[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_873":874,"_875":876,"_877":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","uia-sv-418-kultur-mangfold-og-makt-2026-host","name","Kultur, mangfold og makt","code","SV-418","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[872],"programmes",[863],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_56":836},{"_56":812},{"_56":775,"_124":776},{"_56":704,"_124":705},{"_56":663,"_124":664},{"_56":639},{"_56":621},{"_56":582,"_124":583},{"_56":558},{"_56":525,"_124":526},{"_56":499},{"_56":455,"_124":456},{"_56":408,"_124":409},{"_56":352,"_124":353},{"_56":311,"_124":312},{"_56":270,"_124":271},{"_56":204,"_124":205},{"_56":123,"_124":125},{"_56":57},"original",{"_58":59,"_60":61},"isbn","9788202426163","metadata",{"_62":63,"_64":65,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":59,"_76":77,"_78":67,"_79":80,"_81":59,"_82":83,"_84":85,"_86":67,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112,"_113":114},"allvit_subjects",[122],"authors",[119],"available",false,"available_for_ai","bundle_available",true,"description","Hva kan ensidige industristeder lære oss om klimaomstilling? I Kulturelle hjørnesteiner presenteres ny forskning og nye, teoretiske og didaktiske perspektiver på klimaomstilling. God klimaomstilling starter hjemme, det vil si der hvor folk bor, i skoler og barnehager, gjennom utvikling av kultur, kunnskap og læring. Her presenteres forskning i og med skoler og barnehager i Tinn og Notodden, kommuner med ensidige industristeder som har lang erfaring med krevende omstillingsprosesser. Forfatteren undersøker hvilke betydninger sted har for dannelse og sosialisering, og viser hvordan sted kan brukes som en integrerende ramme for undervisning om klimaendringer og for klimaomstilling. Boken er skrevet for kultur- og samfunnsforskere og er i tillegg relevant for undervisning i samfunnsfag i lærerutdanningene, i skolen og for alle med interesse for stedsutvikling. Inger Birkeland har doktorgrad i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo (2002) og er tilsatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark.","description_rich","

Hva kan ensidige industristeder lære oss om klimaomstilling?

I Kulturelle hjørnesteiner presenteres ny forskning og nye, teoretiske og didaktiske perspektiver på klimaomstilling. God klimaomstilling starter hjemme, det vil si der hvor folk bor, i skoler og barnehager, gjennom utvikling av kultur, kunnskap og læring. Her presenteres forskning i og med skoler og barnehager i Tinn og Notodden, kommuner med ensidige industristeder som har lang erfaring med krevende omstillingsprosesser. Forfatteren undersøker hvilke betydninger sted har for dannelse og sosialisering, og viser hvordan sted kan brukes som en integrerende ramme for undervisning om klimaendringer og for klimaomstilling.

Boken er skrevet for kultur- og samfunnsforskere og er i tillegg relevant for undervisning i samfunnsfag i lærerutdanningene, i skolen og for alle med interesse for stedsutvikling.

Inger Birkeland har doktorgrad i samfunnsgeografi fra Universitetet i Oslo (2002) og er tilsatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Telemark.

