[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_716":717,"_718":719,"_720":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","oslomet-vbb6000-kunnskapsgrunnlag-og-kunnskapsperspektiver-for-omsorgsvurderinger-i-barneverntjenesten-2026-host","name","Kunnskapsgrunnlag og kunnskapsperspektiver for omsorgsvurderinger i barneverntjenesten","code","VBB6000","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[715],"programmes",[706],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_56":680},{"_56":656},{"_56":643},{"_56":627},{"_56":577,"_58":578},{"_56":537,"_58":538},{"_56":492,"_58":493},{"_56":463},{"_56":439},{"_56":387,"_58":388},{"_56":367},{"_56":340},{"_56":280,"_58":281},{"_56":269},{"_56":254},{"_56":218},{"_56":196},{"_56":169},{"_56":57,"_58":59},"original",{"_61":80,"_63":152},"alternativeAllvitOptions",[60],{"_61":62,"_63":64},"isbn","9788205571471","metadata",{"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":72,"_82":83,"_84":85,"_86":87,"_88":89,"_90":62,"_91":92,"_93":94,"_95":74,"_96":97,"_98":62,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":74,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_122":123,"_124":125,"_126":127,"_128":129,"_130":131,"_132":133},"accessibility_features",[151],"actors",[145,146],"allvit_subjects",[144],"available",true,"available_for_ai",false,"available_for_plans",[142,143],"available_text","I salg","based_on_id","9788205492691","bundle_available","bundle_price",539,"description","Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold. Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker? Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares. \"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele","description_rich","

Politikkutforming i velferdsstaten har de siste tiårene dreid seg om å formulere ambisiøse mål for styrking av individuelle rettigheter, mens fellesskapsverdiene i samfunnet er svekket. Kommunale tjenester har også blitt mer bundet av sentralstyring enn tidligere. Slik har sosialarbeideres profesjonelle autonomi blitt utfordret fra flere hold.

Forfatterne drøfter denne utviklingen. De spør om sosialt arbeid blir redusert til nøytralt kunnskapsarbeid som kun skal assistere den enkeltes livsmestring. Blir sosialarbeidere i større grad stående alene med ansvaret for klientene, uten støtte i kunnskap om at individuelle problemer også handler om sosiale vilkår som fattigdom, arbeidsløshet og utstøting? Og hvilke konsekvenser har mer bruk av evidensbaserte programmer og fastsatte prosedyrer for utøvelse av skjønn og for å ta moralske hensyn i møte med andre mennesker?

Boken ønsker å bidra til en kritisk bevissthet om maktens føringer for sosialt arbeid. For at livsviktige verdier i velferdsstaten ikke skal gå tapt, må «det sosiale» i sosialt arbeid bevares.

\"Ett av målene med boka er også å oppmuntre til økt kritisk bevissthet, om hvordan man som «velferdsstatens agent» påvirkes både direkte og indirekte av de rådende styrings- og kunnskapsformer. Forfatterne tør å problematisere det som av mange tas for gitt i dag, og utfordrer dagens faglige og politiske paradigmer på en god og spennende måte.\" Les hele

