Europa tar form tar for seg middelalderens Europa, fra år 300 til 1350. Boken har i en årrekke vært selve standardverket innenfor europeisk middelalderhistorie på norske universiteter og høyskoler. Den kommer nå i en revidert utgave som inkluderer den aller nyeste forskningen på feltet.

Fremstillingen starter på 300-tallet og viser hvordan det vestromerske imperium først ble avløst av den østlige og vestlige kristenheten, og deretter også den islamske kulturen fra 600-tallet av. En sentral utviklingslinje i boken er hvordan det kristne Vest-Europa utviklet seg fra å være et tilbakeliggende område, til å bli en stadig mer dominerende maktfaktor mot slutten av perioden. I løpet av høymiddelalderen framstod særlig kirken, staten og byene som de grunnleggende samfunnsinstitusjonene som bidro til å styrke den vestlige makten. Gjennom å risse opp de lange linjene i samfunnsutviklingen, viser forfatteren hvordan befolkningsvekst, økonomiske endringer, politiske konflikter, religiøse stridigheter og kulturelle motsetninger bidro til å forme det tidlige Europa.

Boken er skrevet for studenter i historie, men passer også godt for alle historieinteresserte som ønsker mer kunnskap om europeisk middelalder.

","drm","LCP",1,"format","PDF",479,[132],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020","d4717ee6-2b67-4dde-93e9-00463234ae57","2020-12-03",[150],"rendition_flags",{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed","rental_options",[210],{"_211":212,"_213":214},"duration_months",6,"price",272,[158],[161],[218],"1 til 1500 evt.","Historie ebøker",{"_97":221,"_169":258},{"_99":222,"_101":223},"9788252174427",{"_103":224,"_106":225,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":229,"_121":222,"_122":191,"_124":8,"_125":230,"_11":222,"_127":231,"_129":8,"_130":232,"_135":8,"_136":234,"_138":235,"_140":236,"_142":237,"_144":238,"_146":239,"_148":240,"_151":152,"_242":243,"_156":247,"_159":249,"_162":251,"_165":257,"_167":168},[105],[226],{"_11":227,"_68":228},"17638","Dyrvik, Ståle","Bandet dekkjer perioden frå reformasjonen i 1536 til 1814, med Noreg som del av den dansk-norske staten. I den politiske historia blir det lagt vekt på den nordiske maktkampen og utviklinga av eineveldet, med vegen fram til norsk sjølvstende i 1814 som overordna perspektiv. Innanfor denne ramma blir befolkningsutvikling, næringsutvikling, sosiale og kulturelle forhold drøfta. Landet opplever ein uavbroten folkeauke,vi får nye næringsvegar og økonomisk vekst, statsapparatet blir utbygd og ein ny elite veks fram. Avslutningsvis drøftar forfattaren dei store samanhengane i perioden, utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, og samanhengen mellom den store folkeauken og næringsutviklinga. \\n \\nStåle Dyrvik er professor i historie ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap ved UiB. ",489,"2011-10-12T22:00:00Z",[233],"Nynorsk","20111116184610_mona",335,"Det Norske Samlaget","0024","2011-10-13",2011,[241],"Samlaget","series",[244],{"_11":245,"_68":246},"150134539","Norsk historie frå vikingtid til vår tid",[248],"Norge",[250],"Europeisk historie",[252,253,254,255,256],"16. århundre, 1500 til 1599","17. århundre, 1600 til 1699","18. århundre, 1700 til 1799","1800 til 1809","1810 til 1819","Norsk historie 1536-1814 : vegar til