[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_749":750,"_751":752,"_753":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","politihs-polisamf01-politi-samfunn-og-etikk-2026-host","name","Politi, samfunn og etikk","code","POLISAMF01","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[748],"programmes",[739],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_55":721},{"_55":681,"_127":682},{"_55":657},{"_55":611,"_127":612},{"_55":587},{"_55":574},{"_55":526,"_127":527},{"_55":507},{"_55":454,"_127":455},{"_55":429},{"_55":412},{"_55":365,"_127":366},{"_55":315,"_127":316},{"_55":263,"_127":264},{"_55":243},{"_55":209},{"_55":126,"_127":128},{"_55":56},"original",{"_57":58,"_59":60},"isbn","9788215008592","metadata",{"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":71,"_72":73,"_74":58,"_75":76,"_77":66,"_78":79,"_80":58,"_81":82,"_83":84,"_85":66,"_86":87,"_88":89,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113},"actors",[120,121],"allvit_subjects",[119],"available",false,"available_for_ai","bundle_available",true,"description","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene? Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå. Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere. Sagt om Profesjonsstudier: «Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08. «La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08. «Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010. «La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009. «Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09. «... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","description_rich","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?
Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",599,"id","languages_no",[118],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","2fefe41c-faa1-412a-ab93-2f93e23b5a33","pages",444,"product_form","BC","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2008-03-07","published_year",2008,"publishers",[117],"score","1.0","series",[115],"supply_status_code","21","thema_subject_no",[114],"title","Profesjonsstudier","varegruppe","Samfunnsvitens. fag, diverse","Pedagogikk",{"_80":116,"_13":111},"20130422153447_heidi","Universitetsforlaget","Bokmål","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":125,"_123":124},{"_13":122,"_123":124},"Terum, Lars Inge","role","Redaktør","Molander, Anders",{"_57":141,"_59":194},"alternativeAllvitOptions",[129],{"_57":130,"_59":131},"9788202740559",{"_132":133,"_61":134,"_63":135,"_65":69,"_67":66,"_136":137,"_138":139,"_140":141,"_68":69,"_142":143,"_70":144,"_72":145,"_146":147,"_74":130,"_75":76,"_148":149,"_77":66,"_78":150,"_80":130,"_81":151,"_83":152,"_153":154,"_85":66,"_86":155,"_88":156,"_90":157,"_92":158,"_94":159,"_96":160,"_98":161,"_100":162,"_163":164,"_102":103,"_106":107,"_165":166,"_167":168,"_108":169,"_110":170,"_112":171},"accessibility_features",[193],[189,190],[188],"available_for_plans",[184,185,186,187],"available_text","I salg","based_on_id","9788202740351","bundle_price",489,"I en årrekke har norskhet og migrasjon, majoritet og minoriteter, inkludering og ekskludering vært blant de mest kontroversielle temaene i debatter i den norske offentligheten. Sentrale spørsmålsstillinger har vært: hva skal til for å regnes som norsk, hvem skal få ta del i det norske velferdssamfunnet og hva betyr det vanskelige ordet integrering? Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer: 1) Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur. 2) Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper. 3) Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya». Bidragsyterne er spesialister på ulike aspekter ved det nye Norge, og kapitlene tar opp blant annet høyreekstremisme, velferdsnasjonalisme, islamofobi, medienes makt og betydningen av hvithet for å bli anerkjent som norsk. Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn. Redaktører: Sharam Alghasi og Thomas Hylland Eriksen. Øvrige bidragsytere: Mette Andersson, Katrine Mellingen Bjerke, Elisabeth Eide, Marta Bivand Erdal, Dag Herbjørnsrud, Kjell Kjellman, Heidi Røsok-Dahl, Øyvind Strømmen og Michelle Antoinette Tisdel.","

I en årrekke har norskhet og migrasjon, majoritet og minoriteter, inkludering og ekskludering vært blant de mest kontroversielle temaene i debatter i den norske offentligheten. Sentrale spørsmålsstillinger har vært: hva skal til for å regnes som norsk, hvem skal få ta del i det norske velferdssamfunnet og hva betyr det vanskelige ordet integrering?

Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer: 1) Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur. 2) Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper. 3) Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya».

Bidragsyterne er spesialister på ulike aspekter ved det nye Norge, og kapitlene tar opp blant annet høyreekstremisme, velferdsnasjonalisme, islamofobi, medienes makt og betydningen av hvithet for å bli anerkjent som norsk.
Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn.
Redaktører: Sharam Alghasi og Thomas Hylland Eriksen. Øvrige bidragsytere: Mette Andersson, Katrine Mellingen Bjerke, Elisabeth Eide, Marta Bivand Erdal, Dag Herbjørnsrud, Kjell Kjellman, Heidi Røsok-Dahl, Øyvind Strømmen og Michelle Antoinette Tisdel.

","drm","LCP","format","EPUB",259,[118,183],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","a45ac2a3-2ef6-49de-a6ff-d4823b40080f",244,"ED","Cappelen Damm AS","0008","2023-01-24",2023,[182],"rental_options",[177],"thema_edu_no",[176],"thema_geo_no",[175],[172,173,174],"Flerkulturelle scenarioer: mur, bro eller båt?","Sosiologi ebøker","Integrering","Migrasjon, immigrasjon og emigrasjon","Sosialantropologi og kulturantropologi","Norge","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_178":179,"_180":181},"duration_months",6,"price",217,"Cappelen Damm akademisk","Nynorsk","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Samfunnsvitenskap",{"_13":192,"_123":124},{"_13":191,"_123":124},"Eriksen, Thomas Hylland","Alghasi, Sharam","WCAG v2.1",{"_61":195,"_63":196,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":197,"_72":198,"_74":141,"_75":76,"_77":66,"_78":199,"_80":141,"_81":200,"_83":84,"_85":66,"_86":155,"_88":156,"_90":91,"_92":158,"_94":159,"_96":201,"_98":161,"_100":202,"_102":103,"_106":107,"_165":203,"_167":204,"_108":205,"_110":170,"_112":206},[207,208],[188],"I en årrekke har norskhet og migrasjon, majoritet og minoriteter, inkludering og ekskludering vært blant de mest kontroversielle temaene i debatter i den norske offentligheten. Sentrale spørsmålsstillinger har vært: hva skal til for å regnes som norsk, hvem skal få ta del i det norske velferdssamfunnet og hva betyr det vanskelige ordet integrering? Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer: Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur. Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper. Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya». Bidragsyterne er spesialister på ulike aspekter ved det nye Norge, og kapitlene tar opp blant annet høyreekstremisme, velferdsnasjonalisme, islamofobi, medienes makt og betydningen av hvithet for å bli anerkjent som norsk. Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn.","

Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer tre forskjellige perspektiver på det nye Norge. Alle er tydelige i samfunnsdebatten, og de peker mot tre ulike fremtidsscenarioer:

Murbygging – etablering og forsvar av tydelige grenser mot en antatt invasjon av fremmede som truer norsk identitet og kultur.
Brobygging – den dominerende modellen i det offisielle Norge, der det legges til rette for gjensidig forståelse på tvers av tydelige grenser mellom navngitte religiøse og etniske grupper.
Båtbygging – setter menneskeverd foran nasjonalitet, og argumenterer for at murbygging er destruktivt og urealistisk, mens brobygging er en misvisende metafor, ettersom vi alle bor på den samme «øya».

