[{"_1":2,"_397":-5,"_398":-5},"loaderData",{"_3":4,"_63":64},"root",{"_5":6,"_52":53,"_62":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_42":43,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":49,"_50":51},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32,"_33":34,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7,"_41":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents",[],"allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_35":8,"_36":8,"_37":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","additionalUserData",{},"inventoryShort",[],"ENV",{"_54":55,"_56":57,"_58":59,"_60":61},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","HUBSPOT_PORTAL_ID","25797771","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_65":66,"_395":396},"course",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_81":82,"_88":89,"_95":96,"_391":392,"_393":394},"slug","uio-exfac03-mesa-examen-facultatum-for-midtosten-studier-og-religionsvitenskap-2026-var","name","Examen facultatum for Midtøsten-studier og Religionsvitenskap","version",14,"code","EXFAC03-MESA","semesterStart",{"_77":78,"_79":80},"semester","SPRING","year","2026","institutions",[83],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"uio","shortName","UiO","Universitetet i Oslo","programmes",[90],{"_67":91,"_69":92,"_81":93},"uio-humanistiske-emner-lavere-grad","Humanistiske emner lavere grad",[94],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"curriculum",[97,105,206,259,295,320],{"_98":99},"original",{"_100":101,"_102":103},"isbn","9788771519242","metadata",{"_104":101},"ean",{"_98":106,"_165":166},{"_100":107,"_102":108},"9788245019537",{"_11":107,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_118":119,"_120":121,"_123":124,"_126":127,"_128":129,"_130":8,"_131":8,"_132":133,"_135":136,"_139":140,"_143":144,"_104":107,"_146":147,"_148":149,"_150":151,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_156":157,"_158":159,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_164":8},"title","Langtvekkistan : grunnlagsproblemer i studier av Asia og Afrika","description","Møter mellom kulturer er en inspirerende og samtidig krevende øvelse. Jo fjernere fra hverandre kulturene står, jo mer krevende blir samtalen som skal til for å skape det gode møtet. Dersom vi nærmer oss andre kulturer med enkle fortolkninger og tilforlatelige forklaringer, risikerer vi å trekke for raske konklusjoner og gjøre feiltolkninger. En viktig begynnelse for alle som er interessert i andre kulturer, verdier og tradisjoner er å vite hvor vi selv kommer fra hvilken kunnskapstradisjon som ligger til grunn for våre forestillinger.\\nHensikten med denne boken er å illustrere betydningen av kunnskap, og hvor avgjørende det er å ha et kritisk blikk på vårt eget ståsted. Vi må forstå hvordan vi fortolker, og vi må forstå at dette er øvelser som aldri tar slutt. Denne boken tar opp kunnskapstradisjonen orientalisme, dens kritikere og kritikernes kritikere, og drøfter begreper som er sentrale i kunnskapsdannelsen om fjerne kulturer: forståelse av magi og rasjonalitet, ny-orientalisme, kulturrelativisme, og de krevende, uavklarte øvelsene postkolonialisme og multikulturalisme. Arild Engelsen Ruud er professor i Sør-Asia-studier og forskningsleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.","authors",[115],{"_11":116,"_69":117},"667955","Ruud, Arild Engelsen","published_year",2017,"publishers",[122],"Fagbokforlaget","languages_no",[125],"Bokmål","varegruppe","Sosialantropologi","gross_sales_price",399,"available","available_for_allvit","allvit_subjects",[134],"Samfunnsvitenskap","thema_subject_no",[137,138],"Sosiologi","Sosialantropologi og