[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_674":675,"_676":677,"_678":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","uia-ped423-barndom-oppvekst-og-institusjonskulturer-ped423-host-2026-2026-host","name","Barndom, oppvekst og institusjonskulturer - PED423 HØST 2026","code","PED423","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[673],"programmes",[664],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60,61,62,63],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_64":635},{"_64":620},{"_64":603},{"_64":585},{"_64":532,"_96":533},{"_64":522},{"_64":512},{"_64":491},{"_64":476},{"_64":435,"_96":436},{"_64":410},{"_64":401},{"_64":390},{"_64":348,"_96":349},{"_64":339},{"_64":327},{"_64":313},{"_64":300},{"_64":285},{"_64":260},{"_64":252},{"_64":241},{"_64":230},{"_64":217},{"_64":194},{"_64":95,"_96":97},{"_64":65},"original",{"_66":67,"_68":69,"_70":71},"isbn","9780674608252","metadata",{"_72":73,"_74":75,"_76":77,"_78":67,"_79":67,"_80":81,"_82":81,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":90},"source","web","authors",[93],"available",false,"description","I denne boka beskriver Jean L. Briggs sine 17 måneders etnografiske feltarbeid blant Utkuhikhalingmiut, en liten inuitgruppe ved munningen av Back River. Gjennom en rekke vignetter fra dagliglivet skildrer hun gruppens følelsesmessige mønstre, barns oppdragelse og hvordan avvik fra ønsket atferd håndteres i familien. Boka framstår som en detaljert atferdsbeskrivelse og regnes som et klassisk verk innen antropologi.","ean","id","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780674608252-L.jpg?default=false","image_url","languages",[92],"published_year",1970,"publishers",[91],"title","Never in Anger: Portrait of an Eskimo Family","Harvard University Press/Belknap Press","en",{"_79":-5,"_13":94},"Jean L. Briggs",{"_66":111,"_68":175},"alternativeAllvitOptions",[98],{"_66":99,"_68":100},"9788215047980",{"_101":102,"_72":103,"_74":104,"_105":104,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":104,"_113":114,"_115":116,"_78":99,"_117":118,"_119":120,"_121":75,"_122":123,"_79":99,"_124":125,"_126":127,"_128":129,"_130":75,"_131":132,"_133":134,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_85":143,"_87":144,"_145":146,"_147":148,"_149":150,"_151":152,"_153":154,"_89":155,"_156":157},"allvit_subjects",[174],[171],true,"available_for_ai","available_for_plans",[167,168,169,170],"available_text","I salg","based_on_id","9788215028798","bundle_available","bundle_price",569,"drm","LCP","edition",1,"format","PDF","free_book","gross_sales_price",329,"languages_no",[166],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","open_access","original_work_id","4fa88cd0-0e50-4395-957e-4f1631f665ac","pages",257,"product_form","ED","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2020-09-08",2020,[165],"rental_options",[160],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[159],"thema_subject_no",[158],"Barn og migrasjon : mobilitet og tilhørighet","varegruppe","Sosialt arbeid ebøker","Migrasjon, immigrasjon og emigrasjon","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_161":162,"_163":164},"duration_months",6,"price",198,"Universitetsforlaget","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_79":172,"_13":173},"30236","Lidén, Hilde","Samfunnsvitenskap",{"_101":176,"_72":177,"_74":75,"_105":75,"_112":104,"_76":178,"_179":180,"_78":111,"_117":118,"_121":75,"_122":181,"_79":111,"_124":182,"_126":183,"_128":184,"_130":75,"_131":132,"_133":134,"_135":185,"_137":138,"_139":140,"_141":186,"_85":187,"_87":188,"_147":148,"_149":189,"_151":190,"_153":191,"_89":155,"_156":192},[174],[193],"Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet. «Hilde Lidén har skrevet en svært grundig, saklig og veldokumentert bok (¿) jeg håper og tror at boken vil bli lest av mange, og jeg anbefaler den på det varmeste.» Mari Rysst, Tidsskrift for samfunnsforskning Barns delaktighet i migrasjonsprosesser er et underbelyst område innen migrasjonsforskning. Migrantbarns familieerfaringer, fellesskap og forpliktelser strekker seg ut over landegrenser, til slektninger i hjemland og migrantmiljøer i andre land. Nyankomne migranter bærer med seg erfaringer fra oppvekst, oppbrudd og reise, og dette preger deres møte med et nytt samfunn. For barn med lengre botid vil besøk i foreldres hjemland og familiens kontakt med slektninger, forme hverdagslivet på særlige måter. Bokas særlige bidrag er å ha et transnasjonalt blikk, der sosiale og legale betingelser for mobilitet analyseres. Konkrete betingelser for oppvekst, familiepraksiser og familielovgivning i aktuelle migrantland inngår i dette bidraget. Boka fører også sammen teorier og perspektiver fra tre ulike forskningsfelt: barndoms- og familieforskning, migrasjonsforskning og forskning med et rettighets- og medborgerskapsperspektiv. Dette siste perspektivet omfatter nasjonalt lovverk, så vel som de pågående politiske forhandlinger om hvilken status som skal gis til internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen. Spennet i temaer gir innsikt i ulike fagtradisjoner og teoriforankring, samtidig som forfatteren har ivaretatt sin forankring innen sosialantroplogi og barneforskning. Boka er skrevet for profesjonsutdanninger som på ulike måter trenger innsikt i livssituasjonen til migrantbarn og deres familier: studenter i barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, lærerutdanning, sykepleie og helsearbeid, samt ved politihøgskolen. Boka vil være egnet for opplæring og kompetansehevende kurs, f.eks. i utlendings- og integreringsforvaltning. Bokas tilnærming og analyser vil også være anvendelige for studenter og forskere innen migrasjons- og barndomsfeltet: sosiologi, sosialantropologi og jus (menneskerettigheter).","description_rich","Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet.
