Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge.

Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.

Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv.

Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.

","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",409,"languages_no",[129],"Bokmål","open_access","original_work_id","7bcac653-1b27-41f9-bf63-aa592e87a976","pages",249,"product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2023-07-24","published_year",2023,"publishers",[145],"Cappelen Damm akademisk","score","1.0","thema_edu_no",[150],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","thema_subject_no",[153],"Islam","title","Islam : tradisjon, tilhørighet og praksis","varegruppe","Religion / teologi","alternativeAllvitOptions",[160],{"_99":161,"_101":162},"9788202815127",{"_163":164,"_103":166,"_106":167,"_114":170,"_115":170,"_116":170,"_171":172,"_177":178,"_179":100,"_117":180,"_119":181,"_182":183,"_121":161,"_122":123,"_184":185,"_124":8,"_125":186,"_11":161,"_127":187,"_188":189,"_130":8,"_131":132,"_133":134,"_135":136,"_137":138,"_139":190,"_141":142,"_143":191,"_192":193,"_146":147,"_148":199,"_151":200,"_154":155,"_156":201},"accessibility_features",[165],"WCAG v2.1",[105],[168,169],{"_11":109,"_68":110},{"_11":112,"_68":113},true,"available_for_plans",[173,174,175,176],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","available_text","I salg","based_on_id","Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

