I en årrekke har norskhet og migrasjon, majoritet og minoriteter, inkludering og ekskludering vært blant de mest kontroversielle temaene i debatter i den norske offentligheten. Sentrale spørsmålsstillinger har vært: hva skal til for å regnes som norsk, hvem skal få ta del i det norske velferdssamfunnet og hva betyr det vanskelige ordet integrering?

Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer:

Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur.
Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper.
Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya».

Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn.

",389,[125,346],"Nynorsk","a45ac2a3-2ef6-49de-a6ff-d4823b40080f",244,"Cappelen Damm AS","0008","2023-01-25",2023,[354],"Cappelen Damm akademisk",[148],[253],[306,358,359],"Migrasjon, immigrasjon og emigrasjon","Sosialantropologi og kulturantropologi","Flerkulturelle scenarioer: mur, bro eller båt?",[362],{"_98":363,"_100":364},"9788202740559",{"_161":365,"_206":366,"_102":369,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":370,"_174":175,"_176":334,"_113":373,"_115":374,"_178":179,"_117":363,"_118":119,"_180":181,"_120":8,"_121":375,"_11":363,"_123":376,"_126":377,"_128":8,"_129":347,"_131":348,"_133":349,"_135":350,"_137":378,"_139":352,"_141":379,"_188":380,"_144":145,"_146":383,"_251":384,"_149":385,"_152":360,"_154":280},[163],[367,368],{"_68":338,"_210":211},{"_68":340,"_210":211},[215],[170,171,371,372],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","I en årrekke har norskhet og migrasjon, majoritet og minoriteter, inkludering og ekskludering vært blant de mest kontroversielle temaene i debatter i den norske offentligheten. Sentrale spørsmålsstillinger har vært: hva skal til for å regnes som norsk, hvem skal få ta del i det norske velferdssamfunnet og hva betyr det vanskelige ordet integrering? Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer: 1) Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur. 2) Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper. 3) Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya». Bidragsyterne er spesialister på ulike aspekter ved det nye Norge, og kapitlene tar opp blant annet høyreekstremisme, velferdsnasjonalisme, islamofobi, medienes makt og betydningen av hvithet for å bli anerkjent som norsk. Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn. Redaktører: Sharam Alghasi og Thomas Hylland Eriksen. Øvrige bidragsytere: Mette Andersson, Katrine Mellingen Bjerke, Elisabeth Eide, Marta Bivand Erdal, Dag Herbjørnsrud, Kjell Kjellman, Heidi Røsok-Dahl, Øyvind Strømmen og Michelle Antoinette Tisdel.","

Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer: 1) Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur. 2) Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper. 3) Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya».

Bidragsyterne er spesialister på ulike aspekter ved det nye Norge, og kapitlene tar opp blant annet høyreekstremisme, velferdsnasjonalisme, islamofobi, medienes makt og betydningen av hvithet for å bli anerkjent som norsk.
Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn.
Redaktører: Sharam Alghasi og Thomas Hylland Eriksen. Øvrige bidragsytere: Mette Andersson, Katrine Mellingen Bjerke, Elisabeth Eide, Marta Bivand Erdal, Dag Herbjørnsrud, Kjell Kjellman, Heidi Røsok-Dahl, Øyvind Strømmen og Michelle Antoinette Tisdel.

",259,[125,346],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","2023-01-24",[354],[381],{"_191":192,"_193":382},217,[148],[253],[306,358,359],{"_96":387},{"_98":388,"_100":389},"9788245058932",{"_206":390,"_102":395,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":396,"_117":388,"_118":119,"_120":8,"_121":397,"_11":388,"_123":398,"_126":127,"_128":8,"_129":399,"_131":400,"_133":401,"_135":402,"_137":403,"_139":186,"_141":404,"_144":145,"_146":406,"_407":408,"_149":410,"_152":411,"_154":258},[391,393],{"_68":392,"_210":211},"Nilsen, Ann Christin Eklund",{"_68":394,"_210":211},"Skarpenes, Ove",[215],"Kan det hende at selve måten vi forstår og snakker om utenforskap på, bidrar til å skape mer utenforskap?\\n\\nStadig færre unge fullfører videregående skole. Barnefattigdommen øker. Enkelte former for ungdomskriminalitet og rusbruk er på vei opp, og det er flere unge som rapporterer psykiske helseplager enn noen gang før. Samtidig omtales barndommen som en sosial investering, og det satses på tidlig innsats, kartlegging, tester og målrettede tiltak. Men hva om slike tiltak ikke bare mislykkes – men faktisk forsterker utenforskapet de er ment å forhindre?\\n\\nDet samfunnsskapte utenforskapet gransker vår tids fortelling om ungt utenforskap. Boka retter et kritisk og sosiologisk blikk mot hvordan utenforskap forstås, måles og håndteres. Den røde tråden er spørsmålet om ikke individrettede tiltak, testregimer og foreldrekurs bygger på for snevre, psykologiserende og moraliserende forståelser – mens de underliggende samfunnsstrukturene som bidrar til utenforskap i stor grad overses. Kapittelforfatterne analyserer tema som skolefrafall, psykisk helse, ungdomskriminalitet, guttebekymring, integreringspolitikk og mer – og viser på ulike måter hvordan definisjonsmakten i akademia, politikk og medier kan skape og forsterke marginalisering. Dette er ikke bare en bok om utenforskap. Det er en bok om problemet med hvordan vi forstår problemet. Den gir ny kunnskap og nye perspektiver til lærere, studenter, sosionomer, barnevernsarbeidere, politikere, journalister – og alle andre som møter barn og unge i sitt arbeid. Det samfunnsskapte utenforskapet utfordrer leserne til å tenke nytt om barndom, velferd og samfunnsansvar – og hva som faktisk kreves for å skape reell inkludering.\\n\\nAnn Christin E. Nilsen og Ove Skarpenes er professorer ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid, Universitetet i Agder.\\n\\nBidragsytere: Jonas H. Frydenlund, Kari-Mette Walmann Hidle, Maiken Marie Jordal, Ingrid Rindal Lundeberg, Janne Lund, Kjetil G. Lundberg, Ole Jacob Madsen, May-Linda Magnussen, Cecilie B. Neumann, Ann Christin E. Nilsen, Ove Skarpenes, Suzan M. Skjold, Tale Steen-Johnsen, Kristoffer Chelsom Vogt, Aage Aagesen",449,[125],"b6bc9ae8-564f-47dc-bf26-07dee8426d2d",228,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2025-09-30",[405],"Fagbokforlaget",[148],"thema_interest_no",[409],"Barndom",[228],"Det samfunnsskapte utenforskapet",{"_96":413},{"_98":414,"_100":415},"9788215031514",{"_206":416,"_102":427,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":428,"_115":429,"_117":414,"_118":119,"_120":8,"_121":430,"_11":414,"_123":431,"_128":8,"_129":432,"_131":433,"_133":134,"_135":136,"_137":434,"_139":435,"_141":436,"_144":145,"_149":437,"_152":440,"_154":230},[417,419,421,423,425],{"_68":418,"_210":211},"Lien, Lars",{"_68":420,"_210":211},"Dybdahl, Ragnhild",{"_68":422,"_210":211},"Siem, Harald",{"_68":424,"_210":211},"Julardzija, Irma",{"_68":426,"_210":211},"Bakke, Hege Helene",[215],"Rådet for psykisk helse har samlet og systematisert kunnskap om psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere. Bakgrunnen for denne boka er den store flyktningstrømmen som kom til Europa og Norge i 2015. Forfatterne har valgt å vektlegge den kunnskap og de erfaringer som kan styrke arbeidet, og går ikke i dybden når det gjelder de politiske sidene ved mottak av flyktninger. Bokas røde tråd er å vise eksempler på hvordan mennesker med flukterfaring, som er i en asylsøkerfase eller etableringsfase med bosetting i ny kommune, kan få tatt i bruk sine motstandsressurser. Den er skrevet i et samarbeid mellom brukere med egenerfaring som flyktninger eller asylsøkere, helsepersonell med praktikerbakgrunn og akademikere. Boka er aktuell for alle som arbeider med asylsøkere og flyktninger, uansett arena og forvaltningsnivå. I dette arbeidet står man ofte overfor betydelige utfordringer i mellommenneskelig sammenheng. Redaksjonen har bestått av Lars Lien, Ragnhild Dybdahl, Harald Siem og Irma Julardzija. Prosjektleder i Rådet for psykisk helse har vært Hege Helene Bakke. Alle bidragsyterne presenteres i boken.","Rådet for psykisk helse har samlet og systematisert kunnskap om psykisk helse hos flyktninger og asylsøkere.

Bakgrunnen for denne boka er den store flyktningstrømmen som kom til Europa og Norge i 2015. Forfatterne har valgt å vektlegge den kunnskap og de erfaringer som kan styrke arbeidet, og går ikke i dybden når det gjelder de politiske sidene ved mottak av flyktninger.

Bokas røde tråd er å vise eksempler på hvordan mennesker med flukterfaring, som er i en asylsøkerfase eller etableringsfase med bosetting i ny kommune, kan få tatt i bruk sine motstandsressurser. Den er skrevet i et samarbeid mellom brukere med egenerfaring som flyktninger eller asylsøkere, helsepersonell med praktikerbakgrunn og akademikere.

Boka er aktuell for alle som arbeider med asylsøkere og flyktninger, uansett arena og forvaltningsnivå. I dette arbeidet står man ofte overfor betydelige utfordringer i mellommenneskelig sammenheng.

