[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_505":506,"_507":508,"_509":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10,"_11":12},"course",{"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32},"curriculumName","Vår 2026","slug","uia-kom406-strategisk-kommunikasjon-og-nye-offentligheter-2026-host","name","Strategisk kommunikasjon og nye offentligheter","version",14,"code","KOM406","semesterStart",{"_502":503,"_504":393},"institutions",[501],"programmes",[492],"curriculum",[33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43,44,45],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_46":480},{"_46":462},{"_46":414,"_104":415},{"_46":377,"_104":378},{"_46":352},{"_46":337},{"_46":294,"_104":295},{"_46":276},{"_46":261},{"_46":239},{"_46":186,"_104":187},{"_46":103,"_104":105},{"_46":47},"original",{"_48":49,"_50":51},"isbn","9788245010367","metadata",{"_52":53,"_54":55,"_56":57,"_58":57,"_59":60,"_61":49,"_62":63,"_64":57,"_65":66,"_67":49,"_68":69,"_70":57,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94},"allvit_subjects",[102],"authors",[99],"available",false,"available_for_ai","description","Næringslivet har både positive og negative konsekvenser for samfunnet. Med begrepet bedrifters samfunnsansvar (corporate social responsibility) kan vi si noe om hvordan næringslivet forvalter sin rolle vis-à-vis samfunnet. Boka tar for seg hvordan denne relasjonen håndteres i Norge.\\n\\nHva menes med samfunnsansvar i en norsk kontekst? Hvordan forstås og kommuniseres samfunnsansvar av våre hjemlige bedrifter og i mediene? Hvordan skiller samfunnsansvar på norsk seg fra samfunnsansvar utenlands? Forfatteren tar for seg disse spørsmålene i lys av en rekke aktuelle eksempler. Samfunnsansvar ses også i en historisk sammenheng og diskuteres på bakgrunn av den omfattende litteraturen på feltet.\\n\\nØyvind Ihlen er dr.art. i medievitenskap og arbeider ved Institutt for medier og kommunikasjon, Universitetet i Oslo. Han er tidligere professor ved Handelshøyskolen BI og Høgskolen i Hedmark. Ihlen har skrevet og redigert sju bøker, samt publisert en lang rekke artikler og bokkapitler. Han er redaksjonsmedlem i åtte internasjonale tidsskrifter og har vunnet internasjonale priser for sin forskning.\\n\\n«Vi får også en god forståelse for hvorfor samfunnsansvar i Norge fungerer annerledes enn internasjonalt. Dette gjør til at boka etter min mening er et «must» for de fleste som ønsker å sette seg inn i hva samfunnsansvar er, eller som jobber med samfunnsansvar i Norge og internasjonalt.» - Nina Solbakk, Trøndelag Forskning og Utvikling\\n\\n«Resultatet er en bok som gir et godt og bredt oversiktsbilde over hva samfunnsansvar i Norge innebærer, og som en innføring til emnet fungerer boken utmerket. Spesielt overfor studenter og aktører innenfor næringslivet som interesserer seg for samfunnsansvar kan boken anbefales på det varmeste.» - Ingrid Dahlen Rogstad, Norsk statsvitenskapelig tidsskrift","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",439,"id","languages_no",[98],"open_access","original_work_id","d4c976c4-9f09-4b22-988c-384de5225979","pages",197,"product_owner","Vigmostad & Bjørke","product_owner_id","0522","publication_date","2011-07-27","published_year",2011,"publishers",[97],"score","1.0","thema_geo_no",[96],"thema_subject_no",[95],"title","Samfunnsansvar på norsk : tradisjon og kommunikasjon","varegruppe","Samfunnsvitens. fag, diverse","Samfunn og samfunnsvitenskap","Norge","Fagbokforlaget","Bokmål",{"_67":100,"_15":101},"682826","Ihlen, Øyvind","Samfunnsvitenskap",{"_48":121,"_50":170},"alternativeAllvitOptions",[106],{"_48":107,"_50":108},"9788205525009",{"_109":110,"_111":112,"_52":113,"_54":114,"_56":115,"_58":57,"_116":117,"_118":119,"_120":121,"_59":122,"_123":124,"_125":126,"_61":107,"_62":63,"_127":128,"_129":130,"_64":57,"_65":131,"_67":107,"_68":132,"_133":134,"_70":57,"_71":135,"_73":136,"_75":137,"_77":138,"_79":139,"_81":140,"_83":141,"_142":143,"_85":86,"_144":145,"_89":146,"_91":147,"_93":148},"accessibility_features",[169],"actors",[163,164],[162],[159],true,"available_for_plans",[157,158],"available_text","I salg","based_on_id","9788205483958","Før 2004 ble ordet omdømme knapt nevnt i norske medier. I årene etter har omdømmebegrepet blitt noe som påvirker alle organisasjoner. Det finnes i dag en rekke omdømmerelaterte rangeringer i norsk nærings- og organisasjonsliv som bedriftene må forholde seg til. Boken Åpen eller innadvendt ble raskt et referanseverk både for studenter og organisasjoner da den kom ut i 2009. Den andre utgaven er fullstendig gjennomarbeidet og oppdatert. Også denne utgaven tar utgangspunkt i hjørnesteinene i omdømmeforskningen, men det er gjort vesentlige endringer siden første utgave: Oppdaterte eksempler og caser. Viktig nytt fagstoff om offentlig sektor, bedrifters samfunnsansvar (CSR) og sosiale mediers påvirkning. Et helt nytt kapittel om en ny og systemorientert måte å betrakte omdømme på. Spørsmålet om hvorvidt organisasjoner bør ha en omdømmeansvarlig drøftes. Boka egner seg godt for studenter innen kommunikasjon/PR og ledelse, og også for ledere og medarbeidere som jobber med kommunikasjon og omdømme i organisasjoner. Boka gir et solid faglig fundament for omdømmearbeidet.","description_rich","