«Hilde Lidén har skrevet en svært grundig, saklig og veldokumentert bok (¿) jeg håper og tror at boken vil bli lest av mange, og jeg anbefaler den på det varmeste.»
Mari Rysst, Tidsskrift for samfunnsforskning

Barns delaktighet i migrasjonsprosesser er et underbelyst område innen migrasjonsforskning. Migrantbarns familieerfaringer, fellesskap og forpliktelser strekker seg ut over landegrenser, til slektninger i hjemland og migrantmiljøer i andre land. Nyankomne migranter bærer med seg erfaringer fra oppvekst, oppbrudd og reise, og dette preger deres møte med et nytt samfunn. For barn med lengre botid vil besøk i foreldres hjemland og familiens kontakt med slektninger, forme hverdagslivet på særlige måter.

Bokas særlige bidrag er å ha et transnasjonalt blikk, der sosiale og legale betingelser for mobilitet analyseres. Konkrete betingelser for oppvekst, familiepraksiser og familielovgivning i aktuelle migrantland inngår i dette bidraget. Boka fører også sammen teorier og perspektiver fra tre ulike forskningsfelt: barndoms- og familieforskning, migrasjonsforskning og forskning med et rettighets- og medborgerskapsperspektiv. Dette siste perspektivet omfatter nasjonalt lovverk, så vel som de pågående politiske forhandlinger om hvilken status som skal gis til internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen.

Spennet i temaer gir innsikt i ulike fagtradisjoner og teoriforankring, samtidig som forfatteren har ivaretatt sin forankring innen sosialantroplogi og barneforskning.

Boka er skrevet for profesjonsutdanninger som på ulike måter trenger innsikt i livssituasjonen til migrantbarn og deres familier: studenter i barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, lærerutdanning, sykepleie og helsearbeid, samt ved politihøgskolen. Boka vil være egnet for opplæring og kompetansehevende kurs, f.eks. i utlendings- og integreringsforvaltning.
Bokas tilnærming og analyser vil også være anvendelige for studenter og forskere innen migrasjons- og barndomsfeltet: sosiologi, sosialantropologi og jus (menneskerettigheter).",469,[166],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","BC","2017-08-04",2017,[165],"21",[159],[158],"Sosialt arbeid",{"_79":172,"_13":173},{"_66":195,"_68":196},"9788215014180",{"_101":197,"_72":198,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":199,"_179":200,"_78":195,"_117":118,"_121":75,"_122":201,"_79":195,"_124":202,"_126":183,"_130":75,"_131":203,"_133":204,"_135":185,"_137":138,"_139":140,"_141":205,"_85":206,"_87":207,"_147":148,"_149":208,"_153":209,"_89":210,"_156":211},[216],[213],"Hva gjør barna egentlig alle de timene og årene de tilbringer på skolen? I denne unike studien følger vi en skoleklasse gjennom grunnskolen fra de forventningsfulle begynner i 1.klasse og til de som bråmodne tenåringer er ferdige med ungdomstrinnet og har blikket rettet mot videregående skole, utdanning og voksenliv. \\n\\nBoka undersøker hva skolesituasjonen betyr for ulike elevers faglige, sosiale og personlige utvikling, og den ser på betydningen av kjønn og etnisitet i slike utviklingsprosesser. Den trekker også tråder videre til elevenes liv som unge voksne. \\n\\nI skoletiden krysses mange tidsdimensjoner: barnas egen utvikling fra små til store, en barndoms- og ungdomstid i endring og et samfunn i rask forandring. Kjønn og etnisitet spiller en annen rolle i dagens samfunn. Og det stilles andre krav i skolen enn før. Hvilke konsekvenser har det fått for barns oppvekst og utvikling og deres måte å være skoleelever på? Har forholdet mellom gutter og jenter endret seg? Eller er det skolens kompetansekrav som er forandret? \\n\\nI boka ses elevgruppens utvikling fra fire perspektiver: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i barnegruppen og betydningen av kjønn og etnisitet. Den gir en hverdagsnær og kontekstualisert beskrivelse av barns utvikling over tid i forhold til den aktuelle norske virkeligheten. \\n\\n\"Nettopp fordi nærheten til livet i klassen er så \"påtrengende\", føles det både naturlig og berikende med påfølgende teoretisering. Denne formen for kobling mellom praksis og teori tror jeg kan egne seg godt i lærerutdanningssammenheng, og boka Skoletid bør absolutt kunne brukes i det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap. \\n\\nJeg tror skolen ville blitt enda mer styrket hvis man i stedet for å fokusere på rapporter og kartlegginger var mer opptatt av hva som dypest sett skjer med barn og unges faglige, sosiale og personlige utvikling i løpet av tiden i skolen. Boka Skoletid representerer her en stemme det er verdt å lytte til for både skolepolitikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre og lærerstudenter.\" (Carl F. Dons, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag)","Hva gjør barna egentlig alle de timene og årene de tilbringer på skolen? I denne unike studien følger vi en skoleklasse gjennom grunnskolen fra de forventningsfulle begynner i 1.klasse og til de som bråmodne tenåringer er ferdige med ungdomstrinnet og har blikket rettet mot videregående skole, utdanning og voksenliv.

Boka undersøker hva skolesituasjonen betyr for ulike elevers faglige, sosiale og personlige utvikling, og den ser på betydningen av kjønn og etnisitet i slike utviklingsprosesser. Den trekker også tråder videre til elevenes liv som unge voksne.