Redaksjonen har bestått av Lars Lien, Ragnhild Dybdahl, Harald Siem og Irma Julardzija. Prosjektleder i Rådet for psykisk helse har vært Hege Helene Bakke. Alle bidragsyterne presenteres i boken.",519,[125],"ee447253-981b-4ea9-b1b5-ccf28dede08a",322,"2019-08-08",2019,[143],[438,439],"Flyktninger og politisk asyl","Takle psykiske problemer","Asylsøkere og flyktninger : psykisk helse og livsmestring",{"_96":442,"_156":461},{"_98":443,"_100":444},"9788245019568",{"_102":445,"_105":446,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":450,"_117":443,"_118":119,"_120":8,"_121":242,"_11":443,"_123":451,"_126":452,"_128":8,"_129":453,"_131":454,"_133":401,"_135":402,"_137":455,"_139":456,"_141":457,"_144":145,"_146":458,"_149":459,"_152":460,"_154":258},[215],[447],{"_11":448,"_68":449},"728203","Odden, Gunhild","Denne boken gir en innføring i internasjonal migrasjon som fenomen og fagfelt. Den retter seg mot studenter og andre som ønsker å tilegne seg grunnleggende kunnskap om sentrale tendenser, begrep, teorier, tematikker og problemstillinger innenfor migrasjonsfeltet.\\n\\nBoken har en transnasjonal tilnærming til migrasjon, der også migranters bånd til opprinnelseslandet vektlegges. Boken gir innsikt i ulike former for migrasjon, som sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon. Disse perspektivene er lite synlige i andre lærebøker. Noen av temaområdene som utforskes i et migrasjonsperspektiv er familie, kjønn, utdanning, sosial mobilitet, helse og utvikling.\\n\\nBoken presenterer både internasjonal og nasjonal forskning på feltet og passer som pensumbok for ulike samfunnsvitenskapelige emner, helsefag og sosialfag.\\n\\nGunhild Odden er seniorforsker og leder ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har sin PhD-utdanning i sosiologi fra Université de Poitiers i Frankrike. Hennes forsknings- og undervisningsaktivitet omhandler migrasjon og mangfold.",[125],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","a44493b5-b565-455a-91fc-8d8917126241",230,"2018-02-13",2018,[405],[148],[358],"Internasjonal migrasjon : en samfunnsvitenskapelig innføring",[462],{"_98":463,"_100":464},"9788245029369",{"_102":465,"_105":466,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":468,"_174":175,"_176":443,"_113":470,"_178":179,"_117":463,"_118":119,"_180":471,"_120":8,"_121":472,"_11":463,"_123":473,"_126":474,"_128":8,"_129":453,"_131":454,"_133":401,"_135":402,"_137":475,"_139":435,"_141":476,"_144":145,"_146":477,"_149":478,"_152":460,"_154":280},[215],[467],{"_11":448,"_68":449},[469],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Denne boken gir en innføring i internasjonal migrasjon som fenomen og fagfelt. Den retter seg mot studenter og andre som ønsker å tilegne seg grunnleggende kunnskap om sentrale tendenser, begrep, teorier, tematikker og problemstillinger innenfor migrasjonsfeltet. Boken har en transnasjonal tilnærming til migrasjon, der også migranters bånd til opprinnelseslandet vektlegges. Boken gir innsikt i ulike former for migrasjon, som sirkulær migrasjon, transittmigrasjon og returmigrasjon. Disse perspektivene er lite synlige i andre lærebøker. Noen av temaområdene som utforskes i et migrasjonsperspektiv er familie, kjønn, utdanning, sosial mobilitet, helse og utvikling. Boken presenterer både internasjonal og nasjonal forskning på feltet og passer som pensumbok for ulike samfunnsvitenskapelige emner, helsefag og sosialfag. Gunhild Odden er seniorforsker og leder ved Senter for interkulturell kommunikasjon i Stavanger ved VID vitenskapelige høgskole. Hun har sin PhD-utdanning i sosiologi fra Université de Poitiers i Frankrike. Hennes forsknings- og undervisningsaktivitet omhandler migrasjon og mangfold.","PDF",425,[125],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","2019-06-30",[405],[148],[358],{"_96":480},{"_98":481,"_100":482},"9788251925099",{"_206":483,"_102":488,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":489,"_117":481,"_118":119,"_120":8,"_121":490,"_11":481,"_123":491,"_128":8,"_129":494,"_131":495,"_133":401,"_135":402,"_137":496,"_139":497,"_141":498,"_144":145,"_251":500,"_149":501,"_152":502,"_154":503},[484,486],{"_68":485,"_210":211},"Lund, Anne C. Bonnevie",{"_68":487,"_210":211},"Moen, Bente Bolme",[215],"Denne boka handler om nasjonale minoriteter i Norge: kvener, skogfinner, jøder, tatere og rom - folkegrupper som har vært i landet i over 100 år, og som derved har fått en nasjonal minoritetsstatus. Boka viser deres lange historie i Norge, deres kulturelle særpreg og hvordan fornorskingspolitikken har påvirket folkegruppene på forskjellig vis. Boka tar også for seg minoritetsgruppenes situasjon i dag, og viser hvordan de siste 20-30 årene med revitalisering har ført til at de nå står fram som livskraftige og aksepterte i samfunnet. Situasjonen i dag står i sterk kontrast til den tidligere politikken, hvor de som var annerledes, skulle assimileres inn i det norske samfunnet. Sammen med innvandringsgrupper fra nyere tid utgjør de nasjonale minoritetene i dag det flerkulturelle Norge. Denne forskningsbaserte antologien retter seg mot studenter i profesjonsutdanninger og i historie- og kulturfag på bachelor- og masternivå. I tillegg håper vi at historie- og samfunnsinteresserte også vil ha glede av boka",529,[492,125,493],"Flerspråklig","Svensk","9999d97f-53fb-4f0a-98da-5cedaeb67cc1",265,"2010-09-08",2010,[499],"Tapir akademisk forlag",[253],[359],"Nasjonale minoriteter i det flerkulturelle Norge","Sosialantropologi",{"_96":505,"_156":528},{"_98":506,"_100":507},"9788205518346",{"_206":508,"_102":513,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":514,"_115":515,"_117":506,"_118":119,"_120":8,"_121":490,"_11":506,"_123":516,"_126":220,"_128":8,"_129":517,"_131":518,"_133":519,"_135":520,"_137":521,"_139":435,"_141":522,"_144":145,"_146":524,"_149":525,"_152":527,"_154":258},[509,511],{"_68":510,"_210":211},"Lid, Stian",{"_68":512,"_210":211},"Heierstad, Geir",[215],"For å redusere terrortrusler og økt polarisering er store deler av det norske velferdssamfunnet involvert i forebygging. Lærere og politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn – listen over sentrale aktører er lang. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som kan utgjøre en trussel. I denne boka retter etablerte og nye forskere søkelyset mot hvordan norsk forebygging praktiseres. Hvem skal forebygge? Hva fungerer og hvorfor? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan organiserer man best forebygging i en velferdsstat? Hva skal til for at mennesker forlater sin ekstremisme? Disse spørsmålene belyses gjennom erfaringer fra dem som skal iverksette forebyggende tiltak, og fra dem som er eller kan være i målgruppen for tiltakene. Det norske samfunnets ønske om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn evnen. Når velferdsaktører forlater sine roller som hjelpere og tilretteleggere og i stedet kontrollerer og sender bekymringsmeldinger, er veien kort til stigmatisering og ekskludering. To skritt fram under forebyggingsfanen blir fort minst ett skritt tilbake. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme gir viktige bidrag til den offentlige samtalen om hvordan man bør forstå og innrette forebyggingen. Målet med boka er å belyse og styrke forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme.","

For å redusere terrortrusler og økt polarisering er store deler av det norske velferdssamfunnet involvert i forebygging. Lærere og politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn – listen over sentrale aktører er lang. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som kan utgjøre en trussel.

I denne boka retter etablerte og nye forskere søkelyset mot hvordan norsk forebygging praktiseres. Hvem skal forebygge? Hva fungerer og hvorfor? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan organiserer man best forebygging i en velferdsstat? Hva skal til for at mennesker forlater sin ekstremisme? Disse spørsmålene belyses gjennom erfaringer fra dem som skal iverksette forebyggende tiltak, og fra dem som er eller kan være i målgruppen for tiltakene.

Det norske samfunnets ønske om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn evnen. Når velferdsaktører forlater sine roller som hjelpere og tilretteleggere og i stedet kontrollerer og sender bekymringsmeldinger, er veien kort til stigmatisering og ekskludering. To skritt fram under forebyggingsfanen blir fort minst ett skritt tilbake.

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme gir viktige bidrag til den offentlige samtalen om hvordan man bør forstå og innrette forebyggingen. Målet med boka er å belyse og styrke forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme.

