[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_645":646,"_647":648,"_649":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","oslomet-sbv4300-kunnskapsperspektiver-i-barnevern-2026-host","name","Kunnskapsperspektiver i barnevern","code","SBV4300","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[644],"programmes",[635],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_52":610},{"_52":584},{"_52":549,"_54":550},{"_52":534},{"_52":514},{"_52":469,"_54":470},{"_52":452},{"_52":397,"_54":398},{"_52":359,"_54":360},{"_52":332},{"_52":317},{"_52":264,"_54":265},{"_52":200,"_54":201},{"_52":165},{"_52":53,"_54":55},"original",{"_57":76,"_59":148},"alternativeAllvitOptions",[56],{"_57":58,"_59":60},"isbn","9788205571471","metadata",{"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":68,"_78":79,"_80":81,"_82":83,"_84":85,"_86":58,"_87":88,"_89":90,"_91":70,"_92":93,"_94":58,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":70,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_122":123,"_124":125,"_126":127,"_128":129},"accessibility_features",[147],"actors",[141,142],"allvit_subjects",[140],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[138,139],"available_text","I salg","based_on_id","9788205492691","bundle_available","bundle_price",539,"description","Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold. Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker? Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares. \"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele","description_rich","

Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold.

Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker?

Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares.

\"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele

","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",305,"id","languages_no",[137],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","open_access","original_work_id","0ac64730-ef56-45de-a933-c9837fd07c7f","pages",171,"product_form","ED","product_owner","Gyldendal Norsk Forlag AS","product_owner_id","0002","publication_date","2022-04-20","published_year",2022,"publishers",[136],"rental_options",[131],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_subject_no",[130],"title","Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten : fra sosialt arbeid til \"arbeid med deg selv\"?","varegruppe","Sosialt arbeid ebøker","Sosiale tjenester og sosial velferd",{"_132":133,"_134":135},"duration_months",6,"price",204,"Gyldendal","Bokmål","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","Samfunnsvitenskap",{"_13":146,"_144":145},{"_13":143,"_144":145},"Madsen, Ole Jacob","role","Redaktør","Kroken, Randi","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_63":149,"_65":150,"_67":70,"_69":70,"_77":68,"_80":81,"_82":83,"_86":76,"_87":88,"_91":70,"_92":151,"_94":76,"_95":152,"_97":153,"_99":154,"_101":70,"_102":103,"_104":105,"_106":155,"_108":109,"_110":111,"_112":156,"_114":157,"_116":158,"_120":121,"_122":159,"_124":160,"_126":127,"_128":161},[163,164],[140],439,[137],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","BC","2016-04-12",2016,[162],"21",[130],"Sosialt arbeid","Gyldendal akademisk",{"_13":146,"_144":145},{"_13":143,"_144":145},{"_57":166,"_59":167},"9788245017953",{"_65":168,"_169":170,"_67":70,"_69":70,"_77":70,"_80":171,"_86":166,"_87":88,"_91":70,"_92":172,"_94":166,"_95":173,"_97":153,"_99":174,"_101":70,"_102":175,"_104":176,"_106":155,"_108":177,"_110":178,"_112":179,"_114":180,"_116":181,"_120":121,"_122":159,"_124":182,"_126":183,"_128":184},[199],"authors",[187,188,189,190],"I Siviliserende institusjoner rettes søkelyset mot forholdet mellom samfunn og oppdragelse gjennom antropologiske undersøkelser i barnehager, skoler og familier. Barnehagelærere, grunnskolelærere og foreldre lærer barn å moderere sine følelsesuttrykk, respektere andres grenser og samtidig «være seg selv», slik at de kan inngå i fellesskap i institusjonene og i samfunnet. Oppdragelsen forteller imidlertid også barn om kulturelle distinksjoner mellom mennesker, og dermed om sosiale og moralske hierarkier i samfunnet. Boken viser at noen barn reagerer med motstand og distanserer seg fra samfunnets siviliseringsprosjekt.",549,[137],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","1d3d7d5d-4287-4bdf-9599-7c49e995cf67",338,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2015-07-17",2015,[186],[185],"Siviliserende institusjoner : om idealer og distinksjoner i oppdragelse","Generell pedagogikk","Skoler og førskoler","Fagbokforlaget",{"_94":197,"_13":198},{"_94":195,"_13":196},{"_94":193,"_13":194},{"_94":191,"_13":192},"718144","Olwig, Karen Fog","718145","Bach, Dil","718142","Gulløv, Eva","718143","Gilliam, Laura","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_57":209,"_59":248},[202],{"_57":203,"_59":204},"9788205542631",{"_61":205,"_63":206,"_65":207,"_67":68,"_69":70,"_71":208,"_73":74,"_75":209,"_77":68,"_78":210,"_80":211,"_82":212,"_84":85,"_86":203,"_87":88,"_89":90,"_91":70,"_92":213,"_94":203,"_95":214,"_97":98,"_99":215,"_101":70,"_102":216,"_104":217,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":218,"_114":219,"_116":220,"_118":221,"_120":121,"_122":123,"_222":223,"_224":225,"_226":227,"_124":228,"_126":229,"_128":230},[147],[242,243,244],[199,241,140],[138,139],"9788205519213",659,"Denne boken er en introduksjon til, og refleksjon over, studier av barn og barndommer i Norge. Basert på elleve empiriske bidrag med ulike tematiske, teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, gir boken et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Gjennom eksempler fra familieliv, barnehage, skolehverdag, fritidsarenaer, barnevern og helsevesen, belyser boken hvordan samfunnet påvirker barns liv samtidig som barn er medieforbrukere, medelever, medskapere og medborgere i samfunnet. Boken er forankret i, og gir en innføring til, tverrfaglige barndomsstudier, som er et toneangivende felt internasjonalt i forskning med barn og unge, og trekker på perspektiver innen samfunnsvitenskap og humaniora. Bokens bidragsytere drar nytte av blant annet statistiske, etnografiske og historiske analyser for å situere barnet som subjekt og anerkjenne barndom som en refleksjon av sosial forandring. I bokens innledning og avslutning diskuteres barndomsstudienes fortid, nåtid og fremtid ved å sammenfatte hvordan bidragene i boka er med på drive feltet fremover.","