I skoletiden krysses mange tidsdimensjoner: barnas egen utvikling fra små til store, en barndoms- og ungdomstid i endring og et samfunn i rask forandring. Kjønn og etnisitet spiller en annen rolle i dagens samfunn. Og det stilles andre krav i skolen enn før. Hvilke konsekvenser har det fått for barns oppvekst og utvikling og deres måte å være skoleelever på? Har forholdet mellom gutter og jenter endret seg? Eller er det skolens kompetansekrav som er forandret?

I boka ses elevgruppens utvikling fra fire perspektiver: klasserommets relasjoner, elevenes faglige strategier, vennskap og konflikt i barnegruppen og betydningen av kjønn og etnisitet. Den gir en hverdagsnær og kontekstualisert beskrivelse av barns utvikling over tid i forhold til den aktuelle norske virkeligheten.

\"Nettopp fordi nærheten til livet i klassen er så \"påtrengende\", føles det både naturlig og berikende med påfølgende teoretisering. Denne formen for kobling mellom praksis og teori tror jeg kan egne seg godt i lærerutdanningssammenheng, og boka Skoletid bør absolutt kunne brukes i det nye faget Pedagogikk og elevkunnskap.

Jeg tror skolen ville blitt enda mer styrket hvis man i stedet for å fokusere på rapporter og kartlegginger var mer opptatt av hva som dypest sett skjer med barn og unges faglige, sosiale og personlige utvikling i løpet av tiden i skolen. Boka Skoletid representerer her en stemme det er verdt å lytte til for både skolepolitikere, byråkrater, forskere, lærere, foreldre og lærerstudenter.\" (Carl F. Dons, Avdeling for lærer- og tolkeutdanning, Høgskolen i Sør-Trøndelag)",499,[166],"ca6b6bc3-eb9c-4dd8-a416-b98bee7d1fb4",327,"2009-10-05",2009,[165],"40",[212],"Skoletid : jenter og gutter fra 1. til 10. klasse","Generell pedagogikk","Pedagogikk",{"_79":214,"_13":215},"34268","Bjerrum Nielsen, Harriet","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_66":218,"_68":219,"_70":71},"9780415327756",{"_72":220,"_74":75,"_76":221,"_78":218,"_79":218,"_80":222,"_82":222,"_83":223,"_85":224,"_87":225,"_89":226},[228],"Boken er en samling artikler og bokkapitler om sentrale og varige temaer innen utdanningssosiologi. Den behandler blant annet sosial klasse, globalisering, kjønn, læreplaner, sosial ulikhet og sosial rettferdighet samt elever og klasserom, og setter bidragene inn i en aktuell og internasjonal sammenheng.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780415327756-L.jpg?default=false",[92],2003,[227],"The RoutledgeFalmer Reader in Sociology of Education","Routledge",{"_79":-5,"_13":229},"Stephen J. Ball",{"_66":231,"_68":232,"_70":71},"9780415327763",{"_72":233,"_74":75,"_76":234,"_78":231,"_79":231,"_80":235,"_82":235,"_83":236,"_85":237,"_87":238,"_89":226},[240],"Dette leserverket, redigert av Stephen J. Ball, samler sentrale artikler og bokkapitler som reflekterer varige og aktuelle temaer innen utdanningssosiologi. Boken dekker emner som sosial klasse, globalisering, kjønn, læreplan, sosial ulikhet samt elever og klasserom, og presenterer både teoretiske og empiriske perspektiver. Ball skriver en innledning som setter bidragene i sammenheng og gir studenter et kart over videre lesning og forståelse.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780415327763-L.jpg?default=false",[92],2004,[239],"RoutledgeFalmer",{"_79":-5,"_13":229},{"_66":242,"_68":243,"_70":71},"9781032362502",{"_72":244,"_74":75,"_76":245,"_78":242,"_79":242,"_83":246,"_85":247,"_87":248,"_89":249},[250],"Den fjerde utgaven introduserer studenter til sosial konstruksjonisme. Den bruker eksempler fra hverdagsliv og fra eksisterende forskning innen områder som personlighet, seksualitet og helse, og forklarer klart de grunnleggende teoretiske forutsetningene for sosial konstruksjonisme. Boken trekker på en rekke empiriske studier og diskuterer teoretiske og praktiske problemstillinger knyttet til konstruksjonistisk forskning.",[92],2025,[227],"Social Constructionism",{"_79":-5,"_13":251},"Vivien Burr",{"_66":253,"_68":254,"_70":71},"9781032855219",{"_72":255,"_74":75,"_76":256,"_78":253,"_79":253,"_83":257,"_85":247,"_87":258,"_89":249},[259],"Fjerde utgave introduserer sosialkonstruksjonisme gjennom eksempler fra hverdagslivet og forskning på blant annet personlighet, seksualitet og helse. Boken forklarer ulike teoretiske tilnærminger og drøfter sentrale spørsmål om kunnskap, sannhet, virkelighet, identitet og selvet, med oppdaterte eksempler fra blant annet #MeToo-bevegelsen, Black Lives Matter og post-sannhetspolitikk.",[92],[227],{"_79":-5,"_13":251},{"_66":261,"_68":262},"9788253017211",{"_101":263,"_72":264,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":265,"_78":261,"_117":118,"_121":75,"_122":266,"_79":261,"_124":267,"_126":183,"_130":75,"_131":268,"_133":269,"_135":185,"_137":270,"_139":271,"_87":272,"_147":148,"_273":274,"_149":189,"_153":275,"_89":276,"_156":277},[174],[282],"Med utgangspunkt i konkrete eksempler på smak når det gjelder musikk, film og hvordan en innreder sitt eget hjem, behandler boka hvordan smak og behag er forskjellig innen samfunnets klasser og lag.",349,[166],"a22286be-ff79-4ce5-a96c-daf5f6030301",283,"Forente forlag AS","2661",[281],"series",[278],[277],"Distinksjonen : en sosiologisk kritikk av dømmekraften","Sosiologi",{"_79":279,"_13":280},"150000750","Pax Palimpsest","Pax",{"_79":283,"_13":284},"14026","Bourdieu, Pierre",{"_66":286,"_68":287,"_70":71},"9780631140481",{"_72":288,"_74":75,"_76":289,"_78":286,"_79":286,"_80":290,"_82":290,"_83":291,"_85":292,"_87":293,"_89":294},[296,297],"Henri Lefebvres \"The Production of Space\" (originalt \"La production de l'espace\") er hans hovedverk om hvordan rom blir sosialt produsert. Boken utvikler en teoretisk ramme som skiller mellom rom som praksis, representasjoner av rom og rom for representasjon, og anvender denne analysen på urbanisme, kapitalisme og dagliglivets romlige praksiser. Dette er den engelske oversettelsen ved Donald Nicholson-Smith, utgitt av Blackwell Publishers i 1991.