Før 2004 ble ordet omdømme knapt nevnt i norske medier. I årene etter har omdømmebegrepet blitt noe som påvirker alle organisasjoner. Det finnes i dag en rekke omdømmerelaterte rangeringer i norsk nærings- og organisasjonsliv som bedriftene må forholde seg til.

Boken Åpen eller innadvendt ble raskt et referanseverk både for studenter og organisasjoner da den kom ut i 2009. Den andre utgaven er fullstendig gjennomarbeidet og oppdatert. Også denne utgaven tar utgangspunkt i hjørnesteinene i omdømmeforskningen, men det er gjort vesentlige endringer siden første utgave:

Oppdaterte eksempler og caser.
Viktig nytt fagstoff om offentlig sektor, bedrifters samfunnsansvar (CSR) og sosiale mediers påvirkning.
Et helt nytt kapittel om en ny og systemorientert måte å betrakte omdømme på.
Spørsmålet om hvorvidt organisasjoner bør ha en omdømmeansvarlig drøftes.

Boka egner seg godt for studenter innen kommunikasjon/PR og ledelse, og også for ledere og medarbeidere som jobber med kommunikasjon og omdømme i organisasjoner. Boka gir et solid faglig fundament for omdømmearbeidet.

","drm","SDRM","edition_note","[Oppdatert utg.]","format","EPUB",365,[98],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","d6c3523c-0389-4275-a277-698e3ff19d45",351,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2018-12-20",2018,[156],"rental_options",[151],"thema_edu_no",[150],[149],"Åpen eller innadvendt : omdømmebygging for organisasjoner","Organisasjon / ledelse / admin. ebøker","Næringsvirksomhet, administrasjon og ledelse","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_152":153,"_154":155},"duration_months",6,"price",241,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_67":160,"_15":161},"675890","Brønn, Peggy Simcic","Økonomi og ledelse",{"_15":168,"_166":167},{"_15":165,"_166":167},"Velsand, Kjersti","role","Oversetter","Sjøbu, Ane","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.0 A",{"_111":171,"_52":172,"_54":173,"_56":57,"_58":57,"_59":122,"_123":124,"_61":121,"_62":174,"_64":57,"_65":175,"_67":121,"_68":176,"_70":57,"_71":135,"_73":136,"_75":137,"_77":138,"_79":177,"_81":178,"_83":179,"_85":86,"_144":180,"_89":181,"_91":147,"_93":182},[184,185],[162],[183],2,529,[98],"2019-01-14",2019,[156],[150],[149],"Organisasjon / ledelse / administrasjon",{"_67":160,"_15":161},{"_15":165,"_166":167},{"_15":168,"_166":167},{"_48":194,"_50":226},[188],{"_48":189,"_50":190},"9788215049311",{"_52":191,"_54":192,"_56":115,"_58":115,"_116":193,"_118":119,"_120":194,"_59":195,"_123":196,"_125":197,"_61":189,"_62":63,"_129":198,"_64":57,"_65":199,"_67":189,"_68":200,"_133":201,"_70":57,"_71":202,"_73":203,"_75":204,"_77":205,"_79":206,"_81":207,"_83":208,"_142":209,"_85":86,"_144":210,"_89":211,"_91":212,"_93":213},[225],[222],[218,219,220,221],"9788215019703","Hva betyr det egentlig når medier blir sosiale? Hvordan kan digitale medier påvirke samfunnet? Hvem kan best regulere sosiale medier - staten eller markedet? Og hva skjer med solidaritet og muligheten for personlig suksess når vi alle er brukere av sosiale medier? Dette er en innføringsbok om sosiale mediers plass i det moderne samfunnet. Boka gir en innføring i eksisterende teori på feltet, og utvider i noen henseender denne med nye definisjoner og begreper. Forfatteren viser hvilke historiske og kulturelle forutsetninger som gjorde at fenomenet sosiale medier kunne oppstå, og peker på hva som er nytt i forhold til tidligere medier. Sosiale medier skaper nye betingelser for hele mediebransjen, og vi ser en tendens til at store deler av offentligheten forandrer seg i møtet med en mer sosial medievirkelighet. Haugseth diskuterer sosiale mediers rolle når det kommer til journalister og tradisjonelle medier, nettverk, identitet og fellesskap, bruk og misbruk. Han drøfter også de nye medienes politiske og demokratiske potensiale, og viser dilemmaer og etiske utfordringer. «Sosiale medier i samfunnet» er en bok rettet mot alle som er interesserte i å forstå sosiale medier i en samfunnskontekst. Journalister, lærere og studenter i medievitenskap, mediesosiologi og kulturstudier vil spesielt kunne dra nytte av denne boka. «Dette er i høy grad en bok til å bli klok av, enten man er godt eller noe mindre godt forspent med forkunnskaper på feltet» Martin Engebretsen, Norsk medietidsskrift nr. 4/2013.","Hva betyr det egentlig når medier blir sosiale? Hvordan kan digitale medier påvirke samfunnet? Hvem kan best regulere sosiale medier - staten eller markedet? Og hva skjer med solidaritet og muligheten for personlig suksess når vi alle er brukere av sosiale medier?

