Kollegaveiledning er ikke så enkelt som man kan forestille seg, men svært givende når man får det til. I denne boka presenteres de mest aktuelle arbeidsmåtene i kollegaveiledning med teori, erfaringer og begrunnelser for dem. Ønsker man å komme i gang, gir denne boka utprøvde redskaper, utviklet av personer med lang erfaring på området. Dessuten gir den hjelp til å utvikle veiledningen utover begynnerstadiet og dermed utover det man allerede gjør.

Kollegaveiledning brukes for å utvikle kompetanse i møtet med nye utfordringer, for å etablere fellesskap, for å få nye perspektiv på slitne rutiner og tradisjoner og for kolleger som kan ha bruk for kollegial støtte. Slik veiledning er like viktig for nytilsatte som for kolleger med lang fartstid.

Kollegaveiledning med kritiske venner er en 4. utgave av Kollegaveiledning i skolen og fremstår som en ny bok. Den bygger på forfatternes kunnskaper og erfaringer og på mye av den litteraturen som finnes.

Profesjonelle yrkesutøvere innen mange yrker - sykepleiere, fysioterapeuter, sosialarbeidere, leger eller byråkrater – vil ha nytte av boka, selv når lærere, særlig i skolen, settes i fokus.
E-boka tilsvarer 3. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2016.

",[325,326,327],{"_11":296,"_69":297},{"_11":299,"_69":300},{"_11":302,"_69":303},[306],[131],279,[141],[310],"rental_options",[335],{"_336":337,"_338":339},"duration_months",6,"price",182,"cc5290ee-e062-44ce-b47e-95ddf6fc9dc8","2019-09-18T22:00:00Z",[343],{"_69":344,"_160":345},"Ytreland, Arvid","Illustratør","1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2016",[348,349,350,351],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_234":8,"_235":8,"_236":8,"_237":194},{"_97":354},{"_99":355,"_101":356},"9788215034072",{"_11":355,"_120":357,"_122":358,"_291":359,"_124":216,"_126":360,"_129":362,"_133":134,"_135":136,"_137":8,"_138":8,"_139":363,"_142":364,"_145":366,"_103":355,"_148":367,"_150":199,"_152":368,"_154":369,"_156":370,"_166":8,"_167":8,"_168":375,"_170":376,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Nye lærer- og lederroller i skolen","Denne boka redegjør for og diskuterer fremveksten av nye og endrede lærer- og lederroller i skolen.\\n\\nGjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse.\\n\\nSkolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling.\\n\\nRedaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet.\\n\\nØvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad.\\n\\n«Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.","
Gjennom ti forskningsbaserte bidrag presenterer norske forskere og praktikere eksempler på hvordan nye roller utformes, og hvordan de påvirker vilkår for skoleutvikling og ledelse.

Skolen har fått flere lærer- og lederroller de siste årene. Mens rektor tradisjonelt har stått alene som leder i skolen, ser vi nå fremveksten av mer differensierte lederroller. Mange lærere har fått tilleggsfunksjoner som lærerspesialister og veiledere for nyutdannede lærere. Felles for de nye og endrede rollene er at lærerne og skolelederne som innehar dem, forventes å spille en viktig rolle når det gjelder skoleutvikling.

Redaktører for boka er Kristin Helstad, førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning på Universitetet i Oslo og Sølvi Mausethagen, professor ved Senter for profesjonsstudier på OsloMet - storbyuniversitetet.

Øvrige bidragsytere er Hedvig Abrahamsen, Monica Bekkelien, Siv Paus Brovold, Anne Kristin Dahl, Ann Elisabeth Gunnulfsen, Hege Hermansen, Norhild Joleik, Eileen Holm Klavenes, Eli Lejonberg, Marte Lorentzen, Jorunn Møller, Tine S. Prøitz, Guri Skedsmo og Are Solstad.