","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",539,"id","languages_no",[118],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","499cdfe9-7fdd-4275-b6f7-317e61c28613","pages",246,"product_form","BC","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2014-04-04","published_year",2014,"publishers",[117],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_geo_no",[116],"thema_subject_no",[115],"title","Kulturelle hjørnesteiner : teoretiske og didaktiske perspektiver på klimaomstilling","varegruppe","Samfunnsvitens. fag, diverse","Samfunn og kultur","Norge","Cappelen Damm akademisk","Bokmål",{"_81":120,"_13":121},"714919","Birkeland, Inger","Samfunnsvitenskap",{"_58":139,"_60":190},"alternativeAllvitOptions",[126],{"_58":127,"_60":128},"9788215035178",{"_129":130,"_131":132,"_62":133,"_66":70,"_68":70,"_134":135,"_136":137,"_138":139,"_69":70,"_140":141,"_71":142,"_73":143,"_144":145,"_75":127,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":148,"_81":127,"_82":149,"_84":150,"_151":152,"_86":67,"_87":153,"_89":154,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":158,"_99":159,"_101":160,"_161":162,"_103":104,"_105":106,"_163":164,"_109":165,"_111":166,"_113":167},"accessibility_features",[189],"actors",[183,184],[182],"available_for_plans",[178,179,180,181],"available_text","I salg","based_on_id","9788215031835","bundle_price",499,"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","drm","LCP","format","EPUB",319,[118],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4",198,"ED","Aschehoug AS","0001","2024-04-30",2024,[177],"rental_options",[173],"thema_edu_no",[172],[168,169,170,171],"Kritisk tenkning i samfunnsfag","Generell pedagogikk ebøker","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Undervisning i et spesifikt fag","Lærerutdanning","Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_174":175,"_176":154},"duration_months",6,"price","Universitetsforlaget","aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":188,"_186":187},{"_13":185,"_186":187},"Wetlesen, Annika","role","Redaktør","Ferrer, Marlen","WCAG v2.1",{"_131":191,"_62":192,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":142,"_73":143,"_75":139,"_76":77,"_78":67,"_79":193,"_81":139,"_82":194,"_84":85,"_151":195,"_86":67,"_87":153,"_89":154,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":196,"_99":197,"_101":198,"_103":104,"_105":106,"_163":199,"_109":200,"_111":166,"_113":201},[202,203],[182],399,[118],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","2019-09-13",2019,[177],[172],[168,169,170,171],"Generell pedagogikk",{"_13":188,"_186":187},{"_13":185,"_186":187},{"_58":243,"_60":257},[206,207],{"_58":238,"_60":239},{"_58":208,"_60":209},"9788245027525",{"_131":210,"_62":211,"_66":70,"_68":67,"_134":212,"_136":137,"_138":213,"_69":67,"_71":214,"_144":145,"_75":208,"_76":77,"_146":215,"_78":67,"_79":216,"_81":208,"_82":217,"_84":150,"_151":218,"_86":67,"_87":219,"_89":220,"_91":155,"_93":221,"_95":222,"_97":223,"_99":197,"_101":224,"_103":104,"_105":225,"_163":226,"_109":227,"_111":228,"_113":167},[232,233,234],[182],[231],"9788245015485","Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte. \\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget. Dei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs. Boka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet. \\n \\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen. \\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda. \\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen. ","PDF",459,[118,230],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","c2cca630-d1b2-415a-a0c3-0f25a2f6be14",217,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",[229],"20",[172],[168,169,171,170],"Spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","Fagbokforlaget","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":237,"_186":187},{"_13":236,"_186":187},{"_13":235,"_186":187},"Samnøy, Åshild","Hunnes, Odd Ragnar","Børhaug, Kjetil","9788245054026",{"_131":240,"_62":241,"_66":70,"_68":67,"_134":242,"_136":137,"_138":243,"_69":67,"_71":244,"_144":145,"_75":238,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":245,"_81":238,"_82":246,"_84":150,"_151":247,"_86":67,"_87":219,"_89":248,"_91":155,"_93":221,"_95":222,"_97":249,"_99":159,"_101":250,"_103":104,"_105":225,"_163":251,"_109":252,"_111":253,"_113":167},[254,255,256],[182],[231],"9788245037913","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",515,[118,230],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",308,"2024-10-18",[229],[172],[168,169,171,170],"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken",{"_13":237,"_186":187},{"_13":236,"_186":187},{"_13":235,"_186":187},{"_131":258,"_62":259,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":244,"_75":243,"_76":77,"_78":67,"_79":260,"_81":243,"_82":261,"_84":85,"_151":195,"_86":67,"_87":219,"_89":248,"_91":92,"_93":221,"_95":222,"_97":262,"_99":263,"_101":264,"_103":104,"_105":106,"_163":265,"_109":266,"_111":253,"_113":201},[267,268,269],[182],569,[118,230],"2022-04-20",2022,[229],[172],[168,169,171,170],{"_13":237,"_186":187},{"_13":236,"_186":187},{"_13":235,"_186":187},{"_58":213,"_60":296},[272,273],{"_58":208,"_60":285},{"_58":238,"_60":274},{"_131":275,"_62":276,"_66":70,"_68":67,"_134":277,"_136":137,"_138":243,"_69":67,"_71":244,"_144":145,"_75":238,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":245,"_81":238,"_82":278,"_84":150,"_151":247,"_86":67,"_87":219,"_89":248,"_91":155,"_93":221,"_95":222,"_97":249,"_99":159,"_101":279,"_103":104,"_105":225,"_163":280,"_109":281,"_111":253,"_113":167},[282,283,284],[182],[231],[118,230],[229],[172],[168,169,171,170],{"_13":237,"_186":187},{"_13":236,"_186":187},{"_13":235,"_186":187},{"_131":286,"_62":287,"_66":70,"_68":67,"_134":288,"_136":137,"_138":213,"_69":67,"_71":214,"_144":145,"_75":208,"_76":77,"_146":215,"_78":67,"_79":216,"_81":208,"_82":289,"_84":150,"_151":218,"_86":67,"_87":219,"_89":220,"_91":155,"_93":221,"_95":222,"_97":223,"_99":197,"_101":290,"_103":104,"_105":225,"_163":291,"_109":292,"_111":228,"_113":167},[293,294,295],[182],[231],[118,230],[229],[172],[168,169,171,170],{"_13":237,"_186":187},{"_13":236,"_186":187},{"_13":235,"_186":187},{"_131":297,"_62":298,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":299,"_75":213,"_76":77,"_78":67,"_79":300,"_81":213,"_82":301,"_84":85,"_151":302,"_86":67,"_87":219,"_89":220,"_91":92,"_93":221,"_95":222,"_97":303,"_99":304,"_101":305,"_103":104,"_105":106,"_163":306,"_109":307,"_111":228,"_113":201},[308,309,310],[182],"Fagdidaktikken har blitt viktigare i lærarutdanninga gjennom dei siste reformene, og behovet for samfunnsfagdidaktisk innsikt er derfor aukande. I denne fagboka er ei vid forståing av fagdidaktikken lagt til grunn, og det vert peika på at behovet for ny kunnskap og rettleiing er stort både når det gjeld kva faget skal innehalda, og korleis ein skal arbeida med det. Vi har derfor samla nye fagdidaktiske bidrag som tar opp ulike utfordringar og problem i faget. Artiklane gir innsikt i praksis og drøftar vegval og mogelege løysingar. Dei er meint som bidrag til å utvikla norsk samfunnsfagdidaktikk og tar utgangspunkt i vitskapleg forskingsarbeid av dei involverte.\\n\\nForfattarane har alle bakgrunn frå lærarutdanning, både i høgskule og universitet. Dei representerer både geografi, historie og dei einskilde samfunnskunnskapsdisiplinane, men kapitla tar i stor grad opp tema som er relevante på tvers av den vanlege oppdelinga av samfunnsfaget.\\n\\nDei tema som vert tatt opp, er demokratisk danning, biletet av «dei andre», drøfting, å undervise verdiar og haldningar, progresjon i samfunnskunnskap, kartlære og lokalsamfunn som fagleg og pedagogisk ressurs.\\n\\nBoka er tenkt for lærarstudentar i samfunnsfag, for lærarar i skulen og for andre med interesse for korleis samfunnsforståing kan formidlast til unge menneske. Ho gir ikkje elementærinnføring i samfunnsfagdidaktikk, men studerer utvalde fordjupingstema i det samfunnsfagdidaktiske feltet.\\n\\nKjetil Børhaug er statsvitar og professor i samfunnsfagdidaktikk ved Universitetet i Bergen.\\nOdd Ragnar Hunnes er geograf og dosent ved lærarutdanninga, Høgskulen i Volda.\\nÅshild Samnøy er historikar og førstelektor ved lærarutdanninga, NLA Høgskolen.",509,[118,230],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2015-06-02",2015,[229],[172],[168,169,171,170],{"_13":237,"_186":187},{"_13":236,"_186":187},{"_13":235,"_186":187},{"_58":319,"_60":340},[313],{"_58":314,"_60":315},"9788215047430",{"_131":316,"_62":317,"_66":70,"_68":70,"_134":318,"_136":137,"_138":319,"_69":70,"_140":320,"_71":321,"_73":322,"_144":145,"_75":314,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":323,"_81":314,"_82":324,"_84":150,"_151":325,"_86":67,"_87":326,"_89":327,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":328,"_99":329,"_101":330,"_161":331,"_103":104,"_105":106,"_163":332,"_109":333,"_111":334,"_113":167},[338],[182],[178,179,180,181],"9788215047423",599,"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",429,[118],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b",250,"2021-01-21",2021,[177],[336],[172],[335],"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Moralske og sosiale formål med utdanning",{"_174":175,"_176":337},254,{"_13":339,"_186":187},"Solhaug, Trond",{"_131":341,"_62":342,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":343,"_73":344,"_75":319,"_76":345,"_78":67,"_79":141,"_81":319,"_82":346,"_84":85,"_86":67,"_87":326,"_89":327,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":347,"_99":329,"_101":348,"_103":104,"_105":106,"_163":349,"_109":350,"_111":334,"_113":201},[351],[182],"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",2,[118,230],"2021-01-18",[177],[172],[335],{"_13":339,"_186":187},{"_58":361,"_60":393},[354],{"_58":355,"_60":356},"9788202911768",{"_129":357,"_131":358,"_62":359,"_66":70,"_68":67,"_134":360,"_136":137,"_138":361,"_69":70,"_140":362,"_71":363,"_73":364,"_144":145,"_75":355,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":365,"_81":355,"_82":366,"_84":150,"_151":367,"_86":67,"_87":368,"_89":369,"_91":155,"_93":94,"_95":96,"_97":370,"_99":36,"_101":371,"_103":104,"_105":225,"_163":372,"_107":373,"_374":375,"_109":376,"_111":377,"_113":167},[189],[387,388,389],[182,122],[179,385,386],"9788202897727",589,"Kvener, skogfinner, romanifolk/tatere, romer og jøder er nasjonale minoriteter i Norge, og denne boka handler om deres historie og rolle i dagens norske samfunn. I barnehager og skoler er det mange tusen barn med bakgrunn fra de nasjonale minoritetene. Det er mangel på kunnskap, og det finnes negative holdninger til hver av folkegruppene. I denne boka kommer minoritetenes egne fortellinger og stemmer fram. Hvordan kan vi skape glede, interesse og engasjement hos barn og unge om de nasjonale minoritetenes kulturer, uten å reprodusere stereotypier? Hvordan kan vi ivareta barn og unge som selv har en tilhørighet til de nasjonale minoritetene, i en undervisning som også gir rom til å undre seg, justere fordommer og bygge ny kunnskap? Hvordan kan vi snakke om den mørke, men viktige siden av norsk historie og samtid som handler om rasisme og diskriminering av minoritetsgrupper, uten at de blir forstått utelukkende som ofre? Disse sentrale problemstillingene blir drøftet i denne praksisnære boka, som inneholder konkrete undervisningsopplegg, pedagogiske refleksjoner og didaktiske tips og eksempler. Boka er skrevet for studenter og undervisere i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Andre målgrupper er ansatte i barnehage og skole. Den er også relevant for andre profesjonsstudier og profesjoner, for eksempel innenfor barnevern, sosialt arbeid og helse.","

Kvener, skogfinner, romanifolk/tatere, romer og jøder er nasjonale minoriteter i Norge, og denne boka handler om deres historie og rolle i dagens norske samfunn. I barnehager og skoler er det mange tusen barn med bakgrunn fra de nasjonale minoritetene. Det er mangel på kunnskap, og det finnes negative holdninger til hver av folkegruppene. I denne boka kommer minoritetenes egne fortellinger og stemmer fram.

