«Det livssynsåpne samfunn» er blitt et nøkkelbegrep i diskusjonen om religion og politikk i Norge og ligger til grunn for den nye Lov om tros- og livssynsamfunn, som gjelder fra 2021. Men hva er et livssynsåpent samfunn?

«Det livssynsåpne samfunn» representerer en bestemt, ny begrunnelse for politisk myndighetsutøvelse overfor tro og livssyn i samfunnet, ifølge forfatteren. I denne boka beskriver han hvordan det livssynsåpne samfunn er blitt til gjennom politisk debatt, utredninger og lovgivning, og han vurderer modellens sterke og svake sider. Han drøfter også prinsippene for et livssynsåpent samfunn i møte med dagsaktuelle utfordringer knyttet til likestilling, menneskerettigheter, symbolbruk og vold.

","drm","LCP","format","EPUB",279,[128],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","6de53f11-34f1-4e83-a723-e020defc1d3e",117,"2024-08-28",2024,[235],"rendition_flags",{"_285":258,"_286":258,"_287":258,"_288":258,"_289":258,"_290":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[293],{"_294":295,"_296":297},"duration_months",6,"price",187,[238],[241],[301,244],"Religion og politikk","Religion / teologi ebøker",{"_91":304,"_247":327},{"_93":305,"_95":306},"9788202754617",{"_105":307,"_162":308,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":312,"_224":313,"_116":305,"_117":118,"_119":8,"_120":314,"_11":305,"_122":315,"_124":8,"_125":316,"_130":8,"_131":317,"_133":318,"_135":231,"_137":232,"_139":319,"_141":320,"_143":321,"_146":147,"_236":322,"_148":323,"_151":326,"_153":246},[160],[309],{"_11":310,"_68":311},"752325","Bektovic, Safet","Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, og anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger.\\n\\nI tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.","Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, og anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger.\nI tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.]]>",379,"2023-07-05T22:00:00Z",[128],"20230131161038859",200,"2023-07-06",2023,[235],[238],[324,325],"Islam","Religionsetikk","Moral og etikk i islam : en introduksjon",[328],{"_93":329,"_95":330},"9788202814984",{"_252":331,"_105":332,"_162":333,"_108":258,"_109":258,"_110":258,"_259":335,"_265":266,"_267":305,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":336,"_224":337,"_270":271,"_116":329,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":274,"_11":329,"_122":338,"_124":258,"_125":339,"_276":340,"_130":8,"_131":341,"_133":318,"_135":231,"_137":232,"_139":342,"_141":320,"_143":343,"_283":344,"_291":345,"_146":147,"_236":348,"_148":349,"_151":350,"_153":302},[254],[160],[334],{"_11":310,"_68":311},[261,262,263,264],"Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, men anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger. I tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.","

Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, men anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger.

I tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.

","2023-07-06T22:00:00Z",[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","3350ffd2-0013-4a02-b597-993f3e415c86","2023-07-07",[235],{"_285":258,"_286":258,"_287":258,"_288":258,"_289":258,"_290":8},[346],{"_294":295,"_296":347},235,[238],[324,325],"Moral og etikk i islam",{"_91":352},{"_93":353,"_95":354},"9781647121648",{"_116":353},{"_91":356},{"_93":357,"_95":358},"9788202492793",{"_105":359,"_162":360,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":364,"_224":365,"_116":357,"_117":118,"_119":8,"_120":314,"_11":357,"_122":366,"_124":8,"_125":367,"_130":8,"_131":368,"_133":369,"_135":231,"_137":232,"_139":370,"_141":371,"_143":372,"_146":147,"_148":374,"_151":375,"_153":376},[160],[361],{"_11":362,"_68":363},"17978","Eidsvåg, Inge","Hvis noen for 60 år siden hadde spurt Inge Eidsvåg om hans tro, ville svaret ha vært enkelt. Når han blir spurt i dag, blir blikket flakkende og stemmen usikker. Hva tror han egentlig på? Er det noe igjen av barnetroen? Og hva betyr religion i sekulariseringens tidsalder? Dette er verken et anklageskrift eller et kampskrift. Underveis handler om en livssynsreise som har vart i mer enn seksti år.","Underveis handler om en livssynsreise som har vart i mer enn seksti år.]]>","2015-08-24T22:00:00Z",[128],"20150811132001522",295,"2015-08-25",2015,[373],"Cappelen Damm",[243],"Underveis : vandringer i et landskap mellom tro og tvil","Kristendom",{"_91":378,"_247":414},{"_93":379,"_95":380},"9788205596450",{"_97":381,"_105":387,"_162":389,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":393,"_224":394,"_116":379,"_117":395,"_119":8,"_120":396,"_11":379,"_122":397,"_124":8,"_125":398,"_276":399,"_130":8,"_131":400,"_133":401,"_135":402,"_137":403,"_139":404,"_141":281,"_143":405,"_146":147,"_236":407,"_148":408,"_151":412,"_153":413},[382,385],{"_68":383,"_101":384},"Ekeli, Marie Laland","Illustratør",{"_68":386,"_101":384},"Keeping, David",[388,161],"Psykologi",[390],{"_11":391,"_68":392},"711953","Salole, Lill","Denne boken utforsker grunnleggende sider ved det å vokse opp med krysskulturelle erfaringer.\\n\\nHvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter?\\n\\nForfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet.\\n\\nEt sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer.\\n\\nDette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer.\\n\\nBoken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie.\\n\\nDenne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.","Denne boken utforsker grunnleggende sider ved det å vokse opp med krysskulturelle erfaringer.

Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter?

Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet.

Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer.

Dette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer.

Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie.

\nDenne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.]]>",3,599,"2024-03-14T23:00:00Z",[128],"1. utgave 2013 med tittel: Krysskulturelle barn og unge","20130510135005_maiken",328,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2024-03-15",[406],"Gyldendal",[238],[409,410,411],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier","Barne- og utviklingspsykologi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Identitet og tilhørighet : temaer i krysskulturell oppvekst","Helse- og sosialfag, diverse",[415],{"_93":416,"_95":417},"9788205596467",{"_252":418,"_97":420,"_105":423,"_162":424,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":426,"_265":266,"_267":379,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":429,"_224":430,"_270":271,"_116":416,"_117":431,"_272":273,"_119":8,"_120":432,"_11":416,"_122":433,"_124":8,"_125":434,"_276":435,"_130":8,"_131":436,"_133":401,"_135":402,"_137":403,"_139":437,"_141":281,"_143":438,"_283":439,"_291":440,"_146":147,"_236":443,"_148":444,"_151":412,"_153":445},[419],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[421,422],{"_68":383,"_101":384},{"_68":386,"_101":384},[388,161],[425],{"_11":391,"_68":392},[427,428],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","Hvor hører man hjemme når man er oppvokst med påvirkning fra flere samfunn og kulturer? Hvem er man da, og hva vil det si å bli fremmedgjort? Hva i en slik oppvekst kan gi motstand, og hva kan gi muligheter? Forfatteren diskuterer hvordan kultur og flerkultur er med å forme oss, og dermed vår opplevelse av identitet. Samtidig fremheves betydningen av faktorer som minoritets- og migrasjonsstress, avstandsfamilier, sosial ekskludering og diskriminering for krysskulturelle barns utvikling og tilhørighet. Et sentralt perspektiv er at krysskulturelle barn ofte ikke blir forstått og møtt på egne premisser. De skal stadig passe inn i form og betingelser diktert av andre. På alle arenaer må de ofte enten leve opp til eller bryte med bestemte forventninger og kategoriseringer. Dette er tredje utgave. Boken utkom først ut i 2013 under tittelen «Krysskulturelle barn og unge». Temaene er fremdeles dagsaktuelle i en nåtid hvor vi er opptatt av å styrke et flerstemt fellesskap, forebygge rasisme, hindre utenforskap, styrke posisjonene til nasjonale minoriteter og urfolk, og ivareta mennesker på flukt fra krig og miljøkatastrofer. Boken er skrevet for studenter og yrkesutøvere i fag som retter seg mot arbeid med barn og ungdom. Den er brukt som pensum ved en rekke utdanninger, blant annet barnehagepedagogikk, pedagogikk, psykologi, barnevern, sosialt arbeid, politi og sykepleie. Denne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.","

Denne reviderte utgaven er oppdatert i tråd med den faglige utviklingen. Det er gjort endringer i struktur, design og omfang for å gjøre boken enda mer anvendelig. Nytt er også at boken er beriket med ressurser knyttet til hvert kapittel. Ved å skanne en QR-kode på kapittelforsiden får du lenker til nettsider, podkaster og videoer om kapittelets tema.