Dette er en innføringsbok om sosiale mediers plass i det moderne samfunnet. Boka gir en innføring i eksisterende teori på feltet, og utvider i noen henseender denne med nye definisjoner og begreper. Forfatteren viser hvilke historiske og kulturelle forutsetninger som gjorde at fenomenet sosiale medier kunne oppstå, og peker på hva som er nytt i forhold til tidligere medier. Sosiale medier skaper nye betingelser for hele mediebransjen, og vi ser en tendens til at store deler av offentligheten forandrer seg i møtet med en mer sosial medievirkelighet. Haugseth diskuterer sosiale mediers rolle når det kommer til journalister og tradisjonelle medier, nettverk, identitet og fellesskap, bruk og misbruk. Han drøfter også de nye medienes politiske og demokratiske potensiale, og viser dilemmaer og etiske utfordringer.

«Sosiale medier i samfunnet» er en bok rettet mot alle som er interesserte i å forstå sosiale medier i en samfunnskontekst. Journalister, lærere og studenter i medievitenskap, mediesosiologi og kulturstudier vil spesielt kunne dra nytte av denne boka.

«Dette er i høy grad en bok til å bli klok av, enten man er godt eller noe mindre godt forspent med forkunnskaper på feltet» Martin Engebretsen, Norsk medietidsskrift nr. 4/2013.","LCP","PDF",319,[98],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","e73a4b62-e1c2-4ed8-89d2-e00a166478cf",175,"Aschehoug AS","0001","2020-10-07",2020,[217],[215],[150],[214],"Sosiale medier i samfunnet","Internett ebøker","Internett",{"_152":153,"_154":216},192,"Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_67":223,"_15":224},"712544","Haugseth, Jan Frode","Data- og informasjonsteknologi",{"_52":227,"_54":228,"_56":57,"_58":57,"_59":195,"_123":229,"_61":194,"_62":63,"_64":57,"_65":230,"_67":194,"_68":231,"_133":232,"_70":57,"_71":202,"_73":203,"_75":204,"_77":205,"_79":233,"_81":234,"_83":235,"_85":86,"_144":236,"_89":237,"_91":212,"_93":214},[225],[238],"Hva betyr det egentlig når medier blir sosiale? Hvordan kan digitale medier påvirke samfunnet? Hvem kan best regulere sosiale medier - staten eller markedet? Og hva skjer med solidaritet og muligheten for personlig suksess når vi alle er brukere av sosiale medier?
Dette er en innføringsbok om sosiale mediers plass i det moderne samfunnet. Boka gir en innføring i eksisterende teori på feltet, og utvider i noen henseender denne med nye definisjoner og begreper. Forfatteren viser hvilke historiske og kulturelle forutsetninger som gjorde at fenomenet sosiale medier kunne oppstå, og peker på hva som er nytt i forhold til tidligere medier. Sosiale medier skaper nye betingelser for hele mediebransjen, og vi ser en tendens til at store deler av offentligheten forandrer seg i møtet med en mer sosial medievirkelighet. Haugseth diskuterer sosiale mediers rolle når det kommer til journalister og tradisjonelle medier, nettverk, identitet og fellesskap, bruk og misbruk. Han drøfter også de nye medienes politiske og demokratiske potensiale, og viser dilemmaer og etiske utfordringer.

