[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_614":615,"_616":617,"_618":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","oslomet-sbv4400-fagutvikling-innovasjon-og-implementering-i-barnevern-2026-host","name","Fagutvikling, innovasjon og implementering i barnevern","code","SBV4400","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[613],"programmes",[604],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_50":570,"_52":571},{"_50":510,"_52":511},{"_50":467,"_52":468},{"_50":425,"_52":426},{"_50":371,"_52":372},{"_50":345},{"_50":302,"_52":303},{"_50":299},{"_50":255,"_52":256},{"_50":203,"_52":204},{"_50":169},{"_50":148},{"_50":51,"_52":53},"original",{"_55":72,"_57":131},"alternativeAllvitOptions",[54],{"_55":56,"_57":58},"isbn","9788245029819","metadata",{"_59":60,"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":66,"_74":75,"_76":77,"_78":56,"_79":80,"_81":82,"_83":66,"_84":85,"_86":56,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":66,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119},"actors",[125,126],"allvit_subjects",[124],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[123],"available_text","I salg","based_on_id","9788245015874","bundle_available","description","Endring og fornyelse av helse- og velferdssektoren ved hjelp av innovasjon er en nasjonal politisk strategi. Hva skjer når denne politiske strategien skal realiseres i praksis? Offentlig sektor har andre rammevilkår enn kommersielle markeder, der innovasjon er et anerkjent redskap for økonomisk verdiskaping. Boka er både empirisk og forskningsbasert, med bidrag fra Norge og Storbritannia. Redaktørene er professor ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Willumsen, og professor ved Høgskolen i Molde, Atle Ødegård. Redaktørene og flere forfattere er knyttet til Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger. Boka retter seg mot alle som har interesse for utvikling av helse- og velferdssektoren, og er særlig relevant for forskere samt ledere og øvrige medarbeidere i praksisfeltet. «Innovasjon som fenomen berører mange fagområder og kontekster. Det er ulik forståelse av hva begrepet innovasjon inneholder, og hvilken betydning det kan ha, og det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på hva som er relevant og nyttig i praktisk virksomhet.» «Innovasjon i velferdssektoren dreier seg om samfunnsmessig nyskaping hvor den menneskelige dimensjonen er sentral, og hvor samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning.»","drm","LCP","ean","edition",1,"format","PDF","free_book","gross_sales_price",559,"id","languages_no",[122],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","open_access","original_work_id","de884724-405f-41cb-a647-1616265b90e1","pages",299,"product_form","ED","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","2710","publication_date","2019-06-30","published_year",2019,"publishers",[121],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_subject_no",[120],"title","Sosial innovasjon : fra politikk til tjenesteutvikling","varegruppe","Sosialt arbeid ebøker","Sosiale tjenester og sosial velferd","Fagbokforlaget","Bokmål","forlag-fagbokforlaget-akademisk","Samfunnsvitenskap",{"_13":130,"_128":129},{"_13":127,"_128":129},"Ødegård, Atle","role","Redaktør","Willumsen, Elisabeth",{"_59":132,"_61":133,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":134,"_78":72,"_79":80,"_83":66,"_84":135,"_86":72,"_87":136,"_89":137,"_91":138,"_93":66,"_94":95,"_96":97,"_98":139,"_100":101,"_102":103,"_104":140,"_106":141,"_108":142,"_110":111,"_112":143,"_114":144,"_116":117,"_118":145},[146,147],[124],"Endring og fornyelse av helse- og velferdssektoren ved hjelp av innovasjon er en nasjonal politisk strategi. Hva skjer når denne politiske strategien skal realiseres i praksis? Offentlig sektor har andre rammevilkår enn kommersielle markeder, der innovasjon er et anerkjent redskap for økonomisk verdiskaping.