","drm","LCP","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",305,"id","languages_no",[141],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","open_access","original_work_id","0ac64730-ef56-45de-a933-c9837fd07c7f","pages",171,"product_form","ED","product_owner","Gyldendal Norsk Forlag AS","product_owner_id","0002","publication_date","2022-04-20","published_year",2022,"publishers",[140],"rental_options",[135],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_subject_no",[134],"title","Forvaltning av makt og moral i velferdsstaten : fra sosialt arbeid til \"arbeid med deg selv\"?","varegruppe","Sosialt arbeid ebøker","Sosiale tjenester og sosial velferd",{"_136":137,"_138":139},"duration_months",6,"price",204,"Gyldendal","Bokmål","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","Samfunnsvitenskap",{"_13":150,"_148":149},{"_13":147,"_148":149},"Madsen, Ole Jacob","role","Redaktør","Kroken, Randi","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_67":153,"_69":154,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_84":85,"_86":87,"_90":80,"_91":92,"_95":74,"_96":155,"_98":80,"_99":156,"_101":157,"_103":158,"_105":74,"_106":107,"_108":109,"_110":159,"_112":113,"_114":115,"_116":160,"_118":161,"_120":162,"_124":125,"_126":163,"_128":164,"_130":131,"_132":165},[167,168],[144],439,[141],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","BC","2016-04-12",2016,[166],"21",[134],"Sosialt arbeid","Gyldendal akademisk",{"_13":150,"_148":149},{"_13":147,"_148":149},{"_61":170,"_63":171},"9788245012026",{"_67":172,"_69":173,"_174":175,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":176,"_90":170,"_91":92,"_95":74,"_96":177,"_98":170,"_99":178,"_101":157,"_105":74,"_106":179,"_108":180,"_110":159,"_112":181,"_114":182,"_116":183,"_118":184,"_120":185,"_124":125,"_126":163,"_128":186,"_130":187,"_132":188},[193],[188],"authors",[190],"«Det mest konstante ved vår tidsepoke, er forandring». Dette mottoet gjelder også våre verdier vedrørende barn. Deres oppdragelse og læring i både familie og daginstitusjon skal nå realiseres i en ny virkelighet. Barnet bør nå både «sees og høres» som et unikt vesen som opplever og forstår på sin egen måte. Det ligger i tiden at både foreldre og pedagoger skal kunne leve seg inn i og forstå barnets egen oppfatning av sin verden – dvs. ta et barneperspektiv. Men hva er barneperspektiv, og hva er det ikke? Hvilke nyere faglige oppfatninger kan best forklare barneperspektivet?\\n\\nVerdier kommer også til uttrykk i senmodernitetens likhetsorientering og hensynet til barnet. Oppdragelsen i en ny virkelighet: Betyr det at oppdragelsen nå er på retur eller kort og godt avlyst? Hvilke oppdragelsesstiler benytter foreldre i dag? Er nåtidens fedre involvert i og reelt sammen med sine barn? Hvor utbredt er farsinvolvering egentlig i dag? Pedagogikken i en ny virkelighet: Hva betyr senmodernitetens refleksivitet for barns læring, og hvilke læringsstiler benytter barn seg av? Hvilke grunnleggende lærings- og utviklingssyn kan bære en senmoderne pedagogikk?\\n\\nBoken vil gi en rekke forslag til dette ved å besvare disse viktige spørsmålene og en lang rekke andre. Dermed bidrar boken til en utvidet forståelse av barns nye senmoderne virkelighet.\\n\\nDion Sommer er professor i utviklingspsykologi ved Psykologisk institut, Aarhus Universitet, Danmark. Han er forfatter av atskillige publikasjoner, utgitt på en rekke språk, om tidens barndom, familie samt ny utviklingspsykologi. Han er også en hyppig foreleser på internasjonale konferanser, med forskningsformidling og foredragsvirksomhet i både inn- og utland.",729,[141],"982f421b-7711-4285-bfa6-92c98b07b981",318,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2012-08-08",2012,[189],[188],"Barn i senmoderniteten : barndomspsykologiske perspektiver","Psykologi","Fagbokforlaget",{"_98":191,"_13":192},"41711","Sommer, Dion",{"_13":194,"_148":195},"Sjøbu, Ane","Oversetter",{"_61":197,"_63":198,"_199":200},"9781137304605",{"_174":201,"_71":74,"_84":202,"_90":197,"_98":197,"_203":204,"_118":205,"_120":206,"_130":207},"source","web",[210,211,212,213],"Boken undersøker hvorfor detaljene i hvordan foreldre oppdrar barna sine har blitt gjenstand for offentlig debatt og politikk. Den gir dyptgående svar ved å bruke innsikt fra sosiologi, historie, antropologi og psykologi. Analysen dekker utviklinger i både Europa og Nord‑Amerika og diskuterer hvordan \"parenting culture\" former samfunnsforventninger og politikk.","languages",[209],2014,[208],"Parenting Culture Studies","Palgrave Macmillan","en",{"_98":-5,"_13":217},{"_98":-5,"_13":216},{"_98":-5,"_13":215},{"_98":-5,"_13":214},"Jennie Bristow","Jan Macvarish","Ellie J. Lee","Charlotte Faircloth",{"_61":219,"_63":220},"9788279352938",{"_69":221,"_174":222,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":223,"_90":219,"_91":224,"_95":74,"_96":225,"_98":219,"_99":226,"_101":157,"_105":74,"_106":227,"_108":228,"_110":159,"_112":229,"_114":230,"_116":231,"_118":232,"_120":233,"_124":125,"_234":235,"_126":163,"_128":236,"_130":237,"_132":238},[253],[244,245,246],"Boka gir en innføring i skriving som prosess fra den første ideen til den siste referansen, og viser at skriving er et viktig redskap for læring og tankeutvikling. Leseren blir presentert for ulike måter å lese og ta notater på, ulike skrivestrategier og ulike måter å strukturere en faglig tekst på. Boka henvender seg primært til studenter i høyere utdanning, men den er også relevant for alle som på en eller annen måte er engasjert i faglig skriving. Den vil også være av interesse for lærere, veiledere og kursholdere og andre som arbeider med studiekvalitet. Har litteraturliste og stikkordregister.",2,397,[141],"e42525f9-4758-4758-9a4c-a6645b35f051",224,"Abstrakt Forlag AS","0733","2010-07-09",2010,[243],"series",[240],[239],"Skrive for å lære : skriving i høyere utdanning","Språk / litteratur, diverse","Språk og lingvistikk",{"_98":241,"_13":242},"150023813","Portalserien","Abstrakt",{"_98":251,"_13":252},{"_98":249,"_13":250},{"_98":247,"_13":248},"24525","Hoel, Torlaug