Flerkulturelle scenarioer: Mur, bro eller båt? presenterer ny forskning og innsikt og tilbyr et friskt, originalt blikk på det nye Norge som både gir forståelse og verktøy for å tenke realistisk om norskhet i tiden fremover. Boken er skrevet for studenter, politikere, planleggere og alle andre som er engasjert i arbeidet for å skape et godt samfunn.

",389,[118,183],"2023-01-25",[182],[176],[175],[172,173,174],"Sosiologi",{"_13":192,"_123":124},{"_13":191,"_123":124},{"_57":210,"_59":211},"9788202855109",{"_63":212,"_213":214,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":215,"_72":216,"_74":210,"_75":76,"_77":66,"_78":217,"_80":210,"_81":218,"_83":84,"_85":66,"_86":219,"_88":220,"_90":221,"_92":158,"_94":159,"_96":222,"_98":223,"_100":224,"_102":103,"_104":225,"_106":107,"_108":226,"_227":228,"_110":229,"_112":230},[242,188],"authors",[239],"De siste 30 årene har vært preget av store samfunnsendringer. Vi gikk fra å kommunisere via brev og fasttelefon til e-post og smarttelefon, Norge sa nei (for andre gang) til EU, men ja til EØS og Schengen. Samtidig har kriminaliteten gått fra å være stedbundet til å bli mobil og grenseløs. Politiet, og dets politiske ledelse, møtte endringene med kraftfulle grep som å gjøre det lettere å bevæpne politifolk, legge ned halvparten av politi- og lensmannskontorene og utvide politiets adgang til å spane og etterforske i det skjulte. Politiet skulle ikke lenger bare pågripe de som begikk lovbrudd, men også følge med for å kunne gripe inn før lovbrudd ble begått. På noen områder ble politiet underlagt mer kontroll og sterkere styring, mens det ble gitt videre fullmakter på andre områder. Kvinnene gjorde sitt inntog i politiet, det samme gjorde sivilt utdannede, mens minoritetsbefolkningen fortsatt var sterkt underrepresentert. Hvem kom styrket ut av alle disse endringene? Hvem sitt politi var det?","

De siste 30 årene har vært preget av store samfunnsendringer. Vi gikk fra å kommunisere via brev og fasttelefon til e-post og smarttelefon, Norge sa nei (for andre gang) til EU, men ja til EØS og Schengen. Samtidig har kriminaliteten gått fra å være stedbundet til å bli mobil og grenseløs. Politiet, og dets politiske ledelse, møtte endringene med kraftfulle grep som å gjøre det lettere å bevæpne politifolk, legge ned halvparten av politi- og lensmannskontorene og utvide politiets adgang til å spane og etterforske i det skjulte. Politiet skulle ikke lenger bare pågripe de som begikk lovbrudd, men også følge med for å kunne gripe inn før lovbrudd ble begått. På noen områder ble politiet underlagt mer kontroll og sterkere styring, mens det ble gitt videre fullmakter på andre områder. Kvinnene gjorde sitt inntog i politiet, det samme gjorde sivilt utdannede, mens minoritetsbefolkningen fortsatt var sterkt underrepresentert. Hvem kom styrket ut av alle disse endringene? Hvem sitt politi var det?

",399,[118],"12145753-ffbe-4f98-8475-7377201e8998",403,"BB","2025-11-10",2025,[182],[236],[233,234,235],"thema_time_no",[231,232],"Folkets politi? : norsk politi 1994–2025","Kriminologi","1990 til 1999","2000-tallet","Kriminalitet og kriminologi","Politi- og sikkerhetstjenester","Rettshistorie",{"_80":237,"_13":238},"20251007091925749","Det norske politis rettshistorie 1686–2025",{"_80":240,"_13":241},"747613","Renå, Helge","Jus",{"_57":244,"_59":245},"9788205365117",{"_63":246,"_213":247,"_65":66,"_67":66,"_68":66,"_70":248,"_74":244,"_75":76,"_77":66,"_78":249,"_80":244,"_81":250,"_83":84,"_85":66,"_86":251,"_88":252,"_90":91,"_92":253,"_94":254,"_100":255,"_102":103,"_106":256,"_108":257,"_110":258,"_112":206},[188],[260],"Hva er sosiale avvik? Hvorfor velger noen å bryte med samfunnets sosiale normer? Hvilke konsekvenser får det for individ og samfunn? Hvilken effekt har forebyggende tiltak og straff? Forfatteren har lagt særlig vekt på å presentere nyere forskning om kriminalitet og rusproblemer. Han viser bl.a. hva forskningen har avdekket, når det gjelder hvem som står i faresonen for slike problemer, og hva virkningen er av forebyggende tiltak på dette området. Også de mange etiske dilemmaene blir behandlet.Boken gir en grundig og veldokumentert introduksjon til det mangslungne feltet avvikssosiologi. ",610,[118],"0207257f-89d7-423d-ae21-a28430f8a593",315,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[259],"40",[206],"Skam og skade : noen avikssosiologiske temaer","Gyldendal akademisk",{"_80":261,"_13":262},"41098","Skog, Ole-Jørgen",{"_57":271,"_59":299},[265],{"_57":266,"_59":267},"9788202709723",{"_61":268,"_63":269,"_65":69,"_67":66,"_136":270,"_138":139,"_140":271,"_68":69,"_142":272,"_70":273,"_72":274,"_146":147,"_74":266,"_75":76,"_148":275,"_77":66,"_78":276,"_80":266,"_81":277,"_83":152,"_153":278,"_85":66,"_86":279,"_88":280,"_90":157,"_92":158,"_94":159,"_96":281,"_98":282,"_100":283,"_163":284,"_102":103,"_106":107,"_165":285,"_167":286,"_287":288,"_108":289,"_110":290,"_112":171},[295,296],[188],[184,185,186,187],"9788202646240",749,"Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og korona-krisen har arbeidsfolk igjen kommet på agendaen. Også i forskningen. I denne boka bidrar flere av de fremste forskerne på feltet med ny og tilgjengelig kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant temaene som analyseres er innvandring, kjønn, politiske holdninger, samhold og tillit, status, anerkjennelse og tilstedeværelse i medier og helseforskjeller.","

Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og korona-krisen har arbeidsfolk igjen kommet på agendaen. Også i forskningen. I denne boka bidrar flere av de fremste forskerne på feltet med ny og tilgjengelig kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant temaene som analyseres er innvandring, kjønn, politiske holdninger, samhold og tillit, status, anerkjennelse og tilstedeværelse i medier og helseforskjeller.

