Denne boken handler om tverretatlig samarbeid i skolens virksomhet, både internt og med ytre etater og virksomheter. Kvaliteten på dette tverretatlige samarbeidet har stor betydning for hvordan skolen lykkes med å legge til rette for at elevene opplever et inkluderende skolemiljø slik målsettingen er i Utdanningsdirektoratets «Kompetanseløft for spesialpedagogikk og inkluderende praksis» som innholdet i denne boken er relatert til.

Fem ulike perspektiver ved tverretatlig samarbeid drøftes gjennom følgende spørsmål: Hva er tverretatlig samarbeid i et skoleperspektiv? Hva er skoleledernes rolle og betydning i tilrettelegging av tverretatlig samarbeid? Hvordan utnytter de ulike etatene hverandres kompetanse? Hvordan forstår ulike etater hverandres roller i utviklingen av et inkluderende skolemiljø? Hvordan er prinsippet om barns beste tatt hensyn til i det tverretatlige samarbeidet?

Tverretatlig samarbeid er aktuell for studenter innen pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger. Den er også aktuell for forskere med interesse for spørsmål knyttet til skolemiljø og for lærere og lærerutdannere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.
Redaktører: Mirjam Harkestad Olsen og Peder Haug. Øvrige bidragsytere: Silje Ims Lied, Hilde Sofie Stokke, Marianne Sandvik Tveitnes og Ivar Lie.

",[194,195],{"_11":134,"_69":135},{"_11":137,"_69":138},[143],"format","EPUB",[146],"Spesialpedagogikk ebøker",279,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[154],[157,158],[161],"rental_options",[212],{"_213":214,"_215":216},"duration_months",6,"price",235,"02bc800f-40d4-4d07-8b8e-c6b0810b0ad4","based_on_id","2022-10-09T22:00:00Z",[221],{"_11":222,"_69":174},"20240709113454089","available_for_plans",[225,226,227,228],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":230,"_186":268},{"_100":231,"_102":232},"9788215060965",{"_11":231,"_125":233,"_127":234,"_129":235,"_139":236,"_141":237,"_144":239,"_147":242,"_148":243,"_150":8,"_151":8,"_152":244,"_155":245,"_159":248,"_104":231,"_162":249,"_164":165,"_166":250,"_168":251,"_252":253,"_175":8,"_176":8,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Storyline i begynneropplæringen : en estetisk og leken tilnærming til læring","Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt.\\n\\nI denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt og danner sammen med fortellingen den røde tråden. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.-4. trinn. De kan være til både hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline.\\n\\nEn fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring.\\n\\nMålgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 1.-7., lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping.","
I denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt og danner sammen med fortellingen den røde tråden. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.-4. trinn. De kan være til både hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline.

En fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring.

Målgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 1.-7., lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping.]]>",2023,[238],"Universitetsforlaget",[240,146,241],"Flerspråklig","Svensk","Generell pedagogikk",359,[154],[246,247],"Lekbasert læring","Barneskoler og ungdomsskoler",[161],"20230907123959299","2023-11-30T23:00:00Z",228,"actors",[254,258,260,262,264],{"_69":255,"_256":257},"Næsje, Ragnhild L.","role","Redaktør",{"_69":259,"_256":257},"Berggren, Stein Arnold",{"_69":261,"_256":257},"Motzfeldt, Gitte Cecilie",{"_69":263,"_256":257},"Häggström, Margaretha",{"_69":265,"_256":257},"Karlsen, Kristine Høeg","Aschehoug & Co","0001",[269],{"_100":270,"_102":271},"9788215061009",{"_11":270,"_125":233,"_127":272,"_129":273,"_139":236,"_141":274,"_197":198,"_144":276,"_147":277,"_148":201,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":278,"_155":279,"_159":280,"_210":281,"_104":270,"_162":284,"_218":231,"_164":165,"_166":285,"_168":251,"_252":286,"_175":8,"_176":8,"_293":294,"_177":295,"_179":267,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":296,"_185":206},"Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt. I denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt og danner sammen med fortellingen den røde tråden. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.-4. trinn. De kan være til både hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline. En fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring. Målgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 1.-7., lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping.","Storyline er en tilnærming til undervisning og læring hvor elever og lærere lager en fortelling sammen. Denne fortellingen danner rammen og konteksten for ulike hendelser som legger til rette for at elevene får eierskap til og medvirkning i eget læringsforløp. Storyline er elevsentrert og tar i bruk aktive og utforskende metoder, og tilnærmingen innbyr til tverrfaglige og temabaserte undervisningsforløp hvor de estetiske læreprosessene står sentralt.

I denne antologien viser forfatterne hvordan storyline kan være en ramme for tverrfaglige læringsforløp. Lek og kreativitet står sentralt og danner sammen med fortellingen den røde tråden. Forfatterne gir flere eksempler på gjennomførte storylineopplegg som er tilpasset elevene i begynneropplæringen, 1.-4. trinn. De kan være til både hjelp og inspirasjon når lærere selv skal gjennomføre storyline.

En fellesnevner i boken er det tverrfaglige temaet Folkehelse og livsmestring. I begynneropplæringen handler det om å bli kjent med egne følelser, relasjoner til andre og å være en god venn. Forfatterne løfter frem storylines potensial til å være en leken, utforskende og kreativ tilnærming til undervisning og læring, som bygger på det elevene kan. Ved å introdusere elevene til en fremadskridende fortelling får elevene selv være aktører i egen læring.

Målgruppen for boken er lærerstudenter på grunnskolelærerutdanningen 1.-7., lærere, lærerutdannere, skoleledere, skoleeiere, og forskere i skole og utdanning som er interessert i å vite mer om alternative undervisningsformer, menneskelig kreativitet og nyskaping.",[275],"Aschehoug",[240,146,241],"Generell pedagogikk ebøker",[154],[246,247],[161],[282],{"_213":214,"_215":283},173,"3b770fe6-6e13-4be7-9aa8-dcb756102413","2023-12-05T23:00:00Z",[287,289,290,291,292],{"_69":288,"_256":257},"Næsje, Ragnhild Louise",{"_69":259,"_256":257},{"_69":261,"_256":257},{"_69":263,"_256":257},{"_69":265,"_256":257},"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","Aschehoug AS",[225,226,297,298],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":300,"_186":322},{"_100":301,"_102":302},"9788202502461",{"_11":301,"_125":303,"_127":304,"_129":305,"_131":306,"_139":310,"_141":311,"_144":312,"_147":242,"_148":243,"_150":8,"_151":8,"_152":313,"_155":315,"_159":318,"_104":301,"_162":319,"_164":165,"_166":320,"_168":321,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Digital studieteknikk : hvordan lære i informasjonssamfunnet","Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet presenterer nye metoder for studieteknikk slik at du kan frigjøre tid, jobbe mer effektivt og lære bedre.\\n\\nEn viktig kompetanse som trengs i dag, er å kunne samle relevant informasjon, forstå og bearbeide informasjonen for å lære og å dele informasjonen. Boken går grundig inn på hvordan dette kan gjøres.\\n\\nDigital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet er først og fremst skrevet for studenter og lærere, men alle som bruker digitale verktøy vil også kunne ha nytte og glede av den.","Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet presenterer nye metoder for studieteknikk slik at du kan frigjøre tid, jobbe mer effektivt og lære bedre. En viktig kompetanse som trengs i dag, er å kunne samle relevant informasjon, forstå og bearbeide informasjonen for å lære og å dele informasjonen. Boken går grundig inn på hvordan dette kan gjøres. Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet er først og fremst skrevet for studenter og lærere, men alle som bruker digitale verktøy vil også kunne ha nytte og glede av den.]]>",[307],{"_11":308,"_69":309},"725365","Hagelia, Marianne",2017,[143],[146],[154,314],"Samfunnsvitenskap",[316,317],"Studie- og læringsferdigheter","Internett, digitale medier og samfunn",[161],"20170904132833281","2017-08-24T22:00:00Z",188,[323],{"_100":324,"_102":325},"9788202832933",{"_11":324,"_125":303,"_127":326,"_129":327,"_131":328,"_139":330,"_141":331,"_197":198,"_144":332,"_147":277,"_148":333,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":334,"_155":335,"_159":336,"_210":337,"_104":324,"_162":340,"_218":341,"_164":342,"_166":343,"_168":216,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":344,"_185":206},"\"Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet\" presenterer nye metoder for studieteknikk slik at du kan frigjøre tid, jobbe mer effektivt og lære bedre. Vi har hatt digitale verktøy i skolen i over 30 år og teknologien har overtatt arbeidsoppgaver vi mennesker utførte tidligere. Den har frigitt mental kapasitet for oss, men samtidig kreves det nye mentale øvelser for å håndtere den nye teknologien. Vi både kan, og ofte må vi, gjøre ting på en annen måte. I denne boken blir andre og mer effektive metoder presentert. Du kan få orden på studieteknikken ved å ta i bruk noen enkle metoder og verktøy slik at du vil kunne frigjøre tid, jobbe mer effektivt og lære bedre. I denne gjennomgående reviderte utgaven av boken er det et nytt kapittel om AI og om hvordan bruke denne teknologien i læring som ChatGPT, produksjon av bilder til egne oppgaver og liknende. Ellers har boken med seg nye verktøy og endringer som har kommet siden forrige utgave fra 2017, som blant annet GDPR, universell utforming og Notion. \"Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet\" er først og fremst skrevet for studenter og lærere, men alle som bruker digitale verktøy vil også kunne ha nytte og glede av den.","

\"Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet\" presenterer nye metoder for studieteknikk slik at du kan frigjøre tid, jobbe mer effektivt og lære bedre. Vi har hatt digitale verktøy i skolen i over 30 år og teknologien har overtatt arbeidsoppgaver vi mennesker utførte tidligere. Den har frigitt mental kapasitet for oss, men samtidig kreves det nye mentale øvelser for å håndtere den nye teknologien. Vi både kan, og ofte må vi, gjøre ting på en annen måte. I denne boken blir andre og mer effektive metoder presentert. Du kan få orden på studieteknikken ved å ta i bruk noen enkle metoder og verktøy slik at du vil kunne frigjøre tid, jobbe mer effektivt og lære bedre.
I denne gjennomgående reviderte utgaven av boken er det et nytt kapittel om AI og om hvordan bruke denne teknologien i læring som ChatGPT, produksjon av bilder til egne oppgaver og liknende. Ellers har boken med seg nye verktøy og endringer som har kommet siden forrige utgave fra 2017, som blant annet GDPR, universell utforming og Notion.