\"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

","drm","LCP","format","EPUB",319,[129],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","2023-08-16",[145],"rental_options",[194],{"_195":196,"_197":198},"duration_months",6,"price",244,[150],[153],"Religion / teologi ebøker",{"_97":203},{"_99":204,"_101":205},"9788215002927",{"_103":206,"_106":207,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":214,"_119":214,"_121":204,"_122":215,"_124":8,"_125":216,"_11":204,"_127":217,"_130":8,"_131":218,"_133":219,"_135":220,"_137":221,"_143":222,"_146":147,"_151":224,"_154":226,"_156":157},[105],[208,211],{"_11":209,"_68":210},"37532","Rasmussen, Tarald",{"_11":212,"_68":213},"44003","Thomassen, Einar","Kristendommens historie fra begynnelsen og fram til vår tid kan fortelles på svært mange måter og ses fra mange synsvinkler. Denne boka bringer teologien og religionsvitenskapen sammen i beskrivelsen av den kristne religion og dens historie. Kristendommen slik den er blitt utøvd og opplevd gjennom historien er i fokus, og boka gir blant annet en innføring i ritualer og andre aspekter ved den religiøse praksis - fromhetsuttrykk, ikonografi, symbolikk og arkitektur. Boka tar også opp forholdet mellom kristendommen og andre religioner.",2,569,[129],"1fee456c-70f4-4fc5-be80-9b6175aa449f",392,"Aschehoug AS","0001",[223],"Universitetsforlaget",[225],"Kristendommen","Kristendommen : en historisk innføring",{"_97":228},{"_99":229,"_101":230},"9788253041353",{"_103":231,"_106":232,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":236,"_121":229,"_122":123,"_124":8,"_125":237,"_11":229,"_127":238,"_130":8,"_131":239,"_133":134,"_135":240,"_137":241,"_139":242,"_141":243,"_143":244,"_146":147,"_246":247,"_148":251,"_151":252,"_154":253,"_156":254},[105],[233],{"_11":234,"_68":235},"21620","Groth, Bente","Ny revidert og oppdatert utgave!\\n\\nJødene fører sin historie tilbake til tredje årtusen før vår tidsregning. I to tusen år har det bodd jøder i Europa, likevel er jødedommen, av flere grunner, for de fleste ikke-jøder en ukjent religion og kultur. Denne bokens hensikt er å gi et lite innblikk i en rik og levende tradisjon, der historien, kulturen og religionen er vevet sammen til et teppe med mange mønstre og variasjoner. \\n \\nJødedommen er en bok i Pax-serien Verdensreligionene. Serien består av fire bind: Buddhismen, Jødedommen, Hinduismen og Islam. Forfatterne i serien er norske religionshistorikere, og bøkene skal gi en levende og leservennlig innføring i den enkelte religion. Verdensreligionene ønsker å reflektere religionsfaget som et moderne kulturfag i Norge i dag, med et perspektiv på religionene som menneskeskapte kulturelle ytringer. Samtidig er hvert enkelt bind skrevet med både kunnskap og kjærlighet, det innebærer at forfatterne har forsøkt så langt råd er å fremstille den enkelte religion på dens egne premisser. Alle bøkene har et historisk perspektiv, men følger sin religion helt frem til i dag, med de utfordringer hver og en av dem står overfor i vår tid. \\n \\nI denne revisjonen er alle demografiske tall justert og oppdatert til 2019, det samme gjelder kronologien over hendelser i jødedommens historie. Delene som omhandler de nyere retningene innenfor dagens jødedom er utvidet noe, ikke minst for å inkludere de senere års utvikling når det gjelder synet på kvinners deltagelse i ritualene, men også på også homofiles, lesbiskes, bifile og transpersoners stilling innenfor de ulike retningene. Det er også foretatt oppdateringer og utvidelser i kapittelet «Fra katastrofe til nytt håp», spesielt