sjølvstende",[259],{"_99":260,"_101":261},"9788234000096",{"_103":262,"_106":263,"_111":177,"_112":8,"_113":177,"_178":265,"_184":185,"_186":222,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":267,"_189":190,"_121":260,"_122":191,"_192":193,"_124":8,"_125":268,"_11":260,"_129":8,"_130":269,"_133":270,"_135":8,"_136":271,"_138":235,"_140":236,"_142":237,"_144":272,"_146":273,"_148":274,"_200":275,"_208":276,"_151":152,"_242":280,"_153":282,"_156":283,"_159":284,"_162":285,"_165":257,"_167":219},[105],[264],{"_11":227,"_68":228},[266],"forlag-samlaget","Samlagets historieverk har vore det mest brukte historieverket ved universitet og høgskolar dei siste åra. Det andre bandet i denne utgåva dekkjer perioden frå reformasjonen i 1536 til og med 1814 med Noreg som del av den dansk-norske staten. I den politiske historia blir det lagt vekt på den nordiske maktkampen og utviklinga av eineveldet, med vegen fram til norsk sjølvstende i 1814 som overordna perspektiv. Innanfor denne ramma blir befolkningsutvikling, næringsutvikling, sosiale og kulturelle forhold drøfta. Landet opplever ein uavbroten folkeauke, vi får nye næringsvegar og økonomisk vekst, statsapparatet blir utbygd og ein ny elite veks fram. Til slutt drøftar forfattaren dei store samanhengane i perioden, utviklinga av ein norsk nasjonal identitet, og samanhengen mellom den store folkeauken og næringsutviklinga.",439,[233],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","e5a8ed13-678b-4c2c-b7a5-d83c087fd216","2019-12-04",2019,[241],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[277],{"_211":278,"_213":279},12,377,[281],{"_11":245,"_68":246},[155],[248],[250],[286,287,288,255,256],"1500-tallet","1600-tallet","1700-tallet",{"_97":290},{"_99":291,"_101":292},"9788252520187",{"_121":291},{"_97":294},{"_99":295,"_101":296},"9781107031067",{"_121":295},{"_97":298},{"_99":299,"_101":300},"9780140551679",{"_121":299},{"_97":302},{"_99":303,"_101":304},"9780393532074",{"_121":303},{"_97":306},{"_99":307,"_101":308},"9788281043466",{"_309":310,"_103":322,"_106":323,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":330,"_121":307,"_122":191,"_124":8,"_125":331,"_11":307,"_127":332,"_129":8,"_130":333,"_135":8,"_136":334,"_138":335,"_140":336,"_142":337,"_144":338,"_146":273,"_148":339,"_151":152,"_156":341,"_343":344,"_159":346,"_162":348,"_165":350,"_167":168},"actors",[311,315,317,319],{"_68":312,"_313":314},"Oskal, Nils","role","Redaktør",{"_68":316,"_313":314},"Ijäs, Johanna",{"_68":318,"_313":314},"Bjørklund, Ivar",{"_68":320,"_313":321},"Lindbach, Harald O.","Oversetter",[105],[324,327],{"_11":325,"_68":326},"736383","Hætta, Lars",{"_11":328,"_68":329},"736381","Bær, Anders","Tekstene av Lars Jacobsen Hætta (1834-1896) og Anders Pedersen Bær (1825-1882) er de eldste tekstene vi har på nordsamisk, skrevet av samer. Sammen med Jens A. Friis var Hætta og Bær med på å etablere det nordsamiske skriftspråket. \\n \\nDe satt begge med livstidsdom på Akershus festning på grunn av sin deltagelse i Kautokeino-opprøret i 1852. I disse tekstene gir de sine refleksjoner rundt reindriftssamenes liv og levnet, religiøs tro og møtet med norske og finske myndighetspersoner. Deres erindringer har gjort det mulig å forstå reindriftssamenes univers og levemåte i en tid uten tilsvarende kilder. Det skriftlige materialet gir dessuten en unik språkhistorisk innsikt i bruken av det samiske språket på denne tiden.