\"Digital studieteknikk. Hvordan lære i informasjonssamfunnet\" er først og fremst skrevet for studenter og lærere, men alle som bruker digitale verktøy vil også kunne ha nytte og glede av den.

",[329],{"_11":308,"_69":309},2024,[143],[146],259,[154,314],[316,317],[161],[338],{"_213":214,"_215":339},175,"638fa302-09e9-432e-8319-e366ff6756cb","9788202808006",2,"2024-01-29T23:00:00Z",[225,226,227,228],{"_98":346},{"_100":347,"_102":348},"9788245037838",{"_11":347,"_125":349,"_127":350,"_131":351,"_139":358,"_141":359,"_144":361,"_147":92,"_148":362,"_150":8,"_151":8,"_152":363,"_155":365,"_159":370,"_371":372,"_104":347,"_162":374,"_164":342,"_166":375,"_168":376,"_252":377,"_175":8,"_176":8,"_177":381,"_179":382,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Matematikkvansker : teori, kartlegging og tiltak","Det er viktig at matematikkvansker oppdages tidlig, slik at læreren kan sette i verk tilpassede tiltak på et tidlig tidspunkt. Boka handler om en arbeidsmodell som vektlegger nytten av å bruke ulike kartleggingsinstrumenter og systematiske, tilpassede tiltak.\\nBoka har tre deler: Del 1: Hva er det? · Hva er matematikk og matematikkvansker? · Sentrale kjennetegn · Årsaker Del 2: Roller og ansvar · Skolens ansvar · PP-tjenestens ansvar · Statpeds og spesialisthelsetjenestens ansvar Del 3: Hva virker? Tiltak · Motivasjon, interesse og mestring · Ferdighetstrening · Problemløsning · Rettigheter for elever med matematikkvansker\\nMålgruppe er lærere, PP-rådgivere og skoleledere i grunnskolen og videregående skole. Også nyttig for ansatte i barnehagen, foresatte og alle som ønsker å vite mer om matematikkvansker og hvordan det kan håndteres.",[352,355],{"_11":353,"_69":354},"736176","Aaslund, Marianne Akselsdotter",{"_11":356,"_69":357},"736177","Nygaard, Sigrid",2021,[360],"Fagbokforlaget",[146],189,[154,364],"Matematikk og naturvitenskap",[366,367,368,369],"Undervisning i et spesifikt fag","Undervisning for elever med lærevansker","Takle dysleksi og lærevansker","Matematikk",[161],"thema_interest_no",[373],"Personer med lærevansker","20190919111223246","2021-06-22T22:00:00Z",71,[378],{"_69":379,"_256":380},"Kongstein, Casper","Fotograf","Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":384,"_186":405},{"_100":385,"_102":386},"9788215046969",{"_11":385,"_125":387,"_127":388,"_129":389,"_131":390,"_139":358,"_141":394,"_144":395,"_147":396,"_148":397,"_150":8,"_151":8,"_152":398,"_155":399,"_159":400,"_371":401,"_104":385,"_162":402,"_164":165,"_166":403,"_168":283,"_175":8,"_176":8,"_293":404,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Dysleksihåndboka for lærere","5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.\\n\\nDysleksihåndboka forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.\\n\\nDysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.\\n\\n«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»\\nAnne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer\\n\\n«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»\\nHjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge","
Dysleksihåndboka forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»
Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer

«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»
Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge]]>",[391],{"_11":392,"_69":393},"723151","Aas, Åsne Midtbø",[238],[146],"Svangerskap / fødsel / barn",369,[154],[367],[161],[373],"20200915115737348","2021-09-16T22:00:00Z","\"Det nytter!\" - Omslaget",[406],{"_100":407,"_102":408},"9788215076256",{"_11":407,"_125":387,"_127":409,"_129":410,"_131":411,"_139":413,"_141":414,"_197":198,"_144":415,"_147":200,"_148":416,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":417,"_155":418,"_159":419,"_371":420,"_210":421,"_104":407,"_162":424,"_218":425,"_164":342,"_166":426,"_168":427,"_252":428,"_175":8,"_176":8,"_293":432,"_177":295,"_179":267,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":433,"_185":8},"5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig. Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene. Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et stort hinder. 2. utgave av boka er oppdatert i tråd med Opplæringsloven av 2024 og med nye verktøy og ny forskning. «Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.» Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer «Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.» Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge","5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et stort hinder.

2. utgave av boka er oppdatert i tråd med Opplæringsloven av 2024 og med nye verktøy og ny forskning.

«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»
Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer

«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»
Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge",[412],{"_11":392,"_69":393},2026,[238],[146],319,[154],[367],[161],[373],[422],{"_213":214,"_215":423},198,"48a4366e-89a3-4d98-bb76-4ad84d131cde","9788215074092","2026-01-22T23:00:00Z",222,[429],{"_69":430,"_256":431},"Sand, Kristine Agøy","Illustratør","Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen",[225,226,297,298],{"_98":435,"_186":466},{"_100":436,"_102":437},"9788205572997",{"_11":436,"_125":438,"_127":439,"_129":440,"_131":441,"_139":236,"_141":448,"_144":450,"_147":451,"_148":452,"_150":8,"_151":8,"_152":453,"_155":456,"_159":460,"_104":436,"_162":461,"_164":165,"_166":462,"_168":463,"_175":8,"_176":8,"_177":464,"_179":465,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Taushetsplikt i tverrfaglig samarbeid : retten og plikten til å dele opplysninger i arbeid med barn og unge","Det er et uttalt politisk mål å skape en velfungerende samordning i velferdstjenestene. Brukerne skal møtes av helhetlige og sammenhengende tjenester.\\n\\nAnsvaret for samordningen er plassert hos eiere av tjenestene - kommuner, fylkeskommuner og stat. I praksis utøves samarbeidet mellom profesjonelle med forskjellig utdanningsbakgrunn - helsepersonell, pedagoger, sosionomer, barnevernspedagoger og andre. Det er tatt i bruk en rekke virkemiddel for å nå målet, blant annet gjennom lovgiving, veiledere og nasjonale retningslinjer.\\n\\nEt godt samarbeid innen velferdstjenestene forutsetter riktig og nødvendig informasjon om de som skal motta tjenestene og deres familier.\\n\\nDet kan oppleves særlig utfordrende når det er barn, unge og deres foreldre som trenger hjelpetiltak. Sensitive opplysninger, som for eksempel helseopplysninger eller opplysninger om vanskelige forhold i hjemmet, er en del av dette bildet. Hvor mange opplysninger som utveksles, og graden av sensitivitet, vil variere i hvert enkelt tilfelle. Barn, unge og deres foreldre skal ha tillitt til at de opplysningen som gis ikke deles med uvedkommende eller kommer på avveie. Uten en slik grunnleggende tillitt er det vanskelig å gi hjelp.","",[442,445],{"_11":443,"_69":444},"752345","Altmann, Liv",{"_11":446,"_69":447},"732428","Paulsrud, Kari",[449],"Gyldendal",[146],"Helse- og sosialfag, diverse",349,[454,455,314],"Medisin","Jus",[457,458,459],"Taushetsplikt","Helsesystemer og -tjenester","Sosiale tjenester og sosial velferd",[161],"20230307101401882","2023-07-11T22:00:00Z",144,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[467],{"_100":468,"_102":469},"9788205573000",{"_11":468,"_125":438,"_127":470,"_129":470,"_131":471,"_139":236,"_141":474,"_197":198,"_144":475,"_147":277,"_148":476,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":477,"_155":478,"_159":479,"_210":480,"_104":468,"_162":483,"_218":436,"_164":165,"_166":484,"_168":463,"_175":8,"_176":8,"_293":294,"_177":464,"_179":465,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":485,"_185":8},"Mange tjenesteytere har erfaring med at taushetsplikten gjør tverrfaglig samarbeid om barn og unge vanskelig. Taushetsplikten er ikke til hinder for å ivareta barn og unge med sammensatte behov, men kan likevel oppleves som utfordrende i det praktiske arbeidet i velferdstjenestene. En av grunnene kan være at man ikke kjenner reglene om egen og andres taushetsplikt godt nok, og heller ikke handlingsrommet reglene gir. I tjenestene er det fagpersoner fra en rekke ulike profesjoner som er involvert i felles arbeid med barn og unge, som helsepersonell, pedagoger, sosionomer, barnevernspedagoger og andre. Denne boken gir en fremstilling av regelverket innenfor de ulike tjenesteområdene. Målet er at kunnskap om regelverket både på eget og andres områder vil gjøre samarbeidet med både barn, foreldre og andre profesjonelle bedre. Forfatterne gir en innføring i tverrfaglig arbeid og taushetspliktens betydning. Videre går de nærmere inn på blant annet rett til informasjon i egen sak, reglene om taushetsplikt, opplysningsretten og opplysnings- og meldeplikten. Bruk av praktiske eksempler fra feltet synliggjør hva bestemmelsene innebærer i praksis. Boka er egnet som lærebok for studier som utdanner de som skal jobbe med barn, der studentene skal rustes til å håndtere følsomme personopplysninger allerede i praksisperioder. For de som arbeider i feltet kan boka brukes som oppslagsverk for å løse konkrete spørsmål knyttet til taushetsplikt i det daglige arbeidet.",[472,473],{"_11":443,"_69":444},{"_11":446,"_69":447},[449],[146],255,[454,455,314],[457,458,459],[161],[481],{"_213":214,"_215":482},171,"3389eda8-8ee1-4448-b395-7840f46eb809","2023-07-09T22:00:00Z",[486,487],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":489,"_186":511},{"_100":490,"_102":491},"9788202650063",{"_11":490,"_125":492,"_127":493,"_129":494,"_139":358,"_141":495,"_144":496,"_147":242,"_148":497,"_150":8,"_151":8,"_152":498,"_155":500,"_159":503,"_104":490,"_162":504,"_164":165,"_166":505,"_168":476,"_252":506,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Leseforståelse i skolen : utfordringer og muligheter","I Leseforståelse i skolen får lærerstudenter og lærere forskningsbasert kunnskap om hva leseforståelse er og hvordan elever utvikler leseforståelsen gjennom grunnskolen. Forfatterne viser hvilke utfordringer elever som strever med å lese møter, og hva det vil si å forstå digitale tekster og lese multiple informasjonskilder kritisk. I tillegg viser de hva som kan motivere elever til å investere tid og innsats i slik lesing.\\n\\nForfatterne drøfter også hvordan grunnskolen kan fremme god leseforståelse ved å utnytte mulighetene og utfordringene som følger med flere flerspråklige elever, endringer i demografi, teknologi og informasjonsflyt.\\n\\nBokas bidragsytere er internasjonalt orienterte forskere innenfor det feltet de skriver om. De fleste av dem er nåværende eller tidligere medlemmer av forskergruppen TextDIM ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.","Leseforståelse i skolen får lærerstudenter og lærere forskningsbasert kunnskap om hva leseforståelse er og hvordan elever utvikler leseforståelsen gjennom grunnskolen. Forfatterne viser hvilke utfordringer elever som strever med å lese møter, og hva det vil si å forstå digitale tekster og lese multiple informasjonskilder kritisk. I tillegg viser de hva som kan motivere elever til å investere tid og innsats i slik lesing. Forfatterne drøfter også hvordan grunnskolen kan fremme god leseforståelse ved å utnytte mulighetene og utfordringene som følger med flere flerspråklige elever, endringer i demografi, teknologi og informasjonsflyt. Bokas bidragsytere er internasjonalt orienterte forskere innenfor det feltet de skriver om. De fleste av dem er nåværende eller tidligere medlemmer av forskergruppen TextDIM ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.]]>",[143],[146],479,[154,499],"Språk, litteratur og medievitenskap",[501,502],"Lese- og skriveferdigheter","Lærerutdanning",[161],"20210601132117258","2021-05-26T22:00:00Z",[507,509],{"_69":508,"_256":257},"Grøver, Vibeke",{"_69":510,"_256":257},"Bråten, Ivar",[512],{"_100":513,"_102":514},"9788202726355",{"_11":513,"_125":492,"_127":515,"_129":516,"_139":358,"_141":517,"_197":198,"_144":518,"_147":277,"_148":452,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":519,"_155":520,"_159":521,"_210":522,"_104":513,"_162":525,"_218":490,"_164":165,"_166":526,"_168":476,"_252":527,"_175":8,"_176":8,"_293":530,"_177":178,"_179":180,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":531,"_185":8},"I denne boka får lærerstudenter og lærere forskningsbasert kunnskap om hva leseforståelse er og hvordan elever utvikler leseforståelsen gjennom grunnskolen. Forfatterne viser hvilke utfordringer elever som strever med å lese møter, og hva det vil si å forstå digitale tekster og lese multiple informasjonskilder kritisk. I tillegg viser de hva som kan motivere elever til å investere tid og innsats i slik lesing. Forfatterne drøfter også hvordan grunnskolen kan fremme god leseforståelse ved å utnytte mulighetene og utfordringene som følger med flere flerspråklige elever, endringer i demografi, teknologi og informasjonsflyt. Bokas bidragsytere er internasjonalt orienterte forskere innenfor det feltet de skriver om. De fleste av dem er nåværende eller tidligere medlemmer av forskergruppen TextDIM ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo. Medforfattere: Anette Andresen, Øistein Anmarkrud, Christian Brandmo, Eva Wennås Brante, Jarmila Bubikova-Moan, Leila Ferguson, Åste Marie Mjelve Hagen, Mia Cecilie Heller, Carita Päivi Susanna Kiili, Natalia Latini, Joshua Lawrence, Kristin Rogde, Veslemøy Rydland, Ladislao Salmerón, Catherine Snow, Helge I. Strømsø og Jenny Michelle Thorbjørnsen.","

I denne boka får lærerstudenter og lærere forskningsbasert kunnskap om hva leseforståelse er og hvordan elever utvikler leseforståelsen gjennom grunnskolen. Forfatterne viser hvilke utfordringer elever som strever med å lese møter, og hva det vil si å forstå digitale tekster og lese multiple informasjonskilder kritisk. I tillegg viser de hva som kan motivere elever til å investere tid og innsats i slik lesing.

Forfatterne drøfter også hvordan grunnskolen kan fremme god leseforståelse ved å utnytte mulighetene og utfordringene som følger med flere flerspråklige elever, endringer i demografi, teknologi og informasjonsflyt.

Bokas bidragsytere er internasjonalt orienterte forskere innenfor det feltet de skriver om. De fleste av dem er nåværende eller tidligere medlemmer av forskergruppen TextDIM ved Det utdanningsvitenskapelige fakultet ved Universitetet i Oslo.

Medforfattere: Anette Andresen, Øistein Anmarkrud, Christian Brandmo, Eva Wennås Brante, Jarmila Bubikova-Moan, Leila Ferguson, Åste Marie Mjelve Hagen, Mia Cecilie Heller, Carita Päivi Susanna Kiili, Natalia Latini, Joshua Lawrence, Kristin Rogde, Veslemøy Rydland, Ladislao Salmerón, Catherine Snow, Helge I. Strømsø og Jenny Michelle Thorbjørnsen.

",[143],[146],[154,499],[501,502],[161],[523],{"_213":214,"_215":524},217,"ed0753ed-6a23-402d-91d1-edbe81dcb9c6","2021-10-26T22:00:00Z",[528,529],{"_69":508,"_256":257},{"_69":510,"_256":257},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[225,226,227,228],{"_98":533},{"_100":534,"_102":535},"9788299474290",{"_11":534,"_125":536,"_127":537,"_131":538,"_139":542,"_141":543,"_144":545,"_147":242,"_148":546,"_150":8,"_151":8,"_152":547,"_155":548,"_371":550,"_104":534,"_162":551,"_164":342,"_166":552,"_168":553,"_170":554,"_175":8,"_176":8,"_177":558,"_179":559,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring : med fokus på elever med matematikkvansker","Ressurshefte til grunnboka Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring. Ressursene i boka brukes til å teste elever i hvilke strategier de bruker og er med å kartlegge om elever er i ferd med å utvikle matematikkvansker.",[539],{"_11":540,"_69":541},"35999","Ostad, Snorre A.",2013,[544],"Læreboka forlag",[146],398,[154],[549],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",[373],"20130902143809_hege","2013-07-11T22:00:00Z",80,[555],{"_11":556,"_69":557},"20120911103742_maiken","Strategier, strategiobservasjon og strategiopplæring","Læreboka Forlag","3128",{"_98":561,"_186":582},{"_100":562,"_102":563},"9788215034782",{"_11":562,"_125":564,"_127":565,"_129":566,"_131":567,"_139":571,"_141":572,"_144":573,"_147":242,"_148":452,"_150":8,"_151":8,"_152":574,"_155":575,"_159":577,"_371":578,"_104":562,"_162":579,"_164":165,"_166":580,"_168":581,"_175":8,"_176":8,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Flere med i klassefellesskapet : digitale læringsressurser som støtte","Hvordan kan digitale læringsressurser gi læringsstøtte for elever som sliter med å følge undervisningen i klasserommet?\\n\\nDet å være en del av fellesskapet i klassen er viktig for alle elever. Noen elever blir tatt ut av klassen fordi de ikke kan følge den ordinære opplæringen. Denne boken viser hvordan flere kan delta i klasserommet ved hjelp av mobilteknologi, nettbrett, talesynteser og lydopptak. Varierte arbeidsmetoder med bruk av digitale læringsressurser på en pedagogisk gjennomtenkt måte kan være med på å aktivisere og motivere disse elevene, slik at de føler mestring og bidrar til å styrke fellesskapet. Boken gir eksempler på hvordan elever med ulike vansker lettere kan delta, oppleve tilhørighet og nå sine mål.\\n\\nAktuell forskning trekkes inn for å beskrive og drøfte mangler og muligheter ved inkluderende fellesskap for barn og unge. Sju lærere er intervjuet om bruk av digitale læringsressurser som tiltak for å fremme inkludering og bedre kvaliteten i tilpasset opplæring. To av disse er medforfattere i to kapitler.\\n\\nMålgruppe for boken er lærere, spesialpedagoger, studenter, ansatte i lærerutdanningene, voksenopplæring, skoleledere og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste.","
Det å være en del av fellesskapet i klassen er viktig for alle elever. Noen elever blir tatt ut av klassen fordi de ikke kan følge den ordinære opplæringen. Denne boken viser hvordan flere kan delta i klasserommet ved hjelp av mobilteknologi, nettbrett, talesynteser og lydopptak. Varierte arbeidsmetoder med bruk av digitale læringsressurser på en pedagogisk gjennomtenkt måte kan være med på å aktivisere og motivere disse elevene, slik at de føler mestring og bidrar til å styrke fellesskapet. Boken gir eksempler på hvordan elever med ulike vansker lettere kan delta, oppleve tilhørighet og nå sine mål.