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780631140481-L.jpg?default=false",[92],1991,[295],"The Production of Space","Blackwell Publishers",{"_79":-5,"_13":299},{"_79":-5,"_13":298},"Donald Nicholson-Smith (translator)","Henri Lefebvre",{"_66":301,"_68":302,"_70":71},"9780631181774",{"_72":303,"_74":75,"_76":304,"_78":301,"_79":301,"_80":305,"_82":305,"_83":306,"_85":307,"_87":308,"_89":294},[310,311],"Boken undersøker forholdet mellom mentalt rom og det fysiske og sosiale rommet mennesker lever i. Lefebvre knytter sammen filosofi og praksis gjennom drøftinger av hverdagsliv, byliv, arkitektur, kunst, litteratur og økonomi.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780631181774-L.jpg?default=false",[92],1992,[309],"Wiley-Blackwell",{"_79":-5,"_13":299},{"_79":-5,"_13":312},"Donald Nicholson-Smith",{"_66":314,"_68":315,"_70":71},"9781498542609",{"_72":316,"_74":75,"_76":317,"_78":314,"_79":314,"_83":318,"_85":319,"_87":320,"_89":321},[323,324],"Denne artikkelsamlingen utforsker formene og grensene for det fremvoksende feltet filosofi om barndom, og undersøker dets krysningspunkter med historie, pedagogikk, litteratur, psykoanalyse, familieforskning, utviklingsteori, etikk og kulturhistorie. Bidrag fra et internasjonalt og tverrfaglig forfatterfellesskap presenterer teoretiske og empiriske perspektiver på hvordan barndom kan studeres og forstås filosofisk. Boka fungerer både som en introduksjon for nykommere og som en ressurs for forskere innen feltet.",[92],2016,[322],"Philosophy of Childhood Today: Exploring the Boundaries","Lexington Books",{"_79":-5,"_13":326},{"_79":-5,"_13":325},"David Kennedy","Brock Bahler",{"_66":328,"_68":329,"_70":71},"9781138291546",{"_72":330,"_74":75,"_76":331,"_78":328,"_79":328,"_83":332,"_85":333,"_87":334,"_89":335},[337],"Boken gir en tilgjengelig innføring i alternative fortellinger innen tidlig barndomsutdanning og utfordrer dominerende diskurser i feltet. Forfatteren presenterer ulike perspektiver — blant annet Reggio Emilia — og diskuterer betydningen av paradigme, politikk og etikk for praksis og policy. Den er skrevet som en introduksjon for studenter og praktikere og inngår i serien \"Contesting Early Childhood\".",[92],2018,[336],"Alternative Narratives in Early Childhood: An Introduction for Students and Practitioners","Taylor & Francis Group",{"_79":-5,"_13":338},"Peter Moss",{"_66":340,"_68":341,"_70":71},"9781138291553",{"_72":342,"_74":75,"_76":343,"_78":340,"_79":340,"_80":344,"_82":344,"_83":345,"_85":333,"_87":346,"_89":335},[347],"Boken utfordrer dominerende diskurser innen småbarnspedagogikk og gir en introduksjon til alternative fortellinger og mangfoldige perspektiver på tidlig barndom og utdanning. Den drøfter blant annet betydningen av paradigmer, politikk og etikk, Reggio Emilia, samt ideer fra Michel Foucault, Gilles Deleuze og posthumanismen. Boken er skrevet for studenter og praktikere, men også for politikkutformere, akademikere og foreldre.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781138291553-L.jpg?default=false",[92],[227],{"_79":-5,"_13":338},{"_66":356,"_68":378},[350],{"_66":351,"_68":352},"9788245028508",{"_101":353,"_72":354,"_74":104,"_105":75,"_106":355,"_108":109,"_110":356,"_112":75,"_76":357,"_115":116,"_78":351,"_117":118,"_119":120,"_121":75,"_122":358,"_79":351,"_124":359,"_126":127,"_128":360,"_130":75,"_131":361,"_133":362,"_135":136,"_137":363,"_139":364,"_141":365,"_85":366,"_87":367,"_147":148,"_149":150,"_151":368,"_153":369,"_89":370,"_156":371},[216],[375],[374],"9788245023534","«Ikke hopp i sofaen!» «Bruk innestemme!» Dette er ganske gjenkjennelige og hverdagslige regler som trolig finnes i de fleste barnehager. Hvilken betydning har regler for barn og ansatte i barnehagehverdagen? Denne boken viser at det finnes en kompleks vev av regler, påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier i barnehagene som barn og voksne deler og samarbeider om, men som de også bryter og endrer. Regler kan være nødvendige og unødvendige. Regler kan gi støtte og ramme inn barns og ansattes aktiviteter, og de kan på samme tid hemme og hindre livsutfoldelse. Boken er et bidrag til diskusjonen. Lisbeth Ljosdal Skreland er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet mange år i barnehage både som pedagogisk leder og styrer. