[{"_1":2,"_571":-5,"_572":-5},"loaderData",{"_3":4,"_62":63},"root",{"_5":6,"_51":52,"_61":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_41":42,"_43":8,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":-5,"_49":50},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":-7,"_20":21,"_22":23,"_24":25,"_26":27,"_28":29,"_30":31,"_32":33,"_37":-7,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_34":8,"_35":8,"_36":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"ENV",{"_53":54,"_55":56,"_57":58,"_59":60},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_64":65,"_569":570},"course",{"_66":67,"_68":69,"_70":71,"_72":73,"_74":75,"_80":81,"_87":88,"_94":95,"_565":566,"_567":568},"slug","uia-ped423-barndom-oppvekst-og-institusjonskulturer-2026-host","name","Barndom, oppvekst og institusjonskulturer","version",14,"code","PED423","semesterStart",{"_76":77,"_78":79},"semester","FALL","year",2026,"institutions",[82],{"_66":83,"_84":85,"_68":86},"uia","shortName","UiA","Universitetet i Agder","programmes",[89],{"_66":90,"_68":91,"_80":92},"uia-pedagogikk-masterprogram","Pedagogikk, masterprogram",[93],{"_66":83,"_84":85,"_68":86},"curriculum",[96,204,279,283,287,309,313,317,364,368,389,393,434,438,442,468,485,489,493,512,541],{"_97":98,"_162":163},"original",{"_99":100,"_101":102},"isbn","9788245021042","metadata",{"_103":104,"_106":107,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":121,"_122":100,"_123":124,"_125":8,"_126":127,"_11":100,"_128":129,"_130":8,"_131":132,"_134":8,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_143":144,"_145":146,"_147":148,"_150":151,"_152":153,"_155":156,"_158":159,"_160":161},"allvit_subjects",[105],"Barnehagelærerutdanning","authors",[108,111],{"_11":109,"_68":110},"746946","Melhuus, Else Cathrine",{"_11":112,"_68":113},"704294","Nordtømme, Solveig","available","available_for_ai","available_for_allvit","current_user_inventory_access","current_user_publisher_access","current_user_subscription_access","description","Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den avgjørende kraften i utviklingen av rommenes innhold. Boken presenterer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden.\\nBarnehagelivets praksis skrives frem som noe som blir til og materialiserer seg sammen med menneskene, tingene, ideene og diskursene som presenteres i denne boken. Begreper som kiasme, agens og romtidmaterialitet tas i bruk for å gjøre analyser av empiriske eksempler fra forskningsprosjekter i barnehager.\\nLeseren tas med inn i møter med steder, rom og materialitet gjennom teoretiske perspektiver og gjennom eksempler fra hverdagslivet i barnehagen.\\nBoken er skrevet for studenter på bachelor- og masternivå samt for profesjonsutøvere og forskere som er nysgjerrige på teorier og sammenkoblinger som kan bevege praksis.\\nElse Cathrine Melhuus er dosent i pedagogikk, og Solveig Nordtømme er førsteamanuensis i pedagogikk. Begge jobber i barnehagelærerutdanningen ved henholdsvis Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge, og deres forskningsinteresse er knyttet til hvordan steder, rom, mennesker og ting inngår i pedagogiske praksiser.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",349,"in_sales_date","2022-01-10T23:00:00Z","included_in_subscription","languages_no",[133],"Bokmål","open_access","original_work_id","20220106104146458","pages",214,"product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","0522","publication_date","2022-01-11","published_year",2022,"publishers",[149],"Fagbokforlaget","score","1.0","thema_edu_no",[154],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","thema_subject_no",[157],"Førskoler og barnehager","title","Mellom steder, rom og materialer : teoretiske utforskninger i barnehagen","varegruppe","Barnehagepedagogikk","alternativeAllvitOptions",[164],{"_99":165,"_101":166},"9788245056952",{"_103":167,"_106":169,"_114":172,"_115":8,"_116":172,"_173":174,"_176":177,"_178":100,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":179,"_180":181,"_122":165,"_123":124,"_182":183,"_125":8,"_126":184,"_11":165,"_130":8,"_131":185,"_186":187,"_134":8,"_135":188,"_137":138,"_139":140,"_141":189,"_143":190,"_145":191,"_147":192,"_193":194,"_150":151,"_152":201,"_155":202,"_158":159,"_160":203},[168],"Pedagogikk og lærerutdanning",[170,171],{"_11":109,"_68":110},{"_11":112,"_68":113},true,"available_for_plans",[175],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","available_text","I salg","based_on_id","Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den avgjørende kraften i utviklingen av rommenes innhold. Boken presenterer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden.\\n\\nBarnehagelivets praksis skrives frem som noe som blir til og materialiserer seg sammen med menneskene, tingene, ideene og diskursene som presenteres i denne boken. Begreper som kiasme, agens og romtidmaterialitet tas i bruk for å gjøre analyser av empiriske eksempler fra forskningsprosjekter i barnehager.\\n\\nLeseren tas med inn i møter med steder, rom og materialitet gjennom teoretiske perspektiver og gjennom eksempler fra hverdagslivet i barnehagen.\\n\\nBoken er skrevet for studenter på bachelor- og masternivå samt for profesjonsutøvere og forskere som er nysgjerrige på teorier og sammenkoblinger som kan bevege praksis.\\n\\nElse Cathrine Melhuus er dosent i pedagogikk, og Solveig Nordtømme er førsteamanuensis i pedagogikk. Begge jobber i barnehagelærerutdanningen ved henholdsvis Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge, og deres forskningsinteresse er knyttet til hvordan steder, rom, mennesker og ting inngår i pedagogiske praksiser.","drm","LCP","format","EPUB",335,[133],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","ad443036-c546-4b67-ac49-a58c169f6510","2710","2024-10-20",2024,[149],"rendition_flags",{"_195":172,"_196":172,"_197":8,"_198":172,"_199":8,"_200":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed",[154],[161],"Barnehagepedagogikk ebøker",{"_97":205,"_162":239},{"_99":206,"_101":207},"9788215015804",{"_208":209,"_103":216,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":218,"_219":220,"_122":206,"_123":124,"_125":8,"_126":221,"_11":206,"_128":222,"_130":8,"_131":223,"_134":8,"_135":225,"_137":226,"_139":227,"_141":228,"_143":229,"_145":230,"_147":231,"_150":151,"_233":234,"_155":236,"_158":238,"_160":237},"actors",[210,214],{"_68":211,"_212":213},"Dahlgren, Kenneth","role","Redaktør",{"_68":215,"_212":213},"Ljunggren, Jørn",[217],"Samfunnsvitenskap","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.\\nDet norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.\\n\\nKlassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.\\n\\nBidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.\\n\\n«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»\\nDag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen","description_rich","Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.

Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.

Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.

«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen]]>",529,"2010-05-26T22:00:00Z",[133,224],"Nynorsk","20100629101530_maiken",281,"Aschehoug & Co","0001","2010-05-27",2010,[232],"Universitetsforlaget","thema_geo_no",[235],"Norge",[237],"Sosiologi","Klassebilder : ulikhet og sosial mobilitet i Norge",[240],{"_99":241,"_101":242},"9788215074047",{"_243":244,"_208":246,"_103":249,"_114":172,"_115":172,"_116":172,"_173":250,"_176":177,"_178":206,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":255,"_219":256,"_180":181,"_122":241,"_123":124,"_182":183,"_125":8,"_126":257,"_11":241,"_128":258,"_130":172,"_131":259,"_186":260,"_134":8,"_135":261,"_137":226,"_139":262,"_141":228,"_143":263,"_145":264,"_147":265,"_193":266,"_267":268,"_150":151,"_152":274,"_233":275,"_155":276,"_158":238,"_160":278},"accessibility_features",[245],"WCAG v2.1",[247,248],{"_68":211,"_212":213},{"_68":215,"_212":213},[217],[251,252,253,254],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn. Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet. Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer. Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg. «Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.» Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.

Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.

Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.

Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.

«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",429,"2025-01-13T23:00:00Z",[133,224],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","8a19d8ed-2f13-4fb7-8522-338578f0fd0b","Aschehoug AS","2025-01-14",2025,[232],{"_195":172,"_196":172,"_197":172,"_198":172,"_199":172,"_200":8},"rental_options",[269],{"_270":271,"_272":273},"duration_months",6,"price",26,[154],[235],[277],"Sosial mobilitet","Sosiologi ebøker",{"_97":280},{"_99":281,"_101":282},"9788778673701",{"_122":281},{"_97":284},{"_99":285,"_101":286},"9781138291546",{"_122":285},{"_97":288},{"_99":289,"_101":290},"9788245012170",{"_103":291,"_106":292,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":296,"_122":289,"_123":124,"_125":8,"_126":297,"_11":289,"_128":298,"_130":8,"_131":299,"_134":8,"_135":300,"_137":301,"_139":140,"_141":142,"_143":302,"_145":303,"_147":304,"_150":151,"_155":305,"_158":307,"_160":308},[168],[293],{"_11":294,"_68":295},"688570","Aasebø, Turid Skarre","Kjønn, makt, dominans og marginalisering skaper vilkår for den enkeltes måte å fremstå som elever på i klasserommet. Iscenesettelsen av ungdomslivet skjer gjennom kontinuerlige prosesser mellom elevene. Skolen er en sentral arena for utvikling og utprøving av stil og væremåter, for identitetskonstruksjoner og for sosiale relasjonsdannelser. Klasseromskulturene som utvikles, influerer ikke bare på læringsmiljøet, de skaper også et grunnlag for hvordan det er mulig for hver enkelt elev å delta i de læringsprosessene som forventes av dem. Det å lykkes faglig og det å lykkes sosialt måles sjelden etter de samme standardene. Denne boka bidrar til å få fram hvordan elevene selv er sentrale sosiale aktører i det som berører undervisning og læring. Kjennskap til de kontekstavhengige prosessene som utspiller seg mellom elevene, er en forutsetning for å diskutere hvordan en kan utvikle bedre læringsmiljøer eller forbedre elevenes læringsutbytte. Boka bygger på et feltarbeid