Hvordan kan vi skape glede, interesse og engasjement hos barn og unge om de nasjonale minoritetenes kulturer, uten å reprodusere stereotypier? Hvordan kan vi ivareta barn og unge som selv har en tilhørighet til de nasjonale minoritetene, i en undervisning som også gir rom til å undre seg, justere fordommer og bygge ny kunnskap? Hvordan kan vi snakke om den mørke, men viktige siden av norsk historie og samtid som handler om rasisme og diskriminering av minoritetsgrupper, uten at de blir forstått utelukkende som ofre? Disse sentrale problemstillingene blir drøftet i denne praksisnære boka, som inneholder konkrete undervisningsopplegg, pedagogiske refleksjoner og didaktiske tips og eksempler.

Boka er skrevet for studenter og undervisere i barnehagelærer- og grunnskolelærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Andre målgrupper er ansatte i barnehage og skole. Den er også relevant for andre profesjonsstudier og profesjoner, for eksempel innenfor barnevern, sosialt arbeid og helse.

",349,[118],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","b3733ef4-f3aa-4bef-8028-bcf3a6ef0aea",238,"2026-04-14",[117],[172],[116],"thema_interest_no",[380,381,382,383,384],[378,379,170],"Nasjonale minoriteter : en håndbok","Etniske studier / etnisitet","Barneskoler og ungdomsskoler","Personer eller grupper med flerkulturell bakgrunn","Samer","Kvener","Romanifolket og romfolk","Jøder","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_13":392,"_186":187},{"_13":391,"_186":187},{"_13":390,"_186":187},"Nodeland, Tuva Skjelbred","Eriksen, Kristin Gregers","Banik, Vibeke Kieding",{"_131":394,"_62":395,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":363,"_73":364,"_75":361,"_76":77,"_78":67,"_79":396,"_81":361,"_82":397,"_84":85,"_151":398,"_86":67,"_87":368,"_89":369,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":399,"_99":36,"_101":400,"_103":104,"_105":106,"_163":401,"_107":402,"_374":403,"_109":404,"_111":377,"_113":201},[405,406,407],[182,122],489,[118],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","2026-04-27",[117],[172],[116],[380,381,382,383,384],[378,379,170],{"_13":392,"_186":187},{"_13":391,"_186":187},{"_13":390,"_186":187},{"_58":438,"_60":439},[410],{"_58":411,"_60":412},"9788202924560",{"_129":413,"_62":414,"_64":415,"_66":70,"_68":67,"_134":416,"_136":137,"_138":417,"_69":70,"_140":193,"_71":418,"_73":419,"_144":145,"_75":411,"_76":345,"_146":147,"_78":67,"_79":420,"_81":411,"_82":421,"_84":150,"_151":422,"_86":67,"_87":423,"_91":155,"_93":94,"_95":96,"_97":424,"_99":36,"_101":425,"_161":426,"_103":104,"_105":225,"_163":427,"_109":428,"_111":429,"_113":167},[189],[182,122],[435],[178,179,385,386],"9788202822422","Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I bokas to første kapitler skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I det tredje kapittelet drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser. I denne reviderte utgaven av boka er det særlig i kapittel 3, som handler om kjønn og mangfold i skolen, at det er gjort store endringer for å møte dagens debatter og utfordringer. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i LK20. Forfatters overgripende målsetting er å bidra til at skolen kan skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre kjønn på. I kapittel 1 og 2 er det gjort justeringer, presiseringer og noen tilføyelser. Blant annet er det lagt til noe ny tekst under overskriften «Å kunne ta andres perspektiv», og forfatter har skrevet et nytt, kort delkapittel kalt «Empatisk nysgjerrighet».","

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I bokas to første kapitler skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I det tredje kapittelet drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.

I denne reviderte utgaven av boka er det særlig i kapittel 3, som handler om kjønn og mangfold i skolen, at det er gjort store endringer for å møte dagens debatter og utfordringer. Både relevant kunnskap og teoretiske perspektiver er nødvendig dersom skolens undervisning skal være i tråd med de komplekse og krevende føringene i LK20. Forfatters overgripende målsetting er å bidra til at skolen kan skape økt rom for mangfold i menneskers måter å forstå og gjøre kjønn på. I kapittel 1 og 2 er det gjort justeringer, presiseringer og noen tilføyelser. Blant annet er det lagt til noe ny tekst under overskriften «Å kunne ta andres perspektiv», og forfatter har skrevet et nytt, kort delkapittel kalt «Empatisk nysgjerrighet».

",249,[118],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2026","7ac96d8c-49be-45e4-9014-13162523bc58","2026-06-03",[117],[433],[172],[430,431,432],"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning : perspektiver på undervisning","Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever","Etniske minoriteter og multikulturelle studier","Integrering",{"_174":175,"_176":434},180,{"_81":436,"_13":437},"48983","Røthing, Åse","9788202592103",{"_62":440,"_64":441,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":442,"_73":443,"_75":438,"_76":77,"_78":67,"_79":444,"_81":438,"_82":445,"_84":85,"_151":446,"_86":67,"_87":423,"_89":447,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":448,"_99":449,"_101":450,"_103":104,"_105":451,"_163":452,"_109":453,"_111":429,"_113":201},[182,122],[454],"Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I første del av boka skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet. Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser. Boka er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere.","

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning. Perspektiver på undervisning belyser hvordan innenforskap og utenforskap etableres, opprettholdes og utfordres. I første del av boka skisseres ideer til en kritisk mangfoldskompetanse. I bokas andre del drøftes kjønnsmangfold i skole og samfunn, med vekt på hvordan skolens undervisning kan bidra til større mulighetsrom for barn og unge. Boka er et viktig bidrag til økt kompetanse på kjønn i utdanningsfeltet.

Mangfoldskompetanse og kritisk tenkning er sentrale idealer i utdanningsfeltet, noe som blant annet gjenspeiles i Fagfornyelsen. Mangfold er noe vi alle er del av og bidrar til å skape, og boka utfordrer tenkemåter som reproduserer stereotypier. Den stimulerer til kritisk refleksjon og utvikling av inkluderende praksiser.

Boka er aktuell for studenter innen pedagogikk og lærerutdanning og for lærere og lærerutdannere.

",439,[118],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020",172,"2020-06-25",2020,[117],"41",[172],[430,431,432],{"_81":436,"_13":437},{"_58":463,"_60":484},[457],{"_58":458,"_60":459},"9788215063546",{"_131":460,"_62":461,"_66":70,"_68":70,"_134":462,"_136":137,"_138":463,"_69":70,"_140":260,"_71":464,"_73":465,"_144":145,"_75":458,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":193,"_81":458,"_82":466,"_84":150,"_151":247,"_86":67,"_87":467,"_89":468,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":469,"_99":263,"_101":470,"_161":471,"_103":104,"_105":106,"_163":472,"_107":473,"_109":474,"_111":475,"_113":476},[482],[481,122],[178,179,180,181],"9788215063065","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere? Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er. Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå? I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst. Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?

Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.",[118],"244b77db-c561-4dc6-af5b-ab5eb5c36694",457,"2022-09-07",[177],[479],[172],[116],[477,478],"Rasisme : fenomenet, forskningen, erfaringene","Sosiologi ebøker","Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Generell historie og verdenshistorie",{"_174":175,"_176":480},235,"Historie og arkeologi",{"_13":483,"_186":187},"Døving, Cora Alexa",{"_131":485,"_62":486,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":487,"_73":488,"_75":463,"_76":77,"_78":67,"_79":489,"_81":463,"_82":490,"_84":85,"_151":491,"_86":67,"_87":467,"_89":468,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":492,"_99":263,"_101":493,"_103":104,"_105":106,"_163":494,"_107":495,"_109":496,"_111":475,"_113":497},[498],[481,122],"Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere? Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er. Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå? I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst. Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av. «Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge». Peter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift","Hva kjennetegner rasisme i Norge i dag? Hvilke perspektiver og temaer opptar norske forskere?