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens doktoravhandling.",369,[166],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","726e276a-4dac-467e-bcf2-34e01414a0cd",180,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",2019,[373],[159],[372],"Regler i barnehagen","Barnehagepedagogikk ebøker","Barnehagepedagogikk","Fagbokforlaget","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_79":376,"_13":377},"733335","Skreland, Lisbeth Ljosdal",{"_101":379,"_72":380,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":381,"_78":356,"_117":118,"_121":75,"_122":382,"_79":356,"_124":383,"_126":183,"_128":384,"_130":75,"_131":361,"_133":362,"_135":185,"_137":363,"_139":364,"_141":385,"_85":366,"_87":386,"_147":148,"_149":189,"_151":387,"_153":388,"_89":370,"_156":372},[216],[389],"«Ikke hopp i sofaen!» «Bruk innestemme!» Dette er ganske gjenkjennelige og hverdagslige regler som trolig finnes i de fleste barnehager. Hvilken betydning har regler for barn og ansatte i barnehagehverdagen? Denne boken viser at det finnes en kompleks vev av regler, påbud, forbud, rutiner, ritualer og verdier i barnehagene som barn og voksne deler og samarbeider om, men som de også bryter og endrer.\\n\\nRegler kan være nødvendige og unødvendige. Regler kan gi støtte og ramme inn barns og ansattes aktiviteter, og de kan på samme tid hemme og hindre livsutfoldelse. Boken er et bidrag til diskusjonen.\\n\\n|\\nAnmeldt:\\n\\nLisbeth Ljosdal Skreland er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder. Hun er utdannet barnehagelærer og har arbeidet mange år i barnehage både som pedagogisk leder og styrer. Boken er skrevet med utgangspunkt i forfatterens doktoravhandling.",409,[166],"Bearbeidet utg. av forfatterens avhandling (ph.d.) - Universitetet i Agder, 2016","2019-02-26",[373],[159],[372],{"_79":376,"_13":377},{"_66":391,"_68":392,"_70":71},"9781474274579",{"_72":393,"_74":75,"_76":394,"_78":391,"_79":391,"_83":395,"_85":333,"_87":396,"_89":397},[399],"Boken utforsker komplekse temaer innen barndomsstudier ved hjelp av filmatiserte dramaer og populærkultur. Hvert kapittel tar utgangspunkt i en bestemt film for å belyse blant annet identitet, sosial konstruksjon, familier, barns rettigheter og deltakelse, og avsluttes med spørsmål som knytter teorien til praksis.",[92],[398],"Using Film to Understand Childhood and Practice","Bloomsbury Publishing",{"_79":-5,"_13":400},"Sue Aitken",{"_66":402,"_68":403,"_70":71},"9781474274586",{"_72":404,"_74":75,"_76":405,"_78":402,"_79":402,"_83":406,"_85":333,"_87":407,"_89":397},[409],"Using Film to Understand Childhood and Practice er en antologiredigert bok som undersøker barndomsstudier ved å analysere spillefilmer og populærkultur. Ved å bruke konkrete filmeksempler gjør den komplekse teorier om identitet, tilknytning, kjønn og oppvekst mer tilgjengelige for studenter og praktikere. Boken samler kapitler av ulike bidragsytere som kobler teori til praksis og viser hvordan film kan brukes som pedagogisk verktøy.",[92],[408],"Bloomsbury Academic",{"_79":-5,"_13":400},{"_66":411,"_68":412},"9788251923132",{"_413":414,"_101":415,"_72":416,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":417,"_78":411,"_117":118,"_121":75,"_122":418,"_79":411,"_124":419,"_126":183,"_130":75,"_131":420,"_133":421,"_135":185,"_137":363,"_139":364,"_141":422,"_85":423,"_87":424,"_147":148,"_149":189,"_153":425,"_89":426,"_156":277},"actors",[431],[174],[428],"Pierre Bourdieu (1931-2002) var en av de mest betydningsfulle sosiologene i det 20. århundret. Hans begreper om habitus, kapital, symbolsk vold og felt inspirerer fremdeles forskere og studenter innenfor en rekke fag, og hans samfunnskritiske verk er fortsatt utgangspunkt for viktige diskusjoner om globalisering, sosial ulikhet, marginalisering og kjønnsforhold.\\n\\nBourdieus forfatterskap er komplekst og kan umiddelbart være vanskelig å få grep om. Denne boka er ment som en introduksjon til Bourdieus tenkning. Forfatteren presenterer de sentrale aspektene i Bourdieus verk og foreslår hvordan noen av hans viktigste begreper kan forstås.",359,[166],"334ddb38-2c81-4431-b99a-0ad971fe2835",103,"2008-03-12",2008,[427],[277],"Pierre Bourdieu","Tapir akademisk forlag",{"_79":429,"_13":430},"696175","Wilken, Lisanne",{"_13":432,"_433":434},"Andreassen, Vebjørn F.","role","Oversetter",{"_66":443,"_68":463},[437],{"_66":438,"_68":439},"9788245056952",{"_101":440,"_72":441,"_74":104,"_105":75,"_106":442,"_108":109,"_110":443,"_112":75,"_76":444,"_115":116,"_78":438,"_117":118,"_119":445,"_121":75,"_122":446,"_79":438,"_124":447,"_126":127,"_128":448,"_130":75,"_131":449,"_133":450,"_135":136,"_137":363,"_139":364,"_141":451,"_85":452,"_87":453,"_147":148,"_149":150,"_151":454,"_153":455,"_89":456,"_156":371},[216],[457,458],[374],"9788245021042","Steder, rom og materialer møter og omslutter barn i barnehagen hver dag. Betydningen de har for barnehagens praksiser, er ofte underkommunisert, og barnehagelæreren ses ofte som den avgjørende kraften i utviklingen av rommenes innhold. Boken presenterer en teoretisk bevegelse fra fenomenologi til posthumanisme og utfordrer forståelsen av menneskets subjektposisjon i en materiell verden.\\n\\nBarnehagelivets praksis skrives frem som noe som blir til og materialiserer seg sammen med menneskene, tingene, ideene og diskursene som presenteres i denne boken. Begreper som kiasme, agens og romtidmaterialitet tas i bruk for å gjøre analyser av empiriske eksempler fra forskningsprosjekter i barnehager.\\n\\nLeseren tas med inn i møter med steder, rom og materialitet gjennom teoretiske perspektiver og gjennom eksempler fra hverdagslivet i barnehagen.\\n\\nBoken er skrevet for studenter på bachelor- og masternivå samt for profesjonsutøvere og forskere som er nysgjerrige på teorier og sammenkoblinger som kan bevege praksis.