\\n \\nForuten Hættas og Bærs tekster inneholder boka også tre artikler som tar for seg disse temaene, skrevet av Ivar Bjørklund fra UiT Norges arktiske universitet og Nils Oskal og Johanna Johansen Ijäs, begge fra Samisk høgskole i Kautokeino. \\n \\nNils Oskal, professor ved Samisk høgskole, Institutt for språk, duodji, reindrift og samfunnsvitenskap. Hans forskningsinteresser omfatter vitenskapsteori, politisk filosofi, etikk og estetisk filosofi. \\n \\nJohanna Johansen Ijäs, førsteamanuensis ved Samisk høgskole, Institutt for språk, duodji, reindrift og samfunnsvitenskap. Hennes forskningsinteresser er knyttet til språklæring hos samiske barn og språkstrukturer i samisk generelt. \\n \\nIvar Bjørklund, professor i kulturvitenskap ved UiT Norges arktiske universitet. Hans forskningsinteresser er interetniske relasjoner i Nord-Norge, etnohistorie og samisk ressursutnytting med særlig vekt på reindrift. \\n \\nBøkene kommer ut parallellt på norsk og samisk. \\nOriginaltekstene er oversatt fra samisk til norsk av Harald O. Lindbach",399,"2019-10-13T22:00:00Z",[132],"20191001112352849",253,"Orkana Forlag A/S","0289","2019-10-14",[340],"Orkana akademisk",[342],"Finnmark","thema_interest_no",[345],"Samer",[347],"Sosial- og kulturhistorie",[349],"1850 til 1859","Erindringer : samiske beretninger om Kautokeino-opprørets bakgrunn, etikk og moral",{"_97":352},{"_99":353,"_101":354},"9780195161748",{"_121":353},{"_97":356},{"_99":357,"_101":358},"9782503509631",{"_121":357},{"_97":360},{"_99":361,"_101":362},"9780241253052",{"_121":361},{"_97":364},{"_99":365,"_101":366},"9788200065289",{"_103":367,"_106":368,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_121":365,"_122":191,"_124":8,"_125":375,"_11":365,"_129":8,"_130":376,"_135":8,"_136":378,"_138":379,"_140":380,"_142":381,"_146":382,"_148":383,"_151":152,"_242":385,"_156":389,"_159":390,"_165":391,"_167":168},[105],[369,372],{"_11":370,"_68":371},"25818","Imsen, Steinar",{"_11":373,"_68":374},"42985","Supphellen, Steinar",20,[377],"Flerspråklig","142201986",429,"Aschehoug & Co","0001",1984,[384],"Universitetsforlaget",[386],{"_11":387,"_68":388},"150000474","Norske historikere i utvalg",[248],[250],"Studier i norsk historie 1537-1800 ; Tvillingriket 1660- ca. 1800",{"_97":393},{"_99":394,"_101":395},"9780393532050",{"_121":394},{"_97":397,"_169":418},{"_99":398,"_101":399},"9788252159103",{"_309":400,"_103":403,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":405,"_121":398,"_122":191,"_124":8,"_125":406,"_11":398,"_129":8,"_130":407,"_135":8,"_136":408,"_138":409,"_140":410,"_142":411,"_146":412,"_148":413,"_151":152,"_156":414,"_159":415,"_165":417,"_167":416},[401],{"_68":402,"_313":314},"Sogner, Sølvi",[404],"Samfunnsvitenskap","Etterlengta oversiktsverk over norsk familiehistorie. Boka tek opp bde konomiske, demografiske, kjenslemessige, og sosiale utviklingstrekk ved familien som institusjon fr 1500-talet og fram til i dag.\\nI vr tid er det ei vanleg oppfatning at familien er i opplysing. Dagens familiesituasjon blir halden opp mot eit bilete av familien i eldre tid, med store og barnerike hushald som heldt saman i tjukt og tynt. Men var det eigentleg slik? Var familiefellesskapet s grunnleggjande forskjellig fr vr tid som vi gjerne nskjer tru? \\n\\nDette er sprsml som vert tekne opp i denne frste samla framstillinga av norsk familiehistorie. Sidan 1970-talet har det kome ei rekkje avhandlingar og forskingsarbeid med tema fr familiehistorie og historisk demografi, og i boka oppsummerer forfattarane denne forskinga. Dei konomiske og demografiske rammene blir behandla, samstundes som ein ser familien fr meir sosiale vinklar, som ein institusjon som tek vare p grunnleggjande kjensler og tilhyrsle. Mellom anna blir dei klassiske mentalitetshistoriske perspektiva p barndom og familie drfta ut fr norske forhold. \\n\\nBoka er skriven for studentar i historie, kulturfag og sosiologi, men den er ogs relevant for pedagogikk, lrarutdanninga og helse- og sosialfag.