Aktuell forskning trekkes inn for å beskrive og drøfte mangler og muligheter ved inkluderende fellesskap for barn og unge. Sju lærere er intervjuet om bruk av digitale læringsressurser som tiltak for å fremme inkludering og bedre kvaliteten i tilpasset opplæring. To av disse er medforfattere i to kapitler.

Målgruppe for boken er lærere, spesialpedagoger, studenter, ansatte i lærerutdanningene, voksenopplæring, skoleledere og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste.]]>",[568],{"_11":569,"_69":570},"691821","Karlsen, Asgjerd Vea",2020,[238],[146],[154],[576,367],"Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring",[161],[373],"20200421155445941","2020-04-27T22:00:00Z",130,[583],{"_100":584,"_102":585},"9788215043005",{"_11":584,"_125":564,"_127":586,"_129":587,"_131":588,"_139":571,"_141":590,"_197":198,"_144":591,"_147":200,"_148":333,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":592,"_155":593,"_159":594,"_371":595,"_210":596,"_104":584,"_162":599,"_218":562,"_164":165,"_166":580,"_168":581,"_175":8,"_176":8,"_293":600,"_177":295,"_179":267,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":601,"_185":206},"Det å være en del av fellesskapet i klassen er viktig for alle elever. Noen elever blir tatt ut av klassen fordi de ikke kan følge den ordinære opplæringen. Denne boken viser hvordan flere kan delta i klasserommet ved hjelp av mobilteknologi, nettbrett, talesynteser og lydopptak. Varierte arbeidsmetoder med bruk av digitale læringsressurser på en pedagogisk gjennomtenkt måte kan være med på å aktivisere og motivere disse elevene, slik at de føler mestring og bidrar til å styrke fellesskapet. Boken gir eksempler på hvordan elever med ulike vansker lettere kan delta, oppleve tilhørighet og nå sine mål. Aktuell forskning trekkes inn for å beskrive og drøfte mangler og muligheter ved inkluderende fellesskap for barn og unge. Sju lærere er intervjuet om bruk av digitale læringsressurser som tiltak for å fremme inkludering og bedre kvaliteten i tilpasset opplæring. To av disse er medforfattere i to kapitler. Målgruppe for boken er lærere, spesialpedagoger, studenter, ansatte i lærerutdanningene, voksenopplæring, skoleledere og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste.","Det å være en del av fellesskapet i klassen er viktig for alle elever. Noen elever blir tatt ut av klassen fordi de ikke kan følge den ordinære opplæringen.

Denne boken viser hvordan flere kan delta i klasserommet ved hjelp av mobilteknologi, nettbrett, talesynteser og lydopptak. Varierte arbeidsmetoder med bruk av digitale læringsressurser på en pedagogisk gjennomtenkt måte kan være med på å aktivisere og motivere disse elevene, slik at de føler mestring og bidrar til å styrke fellesskapet. Boken gir eksempler på hvordan elever med ulike vansker lettere kan delta, oppleve tilhørighet og nå sine mål.

Aktuell forskning trekkes inn for å beskrive og drøfte mangler og muligheter ved inkluderende fellesskap for barn og unge. Sju lærere er intervjuet om bruk av digitale læringsressurser som tiltak for å fremme inkludering og bedre kvaliteten i tilpasset opplæring. To av disse er medforfattere i to kapitler.

Målgruppe for boken er lærere, spesialpedagoger, studenter, ansatte i lærerutdanningene, voksenopplæring, skoleledere og ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste.",[589],{"_11":569,"_69":570},[238],[146],[154],[576,367],[161],[373],[597],{"_213":214,"_215":598},154,"924f9500-56e3-45c3-969f-d0885ee203a6","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[225,226,297,298],{"_98":603,"_186":623},{"_100":604,"_102":605},"9788215053974",{"_11":604,"_125":606,"_127":607,"_129":608,"_139":140,"_141":609,"_144":610,"_147":242,"_148":611,"_150":8,"_151":8,"_152":612,"_155":613,"_159":614,"_104":604,"_162":615,"_164":165,"_166":616,"_168":617,"_252":618,"_175":8,"_176":8,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Digital teknologi for læring og undervisning i skolen","Elevaktive undervisnings- og læringsformer står sentralt i den nye læreplanen (LK20), og teknologi er ett sentralt utgangspunkt for nye tilnærminger til undervisning og læring. Arbeid med fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape, og kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, er alle områder som må inkluderes i en pedagogisk og didaktisk tenkning rundt bruk av digital teknologi i skolen. Med dette er antologiens overordnede mål å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos lærerstudenter ved lærerutdanningen, og å styrke digital kompetanse i de profesjonelle felleskapene i skolen. \\n \\nIntensjonen er å gi utdanningsfeltet flere perspektiver på og kunnskap om hvordan bruk av digital teknologi i en pedagogisk undervisningspraksis, kan foregå. Forfatterne gir et bredt innblikk i aktuell forskning på feltet. Både i lys av dagens praksis i skolene og ut ifra en historisk sammenheng, og hvordan situasjonen for bruk av digital teknologi i ulike læreprosesser har utviklet seg. I tillegg presenterer forfatterne flere teoretiske innganger til teknologibruk i og utenfor skolen.\\n\\nMålgruppe for boken er studenter i pedagogikk og lærerutdanning, lærere og skoleledere i skolen og forskere på IKT feltet.","
Intensjonen er å gi utdanningsfeltet flere perspektiver på og kunnskap om hvordan bruk av digital teknologi i en pedagogisk undervisningspraksis, kan foregå. Forfatterne gir et bredt innblikk i aktuell forskning på feltet. Både i lys av dagens praksis i skolene og ut ifra en historisk sammenheng, og hvordan situasjonen for bruk av digital teknologi i ulike læreprosesser har utviklet seg. I tillegg presenterer forfatterne flere teoretiske innganger til teknologibruk i og utenfor skolen.
Målgruppe for boken er studenter i pedagogikk og lærerutdanning, lærere og skoleledere i skolen og forskere på IKT feltet.]]>",[238],[146],459,[154],[576,502],[161],"20220425151047695","2022-06-21T22:00:00Z",334,[619,621],{"_69":620,"_256":257},"Letnes, Mari-Ann",{"_69":622,"_256":257},"Røkenes, Fredrik Mørk",[624],{"_100":625,"_102":626},"9788215053929",{"_11":625,"_125":606,"_127":627,"_129":628,"_139":140,"_141":629,"_197":198,"_144":630,"_147":277,"_148":631,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":632,"_155":633,"_159":634,"_210":635,"_104":625,"_162":638,"_218":604,"_164":165,"_166":616,"_252":639,"_175":8,"_176":8,"_177":295,"_179":267,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":642,"_185":206},"Elevaktive undervisnings- og læringsformer står sentralt i den nye læreplanen (LK20), og teknologi er ett sentralt utgangspunkt for nye tilnærminger til undervisning og læring. Arbeid med fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape, og kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, er alle områder som må inkluderes i en pedagogisk og didaktisk tenkning rundt bruk av digital teknologi i skolen. Med dette er antologiens overordnede mål å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos lærerstudenter ved lærerutdanningen, og å styrke digital kompetanse i de profesjonelle felleskapene i skolen. Intensjonen er å gi utdanningsfeltet flere perspektiver på og kunnskap om hvordan bruk av digital teknologi i en pedagogisk undervisningspraksis, kan foregå. Forfatterne gir et bredt innblikk i aktuell forskning på feltet. Både i lys av dagens praksis i skolene og ut ifra en historisk sammenheng, og hvordan situasjonen for bruk av digital teknologi i ulike læreprosesser har utviklet seg. I tillegg presenterer forfatterne flere teoretiske innganger til teknologibruk i og utenfor skolen. Målgruppe for boken er studenter i pedagogikk og lærerutdanning, lærere og skoleledere i skolen og forskere på IKT feltet.","Elevaktive undervisnings- og læringsformer står sentralt i den nye læreplanen (LK20), og teknologi er ett sentralt utgangspunkt for nye tilnærminger til undervisning og læring. Arbeid med fagspesifikk kompetanse, kompetanse i å lære, kompetanse i å utforske og skape, og kompetanse i å kommunisere, samhandle og delta, er alle områder som må inkluderes i en pedagogisk og didaktisk tenkning rundt bruk av digital teknologi i skolen. Med dette er antologiens overordnede mål å styrke den profesjonsfaglige digitale kompetansen hos lærerstudenter ved lærerutdanningen, og å styrke digital kompetanse i de profesjonelle felleskapene i skolen.