Denne boken er en introduksjon til, og refleksjon over, studier av barn og barndommer i Norge. Basert på elleve empiriske bidrag med ulike tematiske, teoretiske og metodologiske innfallsvinkler, gir boken et bilde av hvordan det er å vokse opp i Norge i dag. Gjennom eksempler fra familieliv, barnehage, skolehverdag, fritidsarenaer, barnevern og helsevesen, belyser boken hvordan samfunnet påvirker barns liv samtidig som barn er medieforbrukere, medelever, medskapere og medborgere i samfunnet.

Boken er forankret i, og gir en innføring til, tverrfaglige barndomsstudier, som er et toneangivende felt internasjonalt i forskning med barn og unge, og trekker på perspektiver innen samfunnsvitenskap og humaniora. Bokens bidragsytere drar nytte av blant annet statistiske, etnografiske og historiske analyser for å situere barnet som subjekt og anerkjenne barndom som en refleksjon av sosial forandring. I bokens innledning og avslutning diskuteres barndomsstudienes fortid, nåtid og fremtid ved å sammenfatte hvordan bidragene i boka er med på drive feltet fremover.

",385,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","d7a3831d-8e63-4e18-ae32-7df877d84afd",328,"2021-01-08",2021,[136],[239],"thema_edu_no",[238],"thema_geo_no",[237],"thema_interest_no",[236],[231,232,233,234,235],"Barndomsstudier i norsk kontekst : tverrfaglige tilnærminger","Pedagogikk / psykologi, diverse ebøker","Barn","Barne- og utviklingspsykologi","Barnevern","Pedagogikk","Sosiologi","Barndom","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_132":133,"_134":240},260,"Psykologi",{"_13":247,"_144":145},{"_13":246,"_144":145},{"_13":245,"_144":145},"Ursin, Marit","Abebe, Tatek","Sørenssen, Ingvild Kvale",{"_63":249,"_65":250,"_67":70,"_69":70,"_77":68,"_80":211,"_82":212,"_86":209,"_87":88,"_91":70,"_92":251,"_94":209,"_95":252,"_97":153,"_99":253,"_101":70,"_102":216,"_104":217,"_106":155,"_108":109,"_110":111,"_112":254,"_114":219,"_116":255,"_120":121,"_122":159,"_222":256,"_224":257,"_226":258,"_124":259,"_126":229,"_128":260},[261,262,263],[199,241,140],559,[137],"Forord av Jens Qvortrup","2021-01-27",[136],[238],[237],[236],[231,232,233,234,235],"Pedagogikk / psykologi, diverse",{"_13":247,"_144":145},{"_13":246,"_144":145},{"_13":245,"_144":145},{"_57":273,"_59":298},[266],{"_57":267,"_59":268},"9788205560383",{"_61":269,"_65":270,"_169":271,"_67":68,"_69":70,"_71":272,"_73":74,"_75":273,"_77":68,"_78":274,"_80":275,"_82":276,"_84":85,"_86":267,"_87":88,"_89":90,"_91":70,"_92":277,"_94":267,"_95":278,"_97":98,"_99":279,"_101":70,"_102":280,"_104":281,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":282,"_114":115,"_116":283,"_118":284,"_120":121,"_122":123,"_222":285,"_124":286,"_126":287,"_128":288},[147],[241],[292,293],[138,139],"9788205513532",679,"Det finnes mange forskjellige profesjoner med ulike oppgaver i helse- og sosialfeltet og i pedagogisk virksomhet. En fellesnevner er at de yter profesjonelle tjenester samfunnet behøver. Kvalifiserte profesjonsutøvere utvikler gode relasjoner og snakker med mennesker på gode og hjelpsomme måter. I det profesjonelle arbeidet står samtalen sentralt; samtaler med brukere, klienter og pasienter, samtaler med barn og deres foresatte og samtaler mellom fagfolk og kollegaer. Del 1 introduserer et grunnleggende relasjons- og kommunikasjonsperspektiv. Del 2 fordyper seg i systemisk kommunikasjonsteori og går i dybden på begreper utviklet av Gregory Bateson. Del 3 introduserer flere teorier for profesjonell praksis, dialog, anerkjennelse og interkulturell kommunikasjon. Del 4 omfatter mer praktiske perspektiver på kommunikasjon i profesjonell praksis. Del 5 viser til et kart over kommunikasjonsteorier og handler også om profesjonell utvikling. Forfatterne henvender seg direkte til leseren og inviterer til egne refleksjoner underveis i lesingen. Boken retter seg i første rekke til grunnutdanning av de store gruppene profesjonsutøvere; sosionom og barnevernspedagog, vernepleier og sykepleier, lærer og barnehagelærer, men er også aktuell for andre utdanninger innenfor profesjonsfeltet.","

Det finnes mange forskjellige profesjoner med ulike oppgaver i helse- og sosialfeltet og i pedagogisk virksomhet. En fellesnevner er at de yter profesjonelle tjenester samfunnet behøver. Kvalifiserte profesjonsutøvere utvikler gode relasjoner og snakker med mennesker på gode og hjelpsomme måter. I det profesjonelle arbeidet står samtalen sentralt; samtaler med brukere, klienter og pasienter, samtaler med barn og deres foresatte og samtaler mellom fagfolk og kollegaer.