Norsk offentlighet har gjennomgått et paradigmeskifte når det gjelder interesse for og vilje til å snakke om rasisme. Det synes nå å være bred enighet om at rasisme finnes også i Norge, og at det handler om mer enn tilfeldige enkelthendelser. Mindre enighet er det om hva rasisme springer ut ifra, hvordan den kan måles, og hvor utbredt det er.

Teoretiske begreper fra internasjonal rasismeforskning som strukturell rasisme, hvite privilegier og rasialisering har i løpet av kort tid blitt en del av den norske debatten. Men er disse begrepene relevante for å forstå rasisme i Norge? Hva kan de hjelpe oss til å forstå?

I denne tekstsamlingen har en rekke forskere fra ulike fag blitt spurt om hvilke teorier fra internasjonal rasismeforskning som kan bidra til økt forståelse av rasisme i det norske samfunnet. Bidragene er organisert i tre ulike tematiske bolker som kommer med hver sin introduserende fagtekst.

Boken er uvurderlig lesning for alle som ønsker å forstå den norske rasismens særpreg og den globale sammenhengen denne rasismen er en del av.

«Rasisme er en formidabel bog. Den er omfattende, fængslende, interessant og forfattet af nogle af de bedste akademikere i Norge».
Peter Hervik, Norsk sosiologisk tidsskrift",469,[118],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-09-09",[177],[172],[116],[477,478],"Sosiologi",{"_13":483,"_186":187},{"_58":500,"_60":501},"9788215041278",{"_131":502,"_62":503,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":504,"_73":505,"_75":500,"_76":77,"_78":67,"_79":141,"_81":500,"_82":506,"_84":85,"_86":67,"_87":507,"_89":508,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":509,"_99":329,"_101":510,"_103":104,"_105":106,"_163":511,"_109":512,"_111":513,"_113":201},[517,518,519,520],[122],"Forfatterne i denne boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides. Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boka sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokas kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.","Forfatterne i denne boka argumenterer for at definisjonen av begrepet fordommer som opptrer i den offentlige samtalen og i politiske kontekster, bør utvides.