",[125],"17389991-f8b1-48f4-84e4-caf63923a87c",264,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2019-04-30",[523],"Gyldendal",[148],[526],"Terrorisme og væpnet kamp","Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme",[529],{"_98":530,"_100":531},"9788205559868",{"_206":532,"_102":535,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":536,"_174":175,"_176":506,"_113":514,"_115":515,"_178":179,"_117":530,"_118":119,"_180":471,"_120":8,"_121":539,"_11":530,"_123":540,"_126":541,"_128":8,"_129":517,"_131":518,"_133":519,"_135":520,"_137":542,"_139":543,"_141":544,"_188":545,"_144":145,"_146":548,"_149":549,"_152":527,"_154":280},[533,534],{"_68":510,"_210":211},{"_68":512,"_210":211},[215],[537,538],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",365,[125],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","2021-05-05",2021,[523],[546],{"_191":192,"_193":547},241,[148],[526],{"_96":551,"_156":576},{"_98":552,"_100":553},"9788205531345",{"_206":554,"_102":561,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":563,"_115":564,"_117":552,"_118":119,"_120":8,"_121":565,"_11":552,"_123":566,"_126":244,"_128":8,"_129":567,"_131":568,"_133":519,"_135":520,"_137":569,"_139":570,"_141":571,"_144":145,"_146":572,"_149":573,"_152":575,"_154":562},[555,557,559],{"_68":556,"_210":211},"Ottesen, Akiah Astral",{"_68":558,"_210":211},"Holt, Karin",{"_68":560,"_210":288},"Keeping, David",[562,215],"Psykologi","Boken redegjør for betydningen av kultur og kontekst i psykologens arbeid, og stiller og besvarer spørsmål som: Hvilken betydning har kontekstuelle forhold for psykisk helse? Hvilke utfordringer møter vi i det krysskulturelle psykologarbeidet? Hvordan påvirker kultur og kontekst kartlegging, utredning og psykologens vurderinger? Klarer vi å gi like god psykisk helsehjelp til alle, også minoriteter, uansett bakgrunn?","

Boken redegjør for betydningen av kultur og kontekst i psykologens arbeid, og stiller og besvarer spørsmål som: Hvilken betydning har kontekstuelle forhold for psykisk helse? Hvilke utfordringer møter vi i det krysskulturelle psykologarbeidet? Hvordan påvirker kultur og kontekst kartlegging, utredning og psykologens vurderinger? Klarer vi å gi like god psykisk helsehjelp til alle, også minoriteter, uansett bakgrunn?

",589,[125],"078bba67-01a2-40dd-9773-258ec91b5f1d",350,"2020-06-02",2020,[523],[148],[562,574],"Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Kultur og kontekst i praktisk psykologarbeid",[577],{"_98":578,"_100":579},"9788205542549",{"_161":580,"_206":582,"_102":586,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":587,"_174":175,"_176":552,"_113":563,"_115":564,"_178":588,"_117":578,"_118":119,"_180":181,"_120":8,"_121":589,"_11":578,"_123":590,"_126":591,"_128":8,"_129":567,"_131":568,"_133":519,"_135":520,"_137":592,"_139":248,"_141":593,"_144":145,"_146":594,"_149":595,"_152":575,"_154":596},[581],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[583,584,585],{"_68":556,"_210":211},{"_68":558,"_210":211},{"_68":560,"_210":288},[562,215],[537,538],"SDRM",415,[125],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","2022-08-01",[523],[148],[562,574],"Psykologi ebøker",{"_96":598,"_156":619},{"_98":599,"_100":600},"9788215013947",{"_102":601,"_105":602,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":606,"_115":607,"_117":599,"_118":608,"_120":8,"_121":609,"_11":599,"_123":610,"_128":8,"_129":611,"_131":612,"_133":134,"_135":136,"_137":613,"_139":140,"_141":614,"_144":145,"_146":615,"_149":616,"_152":618,"_154":258},[215],[603],{"_11":604,"_68":605},"670937","Fuglerud, Øivind","Migrasjonsforståelse er et oversiktsverk om migrasjon som forskningstema. Boken presenterer og diskuterer sentrale temaer innenfor migrasjonsforskningen, med spesielt fokus på økonomiske, sosiale og kulturelle problemstillinger. Fuglerud legger vekt på at fenomenet migrasjon ikke er noe nytt, og at de historiske linjene er viktige for å forstå forskningsfeltet. Boken har tre hoveddeler. Første del tar for seg utvalgte temaer fra migrasjonsforskningen fram til slutten av 1990-tallet, med vekt på hvordan spørsmål og utfordringer knyttet til migrasjon og globalisering har vært formulert og forstått på ulike måter gjennom historien. Annen del er samtidsorientert, og utforsker sammenhenger mellom global økonomi, statlig styring og grensekontroll på den ene side og migranters identitet og tilhørighet på den andre. Tredje del er i sin helhet viet til islam og diskurser om islam. Dette er fordi islam er vokst fram som et bilde på globaliseringen, samtidig som muslimsk religiøsitet omformes av globaliseringsprosessene.","Migrasjonsforståelse er et oversiktsverk om migrasjon som forskningstema. Boken presenterer og diskuterer sentrale temaer innenfor migrasjonsforskningen, med spesielt fokus på økonomiske, sosiale og kulturelle problemstillinger. Fuglerud legger vekt på at fenomenet migrasjon ikke er noe nytt, og at de historiske linjene er viktige for å forstå forskningsfeltet.
Boken har tre hoveddeler. Første del tar for seg utvalgte temaer fra migrasjonsforskningen fram til slutten av 1990-tallet, med vekt på hvordan spørsmål og utfordringer knyttet til migrasjon og globalisering har vært formulert og forstått på ulike måter gjennom historien. Annen del er samtidsorientert, og utforsker sammenhenger mellom global økonomi, statlig styring og grensekontroll på den ene side og migranters identitet og tilhørighet på den andre. Tredje del er i sin helhet viet til islam og diskurser om islam. Dette er fordi islam er vokst fram som et bilde på globaliseringen, samtidig som muslimsk religiøsitet omformes av globaliseringsprosessene.",2,479,[125],"72070fab-7c42-4c85-9b6f-031430df64f0",281,"2017-06-22",[143],[148],[617],"Befolkning og demografi","Migrasjonsforståelse : flytteprosesser, rasisme og globalisering",[620],{"_98":621,"_100":622},"9788215038681",{"_102":623,"_105":624,"_110":167,"_111":167,"_112":167,"_168":626,"_174":175,"_176":599,"_113":606,"_115":627,"_178":179,"_117":621,"_118":119,"_180":471,"_120":8,"_121":122,"_11":621,"_123":628,"_126":629,"_128":8,"_129":611,"_131":612,"_133":134,"_135":136,"_137":630,"_139":435,"_141":631,"_188":632,"_144":145,"_146":635,"_149":636,"_152":618,"_154":280},[215],[625],{"_11":604,"_68":605},[170,171,172,173],"Migrasjonsforståelse er et oversiktsverk om migrasjon som forskningstema.

Boken presenterer og diskuterer sentrale temaer innenfor migrasjonsforskningen, med spesielt fokus på økonomiske, sosiale og kulturelle problemstillinger. Fuglerud legger vekt på at fenomenet migrasjon ikke er noe nytt, og at de historiske linjene er viktige for å forstå forskningsfeltet.

Boken har tre hoveddeler. Første del tar for seg utvalgte temaer fra migrasjonsforskningen fram til slutten av 1990-tallet, med vekt på hvordan spørsmål og utfordringer knyttet til migrasjon og globalisering har vært formulert og forstått på ulike måter gjennom historien. Annen del er samtidsorientert, og utforsker sammenhenger mellom global økonomi, statlig styring og grensekontroll på den ene side og migranters identitet og tilhørighet på den andre. Tredje del er i sin helhet viet til islam og diskurser om islam. Dette er fordi islam er vokst fram som et bilde på globaliseringen, samtidig som muslimsk religiøsitet omformes av globaliseringsprosessene.",[125],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","2019-11-20",[143],[633],{"_191":192,"_193":634},210,[148],[617],{"_96":638,"_156":660},{"_98":639,"_100":640},"9788215021171",{"_206":641,"_102":646,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":648,"_115":649,"_117":639,"_118":119,"_120":8,"_121":650,"_11":639,"_123":651,"_126":127,"_128":8,"_129":652,"_131":344,"_133":134,"_135":136,"_137":653,"_139":654,"_141":655,"_144":145,"_146":656,"_149":657,"_152":659,"_154":562},[642,644],{"_68":643,"_210":211},"Anstorp, Trine",{"_68":645,"_210":211},"Benum, Kirsten",[647,562],"Medisin","Hva er god traumebehandling? Å snakke om alt det vonde som skjedde? Eller bør vi kanskje unngå de traumatiske minnene fordi klientene ofte blir dårligere av å fortelle? I dag forstår vi arbeidet med traumatiserte på en litt annen måte enn for bare få år siden. Moderne traumebehandling innebærer å kunne roe og regulere nervesystemet, trene på å være til stede her og nå, arbeide med å integrere de følelsene som aldri ble anerkjent eller tålt, og å arbeide med den overlevelsestrategien personen har utviklet. Det er forfatternes ambisjon å vise hva som er god traumebehandling i dag. De ulike kapitlene bygger på undervisningen som erfarne og faglig engasjerte psykologer utviklet innenfor rammen av «Tryggere Traumeterapeuter» (TT), RVTS Østs traumefokuserte kompetanseprogram for spesialisthelsetjenesten. «Traumebehandling» retter seg spesielt mot behandling av mennesker med komplekse traumelidelser og dissosiasjon og kan ses som en videreføring av «Dissosiasjon og relasjonstraumer» (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006). Trine Anstorp er spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst) og spesialist i klinisk psykologi. Gjennom klinisk praksis, forskning og undervisning har hun bidratt til å utvikle et aktivt fagmiljø når det gjelder forståelse og behandling av komplekse traumelidelser og dissosiasjon. Kirsten Benum er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk psykologi. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013). De øvrige bidragsyterne fra TT-programmet er Akiah Ottesen Berg, Harald Bækkelund, Ingunn Holbæk, Ragnhild Kjøsnes, Katinka Thorne Salvesen, Torunn Støren, Ragnhild Utgarden og Judith van der Weele. I tillegg bidrar Janina Fisher, Gro Fersnes, Dag Nordanger og Anne Strand (tidligere pasient som skriver under psevdonym).","Hva er god traumebehandling? Å snakke om alt det vonde som skjedde? Eller bør vi kanskje unngå de traumatiske minnene fordi klientene ofte blir dårligere av å fortelle?
I dag forstår vi arbeidet med traumatiserte på en litt annen måte enn for bare få år siden. Moderne traumebehandling innebærer å kunne roe og regulere nervesystemet, trene på å være til stede her og nå, arbeide med å integrere de følelsene som aldri ble anerkjent eller tålt, og å arbeide med den overlevelsestrategien personen har utviklet. Det er forfatternes ambisjon å vise hva som er god traumebehandling i dag.