i de delene som omhandler religionens plass i dagens Israel, forholdet mellom Israel og dets naboer og Israel i dag.",349,[129],"ce2e34b2-f68b-4ca2-88d4-48676d93a8b7","Forente forlag AS","2661","2019-06-17",2019,[245],"Pax","series",[248],{"_11":249,"_68":250},"150023735","Pax verdensreligionene",[150],[253],"Jødedommen","(Om) religion",{"_97":256},{"_99":257,"_101":258},"9780141197623",{"_121":257},{"_97":260},{"_99":261,"_101":262},"9788256019755",{"_263":264,"_103":268,"_106":270,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":274,"_121":261,"_122":123,"_124":8,"_125":237,"_11":261,"_127":275,"_188":276,"_130":8,"_131":277,"_133":278,"_135":279,"_137":280,"_139":281,"_141":243,"_143":282,"_146":147,"_284":285,"_151":287,"_289":290,"_154":292,"_156":293},"actors",[265],{"_68":266,"_267":-5},"Tørring, Magne","role",[269],"Annet",[271],{"_11":272,"_68":273},"18404","Endō, Shūsaku","«Ikke en lyd var å høre fra landsbyen. Veien og husene glødet hvitt under den blendende middagssolen. Alt var øde, bare de medtatte rønnene kastet sine skygger over veien. Ikke et menneske var å se, selv bikkjenes gneldring hadde stilnet, og det var som om hele Tomogi ved et trylleslag var forvandlet til en øde ruin. En fryktelig taushet lå over landsbyen. Jeg ba til Gud av all makt. Jeg vet at vi ikke skal be om verdslig lykke og velferd, likevel kunne jeg ikke annet enn å be til Gud om at Han snarest måtte heve denne fryktelige tausheten.» \\n \\n«Taushet» er fortellingen om Sebastião Rodrigues, en idealistisk jesuitt-prest fra Portugal, som i 1660 setter seil mot Japan, fast bestemt på å hjelpe landets brutalt undertrykte kristne minoritet, og med en naiv overbevisning om at han er helten i en kristen allegori: En Jesus-skikkelse på vei for å hjelpe de trengende. Men i møte med den grusomme forfølgelsen av de kristne i Japan, blir han nødt til å revurdere sitt forhold til troen. Med et poetisk og stilsikkert språk beskriver Shusaku Endo både en ytre og en indre reise, fra vest til øst, som svinger fra brennende tro til smertefull tvil.",[129],"1. norske utgave Oslo : Gyldendal, 1971 med tittel: Taus himmel","deb144e1-8439-4ba9-b534-0e04bb089452",266,"Solum Bokvennen AS","0141","2019-04-09",[283],"Solum Bokvennen","thema_geo_no",[286],"Japan",[288],"Historiske romaner","thema_time_no",[291],"1660 til 1669","Taushet","Romaner",{"_97":295,"_158":314},{"_99":296,"_101":297},"9788202818869",{"_103":298,"_106":299,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":301,"_119":302,"_121":296,"_122":123,"_124":8,"_125":303,"_11":296,"_127":304,"_188":305,"_130":8,"_131":306,"_133":307,"_135":136,"_137":138,"_139":308,"_141":142,"_143":309,"_146":147,"_148":310,"_151":311,"_154":313,"_156":157},[105],[300],{"_11":212,"_68":213},"Jødedommen, kristendommen og islam er historisk forbundet med hverandre og sies ofte å representere en felles type religion. Alle de tre religionene tilber bare en gud, alle baserer seg på hellige skrifter og et likeartet historiesyn – og alle tre inneholder et budskap om frelse og fortapelse. Denne boken gir en kortfattet og systematisk fremstilling av sentrale fellestrekk i de tre religionene, og viser hvordan de skiller seg fra andre religiøse tradisjoner. Samtidig drøfter forfatteren hvordan jødedommen, kristendommen og islam, på tross av likhetene, skiller seg fra hverandre på en rekke punkter. Selv om framstillingen primært er tematisk og sammenlignende, viser den også hvordan likhetene og forskjellene mellom de tre religionene har oppstått gjennom bestemte historiske prosesser og forløp.","