«Til forskjell fra antologier som spriker i mange retninger, og som dermed ikke gir konsistente svar på den overordnede problemstillingen som reises, er tekstbidragene i dette tilfellet både relevante og komplementære.» Ole Kallelid, Utdanning nr. 13, 2019.]]>",[361],"Universitetsforlaget",[131],[141],[365,144],"Undervisningspersonell",[147],"20190130204457493","2019-10-08T22:00:00Z",206,[371,373],{"_69":372,"_160":161},"Helstad, Kristin",{"_69":374,"_160":161},"Mausethagen, Sølvi","Aschehoug & Co","0001",{"_97":378,"_177":399},{"_99":379,"_101":380},"9788202717728",{"_11":379,"_120":381,"_122":382,"_291":383,"_124":125,"_126":384,"_129":385,"_133":134,"_135":386,"_137":8,"_138":8,"_139":387,"_142":388,"_145":392,"_103":379,"_148":393,"_150":199,"_152":394,"_154":395,"_156":396,"_166":8,"_167":8,"_168":316,"_170":317,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Skoleutvikling : i forskning, politikk og praksis","I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv.\\n\\nHva dreier skoleutvikling seg om - i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass.\\n\\nBoka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling.\\n\\nBoka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.","",[306],[131],489,[141],[389,390,391],"Utdanningssystemer og -strukturer","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","Pedagogisk historie",[147],"20220518120239995","2022-05-12T22:00:00Z",312,[397,398],{"_69":372,"_160":161},{"_69":374,"_160":161},[400],{"_99":401,"_101":402},"9788202769086",{"_11":401,"_120":381,"_122":403,"_291":404,"_124":125,"_126":405,"_185":186,"_129":406,"_133":188,"_135":407,"_190":191,"_192":193,"_137":194,"_138":194,"_139":408,"_142":409,"_145":410,"_333":411,"_103":401,"_148":414,"_198":379,"_150":199,"_152":415,"_154":395,"_156":416,"_166":8,"_167":8,"_205":419,"_168":316,"_170":317,"_172":194,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_209":420,"_176":194},"I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv. Hva dreier skoleutvikling seg om – i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass. Boka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling. Boka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.","

I denne boka gir sentrale fagpersoner og forskere ulike blikk på skoleutvikling. Forfatterne presenterer ny forskning og peker på utviklingstrekk som vil ha betydning for skoleutvikling i årene fremover. De viser blant annet hvordan skoleutvikling kan forstås fra et lærerperspektiv, et ledelsesperspektiv, et læreplanperspektiv og et historisk perspektiv.
Hva dreier skoleutvikling seg om – i forskning, politikk og praksis? Vi som jobber i og med skolen ønsker å utvikle den slik at den blir så god som mulig for elevene våre. Ofte har vi forskjellig forståelse av og erfaring med hva slags kunnskap og hvilke arbeidsmåter som kan føre til god skoleutvikling. Hvilket teoretisk eller metodisk ståsted vi har, vil også ha betydning. Gjennom 15 kapitler bidrar denne boka med en rekke innfallsvinkler til skoleutvikling, der både bredde- og dybdekunnskap vies plass.
Boka er skrevet for studenter, lærere, skoleledere, lærerutdannere, forskere og andre som er involvert i utviklingsarbeid i skolen og som har interesse og engasjement for skoleutvikling.
Boka er redigert av Kristin Helstad og Sølvi Mausethagen, begge professorer ved OsloMet og Høgskolen i Innlandet. Øvrige bidragsytere er Yngve Antonsen, Silje B. Fekjær, Heidi Granberg, Egil Weider Hartberg, Hege Havn, Hege Hermansen, Berit Karseth, Guro Kirkerud, Ana Lucia L. da Silva, Jorunn Møller, Christina N. Mølstad, Ann-Therese Dalbakk Nomerstad, Thomas Nordahl, Lene Nyhus, May Britt Postholm, Tine S. Prøitz, Åse Slettbakk, Tone Dyrdal Solbrekke og Ingrid Tvete. Forfatterne er ansatt ved universiteter, høgskoler og skoler i Tromsø, Trondheim, Lillehammer, Hamar, Vestfold og Oslo.