Intensjonen er å gi utdanningsfeltet flere perspektiver på og kunnskap om hvordan bruk av digital teknologi i en pedagogisk undervisningspraksis, kan foregå. Forfatterne gir et bredt innblikk i aktuell forskning på feltet. Både i lys av dagens praksis i skolene og ut ifra en historisk sammenheng, og hvordan situasjonen for bruk av digital teknologi i ulike læreprosesser har utviklet seg. I tillegg presenterer forfatterne flere teoretiske innganger til teknologibruk i og utenfor skolen.
Målgruppe for boken er studenter i pedagogikk og lærerutdanning, lærere og skoleledere i skolen og forskere på IKT feltet.",[238],[146],389,[154],[576,502],[161],[636],{"_213":214,"_215":637},229,"20a4407a-b141-45d2-8d8d-54f30b5400ec",[640,641],{"_69":620,"_256":257},{"_69":622,"_256":257},[225,226,297,298],{"_98":644,"_186":661},{"_100":645,"_102":646},"9788202832100",{"_11":645,"_125":647,"_127":648,"_129":649,"_131":650,"_139":330,"_141":654,"_144":655,"_147":242,"_148":656,"_150":8,"_151":8,"_152":657,"_155":658,"_159":659,"_104":645,"_162":660,"_164":342,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Læring med digital teknologi : teorier og utviklingstrekk","Hvordan endrer digital teknologi læringsprosesser? Med utgangspunkt i de viktigste læringsteoriene går forfatteren gjennom sentrale tema og viser hvordan teknologien gir nye muligheter og nye utfordringer for læring. Tema som vektlegges er betydningen av kunstig intelligens (KI) og muligheter for bruk av denne teknologien til læring, samarbeidslæring, programmering i skolen, læring med digitale spill og interaktive digitale representasjoner, læringsanalyse og kritisk tenkning.\\n\\nVed vurderinger av teknologi som skal tas i bruk i læringsprosesser er det sentralt å ha en nyansert forståelse av digital teknologi. Forfatteren belyser hvordan digital teknologi endrer samfunn, organisasjoner, fag og de fleste aktivitetene vi engasjerer oss i. Kluge viser hvordan denne utviklingen danner en bakgrunn for hvordan læring og undervisning også endrer seg. Hva er for eksempel mulighetene ved bruk av KI, hvilken kompetanse utvikler vi med KI og hva går vi glipp av?\\n\\nMålgruppa for boka er studenter i lærerutdanningene. Den er også aktuell for lærere, profesjonsutdannere og andre som er opptatt av læring og undervisning. I tillegg er den relevant for de som arbeider med HR og tilrettelegger for læring med digital teknologi.","",[651],{"_11":652,"_69":653},"28282","Kluge, Anders",[143],[146],439,[154],[502,576],[161],"20210426103538230",[662],{"_100":663,"_102":664},"9788202842291",{"_11":663,"_125":647,"_127":665,"_129":666,"_131":667,"_139":330,"_141":669,"_197":198,"_144":670,"_147":277,"_148":671,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":672,"_155":673,"_159":674,"_210":675,"_104":663,"_162":678,"_218":645,"_164":342,"_166":679,"_168":333,"_252":680,"_175":8,"_176":8,"_293":683,"_177":178,"_179":180,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":684,"_185":8},"Hvordan endrer digital teknologi læringsprosesser? Med utgangspunkt i de viktigste læringsteoriene går forfatteren gjennom sentrale tema og viser hvordan teknologien gir nye muligheter og nye utfordringer for læring. Tema som vektlegges er betydningen av kunstig intelligens (KI) og muligheter for bruk av denne teknologien til læring, samarbeidslæring, programmering i skolen, læring med digitale spill og interaktive digitale representasjoner, læringsanalyse og kritisk tenkning. Ved vurderinger av teknologi som skal tas i bruk i læringsprosesser er det sentralt å ha en nyansert forståelse av digital teknologi. Forfatteren belyser hvordan digital teknologi endrer samfunn, organisasjoner, fag og de fleste aktivitetene vi engasjerer oss i. Kluge viser hvordan denne utviklingen danner en bakgrunn for hvordan læring og undervisning også endrer seg. Hva er for eksempel mulighetene ved bruk av KI, hvilken kompetanse utvikler vi med KI og hva går vi glipp av? Målgruppa for boka er studenter i lærerutdanningene. Den er også aktuell for lærere, profesjonsutdannere og andre som er opptatt av læring og undervisning. I tillegg er den relevant for de som arbeider med HR og tilrettelegger for læring med digital teknologi.","

Hvordan endrer digital teknologi læringsprosesser? Med utgangspunkt i de viktigste læringsteoriene går forfatteren gjennom sentrale tema og viser hvordan teknologien gir nye muligheter og nye utfordringer for læring. Tema som vektlegges er betydningen av kunstig intelligens (KI) og muligheter for bruk av denne teknologien til læring, samarbeidslæring, programmering i skolen, læring med digitale spill og interaktive digitale representasjoner, læringsanalyse og kritisk tenkning.
Ved vurderinger av teknologi som skal tas i bruk i læringsprosesser er det sentralt å ha en nyansert forståelse av digital teknologi. Forfatteren belyser hvordan digital teknologi endrer samfunn, organisasjoner, fag og de fleste aktivitetene vi engasjerer oss i. Kluge viser hvordan denne utviklingen danner en bakgrunn for hvordan læring og undervisning også endrer seg. Hva er for eksempel mulighetene ved bruk av KI, hvilken kompetanse utvikler vi med KI og hva går vi glipp av?

Målgruppa for boka er studenter i lærerutdanningene. Den er også aktuell for lærere, profesjonsutdannere og andre som er opptatt av læring og undervisning. I tillegg er den relevant for de som arbeider med HR og tilrettelegger for læring med digital teknologi.

",[668],{"_11":652,"_69":653},[143],[146],329,[154],[576,502],[161],[676],{"_213":214,"_215":677},223,"6d464a52-08d0-47f9-b5be-a0e97a93131f","2024-08-15T22:00:00Z",[681],{"_69":682,"_256":431},"Søbstad, Roy","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024",[225,226,227,228],{"_98":686,"_186":708},{"_100":687,"_102":688},"9788202819545",{"_11":687,"_125":689,"_127":690,"_129":691,"_139":330,"_141":692,"_144":693,"_147":242,"_148":694,"_150":8,"_151":8,"_152":695,"_155":696,"_159":698,"_104":687,"_162":699,"_164":165,"_252":700,"_170":706,"_175":8,"_176":8,"_177":178,"_179":180,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Inkludering i praksis","I Inkludering i praksis viser forfatterne, gjennom nye forskningsbidrag, den praktiske siden ved et inkluderende skolemiljø. De diskuterer både overordnede og mer fagspesifikke spørsmål knyttet til inkludering og tar for seg temaer som arbeid med tidlig innsats, tidlig leseutvikling, matematisk læring, utfordrende atferd og samiske perspektiver.\\n\\nInkludering er et bærende prinsipp for skolens arbeid, og skolens ansatte har en plikt til å legge til rette for et inkluderende skolemiljø. Det er stor enighet om dette prinsippet, og i denne teksten får lærere hjelp til hvordan de praktisk skal legge til rette for det.\\n\\nBoken er aktuell for studenter i pedagogiske og spesialpedagogiske fag. Den er også aktuell for forskere, lærerutdannere og lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.","Inkludering i praksis viser forfatterne, gjennom nye forskningsbidrag, den praktiske siden ved et inkluderende skolemiljø. De diskuterer både overordnede og mer fagspesifikke spørsmål knyttet til inkludering og tar for seg temaer som arbeid med tidlig innsats, tidlig leseutvikling, matematisk læring, utfordrende atferd og samiske perspektiver. Inkludering er et bærende prinsipp for skolens arbeid, og skolens ansatte har en plikt til å legge til rette for et inkluderende skolemiljø. Det er stor enighet om dette prinsippet, og i denne teksten får lærere hjelp til hvordan de praktisk skal legge til rette for det. Boken er aktuell for studenter i pedagogiske og spesialpedagogiske fag. Den er også aktuell for forskere, lærerutdannere og lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.]]>",[143],[146],379,[154],[502,697,157],"Pedagogikk",[161],"ZjVZeKg0TgObgE5KDytmoA",[701,702,704],{"_69":135,"_256":257},{"_69":703,"_256":257},"Lied, Silje Ims",{"_69":705,"_256":257},"Tveitnes, Marianne Sandvik",[707],{"_11":173,"_69":174},[709],{"_100":710,"_102":711},"9788202848903",{"_11":710,"_125":689,"_127":712,"_129":713,"_139":330,"_141":714,"_197":198,"_144":715,"_147":277,"_148":717,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":718,"_155":719,"_159":721,"_210":722,"_104":710,"_162":725,"_218":687,"_164":165,"_166":679,"_168":726,"_252":727,"_175":8,"_176":8,"_293":733,"_177":178,"_179":180,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":734,"_185":206},"I Inkludering i praksis viser forfatterne, gjennom nye forskningsbidrag, den praktiske siden ved et inkluderende skolemiljø. De diskuterer både overordnede og mer fagspesifikke spørsmål knyttet til inkludering og tar for seg temaer som arbeid med tidlig innsats, tidlig leseutvikling, matematisk læring, utfordrende atferd og samiske perspektiver. Inkludering er et bærende prinsipp for skolens arbeid, og skolens ansatte har en plikt til å legge til rette for et inkluderende skolemiljø. Det er stor enighet om dette prinsippet, og i denne teksten får lærere hjelp til hvordan de praktisk skal legge til rette for det. Boken er aktuell for studenter i pedagogiske og spesialpedagogiske fag. Den er også aktuell for forskere, lærerutdannere og lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.","

I Inkludering i praksis viser forfatterne, gjennom nye forskningsbidrag, den praktiske siden ved et inkluderende skolemiljø. De diskuterer både overordnede og mer fagspesifikke spørsmål knyttet til inkludering og tar for seg temaer som arbeid med tidlig innsats, tidlig leseutvikling, matematisk læring, utfordrende atferd og samiske perspektiver.