«Sosiale medier i samfunnet» er en bok rettet mot alle som er interesserte i å forstå sosiale medier i en samfunnskontekst. Journalister, lærere og studenter i medievitenskap, mediesosiologi og kulturstudier vil spesielt kunne dra nytte av denne boka.

«Dette er i høy grad en bok til å bli klok av, enten man er godt eller noe mindre godt forspent med forkunnskaper på feltet» Martin Engebretsen, Norsk medietidsskrift nr. 4/2013.",419,[98],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2013-06-14",2013,[217],[150],[214],{"_67":223,"_15":224},{"_48":240,"_50":241,"_242":243},"9781108803601",{"_54":244,"_56":57,"_59":245,"_61":240,"_67":240,"_246":247,"_81":248,"_83":249,"_91":250},"source","web",[253,254,255,256],"Denne læreboken gir en tverrfaglig og oppdatert oversikt over medielingvistiske tilnærminger for å forstå digital kommunikasjon og multimodalitet. Den knytter sammen kommunikasjonsstudier, anvendt lingvistikk og journalistikk og inneholder casestudier fra journalistikk, PR og lokalsamfunnskommunikasjon. Boken er beregnet for avanserte bachelor- og masterstudenter og inkluderer nettressurser som videoer, analyseguides og en ordliste.","languages",[252],2022,[251],"Digital Communication and Media Linguistics: With Case Studies in Journalism, PR, and Community Communication","Cambridge University Press","en",{"_67":-5,"_15":260},{"_67":-5,"_15":259},{"_67":-5,"_15":258},{"_67":-5,"_15":257},"Daniel Perrin","Martin Engebretsen","Wibke Weber","Aleksandra Gnach",{"_48":262,"_50":263,"_242":243},"9788215051017",{"_54":264,"_56":57,"_59":265,"_61":262,"_67":262,"_246":266,"_81":248,"_83":267,"_91":268},[270,271,272],"Vitenskapelig antologi som undersøker ytringsfrihetens vilkår i Norge med utgangspunkt i både kvantitative og kvalitative data. Boken bygger på Monitor-prosjektets undersøkelser av befolkningens holdninger til ytringsfrihet og presenterer også unik empiri om ytringskultur og utfordringer i akademia. Flere kapitler diskuterer grenser for debatt, erfaringer med ubehagelige kommentarer og konsekvenser for kunnskapsformidling i en endret offentlighet.",[269],[217],"Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Grensene for debatt og rommet for kunnskap","nb",{"_67":-5,"_15":275},{"_67":-5,"_15":274},{"_67":-5,"_15":273},"Kjersti Thorbjørnsrud","Arnfinn H. Midtbøen","Marte Mangset",{"_48":277,"_50":278,"_242":243},"9783110546330",{"_54":279,"_56":57,"_59":280,"_61":277,"_67":277,"_246":281,"_81":282,"_83":283,"_91":284},[286,287,288,289],"Boken undersøker institusjonelle endringer i den nordiske offentlige sfæren med særlig vekt på Norge. Den bygger på teoretiske diskusjoner rundt Habermas' offentlighetsbegrep og inneholder empiriske kapitler om digital transformasjon, medier og PR, sosiale medier, religion og ytringsfrihet. Bidragene analyserer hvordan nye medier og institusjoner påvirker legitimasjonsarbeid og den institusjonelle forankringen i den nordiske modellen.",[252],2017,[285],"Institutional Change in the Public Sphere: Views on the Nordic Model","De Gruyter Open Poland",{"_67":-5,"_15":293},{"_67":-5,"_15":292},{"_67":-5,"_15":291},{"_67":-5,"_15":290},"Kari Steen-Johnsen","Jon Rogstad","Håkon Larsen","Fredrik Engelstad",{"_48":302,"_50":324},[296],{"_48":297,"_50":298},"9788215030609",{"_111":299,"_52":300,"_56":115,"_58":115,"_116":301,"_118":119,"_120":302,"_59":303,"_123":304,"_125":126,"_61":297,"_62":63,"_129":130,"_64":57,"_65":305,"_67":297,"_68":306,"_133":307,"_70":57,"_71":308,"_73":309,"_75":204,"_77":205,"_79":310,"_81":140,"_83":311,"_142":312,"_85":86,"_144":313,"_87":314,"_89":315,"_91":316,"_93":317},[321],[102],[218,219,220,221],"9788215029108","Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet. Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys. Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen. «Fremragende om felleskapets møteplasser.» Kjetil Røed, Vårt Land «Glimrende om offentlighetens historie.» Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon «(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.» Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning","Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet.

Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys.

Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen.

«Fremragende om felleskapets møteplasser.»
Kjetil Røed, Vårt Land

«Glimrende om offentlighetens historie.»
Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon

«(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.»
Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning",399,[98],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","5107c721-9a8a-430c-86a6-07867f021c4b",658,"2018-03-17",[217],[319],[150],[96],[318],"Allmenningen : historien om norsk offentlighet","Medie- og kommunikasjon ebøker","Medievitenskap",{"_152":153,"_154":320},248,{"_15":322,"_166":323},"Gripsrud, Jostein","Redaktør",{"_111":325,"_52":326,"_56":57,"_58":57,"_59":303,"_123":327,"_61":302,"_62":63,"_64":57,"_65":328,"_67":302,"_68":329,"_70":57,"_71":308,"_73":309,"_75":204,"_77":205,"_79":330,"_81":282,"_83":331,"_85":86,"_144":332,"_87":333,"_89":334,"_91":316,"_93":335},[336],[102],"Offentligheten er det rommet vi har felles, hvor vi argumenterer og ekskluderer, mobiliserer og krangler, hyller og latterliggjør, opplyser og krenker. Det er samfunnets samlingssted og forutsetningen for demokratiet.
Offentligheten innrammer og skaper politikken og kulturen. Det er «stedet» vi oppsøker når vi sjekker sosiale medier, leser nettaviser, hører på radio, ser tv eller går på utstilling. I Allmenningen. Historien om norsk offentlighet viser forfatterne at norsk offentlighet har en lang historie, som strekker seg fra ættesamfunnets tingsteder og kirkebakken til vår tids sosiale medier. De viser hvordan norsk offentlighet har vært grunnleggende for utviklingen av demokratiet, både som styreform og samfunnsform. Og de viser hvordan offentligheten - åpen for alle eller lukket for noen - er en måte å leve på. Ulike stemmer kommer etter hvert inn og får betydning i norsk offentlighet: Bøndene, arbeiderne, kvinnene, homofile, innvandrere og deres etterkommere. «Allmenningen» er historien om Norge, slik landet framtrer i offentlighetens lys.

Jostein Gripsrud er professor i medievitenskap ved Universitetet i Bergen.

Medforfattere: Ida Andersen, Knut Dørum, Martin Eide, Eirik Nymark Esperås, Anders Johansen, Leif Ove Larsen, Peter Larsen, Erlend Lavik, Synnøve Lindtner, Hallvard Moe og Terje Rasmussen.

«Fremragende om felleskapets møteplasser.»
Kjetil Røed, Vårt Land

«Glimrende om offentlighetens historie.»
Øystein Pedersen Dahlen, Fagbladet Kommunikasjon

«(...) et enestående prosjekt og bidrag til den norske offentlighetens selvforståelse. Den hjelper oss å sette dagens diskurs om offentligheten i perspektiv og synliggjør de store linjene, noe som får oss til å forstå bedre trendene som preger dagens utvikling.»
Bernard Enjolras, Tidsskrift for samfunnsforskning",499,[98],"2017-11-27",[217],[150],[96],[318],"Medie- og kommunikasjon",{"_15":322,"_166":323},{"_48":338,"_50":339,"_242":243},"9788759315866",{"_54":340,"_56":57,"_59":341,"_61":338,"_67":338,"_246":342,"_81":343,"_83":344,"_91":345},[348,349],"Boken presenterer en modell for kommunikasjons- og kampanjeplanlegging kalt Diamanten. Modellen er en fleksibel ramme som samler sentrale aspekter som avsender, mottaker, budskap, medievalg, ressurser, timing, etikk og evaluering. Den retter seg først og fremst mot kommunikasjonsstudenter og undervisere, men er også nyttig for praktikere som planlegger kommunikasjon i ulike typer organisasjoner.",[347],2012,[346],"Diamanten - en model til kommunikationsplanlægning","Samfundslitteratur","da",{"_67":-5,"_15":351},{"_67":-5,"_15":350},"Thomas Hestbæk Andersen","Flemming Smedegaard",{"_48":353,"_50":354},"9788215051000",{"_111":355,"_52":356,"_56":57,"_58":57,"_59":357,"_123":358,"_61":353,"_62":63,"_64":57,"_65":328,"_67":353,"_68":359,"_70":57,"_71":360,"_73":361,"_75":204,"_77":205,"_79":362,"_81":248,"_83":363,"_85":86,"_144":364,"_87":365,"_89":366,"_91":367,"_93":368},[371,372,373],[102],"Hva er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag? «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Grensene for debatt og rommet for kunnskap» er en vitenskapelig antologi med grundige analyser av ytringsfrihetens vilkår. Forfatterne tegner et nyansert bilde av vilkårene for ytringsfrihet og offentlig deltakelse. De viser hvordan synet på ytringsfrihet henger sammen med demografiske kjennetegn og politiske holdninger, men også at ulike grupper har egne erfaringer og oppfatninger av mulighetene til å ytre seg fritt i praksis. Med utgangspunkt i ny empiri om den norske befolkningens opplevelser av og syn på ytringsfrihet, samt unike data om ytringsfrihet i akademia, illustrerer boken hvordan ytringskulturen og ulike normer og grenser for offentlige ytringer er i bevegelse. Bokens redaktører er av Kjersti Thorbjørnsrud, Arnfinn H. Midtbøen og Marte Mangse. Øvrige bidragsytere er Bernard Enjolras, Johannes Due Enstad, Ulrik Finstad, Audun Fladmoe, Gard Løken Frøvoll, Kari Steen-Johnsen, Marjan Nadim og Dag Wollebæk.","Hva er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag? «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Grensene for debatt og rommet for kunnskap» er en vitenskapelig antologi med grundige analyser av ytringsfrihetens vilkår.