\\n\\nSlvi Sogner er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Beate Homlong er forlagsredaktr i Samlaget. Hilde Sandvik er frsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Kari Telste er forskar ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, og Hanne Marie Johansen er frsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjnnsforsking, Universitetet i Bergen.",419,[233],"20031124115848_fridef",271,"Samlagsantikvariatet","4172",2003,[241],[248],[416],"Sosiologi","I gode og vonde dagar : familieliv i Noreg frå reformasjonen til vår tid",[419],{"_99":420,"_101":421},"9788234000508",{"_309":422,"_103":424,"_111":177,"_112":8,"_113":177,"_178":425,"_184":185,"_186":398,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":426,"_189":190,"_121":420,"_122":191,"_192":193,"_124":8,"_125":427,"_11":420,"_129":8,"_130":428,"_133":429,"_135":8,"_136":430,"_138":409,"_140":236,"_142":237,"_144":431,"_146":273,"_148":432,"_200":433,"_208":434,"_151":152,"_153":437,"_156":438,"_159":439,"_165":417,"_167":441},[423],{"_68":402,"_313":314},[105,404],[266],"Etterlengta oversiktsverk over norsk familiehistorie. \\n \\nBoka tek opp både økonomiske, demografiske, kjenslemessige, og sosiale utviklingstrekk ved familien som institusjon . frå 1500-talet og fram til i dag. \\n \\nI vår tid er det ei vanleg oppfatning at familien er i oppløysing. Dagens familiesituasjon blir halden opp mot eit bilete av familien i eldre tid, med store og barnerike hushald som heldt saman i tjukt og tynt. Men var det eigentleg slik? Var familiefellesskapet så grunnleggjande forskjellig frå vår tid som vi gjerne ønskjer å tru? Dette er spørsmål som vert tekne opp i denne første samla framstillinga av norsk familiehistorie. \\n \\nSidan 1970-talet har det kome ei rekkje avhandlingar og forskingsarbeid med tema frå familiehistorie og historisk demografi, og i boka oppsummerer forfattarane denne forskinga. Dei økonomiske og demografiske rammene blir behandla, samstundes som ein ser familien frå meir sosiale vinklar, som ein institusjon som tek vare på grunnleggjande kjensler og tilhøyrsle. Mellom anna blir dei klassiske mentalitetshistoriske perspektiva på barndom og familie drøfta ut frå norske forhold. \\n \\nBoka er skriven for studentar i historie, kulturfag og sosiologi, men den er også relevant for pedagogikk, lærarutdanninga og helse- og sosialfag. \\n \\nSølvi Sogner er professor i historie ved Universitetet i Oslo. Beate Homlong er forlagsredaktør i Samlaget. Hilde Sandvik er førsteamanuensis i historie ved Universitetet i Oslo. Kari Telste er forskar ved Institutt for kulturstudier ved Universitetet i Oslo, og Hanne Marie Johansen er førsteamanuensis ved Senter for kvinne- og kjønnsforsking, Universitetet i Bergen.",389,[233],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2003","51701663-a923-418c-9355-eb517f5bb2b1","2019-08-05",[241],{"_202":177,"_203":8,"_204":8,"_205":8,"_206":177,"_207":8},[435],{"_211":278,"_213":436},332,[155],[248],[440,347],"Familie og relasjoner","Sosiologi ebøker",{"_97":443},{"_99":444,"_101":445},"9788253040172",{"_103":446,"_106":447,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":451,"_121":444,"_122":191,"_124":8,"_125":379,"_11":444,"_127":452,"_129":8,"_130":453,"_135":8,"_136":454,"_138":455,"_140":456,"_142":457,"_144":431,"_146":273,"_148":458,"_151":152,"_153":460,"_156":461,"_159":464,"_162":466,"_165":469,"_167":168},[105],[448],{"_11":449,"_68":450},"735073","Ødegård, Knut","I antikken (ca. 1000 f.Kr. til 500 e.Kr.) vokste en særegen sivilisasjon fram i Middelhavsområdet, sentrert om bystater og et ideal om kollektivt styre. Samtidig utviklet det seg en gresk-romersk kultur som satte dype spor og som har vært til inspirasjon og etterligning i all senere europeisk historie.