","PDF",429,[118],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","cdb848d0-5433-4965-8b53-155fafd792ef",493,"2021-02-04",2021,[182],[293],[176],[175],"thema_interest_no",[292],[291],"Arbeiderklassen","Sosiale klasser","Lav sosioøkonomisk status",{"_178":179,"_180":294},273,{"_13":298,"_123":124},{"_13":297,"_123":124},"Hansen, Marianne Nordli","Ljunggren, Jørn",{"_61":300,"_63":301,"_65":66,"_67":66,"_140":266,"_68":69,"_70":302,"_72":303,"_74":271,"_75":76,"_77":66,"_78":304,"_80":271,"_81":305,"_83":84,"_153":306,"_85":66,"_86":279,"_88":280,"_90":91,"_92":158,"_94":159,"_96":307,"_98":282,"_100":308,"_102":103,"_106":107,"_165":309,"_167":310,"_287":311,"_108":312,"_110":290,"_112":206},[313,314],[188],"Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge. Blant spørsmålene som diskuteres er: Hvem tilhører arbeiderklassen og hvordan har arbeiderklassen endret seg de siste tiårene? Hva slags status har arbeideryrker i Norge og hva tenker arbeidsgivere og arbeidere selv om dette? Hvilken rolle spiller etnisk bakgrunn og etniske skiller i arbeidsmarkedet for relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidere, og mellom arbeidere? Hvordan ser arbeidsplassfellesskap og -samhold ut i bransjer som er preget av midlertidighet eller av at de ansatte har ulik tilknytning til arbeidsplassen? Hvor viktig er arbeidsliv og arbeidsfolk i norsk nyhetsjournalistikk og hvordan tar arbeiderklassen del i offentligheten? Hva betyr arbeidsmiljø og arbeidsforhold for uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen? Hva er arbeiderklassens politiske preferanser og føler den seg berettiget til å ha politiske meninger? Har «bygda» blitt et homogent sted hvor alle står sammen mot urbane eliter?","

Arbeiderklassen har i mange år ligget i offentlighetens dødvinkel. Med endringer i det politiske landskapet, NAV-skandalen og koronakrisen har arbeidere igjen kommet på agendaen – også i forskningen. I denne boka presenterer både ferske og etablerte forskere selvstendige forskningsbidrag som gir ny kunnskap om den moderne arbeiderklassen i Norge.

Blant spørsmålene som diskuteres er:

Hvem tilhører arbeiderklassen og hvordan har arbeiderklassen endret seg de siste tiårene?
Hva slags status har arbeideryrker i Norge og hva tenker arbeidsgivere og arbeidere selv om dette?
Hvilken rolle spiller etnisk bakgrunn og etniske skiller i arbeidsmarkedet for relasjoner mellom arbeidsgiver og arbeidere, og mellom arbeidere?
Hvordan ser arbeidsplassfellesskap og -samhold ut i bransjer som er preget av midlertidighet eller av at de ansatte har ulik tilknytning til arbeidsplassen?
Hvor viktig er arbeidsliv og arbeidsfolk i norsk nyhetsjournalistikk og hvordan tar arbeiderklassen del i offentligheten?
Hva betyr arbeidsmiljø og arbeidsforhold for uførhet og dødsrisiko i arbeiderklassen?
Hva er arbeiderklassens politiske preferanser og føler den seg berettiget til å ha politiske meninger?
Har «bygda» blitt et homogent sted hvor alle står sammen mot urbane eliter?

",649,[118],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2021-02-02",[182],[176],[175],[292],[291],{"_13":298,"_123":124},{"_13":297,"_123":124},{"_57":324,"_59":351},[317],{"_57":318,"_59":319},"9788215073064",{"_132":320,"_61":321,"_63":322,"_65":69,"_67":69,"_136":323,"_138":139,"_140":324,"_68":69,"_142":325,"_70":326,"_72":327,"_146":147,"_74":318,"_148":149,"_77":66,"_78":328,"_80":318,"_81":329,"_83":152,"_153":330,"_85":66,"_86":331,"_88":332,"_90":157,"_92":93,"_94":95,"_96":333,"_98":223,"_100":334,"_102":103,"_106":335,"_165":336,"_108":337,"_110":338,"_112":339},[193],[347,348],[345,346,188],[184,185,343,344],"9788215071985",799,"4. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapene er grundig oppdatert og lett slanket. To bind er blitt til ett, uten at det har gått ut over ambisjoner og kvaliteter: Forfatterne får fram hva som er felles for de mangfoldige samfunnsvitenskapene, og peker på forskjellene mellom dem. Boka er delt i fire deler: * Del I presenterer samfunnsvitenskapene og deres historie. Et nytt kapittel handler om utviklingen av norsk samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo. * Del 2 dreier seg om modeller og teorier for å forstå og forklare mennesker og samfunn. * I del 3 gis gode introduksjoner til samfunnsvitenskapelige forskningsopplegg og til vitenskapsteoretiske problemstillinger. Et nytt kapittel tar for seg ulike metodiske tilnærminger. * Del IV «Normative problemstillinger i vitenskap og samfunn» gir en innføring i forskningsetiske retningslinjer, problemstillinger knyttet til objektivitet og hvordan samfunnsvitenskapene kan engasjeres i verdidebatter. Boka utgjør hele pensum til examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant ved Universitetet i Oslo. Den er også velegnet for andre innføringsemner i samfunnsfag. Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli er bokas redaktører. De er begge førstelektorer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Sammen har de utviklet SV-ex.fac-emnet der. Øvrige bidragsytere er Harald Grimen, Cathrine Holst, Trygve Lavik, Kjell Erling Kjellmann, Raino Malnes, Karine Nyborg, Jørgen Pedersen, Hanne Svarstad, Dag Einar Thorsen, Per Arne Tufte, Øyvind N. Wiborg og Gunnar C. Aakvaag.","4. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapene er grundig oppdatert og lett slanket. To bind er blitt til ett, uten at det har gått ut over ambisjoner og kvaliteter: Forfatterne får fram hva som er felles for de mangfoldige samfunnsvitenskapene, og peker på forskjellene mellom dem.

Boka er delt i fire deler:
* Del I presenterer samfunnsvitenskapene og deres historie. Et nytt kapittel handler om utviklingen av norsk samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
* Del 2 dreier seg om modeller og teorier for å forstå og forklare mennesker og samfunn.
* I del 3 gis gode introduksjoner til samfunnsvitenskapelige forskningsopplegg og til vitenskapsteoretiske problemstillinger. Et nytt kapittel tar for seg ulike metodiske tilnærminger.
* Del IV «Normative problemstillinger i vitenskap og samfunn» gir en innføring i forskningsetiske retningslinjer, problemstillinger knyttet til objektivitet og hvordan samfunnsvitenskapene kan engasjeres i verdidebatter.

Boka utgjør hele pensum til examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant ved Universitetet i Oslo. Den er også velegnet for andre innføringsemner i samfunnsfag.

Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli er bokas redaktører. De er begge førstelektorer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Sammen har de utviklet SV-ex.fac-emnet der.
Øvrige bidragsytere er Harald Grimen, Cathrine Holst, Trygve Lavik, Kjell Erling Kjellmann, Raino Malnes, Karine Nyborg, Jørgen Pedersen, Hanne Svarstad, Dag Einar Thorsen, Per Arne Tufte, Øyvind N. Wiborg og Gunnar C. Aakvaag.",559,[118],"Tidligere utgaver utgitt i 2 bind","e24ef547-6155-45a4-8d90-a4a5bec3445f",523,"2025-07-10",[117],"20",[176],[340,341,342],"Introduksjon til samfunnsvitenskapene","ExPhil. / ExFac. ebøker","Samfunn og samfunnsvitenskap","Forskningsmetoder","Vitenskapshistorie","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Forskning og metode","Matematikk og naturvitenskap",{"_13":350,"_123":124},{"_13":349,"_123":124},"Solli, Susanna Maria","Balsvik, Eivind",{"_61":352,"_63":353,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":326,"_72":354,"_74":324,"_75":355,"_77":66,"_78":356,"_80":324,"_81":357,"_83":84,"_153":330,"_85":66,"_86":331,"_88":332,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":358,"_98":223,"_100":359,"_102":103,"_106":107,"_165":360,"_108":361,"_110":338,"_112":362},[363,364],[345,346,188],"4. utgave av Introduksjon til samfunnsvitenskapene er grundig oppdatert og lett slanket. To bind er blitt til ett, uten at det har gått ut over ambisjoner og kvaliteter: Forfatterne får fram hva som er felles for de mangfoldige samfunnsvitenskapene, og peker på forskjellene mellom dem.