Forfatterne tegner et nyansert bilde av vilkårene for ytringsfrihet og offentlig deltakelse. De viser hvordan synet på ytringsfrihet henger sammen med demografiske kjennetegn og politiske holdninger, men også at ulike grupper har egne erfaringer og oppfatninger av mulighetene til å ytre seg fritt i praksis.

Med utgangspunkt i ny empiri om den norske befolkningens opplevelser av og syn på ytringsfrihet, samt unike data om ytringsfrihet i akademia, illustrerer boken hvordan ytringskulturen og ulike normer og grenser for offentlige ytringer er i bevegelse.

Bokens redaktører er av Kjersti Thorbjørnsrud, Arnfinn H. Midtbøen og Marte Mangse.

Øvrige bidragsytere er Bernard Enjolras, Johannes Due Enstad, Ulrik Finstad, Audun Fladmoe, Gard Løken Frøvoll, Kari Steen-Johnsen, Marjan Nadim og Dag Wollebæk.",[98],"900d3445-63e7-4083-8b86-588e8f9f2741",238,"2022-04-27",[217],[150],[96],[369,318,370],"Ytringsfrihet i en ny offentlighet : grensene for debatt og rommet for kunnskap","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Sensur / ytringsfrihet",{"_15":376,"_166":323},{"_15":375,"_166":323},{"_15":374,"_166":323},"Thorbjørnsrud, Kjersti","Midtbøen, Arnfinn","Mangset, Marte",{"_48":386,"_50":404},[379],{"_48":380,"_50":381},"9788215076362",{"_109":382,"_52":383,"_54":384,"_56":115,"_58":57,"_116":385,"_118":119,"_120":386,"_59":387,"_123":388,"_125":197,"_61":380,"_62":174,"_129":130,"_64":57,"_65":199,"_67":380,"_68":389,"_70":57,"_71":390,"_73":391,"_75":204,"_77":205,"_79":392,"_81":393,"_83":394,"_142":395,"_85":86,"_144":396,"_89":397,"_91":398,"_93":317},[403],[162,102],[402],[218,219,220,221],"9788215076355","PR og strategisk kommunikasjon former hverdagen vår - i offentlig sektor, næringsliv, frivillighet og kultur. Denne boka gir en systematisk og forskningsbasert innføring i hvordan vi kan forstå, analysere og vurdere virksomheters kommunikasjon. Hvilke yrkesroller finnes? Hva slags etikk holder bransjen seg med? Hvordan brukes dialog som verktøy? Hvilken betydning har praksisen for samfunn, makt og offentlighet? Boka presenterer og diskuterer sentrale teoretiske tilnærminger - funksjonelle, samskapende, refleksive og kritisk-kulturelle - og viser hvordan de både skiller seg fra og overlapper hverandre. Samtidig argumenteres det for at strategisk kommunikasjon må studeres som sosial praksis, på linje med andre samfunnsfenomener. Boka retter seg dermed mot dem som ønsker en dypere forståelse av hvordan strategisk kommunikasjon påvirkes av - og er med på å påvirke - samfunnet vi lever i.","PR og strategisk kommunikasjon former hverdagen vår - i offentlig sektor, næringsliv, frivillighet og kultur. Denne boka gir en systematisk og forskningsbasert innføring i hvordan vi kan forstå, analysere og vurdere virksomheters kommunikasjon.