Løkensgard","24133","Hertzberg, Frøydis","17641","Dysthe, Olga","Språk, litteratur og medievitenskap",{"_61":255,"_63":256,"_199":200},"9781136246920",{"_174":257,"_71":74,"_84":258,"_90":255,"_98":255,"_203":259,"_118":260,"_120":261,"_130":262},[264,265,266],"En antologi som undersøker 'parenting' som en globalt formet idé, og hvordan foreldre forhandler med faglig ekspertise og normer rundt foreldreskap. Boken samler etnografiske bidrag fra Europa, Nord- og Sør-Amerika og ikke-euroamerikanske kontekster (bl.a. Tyrkia, Chile og Brasil) for å analysere moralske rammer, strukturelle begrensninger og politiske aspekter ved «godt» foreldreskap. Den diskuterer også foreldreskapets rolle i voksnes identitetsarbeid samt sammenhengene mellom foreldreskap, politikk og reproduksjonsteknologier.",[209],2013,[263],"Parenting in Global Perspective: Negotiating Ideologies of Kinship, Self and Politics","Routledge (Taylor & Francis)",{"_98":-5,"_13":217},{"_98":-5,"_13":268},{"_98":-5,"_13":267},"Linda L. Layne","Diane M. Hoffman",{"_61":270,"_63":271,"_199":200},"9780199889761",{"_174":272,"_71":74,"_84":273,"_90":270,"_98":270,"_203":274,"_118":232,"_120":275,"_130":276},[278],"I The Ethics of Parenthood undersøker Norvin Richards det moralske forholdet mellom foreldre og barn fra før fødsel til voksen alder. Han hevder at biologiske foreldre vanligvis har en rett til å fortsette som barnets foreldre — ikke som eiendomsrett, men som en forlengelse av retten til å fortsette det man har påbegynt — og drøfter konsekvenser for saker som bytte av barn ved fødsel, adopsjon, surrogati og forlatelse. Boken tar også opp barnets krav på respekt for sin autonomi og hvordan dette påvirker foreldreskapets grenser.",[209],[277],"The Ethics of Parenthood","Oxford University Press",{"_98":-5,"_13":279},"Norvin Richards",{"_61":323,"_63":324},[282],{"_61":283,"_63":284},"9788215067384",{"_67":285,"_69":286,"_71":72,"_73":74,"_75":287,"_77":78,"_79":288,"_81":72,"_82":289,"_84":290,"_86":291,"_88":89,"_90":283,"_91":224,"_93":94,"_95":74,"_96":292,"_98":283,"_99":293,"_101":102,"_103":294,"_105":74,"_106":295,"_108":296,"_110":111,"_112":297,"_114":298,"_116":299,"_118":300,"_120":301,"_122":302,"_124":125,"_126":163,"_303":304,"_305":306,"_128":307,"_130":308,"_132":133},[319,320],[144],[315,316,317,318],"9788215067285",549,"Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.","Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",359,[141],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","fc9bfaf4-fb16-49a7-9fbb-456d00cacce6",312,"Aschehoug AS","0001","2023-07-13",2023,[314],[312],"thema_edu_no",[311],"thema_geo_no",[310],[309],"Beslutninger i barnevernet","Barnevern","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_136":137,"_138":313},223,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":322,"_148":149},{"_13":321,"_148":149},"Kojan, Bente Heggem","Christiansen, Øivin","9788215026848",{"_67":325,"_69":326,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":327,"_86":328,"_90":323,"_91":92,"_95":74,"_96":329,"_98":323,"_99":330,"_101":157,"_105":74,"_106":295,"_108":331,"_110":159,"_112":297,"_114":298,"_116":332,"_118":161,"_120":333,"_124":125,"_126":334,"_303":335,"_305":336,"_128":337,"_130":308,"_132":165},[338,339],[144],"Barnevernet er en offentlig tjeneste som besitter betydelig makt og som tar en rekke beslutninger med store konsekvenser for dem som blir berørt. Selv om det er klare juridiske rammer for hvem som formelt sett fatter beslutninger i barnevernet, hindrer ikke det at den enkelte ansatte i barneverntjenesten står overfor en rekke beslutningsvalg i sitt daglige virke. Barnevernet mottar meldinger, gjennomfører undersøkelser, iverksetter hjelpetiltak, omsorgsovertakelser og ettervern og da tar de beslutninger som er betydningsfulle for barn og foreldre. Noen beslutninger får dramatiske konsekvenser, andre er mer hverdagslige eller mindre synlige. Denne boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak, og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Boken bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når den behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning og hvilken betydning har de for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Boken er skrevet for bachelor og masterstudenter i sosialfagene, og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid. Redaktører: Øivin Christiansen, ph.d. og forsker II ved RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Uni Research Vest, og Bente Heggem Kojan, førsteamanuensis, Institutt for sosialt arbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, NTNU. Øvrige bidragsytere er Elisabeth Backe-Hansen, Camilla Bennin, Bjørn Arne Buer, Halvor Fauske Inger Kristin Heggdalsvik, Karen J Skaale Havnen, Nicole Hennum, Kjell Åge Gotvassli, Oddmar Iversen, Willy Lichtwarck, Oda Krogh Læret, Edgar Marthinsen, Torill Moe, Inger Oterholm, Marit Skivenes, Per Arne Rød, Astrid Strandbu, Svein Arild Vis,","Barnevernet er en offentlig tjeneste som besitter betydelig makt og som tar en rekke beslutninger med store konsekvenser for dem som blir berørt. Selv om det er klare juridiske rammer for hvem som formelt sett fatter beslutninger i barnevernet, hindrer ikke det at den enkelte ansatte i barneverntjenesten står overfor en rekke beslutningsvalg i sitt daglige virke.
Barnevernet mottar meldinger, gjennomfører undersøkelser, iverksetter hjelpetiltak, omsorgsovertakelser og ettervern og da tar de beslutninger som er betydningsfulle for barn og foreldre. Noen beslutninger får dramatiske konsekvenser, andre er mer hverdagslige eller mindre synlige. Denne boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak, og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller.
Boken bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når den behandler spørsmål som:
- Hva er en beslutning og hvilken betydning har de for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?
Boken er skrevet for bachelor og masterstudenter i sosialfagene, og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