",[306],[131],369,[141],[389,390,391],[147],[412],{"_336":337,"_338":413},288,"74ee819b-ff65-40ab-b39a-be83bbe59bea","2022-08-16T22:00:00Z",[417,418],{"_69":372,"_160":161},{"_69":374,"_160":161},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",[348,349,350,351],{"_97":422,"_177":444},{"_99":423,"_101":424},"9788202605544",{"_11":423,"_120":425,"_122":426,"_291":427,"_124":216,"_126":428,"_129":429,"_133":134,"_135":136,"_137":8,"_138":8,"_139":431,"_142":432,"_145":433,"_103":423,"_148":434,"_150":199,"_152":435,"_154":436,"_156":437,"_166":8,"_167":8,"_168":316,"_170":317,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Styring og ledelse i grunnopplæringen : spenninger og dynamikker","I Styring og ledelse i grunnopplæringen får vi innblikk og innsikt i hvordan styring og ledelse i skolen iscenesettes, utøves og fortolkes. En skoleleder må håndtere spenninger og dynamikker mellom ulike styringsnivåer med stramme økonomiske betingelser, rettslige reguleringer, og sterke, ytre forventninger til hvordan opplæring og skole bør drives. Forventningene kommer fra flere hold, og er mangfoldige, komplekse og noen ganger motsetningsfylte. Samtidig skal skolelederen ivareta relasjonene til elever og foreldre, til skolens personale og til sentrale og lokale myndigheter.\\n\\nBoka retter seg spesielt mot forskere og skoleledere på ulike nivåer i utdanningssystemet, men vil være av interesse for alle som er opptatt av styring og ledelse i og av en av samfunnets viktigste institusjoner - skolen.\\n\\nRedaktørene for denne boka er Ruth Jensen, Berit Karseth og Eli Ottesen, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Ann Elisabeth Gunnulfsen, Helen Gunter, Jeffrey Hall, Kristin Helstad, Sølvi Mausethagen, Svein Ingve Nødland, Tine S. Prøitz, Ellen Rye, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Gunn Vedøy og Petter Aasen.","Styring og ledelse i grunnopplæringen får vi innblikk og innsikt i hvordan styring og ledelse i skolen iscenesettes, utøves og fortolkes. En skoleleder må håndtere spenninger og dynamikker mellom ulike styringsnivåer med stramme økonomiske betingelser, rettslige reguleringer, og sterke, ytre forventninger til hvordan opplæring og skole bør drives. Forventningene kommer fra flere hold, og er mangfoldige, komplekse og noen ganger motsetningsfylte. Samtidig skal skolelederen ivareta relasjonene til elever og foreldre, til skolens personale og til sentrale og lokale myndigheter. Boka retter seg spesielt mot forskere og skoleledere på ulike nivåer i utdanningssystemet, men vil være av interesse for alle som er opptatt av styring og ledelse i og av en av samfunnets viktigste institusjoner - skolen. Redaktørene for denne boka er Ruth Jensen, Berit Karseth og Eli Ottesen, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Ann Elisabeth Gunnulfsen, Helen Gunter, Jeffrey Hall, Kristin Helstad, Sølvi Mausethagen, Svein Ingve Nødland, Tine S. Prøitz, Ellen Rye, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Gunn Vedøy og Petter Aasen.]]>",[306],[430,131,266],"Flerspråklig",[141],[310],[147],"20190617145608298","2019-06-13T22:00:00Z",223,[438,440,442],{"_69":439,"_160":161},"Jensen, Ruth",{"_69":441,"_160":161},"Karseth, Berit",{"_69":443,"_160":161},"Ottesen, Eli",[445],{"_99":446,"_101":447},"9788202728113",{"_11":446,"_120":425,"_122":448,"_291":449,"_124":450,"_126":451,"_185":218,"_129":452,"_133":188,"_135":453,"_190":191,"_192":193,"_137":194,"_138":194,"_139":454,"_142":455,"_145":456,"_333":457,"_103":446,"_148":459,"_198":423,"_150":199,"_152":460,"_154":436,"_156":461,"_166":8,"_167":8,"_205":465,"_168":316,"_170":317,"_172":194,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_209":466,"_232":467,"_176":194},"I Styring og ledelse i grunnopplæringen får vi innblikk og innsikt i hvordan styring og ledelse i skolen iscenesettes, utøves og fortolkes. En skoleleder må håndtere spenninger og dynamikker mellom ulike styringsnivåer med stramme økonomiske betingelser, rettslige reguleringer, og sterke, ytre forventninger til hvordan opplæring og skole bør drives. Forventningene kommer fra flere hold, og er mangfoldige, komplekse og noen ganger motsetningsfylte. Samtidig skal skolelederen ivareta relasjonene til elever og foreldre, til skolens personale og til sentrale og lokale myndigheter. Boka retter seg spesielt mot forskere og skoleledere på ulike nivåer i utdanningssystemet, men vil være av interesse for alle som er opptatt av styring og ledelse i og av en av samfunnets viktigste institusjoner – skolen. Redaktørene for denne boka er Ruth Jensen, Berit Karseth og Eli Ottesen, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Ann Elisabeth Gunnulfsen, Helen Gunter, Jeffrey Hall, Kristin Helstad, Sølvi Mausethagen, Svein Ingve Nødland, Tine S. Prøitz, Ellen Rye, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Gunn Vedøy og Petter Aasen.","