\\n\\nElse Cathrine Melhuus er dosent i pedagogikk, og Solveig Nordtømme er førsteamanuensis i pedagogikk. Begge jobber i barnehagelærerutdanningen ved henholdsvis Universitetet i Agder og Universitetet i Sørøst-Norge, og deres forskningsinteresse er knyttet til hvordan steder, rom, mennesker og ting inngår i pedagogiske praksiser.","EPUB",335,[166],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","ad443036-c546-4b67-ac49-a58c169f6510",214,"2024-10-20",2024,[373],[159],[372],"Mellom steder, rom og materialer : teoretiske utforskninger i barnehagen",{"_79":461,"_13":462},{"_79":459,"_13":460},"704294","Nordtømme, Solveig","746946","Melhuus, Else Cathrine",{"_101":464,"_72":465,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":444,"_78":443,"_117":118,"_121":75,"_122":466,"_79":443,"_124":467,"_126":183,"_128":468,"_130":75,"_131":449,"_133":450,"_135":185,"_137":363,"_139":364,"_141":469,"_85":470,"_87":471,"_147":148,"_149":189,"_151":472,"_153":473,"_89":456,"_156":372},[216],[474,475],375,[166],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-01-11",2022,[373],[159],[372],{"_79":461,"_13":462},{"_79":459,"_13":460},{"_66":477,"_68":478,"_70":71},"9788772304656",{"_72":479,"_74":75,"_76":480,"_78":477,"_79":477,"_83":481,"_85":482,"_87":483,"_89":484},[487,488],"Boken undersøker fenomenet «totale institusjoner» og hvordan slike lukkede miljøer (f.eks. fengsler, statshospitaler, kaserner) former menneskers identitet og atferd. Den presenterer empiriske studier og kapitler om karakteristiske trekk ved totale institusjoner, den sinnslidendes moralske karriere, institusjonens «underverden» og legepraksis/innleggelse ved statshospital. Analysen viser hvordan institusjonelle rammer, mer enn enkeltstående sykdommer, kan påvirke beboernes utvikling.",[486],1967,[485],"Anstalt og menneske : Den totale institution socialt set","Jørgen Paludan","da",{"_79":-5,"_13":490},{"_79":-5,"_13":489},"Knud Eilskov","Erving Goffman",{"_66":492,"_68":493,"_70":71},"9788778673701",{"_72":494,"_74":75,"_76":495,"_78":492,"_79":492,"_83":496,"_85":206,"_87":497,"_89":498},[500,501,502,503,504,505],"Boken undersøker og diskuterer barndom som et samfunnsmessig fenomen. Den tar for seg hvordan samfunnsmessige rammer og institusjoner organiserer og påvirker barns hverdagsliv, samt hvordan pedagogiske praksiser, diskurser og politiske strukturer former disse rammene. Tekstene er skrevet av flere forskere innen barneforskning og redigert av Susanne Højlund.",[486],[499],"Barndommens organisering : i et dansk institutionsperspektiv","Roskilde Universitetsforlag",{"_79":-5,"_13":511},{"_79":-5,"_13":510},{"_79":-5,"_13":509},{"_79":-5,"_13":508},{"_79":-5,"_13":507},{"_79":-5,"_13":506},"Jens Qvortrup","Eva Gulløv","Thomas Gitz-Johansen","Jan Kampmann","Kim Rasmussen","Susanne Højlund",{"_66":513,"_68":514,"_70":71},"9781138858435",{"_72":515,"_74":75,"_76":516,"_78":513,"_79":513,"_83":517,"_85":319,"_87":518,"_89":519},[520],"Boken presenterer et kritisk posthumanistisk perspektiv på utdanning og utfordrer institusjonaliserte aldersdiskriminerende praksiser. Den gir en genealogisk gjennomgang av psykologi, sosiologi og barndomsfilosofi, og viser hvordan dominerende framstillinger av barn posisjonerer dem som epistemisk og ontologisk underlegne. Gjennom teoretiske diskusjoner og praktiske eksempler på filosofisk arbeid med bildebøker (inkludert caser med lærerstudenter, lærere og barn i Sør-Afrika og Storbritannia) foreslår forfatteren posthumanistiske pedagogikker for transformasjon i tidlig barndomsopplæring.",[92],[227],"The posthuman child : educational transformation through philosophy with picturebooks",{"_79":-5,"_13":521},"Karin Murris",{"_66":523,"_68":524,"_70":71},"9781138858442",{"_72":525,"_74":75,"_76":526,"_78":523,"_79":523,"_80":527,"_82":527,"_83":528,"_85":319,"_87":529,"_89":530},[531],"Boken undersøker hvordan posthumanistisk filosofi kan bidra til å transformere forståelsen av barn og barndom. Med utgangspunkt i bildebøker drøfter den konsekvenser for litteratur- og leseopplæring, lærerutdanning samt utvikling, gjennomføring og vurdering av læreplaner.","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781138858442-L.jpg?default=false",[92],[227],"The Posthuman Child: Educational Transformation Through Philosophy with Picturebooks",{"_79":-5,"_13":521},{"_66":542,"_68":570},[534],{"_66":535,"_68":536},"9788215074047",{"_537":538,"_413":539,"_101":540,"_74":104,"_105":104,"_106":541,"_108":109,"_110":542,"_112":75,"_76":543,"_179":544,"_115":116,"_78":535,"_117":118,"_119":445,"_121":75,"_122":545,"_79":535,"_124":546,"_126":127,"_128":547,"_130":75,"_131":548,"_133":549,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_141":550,"_85":247,"_87":551,"_145":552,"_147":148,"_149":150,"_151":553,"_554":555,"_153":556,"_89":557,"_156":558},"accessibility_features",[569],[564,565],[174],[167,168,169,170],"9788215015804","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn. Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet. Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer. Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg. «Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.» Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen","Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.