Hvilke yrkesroller finnes? Hva slags etikk holder bransjen seg med? Hvordan brukes dialog som verktøy? Hvilken betydning har praksisen for samfunn, makt og offentlighet?

Boka presenterer og diskuterer sentrale teoretiske tilnærminger - funksjonelle, samskapende, refleksive og kritisk-kulturelle - og viser hvordan de både skiller seg fra og overlapper hverandre. Samtidig argumenteres det for at strategisk kommunikasjon må studeres som sosial praksis, på linje med andre samfunnsfenomener. Boka retter seg dermed mot dem som ønsker en dypere forståelse av hvordan strategisk kommunikasjon påvirkes av - og er med på å påvirke - samfunnet vi lever i.",[98],"b47d512b-88f5-428e-8636-7811e097f91d",209,"2026-03-23",2026,[217],[400],[150],[318,399],"PR og strategisk kommunikasjon : teorier og fagidentitet","PR",{"_152":153,"_154":401},198,{"_67":100,"_15":101},"WCAG v2.1",{"_52":405,"_54":406,"_56":57,"_58":57,"_59":387,"_123":388,"_61":386,"_62":174,"_64":57,"_65":305,"_67":386,"_68":407,"_133":408,"_70":57,"_71":390,"_73":391,"_75":204,"_77":205,"_79":409,"_81":393,"_83":410,"_85":86,"_144":411,"_89":412,"_91":398,"_93":335},[162,102],[413],[98],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2026","2026-03-26",[217],[150],[318,399],{"_67":100,"_15":101},{"_48":422,"_50":448},[416],{"_48":417,"_50":418},"9788245057294",{"_52":419,"_54":420,"_56":115,"_58":57,"_116":421,"_118":119,"_120":422,"_59":423,"_125":197,"_61":417,"_62":63,"_129":130,"_64":57,"_65":424,"_67":417,"_68":425,"_133":426,"_70":57,"_71":427,"_73":428,"_75":429,"_77":430,"_79":409,"_81":393,"_83":431,"_85":86,"_144":432,"_89":433,"_91":434,"_93":148},[162,102],[439,440,441],[438],"9788245048087","Mange kvier seg for å forberede seg på kriser fordi oppgaven virker så overveldende. Denne boken viser at det er både mulig og overkommelig å bygge god kriseberedskap, selv med begrensede ressurser. Ulike typer kriser – som naturkatastrofer, ulykker, pandemier, økonomiske kriser og skandaler – har ulike årsaker og konsekvenser, men også mange fellestrekk. Det gjør det mulig å utvikle planer som lett kan tilpasses ulike typer påkjenninger.\\n\\nEtterpåklok på forhånd tar for seg hvordan norsk beredskap er organisert, hvilke typer kriser det er nødvendig å være klar over, og hva beredskapsplaner bør omfatte. Den gir praktiske råd om planleggingsprosesser, har egne kapitler om krisekommunikasjon og pårørendebistand, og er rik på eksempler på hvordan samfunnet kan lære av tidligere hendelser for å stå bedre rustet i fremtiden. Boken vil være en nyttig ressurs for studenter innen beredskap og kriseledelse, og for alle som har en jobb som innebærer at de på en eller annen måte vil bli involvert i håndteringen av fremtidige kriser.\\n\\nKjell Brataas er fagspesialist i beredskap i DNB.\\nBjørn T. Bakken er førsteamanuensis på Institutt for organisasjon, ledelse og styring, Universitetet i Innlandet\\nKristian Fuglseth er førstelektor ved Institutt for kommunikasjon, Høgskulen i Volda",339,[98],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","cd1c3d92-a9f4-4ceb-abf9-778903763a08",188,"Vigmostad & Bjørke AS","2710",[97],[150],[435,436,437],"Etterpåklok på forhånd : beredskapsplanlegging i kommunene","Sosiale konsekvenser av katastrofer og ulykker","Ledelse og ledelsesteknikker","Nødetater og redningstjenester","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_67":446,"_15":447},{"_67":444,"_15":445},{"_67":442,"_15":443},"c9b4bf23-92c4-49fb-8fb6-ed1e1c7857a7","Fuglseth, Kristian","547765a0-2333-4c9d-b052-2db252d391bc","Bakken, Bjørn T.","14201","Brataas, Kjell",{"_52":449,"_54":450,"_56":57,"_58":57,"_59":451,"_61":422,"_62":63,"_64":57,"_65":305,"_67":422,"_68":452,"_133":453,"_70":57,"_71":427,"_73":428,"_75":429,"_77":430,"_79":454,"_81":393,"_83":455,"_85":86,"_144":456,"_89":457,"_91":458,"_93":182},[162,102],[459,460,461],"Mange kvier seg for å forberede seg på kriser fordi oppgaven virker så overveldende. Denne boken viser at det er både mulig og overkommelig å bygge god kriseberedskap, selv med begrensede ressurser. Ulike typer kriser – som naturkatastrofer, ulykker, pandemier, økonomiske kriser og skandaler – har ulike årsaker og konsekvenser, men også mange fellestrekk. Det gjør det mulig å utvikle planer som lett kan tilpasses ulike typer påkjenninger.