Boka er delt i fire deler:
* Del I presenterer samfunnsvitenskapene og deres historie. Et nytt kapittel handler om utviklingen av norsk samfunnsvitenskap ved Universitetet i Oslo.
* Del 2 dreier seg om modeller og teorier for å forstå og forklare mennesker og samfunn.
* I del 3 gis gode introduksjoner til samfunnsvitenskapelige forskningsopplegg og til vitenskapsteoretiske problemstillinger. Et nytt kapittel tar for seg ulike metodiske tilnærminger.
* Del IV «Normative problemstillinger i vitenskap og samfunn» gir en innføring i forskningsetiske retningslinjer, problemstillinger knyttet til objektivitet og hvordan samfunnsvitenskapene kan engasjeres i verdidebatter.

Boka utgjør hele pensum til examen facultatum, samfunnsvitenskapelig variant ved Universitetet i Oslo. Den er også velegnet for andre innføringsemner i samfunnsfag.

Eivind Balsvik og Susanna Maria Solli er bokas redaktører. De er begge førstelektorer ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet, Universitetet i Oslo. Sammen har de utviklet SV-ex.fac-emnet der.
Øvrige bidragsytere er Harald Grimen, Cathrine Holst, Trygve Lavik, Kjell Erling Kjellmann, Raino Malnes, Karine Nyborg, Jørgen Pedersen, Hanne Svarstad, Dag Einar Thorsen, Per Arne Tufte, Øyvind N. Wiborg og Gunnar C. Aakvaag.",4,699,[118],"2025-07-07",[117],[176],[340,341,342],"ExPhil. / ExFac.",{"_13":350,"_123":124},{"_13":349,"_123":124},{"_57":374,"_59":400},[367],{"_57":368,"_59":369},"9788205529007",{"_132":370,"_63":371,"_213":372,"_65":69,"_67":66,"_136":373,"_138":139,"_140":374,"_68":69,"_142":375,"_70":376,"_72":377,"_146":147,"_74":368,"_75":76,"_148":149,"_77":66,"_78":378,"_80":368,"_81":379,"_83":152,"_153":380,"_85":66,"_86":381,"_88":382,"_90":157,"_92":253,"_94":254,"_96":383,"_98":384,"_100":385,"_163":386,"_102":103,"_106":335,"_165":387,"_108":388,"_110":389,"_112":390},[399],[345,346,188],[396],[394,395],"9788205455931",519,"Hva kjennetegner velbegrunnet kunnskap? Hvordan kan politiets arbeid bli mer kunnskapsstyrt? Hva er kunnskapsbasert erfaringslæring, og hvorfor er det så sentralt i politiyrket? I boken er det lagt vekt på å få fram forholdet mellom vitenskapelige tenkemåter og kunnskapsstyrt politiarbeid. Den nære sammenhengen mellom forskning og etterforskning tydeliggjøres. Boken fremhever vitenskapsteoriens relevans for både analysearbeid og løsning av operative oppgaver. Boken er primært skrevet for studenter ved Politihøgskolen, men den har relevans for etaten generelt.","

Hva kjennetegner velbegrunnet kunnskap? Hvordan kan politiets arbeid bli mer kunnskapsstyrt? Hva er kunnskapsbasert erfaringslæring, og hvorfor er det så sentralt i politiyrket?

I boken er det lagt vekt på å få fram forholdet mellom vitenskapelige tenkemåter og kunnskapsstyrt politiarbeid. Den nære sammenhengen mellom forskning og etterforskning tydeliggjøres. Boken fremhever vitenskapsteoriens relevans for både analysearbeid og løsning av operative oppgaver.

Boken er primært skrevet for studenter ved Politihøgskolen, men den har relevans for etaten generelt.

",305,[118],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","9fdd8e98-b39d-4cdc-ba40-7de3701aef2e",164,"2019-08-06",2019,[259],[392],[176],[234,341,391],"Vitenskapsteori for politiet : tenkemåter i kunnskapsstyrt politiarbeid","Filosofi / idéhistorie ebøker","Vitenskapelig forskning",{"_178":179,"_180":393},204,"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_80":397,"_13":398},"699175","Olsvik, Egil H.","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_63":401,"_213":402,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":376,"_72":377,"_74":374,"_75":76,"_77":66,"_78":403,"_80":374,"_81":404,"_83":84,"_85":66,"_86":381,"_88":382,"_90":91,"_92":253,"_94":254,"_96":405,"_98":406,"_100":407,"_102":103,"_106":107,"_165":408,"_108":409,"_110":389,"_112":410},[345,346,188],[411],419,[118],"2013-09-11",2013,[259],[176],[234,341,391],"Filosofi / idéhistorie",{"_80":397,"_13":398},{"_57":413,"_59":414,"_415":416},"9781509539222",{"_213":417,"_65":66,"_70":418,"_74":413,"_80":413,"_419":420,"_98":282,"_100":421,"_110":422},"source","web",[425,426],"Dette er en lærebok som gir en omfattende og oppdatert introduksjon til fagfeltet sosiologi. Niende utgave dekker grunnleggende teorier, metode og sentrale temaer som kjønn, personlig liv, fattigdom, globalisering, medier og politikk, samt hvordan digitale teknologier påvirker samfunnslivet. Boken legger vekt på internasjonale perspektiver og studentvennlige pedagogiske funksjoner som \"Thinking Critically\", \"Classic Studies\" og øvingsoppgaver.","languages",[424],[423],"Sociology","Polity Press","en",{"_80":-5,"_13":428},{"_80":-5,"_13":427},"Philip W. Sutton","Anthony Giddens",{"_57":430,"_59":431},"9788283901474",{"_63":432,"_213":433,"_65":66,"_67":66,"_68":66,"_70":434,"_72":435,"_74":430,"_75":355,"_77":66,"_78":276,"_80":430,"_81":436,"_83":84,"_85":66,"_86":437,"_88":438,"_90":91,"_92":439,"_94":440,"_96":441,"_98":442,"_100":443,"_102":103,"_106":335,"_165":444,"_108":445,"_110":446,"_112":410},[453,346],[450],"Denne boken handler om vitenskap – om forutsetningene for vitenskapelig aktivitet og de samfunnsmessige aspektene ved vitenskap som praksis. Fremstillingen er i særlig grad konsentrert om samfunnsvitenskap og humaniora, men har også en viss relevans for naturvitenskapelig forskning. Gjennomgående har det vært en ambisjon å knytte vitenskapsteori og forskningsmetode sterkere sammen. Videre er det tatt sikte på å overskride et stadig mer avgrenset og instrumentelt synsfelt for mange forskere. De viktigste målgruppene er studenter på master- og bachelornivå ved norske universiteter og høgskoler. I tillegg har det vært en ambisjon, generelt, å spre kunnskap om skapning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap.","Denne boken handler om vitenskap – om forutsetningene for vitenskapelig aktivitet og de samfunnsmessige aspektene ved vitenskap som praksis. Fremstillingen er i særlig grad konsentrert om samfunnsvitenskap og humaniora, men har også en viss relevans for naturvitenskapelig forskning. Gjennomgående har det vært en ambisjon å knytte vitenskapsteori og forskningsmetode sterkere sammen. Videre er det tatt sikte på å overskride et stadig mer avgrenset og instrumentelt synsfelt for mange forskere. De viktigste målgruppene er studenter på master- og bachelornivå ved norske universiteter og høgskoler. I tillegg har det vært en ambisjon, generelt, å spre kunnskap om skapning og anvendelse av forskningsbasert kunnskap.
",[118],"1ef1bb77-2237-4318-ac09-62d08f9abc5b",257,"Novus AS","0154","2024-08-29",2024,[449],[176],[447,448],"Vitenskapsteori : tradisjoner, posisjoner og diskusjoner","Vitenskapsfilosofi","Filosofi","Novus",{"_80":451,"_13":452},"663036","Kvarv, Sture","Filosofi og religion",{"_57":463,"_59":491},[456],{"_57":457,"_59":458},"9788205604766",{"_132":459,"_63":460,"_213":461,"_65":69,"_67":66,"_136":462,"_138":139,"_140":463,"_68":69,"_142":464,"_70":465,"_72":466,"_146":147,"_74":457,"_75":467,"_148":149,"_77":66,"_78":468,"_80":457,"_81":469,"_83":152,"_153":470,"_85":66,"_86":471,"_88":472,"_90":157,"_92":253,"_94":254,"_96":473,"_98":442,"_100":474,"_102":103,"_106":335,"_165":475,"_167":476,"_108":477,"_110":478,"_112":479},[399],[188],[482,483,484],[394,395],"9788205604759",719,"Dette er en innføring i stats- og kommunalkunnskap som retter seg spesielt mot studenter i sosialfagutdanningene (sosialt arbeid og barnevern) og i velferdsstudiene. Denne utgaven er oppdatert med nytt tallmateriale, ny faglitteratur og nye forskningsresultater. De tre forfatterne har alle erfaring fra å undervise ved relevante utdanninger.","