",2,435,"2024-03-19T23:00:00Z",[128],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2024","3c9bb7b3-2a91-4489-a263-3a9f1e7a8143","2024-03-20",[406],{"_285":258,"_286":258,"_287":8,"_288":258,"_289":258,"_290":8},[441],{"_294":295,"_296":442},260,[238],[409,410,411],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_91":447,"_247":476},{"_93":448,"_95":449},"9788215005515",{"_105":450,"_162":451,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":458,"_224":459,"_116":448,"_117":118,"_119":8,"_120":460,"_11":448,"_124":8,"_125":461,"_130":8,"_131":462,"_133":463,"_135":464,"_137":465,"_141":466,"_143":467,"_146":147,"_469":470,"_148":474,"_151":475,"_153":246},[160],[452,455],{"_11":453,"_68":454},"20771","Gilhus, Ingvild Sælid",{"_11":456,"_68":457},"32748","Mikaelsson, Lisbeth","Å forstå hva religion er, virker viktigere og mer aktuelt enn noen gang. Religion handler blant annet om guder, politikk, tro, hellige tekster, maktkamp og ritualer. «hva er religion» er en spennende introduksjon til et mangfoldig tema, spekket med eksempler fra verdens ulike religioner.\\nReligion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner.\\n\\nBoken tar for seg religionens rolle i dagens samfunn.\\n\\n«hva er religion» vil være en viktig bok for alle som studerer religionsfag, men den er også skrevet med tanke på lesere som vil forstå mer av religionens rolle og funksjon i en global verden.","Religion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner.

Boken tar for seg religionens rolle i dagens samfunn.

«hva er religion» vil være en viktig bok for alle som studerer religionsfag, men den er også skrevet med tanke på lesere som vil forstå mer av religionens rolle og funksjon i en global verden.]]>",299,[128],"20070720093700_rine",155,"Aschehoug & Co","0001",2007,[468],"Universitetsforlaget","series",[471],{"_11":472,"_68":473},"150045253","Hva er",[243],"Hva er religion",[477],{"_93":478,"_95":479},"9788215016757",{"_105":480,"_162":481,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":483,"_265":266,"_267":448,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":486,"_224":487,"_270":488,"_116":478,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":489,"_11":478,"_124":258,"_125":490,"_276":491,"_130":8,"_131":492,"_133":493,"_135":494,"_137":465,"_139":495,"_141":496,"_143":497,"_291":498,"_146":147,"_469":501,"_148":503,"_151":475,"_153":302},[160],[482],{"_11":453,"_68":454},[261,262,484,485],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Å forstå hva religion er, virker viktigere og mer aktuelt enn noen gang. Religion handler blant annet om guder, politikk, tro, hellige tekster, maktkamp og ritualer. «hva er religion» er en spennende introduksjon til et mangfoldig tema, spekket med eksempler fra verdens ulike religioner. Religion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner. Boken tar for seg religionens rolle i dagens samfunn. «hva er religion» vil være en viktig bok for alle som studerer religionsfag, men den er også skrevet med tanke på lesere som vil forstå mer av religionens rolle og funksjon i en global verden.","Å forstå hva religion er, virker viktigere og mer aktuelt enn noen gang. Religion handler blant annet om guder, politikk, tro, hellige tekster, maktkamp og ritualer. «hva er religion» er en spennende introduksjon til et mangfoldig tema, spekket med eksempler fra verdens ulike religioner.
Religion defineres ofte som «kommunikasjon med guder eller overnaturlige vesener», og for mange handler det religiøse om lengselen etter noe bak eller hinsides vår hverdagslige verden. Like fullt betrakter forfatterne religion som en dypt menneskelig aktivitet med sine ritualer, symbolske fortellinger og institusjoner.

Boken tar for seg religionens rolle i dagens samfunn.

«hva er religion» vil være en viktig bok for alle som studerer religionsfag, men den er også skrevet med tanke på lesere som vil forstå mer av religionens rolle og funksjon i en global verden.","SDRM",149,[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2007","7335fdb9-b084-475e-af78-7a9c545b67ee",148,"Aschehoug AS","2013-07-04",2013,[468],[499],{"_294":295,"_296":500},92,[502],{"_11":472,"_68":473},[243],{"_91":505,"_247":538},{"_93":506,"_95":507},"9788202673291",{"_105":508,"_162":509,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":522,"_224":523,"_116":506,"_117":431,"_119":8,"_120":524,"_11":506,"_122":525,"_124":8,"_125":526,"_276":527,"_130":8,"_131":528,"_133":529,"_135":231,"_137":232,"_139":530,"_141":531,"_143":532,"_146":147,"_236":533,"_148":534,"_151":536,"_153":537},[107,160],[510,513,516,519],{"_11":511,"_68":512},"666018","Sødal, Helje Kringlebotn",{"_11":514,"_68":515},"682859","Hodne, Hans",{"_11":517,"_68":518},"37847","Repstad, Pål",{"_11":520,"_68":521},"688898","Tallaksen, Inger Margrethe","Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen.\\n\\nLærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen.\\n\\nReligioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.","Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen.\nLærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen.\nReligioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.]]>",519,"2020-05-25T22:00:00Z",[128],"1. utgave 2018","20180409123300670",355,"2020-05-26",2020,[235],[238],[535,243],"Barneskoler og ungdomsskoler","Religioner og livssyn i skolehverdagen","Generell pedagogikk",[539],{"_93":540,"_95":541},"9788202688370",{"_105":542,"_162":543,"_108":258,"_109":258,"_110":258,"_259":548,"_265":266,"_267":506,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":549,"_224":550,"_270":271,"_116":540,"_117":118,"_272":551,"_119":8,"_120":168,"_11":540,"_124":258,"_125":552,"_276":553,"_130":8,"_131":554,"_133":529,"_135":231,"_137":232,"_139":555,"_141":531,"_143":556,"_283":557,"_291":558,"_146":147,"_236":561,"_148":562,"_151":536,"_153":563},[107,160],[544,545,546,547],{"_11":511,"_68":512},{"_11":514,"_68":515},{"_11":517,"_68":518},{"_11":520,"_68":521},[261,262,263,264],"Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen. Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen. Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner. E-boka tilsvarer 2. trykte utgave, 2020","

Religioner og livssyn i skolehverdagen dekker alle kunnskapsmålene som handler om skolens verdigrunnlag, religioner og livssyn i modulen religion, livssyn og etikk i faget pedagogikk og elevkunnskap (PEL) i grunnskolelærerutdanningen. Boka er oppdatert i forhold til Fagfornyelsen.

Lærere står overfor ønsker og behov fra elever og foresatte med ulik tro. Hvordan kan skolen møte elever og foresatte med forskjellig livssynsbakgrunn på måter som viser respekt, bidrar til inkludering, hindrer utenforskap og øker interessen og toleransen for forskjellighet? I denne boka står oppdragelses- og skolespørsmål knyttet til barn og unge sentralt. Boka tar opp religioner og livssyn både som ressurser for livsmestring og som potensielle utfordringer i skolen.

Religioner og livssyn i skolehverdagen har eksempler fra ulike skolesammenhenger og mange drøftings- og refleksjonsoppgaver om konkrete skolesituasjoner.
E-boka tilsvarer 2. trykte utgave, 2020

","PDF",[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","78ffbe95-0ca1-4e13-8782-f15c25f6cf08","2020-11-10",[235],{"_285":258,"_286":8,"_287":8,"_288":8,"_289":258,"_290":8},[559],{"_294":295,"_296":560},237,[238],[535,243],"Generell pedagogikk ebøker",{"_91":565,"_247":586},{"_93":566,"_95":567},"9788215022413",{"_105":568,"_162":569,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":573,"_224":574,"_116":566,"_117":118,"_119":8,"_120":314,"_11":566,"_122":575,"_124":8,"_125":576,"_130":8,"_131":577,"_133":578,"_135":464,"_137":465,"_139":579,"_141":580,"_143":581,"_146":147,"_239":582,"_148":583,"_151":584,"_153":585},[160],[570],{"_11":571,"_68":572},"673202","Plesner, Ingvill Thorson","Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få.\\n\\nI den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål:\\n\\n- Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte?\\n- Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler?\\n- Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning?\\n- Kan nikab eller hijab forbys?\\n- Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn?\\n- Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion?\\n\\nVi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner.\\n\\nI denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.\\n\\n«Sett under ett gir Religionspolitikk både en nyttig innføring i noen av de viktigste dilemmaene vi står overfor på tros- og livssynsfeltet, et bredt antall analytiske verktøy for å drøfte disse dilemmaene og en tydelig utfordring til byråkratene og politikerne som er satt til å bygge grunnmuren for norsk religions- og livssynspolitikk de kommende årene.»\\nHelge Årsheim, Teologisk tidsskrift\\n\\n« ... en let tilgængelig introduktion til det religionspolitiske felt.»\\n«Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke»","
I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål:

- Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte?
- Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler?
- Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning?
- Kan nikab eller hijab forbys?
- Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn?
- Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion?

Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner.

I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.

«Sett under ett gir Religionspolitikk både en nyttig innføring i noen av de viktigste dilemmaene vi står overfor på tros- og livssynsfeltet, et bredt antall analytiske verktøy for å drøfte disse dilemmaene og en tydelig utfordring til byråkratene og politikerne som er satt til å bygge grunnmuren for norsk religions- og livssynspolitikk de kommende årene.»
Helge Årsheim, Teologisk tidsskrift

« ... en let tilgængelig introduktion til det religionspolitiske felt.»
«Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke»]]>","2016-10-05T22:00:00Z",[128],"20161104122906275",224,"2016-10-06",2016,[468],[241],[301],"Religionspolitikk","Statsvitenskap / politikk / forvaltning",[587],{"_93":588,"_95":589},"9788215028491",{"_105":590,"_162":591,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":593,"_265":266,"_267":566,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":594,"_224":595,"_270":488,"_116":588,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":274,"_11":588,"_124":258,"_125":596,"_276":597,"_130":8,"_131":598,"_133":578,"_135":494,"_137":465,"_139":599,"_141":600,"_143":601,"_291":602,"_146":147,"_236":605,"_239":606,"_148":607,"_151":584,"_153":608},[160],[592],{"_11":571,"_68":572},[261,262,484,485],"Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få. I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål: - Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte? - Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler? - Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning? - Kan nikab eller hijab forbys? - Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn? - Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion? Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner. I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.","Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få.

I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål:

- Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte?
- Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler?
- Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning?
- Kan nikab eller hijab forbys?
- Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn?
- Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion?

Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner.

I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.",[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","e76170fa-7419-45f6-b0fc-56b36a99995c","2017-03-22",2017,[468],[603],{"_294":295,"_296":604},173,[238],[241],[301],"Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker",{"_91":610,"_247":635},{"_93":611,"_95":612},"9788215047577",{"_105":613,"_162":615,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":619,"_224":620,"_116":611,"_117":118,"_119":8,"_120":460,"_11":611,"_122":621,"_124":8,"_125":622,"_130":8,"_131":623,"_133":624,"_135":464,"_137":465,"_139":625,"_141":176,"_143":626,"_146":147,"_469":627,"_236":629,"_148":630,"_151":633,"_153":634},[614,161],"Jus",[616],{"_11":617,"_68":618},"742109","Kierulf, Anine","Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.\\n\\nEt folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.\\n\\nVi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.","
Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.

Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.]]>","2021-08-16T22:00:00Z",[128],"20200921150018811",159,"2021-08-17",[468],[628],{"_11":472,"_68":473},[238],[631,632],"Sensur","Ytringsfrihet","Hva er ytringsfrihet","Samfunnsvitens. fag, diverse",[636],{"_93":637,"_95":638},"9788215058092",{"_105":639,"_162":640,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":642,"_265":266,"_267":611,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":643,"_224":644,"_270":488,"_116":637,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":489,"_11":637,"_124":258,"_125":645,"_276":277,"_130":8,"_131":646,"_133":624,"_135":494,"_137":465,"_139":647,"_141":176,"_143":648,"_291":649,"_146":147,"_469":651,"_236":653,"_148":654,"_151":633,"_153":656},[614,161],[641],{"_11":617,"_68":618},[261,262,484,485],"Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker. Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers. Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.","Ytringsfrihet er friheten til å søke, motta og meddele informasjon og opplysninger. Og det er friheten til å uttrykke oss på den måten vi selv ønsker.

Et folkestyre forutsetter både at vi får vite det vi vil og at vi får si det vi vil, om samfunnet rundt oss og om politiske prioriteringer. Ytringsfriheten bidrar til at vi får innblikk i hva andre tenker. Vi tar feil mye oftere enn vi tror og trenger meningsbrytning og andre tanker enn våre egne for å bli klokere. Ytringsfriheten har lovfestede og sosiale grenser: trusler og hatytringer er forbudt, og det koster å være tullebukk offentlig eller å mene noe helt på tvers.

Vi er alle for ytringsfrihet. Med hva når folk ytrer seg helt håpløst sårende og kjipt? Er det lov å krenke folk hele tiden? Kan man ikke bare oppføre seg litt? Vi har ulike oppfatninger om hva som er klokt og hva som aldri burde vært sagt. Offentligheten er en mosaikk av ytringer. Hvilke av de myriader av små brikker som til enhver tid er nødvendige for å skape hele bildet for hver og en av oss, er umulig å vurdere i samtid. Derfor har vi ytringsfrihet.",[128],"0fccae68-d96e-4b22-874d-6af40df655df","2021-09-07",[468],[650],{"_294":295,"_296":500},[652],{"_11":472,"_68":473},[238],[655,632],"Sensur / ytringsfrihet","Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker",{"_91":658,"_247":678},{"_93":659,"_95":660},"9788215030647",{"_105":661,"_162":662,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":666,"_224":667,"_116":659,"_117":118,"_119":8,"_120":168,"_11":659,"_122":668,"_124":8,"_125":669,"_130":8,"_131":670,"_133":671,"_135":464,"_137":465,"_139":672,"_141":673,"_143":674,"_146":147,"_148":675,"_151":677,"_153":388},[388],[663],{"_11":664,"_68":665},"703587","Madsen, Ole Jacob","«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.»\\nCathrine Krøger, «Dagbladet»\\n\\n«På den annen side forklarer Madsen [¿] at diskusjonen om ungdommens tilstand til sjuende og sist dreier seg om hvordan vi alle har det, og hvor vi som samfunn er på vei. Det er ytterligere et argument for å lese Generasjon prestasjon.»\\nJan Oscar Bodøgaard, Bedre skole 1/2019\\n\\n«Madsen leverer med denne boken et tiltrengt kritisk bidrag til diskusjonen om unge i dag.»\\nKristoffer Chelsom Vogt, Apollon 1/2019\\n\\n«Eksisterer `Generasjon Prestasjon¿? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.»\\nJoanna Rzadkowska, Bokvennen, januar 2019\\n\\n«Å fordype seg i boka Generasjon prestasjon er et `must¿ for alle som har med barn og unge å gjøre.»\\nIngeborg Tveter Thoresen, forebygging.no, januar 2019\\n\\n«Professor Madsen spør hva som må gjøres for at ungdom skal få det litt bedre. Tja, kanskje et bidrag kunne vært å få denne boka på ungdomsskolepensum, professor?»\\nCecilie Ann Molvik Markvoll, Sykepleien 1/2019\\n\\nUnge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.\\n\\nFor mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.\\n\\nHva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.\\n\\nBoken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.\\n\\nOle Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.","Cathrine Krøger, «Dagbladet»

«På den annen side forklarer Madsen [¿] at diskusjonen om ungdommens tilstand til sjuende og sist dreier seg om hvordan vi alle har det, og hvor vi som samfunn er på vei. Det er ytterligere et argument for å lese Generasjon prestasjon.»
Jan Oscar Bodøgaard, Bedre skole 1/2019

«Madsen leverer med denne boken et tiltrengt kritisk bidrag til diskusjonen om unge i dag.»
Kristoffer Chelsom Vogt, Apollon 1/2019

«Eksisterer `Generasjon Prestasjon¿? Gjennom en intelligent og mangefasettert analyse utfordrer Ole Jacob Madsen våre fordommer om fenomenet.»
Joanna Rzadkowska, Bokvennen, januar 2019

«Å fordype seg i boka Generasjon prestasjon er et `must¿ for alle som har med barn og unge å gjøre.»
Ingeborg Tveter Thoresen, forebygging.no, januar 2019

«Professor Madsen spør hva som må gjøres for at ungdom skal få det litt bedre. Tja, kanskje et bidrag kunne vært å få denne boka på ungdomsskolepensum, professor?»
Cecilie Ann Molvik Markvoll, Sykepleien 1/2019

Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.

For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.

Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.

Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.

Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.]]>","2018-10-18T22:00:00Z",[128],"20181022142951450",238,"2018-10-19",2018,[468],[410,676],"Sosial- og gruppepsykologi","Generasjon prestasjon : hva er det som feiler oss?",[679],{"_93":680,"_95":681},"9788215032139",{"_105":682,"_162":683,"_108":258,"_109":258,"_110":258,"_259":685,"_265":266,"_267":659,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":686,"_224":687,"_270":488,"_116":680,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":688,"_11":680,"_124":258,"_125":689,"_276":690,"_130":8,"_131":691,"_133":671,"_135":494,"_137":465,"_139":692,"_141":673,"_143":693,"_291":694,"_146":147,"_236":697,"_148":698,"_151":677,"_153":699},[388],[684],{"_11":664,"_68":665},[261,262,484,485],"«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.» Cathrine Krøger, Dagbladet Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook. For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press. Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne. Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre. Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.","«Denne boka om de unges psyke bør - nei MÅ - du lese.»
Cathrine Krøger, Dagbladet

Unge i dag føler at de tidlig må planlegge og disiplinere seg for framtiden, prestere optimalt på skolen, på treningssenteret og på sosiale medier som Snapchat, Instagram og Facebook.

For mange unge, spesielt jenter, resulterer dette i økte psykiske helseplager, stress og press.

Hva må gjøres? Til stadighet blir det gjentatt at vi må snakke mer om hvordan unge egentlig har det, og livsmestring er på full vei inn i skolen for å lære elever følelsenes ABC, men kanskje er tiden moden for også å spørre om de terapeutiske løsningene og det forskende blikket egentlig er så sunt. Vi ser ikke ut til å gjøre annet enn å snakke om det, uten at det ser ut til å dempe uroen verken hos de unge eller de voksne.

Boken er interessant for alle som er i kontakt med ungdom, og som samtidig ønsker å forstå tiden vi lever i, litt bedre.

Ole Jacob Madsen (f. 1978) er professor i kultur- og samfunnspsykologi ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.",319,[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","829e33bc-5b67-4efb-8b08-e3259c8dbb82","2018-12-05",[468],[695],{"_294":295,"_296":696},198,[238],[410,676],"Psykologi ebøker",{"_91":701,"_247":719},{"_93":702,"_95":703},"9788215005300",{"_105":704,"_162":705,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":709,"_224":710,"_116":702,"_117":118,"_119":8,"_120":460,"_11":702,"_124":8,"_125":711,"_130":8,"_131":712,"_133":713,"_135":464,"_137":465,"_141":466,"_143":714,"_146":147,"_469":715,"_148":717,"_151":718,"_153":246},[160],[706],{"_11":707,"_68":708},"45881","Vogt, Kari","«hva er ISLAM» tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam ? fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion?\\nEt blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.\\nForestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»","Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.
Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»]]>",[128],"20070921154457_heidi",143,[468],[716],{"_11":472,"_68":473},[243],"Hva er islam",[720],{"_93":721,"_95":722},"9788215016788",{"_105":723,"_162":724,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":726,"_265":266,"_267":702,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":727,"_224":728,"_270":488,"_116":721,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":489,"_11":721,"_124":258,"_125":729,"_276":491,"_130":8,"_131":730,"_133":713,"_135":494,"_137":465,"_139":495,"_141":496,"_143":731,"_291":732,"_146":147,"_469":734,"_148":736,"_151":718,"_153":302},[160],[725],{"_11":707,"_68":708},[261,262,484,485],"«hva er ISLAM» tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam ? fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion? Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig. Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»","«hva er ISLAM» tilbyr en klok og balansert innføring i verdensreligionen islam ? fra religionens opprinnelse til nåtidige diskusjoner om Koranens budskap. Boka gir en solid og nødvendig bakgrunn for dagens debatter om islams rolle i moderne samfunn: Hva ligger bak begrepet «politisk islam» og hva innebærer det at islam kalles en lovreligion?
Et blikk på dagens muslimske verden avslører et enormt mangfold. Spennet fra statsstyrt islam og høyrøstede politisk-religiøse opposisjonsgrupper til den islamske reformbevegelsens iherdige innsats for nyorientering og nytolkning er stort. Denne boken gir et innblikk i dette mangfoldet og overbeviser leseren om at kunnskap, også historisk kunnskap, er nødvendig og ønskelig.
Forestillingene om islam er mange, de endres og de debatteres. Uansett hvordan vi forholder oss til fenomenet religion, er kunnskap om islam blitt en selvfølgelig del av vår samtidsforståelse. Hvordan kan slik kunnskap anvendes? Kari Vogt skriver i forordet: «Alt i europeisk middelalder ble følgende prinsipp formulert av debattglade skolastikere: Ønsker du å overbevise din meningsmotstander, bør du først kunne formulere hans standpunkt så godt og presist at han utbryter: «Ja, det mener jeg ». Først da kan debatten begynne.»",[128],"7c978327-696f-483f-9ed0-f49748708eab",[468],[733],{"_294":295,"_296":500},[735],{"_11":472,"_68":473},[243],{"_91":738,"_247":763},{"_93":739,"_95":740},"9788215029375",{"_97":741,"_105":744,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":745,"_224":746,"_116":739,"_117":118,"_119":8,"_120":747,"_11":739,"_122":748,"_124":8,"_125":749,"_130":8,"_131":751,"_133":752,"_135":464,"_137":465,"_139":753,"_141":600,"_143":754,"_146":147,"_236":755,"_239":756,"_757":758,"_148":760,"_151":762,"_153":246},[742],{"_68":743,"_101":102},"Høeg, Ida Marie",[160,161],"Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.\\nUngdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.\\n\\n«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.\\n\\nMedforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.]]>",419,"2017-10-12T22:00:00Z",[127,128,750],"Dansk","20171025103426334",270,"2017-10-13",[468],[238],[241],"thema_interest_no",[759],"Ungdomstid",[243,761],"Ungdom","Religion og ungdom",[764],{"_93":765,"_95":766},"9788215073767",{"_252":767,"_97":768,"_105":770,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":771,"_265":266,"_267":739,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":772,"_224":773,"_270":271,"_116":765,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":774,"_11":765,"_122":775,"_124":258,"_125":776,"_276":777,"_130":8,"_131":778,"_133":752,"_135":494,"_137":465,"_139":779,"_141":281,"_143":780,"_283":781,"_291":782,"_146":147,"_236":785,"_239":786,"_757":787,"_148":788,"_151":762,"_153":302},[254],[769],{"_68":743,"_101":102},[160,161],[261,262,484,485],"Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion. Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted. «Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering. Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.

Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.",339,"2024-12-18T23:00:00Z",[127,128,750],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","ba6bb7ce-c1ad-48ff-933d-8005a1459e46","2024-12-19",[468],{"_285":258,"_286":258,"_287":8,"_288":258,"_289":258,"_290":8},[783],{"_294":295,"_296":784},210,[238],[241],[759],[243,761],{"_91":790},{"_93":791,"_95":792},"9788215051000",{"_97":793,"_105":800,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":801,"_224":802,"_116":791,"_117":118,"_119":8,"_120":803,"_11":791,"_122":804,"_124":8,"_125":805,"_130":8,"_131":806,"_133":671,"_135":494,"_137":465,"_139":807,"_141":808,"_143":809,"_146":147,"_236":810,"_239":811,"_148":812,"_151":815,"_153":585},[794,796,798],{"_68":795,"_101":102},"Mangset, Marte",{"_68":797,"_101":102},"Midtbøen, Arnfinn",{"_68":799,"_101":102},"Thorbjørnsrud, Kjersti",[161],"Hva er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag? «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Grensene for debatt og rommet for kunnskap» er en vitenskapelig antologi med grundige analyser av ytringsfrihetens vilkår. Forfatterne tegner et nyansert bilde av vilkårene for ytringsfrihet og offentlig deltakelse. De viser hvordan synet på ytringsfrihet henger sammen med demografiske kjennetegn og politiske holdninger, men også at ulike grupper har egne erfaringer og oppfatninger av mulighetene til å ytre seg fritt i praksis. Med utgangspunkt i ny empiri om den norske befolkningens opplevelser av og syn på ytringsfrihet, samt unike data om ytringsfrihet i akademia, illustrerer boken hvordan ytringskulturen og ulike normer og grenser for offentlige ytringer er i bevegelse. Bokens redaktører er av Kjersti Thorbjørnsrud, Arnfinn H. Midtbøen og Marte Mangse. Øvrige bidragsytere er Bernard Enjolras, Johannes Due Enstad, Ulrik Finstad, Audun Fladmoe, Gard Løken Frøvoll, Kari Steen-Johnsen, Marjan Nadim og Dag Wollebæk.","Hva er den største trusselen mot ytringsfriheten i Norge i dag? «Ytringsfrihet i en ny offentlighet: Grensene for debatt og rommet for kunnskap» er en vitenskapelig antologi med grundige analyser av ytringsfrihetens vilkår.

Forfatterne tegner et nyansert bilde av vilkårene for ytringsfrihet og offentlig deltakelse. De viser hvordan synet på ytringsfrihet henger sammen med demografiske kjennetegn og politiske holdninger, men også at ulike grupper har egne erfaringer og oppfatninger av mulighetene til å ytre seg fritt i praksis.