som er foretatt i en ungdomsskoleklasse og i en klasse i videregående skole. Selv om klasseromskulturene er svært ulike, viser både regelbruddkulturen i ungdomsskolen og antinerdkulturen i videregående hvordan elever på ulike måter må balansere mellom faglige ambisjoner og det å være populær eller sosialt godtatt. Turid Skarre Aasebø, dr.polit., er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.",589,"2012-05-22T22:00:00Z",[133],"20120627193648_liv",256,"2012-05-23",2012,[149],[306],"Pedagogikk","Kunnskapsforhandlinger i klasserommet","Generell pedagogikk",{"_97":310},{"_99":311,"_101":312},"9781138858435",{"_122":311},{"_97":314},{"_99":315,"_101":316},"9788772304656",{"_122":315},{"_97":318,"_162":341},{"_99":319,"_101":320},"9788215028798",{"_103":321,"_106":322,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":326,"_219":327,"_122":319,"_123":124,"_125":8,"_126":328,"_11":319,"_128":329,"_130":8,"_131":330,"_134":8,"_135":331,"_137":332,"_139":227,"_141":228,"_143":333,"_145":334,"_147":335,"_150":151,"_152":336,"_155":337,"_158":339,"_160":340},[217],[323],{"_11":324,"_68":325},"30236","Lidén, Hilde","Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet.\\n«Hilde Lidén har skrevet en svært grundig, saklig og veldokumentert bok (¿) jeg håper og tror at boken vil bli lest av mange, og jeg anbefaler den på det varmeste.»\\nMari Rysst, Tidsskrift for samfunnsforskning\\n\\nBarns delaktighet i migrasjonsprosesser er et underbelyst område innen migrasjonsforskning. Migrantbarns familieerfaringer, fellesskap og forpliktelser strekker seg ut over landegrenser, til slektninger i hjemland og migrantmiljøer i andre land. Nyankomne migranter bærer med seg erfaringer fra oppvekst, oppbrudd og reise, og dette preger deres møte med et nytt samfunn. For barn med lengre botid vil besøk i foreldres hjemland og familiens kontakt med slektninger, forme hverdagslivet på særlige måter.\\n\\nBokas særlige bidrag er å ha et transnasjonalt blikk, der sosiale og legale betingelser for mobilitet analyseres. Konkrete betingelser for oppvekst, familiepraksiser og familielovgivning i aktuelle migrantland inngår i dette bidraget. Boka fører også sammen teorier og perspektiver fra tre ulike forskningsfelt: barndoms- og familieforskning, migrasjonsforskning og forskning med et rettighets- og medborgerskapsperspektiv. Dette siste perspektivet omfatter nasjonalt lovverk, så vel som de pågående politiske forhandlinger om hvilken status som skal gis til internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen.\\n\\nSpennet i temaer gir innsikt i ulike fagtradisjoner og teoriforankring, samtidig som forfatteren har ivaretatt sin forankring innen sosialantroplogi og barneforskning.\\n\\nBoka er skrevet for profesjonsutdanninger som på ulike måter trenger innsikt i livssituasjonen til migrantbarn og deres familier: studenter i barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, lærerutdanning, sykepleie og helsearbeid, samt ved politihøgskolen. Boka vil være egnet for opplæring og kompetansehevende kurs, f.eks. i utlendings- og integreringsforvaltning.\\nBokas tilnærming og analyser vil også være anvendelige for studenter og forskere innen migrasjons- og barndomsfeltet: sosiologi, sosialantropologi og jus (menneskerettigheter).","«Hilde Lidén har skrevet en svært grundig, saklig og veldokumentert bok (¿) jeg håper og tror at boken vil bli lest av mange, og jeg anbefaler den på det varmeste.»
Mari Rysst, Tidsskrift for samfunnsforskning