Redaktører: Øivin Christiansen, ph.d. og forsker II ved RKBU Vest - Regionalt kunnskapssenter for barn og unge, Uni Research Vest, og Bente Heggem Kojan, førsteamanuensis, Institutt for sosialt arbeid ved Norges teknisk-naturvitenskapelig universitet, NTNU.

Øvrige bidragsytere er Elisabeth Backe-Hansen, Camilla Bennin, Bjørn Arne Buer, Halvor Fauske
Inger Kristin Heggdalsvik, Karen J Skaale Havnen, Nicole Hennum, Kjell Åge Gotvassli, Oddmar Iversen, Willy Lichtwarck, Oda Krogh Læret, Edgar Marthinsen, Torill Moe, Inger Oterholm, Marit Skivenes, Per Arne Rød, Astrid Strandbu, Svein Arild Vis,",489,[141],261,"2016-10-26",[314],"40",[311],[310],[309],{"_13":322,"_148":149},{"_13":321,"_148":149},{"_61":341,"_63":342},"9788243001305",{"_69":343,"_174":344,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":345,"_90":341,"_91":92,"_95":74,"_96":346,"_98":341,"_99":347,"_101":157,"_105":74,"_106":348,"_108":349,"_110":159,"_112":350,"_114":351,"_120":352,"_124":125,"_234":353,"_126":354,"_303":355,"_128":356,"_130":357,"_132":358},[253],[364],"Boken er en redegjørelse for, og en problematisering av Foucaults arbeid med diskurser og situasjoner der diskursen tar makten fra subjektet.",169,[141],"9e6f3bb0-4997-4f1e-aa2b-5d9f69975512",61,"Forente forlag AS","2661",[363],[360],"42",[311],[359],"Diskursens orden : tiltredelsesforelesning holdt ved Collège de France 2. desember 1970","Litteraturvitenskap","Semantikk, diskursanalyse, stilistikk",{"_98":361,"_13":362},"150008616","Virus","Spartacus",{"_98":365,"_13":366},"19920","Foucault, Michel",{"_61":368,"_63":369},"9788215023526",{"_67":370,"_69":371,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_84":372,"_86":373,"_90":368,"_91":92,"_95":74,"_96":374,"_98":368,"_99":375,"_101":157,"_105":74,"_106":376,"_108":377,"_110":159,"_112":297,"_114":298,"_116":378,"_118":205,"_120":379,"_124":125,"_126":163,"_128":380,"_130":381,"_132":165},[383,384],[144],"Beslutningsgrunnlag og beslutninger i barnevernet er det gjennomgående temaet. Det belyses med teori, empiri og praktiske arbeidsmodeller. Barnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier. Boka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid. Bokas redaktører: Ingunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning. Reidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..","Beslutningsgrunnlag og beslutninger i barnevernet er det gjennomgående temaet. Det belyses med teori, empiri og praktiske arbeidsmodeller.
Barnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier.

Boka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

Bokas redaktører:
Ingunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning.
Reidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..",459,[141,382],"12c0f810-8ded-4402-a2e6-662878f970d1",195,"2014-11-21",[314],[134],"Barnevernets brennpunkt : beslutninger og beslutningsgrunnlag i barnevernet","Nynorsk",{"_13":386,"_148":149},{"_13":385,"_148":149},"Østerhaug, Reidar S.","Ellingsen, Ingunn Tollisen",{"_61":395,"_63":423},[389],{"_61":390,"_63":391},"9788215049120",{"_67":392,"_69":393,"_71":72,"_73":72,"_75":394,"_77":78,"_79":395,"_81":74,"_84":396,"_86":397,"_88":89,"_90":390,"_91":92,"_93":398,"_95":74,"_96":399,"_98":390,"_99":400,"_101":102,"_103":401,"_105":74,"_106":402,"_108":403,"_110":111,"_112":297,"_114":298,"_116":404,"_118":405,"_120":406,"_122":407,"_124":125,"_234":408,"_126":163,"_303":409,"_128":410,"_130":411,"_132":412},[419,420],[418],[315,316,317,318],"9788215019314","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte? Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk. Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre. Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?

Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","PDF",339,[141],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","933def86-b49e-41f2-baaa-2997c2f2a3a8",183,"2020-10-06",2020,[314],[417],[414],[311],[413],"Profesjonsstudier II","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","Høyere utdanning",{"_98":415,"_13":416},"20130422153447_heidi","Profesjonsstudier",{"_136":137,"_138":139},"Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":422,"_148":149},{"_13":421,"_148":149},"Smeby, Jens-Christian","Molander, Anders",{"_67":424,"_69":425,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":396,"_86":426,"_90":395,"_91":92,"_95":74,"_96":427,"_98":395,"_99":428,"_101":157,"_103":429,"_105":74,"_106":402,"_108":403,"_110":159,"_112":297,"_114":298,"_116":430,"_118":260,"_120":431,"_124":125,"_234":432,"_126":334,"_303":433,"_128":434,"_130":411,"_132":435},[437,438],[418],"Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?
Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",469,[141],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2013-02-19",[314],[436],[311],[413],"Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_98":415,"_13":416},{"_13":422,"_148":149},{"_13":421,"_148":149},{"_61":440,"_63":441},"9788279352792",{"_67":442,"_69":443,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":444,"_90":440,"_91":92,"_95":74,"_96":445,"_98":440,"_99":446,"_101":157,"_105":74,"_106":447,"_108":448,"_110":159,"_112":229,"_114":230,"_116":449,"_118":450,"_120":451,"_124":125,"_126":163,"_128":452,"_130":453,"_132":454},[459,460],[458],"Tanken bak evidensbasering er å forbedre kvaliteten på profesjonell yrkesutøvelse. Forslagene til hvordan dette bør gjøres er omstridte og debatten om dem er polarisert. Denne boken tar sikte på å presentere sentrale deler av diskusjonen og å videreutvikle en faglig og politisk debatt om profesjonsutøvelsens grunnlag og rammer. Har register.",387,[456,141,457],"f1829625-b95b-48a6-96f6-b887e2be338a",227,"2009-11-25",2009,[243],[455],"Evidensbasert profesjonsutøvelse","Helse- og sosialfag, diverse","Medisin og sykepleie","Flerspråklig","Dansk","Medisin",{"_13":462,"_148":149},{"_13":461,"_148":149},"Terum, Lars Inge","Grimen, Harald",{"_61":464,"_63":465,"_199":200},"9788258313356",{"_174":466,"_71":74,"_84":467,"_90":464,"_98":464,"_203":468,"_118":469,"_120":470,"_130":471},[474,475,476,477,478,479,480,481,482],"NOU 2017:12 «Svikt og svik» er en offentlig utredning som gjennomgår alvorlige saker der barn og ungdom har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og alvorlig omsorgssvikt. Rapporten oppsummerer funn om systemsvikt i offentlige tjenester, beskriver utvalgets metode for gjennomgang av sakene og gir anbefalinger for forebygging, avdekking og oppfølging av utsatte barn. Utredningen ble avgitt til Barne- og likestillingsdepartementet i juni 2017.",[473],2017,[472],"NOU 2017: 12 Svikt og svik - Gjennomgang av saker hvor barn har vært utsatt for vold, seksuelle overgrep og omsorgssvikt","NOU Norges offentlige utredninger","no",{"_98":-5,"_13":491},{"_98":-5,"_13":490},{"_98":-5,"_13":489},{"_98":-5,"_13":488},{"_98":-5,"_13":487},{"_98":-5,"_13":486},{"_98":-5,"_13":485},{"_98":-5,"_13":484},{"_98":-5,"_13":483},"Trine Myrvold Wikstrøm","Torleiv Ole Rognum","Arne Kristian Myhre","Ståle Luther","Unni Heltne","Cecilia Dinardi","Geir Sverre Braut","Dag Øystein Nordanger","Ann-Kristin Olsen",{"_61":501,"_63":526},[494],{"_61":495,"_63":496},"9788205571501",{"_65":497,"_69":498,"_174":499,"_71":72,"_73":74,"_75":500,"_77":78,"_79":501,"_81":72,"_82":502,"_84":503,"_86":504,"_88":505,"_90":495,"_91":92,"_93":94,"_95":74,"_96":506,"_98":495,"_99":507,"_101":102,"_103":508,"_105":74,"_106":509,"_108":510,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":511,"_118":119,"_120":512,"_124":125,"_126":127,"_303":513,"_128":514,"_130":515,"_132":133},[151],[144],[517,518,519],[142,143],"9788205509368",389,"Både i Norge og i andre vestlige land prioriteres fosterhjem i slekt. I boka belyses ulike sider ved utviklingen, etableringen og praktiseringen av slike fosterhjem. Tematikken i kapitlene spenner fra historiske utviklingstrekk til forskningsresultater om slektsfosterhjem, og tar for seg familieliv og relasjoner i spennet mellom det offentlige og det private. Boka er utarbeidet med utgangspunkt i et longitudinelt forskningsprosjekt som har pågått i 20 år, og den baserer seg på flere empiriske delstudier som er utført av forfatterne selv og andre forskere. Forskningsprosjektet er unikt i sitt slag, både fordi det studerer slektsfosterhjem over tid, og fordi det løfter fram perspektivene til barn, deres foreldre og slektningene som har fungert som fosterforeldre. Begrepsapparatet og perspektivene er fra sosiologisk teori.","

Både i Norge og i andre vestlige land prioriteres fosterhjem i slekt. I boka belyses ulike sider ved utviklingen, etableringen og praktiseringen av slike fosterhjem.

Tematikken i kapitlene spenner fra historiske utviklingstrekk til forskningsresultater om slektsfosterhjem, og tar for seg familieliv og relasjoner i spennet mellom det offentlige og det private.

Boka er utarbeidet med utgangspunkt i et longitudinelt forskningsprosjekt som har pågått i 20 år, og den baserer seg på flere empiriske delstudier som er utført av forfatterne selv og andre forskere. Forskningsprosjektet er unikt i sitt slag, både fordi det studerer slektsfosterhjem over tid, og fordi det løfter fram perspektivene til barn, deres foreldre og slektningene som har fungert som fosterforeldre. Begrepsapparatet og perspektivene er fra sosiologisk teori.

","SDRM",235,[141],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","88721a3e-c88e-4872-9d0e-a3ca8277f7fb",155,"2022-03-15",[140],[311],[516],"Slektsfosterhjem : mellom barnevern og familie","Adopsjon og fosterhjem",{"_98":524,"_13":525},{"_98":522,"_13":523},{"_98":520,"_13":521},"737909","Skoglund, Jeanette","737908","Thørnblad, Renee","737907","Holtan, Amy",{"_69":527,"_174":528,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_84":503,"_86":504,"_90":501,"_91":92,"_95":74,"_96":399,"_98":501,"_99":529,"_101":157,"_103":158,"_105":74,"_106":509,"_108":510,"_110":159,"_112":113,"_114":115,"_116":530,"_118":405,"_120":531,"_124":125,"_126":163,"_303":532,"_128":533,"_130":515,"_132":165},[144],[534,535,536],[141],"2020-01-20",[140],[311],[516],{"_98":524,"_13":525},{"_98":522,"_13":523},{"_98":520,"_13":521},{"_61":545,"_63":565},[539],{"_61":540,"_63":541},"9788215039121",{"_67":542,"_69":543,"_71":72,"_73":72,"_75":544,"_77":78,"_79":545,"_81":72,"_82":546,"_84":547,"_86":548,"_88":89,"_90":540,"_91":92,"_93":398,"_95":74,"_96":549,"_98":540,"_99":550,"_101":102,"_103":551,"_105":74,"_106":552,"_108":331,"_110":111,"_112":297,"_114":298,"_116":553,"_118":554,"_120":555,"_122":556,"_124":125,"_126":127,"_303":557,"_128":558,"_130":559,"_132":560},[562,563],[418],[315,316,317,318],"9788215026459",599,"Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet. Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse? I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner». Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer. Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".","Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet.
Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?