Del 1 introduserer et grunnleggende relasjons- og kommunikasjonsperspektiv. Del 2 fordyper seg i systemisk kommunikasjonsteori og går i dybden på begreper utviklet av Gregory Bateson. Del 3 introduserer flere teorier for profesjonell praksis, dialog, anerkjennelse og interkulturell kommunikasjon. Del 4 omfatter mer praktiske perspektiver på kommunikasjon i profesjonell praksis. Del 5 viser til et kart over kommunikasjonsteorier og handler også om profesjonell utvikling.

Forfatterne henvender seg direkte til leseren og inviterer til egne refleksjoner underveis i lesingen. Boken retter seg i første rekke til grunnutdanning av de store gruppene profesjonsutøvere; sosionom og barnevernspedagog, vernepleier og sykepleier, lærer og barnehagelærer, men er også aktuell for andre utdanninger innenfor profesjonsfeltet.

",405,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","4e25c1d4-f4d4-4bde-bb73-fc45f1c67c4f",438,"2022-05-23",[136],[290],[238],[289],"Mellom ordene : kommunikasjon i profesjonell praksis","Helse- og sosialfag, diverse ebøker","Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter",{"_132":133,"_134":291},266,{"_94":296,"_13":297},{"_94":294,"_13":295},"681847","Ulleberg, Inger","26474","Jensen, Per",{"_63":299,"_65":300,"_169":301,"_67":70,"_69":70,"_77":68,"_80":275,"_82":276,"_86":273,"_87":302,"_91":70,"_92":303,"_94":273,"_95":304,"_97":153,"_99":305,"_101":70,"_102":280,"_104":281,"_106":155,"_108":109,"_110":111,"_112":306,"_114":307,"_116":308,"_120":121,"_122":159,"_222":309,"_124":310,"_126":287,"_128":311},[314],[241],[312,313],2,579,[137],"1. utg. Oslo : Gyldendal akademisk, 2011","2019-02-19",2019,[136],[238],[289],"Helse- og sosialfag, diverse",{"_94":296,"_13":297},{"_94":294,"_13":295},{"_13":315,"_144":316},"Keeping, David","Illustratør",{"_57":318,"_59":319,"_320":321},"9781526464736",{"_169":322,"_67":70,"_80":323,"_86":318,"_94":318,"_324":325,"_114":307,"_116":326,"_126":327},"source","web",[330],"Tredje utgave av Effective Child Protection undersøker hvordan barnevernstjenester fungerer som komplekse adaptive systemer og hvordan organisasjoner kan støtte mer effektiv praksis. Boken skifter fokus fra enkeltarbeidere til organisasjoners rolle i barnevern og diskuterer vurdering av risiko, beslutningstaking og evaluering av komplekse intervensjoner. Den er et praktisk og analytisk verktøy for fagpersoner som vil styrke både analytiske og intuitive ferdigheter for å bedre barns sikkerhet.","languages",[329],[328],"Effective Child Protection (Third Edition)","SAGE Publications Ltd","en",{"_94":-5,"_13":331},"Eileen Munro",{"_57":333,"_59":334},"9788230402139",{"_63":335,"_65":336,"_67":70,"_69":70,"_77":70,"_80":337,"_86":333,"_87":88,"_91":70,"_92":338,"_94":333,"_95":339,"_97":153,"_101":70,"_102":340,"_104":341,"_106":155,"_108":342,"_110":343,"_112":344,"_114":345,"_116":346,"_120":121,"_122":159,"_222":347,"_124":348,"_126":349,"_128":350},[355,356],[140],"Vår samtid er i økende grad preget av trangen til å telle. Vi kvantifiserer, måler, standardiserer og evaluerer. \\nSlike måter å systematisere virkeligheten på er også med på å skape den, og de henger sammen med vår tids styringsformer og disiplineringsteknikker. Vi ser det for eksempel i arbeidslivet og i språk og kulturuttrykk, men hva gjør det med oss? \\nI Trangen til å telle. Objektivering, måling og standardisering som samfunnspraksis ønsker forfatterne å diskutere et mangfold av slike prosesser for å undersøke hvordan de former sosialt liv, og vår forståelse av oss selv og verden omkring oss.",399,[137],"41295522-a559-4a39-bc5e-11eb223dba98",314,"Forente forlag AS","2661","2017-12-12",2017,[354],[238],[351,352,353],"Trangen til å telle : objektivering, måling og standardisering som samfunnspraksis","Samfunnsvitens. fag, diverse","Sosialantropologi og kulturantropologi","Sosial forskning og statistikk","Sosiale og etiske spørsmål","Scandinavian Academic Press",{"_13":358,"_144":145},{"_13":357,"_144":145},"Røyrvik, Emil A.","Larsen, Tord",{"_57":367,"_59":385},[361],{"_57":362,"_59":363},"9788245055306",{"_63":364,"_65":365,"_67":68,"_69":70,"_71":366,"_73":74,"_75":367,"_77":70,"_80":368,"_84":85,"_86":362,"_87":88,"_89":90,"_91":70,"_92":369,"_94":362,"_95":370,"_97":98,"_99":371,"_101":70,"_102":372,"_104":373,"_106":107,"_108":177,"_110":178,"_112":374,"_114":375,"_116":376,"_120":121,"_122":123,"_222":377,"_124":378,"_126":379,"_128":288},[381,382],[241,140],[380],"9788245044706","Alle som jobber med mennesker, vil stå overfor små eller store konflikter i sitt daglige virke. Noen kan være enkle å håndtere, mens andre er innfløkte og kan tære hardt på tid, krefter, helse og livskvalitet. Dette gjelder ikke bare for de direkte involverte, men også for de som møter konfliktene i sitt arbeid.