De ulike kapitlene bygger på undervisningen som erfarne og faglig engasjerte psykologer utviklet innenfor rammen av «Tryggere Traumeterapeuter» (TT), RVTS Østs traumefokuserte kompetanseprogram for spesialisthelsetjenesten.

«Traumebehandling» retter seg spesielt mot behandling av mennesker med komplekse traumelidelser og dissosiasjon og kan ses som en videreføring av «Dissosiasjon og relasjonstraumer» (Anstorp, Benum & Jakobsen, 2006).

Trine Anstorp er spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst) og spesialist i klinisk psykologi. Gjennom klinisk praksis, forskning og undervisning har hun bidratt til å utvikle et aktivt fagmiljø når det gjelder forståelse og behandling av komplekse traumelidelser og dissosiasjon.

Kirsten Benum er førsteamanuensis ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo og spesialist i klinisk psykologi. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013).

De øvrige bidragsyterne fra TT-programmet er Akiah Ottesen Berg, Harald Bækkelund, Ingunn Holbæk, Ragnhild Kjøsnes, Katinka Thorne Salvesen, Torunn Støren, Ragnhild Utgarden og Judith van der Weele. I tillegg bidrar Janina Fisher, Gro Fersnes, Dag Nordanger og Anne Strand (tidligere pasient som skriver under psevdonym).",599,[125],"8372f12b-f960-40d6-bdd0-cd032106fcf7","2014-11-10",2014,[143],[148],[562,658],"Traumer og sjokk","Traumebehandling : komplekse traumelidelser og dissosiasjon",[661],{"_98":662,"_100":663},"9788215074795",{"_161":664,"_206":665,"_102":668,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":669,"_174":175,"_176":670,"_113":671,"_115":672,"_178":179,"_117":662,"_118":608,"_180":181,"_120":8,"_121":609,"_11":662,"_123":673,"_126":674,"_128":8,"_129":652,"_131":675,"_133":134,"_135":136,"_137":676,"_139":79,"_141":677,"_188":678,"_144":145,"_146":681,"_149":682,"_152":659,"_154":596},[163],[666,667],{"_68":643,"_210":211},{"_68":645,"_210":211},[647,562],[170,171,172,173],"9788215074788","Andre utgave av denne klassikeren er oppdatert med ny kunnskap om behandling av komplekse og dissosiative traumelidelser. Med eksempler direkte fra terapirommet beskriver boken hvordan terapeut og klient i samarbeid kan finne en behandling tilpasset den enkelte. Bokens kapitler er skrevet av eksperter på sine felt og dekker et bredt spekter av relevante temaer for både studenter og fagfolk, for eksempel: · hva virker i traumebehandling · traumeforståelse i et nevroperspektiv · omfattende og tidlig traumatisering · spiseforstyrrelser · mindfulness og yoga · EMDR etter kompleks traumatisering · tortur og krig · enaktiv traumeterapi ved dissosiative lidelser · terapeutens utfordringer Bokens målgruppe er studenter innen helsefaglig utdanning og terapeuter som arbeider innen psykisk helsevern. De enkelte kapitlene kan leses som selvstendige bidrag. Trine Anstorp er psykologspesialist, tidligere spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst). Hun har lang erfaring fra terapi med alvorlig dissosiative klienter og har bidratt til å utvikle et aktivt traumefaglig miljø i Norge. Hun er medredaktør og bidragsyter i en rekke fagbøker, sist Odontologisk psykologi (2018). Kirsten Benum er psykologspesialist og førsteamanuensis (emeritus) ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er spesielt opptatt av terapeut-klient-relasjonen. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013). Øvrige bidragsytere: Dag Ø. Nordanger, Harald Bækkelund, Akiah A. Ottesen, Ingunn Holbæk, Peter Sele, Marianne Jakobsen, Kari Evelin Arellano Lorentzen, Margrethe Seeger Halvorsen, Kathinka Thorne Salvesen, Judith van der Weele, Marianne Opaas, Ragnhild Kjøsnes, Arne Blindheim, Marianne Straume og Janina Fisher.","Andre utgave av denne klassikeren er oppdatert med ny kunnskap om behandling av komplekse og dissosiative traumelidelser.

Med eksempler direkte fra terapirommet beskriver boken hvordan terapeut og klient i samarbeid kan finne en behandling tilpasset den enkelte. Bokens kapitler er skrevet av eksperter på sine felt og dekker et bredt spekter av relevante temaer for både studenter og fagfolk, for eksempel:
· hva virker i traumebehandling
· traumeforståelse i et nevroperspektiv
· omfattende og tidlig traumatisering
· spiseforstyrrelser
· mindfulness og yoga
· EMDR etter kompleks traumatisering
· tortur og krig
· enaktiv traumeterapi ved dissosiative lidelser
· terapeutens utfordringer

Bokens målgruppe er studenter innen helsefaglig utdanning og terapeuter som arbeider innen psykisk helsevern. De enkelte kapitlene kan leses som selvstendige bidrag.

Trine Anstorp er psykologspesialist, tidligere spesialrådgiver ved RVTS Øst (Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, Region Øst). Hun har lang erfaring fra terapi med alvorlig dissosiative klienter og har bidratt til å utvikle et aktivt traumefaglig miljø i Norge. Hun er medredaktør og bidragsyter i en rekke fagbøker, sist Odontologisk psykologi (2018).

Kirsten Benum er psykologspesialist og førsteamanuensis (emeritus) ved Psykologisk institutt, Universitetet i Oslo. Hun er spesielt opptatt av terapeut-klient-relasjonen. Hun er medredaktør og medforfatter av flere lærebøker i traumepsykologi og psykoterapi, blant annet God psykoterapi. Et integrativt perspektiv (2013).

Øvrige bidragsytere: Dag Ø. Nordanger, Harald Bækkelund, Akiah A. Ottesen, Ingunn Holbæk, Peter Sele, Marianne Jakobsen, Kari Evelin Arellano Lorentzen, Margrethe Seeger Halvorsen, Kathinka Thorne Salvesen, Judith van der Weele, Marianne Opaas, Ragnhild Kjøsnes, Arne Blindheim, Marianne Straume og Janina Fisher.",[125],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026",548,"2026-03-02",[143],[679],{"_191":192,"_193":680},297,[148],[562,658],{"_96":684,"_156":705},{"_98":685,"_100":686},"9788215059983",{"_102":687,"_105":688,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":692,"_115":693,"_117":685,"_118":119,"_120":8,"_121":694,"_11":685,"_123":695,"_126":244,"_128":8,"_129":696,"_131":697,"_133":134,"_135":136,"_137":698,"_139":248,"_141":699,"_144":145,"_146":700,"_149":701,"_152":704,"_154":155},[104,215],[689],{"_11":690,"_68":691},"672998","Endsjø, Dag Øistein","Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og natur, politikk og rettsvesen. Det berører familielivene våre, hva vi gjør på soverommet, hva vi tør å si høyt - og hvordan vi ønsker å leve. Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre. I kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og jødedom er det forskjellige holdninger til trosfrihet og diskriminering, ytringer og privatliv og ikke minst til kvinners, LHBT-personers og religiøse minoriteters rettigheter. Ulike religiøse aktører kjemper både for og imot ulike menneskerettigheter.","Forholdet mellom religion og menneskerettigheter påvirker skole og arbeidsliv, kultur og natur, politikk og rettsvesen. Det berører familielivene våre, hva vi gjør på soverommet, hva vi tør å si høyt - og hvordan vi ønsker å leve.

Å få tro og leve i henhold til sin religion er en menneskerettighet. Men menneskerettighetene beskytter oss også mot å bli tvunget til å leve etter andre menneskers religiøse regler. Siden dine rettigheter slutter der en annens rettigheter begynner, ligger utfordringen i å finne ut hvordan disse rettighetene må avgrenses i møte med hverandre.