I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».

Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.

Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".",369,[141,382],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","09721ab7-ae6f-4808-9ce2-b82f56cce6c5","2019-11-20",2019,[314],[561],[311],[413],"Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse","Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_136":137,"_138":313},{"_13":564,"_148":149},{"_13":421,"_148":149},"Mausethagen, Sølvi",{"_67":566,"_69":567,"_71":74,"_73":74,"_81":72,"_84":547,"_86":548,"_90":545,"_91":92,"_95":74,"_96":568,"_98":545,"_99":569,"_101":157,"_103":570,"_105":74,"_106":552,"_108":331,"_110":159,"_112":297,"_114":298,"_116":571,"_118":469,"_120":572,"_124":125,"_126":163,"_303":573,"_128":574,"_130":559,"_132":454},[575,576],[418],499,[141,382],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2017-08-11",[314],[311],[413],{"_13":564,"_148":149},{"_13":421,"_148":149},{"_61":609,"_63":610},[579],{"_61":580,"_63":581},"9788215070018",{"_67":582,"_69":583,"_71":72,"_73":72,"_75":584,"_77":78,"_79":585,"_81":72,"_82":586,"_84":587,"_86":588,"_88":89,"_90":580,"_91":92,"_93":94,"_95":74,"_96":568,"_98":580,"_99":589,"_101":102,"_103":590,"_105":74,"_106":591,"_108":592,"_110":111,"_112":297,"_114":298,"_116":593,"_118":300,"_120":594,"_122":595,"_124":125,"_126":163,"_303":596,"_128":597,"_130":598,"_132":133},[602,603,604,605],[144],[315,316,317,318],"9788215067278",699,"Sosialt arbeid foregår på mange arenaer, og sosialarbeidere møter mennesker i ulike livssituasjoner. Denne innføringsboken presenterer mangfoldet i faget. En rød tråd er det «sosiale» i sosialt arbeid. Forfatterne viser hvordan sosiale grunnverdier og kunnskap kan tas i bruk og omsettes i praktisk handling i møte med ulike problemer og forskjellige mennesker. Vi får en innføring i sosialt arbeid som et samfunnsvitenskapelig fag, der teori og praksis utfyller hverandre. Bevissthet om etikk, brukermedvirkning og skjønn er sentralt i boken. Globalisering, digitalisering og endringer av ulike mediers betydning er blant temaene som utfordrer det sosiale arbeidet på nye måter. Sosialt arbeid skal være bærekraftig. Forfatterne vektlegger kunnskap som bidrar til kritisk reflekterende sosialarbeidere. Denne nye utgaven er oppdatert med aktuell forskning og nye eksempler. Et nytt kapittel tar opp hva det innebærer å bli utsatt for trusler og vold i utøvelsen av sosialt arbeid, og trekker fram viktige perspektiver knyttet til det å jobbe i et felt som har en risikodimensjon. Andre nye kapitler handler om sosialt arbeid i et bærekraftperspektiv, juss som rammeverk i sosialt arbeid, samfunnsarbeid og digital teknologi i sosialt arbeid. Dette er en viktig bok for bachelorstudenter i sosialt arbeid, barnevern og velferdsfag, og den er interessant for praktikere, forskere og andre som er opptatt av teori og praksis i sosialt arbeid.","Sosialt arbeid foregår på mange arenaer, og sosialarbeidere møter mennesker i ulike livssituasjoner. Denne innføringsboken presenterer mangfoldet i faget. En rød tråd er det «sosiale» i sosialt arbeid. Forfatterne viser hvordan sosiale grunnverdier og kunnskap kan tas i bruk og omsettes i praktisk handling i møte med ulike problemer og forskjellige mennesker.

Vi får en innføring i sosialt arbeid som et samfunnsvitenskapelig fag, der teori og praksis utfyller hverandre. Bevissthet om etikk, brukermedvirkning og skjønn er sentralt i boken. Globalisering, digitalisering og endringer av ulike mediers betydning er blant temaene som utfordrer det sosiale arbeidet på nye måter. Sosialt arbeid skal være bærekraftig. Forfatterne vektlegger kunnskap som bidrar til kritisk reflekterende sosialarbeidere.

Denne nye utgaven er oppdatert med aktuell forskning og nye eksempler. Et nytt kapittel tar opp hva det innebærer å bli utsatt for trusler og vold i utøvelsen av sosialt arbeid, og trekker fram viktige perspektiver knyttet til det å jobbe i et felt som har en risikodimensjon. Andre nye kapitler handler om sosialt arbeid i et bærekraftperspektiv, juss som rammeverk i sosialt arbeid, samfunnsarbeid og digital teknologi i sosialt arbeid.