Dette er en innføring i stats- og kommunalkunnskap som retter seg spesielt mot studenter i sosialfagutdanningene (sosialt arbeid og barnevern) og i velferdsstudiene.

Denne utgaven er oppdatert med nytt tallmateriale, ny faglitteratur og nye forskningsresultater.

De tre forfatterne har alle erfaring fra å undervise ved relevante utdanninger.

",2,435,[118],"2. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2024","6dbbe5b2-b257-4039-856a-68cc623b0928",361,"2024-06-26",[481],[176],[175],[480],"Politikk og demokrati : en innføring i stats- og kommunalkunnskap","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Politikk og regjering","Gyldendal",{"_80":489,"_13":490},{"_80":487,"_13":488},{"_80":485,"_13":486},"670428","Vabo, Signy Irene","685360","Helgesen, Marit Kristine","685359","Hanssen, Gro Sandkjær",{"_63":492,"_213":493,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":465,"_72":466,"_74":463,"_75":494,"_77":66,"_78":495,"_80":463,"_81":496,"_83":84,"_153":497,"_85":66,"_86":471,"_88":472,"_90":91,"_92":253,"_94":254,"_96":498,"_98":442,"_100":499,"_102":103,"_106":107,"_165":500,"_167":501,"_108":502,"_110":478,"_112":503},[188],[504,505,506],5,619,[118],"5. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2024","2024-07-03",[481],[176],[175],[480],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_80":489,"_13":490},{"_80":487,"_13":488},{"_80":485,"_13":486},{"_57":508,"_59":509},"9788215040967",{"_63":510,"_213":511,"_65":66,"_67":66,"_68":66,"_70":512,"_72":513,"_74":508,"_75":76,"_77":66,"_78":79,"_80":508,"_81":514,"_83":84,"_85":66,"_86":515,"_88":516,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":517,"_98":282,"_100":518,"_102":103,"_106":519,"_165":520,"_108":521,"_110":522,"_112":113},[188],[523],"Hva skjer egentlig når en ringer politiets nødnummer? Hvordan jobber de som tar imot disse anropene? Hvorfor blir noen anrop til store politioperasjoner, mens andre aldri blir mer enn en loggføring i et datasystem? Denne boken er den første store norske studien av politiets operasjonssentraler, en lukket, og for de fleste også ukjent, del av politiet, og den gir et unikt innblikk i de komplekse praksisene ved sentralene. Forfatteren har gjort langvarig feltarbeid og observert ved flere operasjonssentraler. Basert på sine funn, og med utgangspunkt i teknologi- og vitenskapsstudier, kritiske sikkerhetsstudier og politivitenskap, gir hun i denne boken innsikt i og analyse av sentralens virksomhet, av det som former dens uforutsigbare arbeid, og betydningen av dette uforutsigbare og sanntidspregede arbeidet. Operasjonssentralene skal blant annet ta imot nødanrop, lede det operative arbeidet i politidistriktet og fordele patruljeressursene best mulig. Boken løfter frem og diskuterer utfordringer i sentralens praksiser knyttet til dens vurderinger og beslutninger, fagutvikling, og til følgene av teknologibruk, målstyring og beredskapsfokus i politiet. Dette gir ny innsikt i og kunnskap om et underbelyst tema i politiforskningen, og diskusjonene som løftes frem, er tankevekkende for ansatte ved politiets operasjonssentraler, i andre deler av politiet, og ved andre nødsentraler.","Hva skjer egentlig når en ringer politiets nødnummer? Hvordan jobber de som tar imot disse anropene? Hvorfor blir noen anrop til store politioperasjoner, mens andre aldri blir mer enn en loggføring i et datasystem?

Denne boken er den første store norske studien av politiets operasjonssentraler, en lukket, og for de fleste også ukjent, del av politiet, og den gir et unikt innblikk i de komplekse praksisene ved sentralene. Forfatteren har gjort langvarig feltarbeid og observert ved flere operasjonssentraler. Basert på sine funn, og med utgangspunkt i teknologi- og vitenskapsstudier, kritiske sikkerhetsstudier og politivitenskap, gir hun i denne boken innsikt i og analyse av sentralens virksomhet, av det som former dens uforutsigbare arbeid, og betydningen av dette uforutsigbare og sanntidspregede arbeidet.