I kristendom, islam, hinduisme, buddhisme, og jødedom er det forskjellige holdninger til trosfrihet og diskriminering, ytringer og privatliv og ikke minst til kvinners, LHBT-personers og religiøse minoriteters rettigheter. Ulike religiøse aktører kjemper både for og imot ulike menneskerettigheter.",499,[125],"e78a5f60-0101-400a-b906-e156816f60b0",336,"2022-06-16",[143],[148],[702,703],"Religion","Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Religion og menneskerettigheter : konflikt, balanse og idealer",[706],{"_98":707,"_100":708},"9788215060491",{"_102":709,"_105":710,"_110":167,"_111":167,"_112":167,"_168":712,"_174":175,"_176":685,"_113":692,"_115":693,"_178":179,"_117":707,"_118":119,"_180":181,"_120":8,"_121":713,"_11":707,"_123":714,"_126":271,"_128":8,"_129":696,"_131":697,"_133":134,"_135":136,"_137":715,"_139":248,"_141":716,"_188":717,"_144":145,"_146":720,"_149":721,"_152":704,"_154":197},[104,215],[711],{"_11":690,"_68":691},[170,171,172,173],419,[125],"2022-06-20",[143],[718],{"_191":192,"_193":719},247,[148],[702,703],{"_96":723,"_156":750},{"_98":724,"_100":725},"9788215023670",{"_102":726,"_105":727,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":731,"_115":732,"_117":724,"_118":119,"_120":8,"_121":733,"_11":724,"_123":734,"_126":735,"_128":8,"_129":736,"_131":737,"_133":134,"_135":136,"_137":738,"_139":456,"_141":739,"_144":145,"_740":741,"_149":745,"_152":748,"_154":749},[215],[728],{"_11":729,"_68":730},"19376","Finstad, Liv","Engasjert og engasjerende tekst om politiet og det moderne samfunn, fra nestor innen kriminologien. Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre. «Boken anbefales sterkt til alle i politiet, særlig til politiledere. Personlig har jeg bare et ønske: Sitte fast i heisen med forfatteren! Jeg ville ikke ha kjedet meg et øyeblikk.» Rolf B. Wegner, Apollon «Løp og kjøp - den finnes på Universitetsforlaget» Geir Krogh, Politilederen.no «hva er POLITI» er rett og slett en veldig god fagbok om politiet.» Lars Reiersen, Politiforum «Dette er en spennende fagbok «hvermansen» kan ha glede av å lese fordi (...) Det er både spennende og utfordrende lesning.» Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no Politiet både avspeiler og er en aktiv medskaper av samfunnets verdier og kultur. Hvordan politiet leser samfunnet og forstår samfunnsoppdraget viser seg ikke minst i synet på maktmidler og maktbruk. Terrortrusselen setter balansen mellom samfunnssikkerhet og rettssikkerhet på prøve: Hva er et best mulig politi i en tid da politiet beveger seg mot å bli et stadig mer spesialisert, sentralisert og beredskapspreget maktapparat? Få kjenner politiet bedre, både fra innsiden og utsiden enn Liv Finstad. I mer enn fire tiår har hun forsket på - og forsøkt å forstå seg på - politiet. Hun har alltid, enten det har handlet om varetektsfengslede, rusbrukere, prostitusjon, vært opptatt av å bidra til forbedringer. Også i denne boka er hun det hun kaller «en kritisk venn av politiet»","Engasjert og engasjerende tekst om politiet og det moderne samfunn, fra nestor innen kriminologien.

Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.

«Boken anbefales sterkt til alle i politiet, særlig til politiledere. Personlig har jeg bare et ønske: Sitte fast i heisen med forfatteren! Jeg ville ikke ha kjedet meg et øyeblikk.»
Rolf B. Wegner, Apollon

«Løp og kjøp - den finnes på Universitetsforlaget»
Geir Krogh, Politilederen.no

«hva er POLITI» er rett og slett en veldig god fagbok om politiet.»
Lars Reiersen, Politiforum

«Dette er en spennende fagbok «hvermansen» kan ha glede av å lese fordi (...) Det er både spennende og utfordrende lesning.»
Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no

Politiet både avspeiler og er en aktiv medskaper av samfunnets verdier og kultur. Hvordan politiet leser samfunnet og forstår samfunnsoppdraget viser seg ikke minst i synet på maktmidler og maktbruk. Terrortrusselen setter balansen mellom samfunnssikkerhet og rettssikkerhet på prøve: Hva er et best mulig politi i en tid da politiet beveger seg mot å bli et stadig mer spesialisert, sentralisert og beredskapspreget maktapparat?

Få kjenner politiet bedre, både fra innsiden og utsiden enn Liv Finstad. I mer enn fire tiår har hun forsket på - og forsøkt å forstå seg på - politiet. Hun har alltid, enten det har handlet om varetektsfengslede, rusbrukere, prostitusjon, vært opptatt av å bidra til forbedringer. Også i denne boka er hun det hun kaller «en kritisk venn av politiet»",199,[125],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2018","2d495c9c-92c7-4329-86f5-bb71e9df0153",160,"2018-10-15",[143],"series",[742],{"_11":743,"_68":744},"150045253","Hva er",[746,747],"Politi- og sikkerhetstjenester","Kriminalitet og kriminologi","Hva er politi","Kriminologi",[751],{"_98":752,"_100":753},"9788215032030",{"_102":754,"_105":755,"_110":167,"_111":167,"_112":167,"_168":757,"_174":175,"_176":724,"_113":758,"_115":759,"_178":588,"_117":752,"_118":119,"_180":181,"_120":8,"_121":760,"_11":752,"_123":761,"_126":474,"_128":8,"_129":736,"_131":737,"_133":134,"_135":136,"_137":762,"_139":456,"_141":763,"_188":764,"_144":145,"_740":767,"_149":769,"_152":748,"_154":770},[215],[756],{"_11":729,"_68":730},[170,171,172,173],"Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.","Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter.

Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.",149,[125],"2018-10-29",[143],[765],{"_191":192,"_193":766},92,[768],{"_11":743,"_68":744},[746,747],"Kriminologi ebøker",{"_96":772,"_156":795},{"_98":773,"_100":774},"9788215027913",{"_206":775,"_102":782,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":783,"_115":784,"_117":773,"_118":119,"_120":8,"_121":218,"_11":773,"_123":785,"_126":786,"_128":8,"_129":787,"_131":788,"_133":134,"_135":136,"_137":789,"_139":140,"_141":790,"_144":145,"_146":791,"_149":792,"_152":794,"_154":749},[776,778,780],{"_68":777,"_210":211},"Phelps, Joshua Marvle",{"_68":779,"_210":211},"Larsen, Nils Morten Leite",{"_68":781,"_210":211},"Singh, Manjeet",[562,215],"Denne boken handler om hvordan skape god samhandling mellom politi og publikum. Med utgangspunkt i sosialpsykologi viser forfatterne hvordan den sosiale interaksjonen mellom politi og publikum spiller en sentral rolle innenfor kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt arbeid. Forfatternes intensjon er å formidle samfunnsvitenskapelig kunnskap forankret i operativ praksis for å hjelpe politistudenter til å forstå hvordan sosial interaksjon foregår, og hvordan de kan samhandle med publikum på en ansvarlig og etisk måte. Boken er hovedsakelig skrevet for politistudenter, og er forankret i fagene psykologi og kommunikasjon og konflikthåndtering, under hovedområdet Orden og Beredskap i politiutdanningen. Den er også relevant for polititjenestepersoner og politiforskere med interesse for operativt arbeid. Joshua M. Phelps (f. 1980) er førsteamanuensis i psykologi ved Bjørknes Høyskole og Politihøgskolen. Nils Morten Larsen (f. 1978) er høgskolelektor i psykologi ved Politihøgskolen. Manjeet Singh (f. 1980) er politioverbetjent ved Politihøgskolen. Bokens øvrige bidragsytere er omtalt i boken.","Denne boken handler om hvordan skape god samhandling mellom politi og publikum.

Med utgangspunkt i sosialpsykologi viser forfatterne hvordan den sosiale interaksjonen mellom politi og publikum spiller en sentral rolle innenfor kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt arbeid.

Forfatternes intensjon er å formidle samfunnsvitenskapelig kunnskap forankret i operativ praksis for å hjelpe politistudenter til å forstå hvordan sosial interaksjon foregår, og hvordan de kan samhandle med publikum på en ansvarlig og etisk måte.

Boken er hovedsakelig skrevet for politistudenter, og er forankret i fagene psykologi og kommunikasjon og konflikthåndtering, under hovedområdet Orden og Beredskap i politiutdanningen. Den er også relevant for polititjenestepersoner og politiforskere med interesse for operativt arbeid.