I Styring og ledelse i grunnopplæringen får vi innblikk og innsikt i hvordan styring og ledelse i skolen iscenesettes, utøves og fortolkes. En skoleleder må håndtere spenninger og dynamikker mellom ulike styringsnivåer med stramme økonomiske betingelser, rettslige reguleringer, og sterke, ytre forventninger til hvordan opplæring og skole bør drives. Forventningene kommer fra flere hold, og er mangfoldige, komplekse og noen ganger motsetningsfylte. Samtidig skal skolelederen ivareta relasjonene til elever og foreldre, til skolens personale og til sentrale og lokale myndigheter.

Boka retter seg spesielt mot forskere og skoleledere på ulike nivåer i utdanningssystemet, men vil være av interesse for alle som er opptatt av styring og ledelse i og av en av samfunnets viktigste institusjoner – skolen.

Redaktørene for denne boka er Ruth Jensen, Berit Karseth og Eli Ottesen, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Ann Elisabeth Gunnulfsen, Helen Gunter, Jeffrey Hall, Kristin Helstad, Sølvi Mausethagen, Svein Ingve Nødland, Tine S. Prøitz, Ellen Rye, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Gunn Vedøy og Petter Aasen.

",2021,[306],[131],259,[141],[310],[147],[458],{"_336":337,"_338":339},"90e4b47a-a1cc-4769-afc5-b14f4597ef47","2021-08-18T22:00:00Z",[462,463,464],{"_69":439,"_160":161},{"_69":441,"_160":161},{"_69":443,"_160":161},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[348,349,350,351],{"_234":194,"_235":8,"_236":8,"_237":194},{"_97":469},{"_99":470,"_101":471},"9788202411176",{"_11":470,"_120":472,"_122":473,"_291":474,"_293":475,"_124":478,"_126":479,"_129":480,"_133":134,"_135":481,"_137":8,"_138":8,"_139":482,"_142":483,"_103":470,"_148":485,"_150":486,"_152":487,"_154":488,"_166":8,"_167":8,"_168":316,"_170":317,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8,"_176":8},"Veiledning og praktisk yrkesteori","Klassikeren innenfor veiledningsfeltet - Veiledning og praktisk yrkesteori - kommer nå i tredje utgave, et kvart århundre etter førsteutgivelsen. I denne perioden har den vært en av de mest leste bøkene om veiledning sammen med På egne vilkår (1982, 1999) og Kollegaveiledning i skolen (1991, 1996, 2004). Den har hatt stor innflytelse på både den praktiske og den teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet.\\n\\nTredje utgave er en fullstendig revisjon med oppdatering fra nyere forskning og fagtekster og en ny strukturering av innholdet. Et område som har vært svakt dekket i litteraturen, forholdet mellom veiledning og vurdering, er nå viet stor oppmerksomhet.","Veiledning og praktisk yrkesteori – kommer nå i tredje utgave, et kvart århundre etter førsteutgivelsen. I denne perioden har den vært en av de mest leste bøkene om veiledning sammen med På egne vilkår (1982, 1999) og Kollegaveiledning i skolen (1991, 1996, 2004). Den har hatt stor innflytelse på både den praktiske og den teoretiske utviklingen av veiledningsfeltet. Tredje utgave er en fullstendig revisjon med oppdatering fra nyere forskning og fagtekster og en ny strukturering av innholdet. Et område som har vært svakt dekket i litteraturen, forholdet mellom veiledning og vurdering, er nå viet stor oppmerksomhet.]]>",[476,477],{"_11":302,"_69":303},{"_11":296,"_69":297},2014,[306],[131],649,[141],[484],"Pedagogikk","142408083",3,"2014-07-09T22:00:00Z",378,"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: PED672-0Kollegaveiledning, skoleutvikling og profesjonsutvikling

Emne: PED672-0
Kollegaveiledning, skoleutvikling og profesjonsutvikling