Fordommer befinner seg på ulike nivåer i samfunnet og bunner i komplekse forhold vedrørende makt, avmakt, motmakt, identitet, språk, kultur og historieforståelse. For å kunne utarbeide gode og effektive strategier for å motarbeide fordommer trengs det inngående kunnskap om hva fordommer er innenfor ulike akademiske felt, og hvorfor og hvordan de oppstår. For å fange inn kompleksiteten i fordomsbegrepet er boka sammensatt av bidrag fra mange forskjellige disipliner og teoritradisjoner. I bokas kapitler legges det vekt på konstruksjoner, dimensjoner, praksiser og manifestasjoner av fordommer, samt hvilke handlinger som trengs for å kunne motarbeide fordommer.",[118,230],"0f075703-8252-4f95-a39d-64ccdb623208",223,"2021-05-25",[516],[172],[514,515],"Hvordan forstå fordommer? : om kontekstens betydning - i barnehage, skole og samfunn","Fordommer og intoleranse","Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Scandinavian University Press",{"_13":524,"_186":187},{"_13":523,"_186":187},{"_13":522,"_186":187},{"_13":521,"_186":187},"Solbue, Vibeke","Ravneberg, Bodil","Lindhardt, Eva Mila","Faye, Reidun",{"_58":533,"_60":547},[527],{"_58":528,"_60":529},"9788245043587",{"_62":530,"_64":531,"_66":70,"_68":67,"_134":532,"_136":137,"_138":533,"_69":67,"_71":534,"_144":145,"_75":528,"_76":77,"_146":215,"_78":67,"_79":535,"_81":528,"_82":536,"_84":150,"_86":67,"_87":537,"_89":538,"_91":155,"_93":221,"_95":222,"_97":539,"_99":263,"_101":540,"_103":104,"_105":225,"_163":541,"_109":542,"_111":543,"_113":476},[122],[544],[231],"9788245037388","Fra subtil nedvurdering i hverdagen, forbigåelse i arbeidslivet og hatefulle ytringer til brutal vold; rasisme finnes i mange forskjellige former og så godt som overalt i samfunnet. Hvorfor har rasismen overlevd til tross for at ideen om at det er mulig å inndele menneskene i ulike biologiske «raser» er skrotet av vitenskapen? Hva er opphavet til rasistiske ideologier, holdninger og adferd, og hva er konsekvensene for individ og samfunn?\\n\\nRasisme – en innføring tilbyr en oversiktlig innføring til fenomenet og forskningsfeltet, men også en engasjert diskusjon om antirasisme. Skal vi studere rasisme, krever det at vi forstår innholdet i begreper som rase, etnisitet, fordommer, stereotypier, nasjonalisme, rasialisering og diskriminering. Boken gir leseren en innføring i sentrale teorier og definisjoner, og mange eksempler på forskning om rasisme fra ulike samfunnsarenaer. Rasisme angår nesten alle aspekter av livet: økonomi, kultur, religion, psykisk og fysisk helse, utdanning, arbeidsliv, politikk – og den enkeltes grunnleggende menneskesyn. Derfor er dette en bok som vil være nyttig og tankevekkende for veldig mange.\\n\\nMette Andersson er professor i sosiologi og samfunnsgeografi ved Universitetet i Oslo. Som forsker og formidler har hun særlig vært opptatt av spørsmål knyttet til rasisme, etnisitet, migrasjon, sosiale bevegelser, identitet, ungdom, idrett og globalisering.",375,[118],"779be8f4-be0e-45b9-a417-2719d764c2fd",241,"2022-08-02",[229],[172],[477],"Rasisme : en innføring",{"_81":545,"_13":546},"696497","Andersson, Mette",{"_62":548,"_64":549,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":550,"_75":533,"_76":77,"_78":67,"_79":551,"_81":533,"_82":552,"_84":85,"_151":491,"_86":67,"_87":537,"_89":538,"_91":92,"_93":221,"_95":222,"_97":553,"_99":263,"_101":554,"_103":104,"_105":106,"_163":555,"_109":556,"_111":543,"_113":497},[122],[557],"Fra subtil nedvurdering i hverdagen, forbigåelse i arbeidslivet og hatefulle ytringer til brutal vold; rasisme finnes i mange forskjellige former og så godt som overalt i samfunnet. Hvorfor har rasismen overlevd til tross for at ideen om at det er mulig å inndele menneskene i ulike biologiske «raser» er skrotet av vitenskapen? Hva er opphavet til rasistiske ideologier, holdninger og adferd, og hva er konsekvensene for individ og samfunn?\\n\\nRasisme – en innføring tilbyr en oversiktlig innføring til fenomenet og forskningsfeltet, men også en engasjert diskusjon om antirasisme. Skal vi studere rasisme, krever det at vi forstår innholdet i begreper som rase, etnisitet, fordommer, stereotypier, nasjonalisme, rasialisering og diskriminering. Boken gir leseren en innføring i sentrale teorier og definisjoner, og mange eksempler på forskning om rasisme fra ulike samfunnsarenaer. Rasisme angår nesten alle aspekter av livet: økonomi, kultur, religion, psykisk og fysisk helse, utdanning, arbeidsliv, politikk – og den enkeltes grunnleggende menneskesyn. Derfor er dette en bok som vil være nyttig og tankevekkende for veldig mange.\\n\\nMette Andersson er professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo. Som forsker og formidler har hun særlig vært opptatt av spørsmål knyttet til rasisme, etnisitet, migrasjon, sosiale bevegelser, identitet, ungdom, idrett og globalisering.",419,[118],"2022-07-21",[229],[172],[477],{"_81":545,"_13":546},{"_58":559,"_60":560},"9788245012255",{"_62":561,"_64":562,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":563,"_75":559,"_76":77,"_78":67,"_79":564,"_81":559,"_82":565,"_84":85,"_86":67,"_87":566,"_89":567,"_91":92,"_93":568,"_95":569,"_97":570,"_99":571,"_101":572,"_103":104,"_105":573,"_109":574,"_111":575,"_113":201},[182],[577,578],"I samfunnskunnskap skal elevene lære å tenke kritisk og perspektivrikt om ulike samfunnsspørsmål. Det er nedfelt i læreplanen. Dette må lærebøkene stimulere til gjennom å gi ulike perspektiver og kritiske innfallsvinkler. I denne boken spørres det om lærebøkene i samfunnskunnskap for ungdomsskolen gjør dette.\\n\\nHvilke samfunnsbilder formidler lærebøkene? Viser de at det kan være ulike perspektiver og forståelser av samfunnsforholdene? Stiller de kritiske spørsmål, og gir de elevene et utgangspunkt for selv å stille kritiske spørsmål? Klargjør de at det i et demokrati er mulig å påvirke politiske, sosiale, økonomiske forhold? Eller gir de endimensjonale bilder der det bare er én måte å forstå samfunnet på og ingen kritiske innvendinger?\\n\\nBoken diskuterer også hvordan man kan problematisere forskjellige samfunnsforhold. Den er derfor et utgangspunkt for en mer kritisk og problematiserende undervisning i skolens samfunnskunnskap.\\n\\nBoken er skrevet både på bokmål og nynorsk.\\n\\nKjetil Børhaug er førsteamanuensis ved universitetet i Bergen.\\nJonas Christophersen er førstelektor ved Høgskolen i Bergen.",549,[118,230],"a55c5fd1-984d-47c8-b8b7-9af5b0a933db",208,"Vigmostad & Bjørke","0522","2012-05-09",2012,[229],"40",[576],"Autoriserte samfunnsbilder : kritisk tenking i samfunnskunnskap","Pedagogikk",{"_81":581,"_13":237},{"_81":579,"_13":580},"15891","Christophersen, Jonas","679158",{"_58":590,"_60":608},[584],{"_58":585,"_60":586},"9788215047980",{"_62":587,"_64":588,"_66":70,"_68":70,"_134":589,"_136":137,"_138":590,"_69":70,"_140":260,"_144":145,"_75":585,"_76":77,"_146":215,"_78":67,"_79":591,"_81":585,"_82":592,"_84":150,"_151":593,"_86":67,"_87":594,"_89":595,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":596,"_99":449,"_101":597,"_161":598,"_103":104,"_105":225,"_163":599,"_109":600,"_111":601,"_113":602},[122],[605],[178,179,180,181],"9788215028798",329,[118],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","4fa88cd0-0e50-4395-957e-4f1631f665ac",257,"2020-09-08",[177],[604],[172],[603],"Barn og migrasjon : mobilitet og tilhørighet","Sosialt arbeid ebøker","Migrasjon, immigrasjon og emigrasjon",{"_174":175,"_176":154},{"_81":606,"_13":607},"30236","Lidén, Hilde",{"_62":609,"_64":610,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":611,"_73":612,"_75":590,"_76":77,"_78":67,"_79":489,"_81":590,"_82":613,"_84":85,"_151":446,"_86":67,"_87":594,"_89":595,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":614,"_99":615,"_101":616,"_103":104,"_105":106,"_163":617,"_109":618,"_111":601,"_113":619},[122],[620],"Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet. «Hilde Lidén har skrevet en svært grundig, saklig og veldokumentert bok (¿) jeg håper og tror at boken vil bli lest av mange, og jeg anbefaler den på det varmeste.» Mari Rysst, Tidsskrift for samfunnsforskning Barns delaktighet i migrasjonsprosesser er et underbelyst område innen migrasjonsforskning. Migrantbarns familieerfaringer, fellesskap og forpliktelser strekker seg ut over landegrenser, til slektninger i hjemland og migrantmiljøer i andre land. Nyankomne migranter bærer med seg erfaringer fra oppvekst, oppbrudd og reise, og dette preger deres møte med et nytt samfunn. For barn med lengre botid vil besøk i foreldres hjemland og familiens kontakt med slektninger, forme hverdagslivet på særlige måter. Bokas særlige bidrag er å ha et transnasjonalt blikk, der sosiale og legale betingelser for mobilitet analyseres. Konkrete betingelser for oppvekst, familiepraksiser og familielovgivning i aktuelle migrantland inngår i dette bidraget. Boka fører også sammen teorier og perspektiver fra tre ulike forskningsfelt: barndoms- og familieforskning, migrasjonsforskning og forskning med et rettighets- og medborgerskapsperspektiv. Dette siste perspektivet omfatter nasjonalt lovverk, så vel som de pågående politiske forhandlinger om hvilken status som skal gis til internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen. Spennet i temaer gir innsikt i ulike fagtradisjoner og teoriforankring, samtidig som forfatteren har ivaretatt sin forankring innen sosialantroplogi og barneforskning. Boka er skrevet for profesjonsutdanninger som på ulike måter trenger innsikt i livssituasjonen til migrantbarn og deres familier: studenter i barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, lærerutdanning, sykepleie og helsearbeid, samt ved politihøgskolen. Boka vil være egnet for opplæring og kompetansehevende kurs, f.eks. i utlendings- og integreringsforvaltning. Bokas tilnærming og analyser vil også være anvendelige for studenter og forskere innen migrasjons- og barndomsfeltet: sosiologi, sosialantropologi og jus (menneskerettigheter).","Denne boka om hvordan migrasjon former barns oppvekst og medborgerskap er unik både i norsk og internasjonal sammenheng. Med utgangspunkt i et knippe portretter av barn og deres familier drøfter forfatteren hvordan barn berøres av transnasjonal mobilitet. Aktuelle temaer som blir drøftet er hvorfor familier migrerer, asylsøkerbarns særlige erfaringer, og hvordan mindreårige utnyttes underveis til Europa. Boka tar også opp betydningen av familierettslige avtaler for migrantbarn, inkludert barneekteskap, migrantbarns rettsstatus, medborgerskap og vedvarende mobilitet.
«Hilde Lidén har skrevet en svært grundig, saklig og veldokumentert bok (¿) jeg håper og tror at boken vil bli lest av mange, og jeg anbefaler den på det varmeste.»
Mari Rysst, Tidsskrift for samfunnsforskning

Barns delaktighet i migrasjonsprosesser er et underbelyst område innen migrasjonsforskning. Migrantbarns familieerfaringer, fellesskap og forpliktelser strekker seg ut over landegrenser, til slektninger i hjemland og migrantmiljøer i andre land. Nyankomne migranter bærer med seg erfaringer fra oppvekst, oppbrudd og reise, og dette preger deres møte med et nytt samfunn. For barn med lengre botid vil besøk i foreldres hjemland og familiens kontakt med slektninger, forme hverdagslivet på særlige måter.

Bokas særlige bidrag er å ha et transnasjonalt blikk, der sosiale og legale betingelser for mobilitet analyseres. Konkrete betingelser for oppvekst, familiepraksiser og familielovgivning i aktuelle migrantland inngår i dette bidraget. Boka fører også sammen teorier og perspektiver fra tre ulike forskningsfelt: barndoms- og familieforskning, migrasjonsforskning og forskning med et rettighets- og medborgerskapsperspektiv. Dette siste perspektivet omfatter nasjonalt lovverk, så vel som de pågående politiske forhandlinger om hvilken status som skal gis til internasjonale konvensjoner som flyktningkonvensjonen og barnekonvensjonen.

Spennet i temaer gir innsikt i ulike fagtradisjoner og teoriforankring, samtidig som forfatteren har ivaretatt sin forankring innen sosialantroplogi og barneforskning.