Joshua M. Phelps (f. 1980) er førsteamanuensis i psykologi ved Bjørknes Høyskole og Politihøgskolen.
Nils Morten Larsen (f. 1978) er høgskolelektor i psykologi ved Politihøgskolen.
Manjeet Singh (f. 1980) er politioverbetjent ved Politihøgskolen.
Bokens øvrige bidragsytere er omtalt i boken.",[125],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","ee5f9a4e-b7d1-4ebb-a734-1f92be2a2d01",299,"2017-12-13",[143],[148],[746,793],"Kriminalpsykologi eller rettspsykiatri","Kommunikasjon og konflikthåndtering i operativt politiarbeid : sosialpsykologiske perspektiver",[796],{"_98":797,"_100":798},"9788215074337",{"_161":799,"_206":800,"_102":804,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":805,"_174":175,"_176":773,"_113":783,"_115":784,"_178":179,"_117":797,"_118":119,"_180":181,"_120":8,"_121":806,"_11":797,"_123":807,"_126":184,"_128":8,"_129":787,"_131":788,"_133":134,"_135":136,"_137":808,"_139":186,"_141":809,"_188":810,"_144":145,"_146":813,"_149":814,"_152":794,"_154":770},[163],[801,802,803],{"_68":777,"_210":211},{"_68":779,"_210":211},{"_68":781,"_210":211},[562,215],[170,171,172,173],439,[125],"2025-02-11",[143],[811],{"_191":192,"_193":812},272,[148],[746,793],{"_96":816,"_156":840},{"_98":817,"_100":818},"9788215020983",{"_102":819,"_105":822,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":826,"_115":827,"_117":817,"_118":119,"_120":8,"_121":430,"_11":817,"_123":828,"_128":8,"_129":829,"_131":830,"_133":134,"_135":136,"_137":831,"_139":832,"_141":833,"_144":145,"_146":834,"_149":835,"_152":838,"_154":839},[820,821],"Økonomi og ledelse","Språk, litteratur og medievitenskap",[823],{"_11":824,"_68":825},"712736","Skaaden, Hanne","Tolken gjør politi, sykepleiere, leger, dommere og andre fagpersoner i stand til å gjennomføre samtaler på tross av språkbarrierer. Hva er tolkens oppgave i disse situasjonene? Denne læreboken gir en solid introduksjon til tolkeyrket slik det arter seg i offentlig sektor. Forfatteren tar utgangspunkt i tolkens yrkesetikk som krever at begge parter i samtalen har likeverdige krav på tolkens kompetanse. Tolken er slik sett topartisk. Samtidig er tolkens hovedverktøy, språket, et mangesidig fenomen, som gjør tolkens oppgave krevende. Gjennom autentiske eksempler illustreres det komplekse samspillet i tolkede samtaler. Boken utvikler en teoretisk plattform for tolkens funksjon. Individets rett til å bli hørt og få vite står i forgrunnen, mens kunnskap om tospråklighet og dialogens kompleksitet klargjør premissene for tolkens skjønnsutøvelse. \"Den topartiske tolken\" henvender seg til tolker, tolkestudenter og fagpersoner som kommuniserer via tolk i sitt arbeid.","Tolken gjør politi, sykepleiere, leger, dommere og andre fagpersoner i stand til å gjennomføre samtaler på tross av språkbarrierer. Hva er tolkens oppgave i disse situasjonene?
Denne læreboken gir en solid introduksjon til tolkeyrket slik det arter seg i offentlig sektor. Forfatteren tar utgangspunkt i tolkens yrkesetikk som krever at begge parter i samtalen har likeverdige krav på tolkens kompetanse. Tolken er slik sett topartisk. Samtidig er tolkens hovedverktøy, språket, et mangesidig fenomen, som gjør tolkens oppgave krevende.

Gjennom autentiske eksempler illustreres det komplekse samspillet i tolkede samtaler. Boken utvikler en teoretisk plattform for tolkens funksjon. Individets rett til å bli hørt og få vite står i forgrunnen, mens kunnskap om tospråklighet og dialogens kompleksitet klargjør premissene for tolkens skjønnsutøvelse.

\"Den topartiske tolken\" henvender seg til tolker, tolkestudenter og fagpersoner som kommuniserer via tolk i sitt arbeid.",[125],"4ec92438-81b8-4513-b13f-1b2235d6f29a",282,"2013-07-03",2013,[143],[148],[836,837],"Oversettelse og tolkning av språk","Offentlige tjenester og offentlig sektor","Den topartiske tolken : lærebok i tolkning","Språk / litteratur, diverse",[841],{"_98":842,"_100":843},"9788215049397",{"_102":844,"_105":845,"_110":167,"_111":167,"_112":167,"_168":847,"_174":175,"_176":817,"_113":826,"_115":827,"_178":179,"_117":842,"_118":119,"_180":471,"_120":8,"_121":269,"_11":842,"_123":848,"_126":849,"_128":8,"_129":829,"_131":830,"_133":134,"_135":136,"_137":850,"_139":570,"_141":851,"_188":852,"_144":145,"_146":854,"_149":855,"_152":856,"_154":857},[820,821],[846],{"_11":824,"_68":825},[170,171,172,173],[125],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","2020-10-08",[143],[853],{"_191":192,"_193":276},[148],[836,837],"Den topartiske tolken : lærebok i tolking","Språk / litteratur, diverse ebøker",{"_96":859,"_156":888},{"_98":860,"_100":861},"9788205512412",{"_206":862,"_102":866,"_105":867,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":871,"_115":872,"_117":860,"_118":608,"_120":8,"_121":430,"_11":860,"_123":873,"_126":874,"_128":8,"_129":875,"_131":876,"_133":519,"_135":520,"_137":877,"_139":456,"_141":878,"_880":881,"_144":145,"_146":882,"_149":883,"_152":886,"_154":887},[863,865],{"_68":864,"_210":288},"Ekeli, Marie Laland",{"_68":560,"_210":288},[562,215],[868],{"_11":869,"_68":870},"711953","Salole, Lill","Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med flere kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å være annerledes? Hva i en slik oppvekst gir motstand, og hva gir muligheter?\\n\\nDenne boken utforsker noen grunnleggende sider ved det å vokse opp med krysskulturelle erfaringer, blant annet eksistensielle utfordringer knyttet til en oppvekst med flere kulturer og den unike kompetansen som kulturelle minoritetsbarn utvikler.\\n\\nForfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med på å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremhever hun betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet.\\n\\nEt sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. Det skyldes både at normen gjerne settes av enkulturelle og enspråklige barn, og at de krysskulturelle på alle arenaer enten må leve opp til eller bryte med andres forventninger og kategoriseringer. Dette er dagsaktuelle temaer i en tid hvor vi er opptatt av å forebygge rasisme, ekstremisme, ekstrem sosial kontroll og hvordan best ivareta mennesker på flukt.\\n\\nForfatteren presenterer og nærmer seg problemstillingene fra både teoretiske og praksisnære innfallsvinkler. Denne utgaven inneholder oppdaterte henvisninger og utdypninger, flere tegninger og mange nye øvelser. Den har også en helt ny del som består av et utvalg av forfatterens kortere dikt og tekster om migrantliv, utenforskap, identitet og tilhørighet.\\n\\nBoken har tidligere vært utgitt under tittelen Krysskulturelle barn og unge.","Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med flere kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å være annerledes? Hva i en slik oppvekst gir motstand, og hva gir muligheter?\nDenne boken utforsker noen grunnleggende sider ved det å vokse opp med krysskulturelle erfaringer, blant annet eksistensielle utfordringer knyttet til en oppvekst med flere kulturer og den unike kompetansen som kulturelle minoritetsbarn utvikler.\nForfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med på å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremhever hun betydningen av faktorer som migrasjonsstress, transnasjonalitet, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet.\nEt sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. Det skyldes både at normen gjerne settes av enkulturelle og enspråklige barn, og at de krysskulturelle på alle arenaer enten må leve opp til eller bryte med andres forventninger og kategoriseringer. Dette er dagsaktuelle temaer i en tid hvor vi er opptatt av å forebygge rasisme, ekstremisme, ekstrem sosial kontroll og hvordan best ivareta mennesker på flukt.\nForfatteren presenterer og nærmer seg problemstillingene fra både teoretiske og praksisnære innfallsvinkler. Denne utgaven inneholder oppdaterte henvisninger og utdypninger, flere tegninger og mange nye øvelser. Den har også en helt ny del som består av et utvalg av forfatterens kortere dikt og tekster om migrantliv, utenforskap, identitet og tilhørighet. \nBoken har tidligere vært utgitt under tittelen Krysskulturelle barn og unge.\nForfatterens egen hjemmeside finner du her.\n",[125],"Tidligere utgitt med tittelen: Krysskulturelle barn og unge","3c9bb7b3-2a91-4489-a263-3a9f1e7a8143",406,"2018-01-01",[879],"Gyldendal akademisk","replaced_by_ean","9788205596450",[148],[884,885,574],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier","Barne- og utviklingspsykologi","Identitet og tilhørighet : om ressurser og dilemmaer i en krysskulturell oppvekst","Helse- og sosialfag, diverse",[889],{"_98":890,"_100":891},"9788205596467",{"_161":892,"_206":893,"_102":896,"_105":897,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":899,"_174":175,"_176":881,"_113":900,"_115":901,"_178":179,"_117":890,"_118":608,"_180":181,"_120":8,"_121":902,"_11":890,"_123":903,"_126":904,"_128":8,"_129":875,"_131":905,"_133":519,"_135":520,"_137":906,"_139":907,"_141":908,"_188":909,"_144":145,"_146":912,"_149":913,"_152":914,"_154":915},[581],[894,895],{"_68":864,"_210":288},{"_68":560,"_210":288},[562,215],[898],{"_11":869,"_68":870},[537,538],"Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter? Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet. Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer. Dette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer. Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie. Denne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.","

Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter?

Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet.

Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer.

Dette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer.

Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie.

Denne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.

",435,[125],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2024",328,"2024-03-20",2024,[523],[910],{"_191":192,"_193":911},260,[148],[884,885,574],"Identitet og tilhørighet : temaer i krysskulturell oppvekst","Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_96":917,"_156":942},{"_98":918,"_100":919},"9788202681043",{"_206":920,"_102":927,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":928,"_115":929,"_117":918,"_118":119,"_120":8,"_121":930,"_11":918,"_123":931,"_126":244,"_128":8,"_129":932,"_131":933,"_133":349,"_135":350,"_137":934,"_139":570,"_141":935,"_144":145,"_146":937,"_251":938,"_149":939,"_152":941,"_154":258},[921,923,925],{"_68":922,"_210":211},"Bredal, Anja",{"_68":924,"_210":211},"Eggebø, Helga",{"_68":926,"_210":211},"Eriksen, Astrid M.A.",[215],"Forskning, politikk og aktivisme har tradisjonelt vektlagt kjønn for å forstå og bekjempe vold i nære relasjoner. De siste årene har imidlertid andre sosiale dimensjoner fått økt oppmerksomhet. Denne antologien presenterer ny forskning som belyser vold i nære relasjoner i et mangfoldsperspektiv. I ni kapitler analyserer forskere hvordan voldens art og omfang kan variere basert på et samspill mellom ulike sosiale dimensjoner, som klasse, etnisitet, kjønn, og seksuell orientering. Hvordan vi forstår og snakker om likhet, forskjell og mangfold, er et overordnet tema.","

Forskning, politikk og aktivisme har tradisjonelt vektlagt kjønn for å forstå og bekjempe vold i nære relasjoner. De siste årene har imidlertid andre sosiale dimensjoner fått økt oppmerksomhet.