Inkludering er et bærende prinsipp for skolens arbeid, og skolens ansatte har en plikt til å legge til rette for et inkluderende skolemiljø. Det er stor enighet om dette prinsippet, og i denne teksten får lærere hjelp til hvordan de praktisk skal legge til rette for det.

Boken er aktuell for studenter i pedagogiske og spesialpedagogiske fag. Den er også aktuell for forskere, lærerutdannere og lærere som arbeider med å utvikle gode og inkluderende skolemiljøer.

",[143],[146,716],"Nynorsk",269,[154],[158,720,502],"Skoler og førskoler",[161],[723],{"_213":214,"_215":724},194,"66355978-a834-4e03-9b80-4e4a0f2b66a0",183,[728,729,730,731],{"_69":135,"_256":257},{"_69":703,"_256":257},{"_69":705,"_256":257},{"_69":135,"_256":732},"Forfatter av forord","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024",[225,226,227,228],{"_98":736},{"_100":737,"_102":738},"9788244623650",{"_11":737,"_125":739,"_127":740,"_131":741,"_139":358,"_141":748,"_144":750,"_147":242,"_148":751,"_150":8,"_151":8,"_152":752,"_155":754,"_104":737,"_162":757,"_164":165,"_166":505,"_168":758,"_252":759,"_175":8,"_176":8,"_177":762,"_179":763,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Praktisk prosessledelse i skolen : å lede samskapende lærings- og utviklingsprosesser","Hver dag leder lærere og skoleledere prosesser, både i klasserommet, i utvikling av profesjonsfellesskapet, i møte med foreldre og i andre møter i skolehverdagen. \\n \\nI alle disse møtene og prosessene tar lærere og skoleledere valg som bidrar til å skape relasjoner, læring og resultater. Denne boken viser deg hvordan du kan innta prosesslederrollen gjennom å stille gode spørsmål og velge metoder som involverer alle til å bidra med sitt beste i samskapende møter og lærings- og utviklingsprosesser, samtidig som relasjoner ivaretas og utvikles. \\n \\nBoken inneholder teori, modeller, praksiseksempler, kjøreplaner og mer enn 50 konkrete metoder som understøtter en anerkjennende, styrkebasert og samskapende tilnærming til læringsarbeid både i klasserommet og i den helhetlige skoleutviklingen. Boken viser at de samme tilnærmingene til lærings- og utviklingsarbeid kan fungere like godt i klasserommet, profesjonsfellesskapet og foreldremøter.",[742,745],{"_11":743,"_69":744},"730883","Tanggaard, Pål",{"_11":746,"_69":747},"743879","Brekke, Borghild",[749],"Kommuneforlaget",[146],539,[753,154],"Økonomi og ledelse",[755,756],"Skoleadministrasjon og -organisering","Ledelse og ledelsesteknikker","20210505151655978",477,[760],{"_69":761,"_256":431},"Nordland, Daniel","Kommuneforlaget AS","0743",{"_98":765,"_186":785},{"_100":766,"_102":767},"9788215028194",{"_11":766,"_125":768,"_127":769,"_129":770,"_139":310,"_141":771,"_144":772,"_147":242,"_148":774,"_150":8,"_151":8,"_152":775,"_155":776,"_104":766,"_162":777,"_164":165,"_166":778,"_168":779,"_252":780,"_175":8,"_176":8,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Pedagogisk mangfold : i et samfunnsperspektiv","Hva er pedagogikk i dagens samfunn? Hvordan kan pedagogisk kunnskap bidra til et økt mangfold i arbeid rettet mot oppvekst, utdanning og arbeidsliv? Hvorfor er pedagogikk så viktig for utvikling og læring for barn, unge og voksne?\\nDenne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser.\\n\\nMålgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner.\\n\\nBokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er\\nJarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen,\\nGregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.","Denne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser.

Målgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner.

Bokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er
Jarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen,
Gregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.]]>",[238],[240,146,773],"Engelsk",519,[154],[697],"20171024095222639","2017-10-09T22:00:00Z",330,[781,783],{"_69":782,"_256":257},"Haugen, Vivian D.",{"_69":784,"_256":257},"Stølen, Gerd",[786],{"_100":787,"_102":788},"9788215074238",{"_11":787,"_125":768,"_127":789,"_129":790,"_139":791,"_141":792,"_197":198,"_144":793,"_147":277,"_148":794,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":795,"_155":796,"_159":797,"_210":798,"_104":787,"_162":801,"_218":766,"_164":165,"_166":802,"_168":779,"_252":803,"_175":8,"_176":8,"_293":806,"_177":295,"_179":267,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":807,"_185":8},"Hva er pedagogikk i dagens samfunn? Hvordan kan pedagogisk kunnskap bidra til et økt mangfold i arbeid rettet mot oppvekst, utdanning og arbeidsliv? Hvorfor er pedagogikk så viktig for utvikling og læring for barn, unge og voksne? Denne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser. Målgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner. Bokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er Jarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen, Gregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.","Hva er pedagogikk i dagens samfunn? Hvordan kan pedagogisk kunnskap bidra til et økt mangfold i arbeid rettet mot oppvekst, utdanning og arbeidsliv? Hvorfor er pedagogikk så viktig for utvikling og læring for barn, unge og voksne?

Denne boken handler om pedagogisk mangfold, og den presenterer pedagogikk ut fra sosiologisk, antropologisk, filosofisk, didaktisk, spesialpedagogisk, psykologisk og historisk perspektiv. Forfatterne fremhever forholdet mellom utdanning og samfunn og viser at livet utenfor skolen har innflytelse på hvem som lærer, og hva som læres. Boken inneholder redskaper, modeller og begreper til å forstå og analysere utdanningserfaringer og til å styrke pedagogers forståelse og ferdigheter for å kunne skape gode læringsprosesser.

Målgruppen for boken er studenter i pedagogikk på disiplin- og profesjonsstudier på bachelor- og masternivå. Boken vil også kunne være aktuell for alle som arbeider med læring og formidling i utdanning og arbeidsliv. Den vil derfor også kunne appellere til ansatte i barnehage, grunnskole, videregående skole og ansatte innenfor ulike helseinstitusjoner.