kulturantropologi","thema_geo_no",[141,142],"Afrika","Asia","thema_edu_no",[145],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","original_work_id","20090216110754_rine","edition",2,"in_sales_date","2017-05-28T22:00:00Z","pages",162,"open_access","free_book","product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","0522","included_in_subscription","current_user_subscription_access","current_user_publisher_access","current_user_inventory_access","available_for_ai","alternativeAllvitOptions",[167],{"_100":168,"_102":169},"9788245029376",{"_11":168,"_109":110,"_111":170,"_113":171,"_118":173,"_120":174,"_175":176,"_123":177,"_126":178,"_128":179,"_180":181,"_182":183,"_130":184,"_131":184,"_132":185,"_135":186,"_139":187,"_143":188,"_104":168,"_146":189,"_190":107,"_148":191,"_150":192,"_152":153,"_154":8,"_155":8,"_193":194,"_156":195,"_158":196,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_197":198,"_200":201,"_164":8},"Møter mellom kulturer er en inspirerende og samtidig krevende øvelse. Jo fjernere fra hverandre kulturene står, jo mer krevende blir samtalen som skal til for å skape det gode møtet. Dersom vi nærmer oss andre kulturer med enkle fortolkninger og tilforlatelige forklaringer, risikerer vi å trekke for raske konklusjoner og gjøre feiltolkninger. En viktig begynnelse for alle som er interessert i andre kulturer, verdier og tradisjoner er å vite hvor vi selv kommer fra hvilken kunnskapstradisjon som ligger til grunn for våre forestillinger. Hensikten med denne boken er å illustrere betydningen av kunnskap, og hvor avgjørende det er å ha et kritisk blikk på vårt eget ståsted. Vi må forstå hvordan vi fortolker, og vi må forstå at dette er øvelser som aldri tar slutt. Denne boken tar opp kunnskapstradisjonen orientalisme, dens kritikere og kritikernes kritikere, og drøfter begreper som er sentrale i kunnskapsdannelsen om fjerne kulturer: forståelse av magi og rasjonalitet, ny-orientalisme, kulturrelativisme, og de krevende, uavklarte øvelsene postkolonialisme og multikulturalisme. Arild Engelsen Ruud er professor i Sør-Asia-studier og forskningsleder ved Institutt for kulturstudier og orientalske språk, Universitetet i Oslo.",[172],{"_11":116,"_69":117},2019,[122],"format","PDF",[125],"Sosialantropologi ebøker",375,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[134],[137,138],[141,142],[145],"4059d1b8-9590-47e2-a5b6-427f1b3b6c9b","based_on_id",1,"2019-06-29T22:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","Fagbokforlaget Akademisk","2710","available_for_plans",[199],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","rendition_flags",{"_202":8,"_203":8,"_204":8,"_205":184},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":207,"_165":232},{"_100":208,"_102":209},"9788252193657",{"_11":208,"_109":210,"_111":211,"_113":212,"_118":173,"_120":216,"_123":218,"_126":220,"_128":221,"_130":8,"_131":8,"_132":222,"_135":224,"_143":226,"_104":208,"_146":227,"_148":191,"_150":228,"_152":229,"_154":8,"_155":8,"_156":230,"_158":231,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_164":8},"Hermeneutikk som metode : ein historisk introduksjon","Hermeneutikk dreier seg om tolking eller interpretasjon, om å avdekke ein underliggande samanheng eller ei djupare meining i handlingar, tekstar, kunstverk og liknande kulturuttrykk. I denne boka gir Nils Gilje ei brei innføring i dei mest sentrale tradisjonane og retningane innan hermeneutisk tenking, med vekt på korleis hermeneutikk har blitt brukt som metode.\\n\\nI ein gjennomgang av hermeneutisk tenking frå antikken til vår tiddrøftar han korleis hermeneutikk opphavleg vart forstått, og korleis humanistar og samfunnsforskarar har bidratt til utviklinga av hermeneutiske tolkingsstrategiar. Gilje viser korleis Spinoza utvikla den moderne hermeneutiske intensjonalismen, og korleis denne metoden er blitt vidareført i tradisjonen frå Herder til Weber og Giddens. Hans-Georg Gadamer og hans vekt på forskarens eigne føresetnader representerer eit viktig korrektiv til denne tolkingslæra. I boka blir Gadamer behandla i eit eige kapittel, men blir sett inn i ein større samanheng.