Denne antologien presenterer ny forskning som belyser vold i nære relasjoner i et mangfoldsperspektiv. I ni kapitler analyserer forskere hvordan voldens art og omfang kan variere basert på et samspill mellom ulike sosiale dimensjoner, som klasse, etnisitet, kjønn, og seksuell orientering. Hvordan vi forstår og snakker om likhet, forskjell og mangfold, er et overordnet tema.

",359,[125],"de51b92e-f4bf-4115-9af0-13a89f347cbb",201,"2020-06-11",[354,936],"NOASP",[148],[253],[940,258],"Vold i nære relasjoner","Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge",[943],{"_98":944,"_100":945},"9788202681012",{"_161":946,"_206":947,"_102":951,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_174":175,"_176":918,"_113":952,"_115":953,"_178":954,"_117":944,"_118":119,"_180":181,"_120":167,"_11":944,"_123":955,"_126":591,"_128":167,"_129":932,"_131":933,"_133":349,"_135":350,"_137":956,"_139":248,"_141":957,"_144":145,"_146":958,"_251":959,"_149":960,"_152":941,"_154":280},[163],[948,949,950],{"_68":922,"_210":211},{"_68":924,"_210":211},{"_68":926,"_210":211},[215],"Forskning, politikk og aktivisme har tradisjonelt vektlagt kjønn for å forstå og bekjempe vold i nære relasjoner. De siste årene har imidlertid andre sosiale dimensjoner fått økt oppmerksomhet. Denne antologien presenterer ny forskning som belyser vold i nære relasjoner i et mangfoldsperspektiv. I ni kapitler analyserer forskere hvordan voldens art og omfang kan variere basert på et samspill mellom ulike sosiale dimensjoner, som klasse, etnisitet, kjønn, og seksuell orientering. Hvordan vi forstår og snakker om likhet, forskjell og mangfold, er et overordnet tema. Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge gir ingen uttømmende analyse av vold i dagens mangfoldige Norge, men er den første norske boken om vold i nære relasjoner som har mangfold som hovedtema. Målgruppen er forskere, studenter, ansatte i hjelpeapparatet og andre med interesse for vold og overgrep i nære relasjoner. Bokens bidrag er skrevet av tolv samfunnsforskere med omfattende kjennskap til fagfeltet. Den er redigert av Anja Bredal, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet, Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning, og Astrid Eriksen, forsker ved Senter for samisk helseforskning (SSHF), UiT Norges arktiske universitet, og ved OsloMet – storbyuniversitetet.","

Vold i nære relasjoner i et mangfoldig Norge gir ingen uttømmende analyse av vold i dagens mangfoldige Norge, men er den første norske boken om vold i nære relasjoner som har mangfold som hovedtema. Målgruppen er forskere, studenter, ansatte i hjelpeapparatet og andre med interesse for vold og overgrep i nære relasjoner.

Bokens bidrag er skrevet av tolv samfunnsforskere med omfattende kjennskap til fagfeltet. Den er redigert av Anja Bredal, forsker ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA, OsloMet – storbyuniversitetet, Helga Eggebø, forsker ved Nordlandsforskning, og Astrid Eriksen, forsker ved Senter for samisk helseforskning (SSHF), UiT Norges arktiske universitet, og ved OsloMet – storbyuniversitetet.

","NoDRM",[125],"2022-01-25",[354,936],[148],[253],[940,258],{"_96":962,"_156":985},{"_98":963,"_100":964},"9788205538122",{"_102":965,"_105":966,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":972,"_115":973,"_117":963,"_118":974,"_120":8,"_121":975,"_11":963,"_123":976,"_126":977,"_128":8,"_129":978,"_131":979,"_133":519,"_135":520,"_137":980,"_139":570,"_141":981,"_144":145,"_251":982,"_149":983,"_152":984,"_154":258},[215],[967,969],{"_11":968,"_68":340},"18694",{"_11":970,"_68":971},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",7,669,[125],"Forord av Khalid Salimi","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4",307,"2020-07-07",[523],[253],[258,574],"Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge",[986],{"_98":987,"_100":988},"9788205543980",{"_161":989,"_102":990,"_105":991,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":994,"_174":175,"_176":963,"_113":972,"_115":973,"_178":179,"_117":987,"_118":608,"_180":181,"_120":8,"_121":995,"_11":987,"_123":996,"_126":997,"_128":8,"_129":978,"_131":979,"_133":519,"_135":520,"_137":998,"_139":570,"_141":999,"_188":1000,"_144":145,"_251":1003,"_149":1004,"_152":984,"_154":280},[581],[215],[992,993],{"_11":968,"_68":340},{"_11":970,"_68":971},[537,538],465,[125],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","2020-06-22",[523],[1001],{"_191":192,"_193":1002},309,[253],[258,574],{"_96":1006},{"_98":1007,"_100":1008},"9788215008592",{"_206":1009,"_102":1014,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":1016,"_115":1017,"_117":1007,"_118":119,"_120":8,"_121":650,"_11":1007,"_123":1018,"_128":8,"_129":1019,"_131":1020,"_133":134,"_135":136,"_137":1021,"_139":324,"_141":1022,"_144":145,"_740":1023,"_149":1027,"_152":1026,"_154":1029},[1010,1012],{"_68":1011,"_210":211},"Molander, Anders",{"_68":1013,"_210":211},"Terum, Lars Inge",[1015],"Pedagogikk og lærerutdanning","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene? Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå. Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere. Sagt om Profesjonsstudier: «Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08. «La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08. «Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010. «La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009. «Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09. «... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?
Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.",[125],"2fefe41c-faa1-412a-ab93-2f93e23b5a33",444,"2008-03-07",[143],[1024],{"_11":1025,"_68":1026},"20130422153447_heidi","Profesjonsstudier",[1028],"Pedagogikk","Samfunnsvitens. fag, diverse",{"_96":1031},{"_98":1032,"_100":1033},"9788253024066",{"_102":1034,"_105":1035,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":1039,"_117":1032,"_118":119,"_120":8,"_121":1040,"_11":1032,"_123":1041,"_128":8,"_129":1042,"_131":375,"_133":321,"_135":322,"_144":145,"_251":1043,"_149":1044,"_152":1046,"_154":155},[104],[1036],{"_11":1037,"_68":1038},"674715","Jacobsen, Christine M.","Boka omhandler den nye generasjonen norske muslimer, deres identitetskonstruksjon og selvforståelse og hvordan de blir oppfattet i det norske samfunnet. Forfatteren diskuterer ulike aspekter ved muslimske ungdommers sammensatte identiteter og analyserer tilhørighetsformenes mangfold i lys av nyere tenkning omkring kultur, identitet og religion. En betydelig del av boken er viet området kjønn. De unge muslimene både viderefører og endrer den religiøse tradisjonen. Forfatteren undersøker med utgangspunkt i dette forandringene i den religiøse tradisjonen i lys av sosiale og kulturelle endringsprosesser i vår tid. Hun viser også hvilken betydning den norske innvandringskonteksten har for de unge muslimenes religiøse identitet og praksis. Har litteraturliste.",238,[125],"88f1640a-f483-475a-9d31-37359e1b32c2",[253],[1045],"Religion og tro","Tilhørighetens mange former : unge muslimer i Norge",{"_96":1048,"_156":1069},{"_98":1049,"_100":1050},"9788205423961",{"_206":1051,"_102":1056,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":1057,"_115":1058,"_117":1049,"_118":119,"_120":8,"_121":1059,"_11":1049,"_123":1060,"_128":8,"_129":1061,"_131":1062,"_133":519,"_135":520,"_137":1063,"_139":1064,"_141":1065,"_144":145,"_251":1066,"_149":1067,"_152":1068,"_154":230},[1052,1054],{"_68":1053,"_210":211},"Båtnes, Per Inge",{"_68":1055,"_210":211},"Egden, Sissel",[215],"Profesjonsutøvere i helse- og omsorgssektoren, i NAV og i utdanningssektoren har et yrkesaktivt forhold til den flerkulturelle virkeligheten. Derfor er det viktig å forstå flere kulturer enn ens egen, samtidig som man må forstå hvordan man kan leve med kulturelt mangfold. Boken presenterer et allsidig utvalg av erfaringer og problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle Norge. Problemstillingene settes inn i en større global kontekst, og temaene spenner fra migrasjonens betydning for levemåter og for relasjoner mellom mennesker, til transnasjonale liv og nye og uvante premisser for menneskelig utvikling og læring. Forfatternes mål er å utløse refleksjoner og diskusjoner. Anmelderne sier: \"Kort oppsummert vil jeg si at bokas styrke ligger i dens hensikt: Å reise spørsmål til drøfting, refleksjon og læring. Dette prosjektet gjennomsyrer alle delene av boka. Og med det lykkes forfatterne.\" Les hele . Se innholdsfortegnelse:","

Profesjonsutøvere i helse- og omsorgssektoren, i NAV og i utdanningssektoren har et yrkesaktivt forhold til den flerkulturelle virkeligheten. Derfor er det viktig å forstå flere kulturer enn ens egen, samtidig som man må forstå hvordan man kan leve med kulturelt mangfold.