Med utgangspunkt i ny empiri om den norske befolkningens opplevelser av og syn på ytringsfrihet, samt unike data om ytringsfrihet i akademia, illustrerer boken hvordan ytringskulturen og ulike normer og grenser for offentlige ytringer er i bevegelse.

Bokens redaktører er av Kjersti Thorbjørnsrud, Arnfinn H. Midtbøen og Marte Mangse.

Øvrige bidragsytere er Bernard Enjolras, Johannes Due Enstad, Ulrik Finstad, Audun Fladmoe, Gard Løken Frøvoll, Kari Steen-Johnsen, Marjan Nadim og Dag Wollebæk.",499,"2022-04-26T22:00:00Z",[128],"900d3445-63e7-4083-8b86-588e8f9f2741","2022-04-27",2022,[468],[238],[241],[813,814,655],"Menneskerettigheter og borgerrettigheter","Medievitenskap","Ytringsfrihet i en ny offentlighet : grensene for debatt og rommet for kunnskap",{"_91":817},{"_93":818,"_95":819},"9788293097488",{"_97":820,"_105":829,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":830,"_116":818,"_117":118,"_119":8,"_120":831,"_11":818,"_122":832,"_124":8,"_125":833,"_130":8,"_131":834,"_133":835,"_135":836,"_137":837,"_139":838,"_141":673,"_143":839,"_146":147,"_148":842,"_151":845,"_153":154},[821,823,825,827],{"_68":822,"_101":102},"Reiss, Ellen",{"_68":824,"_101":102},"Noor, Linda",{"_68":822,"_101":826},"Fotograf",{"_68":828,"_101":384},"Lorenzen, Ellen",[161],"Hvorfor ble Tom Olsen nynazist? Hvorfor kjempet og døde norske ungdommer for terrororganisasjonen IS? Er det mulig å beskytte samfunnet fra voldelig ekstremisme, og kan vi i det hele tatt forstå ekstremistenes psykologi? \\n \\nI denne boken beskriver Norges fremste eksperter og praktikere hvordan radikalisering foregår, og deler erfaringer fra arbeid i felt. De gir en oppdatert innføring i både islamistisk ekstremisme og høyreekstremisme, og tilbyr praktiske verktøy for hvordan vi best kan forebygge utenforskap og ekstremisme. \\n \\nTom Olsen, Tor Bach, Øyvind Strømmen, Linda Noor, Ellen Reiss, Lars Erik Berntzen, Brynjar Lia, Saira Basit, Belinda Ekornås, Cathrine Moestue, Erik Lindbæk Kruse, Hege Hansen, Hans Magnus Gjerlaug, Julie Ræstad Owe, Mishell Akhtar Shakar, Christine Isøy, Gazi Mikail, Navjot Sandhu. Med intervju av PST-sjef Marie Benedicte Bjørnland.",329,"2018-08-01T22:00:00Z",[128],"20180803122233496",231,"Frekk Forlag AS","3955","2018-08-02",[840,841],"Minotenk","Frekk forlag",[843,844],"Politiske ideologier og bevegelser","Væpnede konflikter","Radikalisering : fenomen og forebygging",{"_91":847},{"_93":848,"_95":849},"9788292622216",{"_105":850,"_162":851,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":858,"_116":848,"_117":118,"_119":8,"_120":859,"_11":848,"_124":8,"_125":860,"_130":8,"_131":861,"_133":862,"_135":173,"_137":174,"_141":466,"_143":863,"_146":147,"_236":864,"_148":866,"_151":868,"_153":869},[161],[852,855],{"_11":853,"_68":854},"695058","Djuliman, Enver",{"_11":856,"_68":857},"682335","Hjorth, Lillian"," Dette er en bok til inspirasjon og et redskap for alle som arbeider med mennesker, enten dette er barn og unge, flyktninger, mennesker i konfliktområder, voksne eller gamle. Den inneholder om lag 87 konkrete øvelser og aktiviteter for undervisning i flerkulturell forståelse, menneskerettigheter og konflikthåndtering. Den deltakende pedagogikken går som en rød tråd gjennom det hele. Aktivitetene er tankevekkende, spennende, morsomme, utfordrende og spekket med kunnskap. En viktig bok og verktøykasse! Enver Djuliman og Lillian Hjorth har begge har ti års erfaring fra undervisning på feltet, både i Norge og i utlandet.",348,[128],"20071129113036_fride",451,[178],[865],"KL06 Kunnskapsløftet",[867,411],"Sosialantropologi og kulturantropologi","Bygg broer, ikke murer : 97 øvelser i menneskerettigheter, flerkulturell forståelse og konflikthåndtering","Sosialantropologi",{"_91":871},{"_93":872,"_95":873},"9783030923945",{"_116":872},{"_91":875,"_247":901},{"_93":876,"_95":877},"9788215029931",{"_105":878,"_162":879,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":886,"_224":887,"_116":876,"_117":118,"_119":8,"_120":460,"_11":876,"_122":888,"_124":8,"_125":889,"_130":8,"_131":890,"_133":891,"_135":464,"_137":465,"_139":892,"_141":893,"_143":894,"_146":147,"_469":895,"_236":897,"_148":898,"_151":900,"_153":634},[161],[880,883],{"_11":881,"_68":882},"690058","Dyrendal, Asbjørn",{"_11":884,"_68":885},"673539","Emberland, Terje","Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.\\n\\nKonspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og senest i den amerikanske valgkampen. Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer. Noen tror imidlertid oftere og sterkere på dem enn andre. Hvorfor gjør de det? Utbredelsen av konspirasjonsteorier i samfunnet varierer også over tid. Hva får den til å øke? Dette er blant spørsmålene som behandles.\\n\\nForfatterne trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.\\n\\n«Dette er en bra bok. Den kaster ikke bort tida på ørkesløs diskusjon om objektivitet er mulig, men tar forskjellen mellom løgn og sannhet for gitt.»\\nStein Tønnesson, Apollon","
Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og senest i den amerikanske valgkampen. Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer. Noen tror imidlertid oftere og sterkere på dem enn andre. Hvorfor gjør de det? Utbredelsen av konspirasjonsteorier i samfunnet varierer også over tid. Hva får den til å øke? Dette er blant spørsmålene som behandles.

Forfatterne trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.

«Dette er en bra bok. Den kaster ikke bort tida på ørkesløs diskusjon om objektivitet er mulig, men tar forskjellen mellom løgn og sannhet for gitt.»
Stein Tønnesson, Apollon]]>","2019-05-01T22:00:00Z",[128],"20180503145422954",156,"2019-05-02",2019,[468],[896],{"_11":472,"_68":473},[238],[899],"Konspirasjonsteorier","Hva er konspirasjonsteorier",[902],{"_93":903,"_95":904},"9788215043432",{"_252":905,"_105":906,"_162":907,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":910,"_265":266,"_267":876,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":911,"_224":912,"_270":488,"_116":903,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":489,"_11":903,"_124":258,"_125":913,"_276":914,"_130":8,"_131":915,"_133":891,"_135":494,"_137":465,"_139":916,"_141":531,"_143":917,"_291":918,"_146":147,"_469":920,"_236":922,"_148":923,"_151":900,"_153":656},[254],[161],[908,909],{"_11":881,"_68":882},{"_11":884,"_68":885},[261,262,484,485],"Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011. Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og senest i den amerikanske valgkampen. Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer. Noen tror imidlertid oftere og sterkere på dem enn andre. Hvorfor gjør de det? Utbredelsen av konspirasjonsteorier i samfunnet varierer også over tid. Hva får den til å øke? Dette er blant spørsmålene som behandles. Forfatterne trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi. «Dette er en bra bok. Den kaster ikke bort tida på ørkesløs diskusjon om objektivitet er mulig, men tar forskjellen mellom løgn og sannhet for gitt.» Stein Tønnesson, Apollon","Det er nødvendig å kjenne konspirasjonstenkningens mekanismer for å forstå mange av historiens mørkeste hendelser. Men også for å forstå samtiden: konspirasjonsteorier gjennomsyrer for eksempel verdensbildet til massemorderen fra 22. juli 2011.

Konspiratoriske fiendebildekonstruksjoner har blitt brukt som mobiliseringskraft i Putins Russland, i Erdogans Tyrkia og senest i den amerikanske valgkampen. Vi finner konspirasjonsteorier i hverdagslivets mistroiske ryktespredning, de dukker ustanselig opp i populærkulturen og påtreffes innenfor hele det politiske spekteret. De brukes av mennesker i alle inntektsgrupper og på alle utdanningsnivåer. Noen tror imidlertid oftere og sterkere på dem enn andre. Hvorfor gjør de det? Utbredelsen av konspirasjonsteorier i samfunnet varierer også over tid. Hva får den til å øke? Dette er blant spørsmålene som behandles.