\\n\\nEtterpåklok på forhånd tar for seg hvordan norsk beredskap er organisert, hvilke typer kriser det er nødvendig å være klar over, og hva beredskapsplaner bør omfatte. Den gir praktiske råd om planleggingsprosesser, har egne kapitler om krisekommunikasjon og pårørendebistand, og er rik på eksempler på hvordan samfunnet kan lære av tidligere hendelser for å stå bedre rustet i fremtiden. Boken vil være en nyttig ressurs for studenter innen beredskap og kriseledelse, og for alle som har en jobb som innebærer at de på en eller annen måte vil bli involvert i håndteringen av fremtidige kriser.\\n\\nKjell Brataas er fagspesialist i beredskap i DNB.\\n\\nBjørn T. Bakken er førsteamanuensis på Institutt for organisasjon, ledelse og styring, Universitetet i Innlandet\\n\\nKristian Fuglseth er førstelektor ved Institutt for kommunikasjon, Høgskulen i Volda",[98],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","2026-03-19",[97],[150],[435,436,437],"Etterpåklok på forhånd : beredskapsplanlegging i teori og praksis",{"_67":446,"_15":447},{"_67":444,"_15":445},{"_67":442,"_15":443},{"_48":463,"_50":464,"_242":243},"9780190889760",{"_54":465,"_56":57,"_59":466,"_61":463,"_67":463,"_467":468,"_469":468,"_246":470,"_81":140,"_83":471,"_91":472},[474,475,476],"Boken undersøker hvordan digitale plattformer omformer samfunn og hvilke offentlige verdier som står på spill. Forfatterne analyserer plattformmekanismer og konfliktlinjer mellom marked, stat og sivilsamfunn, med eksempler fra nyheter, bytransport, helse og utdanning. De diskuterer også styring, ansvarlighet og den geopolitiske dimensjonen av en stadig mer plattformstyrt verden.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780190889760-L.jpg?default=false","image_url",[252],[473],"The Platform Society: Public Values in a Connective World","Oxford University Press",{"_67":-5,"_15":479},{"_67":-5,"_15":478},{"_67":-5,"_15":477},"Martijn de Waal","Thomas Poell","José van Dijck",{"_48":481,"_50":482,"_242":243},"9781071816646",{"_54":483,"_56":57,"_59":484,"_61":481,"_67":481,"_467":485,"_469":485,"_246":486,"_81":248,"_83":487,"_91":488},[490],"Teksten gir en integrert tilnærming til krisekommunikasjon som dekker hele kriseforløpet — før, under og etter en krise. Boken forklarer hvordan organisasjoner kan forebygge og håndtere kriser, og gir retningslinjer for planlegging, risikostyring og respons. Nyere utgaver inneholder oppdatert dekning av sosiale medier, risiko- og AI-styring samt samfunnets resiliens og trening.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781071816646-L.jpg?default=false",[252],[489],"Ongoing Crisis Communication: Planning, Managing, and Responding","SAGE Publications, Incorporated",{"_67":-5,"_15":491},"W. Timothy Coombs",{"_13":493,"_15":494,"_23":495},"uia-samfunnskommunikasjon-masterprogram","Samfunnskommunikasjon, masterprogram",[496],{"_13":497,"_498":499,"_15":500},"uia","shortName","UiA","Universitetet i Agder",{"_13":497,"_498":499,"_15":500},"semester","FALL","year","currentUser",{"_518":57,"_519":520,"_521":522,"_523":57,"_524":57,"_525":57,"_526":57,"_527":57,"_528":-5,"_529":530,"_531":532},"ENV",{"_510":511,"_512":513,"_514":515,"_516":517},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_67":533,"_534":533,"_535":533,"_536":537,"_538":539,"_540":-7,"_541":542,"_543":544,"_545":546,"_547":548,"_549":550,"_551":552,"_553":554,"_555":-7,"_556":-7,"_557":-7,"_558":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_559":57,"_560":57,"_561":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: KOM406Strategisk kommunikasjon og nye offentligheter

Emne: KOM406
Strategisk kommunikasjon og nye offentligheter