Barns delaktighet i migrasjonsprosesser er et underbelyst område innen migrasjonsforskning. Migrantbarns familieerfaringer, fellesskap og forpliktelser strekker seg ut over landegrenser, til slektninger i hjemland og migrantmiljøer i andre land. Nyankomne migranter bærer med seg erfaringer fra oppvekst, oppbrudd og reise, og dette preger deres møte med et nytt samfunn. For barn med lengre botid vil besøk i foreldres hjemland og familiens kontakt med slektninger, forme hverdagslivet på særlige måter.

Bokas særlige bidrag er å ha et transnasjonalt blikk, der sosiale og legale betingelser for mobilitet analyseres. Konkrete betingelser for oppvekst, familiepraksiser og familielovgivning i aktuelle migrantland inngår i dette bidraget. Boka fører også sammen teorier og perspektiver fra tre ulike forskningsfelt: barndoms- og familieforskning, migrasjonsforskning og forskning med et rettighets- og medborgerskapsperspektiv. Dette siste perspektivet omfatter nasjonalt lovverk, så vel som de pågående politiske forhandlinger om hvilken status som skal gis til internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen.

Spennet i temaer gir innsikt i ulike fagtradisjoner og teoriforankring, samtidig som forfatteren har ivaretatt sin forankring innen sosialantroplogi og barneforskning.