Forfatterne trekker inn kunnskap fra ulike disipliner som psykologi, historie, religionsvitenskap, litteraturteori og sosiologi.

«Dette er en bra bok. Den kaster ikke bort tida på ørkesløs diskusjon om objektivitet er mulig, men tar forskjellen mellom løgn og sannhet for gitt.»
Stein Tønnesson, Apollon",[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","0d48270d-3dbf-470a-aa8c-48a502b435e6","2020-11-03",[468],[919],{"_294":295,"_296":500},[921],{"_11":472,"_68":473},[238],[899],{"_91":925},{"_93":926,"_95":927},"9788215067629",{"_105":928,"_162":929,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":936,"_224":937,"_116":926,"_117":431,"_119":8,"_120":938,"_11":926,"_122":939,"_124":8,"_125":940,"_130":8,"_131":941,"_133":942,"_135":464,"_137":465,"_139":943,"_141":320,"_143":944,"_146":147,"_469":945,"_148":947,"_151":949,"_153":950},[161],[930,933],{"_11":931,"_68":932},"697223","Bangstad, Sindre",{"_11":934,"_68":935},"694450","Døving, Cora Alexa","Rasisme som fenomen arter seg på ulike måter og rettes mot ulike grupper. I hva er RASISME sirkles fenomenet inn med klare eksempler på rasismens mangfold: Hva er det som gjør at noe kan kalles rasistisk? Hvordan kan vi gjenkjenne rasisme i dag? Hvordan bekjempes rasismen?\\n\\nDenne nye utgaven er gjennomgående oppdatert, og tar opp i seg de store utviklingene som har skjedd i norske og internasjonale rasismedebatter de siste årene. Den inneholder blant annet nytt og revidert stoff om forholdet mellom biologi, kultur og religion i rasistisk praksis og tankegods, og diskuterer nye begreper som strukturell rasisme og hverdagsrasisme.","
Denne nye utgaven er gjennomgående oppdatert, og tar opp i seg de store utviklingene som har skjedd i norske og internasjonale rasismedebatter de siste årene. Den inneholder blant annet nytt og revidert stoff om forholdet mellom biologi, kultur og religion i rasistisk praksis og tankegods, og diskuterer nye begreper som strukturell rasisme og hverdagsrasisme.]]>",269,"2023-07-02T22:00:00Z",[128],"20150210150557288",145,"2023-07-03",[468],[946],{"_11":472,"_68":473},[948],"Rasisme og rasediskriminering / antirasisme","Hva er rasisme","Sosiologi",{"_91":952},{"_93":953,"_95":954},"9781479804351",{"_116":953},{"_91":956},{"_93":957,"_95":958},"9788254313169",{"_97":959,"_105":968,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":969,"_116":957,"_117":118,"_119":8,"_120":201,"_11":957,"_122":970,"_124":8,"_125":971,"_276":973,"_130":8,"_131":974,"_133":975,"_135":976,"_137":977,"_139":978,"_141":580,"_143":979,"_146":147,"_239":981,"_757":982,"_148":984,"_151":987,"_153":246},[960,962,964,966],{"_68":961,"_101":102},"Fagerli, Beate",{"_68":963,"_101":102},"Grung, Anne Hege",{"_68":965,"_101":102},"Kloster, Sven Thore",{"_68":967,"_101":102},"Onsrud, Line Marie",[160],"Hvordan møter kirken det økende tros- og livssynsmangfoldet i Norge? På hvilke måter blir kristen teologi påvirket og utfordret av andre religioner og livssyn? Og hva er dialogteologi? \\n16 forfattere med ulik teologisk og kirkelig bakgrunn reflekterer over erfaringer med dialogarbeid og religionsmøter. En ressursbok for alle som er opptatt av teologi, religionsdialog og det flerkulturelle samfunn.\\nVerbum Akademisk","2016-01-17T23:00:00Z",[127,128,972,750,129],"Nynorsk","Forord av Erling J. Pettersen","20160204112647838",312,"Det Norske Bibelselskap","0587","2016-01-18",[980],"Verbum akademisk",[241],[983],"Kristne",[985,986],"Teologi","Kristendommen","Dialogteologi på norsk",{"_91":989},{"_93":990,"_95":991},"9788253043586",{"_105":992,"_162":993,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":997,"_116":990,"_117":118,"_119":8,"_120":201,"_11":990,"_122":998,"_124":8,"_125":999,"_130":8,"_131":1000,"_133":297,"_135":205,"_137":206,"_139":1001,"_141":808,"_143":1002,"_146":147,"_148":1003,"_151":1007,"_153":1008},[160],[994],{"_11":995,"_68":996},"30002","Leirvik, Oddbjørn","Eit bidrag til ein samtale om religion \\n \\nDenne boka kan lesast som eit historisk oversyn, men ho er også meint å vere eit bidrag til samtale om religionskritiske utfordringar i den norske konteksten - på tvers av tru og livssyn. Forfattaren rullar opp religionskritikken i Norge, frå det moderne gjennombrotet og fram til dagens religionskritiske debattar. Han identifiserer sentrale arenaer og aktørar, og viser korleis religionskritikken har skifta fokus frå kristendoms- til islamkritikk. Boka er også systematiserande og forfattaren skil mellom tre hovudformer for religionskritikk: intellektuell, moralsk/politisk og eksistensiell. \\n \\nDen andre hovuddelen av boka er konsentrert om humanismen, og forfattaren gjer seg til talsmann for såkalla «kjempande humanisme», ein humanisme som går i klinsj med autoritære og antihumane rørsler og også utfordrar religionane når det er nødvendig. Boka gir også eksempel på religionskritikk i praksis - relatert til Bibelen og Koranen.","2022-10-25T22:00:00Z",[972],"20220804133903317","2022-10-26",[209],[1004,1005,1006],"Religionsfilosofi","Humanistiske og sekulære alternativ til religion","Etikk og moralfilosofi","Religionskritikk på norsk : kjempande humanisme","Livssyn / religion / mytologi, diverse",{"_91":1010,"_247":1033},{"_93":1011,"_95":1012},"9788215064444",{"_97":1013,"_105":1015,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1017,"_224":1018,"_116":1011,"_117":118,"_119":8,"_120":168,"_11":1011,"_122":1019,"_124":8,"_125":1020,"_130":8,"_131":1021,"_133":1022,"_135":464,"_137":465,"_139":1023,"_141":808,"_143":1024,"_146":147,"_236":1025,"_757":1026,"_148":1028,"_151":1032,"_153":185},[1014],{"_68":935,"_101":102},[1016,160,161],"Historie og arkeologi","Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om. \\n \\nDenne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere. \\n \\nI tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.","
Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere.

I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.]]>","2022-10-16T22:00:00Z",[128],"20220906140654945",338,"2022-10-17",[468],[238],[1027],"Jøder",[1029,1030,1031],"Jødedommen","Religiøse grupper og samfunn","Sosial- og kulturhistorie","Jødisk : identitet, praksis og minnekultur",[1034],{"_93":1035,"_95":1036},"9788215064260",{"_97":1037,"_105":1039,"_108":258,"_109":258,"_110":258,"_259":1040,"_265":266,"_267":1011,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1041,"_224":1042,"_270":271,"_116":1035,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":774,"_11":1035,"_122":1043,"_124":258,"_125":1044,"_130":8,"_131":1045,"_133":1022,"_135":494,"_137":465,"_139":1046,"_141":808,"_143":1047,"_291":1048,"_146":147,"_236":1051,"_757":1052,"_148":1053,"_151":1032,"_153":1054},[1038],{"_68":935,"_101":102},[1016,160,161],[261,262,484,485],"Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om. Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere. I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.","Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om.

Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere.