Operasjonssentralene skal blant annet ta imot nødanrop, lede det operative arbeidet i politidistriktet og fordele patruljeressursene best mulig. Boken løfter frem og diskuterer utfordringer i sentralens praksiser knyttet til dens vurderinger og beslutninger, fagutvikling, og til følgene av teknologibruk, målstyring og beredskapsfokus i politiet. Dette gir ny innsikt i og kunnskap om et underbelyst tema i politiforskningen, og diskusjonene som løftes frem, er tankevekkende for ansatte ved politiets operasjonssentraler, i andre deler av politiet, og ved andre nødsentraler.",[118],"8f1d7942-b4e7-46e1-b011-ce170b1652fb",289,"2021-10-08",[117],"31",[176],[234],"Nød og neppe : fra anrop til beslutning ved politiets operasjonssentral",{"_80":524,"_13":525},"707146","Lundgaard, Jenny Maria",{"_57":534,"_59":561},[528],{"_57":529,"_59":530},"9788252199444",{"_63":531,"_213":532,"_65":69,"_67":66,"_136":533,"_138":139,"_140":534,"_68":66,"_70":535,"_146":147,"_74":529,"_75":76,"_148":275,"_77":66,"_78":536,"_80":529,"_81":537,"_83":152,"_153":538,"_85":66,"_86":539,"_88":540,"_90":157,"_92":541,"_94":542,"_96":543,"_98":384,"_100":544,"_163":545,"_102":103,"_106":107,"_165":546,"_108":547,"_110":548,"_112":479},[453,188],[555,556],[554],"9788252195064","Det finst ei rekkje forventningar og krav til korleis politirolla skal utøvast, oppfatningar om kva som er godt og dårleg politiarbeid. Det er desse spørsmåla om kva som er rett og god utøving av politirolla denne boka handlar om. Boka gir ein introduksjon til etikk i politiprofesjonen;kva samfunnet forventar av politiet, korleis politibetjenter kan innfri desse forventningane, og kva som kan skje om dei ikkje gjer det. I første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt;for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre del av boka ser ein på politiets rolle i samfunnet, og kva etiske tema, utfordringar og problem som pregar politiprofesjonen. Gjennom heile framstillinga blir dette illustrert med praktiske eksempel frå politikvardagen der studentane blir oppfordra til å reflektere over etiske problemstillingar.",310,[183],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","3c3ee7be-e66a-4f85-8289-3d1395c8a651",215,"Det Norske Samlaget","0024","2019-08-05",[553],[550],[176],[549,234],"Profesjonsetikk for politiet","Etikk og moralfilosofi",{"_178":551,"_180":552},12,269,"Samlaget","forlag-samlaget",{"_80":559,"_13":560},{"_80":557,"_13":558},"10018","Aadland, Einar","678333","Heivoll, Geir",{"_63":562,"_213":563,"_65":66,"_67":66,"_68":66,"_70":564,"_74":534,"_75":76,"_77":66,"_78":565,"_80":534,"_81":566,"_83":84,"_85":66,"_86":539,"_88":540,"_90":91,"_92":541,"_94":542,"_96":567,"_98":568,"_100":569,"_102":103,"_106":107,"_165":570,"_108":571,"_110":548,"_112":503},[453,188],[572,573],"Det finst ei rekkje forventningar og krav til korleis politirolla skal utøvast, oppfatningar om kva som er godt og dårleg politiarbeid. Det er desse spørsmåla om kva som er rett og god utøving av politirolla denne boka handlar om. Boka gir ein introduksjon til etikk i politiprofesjonen; kva samfunnet forventar av politiet, korleis politibetjenter kan innfri desse forventningane, og kva som kan skje om dei ikkje gjer det.\\n\\nI første del av boka blir det gjort greie for profesjonsetikk generelt; for etiske nøkkelomgrep, teoriar og tenkjemåtar. I andre del av boka ser ein på politiets rolle i samfunnet, og kva etiske tema, utfordringar og problem som pregar politiprofesjonen. Gjennom heile framstillinga blir dette illustrert med praktiske eksempel frå politikvardagen der studentane blir oppfordra til å reflektere over etiske problemstillingar.\\n\\nEinar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.\\n\\nGeir Heivoll (f. 1974) er ph.d. og førsteamanuensis ved Politihøgskolen. Hans arbeidsfelt er politi, myndigheit og makt i den demokratiske rettsstaten, med særleg vekt på politirettslege emne, skjønnsutøving og forholdet mellom rett og moral i politiarbeidet.",369,[183],"2018-07-09",2018,[553],[176],[549,234],{"_80":559,"_13":560},{"_80":557,"_13":558},{"_57":575,"_59":576,"_415":416},"9788759314920",{"_213":577,"_65":66,"_70":578,"_74":575,"_80":575,"_419":579,"_98":580,"_100":581,"_110":582},[585],"Denne læreboken tar for seg etiske problemstillinger praktisk rettet mot politiets arbeid. Den diskuterer dilemmaer som oppstår i politirollen, krav til profesjonalitet og lojalitet, og fungerer som undervisningsmateriell for politiutdanning og videreutdanning. Boken er ment å gi både teoretisk grunnlag og konkrete eksempler for å styrke etisk dømmekraft i politivirksomhet.",[584],2011,[583],"Etik for politifolk","Samfundslitteratur","da",{"_80":-5,"_13":586},"Adam Diderichsen",{"_57":588,"_59":589},"9788279354086",{"_63":590,"_213":591,"_65":66,"_67":66,"_68":66,"_70":592,"_74":588,"_75":76,"_77":66,"_78":593,"_80":588,"_81":594,"_83":84,"_85":66,"_86":595,"_88":596,"_90":91,"_92":597,"_94":598,"_96":599,"_98":161,"_100":600,"_102":103,"_106":107,"_165":601,"_108":602,"_110":603,"_112":604},[345,188],[608],"Profesjonsutøvere står daglig i situasjoner der de må ta vanskelige avgjørelser, basert på faglig skjønn. Å bruke faglig skjønn vil si ta handlingsvalg i situasjoner der det ikke er opplagt hva man bør gjøre. \\n \\nValgene må begrunnes ut fra et sikrest mulig kunnskapsgrunnlag. Det er ikke tilstrekkelig å begrunne et faglig handlingsvalg med en appell til autoritet, tradisjon, følelser eller uspesifisert synsing. Begrunnelsen må sannsynliggjøre at utøverens handlinger, i samarbeid med brukerne, vil føre til det ønskede resultat. \\n \\n Boken gir en detaljert gjennomgang av styrker og svakheter ved kunnskapsformer som er sentrale ved faglig skjønnsutøvelse. Temaet befinner seg i skjæringsfeltet mellom vitenskapsteori og metodelære. \\n \\nErfaring, evidens og faglig skjønn er skrevet til bruk i profesjonsutdanninger på bachelor og masternivå, samt for de mange som arbeider i profesjonsyrker og som ønsker en samlet framstilling av hva som kreves for å være rimelig sikker på at de valg man tar, har et solid kunnskapsgrunnlag. \\n \\nEinar Øverbye er professor i sosialpolitikk ved Storbyuniversitetet OsloMet. Han har skrevet og redigert flere bøker og vitenskapelige artikler om helse- og sosialfaglige emner.",345,[118],"7a6145a9-a427-4387-859a-6ec2d261fe5b",182,"Abstrakt Forlag AS","0733","2023-02-15",[607],[176],[605,341,606],"Erfaring, evidens og faglig skjønn : kunnskapsgrunnlaget for faglig skjønn i profesjonsfag","Helse- og sosialfag, diverse","Sosiale tjenester og sosial velferd","Sosial forskning og statistikk","Abstrakt",{"_80":609,"_13":610},"47871","Øverbye, Einar",{"_57":619,"_59":643},[613],{"_57":614,"_59":615},"9788215032030",{"_63":616,"_213":617,"_65":69,"_67":69,"_136":618,"_138":139,"_140":619,"_68":69,"_142":620,"_70":621,"_72":622,"_146":623,"_74":614,"_75":76,"_148":149,"_77":66,"_78":624,"_80":614,"_81":625,"_83":152,"_153":538,"_85":66,"_86":626,"_88":627,"_90":157,"_92":93,"_94":95,"_96":628,"_98":568,"_100":629,"_163":630,"_102":103,"_104":631,"_106":335,"_108":632,"_110":633,"_112":634},[188],[640],[184,185,343,344],"9788215023670",249,"Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.","Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter.

Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.","SDRM",149,[118],"2d495c9c-92c7-4329-86f5-bb71e9df0153",160,"2018-10-29",[117],[638],[635],[234,233],"Hva er politi","Kriminologi ebøker",{"_80":636,"_13":637},"150045253","Hva er",{"_178":179,"_180":639},92,{"_80":641,"_13":642},"19376","Finstad, Liv",{"_63":644,"_213":645,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":646,"_72":647,"_74":619,"_75":76,"_77":66,"_78":648,"_80":619,"_81":649,"_83":84,"_153":650,"_85":66,"_86":626,"_88":627,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":651,"_98":568,"_100":652,"_102":103,"_104":653,"_106":107,"_108":654,"_110":633,"_112":230},[188],[656],"Engasjert og engasjerende tekst om politiet og det moderne samfunn, fra nestor innen kriminologien. Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre. «Boken anbefales sterkt til alle i politiet, særlig til politiledere. Personlig har jeg bare et ønske: Sitte fast i heisen med forfatteren! Jeg ville ikke ha kjedet meg et øyeblikk.» Rolf B. Wegner, Apollon «Løp og kjøp - den finnes på Universitetsforlaget» Geir Krogh, Politilederen.no «hva er POLITI» er rett og slett en veldig god fagbok om politiet.» Lars Reiersen, Politiforum «Dette er en spennende fagbok «hvermansen» kan ha glede av å lese fordi (...) Det er både spennende og utfordrende lesning.» Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no Politiet både avspeiler og er en aktiv medskaper av samfunnets verdier og kultur. Hvordan politiet leser samfunnet og forstår samfunnsoppdraget viser seg ikke minst i synet på maktmidler og maktbruk. Terrortrusselen setter balansen mellom samfunnssikkerhet og rettssikkerhet på prøve: Hva er et best mulig politi i en tid da politiet beveger seg mot å bli et stadig mer spesialisert, sentralisert og beredskapspreget maktapparat? Få kjenner politiet bedre, både fra innsiden og utsiden enn Liv Finstad. I mer enn fire tiår har hun forsket på - og forsøkt å forstå seg på - politiet. Hun har alltid, enten det har handlet om varetektsfengslede, rusbrukere, prostitusjon, vært opptatt av å bidra til forbedringer. Også i denne boka er hun det hun kaller «en kritisk venn av politiet»","Engasjert og engasjerende tekst om politiet og det moderne samfunn, fra nestor innen kriminologien.

Denne boka tar for seg hva politiet «skal gjøre», altså hvordan samfunnsoppdraget og målene for politiet oppfattes av ulike parter. Den handler også om hva politiet «gjør», det vil si hvordan autoritet utøves, hvilke maktmidler som brukes, og om balansegangen mellom legitim kontroll og overkontroll. Selvsagt handler det også om hva politiet «burde» være og gjøre.

«Boken anbefales sterkt til alle i politiet, særlig til politiledere. Personlig har jeg bare et ønske: Sitte fast i heisen med forfatteren! Jeg ville ikke ha kjedet meg et øyeblikk.»
Rolf B. Wegner, Apollon

«Løp og kjøp - den finnes på Universitetsforlaget»
Geir Krogh, Politilederen.no

«hva er POLITI» er rett og slett en veldig god fagbok om politiet.»
Lars Reiersen, Politiforum

«Dette er en spennende fagbok «hvermansen» kan ha glede av å lese fordi (...) Det er både spennende og utfordrende lesning.»
Jørn-Kr. Jørgensen, Bokstaver.no

Politiet både avspeiler og er en aktiv medskaper av samfunnets verdier og kultur. Hvordan politiet leser samfunnet og forstår samfunnsoppdraget viser seg ikke minst i synet på maktmidler og maktbruk. Terrortrusselen setter balansen mellom samfunnssikkerhet og rettssikkerhet på prøve: Hva er et best mulig politi i en tid da politiet beveger seg mot å bli et stadig mer spesialisert, sentralisert og beredskapspreget maktapparat?

Få kjenner politiet bedre, både fra innsiden og utsiden enn Liv Finstad. I mer enn fire tiår har hun forsket på - og forsøkt å forstå seg på - politiet. Hun har alltid, enten det har handlet om varetektsfengslede, rusbrukere, prostitusjon, vært opptatt av å bidra til forbedringer. Også i denne boka er hun det hun kaller «en kritisk venn av politiet»",199,[118],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2018","2018-10-15",[117],[655],[234,233],{"_80":636,"_13":637},{"_80":641,"_13":642},{"_57":658,"_59":659},"9788202837976",{"_63":660,"_213":661,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":662,"_72":663,"_74":658,"_75":467,"_77":66,"_78":79,"_80":658,"_81":664,"_83":84,"_85":66,"_86":665,"_88":666,"_90":91,"_92":158,"_94":159,"_96":667,"_98":223,"_100":668,"_102":103,"_106":107,"_165":669,"_108":670,"_110":671,"_112":230},[188],[672,673,674],"Politivitenskap er et flervitenskapelig fagområde hvor det forskes på politivirksomhet både i og utenfor politiet. Dette er den første innføringsboka i politivitenskap med et nordisk perspektiv, skrevet av noen av Nordens fremste politiforskere. Boka gir en oppdatert innføring i de mest aktuelle diskusjonene og problemstillingene innenfor politivitenskapen, og har et særlig fokus på skandinavisk politiforskning. Samlet gir kapitlene en grundig og omfattende oversikt over studier av politiet og polisiær virksomhet i fortid og nåtid. Innføring i politivitenskap ble første gang utgitt i 2014. Siden den gang har det skjedd mye, både innenfor politiforskningen, politiutdanningen og i samfunnet generelt. Politiets rolle i samfunnet formes ikke bare av forandringer i kriminalitetsbildet og politiets oppgaver, men i minst like stor grad av politikk, økonomi og samfunnsmessige forhold. Denne nye utgaven (2025) gjenspeiler endringene som har skjedd siden førsteutgaven kom, og har fire nyskrevne kapitler: ett om politihistorie, ett om hvem politiet er, ett om forskning på etterforskning, og ett om politi og teknologi. De andre kapitlene har blitt oppdatert med ny forskning og er grundig revidert i lys av utviklingen på feltet. Innføring i politivitenskap henvender seg til politi og politistudenter på alle nivåer, men også til praktikere og akademikere innenfor andre fagfelt, som er interessert i forskning på polisiær virksomhet.","

Politivitenskap er et flervitenskapelig fagområde hvor det forskes på politivirksomhet både i og utenfor politiet. Dette er den første innføringsboka i politivitenskap med et nordisk perspektiv, skrevet av noen av Nordens fremste politiforskere. Boka gir en oppdatert innføring i de mest aktuelle diskusjonene og problemstillingene innenfor politivitenskapen, og har et særlig fokus på skandinavisk politiforskning. Samlet gir kapitlene en grundig og omfattende oversikt over studier av politiet og polisiær virksomhet i fortid og nåtid.