Boka er skrevet for profesjonsutdanninger som på ulike måter trenger innsikt i livssituasjonen til migrantbarn og deres familier: studenter i barnevernspedagogikk, sosionomutdanning, lærerutdanning, sykepleie og helsearbeid, samt ved politihøgskolen. Boka vil være egnet for opplæring og kompetansehevende kurs, f.eks. i utlendings- og integreringsforvaltning.
Bokas tilnærming og analyser vil også være anvendelige for studenter og forskere innen migrasjons- og barndomsfeltet: sosiologi, sosialantropologi og jus (menneskerettigheter).",[118],"2017-08-04",2017,[177],[172],[603],"Sosialt arbeid",{"_81":606,"_13":607},{"_58":622,"_60":623,"_624":625},"9781138788503",{"_64":626,"_66":67,"_71":627,"_75":622,"_81":622,"_628":629,"_630":629,"_631":632,"_99":304,"_101":633,"_111":634},"source","web",[637],"Dette er en innføring i anti-undertrykkende undervisning og hva det betyr å undervise for sosial rettferdighet. Forfatteren undersøker praktiske implikasjoner for undervisning i flere fagområder (samfunnsfag, engelsk, naturfag, matematikk, musikk og fremmedspråk) og inkluderer lærermemoarer, refleksjonsspørsmål og forslag til praksis. Denne tredje utgaven fra 2015 oppdaterer diskusjonen med et nytt forord som adresserer utfordringer knyttet til økt standardisering og lærervurdering.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781138788503-L.jpg?default=false","image_url","languages",[636],[635],"Against Common Sense: Teaching and Learning Toward Social Justice","Routledge","en",{"_81":-5,"_13":638},"Kevin K. Kumashiro",{"_58":640,"_60":641},"9788215013619",{"_131":642,"_62":643,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":644,"_73":645,"_75":640,"_76":77,"_78":67,"_79":646,"_81":640,"_82":647,"_84":85,"_86":67,"_87":648,"_89":649,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":650,"_99":651,"_101":652,"_103":104,"_105":573,"_163":653,"_109":654,"_111":655,"_113":656},[661],[660,182,122],"Jeg som opprinnelig er fra Bangladesh, vil aldri bli akseptert i Norge som norsk pga. mitt eksotiske utseende. I mitt hjemmeland blir jeg alltid sett på som utlending, fordi mine meninger, tanker og uttrykksmåter er annerledes enn deres. Så uansett hvor jeg er fra eller hvor jeg er på vei, om jeg har på meg slør eller om jeg er pønker, så vil andres øyne bestemme hvem de vil at jeg skal være. MEN, uansett hvordan ansiktet vårt ser ut, så er det bare vi som vet hvem vi egentlig er, og hvem vi vil være. Sonia Angelina Esperanza, student. Hvordan plasserer du deg som profesjonsutøver i forhold til kulturelt mangfold? Er du opptatt av kompleksitet og sammensatte perspektiver, eller vil du helst holde på majoritetsperspektivet? Hvordan kan vi bidra til refleksjon om kulturelt mangfold i utdanning og praksisfelt? Forfatterne i denne boka ser på kulturelt mangfold som foranderlige prosesser og gir etnisitet og kultur meningsinnhold knyttet til teori og praksiserfaringer. Samtidig legger de vekt på å vise betydningen av å ikke snakke om forståelsen av ett mangfold, én kultur eller én etnisitet. Hver artikkel i boka undersøker aspekter av mangfold med utgangspunkt i sin fagdisiplin og åpner for ny profesjonskunnskap om dette komplekse feltet. Boka fyller et etterlengtet behov for mer kunnskap om kulturelt mangfold i profesjonsutøvelsene. Bidragsyterne kommer fra utdanningene for førskolelærere, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere og allmennlærere. De har i en årrekke arbeidet med kvalifisering, deltakelse og inkluderingsspørsmål innenfor profesjonsutdanningene, og de har forsket og publisert arbeider om kulturelt mangfold. Redaktør Ann Merete Otterstad er førstelektor med hovedfag i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og stipendiat ved UiO.","Jeg som opprinnelig er fra Bangladesh, vil aldri bli akseptert i Norge som norsk pga. mitt eksotiske utseende. I mitt hjemmeland blir jeg alltid sett på som utlending, fordi mine meninger, tanker og uttrykksmåter er annerledes enn deres. Så uansett hvor jeg er fra eller hvor jeg er på vei, om jeg har på meg slør eller om jeg er pønker, så vil andres øyne bestemme hvem de vil at jeg skal være. MEN, uansett hvordan ansiktet vårt ser ut, så er det bare vi som vet hvem vi egentlig er, og hvem vi vil være.\n
\nSonia Angelina Esperanza, student.\n
\n
\nHvordan plasserer du deg som profesjonsutøver i forhold til kulturelt mangfold? Er du opptatt av kompleksitet og sammensatte perspektiver, eller vil du helst holde på majoritetsperspektivet? Hvordan kan vi bidra til refleksjon om kulturelt mangfold i utdanning og praksisfelt?\n
\n
\nForfatterne i denne boka ser på kulturelt mangfold som foranderlige prosesser og gir etnisitet og kultur meningsinnhold knyttet til teori og praksiserfaringer. Samtidig legger de vekt på å vise betydningen av å ikke snakke om forståelsen av ett mangfold, én kultur eller én etnisitet. Hver artikkel i boka undersøker aspekter av mangfold med utgangspunkt i sin fagdisiplin og åpner for ny profesjonskunnskap om dette komplekse feltet.\n
\n
\nBoka fyller et etterlengtet behov for mer kunnskap om kulturelt mangfold i profesjonsutøvelsene. Bidragsyterne kommer fra utdanningene for førskolelærere, sosionomer, barnevernspedagoger, sykepleiere og allmennlærere. De har i en årrekke arbeidet med kvalifisering, deltakelse og inkluderingsspørsmål innenfor profesjonsutdanningene, og de har forsket og publisert arbeider om kulturelt mangfold.\n
\n
\nRedaktør Ann Merete Otterstad er førstelektor med hovedfag i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus og stipendiat ved UiO.",579,[118],"731152f6-f8c4-4efe-b876-f355e34c4264",316,"2008-09-19",2008,[177],[172],[657,658,659],"Profesjonsutøvelse og kulturelt mangfold : fra utsikt til innsikt","Helse- og sosialfag, diverse","Helsesosiologi","Sosiale tjenester og sosial velferd","Undervisningsmetoder","Medisin",{"_13":662,"_186":187},"Otterstad, Ann Merete",{"_58":671,"_60":693},[665],{"_58":666,"_60":667},"9788215049588",{"_131":668,"_62":669,"_66":70,"_68":67,"_134":670,"_136":137,"_138":671,"_69":70,"_140":672,"_71":673,"_73":674,"_144":145,"_75":666,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":365,"_81":666,"_82":675,"_84":150,"_86":67,"_87":676,"_89":677,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":678,"_99":263,"_101":679,"_161":680,"_103":104,"_105":106,"_163":681,"_109":682,"_111":683,"_113":167},[688,689,690],[182,122],[178,179,180,181],"9788215049212",519,"Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema? Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen. Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet. Bokens målgruppe er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivåer, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken. Redaktørene er stipendiat i samfunnsfag Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA), førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat i samfunnsfag Mari Kristine Jore (HVL).","Hva er kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen, og hvordan kan læreren være best mulig rustet til å møte og undervise om slike tema?