I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.","2022-10-13T22:00:00Z",[128],"4cdf6eb9-b15a-4bc2-9c57-991e6543dacd","2022-10-14",[468],[1049],{"_294":295,"_296":1050},204,[238],[1027],[1029,1030,1031],"Historie ebøker",{"_91":1056},{"_93":1057,"_95":1058},"9788215013671",{"_97":1059,"_105":1063,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1064,"_224":1065,"_116":1057,"_117":118,"_119":8,"_120":226,"_11":1057,"_122":1066,"_124":8,"_125":1067,"_130":8,"_131":1068,"_133":1069,"_135":464,"_137":465,"_139":1070,"_141":1071,"_143":1072,"_146":147,"_239":1073,"_148":1074,"_151":1076,"_153":634},[1060,1061],{"_68":996,"_101":102},{"_68":1062,"_101":102},"Røthing, Åse",[161],"Hva framstår som sentrale verdier i dagens Norge? Gir det mening å snakke om norske verdier? Hvilke verdier er i så fall unorske? Dette er kjernespørsmål i denne tankevekkende essaysamlingen.\\nEnkelte verdier tas for gitt som norske fellesskapsverdier. Slik blir de usynlige og unnslipper offentlig debatt. Andre verdier framstilles som uønskede, konfliktskapende eller som en trussel for «norske» verdier. Men det hender også at vante forestillinger brytes opp, slik at skillet mellom «våre» og «de andres» verdier overskrides. \\n\\nDenne essaysamlingen tar opp noen konkrete verdispørsmål slik disse blir aktualisert i skolen, i mediesamfunnet, i kulturmøter, innenfor religionene, i diskusjoner om humanisme, i forhandlinger om seksualitet, kjønn og familie, og i møte med miljøutfordringene. Hvilke omforminger av verdier foregår i disse sammenhengene, og hvordan skjer dette? På hvilke måter utfordres etablerte verdifellesskap, og på hvilke måter oppstår nye? \"Verdier\" gir nye perspektiver og enkelte overraskende svar. \\n\\nInnhold:\\n\\nTherese Sandrup: «Jeg, et familiemenneske» \\nÅse Røthing og Stine Helena Svendsen: Norske verdier: Homotoleranse og heteroseksualitet\\nNazneen Khan-Østrem: Kampen om islams hjerte: kulturradikale refleksjoner\\nEspen Ottosen: «Jeg angrer ingenting»\\nBasim Ghozlan: Verdien av ytringsfrihet, sett med norske og muslimske øyne\\nAnne Britt Flemmen og Britt Kramvig: Møter - sammenstøt av verdier i samisk-norske hverdagsliv\\nLars Laird Eriksen: Verdifellesskap eller uenighetsfellesskap?\\nInga Bostad: Synlige verdier og usynlig dobbeltmoral - hva skal være opplæringens formål for framtida?\\nLars Gunnar Lingås: «- troen på livet vårt, menneskets verd»\\nDag Hareide: Felles miljøkrise, uforenlige verdier?\\n\\nOm bidragsyterne\\n\\nInga Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i filosofi.\\nLars Laird Eriksen er PhD-student og stipendiat i sosiologi ved University of Warwick.\\nAnne Britt Flemmen er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Tromsø. \\nBasim Ghozlan er forstander i Det Islamske Forbundet og redaktør for hjemmesiden islam.no. \\nDag Hareide er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi. \\nNazneen Khan-Østrem er forfatter og høgskolektor ved Journalistutdanningen i Oslo. \\nBritt Kramvig er seniorforsker ved Norut, Northern Research Institute i Tromsø. \\nOddbjørn Leirvik er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. \\nLars Gunnar Lingås er sosionom, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.\\nEspen Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband. \\nÅse Røthing er seniorforsker ved forskningsprogrammet Culcom, Universitetet i Oslo.\\nTherese Sandrup er stipendiat ved Culcom.\\nStine Helena Svendsen er stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU. \\n\\n«(...)dette er et betimelig og interessant bidrag til verdidebatten i Norge, et bidrag som fortjener mange lesere».\\nAnders Barstad, Sosiologisk tidsskrift Nr 1 - 2010.","Enkelte verdier tas for gitt som norske fellesskapsverdier. Slik blir de usynlige og unnslipper offentlig debatt. Andre verdier framstilles som uønskede, konfliktskapende eller som en trussel for «norske» verdier. Men det hender også at vante forestillinger brytes opp, slik at skillet mellom «våre» og «de andres» verdier overskrides.

Denne essaysamlingen tar opp noen konkrete verdispørsmål slik disse blir aktualisert i skolen, i mediesamfunnet, i kulturmøter, innenfor religionene, i diskusjoner om humanisme, i forhandlinger om seksualitet, kjønn og familie, og i møte med miljøutfordringene. Hvilke omforminger av verdier foregår i disse sammenhengene, og hvordan skjer dette? På hvilke måter utfordres etablerte verdifellesskap, og på hvilke måter oppstår nye? \"Verdier\" gir nye perspektiver og enkelte overraskende svar.

Innhold:

Therese Sandrup: «Jeg, et familiemenneske»
Åse Røthing og Stine Helena Svendsen: Norske verdier: Homotoleranse og heteroseksualitet
Nazneen Khan-Østrem: Kampen om islams hjerte: kulturradikale refleksjoner
Espen Ottosen: «Jeg angrer ingenting»
Basim Ghozlan: Verdien av ytringsfrihet, sett med norske og muslimske øyne
Anne Britt Flemmen og Britt Kramvig: Møter - sammenstøt av verdier i samisk-norske hverdagsliv
Lars Laird Eriksen: Verdifellesskap eller uenighetsfellesskap?
Inga Bostad: Synlige verdier og usynlig dobbeltmoral - hva skal være opplæringens formål for framtida?
Lars Gunnar Lingås: «- troen på livet vårt, menneskets verd»
Dag Hareide: Felles miljøkrise, uforenlige verdier?

Om bidragsyterne

Inga Bostad er viserektor ved Universitetet i Oslo og førsteamanuensis i filosofi.
Lars Laird Eriksen er PhD-student og stipendiat i sosiologi ved University of Warwick.
Anne Britt Flemmen er førsteamanuensis i sosiologi ved Universitetet i Tromsø.
Basim Ghozlan er forstander i Det Islamske Forbundet og redaktør for hjemmesiden islam.no.
Dag Hareide er rektor på Nansenskolen, Norsk Humanistisk Akademi.
Nazneen Khan-Østrem er forfatter og høgskolektor ved Journalistutdanningen i Oslo.
Britt Kramvig er seniorforsker ved Norut, Northern Research Institute i Tromsø.
Oddbjørn Leirvik er professor i interreligiøse studier ved Det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo.
Lars Gunnar Lingås er sosionom, førsteamanuensis ved Høgskolen i Vestfold og tidligere generalsekretær i Human-Etisk Forbund.
Espen Ottosen er informasjonsleder i Norsk Luthersk Misjonssamband.
Åse Røthing er seniorforsker ved forskningsprogrammet Culcom, Universitetet i Oslo.
Therese Sandrup er stipendiat ved Culcom.
Stine Helena Svendsen er stipendiat ved institutt for tverrfaglige kulturstudier, NTNU.