Boken presenterer et allsidig utvalg av erfaringer og problemstillinger knyttet til profesjonsutøvelse i det flerkulturelle Norge. Problemstillingene settes inn i en større global kontekst, og temaene spenner fra migrasjonens betydning for levemåter og for relasjoner mellom mennesker, til transnasjonale liv og nye og uvante premisser for menneskelig utvikling og læring.

Forfatternes mål er å utløse refleksjoner og diskusjoner.

Anmelderne sier:

\"Kort oppsummert vil jeg si at bokas styrke ligger i dens hensikt: Å reise spørsmål til drøfting, refleksjon og læring. Dette prosjektet gjennomsyrer alle delene av boka. Og med det lykkes forfatterne.\" Les hele .

Se innholdsfortegnelse:

",639,[125],"4ee3b86e-43a6-4ba2-9e63-f8854a6b77c9",256,"2012-05-07",2012,[879],[253],[228],"Flerkulturell forståelse i praksis",[1070],{"_98":1071,"_100":1072},"9788205571518",{"_161":1073,"_206":1074,"_102":1077,"_110":167,"_111":8,"_112":167,"_168":1078,"_174":175,"_176":1071,"_113":1057,"_115":1058,"_178":179,"_117":1071,"_118":119,"_180":181,"_120":8,"_121":1079,"_11":1071,"_123":1080,"_126":1081,"_128":8,"_129":1061,"_131":1062,"_133":519,"_135":520,"_137":1082,"_139":248,"_141":1083,"_188":1084,"_144":145,"_251":1086,"_149":1087,"_152":1068,"_154":1088},[581],[1075,1076],{"_68":1053,"_210":211},{"_68":1055,"_210":211},[215],[537,538],455,[125],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","2022-04-04",[879],[1085],{"_191":192,"_193":1002},[253],[228],"Sosialt arbeid ebøker",{"_96":1090},{"_98":1091,"_100":1092},"9788215019932",{"_206":1093,"_102":1098,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":1099,"_115":1100,"_117":1091,"_118":119,"_120":8,"_121":430,"_11":1091,"_123":1101,"_128":8,"_129":1102,"_131":1103,"_133":134,"_135":136,"_137":1104,"_139":1064,"_141":1105,"_144":145,"_149":1106,"_152":1107,"_154":230},[1094,1096],{"_68":1095,"_210":211},"Valenta, Marko",{"_68":1097,"_210":211},"Berg, Berit",[215],"Boken presenterer oppdatert kunnskap om den virkeligheten som møter asylsøkere i Norge i dag, og hvordan asylsøkerne selv opplever den. Asylpolitikken er under sterkt press, både fra dem som ønsker en liberalisering, og fra dem som ønsker innstramminger. Asylsøkerne på sin side opplever at fremtiden deres nå ligger i hendene på norske myndigheter. De befinner seg på mange måter i «velferdsstatens venterom». Leseren får her innsikt i hvorfor asylsøkere kommer til Norge, og hvilke utfordringer som preger situasjonen, både på system- og individnivå når det gjelder identifisering, mottak og retur av asylsøkere. Forfatterne belyser hvordan situasjonen er for asylsøkere som nettopp har kommet, tiden de tilbringer på mottak i påvente av oppholdstillatelse, avviste asylsøkeres kamp mot uttransportering, deres liv utenfor mottakssystemet og hva som skjer ved retur til hjemlandet. Forfatterne analyserer også utviklingstrekk, trender og oppgaveløsing i asylpolitikken. Boken er skrevet av erfarne forskere og fagpersoner. Den retter seg mot studenter i sosialt arbeid, sosiologi, sosialantropologi og flerkulturelle studier. Boken egner seg godt for å øke kunnskapen og forståelsen hos praktikere som møter asylsøkere og flyktninger, f.eks. ansatte i asylmottak, NAV og politiet. Øvrige bidragsytere er Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass, Vigdis Vevstad, Kristin Thorshaug, Kirsten Lauritsen, Ketil Eide, Hilde Lidén, Erlend Paasche og Arne Strand.","Boken presenterer oppdatert kunnskap om den virkeligheten som møter asylsøkere i Norge i dag, og hvordan asylsøkerne selv opplever den. Asylpolitikken er under sterkt press, både fra dem som ønsker en liberalisering, og fra dem som ønsker innstramminger. Asylsøkerne på sin side opplever at fremtiden deres nå ligger i hendene på norske myndigheter. De befinner seg på mange måter i «velferdsstatens venterom».
Leseren får her innsikt i hvorfor asylsøkere kommer til Norge, og hvilke utfordringer som preger situasjonen, både på system- og individnivå når det gjelder identifisering, mottak og retur av asylsøkere. Forfatterne belyser hvordan situasjonen er for asylsøkere som nettopp har kommet, tiden de tilbringer på mottak i påvente av oppholdstillatelse, avviste asylsøkeres kamp mot uttransportering, deres liv utenfor mottakssystemet og hva som skjer ved retur til hjemlandet. Forfatterne analyserer også utviklingstrekk, trender og oppgaveløsing i asylpolitikken.

Boken er skrevet av erfarne forskere og fagpersoner. Den retter seg mot studenter i sosialt arbeid, sosiologi, sosialantropologi og flerkulturelle studier. Boken egner seg godt for å øke kunnskapen og forståelsen hos praktikere som møter asylsøkere og flyktninger, f.eks. ansatte i asylmottak, NAV og politiet.

Øvrige bidragsytere er Jan-Paul Brekke, Nora Sveaass, Vigdis Vevstad, Kristin Thorshaug, Kirsten Lauritsen, Ketil Eide, Hilde Lidén, Erlend Paasche og Arne Strand.",[125,346],"dc5bb0e6-26a9-411e-82e1-20362506f2ff",252,"2012-03-19",[143],[228],"Asylsøker : i velferdsstatens venterom",{"_96":1109},{"_98":1110,"_100":1111},"9788215032337",{"_102":1112,"_105":1113,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":1126,"_115":1127,"_117":1110,"_118":119,"_120":8,"_121":694,"_11":1110,"_123":1128,"_128":8,"_129":1129,"_131":1130,"_133":134,"_135":136,"_137":1131,"_139":435,"_141":1132,"_144":145,"_146":1133,"_149":1134,"_152":1135,"_154":230},[215],[1114,1117,1120,1123],{"_11":1115,"_68":1116},"737087","Bakketeig, Elisiv",{"_11":1118,"_68":1119},"737088","Bjørnholt, Margunn",{"_11":1121,"_68":1122},"33390","Mossige, Svein",{"_11":1124,"_68":1125},"41086","Skjørten, Kristin","Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden. Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner. Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som: - Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem? - Hva er seksuell vold i parforhold? - Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte? - Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp? - Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg? - Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner? - Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister? - Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt? - Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet? - Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse? Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.","Vold i nære relasjoner er i dag anerkjent som et alvorlig samfunnsproblem, 40 år etter at kvinnemishandling ble satt på dagsordenen. I årene som har gått, har det skjedd mye, både når det gjelder hvordan vi forstår volden, og når det gjelder hvordan vi forstår samfunnets håndtering av volden.

Derfor er bokens røde tråd at vold i nære relasjoner må ses som et felt i bevegelse: Nye former for overgrep i familien er avdekket, nye perspektiver er kommet til, og man har tatt i bruk flere begreper for å betegne volden. I kjølvannet av et mer pluralistisk voldsbilde er mange nye tiltak satt i verk. Ulike internasjonale konvensjoner forplikter også Norge til å iverksette tiltak for å forebygge og bekjempe vold i nære relasjoner.

Denne boken presenterer ny, forskningsbasert kunnskap om vold i nære relasjoner og belyser spørsmål som:

- Er vold i nære relasjoner fortsatt et likestillingsproblem?
- Hva er seksuell vold i parforhold?
- Hvilke særlige utfordringer har eldre voldsutsatte?
- Hva hindrer voldsutsatte med funksjonsnedsettelse i å søke hjelp?
- Har holdningskampanjer mot vold i nære relasjoner noe for seg?
- Er frivillige organisasjoner fortsatt vaktbikkjer i bekjempelsen av vold i nære relasjoner?
- Hvordan kan man beskytte barn mot vold i foreldretvister?
- Fungerer besøksforbud for voldsutøvere etter sin hensikt?
- Ønsker voldsutsatte at overgriperen blir straffet?
- Hvordan påvirker migrasjon forståelser av kjønnslemlestelse?

Bidragsyterne er forskere tilknyttet voldsprogrammet ved NOVA/OsloMet og NKVTS. Redaktørene er Kristin Skjørten, Elisiv Bakketeig, Margunn Bjørnholt og Svein Mossige.",[125],"357b73ea-d3d5-497e-b0ae-e3b02aab5697",290,"2019-11-15",[143],[148],[940],"Vold i nære relasjoner : forståelser, konsekvenser og tiltak","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: KUM890Videreutdanning i kulturforståelse og mangfold

Emne: KUM890
Videreutdanning i kulturforståelse og mangfold