Bokens redaktører er Vivian D. Haugen og Gerd Stølen. Øvrige bidragsytere er
Jarle Bakke, Kristin Emilie W. Bjørndal, Unn-Doris K. Bæck, Richard Haugen, Andrew Kristiansen,
Gregor Maxwell, Gry Paulgaard, Tone Skinningsrud, Randi Skjelmo, Tomas Stølen og Vidar Vambheim.",2025,[238],[146],419,[154],[697],[161],[799],{"_213":214,"_215":800},260,"a9a0feaf-8fb3-4bd5-9ca6-485214ce6125","2025-01-28T23:00:00Z",[804,805],{"_69":782,"_256":257},{"_69":784,"_256":257},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[225,226,297,298],{"_98":809,"_186":830},{"_100":810,"_102":811},"9788245046403",{"_11":810,"_125":812,"_127":813,"_131":814,"_139":236,"_141":821,"_144":822,"_147":242,"_148":823,"_150":8,"_151":8,"_152":824,"_155":825,"_104":810,"_162":827,"_164":165,"_166":828,"_168":829,"_175":8,"_176":8,"_177":381,"_179":382,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Oppgaveskriving for lærer- og pedagogikkstudenter","Denne boken henvender seg primært til deg som studerer ved lærerutdanningene, men den kan også være nyttig for andre studenter som ønsker å forbedre sine ferdigheter i oppgaveskriving. Vi, forfatterne, har lang erfaring med å veilede studenter gjennom ulike oppgavetyper. I vårt arbeid opplever vi ofte at studenter har behov for et konkret hjelpemiddel når de skal skrive akademiske tekster. Det er dette behovet vi ønsker å møte med denne boken.\\nI løpet av studieforløpet må du skrive flere akademiske oppgaver av varierende omfang. Både mindre arbeidskrav og større oppgaver, som bachelor- eller masteroppgaver. Uansett oppgavetype er det essensielt å beherske evnen til å redegjøre, drøfte og strukturere en akademisk tekst eller oppgave, samt å kunne uttrykke seg klart og presist på et akademisk språk.\\nCecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland er begge ansatt ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. De har flere års erfaring som veiledere, undervisere og sensorer, og de underviser i pedagogikk, forskingsmetode, akademisk skriving og oppgaveskriving på alle faglige nivåer.\\nCecilie Pedersen Dalland er professor i pedagogikk. Hun har tidligere utgitt fire bøker på Fagbokforlaget: Kreativitet i skolen (2017), Gode foreldrerelasjoner. Skole-hjem-samarbeid i grunnskolen (2020), Observasjon som metode i lærerutdanningene og antologien Jeg er lærer. Reflektert, analytisk, kompetent (2023).\\nSilje Hølland er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har tidligere gitt ut to bøker på Fagbokforlaget, Inkludering og tilpasset opplæring til alle elevers beste (2021) og Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).",[815,818],{"_11":816,"_69":817},"703620","Dalland, Cecilie",{"_11":819,"_69":820},"744947","Hølland, Silje",[360],[146],299,[154,499],[826,316],"Skrive- og redigeringsguider","0YdDa/fUSjK42ezv2DixaA","2023-12-13T23:00:00Z",104,[831],{"_100":832,"_102":833},"9788245054835",{"_11":832,"_125":812,"_127":834,"_131":835,"_139":330,"_141":838,"_197":198,"_144":839,"_147":200,"_148":201,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":840,"_155":841,"_104":832,"_162":842,"_218":810,"_164":165,"_166":843,"_168":829,"_175":8,"_176":8,"_293":294,"_177":844,"_179":845,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":846,"_185":8},"Denne boken henvender seg primært til deg som studerer ved lærerutdanningene, men den kan også være nyttig for andre studenter som ønsker å forbedre sine ferdigheter i oppgaveskriving. Vi, forfatterne, har lang erfaring med å veilede studenter gjennom ulike oppgavetyper. I vårt arbeid opplever vi ofte at studenter har behov for et konkret hjelpemiddel når de skal skrive akademiske tekster. Det er dette behovet vi ønsker å møte med denne boken.\\n\\nI løpet av studieforløpet må du skrive flere akademiske oppgaver av varierende omfang. Både mindre arbeidskrav og større oppgaver, som bachelor- eller masteroppgaver.\\n\\nUansett oppgavetype er det essensielt å beherske evnen til å redegjøre, drøfte og strukturere en akademisk tekst eller oppgave, samt å kunne uttrykke seg klart og presist på et akademisk språk.\\n\\nCecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland er begge ansatt ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. De har flere års erfaring som veiledere, undervisere og sensorer, og de underviser i pedagogikk, forskingsmetode, akademisk skriving og oppgaveskriving på alle faglige nivåer.\\n\\nCecilie Pedersen Dalland er professor i pedagogikk. Hun har tidligere utgitt fire bøker på Fagbokforlaget: Kreativitet i skolen (2017), Gode foreldrerelasjoner. Skole-hjem-samarbeid i grunnskolen (2020), Observasjon som metode i lærerutdanningene og antologien Jeg er lærer. Reflektert, analytisk, kompetent (2023).\\n\\nSilje Hølland er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har tidligere gitt ut to bøker på Fagbokforlaget, Inkludering og tilpasset opplæring til alle elevers beste (2021) og Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).",[836,837],{"_11":816,"_69":817},{"_11":819,"_69":820},[360],[146],[154,499],[826,316],"d187436b-f7d4-4a32-b8d9-ecefd838b168","2024-10-17T22:00:00Z","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[847],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":849},{"_100":850,"_102":851},"9788215021133",{"_11":850,"_125":852,"_127":853,"_129":854,"_139":542,"_141":855,"_144":856,"_147":242,"_148":857,"_150":8,"_151":8,"_152":858,"_155":859,"_104":850,"_162":861,"_164":165,"_166":862,"_168":863,"_252":864,"_175":8,"_176":8,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Læreren som forsker : innføring i forskningsarbeid i skolen","Ved å starte en forskende tilnærming til lærerarbeid allerede i grunnutdanningen, kan studentene få viktige erfaringer med slik praksis.\\nLæreren som forsker har i flere tiår vært et ideal i diskusjonen om den gode skole. Det har imidlertid gått tregt å få disse gode ideene omsatt til praktisk virksomhet. Forfatterne peker på betydningen av å starte en forskende tilnærming til lærerarbeid allerede i grunnutdanningen, der studentene får motiverende og innsiktsfulle erfaringer gjennom kyndig veiledning og undervisning på området.\\n\\nBokas hovedmål er å gi lærerstudenter, lærere og skoleledere et bedre grunnlag for å kunne forske i skolehverdagen. Forfatterne drøfter behovet for en slik tilnærming og presenterer ulike metoder og redskaper som kan styrke \"praktikerforskningen\". Boka har også aktualitet for andre profesjoner som er opptatt av å bygge og fornye kompetansen gjennom læring og reflektert erfaring.\\n\\nRedaktørene, dosent Mary Brekke og professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø, har lang erfaring som skoleforskere. De er forfattere og redaktører av en rekke bøker om skoleutvikling og lærerutdanning.\\nDe øvrige bidragsyterne er skoleforskere og lærerutdannere fra Norge, Sverige og Finland, alle med solid erfaring fra dette forskningsfeltet. Fra Høgskolen i Finnmark: Sidsel Germeten, fra Universitetet i Bergen: Anne Grete Danielsen og Tor Vidar Eilertsen, fra Universitetet i Tromsø: Jarle Bakke, Cato R. P. Bjørndal, Kristin Emilie Bjørndal, Eli Moksnes Furu, Karin Rørnes, Hilde Sollid, Gerd Stølen og Odd Arne Thunberg. Fra NTNU: May Britt Postholm. Fra Åbo Akademi: Petri Salo og fra Gøteborgs universitet: Matts Mattsson.\\n\\n\"Bak dette bokprosjektet finner vi forskere og lærerutdannere som gjennom mange år har vært opptatt av praksisnær forskningi skole og utdanning. De representerer miljøer og kulturer som har satt spor etter seg i forståelsen av aksjonsforskning/aksjonslæring.... Forfatterne øser villig av sin kunnskap om pedagogisk/didaktisk forskning med fokus på forbedring av arbeid i klasserommet og undervisning.\" Trond Eiliv Hauge, Bedre skole 2, 2013","Læreren som forsker har i flere tiår vært et ideal i diskusjonen om den gode skole. Det har imidlertid gått tregt å få disse gode ideene omsatt til praktisk virksomhet. Forfatterne peker på betydningen av å starte en forskende tilnærming til lærerarbeid allerede i grunnutdanningen, der studentene får motiverende og innsiktsfulle erfaringer gjennom kyndig veiledning og undervisning på området.

Bokas hovedmål er å gi lærerstudenter, lærere og skoleledere et bedre grunnlag for å kunne forske i skolehverdagen. Forfatterne drøfter behovet for en slik tilnærming og presenterer ulike metoder og redskaper som kan styrke \"praktikerforskningen\". Boka har også aktualitet for andre profesjoner som er opptatt av å bygge og fornye kompetansen gjennom læring og reflektert erfaring.

Redaktørene, dosent Mary Brekke og professor Tom Tiller fra Universitetet i Tromsø, har lang erfaring som skoleforskere. De er forfattere og redaktører av en rekke bøker om skoleutvikling og lærerutdanning.
De øvrige bidragsyterne er skoleforskere og lærerutdannere fra Norge, Sverige og Finland, alle med solid erfaring fra dette forskningsfeltet. Fra Høgskolen i Finnmark: Sidsel Germeten, fra Universitetet i Bergen: Anne Grete Danielsen og Tor Vidar Eilertsen, fra Universitetet i Tromsø: Jarle Bakke, Cato R. P. Bjørndal, Kristin Emilie Bjørndal, Eli Moksnes Furu, Karin Rørnes, Hilde Sollid, Gerd Stølen og Odd Arne Thunberg. Fra NTNU: May Britt Postholm. Fra Åbo Akademi: Petri Salo og fra Gøteborgs universitet: Matts Mattsson.