Det norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.

Klassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.

Bidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.

«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»
Dag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",429,[166,563],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010","8a19d8ed-2f13-4fb7-8522-338578f0fd0b",281,"2025-01-14",[165],[561],[159],"thema_geo_no",[560],[559],"Klassebilder : ulikhet og sosial mobilitet i Norge","Sosiologi ebøker","Sosial mobilitet","Norge",{"_161":162,"_163":562},26,"Nynorsk",{"_13":568,"_433":567},{"_13":566,"_433":567},"Ljunggren, Jørn","Redaktør","Dahlgren, Kenneth","WCAG v2.1",{"_413":571,"_101":572,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":543,"_179":573,"_78":542,"_117":118,"_121":75,"_122":574,"_79":542,"_124":575,"_126":183,"_128":576,"_130":75,"_131":548,"_133":549,"_135":185,"_137":138,"_139":140,"_141":577,"_85":578,"_87":579,"_147":148,"_149":208,"_151":580,"_554":581,"_153":582,"_89":557,"_156":277},[583,584],[174],"Klassebilder tilbyr en oppdatert introduksjon til klassebegrepet og en samlet presentasjon av nyere norsk klasseforskning. Bidragene i antologien ser blant annet klasse i lys av, og sammen med andre viktige sosiale dimensjoner som etnisitet og kjønn.\n
\n
\nDet norske samfunnet presenteres gjerne som egalitært, hvor den sosialdemokratiske staten garanterer for at alle har like muligheter og får belønning etter innsats. Samtidig finnes det et stort antall studier som slår fast at individuelle muligheter knyttet til for eksempel inntekt, utdannelse, status og helse må ses i sammenheng med bakgrunnsvariabler som klasse, kjønn og etnisitet. Det finnes mange ytre krefter som påvirker hvilke valg folk tar og hvor de havner i arbeidslivet og samfunnshierarkiet.\n
\n
\nKlassebilder tilbyr en introduksjon til klassebegrepet og til nyere norsk klasseforskning. Boka viser hvordan klasseperspektivet er fruktbart å benytte i forhold til en rekke samfunnsmessige problemstillinger. Den demonstrerer hvordan man kan finne interessante mønstre på ulike nivåer hvor det sosiale livet fremstår som lagdelt - og reiser mange viktige spørsmål. Sentralt i de ulike bidragene står begrepene «klassereise» og «sosial mobilitet». Klassebilder viser hvordan klasseanalyse har fått fornyet kraft som metode for forståelse av samfunnet og dets endringer.\n
\n
\nBidragsytere: Gunn Elisabeth Birkelund, Nora Blaasvær, Annechen Bahr Bugge, Kenneth Dahlgren, Jon Ivar Elstad, Silje Fekjær, Magne Flemmen, Marianne Nordli Hansen, Johs. Hjellbrekke, Olav Korsnes, Olve Krange, Jørn Ljunggren, Torben Hviid Nielsen, Julia Orupabo, Annick Prieur, Kristen Ringdal, Lennart Rosenlund, Lars Ove Seljestad, May-Len Skilbrei, Ketil Skogen, Kari Stefansen, Mats Trondman og Øyvind Nicolay Wiborg.\n
\n
\n«Antologien «Klassebilder» er en pedagogisk, viktig og til tider morsom bok.»\n
\nDag Eivind Undheim Larsen, Klassekampen",529,[166,563],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2010-05-27",2010,[165],[159],[560],[559],{"_13":568,"_433":567},{"_13":566,"_433":567},{"_66":586,"_68":587},"9788245012170",{"_101":588,"_72":589,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":590,"_78":586,"_117":118,"_121":75,"_122":591,"_79":586,"_124":592,"_126":183,"_130":75,"_131":593,"_133":594,"_135":185,"_137":363,"_139":364,"_141":595,"_85":596,"_87":597,"_147":148,"_149":208,"_153":598,"_89":599,"_156":211},[216],[600],"Kjønn, makt, dominans og marginalisering skaper vilkår for den enkeltes måte å fremstå som elever på i klasserommet. Iscenesettelsen av ungdomslivet skjer gjennom kontinuerlige prosesser mellom elevene.\\n\\nSkolen er en sentral arena for utvikling og utprøving av stil og væremåter, for identitetskonstruksjoner og for sosiale relasjonsdannelser. Klasseromskulturene som utvikles, influerer ikke bare på læringsmiljøet, de skaper også et grunnlag for hvordan det er mulig for hver enkelt elev å delta i de læringsprosessene som forventes av dem. Det å lykkes faglig og det å lykkes sosialt måles sjelden etter de samme standardene.\\n\\nDenne boka bidrar til å få fram hvordan elevene selv er sentrale sosiale aktører i det som berører undervisning og læring. Kjennskap til de kontekstavhengige prosessene som utspiller seg mellom elevene, er en forutsetning for å diskutere hvordan en kan utvikle bedre læringsmiljøer eller forbedre elevenes læringsutbytte.