\\n\\nBoka er både empirisk og forskningsbasert, med bidrag fra Norge og Storbritannia. Redaktørene er professor ved Universitetet i Stavanger, Elisabeth Willumsen, og professor ved Høgskolen i Molde, Atle Ødegård. Redaktørene og flere forfattere er knyttet til Senter for innovasjonsforskning ved Universitetet i Stavanger.\\n\\nBoka retter seg mot alle som har interesse for utvikling av helse- og velferdssektoren, og er særlig relevant for forskere samt ledere og øvrige medarbeidere i praksisfeltet.\\n\\n«Innovasjon som fenomen berører mange fagområder og kontekster. Det er ulik forståelse av hva begrepet innovasjon inneholder, og hvilken betydning det kan ha, og det er derfor viktig å ha et kritisk blikk på hva som er relevant og nyttig i praktisk virksomhet.»\\n\\n«Innovasjon i velferdssektoren dreier seg om samfunnsmessig nyskaping hvor den menneskelige dimensjonen er sentral, og hvor samarbeid mellom ulike aktører er en forutsetning.»",619,[122],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","BC","2015-05-12",2015,[121],"21",[120],"Sosialt arbeid",{"_13":130,"_128":129},{"_13":127,"_128":129},{"_55":149,"_57":150,"_151":152},"9788278946176",{"_153":154,"_63":66,"_74":155,"_78":149,"_86":149,"_156":157,"_106":158,"_108":159,"_116":160},"source","web","authors",[163,164,165],"Dette er en kunnskapsoppsummering (NOVA rapport 4/2017) utarbeidet av Elisabeth Backe‑Hansen, Ingrid Smette og Camilla Vislie på oppdrag for Barnevoldsutvalget. Rapporten gjennomgår norsk og internasjonal forskning om offentlige tjenesters håndtering av vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt mot barn, med særlig fokus på årsaker til systemsvikt og mulige tiltak for å forebygge svikt. Den oppsummerer kunnskap om beslutningsprosesser, tverrfaglig samarbeid og virkemidler, og peker på sentrale kunnskapshull.","languages",[162],2017,[161],"Kunnskapsoppsummering. Vold mot barn og systemsvikt","Velferdsforskningsinstituttet NOVA, Høgskolen i Oslo og Akershus","no",{"_86":-5,"_13":168},{"_86":-5,"_13":167},{"_86":-5,"_13":166},"Camilla Vislie","Ingrid Smette","Elisabeth Backe-Hansen",{"_55":170,"_57":171},"9788215031668",{"_59":172,"_61":173,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":174,"_175":176,"_78":170,"_79":80,"_83":66,"_84":177,"_86":170,"_87":178,"_89":137,"_93":66,"_94":179,"_96":180,"_98":139,"_100":181,"_102":182,"_104":183,"_106":107,"_108":184,"_110":111,"_112":185,"_186":187,"_114":188,"_116":189,"_118":190},[197,198,199],[195,196,124],"Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer reiser krav om brukermedvirkning eller samproduksjon i forskning? Det er økende forventninger og krav til at ikke bare forskere, men også brukerne av helse- og velferdsforskning skal delta aktivt i forskningsprosessen. Hensikten med boka er å reflektere kritisk over brukermedvirkning i forskning. Boka tar opp spørsmål som: Hva er bakgrunnen for at samarbeid med, og medvirkning av brukere av forskningen, har kommet så tydelig på dagsorden? Hvem defineres som brukere, og hva ligger i medvirknings- og samproduksjonsbegrepet? Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer reiser krav om brukermedvirkning eller samproduksjon i forskning? Og innebærer samproduksjon av kunnskap at forskningen blir bedre og mer relevant? Hoveddelen av bokas kapitler er basert på konkrete prosjekter der samproduksjon av kunnskap mellom forskere og andre aktører har stått sentralt. De resterende kapitlene tar opp mer prinsipielle problemstillinger som metodologiske og etiske utfordringer, hvordan ulike kunnskapsformer kan finne sin plass innenfor et samproduksjonsparadigme, og hvordan forskningskvalitet og nytteverdi kan begrepsfestes og evalueres. Boka er skrevet for forskere, phd- og masterstudenter, men også brukerorganisasjoner og tjenester som deltar i helse- og velferdsforskning.","description_rich","Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer reiser krav om brukermedvirkning eller samproduksjon i forskning?