Jødedommen, kristendommen og islam er historisk forbundet med hverandre og sies ofte å representere en felles type religion. Alle de tre religionene tilber bare en gud, alle baserer seg på hellige skrifter og et likeartet historiesyn – og alle tre inneholder et budskap om frelse og fortapelse.

Denne boken gir en kortfattet og systematisk fremstilling av sentrale fellestrekk i de tre religionene, og viser hvordan de skiller seg fra andre religiøse tradisjoner. Samtidig drøfter forfatteren hvordan jødedommen, kristendommen og islam, på tross av likhetene, skiller seg fra hverandre på en rekke punkter.

Selv om framstillingen primært er tematisk og sammenlignende, viser den også hvordan likhetene og forskjellene mellom de tre religionene har oppstått gjennom bestemte historiske prosesser og forløp.

",339,[129],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","9db541db-189f-477d-bede-006060d73fe1",123,"2023-10-17",[145],[150],[312,253,153,225],"Religion","Jødedom, kristendom, islam : sammenligninger",[315],{"_99":316,"_101":317},"9788202825997",{"_163":318,"_103":319,"_106":320,"_114":170,"_115":170,"_116":170,"_171":322,"_177":178,"_179":296,"_117":301,"_119":302,"_182":183,"_121":316,"_122":123,"_184":185,"_124":8,"_125":323,"_11":316,"_127":324,"_188":189,"_130":8,"_131":306,"_133":307,"_135":136,"_137":138,"_139":325,"_141":142,"_143":326,"_192":327,"_146":147,"_148":330,"_151":331,"_154":313,"_156":201},[165],[105],[321],{"_11":212,"_68":213},[173,174,175,176],219,[129],"2023-11-06",[145],[328],{"_195":196,"_197":329},182,[150],[312,253,153,225],{"_97":333},{"_99":334,"_101":335},"9780747579427",{"_121":334},{"_97":337},{"_99":338,"_101":339},"9780226012971",{"_121":338},{"_97":341,"_158":372},{"_99":342,"_101":343},"9788215030128",{"_103":344,"_106":345,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":358,"_119":359,"_121":342,"_122":123,"_124":8,"_125":360,"_11":342,"_127":361,"_188":362,"_130":8,"_131":363,"_133":364,"_135":220,"_137":221,"_139":365,"_141":366,"_143":367,"_146":147,"_148":368,"_151":369,"_154":371,"_156":157},[105],[346,349,352,355],{"_11":347,"_68":348},"726027","Horsfjord, Vebjørn",{"_11":350,"_68":351},"719672","Kloster, Sven Thore",{"_11":353,"_68":354},"730510","Lende, Gina",{"_11":356,"_68":357},"700214","Løland, Ole Jakob","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør. I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken. Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter. Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger. «Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!» Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap «[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.» «Teologisk tidsskrift» «For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.» «KirkenUpdate 2019»","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.
I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»",439,[129],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","b430eef0-9ef7-44cb-a529-c4accaeb08f2",372,"2018-08-23",2018,[223],[150],[225,370],"Religionshistorie","Global kristendom : en samtidshistorie",[373],{"_99":374,"_101":375},"9788215043920",{"_103":376,"_106":377,"_114":170,"_115":170,"_116":170,"_171":382,"_177":178,"_179":342,"_117":358,"_119":385,"_182":183,"_121":374,"_122":123,"_184":185,"_124":8,"_125":237,"_11":374,"_127":386,"_188":387,"_130":8,"_131":363,"_133":364,"_135":220,"_137":221,"_139":388,"_141":389,"_143":390,"_192":391,"_146":147,"_148":394,"_151":395,"_154":371,"_156":201},[105],[378,379,380,381],{"_11":347,"_68":348},{"_11":350,"_68":351},{"_11":353,"_68":354},{"_11":356,"_68":357},[173,174,383,384],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.