\\n\\nMåten vi forstår og bearbeider disse konfliktene på, blir ofte ikke analysert og evaluert. Denne boken gir ingen oppskrift på konflikt-håndtering, men den utforsker flere perspektiver som hver for seg og sammen utgjør konstruktive og verdifulle bidrag til fagfeltet. Den tar opp grunnleggende temaer som språk, makt og etikk, og vi får innblikk i hvordan konflikter kan utspille seg på forskjellige arenaer, for eksempel i ulike offentlige tjenester. Videre presenteres også konkrete løsningstilnærminger og konflikthåndteringsverktøy. Boken er en vitenskapelig antologi, men også relevant og nyttig for både praktikere og studenter.\\n\\nFørsteamanuensis Ellen Syrstad og førstelektor Astrid Kleppe Flacké er begge ansatt på Fakultet for sosialvitenskap ved VID vitenskapelige høyskole i Oslo. Begge har også lang arbeidserfaring fra praksisfeltet. Syrstad har sin praksiserfaring hovedsakelig fra barnevernsfeltet, mens Flacké har arbeidet en årrekke i familievernet.",425,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","6a8debb0-6b5b-45c3-b4e3-8a7962432650",265,"2024-10-18",2024,[186],[238],[130,289],"Konflikt : forståelse og håndtering i møte med familier","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":384,"_144":145},{"_13":383,"_144":145},"Flacké, Astrid Kleppe","Syrstad, Ellen",{"_63":386,"_65":387,"_67":70,"_69":70,"_77":70,"_80":368,"_86":367,"_87":88,"_91":70,"_92":388,"_94":367,"_95":389,"_97":153,"_99":390,"_101":70,"_102":372,"_104":373,"_106":155,"_108":177,"_110":178,"_112":391,"_114":375,"_116":392,"_120":121,"_122":159,"_222":393,"_124":394,"_126":379,"_128":311},[395,396],[241,140],469,[137],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2024-02-06",[186],[238],[130,289],{"_13":384,"_144":145},{"_13":383,"_144":145},{"_57":405,"_59":437},[399],{"_57":400,"_59":401},"9788215052830",{"_65":402,"_169":403,"_67":68,"_69":68,"_71":404,"_73":74,"_75":405,"_77":68,"_78":406,"_80":407,"_82":408,"_84":85,"_86":400,"_87":88,"_89":409,"_91":70,"_92":151,"_94":400,"_95":410,"_97":98,"_99":411,"_101":70,"_102":412,"_104":413,"_106":107,"_108":414,"_110":415,"_112":416,"_114":219,"_116":417,"_118":418,"_120":121,"_122":123,"_222":419,"_124":420,"_126":421,"_128":422},[241],[431,432],[427,428,429,430],"9788215017167",649,"Familieterapi har en lang tradisjon i Norge. I 1950-årene ble de første familiekontorene opprettet. På 1960-tallet ble det opprettet en familieavdeling ved Modum Bad. I psykisk helsevern for barn og ungdom ble dette etter hvert en naturlig arbeidsform, både som en poliklinisk intervensjonsform og i egne familieavdelinger. I de kommunebaserte tjenestene som skal ivareta barn og unges psykiske helse, er familieterapi en sentral arbeidsform. Og familieterapi anbefales med basis i behandlingsforskningen som intervensjonsform for en rekke av de problemstillingene vi møter hos barn og ungdom. Forfatterne av denne boka fra 2012 presenterer og drøfter hovedretningene i familieterapifeltet sett i lys av dagens utfordringer, spesielt knyttet til hvordan de integrerer kunnskap om barn og ungdoms utvikling. De beskriver de forskjellige familieterapeutiske retningene: Hva er deres historie, hvordan brukes de i dag, og hvilke utfordringer står de overfor i forhold til morgendagen? Hovedretningene presenteres ut fra sitt teoretiske grunnlag, sentrale intervensjonsmetoder, terapeutposisjon og forhold til annen kunnskap. Forskning om virkningen av familieterapeutiske innfallsvinkler blir presentert. For å illustrere de forskjellige måtene å arbeide på inneholder boken en rekke kliniske eksempler.","Familieterapi har en lang tradisjon i Norge. I 1950-årene ble de første familiekontorene opprettet. På 1960-tallet ble det opprettet en familieavdeling ved Modum Bad. I psykisk helsevern for barn og ungdom ble dette etter hvert en naturlig arbeidsform, både som en poliklinisk intervensjonsform og i egne familieavdelinger. I de kommunebaserte tjenestene som skal ivareta barn og unges psykiske helse, er familieterapi en sentral arbeidsform. Og familieterapi anbefales med basis i behandlingsforskningen som intervensjonsform for en rekke av de problemstillingene vi møter hos barn og ungdom.