Det er økende forventninger og krav til at ikke bare forskere, men også brukerne av helse- og velferdsforskning skal delta aktivt i forskningsprosessen. Hensikten med boka er å reflektere kritisk over brukermedvirkning i forskning.

Boka tar opp spørsmål som: Hva er bakgrunnen for at samarbeid med, og medvirkning av brukere av forskningen, har kommet så tydelig på dagsorden? Hvem defineres som brukere, og hva ligger i medvirknings- og samproduksjonsbegrepet? Hvilke muligheter, utfordringer og dilemmaer reiser krav om brukermedvirkning eller samproduksjon i forskning? Og innebærer samproduksjon av kunnskap at forskningen blir bedre og mer relevant?

Hoveddelen av bokas kapitler er basert på konkrete prosjekter der samproduksjon av kunnskap mellom forskere og andre aktører har stått sentralt. De resterende kapitlene tar opp mer prinsipielle problemstillinger som metodologiske og etiske utfordringer, hvordan ulike kunnskapsformer kan finne sin plass innenfor et samproduksjonsparadigme, og hvordan forskningskvalitet og nytteverdi kan begrepsfestes og evalueres.

Boka er skrevet for forskere, phd- og masterstudenter, men også brukerorganisasjoner og tjenester som deltar i helse- og velferdsforskning.",499,[122],"b5975df4-6eed-473f-a1aa-a199de97b407",247,"Aschehoug AS","0001","2019-06-11",[194],"23","thema_edu_no",[193],[191,192,120],"Samproduksjon i forskning : forskning med nye aktører","Helse- og sosialfag, diverse","Forskningsmetoder","Medisinsk forskning","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Universitetsforlaget","Medisin","Forskning og metode",{"_13":202,"_128":129},{"_13":201,"_128":129},{"_13":200,"_128":129},"Østensjø, Sigrid","Lid, Inger Marie","Askheim, Ole Petter",{"_55":211,"_57":241},[205],{"_55":206,"_57":207},"9788215068329",{"_59":208,"_61":209,"_63":64,"_65":64,"_67":210,"_69":70,"_71":211,"_73":64,"_212":213,"_74":214,"_175":215,"_76":77,"_78":206,"_79":80,"_81":216,"_83":66,"_84":217,"_86":206,"_87":218,"_89":90,"_91":219,"_93":66,"_94":220,"_96":221,"_98":99,"_100":181,"_102":182,"_104":222,"_106":223,"_108":224,"_225":226,"_110":111,"_112":143,"_186":227,"_114":228,"_116":229,"_118":119},[239,240],[124],[235,236,237,238],"9788215067261","bundle_price",649,"De fremste forskerne nasjonalt og internasjonalt presenterer ny kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid. Tverrprofesjonelt samarbeid er et samfunnsoppdrag for alle som arbeider med velferdstjenester. Godt samarbeid er en grunnleggende forutsetning for å skape gode tjenester og videreutvikle tjenestetilbudet. Kunnskap om relasjoner, strukturer og samspill på flere nivåer er nødvendig for å lykkes med dette. Boken tar for seg samfunnsoppdraget med spesiell vekt på den viktige rollen profesjonene har i utvikling av tjenestetilbudet. I denne nye utgaven er de første kapitlene omskrevet for å knytte tverrprofesjonelt samarbeid tettere til samskaping og sosial innovasjon. Et nytt kapittel beskriver tverrprofesjonelt samarbeid og tjenestedesign. Videre presenterer forfatterne sentrale teorier og oppdatert forskning samt gjør rede for aktuelle strategier og modeller for samarbeid i helse- og sosialtjenestene. Boken er skrevet for både studenter, lærere, forskere, praktikere og brukere. I tillegg er den spesielt viktig for rådgivere og faglige og administrative ledere i offentlig og privat virksomhet.","De fremste forskerne nasjonalt og internasjonalt presenterer ny kunnskap om tverrprofesjonelt samarbeid. Tverrprofesjonelt samarbeid er et samfunnsoppdrag for alle som arbeider med velferdstjenester. Godt samarbeid er en grunnleggende forutsetning for å skape gode tjenester og videreutvikle tjenestetilbudet. Kunnskap om relasjoner, strukturer og samspill på flere nivåer er nødvendig for å lykkes med dette.

Boken tar for seg samfunnsoppdraget med spesiell vekt på den viktige rollen profesjonene har i utvikling av tjenestetilbudet. I denne nye utgaven er de første kapitlene omskrevet for å knytte tverrprofesjonelt samarbeid tettere til samskaping og sosial innovasjon. Et nytt kapittel beskriver tverrprofesjonelt samarbeid og tjenestedesign. Videre presenterer forfatterne sentrale teorier og oppdatert forskning samt gjør rede for aktuelle strategier og modeller for samarbeid i helse- og sosialtjenestene.