Dette er en viktig bok for bachelorstudenter i sosialt arbeid, barnevern og velferdsfag, og den er interessant for praktikere, forskere og andre som er opptatt av teori og praksis i sosialt arbeid.",[141],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","313c055a-ee4b-416f-908a-8a63b8aa2ea1",344,"2023-08-07",[314],[600],[311],[599],"Sosialt arbeid : en grunnbok","Sosialarbeid",{"_136":137,"_138":601},297,{"_13":386,"_148":149},{"_13":608,"_148":149},{"_13":607,"_148":149},{"_13":606,"_148":149},"Kleppe, Lise Cecilie","Berg, Berit","Levin, Irene","9788215019291",{"_67":611,"_69":612,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":613,"_86":614,"_90":609,"_91":92,"_95":74,"_96":615,"_98":609,"_99":616,"_101":157,"_105":74,"_106":591,"_108":617,"_110":159,"_112":297,"_114":298,"_116":618,"_118":619,"_120":620,"_124":125,"_126":334,"_303":621,"_128":622,"_130":598,"_132":165},[623,624,625,626],[144],"Sosialt arbeid foregår på mange arenaer, og sosialarbeidere møter mennesker i ulike livssituasjoner. Denne innføringsboka presenterer mangfoldet i faget. En rød tråd er det «sosiale» i sosialt arbeid. Forfatterne viser hvordan sosiale grunnverdier og kunnskap kan tas i bruk og omsettes i praktisk handling i møte med ulike brukergrupper. Boka gir en innføring i sosialt arbeid som et samfunnsvitenskapelig fag der teori og praksis utfyller hverandre når faget utøves. Forfatterne plasserer sosialt arbeid i dagens samfunn uten å gi avkall på den faglige arven. Bevissthet om etikk, brukermedvirkning og skjønn er sentralt. Globalisering, teknologi og endringer av ulike mediers betydning er blant temaene som utfordrer det sosiale arbeidet på nye måter, og som gis plass i boka. Dette er en viktig bok for bachelorstudenter i sosialt arbeid, barnevern og velferdsfag, og den er interessant for praktikere, forskere og andre som er opptatt av teori og praksis i sosialt arbeid.","Sosialt arbeid foregår på mange arenaer, og sosialarbeidere møter mennesker i ulike livssituasjoner. Denne innføringsboka presenterer mangfoldet i faget. En rød tråd er det «sosiale» i sosialt arbeid. Forfatterne viser hvordan sosiale grunnverdier og kunnskap kan tas i bruk og omsettes i praktisk handling i møte med ulike brukergrupper.
Boka gir en innføring i sosialt arbeid som et samfunnsvitenskapelig fag der teori og praksis utfyller hverandre når faget utøves. Forfatterne plasserer sosialt arbeid i dagens samfunn uten å gi avkall på den faglige arven. Bevissthet om etikk, brukermedvirkning og skjønn er sentralt. Globalisering, teknologi og endringer av ulike mediers betydning er blant temaene som utfordrer det sosiale arbeidet på nye måter, og som gis plass i boka.