Dette er noen av spørsmålene denne boken ønsker å gi svar på i lys av Fagfornyelsen (LK20). LK20 vektlegger kompetanse i å håndtere uenighet og kritisk dialog. Dette gjør kontroversielle tema særlig aktuelle. Boken baserer seg på at hva som kan fremstå som kontroversielt, emosjonelt og sensitivt, er kontekstavhenging og forbundet med elevers og læreres posisjoner i klasserommet. Konseptene kontroversielle, emosjonelle og sensitive brukes som en samlebetegnelse på tema og problemstillinger som preges av høy følelsesmessig og politisk intensitet, som kan skape debatt og uenighet, og som berører elever og læreres liv, menneskeverd og identitet på ulike måter. Boken drøfter ulike undervisningsstrategier læreren kan ta i bruk i møte med slike tema i klasserommet og skolen.

Bokens innledning, om hva som kjennetegner kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen i dag, fungerer som en paraply for de øvrige temaene boken tar opp: rasisme, ekstreme ytringer, terror, klimaendringer, seksuelle krenkelser, pornografi, kroppspress i sosiale medier og kjønnsidentitet.

Bokens målgruppe er studenter i lærerutdanning, didaktikk og pedagogikk på alle nivåer, lærere, skoleledere, lærerutdannere og forskere med interesse for tematikken.

Redaktørene er stipendiat i samfunnsfag Beate Goldschmidt-Gjerløw (UiA), førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk Kristin Gregers Eriksen (USN) og stipendiat i samfunnsfag Mari Kristine Jore (HVL).",[118],"99c8a899-fea6-44f2-8864-650c569f940e",213,"2022-01-03",[177],[686],[172],[684,685],"Kontroversielle, emosjonelle og sensitive tema i skolen","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Sosiale og etiske spørsmål",{"_174":175,"_176":687},210,{"_13":692,"_186":187},{"_13":391,"_186":187},{"_13":691,"_186":187},"Jore, Mari Kristine","Goldschmidt-Gjerløw, Beate",{"_131":694,"_62":695,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":673,"_73":674,"_75":671,"_76":77,"_78":67,"_79":551,"_81":671,"_82":696,"_84":85,"_151":491,"_86":67,"_87":676,"_89":677,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":697,"_99":263,"_101":698,"_103":104,"_105":106,"_163":699,"_109":700,"_111":683,"_113":201},[701,702,703],[182,122],[118],"2022-01-10",[177],[172],[684,685],{"_13":692,"_186":187},{"_13":391,"_186":187},{"_13":691,"_186":187},{"_58":712,"_60":755},[706],{"_58":707,"_60":708},"9788215031743",{"_62":709,"_64":710,"_66":70,"_68":67,"_134":711,"_136":137,"_138":712,"_69":70,"_140":713,"_71":714,"_73":715,"_144":145,"_75":707,"_76":77,"_146":147,"_78":67,"_79":716,"_81":707,"_82":717,"_84":150,"_151":718,"_86":67,"_87":719,"_89":720,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":223,"_99":197,"_101":721,"_161":722,"_103":104,"_105":225,"_163":723,"_107":724,"_374":725,"_109":726,"_111":727,"_113":728},[754],[733,734,735,736,737,738,739],[178,179,180,181],"9788215031262",359,"De som kommer til orde i denne boka er den moderate majoriteten av unge norske muslimer. De reflekterer om deres personlige tro, religiøse praksis, gruppetilhørigheter og særlig om synet de har på ekstreme bevegelser. Slik får vi en rikere forståelse av den motstanden mot jihadisme som er vanlig blant norske muslimer - omfanget, styrken, grunnene og engasjementet. Boka tar samtidig for seg at det er store forskjeller blant «vanlige» muslimer når det gjelder fortolkninger av islam, og at det er kamp mellom moderate og mer ekstreme strømninger om definisjonene av grunnleggende begreper og fortellinger. En rød tråd i boka er at det ikke nødvendigvis er politiet, kommunene eller andre offentlige instanser som er frontlinjen for bekjempelse av ekstremisme. Voldelig jihadisme bekjempes daglig i muslimske miljøer, og en viktig del av dette er kampen mellom forskjellige fortolkninger av islam. «Denne viktige boken kan dermed korrigere både høyreekstremistenes svartmaling av muslimer og islamsk tro, og venstresidens generelle skepsis til religion.» Eskil Skjeldal, Vårt Land","De som kommer til orde i denne boka er den moderate majoriteten av unge norske muslimer. De reflekterer om deres personlige tro, religiøse praksis, gruppetilhørigheter og særlig om synet de har på ekstreme bevegelser.

Slik får vi en rikere forståelse av den motstanden mot jihadisme som er vanlig blant norske muslimer - omfanget, styrken, grunnene og engasjementet. Boka tar samtidig for seg at det er store forskjeller blant «vanlige» muslimer når det gjelder fortolkninger av islam, og at det er kamp mellom moderate og mer ekstreme strømninger om definisjonene av grunnleggende begreper og fortellinger. En rød tråd i boka er at det ikke nødvendigvis er politiet, kommunene eller andre offentlige instanser som er frontlinjen for bekjempelse av ekstremisme. Voldelig jihadisme bekjempes daglig i muslimske miljøer, og en viktig del av dette er kampen mellom forskjellige fortolkninger av islam.

«Denne viktige boken kan dermed korrigere både høyreekstremistenes svartmaling av muslimer og islamsk tro, og venstresidens generelle skepsis til religion.»
Eskil Skjeldal, Vårt Land",229,[118],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","643b83ed-be87-46ee-b1c9-3e2cf70ba13d",278,[177],[731],[172],[116],[730],[729],"Unge muslimske stemmer : om tro og ekstremisme","Samfunn / politikk / debatt ebøker","Islam","Muslimer",{"_174":175,"_176":732},142,{"_81":752,"_13":753},{"_81":750,"_13":751},{"_81":748,"_13":749},{"_81":746,"_13":747},{"_81":744,"_13":745},{"_81":742,"_13":743},{"_81":740,"_13":741},"730620","Tutenges, Sébastien","730619","Shokr, Samah A.","730618","Mohamed, Idil A. A.","730617","Linge, Marius","730616","Gasser, Tiffany L. U.","730615","Andersen, Jan C.","692104","Sandberg, Sveinung","Filosofi og religion",{"_62":756,"_64":757,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":714,"_73":715,"_75":712,"_76":77,"_78":67,"_79":758,"_81":712,"_82":759,"_84":85,"_151":302,"_86":67,"_87":719,"_89":720,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":760,"_99":761,"_101":762,"_103":104,"_105":106,"_163":763,"_107":764,"_374":765,"_109":766,"_111":727,"_113":767},[754],[768,769,770,771,772,773,774],309,[118],"2018-09-03",2018,[177],[172],[116],[730],[729],"Samfunn / politikk / debatt",{"_81":752,"_13":753},{"_81":750,"_13":751},{"_81":748,"_13":749},{"_81":746,"_13":747},{"_81":744,"_13":745},{"_81":742,"_13":743},{"_81":740,"_13":741},{"_58":784,"_60":801},[777],{"_58":778,"_60":779},"9788215075914",{"_129":780,"_131":781,"_62":782,"_66":70,"_68":67,"_134":783,"_136":137,"_138":784,"_69":70,"_140":260,"_71":785,"_73":786,"_144":145,"_75":778,"_146":147,"_78":67,"_79":787,"_81":778,"_82":788,"_84":150,"_151":367,"_86":67,"_87":789,"_89":595,"_91":155,"_93":156,"_95":157,"_97":790,"_99":36,"_101":791,"_103":104,"_105":225,"_163":792,"_109":793,"_111":794,"_113":795},[189],[797,798],[182],[179,180,181],"9788215075693","I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser. Boka tar for seg viktige temaer som: Undring og utforskning Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen Demokratiopplæring Identitet og rasisme Menneskerettigheter Urfolk og nasjonale minoriteter Historiebevissthet og 22. juli Bærekraftig utvikling Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.","I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser.