Boken er skrevet for både studenter, lærere, forskere, praktikere og brukere. I tillegg er den spesielt viktig for rådgivere og faglige og administrative ledere i offentlig og privat virksomhet.","EPUB",439,[122],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023","045b6703-6367-4ca1-8871-a72025f37769",264,"2023-08-07",2023,[194],"rental_options",[230],[193],[120],"Tverrprofesjonelt samarbeid : et samfunnsoppdrag",{"_231":232,"_233":234},"duration_months",6,"price",272,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":130,"_128":129},{"_13":127,"_128":129},{"_59":242,"_61":243,"_63":66,"_65":66,"_73":64,"_74":214,"_175":215,"_78":211,"_79":244,"_83":66,"_84":245,"_86":211,"_87":246,"_89":137,"_93":66,"_94":220,"_96":221,"_98":139,"_100":181,"_102":182,"_104":247,"_106":223,"_108":248,"_110":111,"_112":143,"_186":249,"_114":250,"_116":229,"_118":145},[253,254],[124],3,549,[251,122,252],"2023-07-26",[194],[193],[120],"Flerspråklig","Svensk",{"_13":130,"_128":129},{"_13":127,"_128":129},{"_55":263,"_57":284},[257],{"_55":258,"_57":259},"9788245029604",{"_59":260,"_61":261,"_63":64,"_65":66,"_67":262,"_69":70,"_71":263,"_73":66,"_74":264,"_76":77,"_78":258,"_79":80,"_81":82,"_83":66,"_84":265,"_86":258,"_87":266,"_89":90,"_91":267,"_93":66,"_94":268,"_96":269,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":270,"_110":111,"_112":113,"_186":271,"_272":273,"_114":274,"_116":275,"_118":119},[278,279,280],[124],[123],"9788245023862","Når vi snakker om handlingsrom i barnevernet, hvilke «rom» snakker vi om da? Hvilke muligheter og begrensninger for nytenkning og nyskaping fins i utdanningen og i de kommunale barneverntjenestene? Dette er spørsmål som diskuteres i boka. Barnevernets oppgaver er mange, og utfordringene står i kø. Samtidig kan barnevernsarbeidere oppleve krysspress mellom barns og familiers behov, myndighetenes forventninger og ressursfordeling samt egen kompetanse. Med et samfunnsmandat til å gripe inn i familiers private liv står barnevernsarbeidere i et grunnleggende dilemma for å gripe inn både for sent og for tidlig. En kontinuerlig fagutvikling er derfor nødvendig, hevder forfatterne. Kapitlene presenterer ny forskning om utdanning, innovasjon, skjønnsutøvelse, metodisk arbeid og tverretatlig samarbeid. Alle bidragene tar utgangspunkt i uutnyttede handlingsrom som kan åpne for utvikling av personlig kompetanse, innovative praksiser, nye digitale løsninger, ny arbeidsmetodikk som tar brukermedvirkning på alvor, og godt organiserte og sammenhengende tjenester. Boka retter seg mot ledere og ansatte i de kommunale barneverntjenestene og deres samarbeidspartnere i barnehage, skole, helsevesen, NAV og politi. Den er et bidrag til den pågående diskusjonen om utforming av nye retningslinjer for utdanning innenfor barnevern og sosialt arbeid, og diskusjonen om forsvarlighet og kompetansebehov i barneverntjenester.",529,[122],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","7891cfa7-f6f5-467a-b104-e43bb892e2e4",292,[121],[193],"thema_geo_no",[277],[276],"Handlingsrom i barnevernet : muligheter og begrensninger for profesjonsutøveren","Barnevern","Norge",{"_13":283,"_128":129},{"_13":282,"_128":129},{"_13":281,"_128":129},"Kane, Aina Aune","Andersen, Synnøve Thomassen","Schönfelder, Walter",{"_59":285,"_61":286,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":287,"_78":263,"_79":80,"_83":66,"_84":288,"_86":263,"_87":289,"_89":137,"_93":66,"_94":268,"_96":269,"_98":139,"_100":101,"_102":103,"_104":290,"_106":291,"_108":292,"_110":111,"_112":143,"_186":293,"_272":294,"_114":295,"_116":275,"_118":145},[296,297,298],[124],"Når vi snakker om handlingsrom i barnevernet, hvilke «rom» snakker vi om da? Hvilke muligheter og begrensninger for nytenkning og nyskaping fins i utdanningen og i de kommunale barneverntjenestene? Dette er spørsmål som diskuteres i boka.\\n\\nBarnevernets oppgaver er mange, og utfordringene står i kø. Samtidig kan barnevernsarbeidere oppleve krysspress mellom barns og familiers behov, myndighetenes forventninger og ressursfordeling samt egen kompetanse. Med et samfunnsmandat til å gripe inn i familiers private liv står barnevernsarbeidere i et grunnleggende dilemma for å gripe inn både for sent og for tidlig. En kontinuerlig fagutvikling er derfor nødvendig, hevder forfatterne.\\n\\nKapitlene presenterer ny forskning om utdanning, innovasjon, skjønnsutøvelse, metodisk arbeid og tverretatlig samarbeid. Alle bidragene tar utgangspunkt i uutnyttede handlingsrom som kan åpne for utvikling av personlig kompetanse, innovative praksiser, nye digitale løsninger, ny arbeidsmetodikk som tar brukermedvirkning på alvor, og godt organiserte og sammenhengende tjenester.\\n\\nBoka retter seg mot ledere og ansatte i de kommunale barneverntjenestene og deres samarbeidspartnere i barnehage, skole, helsevesen, NAV og politi. Den er et bidrag til den pågående diskusjonen om utforming av nye retningslinjer for utdanning innenfor barnevern og sosialt arbeid, og diskusjonen om forsvarlighet og kompetansebehov i barneverntjenester.",589,[122],"2018-09-10",2018,[121],[193],[277],[276],{"_13":283,"_128":129},{"_13":282,"_128":129},{"_13":281,"_128":129},{"_55":300,"_57":301},"9788293343387",{"_78":300},{"_55":310,"_57":330},[304],{"_55":305,"_57":306},"9788245056884",{"_59":307,"_61":308,"_63":64,"_65":66,"_67":309,"_69":70,"_71":310,"_73":66,"_74":311,"_76":77,"_78":305,"_79":80,"_81":216,"_83":66,"_84":312,"_86":305,"_87":313,"_89":90,"_91":314,"_93":66,"_94":315,"_96":316,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":317,"_106":318,"_108":319,"_110":111,"_112":113,"_186":320,"_114":321,"_116":322,"_118":119},[324,325,326],[124],[123],"9788245038262","Veiledningsfeltet omfatter et mangfold av metoder og teorier om veiledning. Denne boka er en konkret håndbok i «hvordan gjør jeg det?». Hensikten er å bygge bro mellom teori og praksis, og å belyse ulike innfallsporter til veiledning.