\\n\\nBoka bygger på et feltarbeid som er foretatt i en ungdomsskoleklasse og i en klasse i videregående skole. Selv om klasseromskulturene er svært ulike, viser både regelbruddkulturen i ungdomsskolen og antinerdkulturen i videregående hvordan elever på ulike måter må balansere mellom faglige ambisjoner og det å være populær eller sosialt godtatt.\\n\\nTurid Skarre Aasebø, dr.polit., er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk ved Universitetet i Agder.",589,[166],"ec8d92cb-2372-415d-8554-6781d6a25e71",256,"2012-05-23",2012,[373],[212],"Kunnskapsforhandlinger i klasserommet",{"_79":601,"_13":602},"688570","Aasebø, Turid Skarre",{"_66":604,"_68":605},"9788253026268",{"_101":606,"_72":607,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":608,"_78":604,"_117":118,"_121":75,"_122":609,"_79":604,"_124":610,"_126":183,"_130":75,"_131":611,"_133":612,"_135":185,"_137":270,"_139":271,"_87":613,"_147":148,"_149":208,"_554":614,"_153":615,"_89":616,"_156":277},[174],[617],"Boka bygger på intervjuer med 52 unge mennesker med innvandrerbakgrunn. Et av spørsmålene forfatteren stiller, er på hvilken måte den kulturelle bakgrunnen deres har preget deres livshistorier. Forfatteren finner at det er på familiens og kjønnets område at forskjellene mellom det norske samfunnet og de samfunn innvandrerforeldrene kommer fra, er størst. Men de unge er i bevegelse, og lar seg ikke bare forme av foreldrenes tradisjoner, og heller ikke bare av det norske samfunnets forventninger. Har litteraturliste.",249,[166],"92a6f6b7-df60-4398-94fc-25f81cbda8ab",181,[281],[560],[277],"Balansekunstnere : betydningen av innvandrerbakgrunn i Norge",{"_79":618,"_13":619},"37146","Prieur, Annick",{"_66":621,"_68":622},"9788253018058",{"_101":623,"_72":624,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":625,"_78":621,"_117":118,"_121":75,"_122":626,"_79":621,"_124":627,"_126":183,"_130":75,"_131":628,"_133":629,"_135":185,"_137":270,"_139":271,"_87":630,"_147":148,"_149":208,"_153":631,"_89":632,"_156":277},[174],[634],"I disse artiklene avdekker den franske sosiologen Bourdieu tilslørte former for makt og skjult vold, i tolkninger av nære og fjerne fenomener.",299,[166],"8b8ebbef-b189-4a3c-9725-99a5f608d538",167,[281],[277,633],"Symbolsk makt : artikler i utvalg","Essay",{"_79":283,"_13":284},{"_66":636,"_68":637},"9788245012811",{"_413":638,"_101":639,"_74":75,"_105":75,"_112":75,"_76":640,"_78":636,"_117":118,"_121":75,"_122":641,"_79":636,"_124":642,"_126":183,"_130":75,"_131":643,"_133":644,"_135":185,"_137":363,"_139":364,"_141":645,"_85":646,"_87":647,"_147":148,"_149":189,"_153":648,"_89":649,"_156":372},[655,656,657,658],[654],"Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter.\\n\\nForfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap.\\n\\nBokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.\\n\\nBidragsytere i boka er:\\nBrit Johanne Eide\\nAnne Tove Fennefoss\\nAnne Greve\\nFaith Gabrielle Guss\\nLeif Hernes\\nKirsten Elisabeth Jansen\\nTurid Thorsby Jansen\\nNina Johannesen\\nJan-Erik Johansson\\nAnne Trine Kjørholt\\nTora Korsvold\\nAud Eli Kristoffersen\\nAnn Sofi Larsen\\nOle Fredrik Lillemyr\\nLars Løvlie\\nSissel Mørreaunet\\nBrit Nordbrønd\\nEllen Os\\nAnn Merete Otterstad\\nCharlotte Palludan\\nKlausine Røtnes\\nIngrid Pramling Samuelsson\\nNinni Sandvik\\nAnne-Lise Løvlie Schibbye\\nMonica Seland\\nFrode Søbstad\\nNina Winger\\nElin Eriksen Ødegaard",449,[651,166,652,653],"7f2b7a8d-f847-4a7c-99da-82699c970597",277,"2013-06-11",2013,[373],[650],"Ytringer : om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen","Førskoler og barnehager","Flerspråklig","Dansk","Svensk","Barnehagelærerutdanning",{"_13":663,"_433":567},{"_13":662,"_433":567},{"_13":661,"_433":567},{"_13":659,"_433":660},"Røtnes, Klausine","Illustratør","Winger, Nina","Mørreaunet, Sissel","Greve, Anne",{"_11":665,"_13":666,"_19":667},"uia-pedagogikk-masterprogram","Pedagogikk, masterprogram",[668],{"_11":669,"_670":671,"_13":672},"uia","shortName","UiA","Universitetet i Agder",{"_11":669,"_670":671,"_13":672},"currentUser",{"_687":75,"_688":689,"_690":691,"_692":75,"_693":75,"_694":75,"_695":75,"_696":75,"_697":-5,"_698":699,"_700":701},"ENV",{"_679":680,"_681":682,"_683":684,"_685":686},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_79":702,"_703":702,"_704":702,"_705":706,"_707":708,"_709":-7,"_710":711,"_712":713,"_714":715,"_716":717,"_718":719,"_720":721,"_722":723,"_724":-7,"_725":-7,"_726":-7,"_727":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_728":75,"_729":75,"_730":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]