\\n\\nEit overordna siktemål med boka er å få fram at hermeneutiske tradisjonar som blir oppfatta som uforeinelege, likevel kan sameinast i konkrete tolkingsprosjekt og med fordel kan dra nytte av kvarandre.",[213],{"_11":214,"_69":215},"20773","Gilje, Nils",[217],"Samlaget",[219],"Nynorsk","Filosofi / idéhistorie",439,[223],"Filosofi og religion",[225],"Filosofi",[145],"20190513155144174","2019-05-09T22:00:00Z",268,"Det Norske Samlaget","0024",[233],{"_100":234,"_102":235},"9788234001086",{"_11":234,"_109":210,"_111":236,"_113":237,"_118":173,"_120":239,"_175":176,"_123":240,"_126":241,"_128":242,"_180":181,"_182":183,"_130":184,"_131":184,"_132":243,"_135":244,"_143":245,"_246":247,"_104":234,"_146":253,"_190":208,"_148":191,"_150":254,"_152":229,"_154":8,"_155":8,"_193":255,"_156":230,"_158":231,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_197":256,"_200":258,"_164":8},"Hermeneutikk dreier seg om tolking eller interpretasjon, om å avdekke ein underliggande samanheng eller ei djupare meining i handlingar, tekstar, kunstverk og liknande kulturuttrykk. I denne boka gir Nils Gilje ei brei innføring i dei mest sentrale tradisjonane og retningane innan hermeneutisk tenking, med vekt på korleis hermeneutikk har blitt brukt som metode.\\n\\nI ein gjennomgang av hermeneutisk tenking frå antikken til vår tiddrøftar han korleis hermeneutikk opphavleg vart forstått, og korleis humanistar og samfunnsforskarar har bidratt til utviklinga av hermeneutiske tolkingsstrategiar. Gilje viser korleis Spinoza utvikla den moderne hermeneutiske intensjonalismen, og korleis denne metoden er blitt vidareført i tradisjonen frå Herder til Weber og Giddens. Hans-Georg Gadamer og hans vekt på forskarens eigne føresetnader representerer eit viktig korrektiv til denne tolkingslæra. I boka blir Gadamer behandla i eit eige kapittel, men blir sett inn i ein større samanheng.\\n \\nEit overordna siktemål med boka er å få fram at hermeneutiske tradisjonar som blir oppfatta som uforeinelege, likevel kan sameinast i konkrete tolkingsprosjekt og med fordel kan dra nytte av kvarandre.",[238],{"_11":214,"_69":215},[217],[219],"Filosofi / idéhistorie ebøker",389,[223],[225],[145],"rental_options",[248],{"_249":250,"_251":252},"duration_months",12,"price",332,"5241a305-81af-491c-aeb1-65362031760f","2019-09-11T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[257],"forlag-samlaget",{"_202":8,"_203":8,"_204":8,"_205":184},{"_98":260},{"_100":261,"_102":262},"9788202579654",{"_11":261,"_109":263,"_111":264,"_265":266,"_113":267,"_118":271,"_120":272,"_175":274,"_123":275,"_126":276,"_128":277,"_130":8,"_131":8,"_132":278,"_135":280,"_139":283,"_104":261,"_146":284,"_148":191,"_150":285,"_286":287,"_154":8,"_155":8,"_193":292,"_156":293,"_158":294,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_164":8},"Orientalismen : vestlige oppfatninger av Orienten","Orientalismen handler om bildene Vesten har skapt av Østen gjennom flere århundrer.\\n\\n\"Det menneskelige og humanistiske ønsket om opplysning og frigjøring kan ikke så lett holdes tilbake, tross den sterke opposisjonen fra denne verdens Rumsfelder, bin Ladener, Sharoner og Busher. Jeg vil gjerne tro at Orientalismen har hatt en plass på den lange og ofte avbrutte veien mot menneskelig frihet\", skrev Edward W. Said noen måneder før sin død høsten 2003.\\n\\nOrientalismen er minst like viktig i dag som da den utkom første gang i 1978. Saids undersøkelse av vestens oppfatninger av arabere og islam griper rett inn i vår egen tid. Forfatteren viser hvordan mennesker fra arabiske land er blitt fremstilt som fremmede, ikke-rasjonelle og truende av vestlige vitenskapsmenn, forfattere og filosofer. Vesten og Østen er blitt oppfattet som motpoler - hvor den førstnevnte representerer opplysning og fornuft, den sistnevnte sanselighet og mystikk.