Forfatterne av denne boka fra 2012 presenterer og drøfter hovedretningene i familieterapifeltet sett i lys av dagens utfordringer, spesielt knyttet til hvordan de integrerer kunnskap om barn og ungdoms utvikling. De beskriver de forskjellige familieterapeutiske retningene: Hva er deres historie, hvordan brukes de i dag, og hvilke utfordringer står de overfor i forhold til morgendagen?

Hovedretningene presenteres ut fra sitt teoretiske grunnlag, sentrale intervensjonsmetoder, terapeutposisjon og forhold til annen kunnskap. Forskning om virkningen av familieterapeutiske innfallsvinkler blir presentert. For å illustrere de forskjellige måtene å arbeide på inneholder boken en rekke kliniske eksempler.","PDF",[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","bcadfa49-6bfc-4882-bc66-7879a156c355",288,"Aschehoug AS","0001","2021-01-16",[426],[424],[238],[423],"Lærebok i familieterapi","Psykologi ebøker","Par- og familiepsykologi",{"_132":133,"_134":425},272,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_94":435,"_13":436},{"_94":433,"_13":434},"667958","Torsteinsson, Vigdis Wie","26856","Johnsen, Astri",{"_65":438,"_169":439,"_67":70,"_69":70,"_77":68,"_80":440,"_82":441,"_86":405,"_87":88,"_91":70,"_92":172,"_94":405,"_95":442,"_97":153,"_99":443,"_101":70,"_102":412,"_104":444,"_106":155,"_108":414,"_110":415,"_112":445,"_114":446,"_116":447,"_120":121,"_122":159,"_222":448,"_124":449,"_126":421,"_128":241},[241],[450,451],"Familieterapi har en lang tradisjon i Norge. I 1950-årene ble de første familiekontorene opprettet. På 1960-tallet ble det opprettet en familieavdeling ved Modum Bad. I psykisk helsevern for barn og ungdom ble dette etter hvert en naturlig arbeidsform, både som en poliklinisk intervensjonsform og i egne familieavdelinger. I de kommunebaserte tjenestene som skal ivareta barn og unges psykiske helse, er familieterapi en sentral arbeidsform. Og familieterapi anbefales med basis i behandlingsforskningen som intervensjonsform for en rekke av de problemstillingene vi møter hos barn og ungdom. Forfatterne presenterer og drøfter hovedretningene i familieterapifeltet sett i lys av dagens utfordringer, spesielt knyttet til hvordan de integrerer kunnskap om barn og ungdoms utvikling. De beskriver de forskjellige familieterapeutiske retningene: Hva er deres historie, hvordan brukes de i dag, og hvilke utfordringer står de overfor i forhold til morgendagen? Hovedretningene presenteres ut fra sitt teoretiske grunnlag, sentrale intervensjonsmetoder, terapeutposisjon og forhold til annen kunnskap. Forskning om virkningen av familieterapeutiske innfallsvinkler blir presentert. For å illustrere de forskjellige måtene å arbeide på inneholder boken en rekke kliniske eksempler.","Familieterapi har en lang tradisjon i Norge. I 1950-årene ble de første familiekontorene opprettet. På 1960-tallet ble det opprettet en familieavdeling ved Modum Bad. I psykisk helsevern for barn og ungdom ble dette etter hvert en naturlig arbeidsform, både som en poliklinisk intervensjonsform og i egne familieavdelinger. I de kommunebaserte tjenestene som skal ivareta barn og unges psykiske helse, er familieterapi en sentral arbeidsform. Og familieterapi anbefales med basis i behandlingsforskningen som intervensjonsform for en rekke av de problemstillingene vi møter hos barn og ungdom.

Forfatterne presenterer og drøfter hovedretningene i familieterapifeltet sett i lys av dagens utfordringer, spesielt knyttet til hvordan de integrerer kunnskap om barn og ungdoms utvikling. De beskriver de forskjellige familieterapeutiske retningene: Hva er deres historie, hvordan brukes de i dag, og hvilke utfordringer står de overfor i forhold til morgendagen?