\\n\\nBoka henvender seg til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier i utfordrende livssituasjoner. Familier i krise som følge av sykdom eller rus, eller barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep, skal få støtte og behandling av profesjonelle hjelpere. Det innebærer krevende oppgaver med høy følelsesmessig belastning, og hvor risikoen for å bli utbrent er stor. Å bruke tid og ressurser på veiledning er derfor en god investering for å redusere belastningen, hevder forfatterne.\\n\\nVeiledning bidrar til faglig og personlig utvikling, og kan styrke den profesjonelle praksisen. Regelmessig veiledning hjelper fagfolk å bli kjent med egne reaksjonsmønstre og holdninger, for på den måten å kunne justere disse. Veiledning kan dermed også føre til både engasjement og motivasjon.\\n\\nSiv Merete Myra er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for sosialfag, programområde for systemisk praksis og familieterapi. Anne Faugli er overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og arbeider som forsker ved Klinikk for psykisk helse og rus / BUPA ved Vestre Viken HF. Camilla Lauritzen er professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU).\\n\\nVeiledning i profesjonell praksis ble til gjennom samarbeid med Forskernettverket til BarnsBeste.",485,[122],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","ef4e1c7a-a062-4a29-bc86-0a66c3afaf26",279,"2024-10-20",2024,[121],[193],[323],"Veiledning i profesjonell praksis : til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier","Sosialrådgivning og andre rådgivingstjenester",{"_13":329,"_128":129},{"_13":328,"_128":129},{"_13":327,"_128":129},"Lauritzen, Camilla","Faugli, Anne","Myra, Siv Merete",{"_59":331,"_61":332,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":333,"_78":310,"_79":80,"_83":66,"_84":334,"_86":310,"_87":335,"_89":137,"_91":336,"_93":66,"_94":315,"_96":316,"_98":139,"_100":101,"_102":103,"_104":337,"_106":338,"_108":339,"_110":111,"_112":143,"_186":340,"_114":341,"_116":322,"_118":145},[342,343,344],[124],"Veiledningsfeltet omfatter et mangfold av metoder og teorier om veiledning. Denne boka er en konkret håndbok i «hvordan gjør jeg det?». Hensikten er å bygge bro mellom teori og praksis, og å belyse ulike innfallsporter til veiledning.\\n\\nBoka henvender seg til fagfolk som jobber med barn, ungdom og familier i utfordrende livssituasjoner. Familier i krise som følge av sykdom eller rus, eller barn som har opplevd omsorgssvikt og overgrep, skal få støtte og behandling av profesjonelle hjelpere. Det innebærer krevende oppgaver med høy følelsesmessig belastning, og hvor risikoen for å bli utbrent er stor. Å bruke tid og ressurser på veiledning er derfor en god investering for å redusere belastningen, hevder forfatterne.\\n\\nVeiledning bidrar til faglig og personlig utvikling, og kan styrke den profesjonelle praksisen. Regelmessig veiledning hjelper fagfolk å bli kjent med egne reaksjonsmønstre og holdninger, for på den måten å kunne justere disse. Veiledning kan dermed også føre til både engasjement og motivasjon.\\n\\nSiv Merete Myra er førsteamanuensis ved VID vitenskapelige høgskole, Fakultet for sosialfag, programområde for systemisk praksis og familieterapi. Anne Faugli er overlege, spesialist i barne- og ungdomspsykiatri og arbeider som forsker ved Klinikk for psykisk helse og rus / BUPA ved Vestre Viken HF. Camilla Lauritzen er professor i pedagogikk ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge (RKBU).\\n\\nVeiledning i profesjonell praksis ble til gjennom\\nsamarbeid med Forskernettverket til BarnsBeste.",539,[122],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2022-11-01",2022,[121],[193],[323],{"_13":329,"_128":129},{"_13":328,"_128":129},{"_13":327,"_128":129},{"_55":346,"_57":347},"9788230402139",{"_59":348,"_61":349,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":350,"_78":346,"_79":80,"_83":66,"_84":351,"_86":346,"_87":352,"_89":137,"_93":66,"_94":353,"_96":354,"_98":139,"_100":355,"_102":356,"_104":357,"_106":158,"_108":358,"_110":111,"_112":143,"_186":359,"_114":360,"_116":361,"_118":362},[367,368],[124],"Vår samtid er i økende grad preget av trangen til å telle. Vi kvantifiserer, måler, standardiserer og evaluerer. \\nSlike måter å systematisere virkeligheten på er også med på å skape den, og de henger sammen med vår tids styringsformer og disiplineringsteknikker. Vi ser det for eksempel i arbeidslivet og i språk og kulturuttrykk, men hva gjør det med oss? \\nI Trangen til å telle. Objektivering, måling og standardisering som samfunnspraksis ønsker forfatterne å diskutere et mangfold av slike prosesser for å undersøke hvordan de former sosialt liv, og vår forståelse av oss selv og verden omkring oss.",399,[122],"41295522-a559-4a39-bc5e-11eb223dba98",314,"Forente forlag AS","2661","2017-12-12",[366],[193],[363,364,365],"Trangen til å telle : objektivering, måling og standardisering som samfunnspraksis","Samfunnsvitens. fag, diverse","Sosialantropologi og kulturantropologi","Sosial forskning og statistikk","Sosiale og etiske spørsmål","Scandinavian Academic Press",{"_13":370,"_128":129},{"_13":369,"_128":129},"Røyrvik, Emil A.","Larsen, Tord",{"_55":379,"_57":408},[373],{"_55":374,"_57":375},"9788215049120",{"_59":376,"_61":377,"_63":64,"_65":64,"_67":378,"_69":70,"_71":379,"_73":66,"_74":380,"_175":381,"_76":77,"_78":374,"_79":80,"_81":82,"_83":66,"_84":382,"_86":374,"_87":383,"_89":90,"_91":384,"_93":66,"_94":385,"_96":386,"_98":99,"_100":181,"_102":182,"_104":387,"_106":388,"_108":389,"_225":390,"_110":111,"_391":392,"_112":143,"_186":393,"_114":394,"_116":395,"_118":396},[404,405],[403],[235,236,237,238],"9788215019314","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte? Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk. Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre. Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?

Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",339,[122],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","933def86-b49e-41f2-baaa-2997c2f2a3a8",183,"2020-10-06",2020,[194],[401],"series",[398],[193],[397],"Profesjonsstudier II","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","Høyere utdanning",{"_86":399,"_13":400},"20130422153447_heidi","Profesjonsstudier",{"_231":232,"_233":402},204,"Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":407,"_128":129},{"_13":406,"_128":129},"Smeby, Jens-Christian","Molander, Anders",{"_59":409,"_61":410,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":380,"_175":411,"_78":379,"_79":80,"_83":66,"_84":412,"_86":379,"_87":413,"_89":137,"_91":414,"_93":66,"_94":385,"_96":386,"_98":139,"_100":181,"_102":182,"_104":415,"_106":416,"_108":417,"_110":111,"_391":418,"_112":419,"_186":420,"_114":421,"_116":395,"_118":362},[423,424],[403],"Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?
Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",469,[122],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2013-02-19",2013,[194],[422],"40",[193],[397],{"_86":399,"_13":400},{"_13":407,"_128":129},{"_13":406,"_128":129},{"_55":433,"_57":455},[427],{"_55":428,"_57":429},"9788215068640",{"_59":430,"_61":431,"_63":64,"_65":64,"_67":432,"_69":70,"_71":433,"_73":64,"_212":177,"_74":434,"_175":435,"_76":77,"_78":428,"_79":80,"_81":216,"_83":66,"_84":436,"_86":428,"_87":437,"_89":90,"_91":314,"_93":66,"_94":438,"_96":439,"_98":99,"_100":181,"_102":182,"_104":440,"_106":223,"_108":441,"_225":442,"_110":111,"_112":143,"_186":443,"_114":444,"_116":445,"_118":119},[449,450,451],[124],[235,236,237,238],"9788215063652","Sosialt arbeid som praksis og akademisk fag formes og utvikles i mange sammenhenger. Denne boken presenterer forskning om noen av disse sammenhengene. Hva man kaller disse sammenhengene, er knyttet til hvordan man forstår dem, og hva man legger vekt på. Vi forstår sosialt arbeid på én måte når vi ser etter spenninger, og på en annen måte når vi ser etter hvordan noe henger sammen. Forfatterne i denne boken skriver om sammenhenger mellom et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin, mellom utdanning og yrke. Og det er sammenhenger mellom flere formål i sosialt arbeid; forvaltning, endring, utvikling, samhold, myndiggjøring og frigjøring. Forfatterne analyserer sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og analyser, og mellom sentrale verdier og etiske prinsipper. De ser også på sosialt arbeid i sammenhenger mellom enkeltmennesker og strukturer, styrker og livsutfordringer og det lokale og det globale Forfatterne bidrar til å styrke sosialt arbeids kjerne gjennom å utforske og analysere sentrale empiriske og teoretiske sammenhenger i faget. Dette vil også bidra til fagets helhetssyn. Boken er skrevet for master i sosialt arbeid.","Sosialt arbeid som praksis og akademisk fag formes og utvikles i mange sammenhenger. Denne boken presenterer forskning om noen av disse sammenhengene.