\\n\\nEn uttalt hensikt med boken er å stimulere til å forstå forstå forholdet mellom Oksidenten og Orienten på nye måter. Fremfor å tenke at regionene som hverandres kulturelle motpoler, viser forfatteren at de overlapper hverandre på uttallige måter. I Orientalismen oppfordrer Edward W. Said oss til å fortsette å arbeide for en verden hvor ulike kulturer samarbeider og krysses med hverandre i mangfoldige møter.","description_rich","Orientalismen handler om bildene Vesten har skapt av Østen gjennom flere århundrer. \"Det menneskelige og humanistiske ønsket om opplysning og frigjøring kan ikke så lett holdes tilbake, tross den sterke opposisjonen fra denne verdens Rumsfelder, bin Ladener, Sharoner og Busher. Jeg vil gjerne tro at Orientalismen har hatt en plass på den lange og ofte avbrutte veien mot menneskelig frihet\", skrev Edward W. Said noen måneder før sin død høsten 2003. Orientalismen er minst like viktig i dag som da den utkom første gang i 1978. Saids undersøkelse av vestens oppfatninger av arabere og islam griper rett inn i vår egen tid. Forfatteren viser hvordan mennesker fra arabiske land er blitt fremstilt som fremmede, ikke-rasjonelle og truende av vestlige vitenskapsmenn, forfattere og filosofer. Vesten og Østen er blitt oppfattet som motpoler - hvor den førstnevnte representerer opplysning og fornuft, den sistnevnte sanselighet og mystikk. En uttalt hensikt med boken er å stimulere til å forstå forstå forholdet mellom Oksidenten og Orienten på nye måter. Fremfor å tenke at regionene som hverandres kulturelle motpoler, viser forfatteren at de overlapper hverandre på uttallige måter. I Orientalismen oppfordrer Edward W. Said oss til å fortsette å arbeide for en verden hvor ulike kulturer samarbeider og krysses med hverandre i mangfoldige møter.]]>",[268],{"_11":269,"_69":270},"39159","Said, Edward W.",2018,[273],"Cappelen Damm","unknown",[125],"Historie",229,[279],"Historie og arkeologi",[281,282],"Asiatisk historie","Sosial- og kulturhistorie",[142],"142410111","2018-04-09T22:00:00Z","actors",[288],{"_69":289,"_290":291},"Aabakken, Anne","role","Oversetter","1. norske utg. 1994 med tittel: Orientalisme","Cappelen Damm AS","0008",{"_98":296},{"_100":297,"_102":298},"9788252543186",{"_11":297,"_109":263,"_111":299,"_113":300,"_118":302,"_120":303,"_123":305,"_126":276,"_128":306,"_130":8,"_131":8,"_132":307,"_135":308,"_139":309,"_104":297,"_146":284,"_148":191,"_286":310,"_312":313,"_154":8,"_155":8,"_193":317,"_156":318,"_158":319,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_164":8},"Gjennom sin analyse av hvordan vestlige forfattere, malere, korsfarer, og senere politikere og samfunnsvitere har skapt vårt bilde av Orienten, retter Said skarp kulturkritikk mot vestlig imperalisme. Her kartlegger han hvordan \"orientalisen\" har formet sine romantiske og eksotiske forestillinger og lagt grunnlaget for vår moderne mangelfulle innsikt i Midt-Østens kulturer. Boken utkom første gang i USA i 1978. Har register.",[301],{"_11":269,"_69":270},2001,[304],"De norske bokklubbene",[125],342,[279],[281,282],[142],[311],{"_69":289,"_290":291},"series",[314],{"_11":315,"_69":316},"150010161","Bokklubbens kulturbibliotek","Innledende essay av Berit Thorbjørnsrud","De Norske Bokklubbene","0022",{"_98":321,"_165":354},{"_100":322,"_102":323},"9788215018683",{"_11":322,"_109":324,"_111":325,"_265":326,"_113":327,"_118":340,"_120":341,"_123":343,"_126":344,"_128":345,"_130":8,"_131":8,"_132":346,"_135":347,"_104":322,"_146":349,"_148":149,"_150":350,"_152":351,"_154":8,"_155":8,"_156":352,"_158":353,"_160":8,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_164":8},"Humaniora : en innføring","\"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner.\"\\nHva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene.\\n\\n\"Humaniora. En innføring\" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel.\\n\\nBoken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie.\\n\\nI 2. utgave er feil rettet.\\n\\n\"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden.\"\\n\\nTrine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo","Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene.