Hovedretningene presenteres ut fra sitt teoretiske grunnlag, sentrale intervensjonsmetoder, terapeutposisjon og forhold til annen kunnskap. Forskning om virkningen av familieterapeutiske innfallsvinkler blir presentert. For å illustrere de forskjellige måtene å arbeide på inneholder boken en rekke kliniske eksempler.",[137],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021",287,"2012-06-27",2012,[426],[238],[423],{"_94":435,"_13":436},{"_94":433,"_13":434},{"_57":453,"_59":454,"_320":321},"9783319947990",{"_169":455,"_67":70,"_80":456,"_86":453,"_94":453,"_457":458,"_459":458,"_324":460,"_114":461,"_116":462,"_126":463},[465,466],"Dette fagredigerte bindet utforsker hva barnevernspolitikk og profesjonell praksis ville innebære hvis de var forankret i menneskerettighetsstandarder. Bidragene kombinerer juridiske, organisatoriske og empiriske perspektiver og diskuterer temaer som konvensjonen om barnets rettigheter, fosterhjem, institusjonsomsorg, nødplasseringer og rettighetsbasert praksis. Boken er delt i fem deler som omhandler teori, lov og politikk, profesjonalitet og konkrete praksisområder, og avslutter med en analytisk oppsummering.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9783319947990-L.jpg?default=false","image_url",[329],2018,[464],"Human Rights in Child Protection: Implications for Professional Practice and Policy","Palgrave Macmillan, Cham",{"_94":-5,"_13":468},{"_94":-5,"_13":467},"Elisabeth Backe-Hansen","Asgeir Falch-Eriksen",{"_57":478,"_59":502},[471],{"_57":472,"_59":473},"9788205564640",{"_61":474,"_65":475,"_169":476,"_67":68,"_69":70,"_71":477,"_73":74,"_75":478,"_77":68,"_78":479,"_80":480,"_82":481,"_84":85,"_86":472,"_87":88,"_89":90,"_91":70,"_92":482,"_94":472,"_95":483,"_97":98,"_99":484,"_101":70,"_102":485,"_104":486,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":487,"_114":488,"_116":489,"_118":490,"_120":121,"_122":123,"_222":491,"_124":492,"_126":493,"_128":129},[147],[140],[496,497],[138,139],"9788205564633",479,"I boka er målet å synliggjøre hvordan strukturer og systemer virker diskriminerende og undertrykkende. Videre er målet å gjøre sosialarbeidere i stand til å identifisere rasistiske og diskriminerende handlinger, systemer og strukturer. Ved å bidra til bevisstgjøring og å fremme et antirasistisk sosialt arbeid, skal kunnskapen i denne boka bidra til antirasistisk handling i praksis. Boka har tre deler. I del 1 er tema rasisme og antirasisme i en norsk kontekst. Sosialt arbeids mandat om å motvirke og bekjempe diskriminering og rasisme blir også omtalt her. Del 2 er viet eksempler fra sosialt arbeid i Norge, hvordan rasisme oppstår på ulike arenaer og nivåer og hvilke uttrykk den kan få. Del 3 handler om hvordan antirasistisk sosialt arbeid konkret kan inngå i undervisning, forskning og praksis. Sosialarbeidernes handlingsrom og strategier for å kunne jobbe antirasistisk diskuteres også.","

I boka er målet å synliggjøre hvordan strukturer og systemer virker diskriminerende og undertrykkende. Videre er målet å gjøre sosialarbeidere i stand til å identifisere rasistiske og diskriminerende handlinger, systemer og strukturer. Ved å bidra til bevisstgjøring og å fremme et antirasistisk sosialt arbeid, skal kunnskapen i denne boka bidra til antirasistisk handling i praksis.

Boka har tre deler. I del 1 er tema rasisme og antirasisme i en norsk kontekst. Sosialt arbeids mandat om å motvirke og bekjempe diskriminering og rasisme blir også omtalt her. Del 2 er viet eksempler fra sosialt arbeid i Norge, hvordan rasisme oppstår på ulike arenaer og nivåer og hvilke uttrykk den kan få. Del 3 handler om hvordan antirasistisk sosialt arbeid konkret kan inngå i undervisning, forskning og praksis. Sosialarbeidernes handlingsrom og strategier for å kunne jobbe antirasistisk diskuteres også.