Hva man kaller disse sammenhengene, er knyttet til hvordan man forstår dem, og hva man legger vekt på. Vi forstår sosialt arbeid på én måte når vi ser etter spenninger, og på en annen måte når vi ser etter hvordan noe henger sammen.

Forfatterne i denne boken skriver om sammenhenger mellom et praksisbasert yrke og en akademisk disiplin, mellom utdanning og yrke. Og det er sammenhenger mellom flere formål i sosialt arbeid; forvaltning, endring, utvikling, samhold, myndiggjøring og frigjøring. Forfatterne analyserer sammenhenger mellom teoretiske perspektiver og analyser, og mellom sentrale verdier og etiske prinsipper. De ser også på sosialt arbeid i sammenhenger mellom enkeltmennesker og strukturer, styrker og livsutfordringer og det lokale og det globale

Forfatterne bidrar til å styrke sosialt arbeids kjerne gjennom å utforske og analysere sentrale empiriske og teoretiske sammenhenger i faget. Dette vil også bidra til fagets helhetssyn. Boken er skrevet for master i sosialt arbeid.",319,[122],"b8c5e02f-1568-47cc-ad94-307b106c1150",275,"2023-01-27",[194],[447],[193],[446],"Sammenhenger i sosialt arbeid","Sosialarbeid",{"_231":232,"_233":448},198,{"_13":454,"_128":129},{"_13":453,"_128":129},{"_13":452,"_128":129},"Solstad, Asgeir","Øydgard, Guro Wisth","Henriksen, Øystein",{"_59":456,"_61":457,"_63":66,"_65":66,"_73":64,"_74":434,"_175":435,"_78":433,"_79":80,"_83":66,"_84":351,"_86":433,"_87":458,"_89":137,"_91":459,"_93":66,"_94":438,"_96":439,"_98":139,"_100":181,"_102":182,"_104":460,"_106":338,"_108":461,"_110":111,"_112":143,"_186":462,"_114":463,"_116":445,"_118":145},[464,465,466],[124],[122],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-12-12",[194],[193],[446],{"_13":454,"_128":129},{"_13":453,"_128":129},{"_13":452,"_128":129},{"_55":475,"_57":497},[469],{"_55":470,"_57":471},"9788215067384",{"_59":472,"_61":473,"_63":64,"_65":66,"_67":474,"_69":70,"_71":475,"_73":64,"_212":245,"_74":476,"_175":477,"_76":77,"_78":470,"_79":478,"_81":216,"_83":66,"_84":479,"_86":470,"_87":480,"_89":90,"_91":481,"_93":66,"_94":482,"_96":483,"_98":99,"_100":181,"_102":182,"_104":484,"_106":223,"_108":485,"_225":486,"_110":111,"_112":143,"_186":487,"_272":488,"_114":489,"_116":490,"_118":119},[493,494],[124],[235,236,237,238],"9788215067285","Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.","Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",2,359,[122],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","fc9bfaf4-fb16-49a7-9fbb-456d00cacce6",312,"2023-07-13",[194],[491],[193],[277],[276],"Beslutninger i barnevernet",{"_231":232,"_233":492},223,{"_13":496,"_128":129},{"_13":495,"_128":129},"Kojan, Bente Heggem","Christiansen, Øivin",{"_59":498,"_61":499,"_63":66,"_65":66,"_73":64,"_74":476,"_175":500,"_78":475,"_79":478,"_83":66,"_84":501,"_86":475,"_87":502,"_89":137,"_93":66,"_94":482,"_96":483,"_98":139,"_100":181,"_102":182,"_104":503,"_106":223,"_108":504,"_110":111,"_112":143,"_186":505,"_272":506,"_114":507,"_116":490,"_118":145},[508,509],[124],"Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",449,[122],"2023-07-03",[194],[193],[277],[276],{"_13":496,"_128":129},{"_13":495,"_128":129},{"_55":518,"_57":556},[512],{"_55":513,"_57":514},"9788205624658",{"_61":515,"_153":516,"_63":64,"_65":66,"_67":517,"_69":70,"_71":518,"_73":64,"_212":245,"_74":519,"_175":520,"_76":77,"_78":513,"_81":216,"_83":66,"_84":521,"_86":513,"_87":522,"_89":90,"_91":523,"_93":66,"_94":524,"_96":386,"_98":99,"_100":525,"_102":526,"_104":527,"_106":36,"_108":528,"_225":529,"_110":111,"_112":113,"_186":530,"_114":531,"_116":532,"_118":533},[555],[540,541,542,543,544],[538,539],"9788205624641","Veiledning er et samspill mellom mennesker der den som veiledes skal bevege seg inn i et landskap hvor veilederen allerede er kjent. Veilederen er både støttespiller og veiviser – og samtidig et annet menneske med egne erfaringer og perspektiver. Gjennom sin væremåte og sine antakelser kan veilederen åpne for innsikt og utvikling, men også komme i veien for en vekstprosess. Til den andres beste tar utgangspunkt i at veiledning alltid er et etisk prosjekt. Veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld – ikke for systemets, metodens eller egne preferansers skyld. Boka utforsker hvordan dette ansvaret viser seg i praksis: i samtaler, i relasjoner, i makt og sårbarhet, i følelser og identitet, og i møtet mellom menneske og institusjonelle rammer. Gjennom ti kapitler presenterer forfatterne et bredt og dyptgående bilde av veiledningens etikk og praksis: • hva som kjennetegner den gode veiledningen • samtalens relasjonelle og emosjonelle dimensjoner • menneskets eksistensielle skjørhet og betydningen av å bli sett • veiledningens grenser og risikoer • hvordan veiledere kan utvikle sin praksis gjennom refleksjon, kritisk bevissthet og veilederens fagutvikling som samtalepartner Til den andres beste er en bok for studenter, fagpersoner og alle som ønsker å forstå, styrke og forankre veiledning som et etisk og menneskelig praksisfelt.","Veiledning er et samspill mellom mennesker der den som veiledes skal bevege seg inn i et landskap hvor veilederen allerede er kjent. Veilederen er både støttespiller og veiviser – og samtidig et annet menneske med egne erfaringer og perspektiver. Gjennom sin væremåte og sine antakelser kan veilederen åpne for innsikt og utvikling, men også komme i veien for en vekstprosess.

Til den andres beste tar utgangspunkt i at veiledning alltid er et etisk prosjekt. Veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld – ikke for systemets, metodens eller egne preferansers skyld. Boka utforsker hvordan dette ansvaret viser seg i praksis: i samtaler, i relasjoner, i makt og sårbarhet, i følelser og identitet, og i møtet mellom menneske og institusjonelle rammer.

Gjennom ti kapitler presenterer forfatterne et bredt og dyptgående bilde av veiledningens etikk og praksis:

• hva som kjennetegner den gode veiledningen

• samtalens relasjonelle og emosjonelle dimensjoner

• menneskets eksistensielle skjørhet og betydningen av å bli sett

• veiledningens grenser og risikoer

• hvordan veiledere kan utvikle sin praksis gjennom refleksjon, kritisk bevissthet og veilederens fagutvikling som samtalepartner

Til den andres beste er en bok for studenter, fagpersoner og alle som ønsker å forstå, styrke og forankre veiledning som et etisk og menneskelig praksisfelt.