\"Humaniora. En innføring\" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel.

Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie.

I 2. utgave er feil rettet.

\"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden.\"

Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo]]>",[328,331,334,337],{"_11":329,"_69":330},"671989","Jordheim, Helge",{"_11":332,"_69":333},"38986","Rønning, Anne Birgitte",{"_11":335,"_69":336},"39404","Sandmo, Erling",{"_11":338,"_69":339},"693936","Skoie, Mathilde",2011,[342],"Universitetsforlaget",[125],"Religion / historie / filosofi, diverse",629,[134],[348],"Historiske studier","20070918161946_fride","2011-06-09T22:00:00Z",457,"Aschehoug & Co","0001",[355],{"_100":356,"_102":357},"9788215073507",{"_11":356,"_109":324,"_111":358,"_265":359,"_113":360,"_118":365,"_120":366,"_175":367,"_123":368,"_126":369,"_128":370,"_180":181,"_182":183,"_130":184,"_131":184,"_132":371,"_135":374,"_143":377,"_246":378,"_104":356,"_146":382,"_190":322,"_148":149,"_150":383,"_152":351,"_154":8,"_155":8,"_193":384,"_156":385,"_158":353,"_160":184,"_161":8,"_162":8,"_163":8,"_197":386,"_164":184},"\"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner.\" Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene. \"Humaniora. En innføring\" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel. Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie. I 2. utgave er feil rettet. \"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden.\" Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo","\"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner.\"
Hva kjennetegner menneskene? Hva er det menneskelige? Hva er mulighetene for menneskelig erkjennelse? Disse spørsmålene utgjør noe av kjernen i de humanistiske fagene.

\"Humaniora. En innføring\" vil vise både bredden og mangfoldet i humanistisk forskning og det som binder fagfeltene sammen. Forfatterne beskriver den vitenskapelige praksisen, møtet med forskningsobjektene i humaniora, og folder ut de vitenskapelige problemstillingene. Fremstillingen er problematiserende og utfordrer leseren til selvstendig refleksjon. Arbeidsoppgaver følger hvert kapittel.

Boken gir en innføring i å tenke vitenskapelig på det humanistiske forskningsfeltet. Den er ment til undervisning på det første studieåret ved universiteter og høhskoler, men den kan leses med utbytte av alle andre som er interessert i tenkningen om det menneskelige og i kunnskapen om kultur, språk og historie.

I 2. utgave er feil rettet.

\"En ambisiøs, spennende og morsom bok. En glimrende innføring i humanioras forskningstradisjoner. Og en framvisning av humanioras relevans i en kompleks og globalisert verden.\"

Trine Syvertsen, professor i medievitenskap og dekan ved det humanistiske fakultet, Universitetet i Oslo",[361,362,363,364],{"_11":329,"_69":330},{"_11":332,"_69":333},{"_11":335,"_69":336},{"_11":338,"_69":339},2024,[342],"EPUB",[125],"Religion / historie / filos. div. ebøker",519,[372,373,134],"Forskning og metode","Matematikk og naturvitenskap",[348,375,376],"Vitenskapshistorie","Forskningsmetoder",[145],[379],{"_249":380,"_251":381},6,322,"1798f73d-d777-40a7-8209-837d78d3c152","2024-12-02T23:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","Aschehoug AS",[387,388,389,390],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]