,"_225":808,"_126":127,"_128":809,"_131":810,"_134":811,"_136":232,"_138":8,"_139":8,"_140":812,"_143":814,"_147":817,"_360":818,"_104":804,"_150":820,"_152":195,"_154":821,"_156":822,"_240":823,"_158":8,"_159":8,"_160":312,"_162":313,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Samiske stemmer i skolen","Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20).\\n\\nGjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver.\\n\\nLæreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.\\n\\nSamiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.\\n\\nBidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.","Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi. Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler. Bidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.]]>",[287],[133],"Førskolepedagogikk",[813,142],"Barnehagelærerutdanning",[815,816],"Lærerutdanning","Førskoler og barnehager",[149],[819],"Samer","20230209105817702","2023-02-05T23:00:00Z",243,[824,826,828],{"_69":825,"_244":245},"Fønnebø, Bente",{"_69":827,"_244":245},"Johnsen-Swart, Anne Lise",{"_69":829,"_244":245},"Somby, Hege Merete",{"_98":831,"_169":854},{"_100":832,"_102":833},"9788205553705",{"_11":832,"_117":834,"_119":835,"_225":836,"_121":837,"_126":499,"_128":841,"_131":842,"_134":135,"_136":605,"_138":8,"_139":8,"_140":843,"_143":844,"_147":846,"_104":832,"_150":847,"_152":364,"_154":848,"_156":849,"_240":850,"_158":8,"_159":8,"_160":248,"_162":249,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Profesjonspedagogikk : relevant læring i praksis","Profesjonspedagogikk viser hvilken pedagogisk og didaktisk kompetanse lærere trenger for å gi god opplæring i profesjons- og yrkesfag.\\nAnn Lisa Syltes forskning viser at en viktig årsak til relevansproblematikken i profesjonsutdanninger og videregående opplæring er at teori er løsrevet fra praksis. Ser studentene/elevene selv nytteverdien av kunnskapen, øker deres motivasjon og læring. Forfatteren er derfor opptatt av hvordan læreren knytter teori til praksis, og av sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv.","hvordan læreren knytter teori til praksis, og av sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv.

]]>",[838],{"_11":839,"_69":840},"707463","Sylte, Ann Lisa",[229],[133],[142],[146,845],"Yrkesopplæring",[149],"20130513153429_liv","2021-08-18T22:00:00Z",337,[851],{"_69":852,"_244":853},"Keeping, David","Illustratør",[855],{"_100":856,"_102":857},"9788205553712",{"_11":856,"_117":834,"_119":858,"_225":859,"_121":860,"_126":499,"_128":862,"_179":180,"_131":863,"_134":182,"_136":864,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":865,"_143":866,"_147":867,"_263":868,"_104":856,"_150":870,"_193":832,"_152":195,"_154":871,"_156":849,"_240":872,"_158":8,"_159":8,"_198":874,"_160":248,"_162":249,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":875,"_168":8},"Ann Lisa Syltes forskning viser at en viktig årsak til relevansproblematikken i profesjonsutdanninger og videregående opplæring er at teori er løsrevet fra praksis. Ser studentene/elevene selv nytteverdien av kunnskapen, øker deres motivasjon og læring. Forfatteren er derfor opptatt av hvordan læreren knytter teori til praksis, og av sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv.","

Ann Lisa Syltes forskning viser at en viktig årsak til relevansproblematikken i profesjonsutdanninger og videregående opplæring er at teori er løsrevet fra praksis. Ser studentene/elevene selv nytteverdien av kunnskapen, øker deres motivasjon og læring. Forfatteren er derfor opptatt av hvordan læreren knytter teori til praksis, og av sammenhengen mellom utdanning og arbeidsliv.