",255,[137],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","e6b90b35-d8b3-4278-98b9-edf7bea26e06",198,"2023-02-17",2023,[136],[495],[238],[130,494],"Antirasistisk sosialt arbeid","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme",{"_132":133,"_134":105},{"_94":500,"_13":501},{"_94":498,"_13":499},"672157","Rugkåsa, Marianne","750932","Fernandes, Ariana Guilherme",{"_65":503,"_169":504,"_67":70,"_69":70,"_77":68,"_80":480,"_82":481,"_86":478,"_87":88,"_91":70,"_92":505,"_94":478,"_95":506,"_97":153,"_99":507,"_101":70,"_102":485,"_104":486,"_106":155,"_108":109,"_110":111,"_112":508,"_114":488,"_116":509,"_120":121,"_122":159,"_222":510,"_124":511,"_126":493,"_128":161},[140],[512,513],379,[137],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-03-03",[136],[238],[130,494],{"_94":500,"_13":501},{"_94":498,"_13":499},{"_57":515,"_59":516},"9788276747270",{"_63":517,"_65":518,"_67":70,"_69":70,"_77":70,"_80":519,"_86":515,"_87":88,"_91":70,"_92":520,"_94":515,"_95":521,"_97":153,"_101":70,"_102":522,"_104":523,"_106":155,"_108":524,"_110":525,"_116":526,"_120":121,"_122":527,"_124":528,"_126":529,"_128":161},[530,531],[140],"\"Verneverdig\" er et ord vi umiddelbart forbinder med gamle hus og andre kulturminner. I denne boka er tittelen ment å skulle føre tankene hen mot barnevern og personvern, kjente ord fra velferdssamfunn og forskning. Verdighet, verd og verdi er dessuten ord med etterklang av etikk. I boka har samfunnsforskere, humanister og barnevernspraktikere gått sammen om å belyse etiske spørsmål. Dels handler det om forskningsetikk, dels om etiske avveininger i praktisk barnevernsarbeid. Boka er viktig for alle som er opptatt av barn og barnevern i dagens Norge - enten de er praktikere, politikere, forskere eller arbeider med utdanning innenfor barnevern. Dessuten kan boka ses på som et bidrag til å utvikle en områdeetikk for arbeid som har med barn å gjøre. Blant bidragsyterne er kjente fagpersoner som Elisabeth Backe-Hansen, David Silverman, Paul Leer-Salvesen og Hanne Haavind. Anne Ryen og Pål Repstad, som har redigert boka, har begge i en årrekke drevet velferds- og kulturforskning i hovedsak med utgangspunkt på Høgskolen i Agder.",325,[137],"90549d0a-9b97-4846-9403-f2316e5047cb",240,"Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","0522",[186],"40",[130],"Verneverdig : barnevern, forskning og etikk",{"_13":533,"_144":145},{"_13":532,"_144":145},"Ryen, Anne","Repstad, Pål",{"_57":535,"_59":536,"_320":321},"9781447371465",{"_169":537,"_67":70,"_80":538,"_86":535,"_94":535,"_324":539,"_114":375,"_116":540,"_126":541},[543,544,545],"Boken undersøker hvordan kolonialitet og rasisering former sosialt arbeid og omsorgspraksiser i Finland, og drøfter veier mot dekoloniserte fremtider. Den er bygget opp i tre deler: først beskrives strukturer, politikker og praksiser som utgjør kolonialitet i feltet; deretter løftes stemmer fra racialiserte studenter og praktikere; til slutt presenteres visjoner og forslag for endring. Bidragene kombinerer empiriske studier, personlige refleksjoner og teoretiske analyser for å avdekke epistemiske og strukturelle urettferdigheter.",[329],[542],"Decolonising Social Work in Finland: Racialisation and Practices of Care","Policy Press (an imprint of Bristol University Press)",{"_94":-5,"_13":548},{"_94":-5,"_13":547},{"_94":-5,"_13":546},"Satu Ranta-Tyrkkö","Leece Lee-Oliver","Kris Clarke",{"_57":557,"_59":575},[551],{"_57":552,"_59":553},"9788215053646",{"_65":554,"_169":555,"_67":68,"_69":68,"_71":556,"_73":74,"_75":557,"_77":68,"_78":558,"_80":559,"_82":560,"_84":85,"_86":552,"_87":88,"_89":90,"_91":70,"_92":561,"_94":552,"_95":562,"_97":98,"_99":215,"_101":70,"_102":563,"_104":564,"_106":107,"_108":414,"_110":415,"_112":565,"_114":219,"_116":566,"_118":567,"_120":121,"_122":159,"_222":568,"_124":569,"_126":570,"_128":129},[241,140],[572],[427,428,429,430],"9788215053189",499,"Boka viser hvordan dagens kunnskap om barnehjernen er med på å prege og påvirke myndigheters og fagpersoners tenkning om beskyttelsen av barn. Den problematiserer hvordan hjerneforskning og nevrovitenskap brukes og misbrukes i faglitteratur beregnet for barnevernsfeltet. Forfatteren mener at mye av informasjonen om hjernen generelt og barnehjernen spesielt som formidles i faglitteraturen, har preg av å være myter, og anvendes ofte på selektive og overforenklete måter. Boka belyser at det bildet forskningslitteraturen gir av sammenhenger mellom ulike former for omsorgssvikt og eventuelle strukturelle og funksjonelle hjerneforandringer, er komplekst, sammensatt og nyansert. Funn og empiri spriker i flere retninger, og det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Forfatteren er også opptatt av hvordan søkelyset på barnehjernen fører til et nytt perspektiv på foreldre og foreldrerollen preget av risiko, hvor spørsmålet om omsorgspersoner har tilstrekkelige ferdigheter og kompetanser for å ivareta barnet kommer i forgrunnen. Diskursen om barnets hjerne påvirker politikeres og fagfolk tanker om hvorfor og når det er berettiget å gripe inn med tiltak i familier.","Boka viser hvordan dagens kunnskap om barnehjernen er med på å prege og påvirke myndigheters og fagpersoners tenkning om beskyttelsen av barn. Den problematiserer hvordan hjerneforskning og nevrovitenskap brukes og misbrukes i faglitteratur beregnet for barnevernsfeltet.

Forfatteren mener at mye av informasjonen om hjernen generelt og barnehjernen spesielt som formidles i faglitteraturen, har preg av å være myter, og anvendes ofte på selektive og overforenklete måter.