I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»",[129],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","2020-03-19",2020,[223],[392],{"_195":196,"_197":393},210,[150],[225,370],{"_97":397},{"_99":398,"_101":399},"9788281633407",{"_263":400,"_103":407,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":409,"_119":410,"_121":398,"_122":123,"_124":8,"_125":237,"_11":398,"_127":411,"_130":8,"_131":412,"_133":413,"_135":414,"_137":415,"_139":416,"_141":79,"_143":417,"_146":147,"_284":419,"_151":421,"_154":423,"_156":254},[401,404,405],{"_68":402,"_267":403},"Stausberg, Michael","Redaktør",{"_68":113,"_267":403},{"_68":406,"_267":403},"Dahl, Gina",[105,408],"Samfunnsvitenskap","Bergen by har gjennom sin lange og rikholdige historie utviklet en rekke forskjellige identiteter. I dag er Bergen kjent blant annet som havneby, kunnskapsby, kulturby, turistby og fotballby. Denne antologien retter imidlertid blikket mot en annen viktig dimensjon: Bergen som religionsby.Religion har vært en vital kraft i Bergen bys utvikling fra middelalderen og frem til i dag, og antologiens femten kapitler tar leseren med til religiøse steder, miljøer, feiringer og debatter som har farget byen gjennom århundrene. Antologien er en oppfølger til Religionsbyen Bergen (2000) som ble utgitt da Bergen var «Europeisk Kulturby», og flere av kapitlene følger utviklingen de siste 25 årene.Initiativet til denne publikasjonen kommer fra det religionsvitenskapelige miljøet ved Universitetet i Bergen, og er et samarbeid mellom forskere ved UiB, Høgskulen på Vestlandet og NLA Høgskolen. FORFATTEREClemens Cavallin er professor ved NLA Høgskolen, Avdeling for teologi, religion og filosofi. Cavallin har publisert om vedisk religion, ritualstudier og moderne katolsk religiøsitet, og fokuserer for tiden på utfordringen som kunstig intelligens utgjør for utdanning og danning. Gina Dahl er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Dahl er religionshistoriker, og har utgitt en rekke bøker og artikler innenfor feltene bok- og kristendomshistorie. Dahl har også publisert innenfor tema som esoterisme og tidligmoderne rettshistorie. Mona Helen Farstad er professor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Farstad har arbeidet spesielt med Koranen og tidlig islam, men har også publisert innenfor temaene estetikk, populærkultur og religionsdidaktikk. Ingvild Sælid Gilhus er professor emerita ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gilhus har særlig arbeidet med religion i senantikken og vestlig nyreligiøsitet, og har blant annet publisert bøker om endringer i synet på dyr i senantikkens religioner, latter i religionshistorien og klær i den tidlige kristne munkebevegelsen. Henriette Hanky, ph.d., er gjesteforsker i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter guru- og meditasjonsbevegelser, terapeutisk kultur, digital og sanselig religion, religions- og kunnskapssosiologi, religionsestetikk og etnografiske metoder. Alexander van der Haven er professor i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert om religion og galskap i det nittende og tjuende århundre, jødisk messianisme og tidligmoderne jødisk-kristne relasjoner.Michael Hertzberg er professor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Hertzberg har arbeidet med politisk buddhisme, religionsfrihet, høytider og religionskritikk.Knut A. Jacobsen er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kulturstudier og religion ved Universitetet i Bergen. Hans forskningsområder inkluderer samkhya og yoga, transnasjonal hinduisme, hinduistisk hellig geografi og pilegrimsreiser.Oddvar Johan Jensen er professor i kirke- og teologihistorie. Han har vært ansatt ved NLA Høgskolen og er nå gjesteprofessor ved MF vitenskapelig høyskole. Han har særlig arbeidet med den lutherske reformasjonen og norsk kirkehistorie etter reformasjonen.Justin Kroesen er professor i kulturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen med spesialisering i kristendommens materielle kultur. Kroesen er vitenskapelig konservator for museets kunstsamling. Hovedfokuset i hans forskning er middelalderkirkenes kunst og arkitektur og deres behandling i reformasjonstiden.Lisbeth Mikaelsson er professor emerita i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hennes viktigste forskningsfelt er kvinne- og kjønnsforskning, nyreligiøsitet, norsk misjon og moderne pilegrimsbevegelse.Jane Haug Skjoldli er professor i religionsvitenskap ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Skjoldli har forsket på moderne katolisisme og karismatisk protestantisme, norrøninspirert samtidsreligion og religion og populærkultur med et særskilt fokus på dataspill.Thomas Daltveit Slettebø er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Slettebø er historiker, og har forsket på politisk kultur, minnepolitikk og historieskrivning i Danmark og Norge under eneveldet. For tiden forsker han på radikale pietistiske miljøer i Bergen på 1700-tallet.Michael Stausberg er professor i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Stausberg har publisert bl.a. om førislamsk iransk religion, religion og turisme, global religionshistorie, religioner i megabyen Mumbai (India) og religionsteorier.Frode Ulvund er professor i historie ved Institutt for arkeologi, hist-orie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hans forskingsinteresser omfatter særlig religionspolitikk, religiøse minoriteter, antisemittisme, rettshistorie, sosial kontroll og nasjonal identitetsbygging i Norge og Skandinavia.","Bergen by har gjennom sin lange og rikholdige historie utviklet en rekke forskjellige identiteter. I dag er Bergen kjent blant annet som havneby, kunnskapsby, kulturby, turistby og fotballby. Denne antologien retter imidlertid blikket mot en annen viktig dimensjon: Bergen som religionsby.