Boka er skrevet for profesjonsutdanninger som på ulike måter trenger innsikt i livssituasjonen til migrantbarn og deres familier: studenter i barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, lærerutdanning, sykepleie og helsearbeid, samt ved politihøgskolen. Boka vil være egnet for opplæring og kompetansehevende kurs, f.eks. i utlendings- og integreringsforvaltning.
Bokas tilnærming og analyser vil også være anvendelige for studenter og forskere innen migrasjons- og barndomsfeltet: sosiologi, sosialantropologi og jus (menneskerettigheter).]]>",469,"2017-08-03T22:00:00Z",[133],"20170810131429323",257,"2017-08-04",2017,[232],[154],[338],"Migrasjon, immigrasjon og emigrasjon","Barn og migrasjon : mobilitet og tilhørighet","Sosialt arbeid",[342],{"_99":343,"_101":344},"9788215047980",{"_103":345,"_106":346,"_114":172,"_115":172,"_116":172,"_173":348,"_176":177,"_178":319,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_180":181,"_122":343,"_123":124,"_182":349,"_125":8,"_126":350,"_11":343,"_130":172,"_131":351,"_186":352,"_134":8,"_135":353,"_137":332,"_139":262,"_141":228,"_143":354,"_145":355,"_147":356,"_193":357,"_267":358,"_150":151,"_152":361,"_155":362,"_158":339,"_160":363},[217],[347],{"_11":324,"_68":325},[251,252,253,254],"PDF",329,[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","4fa88cd0-0e50-4395-957e-4f1631f665ac","2020-09-08",2020,[232],{"_195":172,"_196":8,"_197":8,"_198":8,"_199":172,"_200":8},[359],{"_270":271,"_272":360},198,[154],[338],"Sosialt arbeid ebøker",{"_97":365},{"_99":366,"_101":367},"9781032362502",{"_122":366},{"_97":369},{"_99":370,"_101":371},"9788215014180",{"_103":372,"_106":373,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":377,"_219":378,"_122":370,"_123":124,"_125":8,"_126":379,"_11":370,"_128":380,"_130":8,"_131":381,"_134":8,"_135":382,"_137":383,"_139":227,"_141":228,"_143":384,"_145":385,"_147":386,"_150":151,"_155":387,"_158":388,"_160":308},[168],[374],{"_11":375,"_68":376},"34268","Bjerrum Nielsen, Harriet","Hva gjør barna egentlig alle de timene og årene de tilbringer på skolen? I denne unike studien følger vi en skoleklasse gjennom grunnskolen fra de forventningsfulle begynner i 1.klasse og til de som bråmodne tenåringer er ferdige med ungdomstrinnet og har blikket rettet mot videregående skole, utdanning og voksenliv. \\n\\nBoka undersøker hva skolesituasjonen betyr for ulike elevers faglige, sosiale og personlige utvikling, og den ser på betydningen av kjønn og etnisitet i slike utviklingsprosesser. Den trekker også tråder videre til elevenes liv som unge voksne. \\n\\nI skoletiden krysses mange tidsdimensjoner: barnas egen utvikling fra små til store, en barndoms- og ungdomstid i endring og et samfunn i rask forandring. Kjønn og etnisitet spiller en annen rolle i dagens samfunn. Og det stilles andre krav i skolen enn før. Hvilke konsekvenser har det fått for barns oppvekst og utvikling og deres måte å være skoleelever på? Har forholdet mellom gutter og jenter endret seg? Eller er det skolens kompetansekrav som er forandret? \\n\\nI boka ses elevgruppens utvikling fra fire perspektiver: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i barnegruppen og betydningen av kjønn og etnisitet. Den gir en hverdagsnær og kontekstualisert beskrivelse av barns utvikling over tid i forhold til den aktuelle norske virkeligheten. \\n\\n\"Nettopp fordi nærheten til livet i klassen er så \"påtrengende\", føles det både naturlig og berikende med påfølgende teoretisering. Denne formen for kobling mellom praksis og teori tror jeg kan egne seg godt i lærerutdanningssammenheng, og boka Skoletid bør absolutt kunne brukes i det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap. \\n\\nJeg tror skolen ville blitt enda mer styrket hvis man i stedet for å fokusere på rapporter og kartlegginger var mer opptatt av hva som dypest sett skjer med barn og unges faglige, sosiale og personlige utvikling i løpet av tiden i skolen. Boka Skoletid representerer her en stemme det er verdt å lytte til for både skolepolitikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre og lærerstudenter.\" (Carl F. Dons, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag)","
Boka undersøker hva skolesituasjonen betyr for ulike elevers faglige, sosiale og personlige utvikling, og den ser på betydningen av kjønn og etnisitet i slike utviklingsprosesser. Den trekker også tråder videre til elevenes liv som unge voksne.