",[861],{"_11":839,"_69":840},[229],[133],375,[142],[146,845],[149],[869],{"_266":267,"_268":796},"6abc6183-e055-4ac3-911f-b613d8f4ab1d","2021-11-14T23:00:00Z",[873],{"_69":852,"_244":853},"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2021",[276,277],{"_98":877},{"_100":878,"_102":879},"9788282656535",{"_11":878,"_117":880,"_119":881,"_126":127,"_128":882,"_131":884,"_134":135,"_136":605,"_138":8,"_139":8,"_140":885,"_143":886,"_104":878,"_150":889,"_152":195,"_154":890,"_156":891,"_240":892,"_158":8,"_159":8,"_160":896,"_162":897,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Demokrati og medborgerskap i skolen : teoretiske overveielser og didaktiske muligheter","Denne boken består av 17 forskningsbaserte kapitler skrevet av utdanningsforskere ved seks lærerutdanningsinstitusjoner i Norge. Den handler om det tverrfaglige temaet demokrati og medborgerskap i skolen, og er en faglig ressurssamling for lærerstudenter og lærere og alle som er interessert i skole og utdanning. \\n \\nDu får lese tekster som tar for seg medborgerskapskapsbegrepets historiske og begrepsmessige utvikling i et internasjonalt forskningsfelt, inkludert globalt medborgerskap og digitalt medborgerskap og danningsfilosofiske perspektiver. \\n \\nBåde ferdighetsmessige og pedagogisk-filosofiske aspekter ved kritisk tenkning og etisk bevissthet blir drøftet, som problemløsningsstrategier, sannhetslære, saklighetslære og etikk og moral. \\n \\nFlere av kapitlene er empirisk orienterte mot demokrati og medborgerskap og kritisk tenkning i de ulike fagene i lærerutdanningen, gjennom teoretiske og empiriske studier, der lærere, elever og lærerutdannere er informanter.",[883],"Dreyers forlag",[133],[142,293],[887,888],"Demokrati","Skoler og førskoler","20230602082653300","2023-06-13T22:00:00Z",469,[893,895],{"_69":894,"_244":245},"Berdinesen, Hein",{"_69":894,"_244":245},"Dreyers Forlag Oslo AS","2232",{"_98":899,"_169":922},{"_100":900,"_102":901},"9788215063065",{"_11":900,"_117":902,"_119":903,"_225":904,"_126":256,"_128":905,"_131":906,"_134":355,"_136":891,"_138":8,"_139":8,"_140":907,"_143":909,"_912":913,"_147":915,"_104":900,"_150":916,"_152":195,"_154":917,"_156":918,"_240":919,"_158":8,"_159":8,"_160":463,"_162":464,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Rasisme : fenomenet, forskningen, erfaringene","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?\\n\\nNorsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.\\n\\nTeoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?\\n\\nI denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.\\n\\nBoken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.\\n\\n«Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge».\\nPeter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift","
Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.

«Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge».
Peter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift]]>",[449],[133],[908,293],"Historie og arkeologi",[910,911],"Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Generell historie og verdenshistorie","thema_geo_no",[914],"Norge",[149],"20220214123853810","2022-09-08T22:00:00Z",457,[920],{"_69":921,"_244":245},"Døving, Cora Alexa",[923],{"_100":924,"_102":925},"9788215063546",{"_11":924,"_117":902,"_119":926,"_225":927,"_126":256,"_128":928,"_179":180,"_131":929,"_134":379,"_136":521,"_184":185,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":930,"_143":931,"_912":932,"_147":933,"_263":934,"_104":924,"_150":936,"_193":900,"_152":195,"_154":937,"_156":918,"_240":938,"_158":8,"_159":8,"_198":761,"_160":485,"_162":464,"_164":188,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_202":940,"_168":188},"Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere? Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er. Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå? I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst. Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?

Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.",[449],[133],[908,293],[910,911],[914],[149],[935],{"_266":267,"_268":269},"244b77db-c561-4dc6-af5b-ab5eb5c36694","2022-09-06T22:00:00Z",[939],{"_69":921,"_244":245},[343,344,487,488],{"_98":942,"_169":961},{"_100":943,"_102":944},"9788202732998",{"_11":943,"_117":945,"_119":946,"_225":947,"_126":499,"_128":948,"_131":949,"_134":355,"_136":380,"_138":8,"_139":8,"_140":950,"_143":951,"_147":952,"_360":953,"_104":943,"_150":954,"_152":195,"_154":955,"_156":259,"_240":956,"_158":8,"_159":8,"_160":312,"_162":313,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"Ungdommen","Denne boken er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.\\n\\nUNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?\\n\\nBoken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?\\n\\nUNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.\\n\\nRedaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet."," UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.]]>",[287],[133],[293],[355,358],[149],[362],"20211119103317227","2021-11-17T23:00:00Z",[957,959],{"_69":958,"_244":245},"Ødegård, Guro",{"_69":960,"_244":245},"Pedersen, Willy",[962],{"_100":963,"_102":964},"9788202739621",{"_11":963,"_117":945,"_119":965,"_225":966,"_126":499,"_128":967,"_179":180,"_131":968,"_134":379,"_184":969,"_186":187,"_138":188,"_139":188,"_140":970,"_143":971,"_147":972,"_360":973,"_104":963,"_150":974,"_193":943,"_152":195,"_154":975,"_156":259,"_240":976,"_158":188,"_159":188,"_160":312,"_162":313,"_164":8,"_165":8,"_166":8,"_167":8,"_168":8},"UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.","

UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?

Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?

UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.

Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.

",[287],[133],"NoDRM",[293],[355,358],[149],[362],"f85dd6db-e2a8-433e-af7f-9c95048caee1","2022-01-24T23:00:00Z",[977,978],{"_69":958,"_244":245},{"_69":960,"_244":245},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: PED1220Pedagogikk 2

Emne: PED1220
Pedagogikk 2