Religion har vært en vital kraft i Bergen bys utvikling fra middelalderen og frem til i dag, og antologiens femten kapitler tar leseren med til religiøse steder, miljøer, feiringer og debatter som har farget byen gjennom århundrene. Antologien er en oppfølger til Religionsbyen Bergen (2000) som ble utgitt da Bergen var «Europeisk Kulturby», og flere av kapitlene følger utviklingen de siste 25 årene.

Initiativet til denne publikasjonen kommer fra det religionsvitenskapelige miljøet ved Universitetet i Bergen, og er et samarbeid mellom forskere ved UiB, Høgskulen på Vestlandet og NLA Høgskolen.

FORFATTERE
Clemens Cavallin er professor ved NLA Høgskolen, Avdeling for teologi, religion og filosofi. Cavallin har publisert om vedisk religion, ritualstudier og moderne katolsk religiøsitet, og fokuserer for tiden på utfordringen som kunstig intelligens utgjør for utdanning og danning.

Gina Dahl er førstebibliotekar ved Universitetsbiblioteket i Bergen. Dahl er religionshistoriker, og har utgitt en rekke bøker og artikler innenfor feltene bok- og kristendomshistorie. Dahl har også publisert innenfor tema som esoterisme og tidligmoderne rettshistorie.

Mona Helen Farstad er professor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Farstad har arbeidet spesielt med Koranen og tidlig islam, men har også publisert innenfor temaene estetikk, populærkultur og religionsdidaktikk.

Ingvild Sælid Gilhus er professor emerita ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Gilhus har særlig arbeidet med religion i senantikken og vestlig nyreligiøsitet, og har blant annet publisert bøker om endringer i synet på dyr i senantikkens religioner, latter i religionshistorien og klær i den tidlige kristne munkebevegelsen.

Henriette Hanky, ph.d., er gjesteforsker i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, Universitetet i Bergen. Hennes forskningsinteresser omfatter guru- og meditasjonsbevegelser, terapeutisk kultur, digital og sanselig religion, religions- og kunnskapssosiologi, religionsestetikk og etnografiske metoder.

Alexander van der Haven er professor i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Han har publisert om religion og galskap i det nittende og tjuende århundre, jødisk messianisme og tidligmoderne jødisk-kristne relasjoner.

Michael Hertzberg er professor ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Hertzberg har arbeidet med politisk buddhisme, religionsfrihet, høytider og religionskritikk.

Knut A. Jacobsen er professor ved Institutt for arkeologi, historie, kulturstudier og religion ved Universitetet i Bergen. Hans forskningsområder inkluderer samkhya og yoga, transnasjonal hinduisme, hinduistisk hellig geografi og pilegrimsreiser.

Oddvar Johan Jensen er professor i kirke- og teologihistorie. Han har vært ansatt ved NLA Høgskolen og er nå gjesteprofessor ved MF vitenskapelig høyskole. Han har særlig arbeidet med den lutherske reformasjonen og norsk kirkehistorie etter reformasjonen.

Justin Kroesen er professor i kulturhistorie ved Universitetsmuseet i Bergen med spesialisering i kristendommens materielle kultur. Kroesen er vitenskapelig konservator for museets kunstsamling. Hovedfokuset i hans forskning er middelalderkirkenes kunst og arkitektur og deres behandling i reformasjonstiden.

Lisbeth Mikaelsson er professor emerita i religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hennes viktigste forskningsfelt er kvinne- og kjønnsforskning, nyreligiøsitet, norsk misjon og moderne pilegrimsbevegelse.

Jane Haug Skjoldli er professor i religionsvitenskap ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Skjoldli har forsket på moderne katolisisme og karismatisk protestantisme, norrøninspirert samtidsreligion og religion og populærkultur med et særskilt fokus på dataspill.

Thomas Daltveit Slettebø er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, religion og samfunnsfag ved Høgskulen på Vestlandet. Slettebø er historiker, og har forsket på politisk kultur, minnepolitikk og historieskrivning i Danmark og Norge under eneveldet. For tiden forsker han på radikale pietistiske miljøer i Bergen på 1700-tallet.

Michael Stausberg er professor i religionsvitenskap ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Stausberg har publisert bl.a. om førislamsk iransk religion, religion og turisme, global religionshistorie, religioner i megabyen Mumbai (India) og religionsteorier.

Frode Ulvund er professor i historie ved Institutt for arkeologi, hist-orie, kultur- og religionsvitenskap ved Universitetet i Bergen. Hans forskingsinteresser omfatter særlig religionspolitikk, religiøse minoriteter, antisemittisme, rettshistorie, sosial kontroll og nasjonal identitetsbygging i Norge og Skandinavia.
",[129],"3dad5546-2977-486e-bc2c-f92fdd40c3f9",240,"Kapabel Forlag AS","3278","2026-02-25",[418],"Kapabel",[420],"Bergen",[312,422],"Byer","Religion i en norsk storby",{"_97":425},{"_99":426,"_101":427},"9789147112043",{"_121":426},{"_97":429},{"_99":430,"_101":431},"9780684869124",{"_121":430},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: RELV102-0Jødedom, kristendom og islam: Historiske perspektiver

Emne: RELV102-0
Jødedom, kristendom og islam: Historiske perspektiver