«(...)dette er et betimelig og interessant bidrag til verdidebatten i Norge, et bidrag som fortjener mange lesere».
Anders Barstad, Sosiologisk tidsskrift Nr 1 - 2010.]]>","2008-10-21T22:00:00Z",[128],"20081029115439_eirik",208,"2008-10-22",2008,[468],[241],[1075],"Samfunn og samfunnsvitenskap","Verdier",{"_91":1078},{"_93":1079,"_95":1080},"9788202720315",{"_97":1081,"_105":1086,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1087,"_224":1088,"_116":1079,"_117":118,"_119":8,"_120":803,"_11":1079,"_122":1089,"_124":8,"_125":1090,"_130":8,"_131":1091,"_133":1092,"_135":231,"_137":232,"_139":1093,"_141":176,"_143":1094,"_146":147,"_236":1095,"_148":1096,"_151":1097,"_153":246},[1082,1084,1085],{"_68":1083,"_101":102},"Graff-Kallevåg, Kristin",{"_68":965,"_101":102},{"_68":222,"_101":102},[160,161],"Hva er forholdet mellom kristendom og populisme?\\n\\nNår det gjelder å legitimere politisk makt, kan lite måle seg med å appellere til folket eller til Gud. Populister gjør gjerne begge deler.\\n\\nPolitiske ledere verden over bruker et populistisk og religiøst repertoar for å komme til makta og holde på den. Denne boka retter blikket mot det norske samfunnet: Ser vi allianser eller motsetninger mellom kristne forestillinger og populistiske strategier her? Hva sier og gjør politikere? Hvordan responderer kirkene? Og hvordan kan dette sammenlignes med situasjonen andre steder, som i Russland, Frankrike, USA og Latin-Amerika?\\n\\nForfatterne av denne boka nærmer seg slike spørsmål fra ulike ståsteder innen samfunnsvitenskap, religionsvitenskap og teologi.","Hva er forholdet mellom kristendom og populisme?\nNår det gjelder å legitimere politisk makt, kan lite måle seg med å appellere til folket eller til Gud. Populister gjør gjerne begge deler.\nPolitiske ledere verden over bruker et populistisk og religiøst repertoar for å komme til makta og holde på den. Denne boka retter blikket mot det norske samfunnet: Ser vi allianser eller motsetninger mellom kristne forestillinger og populistiske strategier her? Hva sier og gjør politikere? Hvordan responderer kirkene? Og hvordan kan dette sammenlignes med situasjonen andre steder, som i Russland, Frankrike, USA og Latin-Amerika?\nForfatterne av denne boka nærmer seg slike spørsmål fra ulike ståsteder innen samfunnsvitenskap, religionsvitenskap og teologi.\n ]]>","2021-12-07T23:00:00Z",[128],"20211013125813365",292,"2021-12-08",[235],[238],[986,843],"Populisme og kristendom",{"_91":1099,"_247":1125},{"_93":1100,"_95":1101},"9788205538122",{"_105":1102,"_162":1103,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1110,"_224":1111,"_116":1100,"_117":1112,"_119":8,"_120":1113,"_11":1100,"_122":1114,"_124":8,"_125":1115,"_276":1116,"_130":8,"_131":1117,"_133":1118,"_135":402,"_137":403,"_139":1119,"_141":531,"_143":1120,"_146":147,"_236":1121,"_239":1122,"_148":1123,"_151":1124,"_153":950},[161],[1104,1107],{"_11":1105,"_68":1106},"18694","Eriksen, Thomas Hylland",{"_11":1108,"_68":1109},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","Hvordan kan vi best forstå kultur og kulturforskjeller? Hva bunner etniske konflikter i og hvordan kan de unngås? Er identitet noe det går an å «ha»?\\nKulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\\n\\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\\n\\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.\nI bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.\nDenne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.\nSe innholdsfortegnelse:\n]]>",7,619,"2020-07-06T22:00:00Z",[128],"Forord av Khalid Salimi","142707589",307,"2020-07-07",[406],[238],[241],[950,411],"Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge",[1126],{"_93":1127,"_95":1128},"9788205543980",{"_252":1129,"_105":1130,"_162":1131,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":1134,"_265":266,"_267":1100,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1135,"_224":1136,"_270":271,"_116":1127,"_117":431,"_272":273,"_119":8,"_120":1137,"_11":1127,"_122":1138,"_124":8,"_125":1139,"_276":1140,"_130":8,"_131":1141,"_133":1118,"_135":402,"_137":403,"_139":1142,"_141":531,"_143":1143,"_291":1144,"_146":147,"_239":1147,"_148":1148,"_151":1124,"_153":1149},[419],[161],[1132,1133],{"_11":1105,"_68":1106},{"_11":1108,"_68":1109},[427,428],"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

",465,"2020-06-21T22:00:00Z",[128],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4","2020-06-22",[406],[1145],{"_294":295,"_296":1146},309,[241],[950,411],"Sosiologi ebøker",{"_91":1151},{"_93":1152,"_95":1153},"9788215037400",{"_105":1154,"_162":1155,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1159,"_224":1160,"_116":1152,"_117":118,"_119":8,"_120":803,"_11":1152,"_124":8,"_125":1161,"_130":8,"_131":1162,"_133":1163,"_135":494,"_137":465,"_139":1164,"_141":176,"_143":1165,"_146":147,"_236":1166,"_148":1167,"_151":1170,"_153":537},[107,161],[1156],{"_11":1157,"_68":1158},"722600","Lippe, Marie Steine von der","Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes. I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk. Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag. Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.","Fordommer sitter i språket og i måten vi snakker på. De kommer til uttrykk på forskjellige måter og kan brukes både som humor og hatefulle ytringer. Ofte bruker vi fordommer uten at vi engang er klar over det. Men hva er egentlig fordommer? Og hvem rammes av fordommene? Dette er relevante spørsmål i dagens skole. I Fagfornyelsen legges det vekt på at skolen «skal fremme demokratiske verdier og holdninger som motvekt mot fordommer og diskriminering». For å kunne jobbe aktivt med forebyggende arbeid i skolen er det derfor nødvendig å vite noe om hvordan og hvorfor fordommer oppstår, hvordan de brukes, og hvem som rammes.

I Fordommer i skolen: Gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering undersøker vi hvordan fordommer kommer til uttrykk blant elever, hvilke strategier lærere har for å håndtere fordomsfulle utsagn, og hvordan fordommer brukes og spilles ut i klasserommet. I boken analyseres også hvordan fordommer og ulike forståelser av fenomenet inngår som tema i opplæringsloven og i læreplanverket, og hvordan ulike minoritetsgrupper har blitt og fremdeles blir fremstilt i skolens læreverk.
Et viktig formål med boken er å gi konkrete eksempler på utforskende undervisning og mulige undervisningsstrategier for å kunne forebygge og motvirke fordommer i skolen i dag.

Boken er forskningsbasert og inneholder bidrag fra en rekke ulike fagfelt. Bidragene er relevante for lærerutdanning, lektorutdanning og PPU. Boken er også aktuell for skoleledere, rådgivere og lærere både i ungdomsskolen og på videregående trinn.",[128],"3651e6fc-3843-4ac3-864b-707ea86f733d",371,"2021-10-27",[468],[238],[1168,1169],"Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Skoleadministrasjon og -organisering","Fordommer i skolen : gruppekonstruksjoner, utenforskap og inkludering",{"_91":1172,"_247":1192},{"_93":1173,"_95":1174},"9788215007083",{"_105":1175,"_162":1176,"_108":8,"_109":8,"_110":8,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1180,"_224":1181,"_116":1173,"_117":118,"_119":8,"_120":1182,"_11":1173,"_124":8,"_125":1183,"_276":1184,"_130":8,"_131":1185,"_133":1186,"_135":494,"_137":465,"_141":207,"_143":1187,"_146":147,"_469":1188,"_148":1190,"_151":1191,"_153":246},[160],[1177],{"_11":1178,"_68":1179},"33416","Moxnes, Halvor","hva er KRISTENDOM gir flere engasjerende - og kanskje noen provoserende - svar på hva kristendom er. Fra kristendommens historie, etikk og menneskesyn, til kontroversielle temaer om kjønn og seksualitet, politikk og kristendommen i den globale verden. Dette er langt fra noen tradisjonell tekststudie av Bibelen, kirkehistorie eller troslære, men en bok som studerer kristendommen blant de store verdensreligionene - både innenfra og utenfra. Boken utfordrer lesere som har vokst opp i et vestlig samfunn tuftet på kristne verdier. Hvilke verdier er dette? Halvor Moxnes (f. 1944) er professor ved det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har publisert en rekke artikler og bøker både nasjonalt og internasjonalt. Hans spesialfelt er bl.a. Det nye testamente, Den historiske Jesus, Familie, seksualitet og kjønnsroller (urkristendom) og bibelfortolkning.","hva er KRISTENDOM gir flere engasjerende - og kanskje noen provoserende - svar på hva kristendom er. Fra kristendommens historie, etikk og menneskesyn, til kontroversielle temaer om kjønn og seksualitet, politikk og kristendommen i den globale verden.
Dette er langt fra noen tradisjonell tekststudie av Bibelen, kirkehistorie eller troslære, men en bok som studerer kristendommen blant de store verdensreligionene - både innenfra og utenfra. Boken utfordrer lesere som har vokst opp i et vestlig samfunn tuftet på kristne verdier. Hvilke verdier er dette?

Halvor Moxnes (f. 1944) er professor ved det teologiske fakultet, Universitetet i Oslo. Han har publisert en rekke artikler og bøker både nasjonalt og internasjonalt. Hans spesialfelt er bl.a. Det nye testamente, Den historiske Jesus, Familie, seksualitet og kjønnsroller (urkristendom) og bibelfortolkning.",199,[128],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2013","6cf671c6-8416-4689-8a0e-0d8bede0bc1d",151,[468],[1189],{"_11":472,"_68":473},[986],"Hva er kristendom",[1193],{"_93":1194,"_95":1195},"9788215016702",{"_105":1196,"_162":1197,"_108":258,"_109":8,"_110":258,"_259":1199,"_265":266,"_267":1173,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":1180,"_224":1181,"_270":488,"_116":1194,"_117":118,"_272":273,"_119":8,"_120":489,"_11":1194,"_124":258,"_125":1200,"_276":1201,"_130":8,"_131":1185,"_133":1186,"_135":494,"_137":465,"_139":495,"_141":496,"_143":1202,"_291":1203,"_146":147,"_469":1205,"_148":1207,"_151":1191,"_153":302},[160],[1198],{"_11":1178,"_68":1179},[261,262,484,485],[128],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2006",[468],[1204],{"_294":295,"_296":500},[1206],{"_11":472,"_68":473},[986],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: EVU_11-RESA2702V_2026Vuio-evu_11-resa2702v_2026v-2026-host

Emne: EVU_11-RESA2702V_2026V
uio-evu_11-resa2702v_2026v-2026-host