Innføring i politivitenskap ble første gang utgitt i 2014. Siden den gang har det skjedd mye, både innenfor politiforskningen, politiutdanningen og i samfunnet generelt. Politiets rolle i samfunnet formes ikke bare av forandringer i kriminalitetsbildet og politiets oppgaver, men i minst like stor grad av politikk, økonomi og samfunnsmessige forhold.

Denne nye utgaven (2025) gjenspeiler endringene som har skjedd siden førsteutgaven kom, og har fire nyskrevne kapitler: ett om politihistorie, ett om hvem politiet er, ett om forskning på etterforskning, og ett om politi og teknologi. De andre kapitlene har blitt oppdatert med ny forskning og er grundig revidert i lys av utviklingen på feltet.

Innføring i politivitenskap henvender seg til politi og politistudenter på alle nivåer, men også til praktikere og akademikere innenfor andre fagfelt, som er interessert i forskning på polisiær virksomhet.

",[118],"d46a5de0-eb6c-4ce8-9b7b-89bd1d8a96cd",439,"2025-08-11",[182],[176],[234],"Innføring i politivitenskap",{"_80":679,"_13":680},{"_80":677,"_13":678},{"_80":675,"_13":676},"3fbe6cfa-978f-4ea4-91a2-04e3e5543d35","Granér, Rolf","715570","Gundhus, Helene Oppen Ingebrigtsen","674730","Larsson, Paul",{"_57":689,"_59":709},[683],{"_57":684,"_59":685},"9788202739621",{"_132":686,"_61":687,"_63":688,"_65":69,"_67":66,"_138":139,"_140":689,"_68":66,"_70":690,"_72":691,"_146":692,"_74":684,"_75":76,"_148":149,"_77":69,"_80":684,"_81":693,"_83":152,"_85":69,"_86":694,"_88":695,"_90":157,"_92":158,"_94":159,"_96":696,"_98":697,"_100":698,"_102":103,"_106":335,"_165":699,"_287":700,"_108":701,"_110":702,"_112":171},[193],[705,706],[188],"9788202732998","UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.","

UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?

Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?

UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.

Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.

","NoDRM",[118],"f85dd6db-e2a8-433e-af7f-9c95048caee1",365,"2022-01-25",2022,[182],[176],[704],[206,703],"Ungdommen","Ungdom","Ungdomstid",{"_13":708,"_123":124},{"_13":707,"_123":124},"Pedersen, Willy","Ødegård, Guro",{"_61":710,"_63":711,"_65":66,"_67":66,"_68":66,"_70":690,"_72":691,"_74":689,"_75":76,"_77":66,"_78":143,"_80":689,"_81":712,"_83":84,"_153":306,"_85":66,"_86":694,"_88":695,"_90":91,"_92":158,"_94":159,"_96":713,"_98":282,"_100":714,"_102":103,"_106":715,"_165":716,"_287":717,"_108":718,"_110":702,"_112":206},[719,720],[188],[118],"2021-11-18",[182],"23",[176],[704],[206,703],{"_13":708,"_123":124},{"_13":707,"_123":124},{"_57":722,"_59":723},"9788215030340",{"_63":724,"_213":725,"_65":66,"_67":66,"_68":69,"_70":726,"_72":727,"_74":722,"_75":76,"_77":66,"_78":276,"_80":722,"_81":728,"_83":84,"_85":66,"_86":729,"_88":730,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":731,"_98":384,"_100":732,"_102":103,"_106":107,"_165":733,"_108":734,"_110":735,"_112":206},[188],[736],"Sosial kontroll er alle tiltakene og ordningene som settes i arbeid for å få folk til å rette seg etter normer for hvordan man bør oppføre seg. Sånn sett er sosial kontroll et svar på spørsmålet om hvordan samfunn i det hele tatt er mulig. Den sosiale kontrollens virkemidler kan være mer eller mindre inngripende; fra vage hint og påføring av dårlig samvittighet til direkte fysisk tvangsmakt og vold. Kontrollen kan være konstruktiv, velfungerende og skapende, eller undertrykkende og destruktiv. Den kan i større eller mindre grad ha utilsiktede negative konsekvenser. Denne boken klargjør begrepet og hjelper leseren med å bli oppmerksom på den sosiale kontrollen i ulike former på en slik måte at de legges åpne for analyse. Målet er å legge til rette for presise, konstruktive og kritiske analyser av sosial kontroll i praksis ved hjelp av et hensiktsmessig begrepsapparat. «I forordet framgår det at boka primært er beregnet for kriminologistudenter. Det virker vel beskjedent. Forfatteren er en god formidler og boka er spekket med eksempler.» Bergljot Baklien, tidligere forsker ved SIRUS «Ugelvik skriver fram sitt «og hva så?» på ett alldeles utmärkt sätt (...) Kort sagt, boken går i land med att vara ett väl utfört pedagogiskt hantverk.» Tove Pettersson, Sosiologen.no","Sosial kontroll er alle tiltakene og ordningene som settes i arbeid for å få folk til å rette seg etter normer for hvordan man bør oppføre seg. Sånn sett er sosial kontroll et svar på spørsmålet om hvordan samfunn i det hele tatt er mulig.

Den sosiale kontrollens virkemidler kan være mer eller mindre inngripende; fra vage hint og påføring av dårlig samvittighet til direkte fysisk tvangsmakt og vold. Kontrollen kan være konstruktiv, velfungerende og skapende, eller undertrykkende og destruktiv. Den kan i større eller mindre grad ha utilsiktede negative konsekvenser.

Denne boken klargjør begrepet og hjelper leseren med å bli oppmerksom på den sosiale kontrollen i ulike former på en slik måte at de legges åpne for analyse. Målet er å legge til rette for presise, konstruktive og kritiske analyser av sosial kontroll i praksis ved hjelp av et hensiktsmessig begrepsapparat.

«I forordet framgår det at boka primært er beregnet for kriminologistudenter. Det virker vel beskjedent. Forfatteren er en god formidler og boka er spekket med eksempler.»
Bergljot Baklien, tidligere forsker ved SIRUS

«Ugelvik skriver fram sitt «og hva så?» på ett alldeles utmärkt sätt (...) Kort sagt, boken går i land med att vara ett väl utfört pedagogiskt hantverk.»
Tove Pettersson, Sosiologen.no",[118],"c44c6b60-60e0-4c03-9188-41997cc57895",278,"2019-01-04",[117],[176],[206],"Sosial kontroll",{"_80":737,"_13":738},"706890","Ugelvik, Thomas",{"_11":740,"_13":741,"_19":742},"politihs-bachelor-politiutdanning","Bachelor - Politiutdanning",[743],{"_11":744,"_745":746,"_13":747},"politihs","shortName","PolitiHS","Politihøgskolen",{"_11":744,"_745":746,"_13":747},"currentUser",{"_762":66,"_763":764,"_765":766,"_767":66,"_768":66,"_769":66,"_770":66,"_771":66,"_772":-5,"_773":774,"_775":776},"ENV",{"_754":755,"_756":757,"_758":759,"_760":761},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_80":777,"_778":777,"_779":777,"_780":781,"_782":783,"_784":-7,"_785":786,"_787":788,"_789":790,"_791":792,"_793":794,"_795":796,"_797":798,"_799":-7,"_800":-7,"_801":-7,"_802":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_803":66,"_804":66,"_805":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]