Dette er en viktig bok for bachelorstudenter i sosialt arbeid, barnevern og velferdsfag, og den er interessant for praktikere, forskere og andre som er opptatt av teori og praksis i sosialt arbeid.",629,[141],342,"2015-06-26",2015,[314],[311],[599],{"_13":386,"_148":149},{"_13":608,"_148":149},{"_13":607,"_148":149},{"_13":606,"_148":149},{"_61":628,"_63":629,"_199":200},"9781433104503",{"_174":630,"_71":74,"_84":631,"_90":628,"_98":628,"_632":633,"_634":633,"_203":635,"_118":232,"_120":636,"_130":637},[639,640],"Dette er en redigert antologi som samler kritiske, feministiske og postmodernistiske perspektiver på barndom. Bidragene undersøker hvordan barndom konstrueres gjennom politikk, utdanning, media, globalisering og kulturelle praksiser, og dekker temaer som tidlig barndomsutdanning, migrasjon, rase, kjønn og seksualisering. Boken inngår i serien \"Rethinking Childhood\" (vol. 42) og fungerer som et tverrfaglig oppslagsverk for forskere og praktikere innen barndomsstudier.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781433104503-L.jpg?default=false","image_url",[209],[638],"Childhoods: A Handbook","Peter Lang Publishing",{"_98":-5,"_13":642},{"_98":-5,"_13":641},"Lourdes Diaz Soto","Gaile Sloan Cannella",{"_61":644,"_63":645,"_199":200},"9780203463536",{"_174":646,"_71":74,"_84":647,"_90":644,"_98":644,"_203":648,"_118":649,"_120":650,"_130":651},[653,654],"Dette boka bruker et postkolonialt perspektiv for å kritisere hvordan intellektuell, pedagogisk og økonomisk kolonisering former barndom og utdanningspraksiser. Forfatterne undersøker hvordan dominerende teorier og politikk gjenskaper maktstrukturer og argumenterer for en omtenkning av kunnskap, policy og praksis som går utover voksne/barne-dikotomien. Boka foreslår muligheter fra marginene for å skape mer rettferdige og mangfoldige tilnærminger til tidlig barndom og utdanning.",[209],2003,[652],"Childhood and Postcolonization: Power, Education, and Contemporary Practice","Taylor & Francis",{"_98":-5,"_13":642},{"_98":-5,"_13":655},"Radhika Viruru",{"_61":657,"_63":658},"9788778670755",{"_69":659,"_174":660,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":661,"_90":657,"_91":92,"_95":74,"_96":662,"_98":657,"_99":663,"_101":157,"_105":74,"_106":664,"_108":665,"_110":159,"_112":666,"_114":667,"_120":668,"_124":125,"_126":334,"_128":669,"_130":670,"_132":671},[253],[674,675],"Bogen giver en overordnet introduktion til den socialkonstruktionistiske diskursanalyse. Forfatterne kortlægger diskursanalysens videnskabsteoretiske præmisser og dens sammentænkning af humanistiske og samfundsvidenskabelige teorier om den sociale konstruktion af viden, identitet og samfund. Bogens hoveddel introducerer og vurderer tre centrale tilgange til diskursanalyse: Ernesto Laclau og Chantal Mouffes diskursteori, Norman Faircloughs kritiske diskursanalyse samt diskurspsykologien repræsenteret af blandt andre Jonathan Potter og Margaret Wetherell. Bogen giver mange metodiske anvisninger og eksempler på, hvordan teorierne kan omsættes til analysestrategier i konkret empirisk arbejde.",144,[457],"02b843b4-60c4-418e-b103-0558aa989899",216,"Samfundslitteratur","2212",[666,673],[672],"Diskursanalyse som teori og metode","Språkvitenskap","Lingvistikk","Roskilde universitetsforlag",{"_98":678,"_13":679},{"_98":676,"_13":677},"683538","Phillips, Louise","683537","Winther Jørgensen, Marianne",{"_61":681,"_63":682},"9788245023572",{"_67":683,"_69":684,"_71":74,"_73":74,"_81":74,"_84":685,"_90":681,"_91":92,"_95":74,"_96":686,"_98":681,"_99":687,"_101":157,"_105":74,"_106":688,"_108":689,"_110":159,"_112":181,"_114":182,"_116":690,"_118":554,"_120":691,"_124":125,"_126":163,"_303":692,"_305":693,"_128":694,"_130":695,"_132":165},[696,697,698,699,700],[144],"Kan tettere samhandling mellom fagfeltene sosialt arbeid og sosialpolitikk bidra til bedre velferdstjenester? En fellesnevner for bidragene i denne boken er å undersøke hvordan velferdsytelser og -tjenester til den enkelte, familier og grupper fordeles, iverksettes og utøves i praksis. For å skape et best mulig tjenestetilbud til den enkelte borger må sosialfaglig praksis og politikkutforming ses i sammenheng, hevder forfatterne. Ikke minst er forfatterne opptatt av å reflektere over det sammensatte og komplekse ved sosialpolitikk og sosialt arbeid som fag og perspektiv.\\n\\nFørste del handler om sosialt arbeid og sosialpolitikk som fag og kunnskaps- og verdigrunnlag. I del to viser forfatterne hvordan samfunnets utfordringer kan analyseres fra ulike perspektiv, og at kunnskap kan frembringes på ulike måter. Del tre peker på noen av de overordnede utfordringer dagens sosialpolitikk og sosialfaglige praksis står overfor. I del fire danner sosialfaglig praksis utgangspunktet for en diskusjon av hvordan strukturelle føringer kan få direkte konsekvenser for enkeltmenneskers liv.\\n\\nBoken henvender seg til mastergradsstudenter innenfor sosialfagene og til dem som arbeider i det sosialfaglige praksisfeltet, samt politikkutformere på feltet.\\n\\nMed bidrag fra:\\n\\nHilde A. Aamodt\\n\\nWenche Bekken\\n\\nEspen Dahl\\n\\nEivind Engebretsen\\n\\nErika Gubrium\\n\\nLiv Mette Gulbrandsen\\n\\nKrisztina Gyüre\\n\\nMarit Haldar\\n\\nRune Halvorsen\\n\\nHelle Cathrine Hansen\\n\\nIra Malmberg-Heimonen\\n\\nÅsmund Hermansen\\n\\nBjørn Hvinden\\n\\nJanne Thu Ilstad\\n\\nSimon Innvær\\n\\nDag Jenssen\\n\\nNicolay B. Johansen\\n\\nMonica Kjørstad\\n\\nIvar Lødemel\\n\\nBorghild Løyland\\n\\nSverre Moe\\n\\nSidsel Natland\\n\\nMarianne Rugkåsa\\n\\nMi Ah Schøyen\\n\\nMay-Britt Solem\\n\\nAnne Grete Tøge\\n\\nOddbjørg Skjær Ulvik\\n\\nKjetil Wathne\\n\\nKjetil A. van der Wel\\n\\nEinar Øverbye",679,[141],"d335160a-56e2-413a-b25d-448e4a8a6407",380,"2019-02-26",[189],[311],[310],[134],"Sosialt arbeid og sosialpolitikk i samhandling : et svar på velferdsstatens utfordringer?",{"_13":705,"_148":149},{"_13":704,"_148":149},{"_13":703,"_148":149},{"_13":702,"_148":149},{"_13":701,"_148":149},"Hermansen, Åsmund","Haldar, Marit","Gubrium, Erika","Dahl, Espen","Aamodt, Hilde",{"_11":707,"_13":708,"_19":709},"oslomet-vurdering-av-barnets-beste","Vurdering av barnets beste",[710],{"_11":711,"_712":713,"_13":714},"oslomet","shortName","OsloMet","Oslomet - storbyuniversitetet",{"_11":711,"_712":713,"_13":714},"currentUser",{"_729":74,"_730":731,"_732":733,"_734":74,"_735":74,"_736":74,"_737":74,"_738":74,"_739":-5,"_740":741,"_742":743},"ENV",{"_721":722,"_723":724,"_725":726,"_727":728},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_98":744,"_745":744,"_746":744,"_747":748,"_749":750,"_751":-7,"_752":753,"_754":755,"_756":757,"_758":759,"_760":761,"_762":763,"_764":765,"_766":-7,"_767":-7,"_768":-7,"_769":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_770":74,"_771":74,"_772":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]