I skoletiden krysses mange tidsdimensjoner: barnas egen utvikling fra små til store, en barndoms- og ungdomstid i endring og et samfunn i rask forandring. Kjønn og etnisitet spiller en annen rolle i dagens samfunn. Og det stilles andre krav i skolen enn før. Hvilke konsekvenser har det fått for barns oppvekst og utvikling og deres måte å være skoleelever på? Har forholdet mellom gutter og jenter endret seg? Eller er det skolens kompetansekrav som er forandret?

I boka ses elevgruppens utvikling fra fire perspektiver: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i barnegruppen og betydningen av kjønn og etnisitet. Den gir en hverdagsnær og kontekstualisert beskrivelse av barns utvikling over tid i forhold til den aktuelle norske virkeligheten.

\"Nettopp fordi nærheten til livet i klassen er så \"påtrengende\", føles det både naturlig og berikende med påfølgende teoretisering. Denne formen for kobling mellom praksis og teori tror jeg kan egne seg godt i lærerutdanningssammenheng, og boka Skoletid bør absolutt kunne brukes i det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap.

Jeg tror skolen ville blitt enda mer styrket hvis man i stedet for å fokusere på rapporter og kartlegginger var mer opptatt av hva som dypest sett skjer med barn og unges faglige, sosiale og personlige utvikling i løpet av tiden i skolen. Boka Skoletid representerer her en stemme det er verdt å lytte til for både skolepolitikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre og lærerstudenter.\" (Carl F. Dons, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag)]]>",499,"2009-10-04T22:00:00Z",[133],"20091021140346_maiken",327,"2009-10-05",2009,[232],[306],"Skoletid : jenter og gutter fra 1. til 10. klasse",{"_97":390},{"_99":391,"_101":392},"9780631140481",{"_122":391},{"_97":394,"_162":415},{"_99":395,"_101":396},"9788245023534",{"_103":397,"_106":398,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":402,"_122":395,"_123":124,"_125":8,"_126":403,"_11":395,"_128":404,"_130":8,"_131":405,"_186":406,"_134":8,"_135":407,"_137":408,"_139":140,"_141":142,"_143":409,"_145":410,"_147":411,"_150":151,"_152":412,"_155":413,"_158":414,"_160":161},[105],[399],{"_11":400,"_68":401},"733335","Skreland, Lisbeth Ljosdal","«Ikke hopp i sofaen!» «Bruk innestemme!» Dette er ganske gjenkjennelige og hverdagslige regler som trolig finnes i de fleste barnehager. Hvilken betydning har regler for barn og ansatte i barnehagehverdagen? Denne boken viser at det finnes en kompleks vev av regler, påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier i barnehagene som barn og voksne deler og samarbeider om, men som de også bryter og endrer.\\n\\nRegler kan være nødvendige og unødvendige. Regler kan gi støtte og ramme inn barns og ansattes aktiviteter, og de kan på samme tid hemme og hindre livsutfoldelse. Boken er et bidrag til diskusjonen.\\n\\nHøyoppløst bilde | Bla i boken\\nAnmeldt: Regler i barnehagen\\n\\nLisbeth Ljosdal Skreland er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet mange år i barnehage både som pedagogisk leder og styrer. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens doktoravhandling.",369,"2019-02-25T23:00:00Z",[133],"Bearbeidet utg. av forfatterens avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, 2016","20190115134918263",180,"2019-02-26",2019,[149],[154],[157],"Regler i barnehagen",[416],{"_99":417,"_101":418},"9788245028508",{"_103":419,"_106":420,"_114":172,"_115":8,"_116":172,"_173":422,"_176":177,"_178":395,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":423,"_180":181,"_122":417,"_123":124,"_182":349,"_125":8,"_126":403,"_11":417,"_128":424,"_130":8,"_131":425,"_186":426,"_134":8,"_135":427,"_137":408,"_139":140,"_141":189,"_143":428,"_145":410,"_147":429,"_193":430,"_150":151,"_152":432,"_155":433,"_158":414,"_160":203},[168],[421],{"_11":400,"_68":401},[175],"«Ikke hopp i sofaen!» «Bruk innestemme!» Dette er ganske gjenkjennelige og hverdagslige regler som trolig finnes i de fleste barnehager. Hvilken betydning har regler for barn og ansatte i barnehagehverdagen? Denne boken viser at det finnes en kompleks vev av regler, påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier i barnehagene som barn og voksne deler og samarbeider om, men som de også bryter og endrer. Regler kan være nødvendige og unødvendige. Regler kan gi støtte og ramme inn barns og ansattes aktiviteter, og de kan på samme tid hemme og hindre livsutfoldelse. Boken er et bidrag til diskusjonen. Lisbeth Ljosdal Skreland er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet mange år i barnehage både som pedagogisk leder og styrer. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens doktoravhandling.","2019-06-29T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","726e276a-4dac-467e-bcf2-34e01414a0cd","2019-06-30",[149],{"_431":8,"_196":8,"_198":8,"_199":172},"hasToc",[154],[161],{"_97":435},{"_99":436,"_101":437},"9781498542609",{"_122":436},{"_97":439},{"_99":440,"_101":441},"9780415327763",{"_122":440},{"_97":443},{"_99":444,"_101":445},"9788253017211",{"_103":446,"_106":447,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":451,"_122":444,"_123":124,"_125":8,"_126":127,"_11":444,"_130":8,"_131":452,"_186":453,"_134":8,"_135":454,"_137":455,"_139":456,"_141":457,"_145":458,"_147":459,"_150":151,"_461":462,"_155":466,"_158":467,"_160":237},[217],[448],{"_11":449,"_68":450},"14026","Bourdieu, Pierre","Med utgangspunkt i konkrete eksempler på smak når det gjelder musikk, film og hvordan en innreder sitt eget hjem, behandler boka hvordan smak og behag er forskjellig innen samfunnets klasser og lag.",[133],"Etterord av Theo Barth","142519384",283,"Pax Forlag","0025",1995,[460],"Pax","series",[463],{"_11":464,"_68":465},"150000750","Pax Palimpsest",[237],"Distinksjonen : en sosiologisk kritikk av dømmekraften",{"_97":469},{"_99":470,"_101":471},"9788253018058",{"_103":472,"_106":473,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":475,"_122":470,"_123":124,"_125":8,"_126":476,"_11":470,"_130":8,"_131":477,"_134":8,"_135":478,"_137":479,"_139":456,"_141":457,"_145":480,"_147":481,"_150":151,"_155":482,"_158":484,"_160":237},[217],[474],{"_11":449,"_68":450},"I disse artiklene avdekker den franske sosiologen Bourdieu tilslørte former for makt og skjult vold, i tolkninger av nære og fjerne fenomener.",299,[133],"142521083",167,1996,[460],[237,483],"Litterære essay","Symbolsk makt : artikler i utvalg",{"_97":486},{"_99":487,"_101":488},"9780674608252",{"_122":487},{"_97":490},{"_99":491,"_101":492},"9781474274586",{"_122":491},{"_97":494},{"_99":495,"_101":496},"9788253026268",{"_103":497,"_106":498,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":502,"_122":495,"_123":124,"_125":8,"_126":503,"_11":495,"_130":8,"_131":504,"_134":8,"_135":505,"_137":506,"_139":456,"_141":457,"_145":507,"_147":508,"_150":151,"_233":509,"_155":510,"_158":511,"_160":237},[217],[499],{"_11":500,"_68":501},"37146","Prieur, Annick","Boka bygger på intervjuer