",315,[122],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026","a036fa92-d0fe-4ed0-82f8-4e4ccd462298","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2026-05-12",[537],[535],[193],[534],"Til den andres beste : en bok om veiledningens etikk","Helse- og sosialfag, diverse ebøker","Etikk og sosialt ansvar i næringslivet",{"_231":232,"_233":536},156,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_86":553,"_13":554},{"_86":551,"_13":552},{"_86":549,"_13":550},{"_86":547,"_13":548},{"_86":545,"_13":546},"722416","Aasland, Dag Gjerløw","678623","Sævareid, Hans Inge","678622","Kristiansen, Aslaug","678621","Grelland, Hans Herlof","678620","Eide, Solveig Botnen","Økonomi og ledelse",{"_61":557,"_153":558,"_63":66,"_65":66,"_73":64,"_74":519,"_175":520,"_78":518,"_79":244,"_83":66,"_84":501,"_86":518,"_87":559,"_89":137,"_91":560,"_93":66,"_94":524,"_96":386,"_98":139,"_100":525,"_102":526,"_104":561,"_106":36,"_108":562,"_110":111,"_112":143,"_186":563,"_114":564,"_116":532,"_118":190},[555],[565,566,567,568,569],[122],"3. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2026","2026-05-13",[537],[193],[534],{"_86":553,"_13":554},{"_86":551,"_13":552},{"_86":549,"_13":550},{"_86":547,"_13":548},{"_86":545,"_13":546},{"_55":578,"_57":593},[572],{"_55":573,"_57":574},"9788245055207",{"_59":575,"_61":576,"_63":64,"_65":66,"_67":577,"_69":70,"_71":578,"_73":66,"_74":579,"_76":77,"_78":573,"_79":80,"_81":216,"_83":66,"_84":312,"_86":573,"_87":580,"_89":90,"_91":581,"_93":66,"_94":582,"_96":583,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":584,"_106":318,"_108":585,"_110":111,"_112":113,"_186":586,"_114":587,"_116":588,"_118":119},[589,590],[124],[123],"9788245046076","Barnevernledelse for framtiden setter søkelyset på barnevernlederrollen og belyser hvordan barnevernet kan ledes og styres. Å nå målet om forsvarlig omsorg til utsatte barn og unge er et arbeid som må utvikles i tråd med god barnevernfaglig praksis, ny kunnskap og rådende normer.\\n\\nLedelsesfunksjonen i barnevernet er avgjørende for god kvalitet og understrekes i ny lovgivning og i Oppvekstreformen. Denne boka bidrar til faglig nytenkning og inspirasjon til dagens og framtidens barnevernledere.\\n\\nBoka tar utgangspunkt i forventninger til dagens og framtidens barnevernledelse ut fra aktuelle utfordringer, fagledelse og barnevernlederrollen, menneskerettigheter og behovet for forvaltningsmessig og politisk styring. Bidragene diskuterer en helhetsmodell for barnevernledelse, teorier om endringsledelse og ledelse av barnevernet som lærende organisasjon. De kommer også inn på lederstøtte, samarbeid, teamledelse, personalledelse, konflikthåndtering og ledelse av et kulturbevisst barnevern.\\n\\nBarnevernledelse for framtiden retter seg mot nasjonal videreutdanning i barnevernledelse og masterutdanninger i barnevern og ledelse.\\n\\nTorill Moe er førsteamanuensis ved Nord Universitet/NTNU og emneansvarlig for den nasjonale videreutdanningen i barnevernledelse.\\n\\nØyvind Kvello er professor ved Institutt for sosialt arbeid, NTNU.",[122],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","54938495-a0cf-463e-a62f-83667e731ab0",380,"2024-10-18",[121],[193],[276],"Barnevernledelse for fremtiden",{"_13":592,"_128":129},{"_13":591,"_128":129},"Kvello, Øyvind","Moe, Torill",{"_59":594,"_61":595,"_63":66,"_65":66,"_73":66,"_74":579,"_78":578,"_79":80,"_83":66,"_84":334,"_86":578,"_87":596,"_89":137,"_91":336,"_93":66,"_94":582,"_96":583,"_98":139,"_100":101,"_102":103,"_104":597,"_106":223,"_108":598,"_110":111,"_112":143,"_186":599,"_114":600,"_116":601,"_118":145},[602,603],[124],[122],"2023-09-13",[121],[193],[276],"Barnevernledelse for framtiden",{"_13":592,"_128":129},{"_13":591,"_128":129},{"_11":605,"_13":606,"_19":607},"oslomet-masterstudium-i-sosialfag-studieretning-barnevern","Masterstudium i sosialfag - studieretning barnevern",[608],{"_11":609,"_610":611,"_13":612},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet",{"_11":609,"_610":611,"_13":612},"currentUser",{"_627":66,"_628":629,"_630":631,"_632":66,"_633":66,"_634":66,"_635":66,"_636":66,"_637":-5,"_638":639,"_640":641},"ENV",{"_619":620,"_621":622,"_623":624,"_625":626},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_86":642,"_643":642,"_644":642,"_645":646,"_647":648,"_649":-7,"_650":651,"_652":653,"_654":655,"_656":657,"_658":659,"_660":661,"_662":663,"_664":-7,"_665":-7,"_666":-7,"_667":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_668":66,"_669":66,"_670":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]