Boka belyser at det bildet forskningslitteraturen gir av sammenhenger mellom ulike former for omsorgssvikt og eventuelle strukturelle og funksjonelle hjerneforandringer, er komplekst, sammensatt og nyansert. Funn og empiri spriker i flere retninger, og det er vanskelig å trekke sikre konklusjoner. Forfatteren er også opptatt av hvordan søkelyset på barnehjernen fører til et nytt perspektiv på foreldre og foreldrerollen preget av risiko, hvor spørsmålet om omsorgspersoner har tilstrekkelige ferdigheter og kompetanser for å ivareta barnet kommer i forgrunnen. Diskursen om barnets hjerne påvirker politikeres og fagfolk tanker om hvorfor og når det er berettiget å gripe inn med tiltak i familier.",319,[137],"74630cde-8e31-44e7-b0bd-0e01ee0dcc37",206,"2021-09-09",[426],[571],[238],[232,233],"Hjernen og barnevernet : en kritisk drøfting",{"_132":133,"_134":486},{"_94":573,"_13":574},"30822","Lorentzen, Per",{"_65":576,"_169":577,"_67":70,"_69":70,"_77":68,"_80":559,"_82":560,"_86":557,"_87":88,"_91":70,"_92":338,"_94":557,"_95":578,"_97":153,"_99":443,"_101":70,"_102":563,"_104":564,"_106":155,"_108":414,"_110":415,"_112":579,"_114":219,"_116":580,"_120":121,"_122":159,"_222":581,"_124":582,"_126":570,"_128":161},[241,140],[583],[137],"2021-08-27",[426],[238],[232,233],{"_94":573,"_13":574},{"_57":585,"_59":586},"9788203261336",{"_65":587,"_169":588,"_67":70,"_69":70,"_77":70,"_80":589,"_86":585,"_87":88,"_91":70,"_92":338,"_94":585,"_95":590,"_97":153,"_101":70,"_102":591,"_104":592,"_106":155,"_108":414,"_110":415,"_116":593,"_120":121,"_594":595,"_122":527,"_124":596,"_126":597,"_128":598},[609],[606],"Hans Skjervheim er eit av dei sentrale namna i moderne norsk filosofi. Denne samlinga blir gitt ut i samband med Skjervheims 70-årsdag i 1996. Boka kom ut første gong i 1976 og inneheld fleire av dei viktigaste tekstane til Skjervheim. Denne utgåva er eit utval av desse essaya.",[605],"ce0828a3-4d41-4f6e-9fb6-e22258d478f4",311,[604],"series",[601],[599,600],"Deltakar og tilskodar og andre essays","Filosofi for allmennmarkedet","Filosofi","Essay",{"_94":602,"_13":603},"150000971","Ide og tanke","Aschehoug","Nynorsk",{"_94":607,"_13":608},"41050","Skjervheim, Hans","Filosofi og religion",{"_57":611,"_59":612},"9788245023572",{"_63":613,"_65":614,"_67":70,"_69":70,"_77":70,"_80":615,"_86":611,"_87":88,"_91":70,"_92":274,"_94":611,"_95":616,"_97":153,"_101":70,"_102":617,"_104":618,"_106":155,"_108":177,"_110":178,"_112":619,"_114":307,"_116":620,"_120":121,"_122":159,"_222":621,"_224":622,"_124":623,"_126":624,"_128":161},[625,626,627,628,629],[140],"Kan tettere samhandling mellom fagfeltene sosialt arbeid og sosialpolitikk bidra til bedre velferdstjenester? En fellesnevner for bidragene i denne boken er å undersøke hvordan velferdsytelser og -tjenester til den enkelte, familier og grupper fordeles, iverksettes og utøves i praksis. For å skape et best mulig tjenestetilbud til den enkelte borger må sosialfaglig praksis og politikkutforming ses i sammenheng, hevder forfatterne. Ikke minst er forfatterne opptatt av å reflektere over det sammensatte og komplekse ved sosialpolitikk og sosialt arbeid som fag og perspektiv.\\n\\nFørste del handler om sosialt arbeid og sosialpolitikk som fag og kunnskaps- og verdigrunnlag. I del to viser forfatterne hvordan samfunnets utfordringer kan analyseres fra ulike perspektiv, og at kunnskap kan frembringes på ulike måter. Del tre peker på noen av de overordnede utfordringer dagens sosialpolitikk og sosialfaglige praksis står overfor. I del fire danner sosialfaglig praksis utgangspunktet for en diskusjon av hvordan strukturelle føringer kan få direkte konsekvenser for enkeltmenneskers liv.\\n\\nBoken henvender seg til mastergradsstudenter innenfor sosialfagene og til dem som arbeider i det sosialfaglige praksisfeltet, samt politikkutformere på feltet.\\n\\nMed bidrag fra:\\n\\nHilde A. Aamodt\\n\\nWenche Bekken\\n\\nEspen Dahl\\n\\nEivind Engebretsen\\n\\nErika Gubrium\\n\\nLiv Mette Gulbrandsen\\n\\nKrisztina Gyüre\\n\\nMarit Haldar\\n\\nRune Halvorsen\\n\\nHelle Cathrine Hansen\\n\\nIra Malmberg-Heimonen\\n\\nÅsmund Hermansen\\n\\nBjørn Hvinden\\n\\nJanne Thu Ilstad\\n\\nSimon Innvær\\n\\nDag Jenssen\\n\\nNicolay B. Johansen\\n\\nMonica Kjørstad\\n\\nIvar Lødemel\\n\\nBorghild Løyland\\n\\nSverre Moe\\n\\nSidsel Natland\\n\\nMarianne Rugkåsa\\n\\nMi Ah Schøyen\\n\\nMay-Britt Solem\\n\\nAnne Grete Tøge\\n\\nOddbjørg Skjær Ulvik\\n\\nKjetil Wathne\\n\\nKjetil A. van der Wel\\n\\nEinar Øverbye",[137],"d335160a-56e2-413a-b25d-448e4a8a6407",380,"2019-02-26",[186],[238],[237],[130],"Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling : et svar på velferdsstatens utfordringer?",{"_13":634,"_144":145},{"_13":633,"_144":145},{"_13":632,"_144":145},{"_13":631,"_144":145},{"_13":630,"_144":145},"Hermansen, Åsmund","Haldar, Marit","Gubrium, Erika","Dahl, Espen","Aamodt, Hilde",{"_11":636,"_13":637,"_19":638},"oslomet-masterstudium-i-sosialfag-studieretning-barnevern","Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern",[639],{"_11":640,"_641":642,"_13":643},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet",{"_11":640,"_641":642,"_13":643},"currentUser",{"_658":70,"_659":660,"_661":662,"_663":70,"_664":70,"_665":70,"_666":70,"_667":70,"_668":-5,"_669":670,"_671":672},"ENV",{"_650":651,"_652":653,"_654":655,"_656":657},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_94":673,"_674":673,"_675":673,"_676":677,"_678":679,"_680":-7,"_681":682,"_683":684,"_685":686,"_687":688,"_689":690,"_691":692,"_693":694,"_695":-7,"_696":-7,"_697":-7,"_698":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_699":70,"_700":70,"_701":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]