med 52 unge mennesker med innvandrerbakgrunn. Et av spørsmålene forfatteren stiller, er på hvilken måte den kulturelle bakgrunnen deres har preget deres livshistorier. Forfatteren finner at det er på familiens og kjønnets område at forskjellene mellom det norske samfunnet og de samfunn innvandrerforeldrene kommer fra, er størst. Men de unge er i bevegelse, og lar seg ikke bare forme av foreldrenes tradisjoner, og heller ikke bare av det norske samfunnets forventninger. Har litteraturliste.",249,[133],"20040504123127_THERESE",181,2004,[460],[235],[237],"Balansekunstnere : betydningen av innvandrerbakgrunn i Norge",{"_97":513},{"_99":514,"_101":515},"9788245012811",{"_208":516,"_103":526,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":527,"_122":514,"_123":124,"_125":8,"_126":528,"_11":514,"_128":529,"_130":8,"_131":530,"_134":8,"_135":534,"_137":535,"_139":140,"_141":142,"_143":536,"_145":537,"_147":538,"_150":151,"_155":539,"_158":540,"_160":161},[517,519,521,523],{"_68":518,"_212":213},"Greve, Anne",{"_68":520,"_212":213},"Mørreaunet, Sissel",{"_68":522,"_212":213},"Winger, Nina",{"_68":524,"_212":525},"Røtnes, Klausine","Illustratør",[105],"Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter.\\nForfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap.\\nBokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.\\nBidragsytere i boka er: Brit Johanne Eide Anne Tove Fennefoss Anne Greve Faith Gabrielle Guss Leif Hernes Kirsten Elisabeth Jansen Turid Thorsby Jansen Nina Johannesen Jan-Erik Johansson Anne Trine Kjørholt Tora Korsvold Aud Eli Kristoffersen Ann Sofi Larsen Ole Fredrik Lillemyr Lars Løvlie Sissel Mørreaunet Brit Nordbrønd Ellen Os Ann Merete Otterstad Charlotte Palludan Klausine Røtnes Ingrid Pramling Samuelsson Ninni Sandvik Anne-Lise Løvlie Schibbye Monica Seland Frode Søbstad Nina Winger Elin Eriksen Ødegaard",409,"2013-06-10T22:00:00Z",[531,133,532,533],"Flerspråklig","Dansk","Svensk","20140902140416367",277,"2013-06-11",2013,[149],[157],"Ytringer : om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen",{"_97":542},{"_99":543,"_101":544},"9788251923132",{"_208":545,"_103":549,"_106":550,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":554,"_122":543,"_123":124,"_125":8,"_126":127,"_11":543,"_128":555,"_130":8,"_131":556,"_134":8,"_135":557,"_137":558,"_139":140,"_141":142,"_143":559,"_145":560,"_147":561,"_150":151,"_155":563,"_158":564,"_160":237},[546],{"_68":547,"_212":548},"Andreassen, Vebjørn F.","Oversetter",[217],[551],{"_11":552,"_68":553},"696175","Wilken, Lisanne","Pierre Bourdieu (1931-2002) var en av de mest betydningsfulle sosiologene i det 20. århundret. Hans begreper om habitus, kapital, symbolsk vold og felt inspirerer fremdeles forskere og studenter innenfor en rekke fag, og hans samfunnskritiske verk er fortsatt utgangspunkt for viktige diskusjoner om globalisering, sosial ulikhet, marginalisering og kjønnsforhold.\\nBourdieus forfatterskap er komplekst og kan umiddelbart være vanskelig å få grep om. Denne boka er ment som en introduksjon til Bourdieus tenkning. Forfatteren presenterer de sentrale aspektene i Bourdieus verk og foreslår hvordan noen av hans viktigste begreper kan forstås.","2008-03-11T23:00:00Z",[133],"20080327094416_fride",103,"2008-03-12",2008,[562],"Tapir akademisk forlag",[237],"Pierre Bourdieu","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: PED423Barndom, oppvekst og institusjonskulturer

Emne: PED423
Barndom, oppvekst og institusjonskulturer