Boka tar for seg viktige temaer som:
Undring og utforskning
Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen
Demokratiopplæring Identitet og rasisme
Menneskerettigheter
Urfolk og nasjonale minoriteter
Historiebevissthet og 22. juli
Bærekraftig utvikling

Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.",379,[118],"ab6fbe66-0c50-4999-8a7d-326f2800fd9b","2026-01-15",[177],[172],[168,169,796,170],"Kjerneelementer i samfunnsfag : fagdidaktiske perspektiver","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker","Læremidler: samfunnskunnskap",{"_13":800,"_186":187},{"_13":799,"_186":187},"Skjølberg, Katja Haaversen-Westhassel","Trysnes, Irene",{"_131":802,"_62":803,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":785,"_73":804,"_75":784,"_78":67,"_79":489,"_81":784,"_82":805,"_84":85,"_151":398,"_86":67,"_87":789,"_89":595,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":806,"_99":36,"_101":807,"_103":104,"_105":106,"_163":808,"_109":809,"_111":794,"_113":114},[810,811],[182],"I denne boka viser forfatterne hvordan kjerneelementene i samfunnsfag kan brukes i undervisning, forskning og profesjonsutvikling. Forfatterne kombinerer praktiske studier og teoretiske diskusjoner for å vise hvordan disse elementene kan anvendes i møte med elever, studenter og lærere - og hvilke faglige og didaktiske spørsmål de reiser.

Boka tar for seg viktige temaer som:
Undring og utforskning
Kritisk tenkning i den digitale tidsalderen
Demokratiopplæring Identitet og rasisme
Menneskerettigheter
Urfolk og nasjonale minoriteter
Historiebevissthet og 22. juli
Bærekraftig utvikling

Målet med boka er å gi nye perspektiver på hvordan samfunnsfagets kjerneelementer kan forstås og brukes i skolen for å støtte elevenes dannelse. Kjerneelementer i samfunnsfag er skrevet for lærerutdannere, lærere, studenter og forskere som ønsker å styrke forståelsen av samfunnsfaget som danningsfag - og bidra til videre utvikling av fagets praksis og teori.",[118],"2026-01-14",[177],[172],[168,169,796,170],{"_13":800,"_186":187},{"_13":799,"_186":187},{"_58":813,"_60":814},"9788202755713",{"_131":815,"_62":816,"_66":67,"_68":67,"_69":70,"_71":817,"_73":818,"_75":813,"_76":77,"_78":67,"_79":141,"_81":813,"_82":819,"_84":85,"_86":67,"_87":820,"_89":821,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":822,"_99":823,"_101":824,"_103":104,"_105":106,"_163":825,"_374":826,"_109":827,"_111":828,"_113":829},[830,831,832],[182],"Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20). Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver. Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi. Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler. Bidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.","

Samiske stemmer i skolen er en fagbok hvor formidlere, forskere og lærere fra Sápmi skriver om mangfoldet hos vårt samiske urfolk. Boka gir innsikt i urfolks rettigheter gjennom FN-konvensjonene, Barnekonvensjonen og læreplanen (LK20).
Gjennom marka-, lule-, skolte-, sjøsamiske samt sør- og nordsamiske stemmer belyses koloniseringshistorie, samiske verdier og identitet, kosmologi, nomadiske tradisjoner, områdetilhørighet og generasjonsfellesskap. Samisk språk, kultur, kulturforståelse og kultursensitivitet er også en viktig del av bokas perspektiver.
Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) pålegger alle norske lærere og utdanningsinstitusjoner å inkludere samisk historie, tradisjoner og pedagogiske perspektiver i skolens kunnskapsmål, emneplaner og prosjekter. Det betyr at aktuelle utdanninger må være oppdatert på historie, språk, kultur, tradisjoner og kunnskap om mangfoldet og kompleksiteten i Sápmi.
Samiske stemmer i skolen henvender seg til lærere, studenter ved lærerutdanninger, universiteter og andre relevante profesjonsutdanninger. Den er også aktuell for forskere, skoleledere og kan være en inspirasjon for samiske skoler.
Bidragsytere i boka er: Meerke Krihke Leine Bientie, Oda Kjær Eriksen, Bente Fønnebø, Ánte Mikkel Gaup, Unni Jernberg, Gunn-Tove Minde, Hege Merete Somby, Anne Lise Johnsen-Swart, Astrid Ingebjørg Swart, Ann-Mari Thomassen og Venke Tørmænen.

",[118],"368e0a1d-a783-4671-9f55-56a8b650ac38",243,"2023-02-06",2023,[117],[172],[381],[170,829],"Samiske stemmer i skolen","Barnehagepedagogikk",{"_13":835,"_186":187},{"_13":834,"_186":187},{"_13":833,"_186":187},"Somby, Hege Merete","Johnsen-Swart, Anne Lise","Fønnebø, Bente",{"_58":837,"_60":838},"9788215031422",{"_131":839,"_62":840,"_66":67,"_68":67,"_69":67,"_71":841,"_73":842,"_75":837,"_76":77,"_78":67,"_79":80,"_81":837,"_82":843,"_84":85,"_86":67,"_87":844,"_89":845,"_91":92,"_93":156,"_95":157,"_97":846,"_99":197,"_101":847,"_103":104,"_105":848,"_163":849,"_107":850,"_109":851,"_111":852,"_113":114},[857,858,859],[856,122],"Norway tops international indexes on children's rights but continues to attract criticism for its level of compliance with the Convention of the Rights of Child. This book address this implementation paradox. The authors ask: What is the current level of implementation? How can we explain any gap in perceived performance? Can we improve our measurement of children's rights? With the use of quantitative and qualitative methods, the volume examines a wide range of areas relevant to children's rights. These include child protection and sexual violence, detention and policing, poverty and custody proceedings, asylum and disability, sexual orientation and gender identity, and childcare and human rights education. In addition, the book offers a proposal for an alternative statistical approach to measuring Norway's performance. The book's editors conclude by pointing towards the complex set of factors that complicate full realisation and the need for the Government to engage in proper measurement of implementation.","Norway tops international indexes on children's rights but continues to attract criticism for its level of compliance with the Convention of the Rights of Child. This book address this implementation paradox.

The authors ask: What is the current level of implementation? How can we explain any gap in perceived performance? Can we improve our measurement of children's rights? With the use of quantitative and qualitative methods, the volume examines a wide range of areas relevant to children's rights. These include child protection and sexual violence, detention and policing, poverty and custody proceedings, asylum and disability, sexual orientation and gender identity, and childcare and human rights education. In addition, the book offers a proposal for an alternative statistical approach to measuring Norway's performance.

The book's editors conclude by pointing towards the complex set of factors that complicate full realisation and the need for the Government to engage in proper measurement of implementation.",[855],"3baaa934-73ac-41be-8c21-66685dfb6739",455,"2019-03-18",[177],"23",[172],[116],[853,854],"Children's rights in Norway : an implementation paradox?","Familierett: barn","Barnevern","Engelsk","Jus",{"_13":862,"_186":187},{"_13":861,"_186":187},{"_13":860,"_186":187},"Søvig, Karl Harald","Skivenes, Marit","Langford, Malcolm",{"_11":864,"_13":865,"_19":866},"uia-grunnskolelarerutdanning-for-trinn-5-10-5-arig-masterprogram","Grunnskolelærerutdanning for trinn 5-10, 5-årig masterprogram",[867],{"_11":868,"_869":870,"_13":871},"uia","shortName","UiA","Universitetet i Agder",{"_11":868,"_869":870,"_13":871},"currentUser",{"_886":67,"_887":888,"_889":890,"_891":67,"_892":67,"_893":67,"_894":67,"_895":67,"_896":-5,"_897":898,"_899":900},"ENV",{"_878":879,"_880":881,"_882":883,"_884":885},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_81":901,"_902":901,"_903":901,"_904":905,"_906":907,"_908":-7,"_909":910,"_911":912,"_913":914,"_915":916,"_917":918,"_919":920,"_921":922,"_923":-7,"_924":-7,"_925":-7,"_926":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_927":67,"_928":67,"_929":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]