\"Bak dette bokprosjektet finner vi forskere og lærerutdannere som gjennom mange år har vært opptatt av praksisnær forskningi skole og utdanning. De representerer miljøer og kulturer som har satt spor etter seg i forståelsen av aksjonsforskning/aksjonslæring.... Forfatterne øser villig av sin kunnskap om pedagogisk/didaktisk forskning med fokus på forbedring av arbeid i klasserommet og undervisning.\" Trond Eiliv Hauge, Bedre skole 2, 2013]]>",[238],[146,716],499,[154],[860],"Undervisningsmetoder","20130220133418_maiken","2013-01-24T23:00:00Z",293,[865,867],{"_69":866,"_256":257},"Brekke, Mary",{"_69":868,"_256":257},"Tiller, Tom",{"_98":870},{"_100":871,"_102":872},"9788205562981",{"_11":871,"_125":873,"_127":874,"_129":875,"_131":876,"_139":140,"_141":880,"_144":881,"_147":92,"_148":882,"_150":8,"_151":8,"_152":883,"_155":884,"_159":885,"_104":871,"_162":886,"_164":342,"_166":887,"_168":888,"_175":8,"_176":8,"_177":464,"_179":465,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Abc om IOP : håndbok for lærere","abc om IOP er en håndbok om arbeid med individuelle opplæringsplaner for elever i skolen.\\n\\nBoka retter seg mot lærere, lærerstudenter, spesialpedagogikkstudenter, spesialpedagoger og andre som jobber med individuelle opplæringsplaner.\\n\\nPå en enkel og inspirerende måte oppsummerer forfatteren hva som skal være på plass og prøvd ut før man i det hele tatt begynner å snakke om spesialundervisning. Deretter forklares det grunnleggende i IOP-arbeidet, så som årshjul, skjemaers oppbygning, foreldresamarbeid og elevmedvirkning.\\n\\nMed sin praktiske vinkling som kan overføres direkte til ulike opplæringssituasjoner, er boken nyttig både ved tilpasninger innenfor klassen, spesialpedagogisk arbeid og IOP-skriving.\\n\\n\"Den burde vært pensum i all lærerutdanning og er en bok alle skoler og PP-tjenester bør ha tilgjengelig.\"\\n\\nÅsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge"," Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge]]>",[877],{"_11":878,"_69":879},"670367","Rønhovde, Lisbeth Iglum",[449],[146],409,[154],[157],[161],"20131002084428_hege","2022-05-01T22:00:00Z",268,{"_98":890,"_186":916},{"_100":891,"_102":892},"9788245032048",{"_11":891,"_125":893,"_127":894,"_131":895,"_139":571,"_141":908,"_144":909,"_147":242,"_148":794,"_150":8,"_151":8,"_152":910,"_155":911,"_159":912,"_104":891,"_162":913,"_164":165,"_166":914,"_168":915,"_175":8,"_176":8,"_177":381,"_179":382,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Spillpedagogikk : dataspill i undervisningen","Dataspill i skolen har gått fra å være noe for spesielt interesserte til noe som angår flere og flere i skolen og på lærerutdanningene. Dette skyldes at dataspill gir muligheter for å skape meningsfulle og kroppsliggjorte erfaringer for elevene som kan føre til opplevelser, innsikt og samtaler i alle skolefag. Samtidig er dataspill ingen snarvei til læring eller elevenes hjerter, det krever nøye planlegging rundt det didaktiske og tekniske for å lykkes med dataspill i klasserommet. Denne boken viser deg hvordan du får det til i dine timer.\\nSpillpedagogikk er skrevet spesielt med tanke på studenter i lærerutdanningen og lærere og skoleledere som er nysgjerrige på å komme i gang med, eller som allerede bruker dataspill i undervisningen. Boken kan også leses av alle som er opptatt av teknologi og læring.\\nHøyoppløst bilde | Bla-i-bok Anmeldt: \"Spillpedagogikk\" setter spill på timeplanen Anmeldt: Slik kan dataspill brukes i skolen\\nJørund Høie Skaug jobber i Kulturtanken, og har bakgrunn fra Senter for IKT i Utdanningen og Udir BetaLab. Han har en hel del erfaring fra kurs- og formidlingsaktiviteter med dataspill og læring som tema.\\nAleksander Husøy jobber som lærer og spillpedagog ved Nordahl Grieg videregående skole. Han har gjennom ti år utviklet og gjennomført en rekke undervisningsopplegg med spill, og har formidling av disse erfaringene som del av sin stillingsbeskrivelse.\\nTobias Staaby er stipendiat ved Universitetet i Bergen, hvor han skriver avhandling om dataspill i religion og etikk. Han er også lektor ved Nordahl Grieg videregående skole. Han har lang erfaring med spill i skolen og utvikling av undervisningsopplegg, og har gjestet mang en sal og scene med foredrag om spill og læring.\\nOdin Nøsen er skolerådgiver hos oppvekstsjefen i Randaberg kommune. Han har lang fartstid som lærer og skoleleder i ungdomsskolen, og mange års erfaring som spillpedagog, utvikler av undervisningsopplegg med dataspill og kursholder om bruk av dataspill i skolen.",[896,899,902,905],{"_11":897,"_69":898},"739914","Skaug, Jørund Høie",{"_11":900,"_69":901},"739915","Husøy, Aleksander",{"_11":903,"_69":904},"739917","Staaby, Tobias",{"_11":906,"_69":907},"739919","Nøsen, Odin",[360],[146],[154],[576,549],[161],"20200331104349993","2020-06-14T22:00:00Z",172,[917],{"_100":918,"_102":919},"9788245055047",{"_11":918,"_125":893,"_127":920,"_131":921,"_139":330,"_141":926,"_197":198,"_144":927,"_147":277,"_148":928,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":929,"_155":930,"_159":931,"_104":918,"_162":932,"_218":933,"_164":165,"_166":843,"_168":915,"_175":8,"_176":8,"_293":934,"_177":844,"_179":845,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":935,"_185":8},"Dataspill i skolen har gått fra å være noe for spesielt interesserte til noe som angår flere og flere i skolen og på lærerutdanningene. Dette skyldes at dataspill gir muligheter for å skape meningsfulle og kroppsliggjorte erfaringer for elevene som kan føre til opplevelser, innsikt og samtaler i alle skolefag. Samtidig er dataspill ingen snarvei til læring eller elevenes hjerter, det krever nøye planlegging rundt det didaktiske og tekniske for å lykkes med dataspill i klasserommet. Denne boken viser deg hvordan du får det til i dine timer.\\n\\nSpillpedagogikk er skrevet spesielt med tanke på studenter i lærerutdanningen og lærere og skoleledere som er nysgjerrige på å komme i gang med, eller som allerede bruker dataspill i undervisningen. Boken kan også leses av alle som er opptatt av teknologi og læring.\\n\\nJørund Høie Skaug jobber i Kulturtanken, og har bakgrunn fra Senter for IKT i Utdanningen og Udir BetaLab. Han har en hel del erfaring fra kurs- og formidlingsaktiviteter med dataspill og læring som tema.\\n\\nAleksander Husøy jobber som lærer og spillpedagog ved Nordahl Grieg videregående skole. Han har gjennom ti år utviklet og gjennomført en rekke undervisningsopplegg med spill, og har formidling av disse erfaringene som del av sin stillingsbeskrivelse.\\n\\nTobias Staaby er stipendiat ved Universitetet i Bergen, hvor han skriver avhandling om dataspill i religion og etikk. Han er også lektor ved Nordahl Grieg videregående skole. Han har lang erfaring med spill i skolen og utvikling av undervisningsopplegg, og har gjestet mang en sal og scene med foredrag om spill og læring.\\n\\nOdin Nøsen er skolerådgiver hos oppvekstsjefen i Randaberg kommune. Han har lang fartstid som lærer og skoleleder i ungdomsskolen, og mange års erfaring som spillpedagog, utvikler av undervisningsopplegg med dataspill og kursholder om bruk av dataspill i skolen.",[922,923,924,925],{"_11":897,"_69":898},{"_11":903,"_69":904},{"_11":900,"_69":901},{"_11":906,"_69":907},[360],[146],415,[154],[576,549],[161],"9e3775c9-834c-472e-8cc4-618d493736a0","9788245062045","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026",[847],{"_98":937,"_186":955},{"_100":938,"_102":939},"9788215025124",{"_11":938,"_125":940,"_127":941,"_129":942,"_131":943,"_139":140,"_141":947,"_144":948,"_147":242,"_148":149,"_150":8,"_151":8,"_152":949,"_155":950,"_159":951,"_104":938,"_162":952,"_164":165,"_166":953,"_168":954,"_175":8,"_176":8,"_177":266,"_179":267,"_181":8,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_185":8},"Læringsidentitet : elevmedvirkning i den digitale skolen","Denne boka gir leseren en introduksjon til begrepet læringsidentitet. Den tar opp spørsmål som:\\n\\n- Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven?\\n- Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer?\\n- Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning?\\n\\nAlle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen?\\n\\nDen første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer.\\n\\nBoka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.","
- Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven?
- Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer?
- Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning?

Alle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen?

Den første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer.

Boka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.]]>",[944],{"_11":945,"_69":946},"712243","Gilje, Øystein",[238],[146],[154],[576],[161],"20200417111630240","2022-03-22T23:00:00Z",162,[956],{"_100":957,"_102":958},"9788215064154",{"_11":957,"_125":940,"_127":959,"_129":960,"_131":961,"_139":140,"_141":963,"_197":198,"_144":964,"_147":277,"_148":452,"_202":203,"_204":205,"_150":206,"_151":206,"_152":965,"_155":966,"_159":967,"_210":968,"_104":957,"_162":971,"_218":938,"_164":165,"_166":953,"_168":954,"_175":8,"_176":8,"_293":972,"_177":295,"_179":267,"_181":206,"_182":8,"_183":8,"_184":8,"_223":973,"_185":206},"Denne boka gir leseren en introduksjon til begrepet læringsidentitet. Den tar opp spørsmål som: - Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven? - Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer? - Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning? Alle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen? Den første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer. Boka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.","Denne boka gir leseren en introduksjon til begrepet læringsidentitet. Den tar opp spørsmål som:

- Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven?
- Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer?
- Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning?

Alle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen?

Den første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer.

Boka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.",[962],{"_11":945,"_69":946},[238],[146],[154],[576],[161],[969],{"_213":214,"_215":970},210,"d55c8ec3-c4ef-4bf9-981a-fb3e8210d94f","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",[225,226,297,298],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: PED9001Spesialpedagogikk og universell utforming av læringsmiljøet 2

Emne: PED9001
Spesialpedagogikk og universell utforming av læringsmiljøet 2