\\n\\nI denne introduksjonen til gresk og romersk historie beregnet på historiestudenter ved universiteter og høyskoler, kan du lese om framveksten av bystatene i Hellas fra omkring år 1000 f.Kr., via den romerske ekspansjonen under republikken i århundrene f.Kr. og stabiliseringen i den påfølgende keisertiden og fram til Romerrikets fall i vest på 400-tallet e.Kr. \\n \\nMen også arvtagerrikene i vest og fortsettelsen i det østromerske eller bysantinske riket i den østlige delen av Middelhavet fram til den islamske ekspansjonen på 600-tallet e.Kr. fortelles det om i denne nye tilnærmingen til antikkens historie, som også gir smakebiter av antikkens kulturhistorie, som filosofi, litteratur, kunst og arkitektur.","2019-08-04T22:00:00Z",[132],"20190807133109152",261,"Pax Forlag","0025",[459],"Pax",[155],[462,463],"Antikkens Hellas","Romerriket",[465],"Oldtidshistorie",[467,468],"1000 f.Kr. til år 0","1 til 500 e.Kr.","Gresk og romersk historie : en innføring",{"_97":471,"_169":500},{"_99":472,"_101":473},"9788234008382",{"_103":474,"_106":475,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":482,"_121":472,"_122":483,"_124":8,"_125":230,"_11":472,"_127":484,"_129":8,"_130":485,"_135":8,"_136":486,"_138":487,"_140":236,"_142":237,"_144":488,"_146":489,"_148":490,"_151":152,"_242":491,"_153":493,"_156":494,"_159":495,"_162":496,"_165":499,"_167":168},[105],[476,479],{"_11":477,"_68":478},"666293","Jón Viðar Sigurðsson",{"_11":480,"_68":481},"708210","Riisøy, Anne Irene","Bandet dekkjer perioden frå ca. 800 og fram til reformasjonen. I tillegg til politisk og økonomisk utvikling legg forfattarane vekt på vanlege folks levekår og sosiale og religiøse forhold. Det overordna grepet er korleis maktforholda endra seg og korleis dette påverka dagleglivet. Her var det ei utvikling frå rivaliserande høvdingar i vikingtida til ei sentralisert kongemakt og kyrkje på 1200-talet. Leiglendingsvesenet vart meir utbreidd, og kyrkja sin framvekst og lære endra folks oppfatning av livet og døden. Etter folketap og agrarkrise i seinmellomalderen glir Noreg inn i dynastiske unionar som endar med lydrikestatus og reformasjon.\\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert, men nyare forsking og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga.\\n \\nJon Vidar Sigurdsson er professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo.\\n \\nAnne Irene Riisøy er professor i samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling for lærarutdanning.",2,"2022-08-01T22:00:00Z",[233],"20120124125518_fride",334,"2022-08-02",2022,[241],[492],{"_11":245,"_68":246},[155],[248],[250],[497,498,252],"500 til 1000 e.Kr.","1000 til 1500","Norsk historie 800-1536 : frå krigerske bønder til lydige undersåttar",[501],{"_99":502,"_101":503},"9788234008399",{"_103":504,"_106":505,"_111":177,"_112":8,"_113":177,"_178":508,"_184":185,"_186":472,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":509,"_189":190,"_121":502,"_122":483,"_192":510,"_124":8,"_125":268,"_11":502,"_129":8,"_130":511,"_133":512,"_135":8,"_136":513,"_138":487,"_140":236,"_142":237,"_144":514,"_146":515,"_148":516,"_200":517,"_208":518,"_151":152,"_242":520,"_153":522,"_156":523,"_159":524,"_162":525,"_165":499,"_167":219},[105],[506,507],{"_11":477,"_68":478},{"_11":480,"_68":481},[266],"Bandet dekkjer perioden frå ca. 800 og fram til reformasjonen. I tillegg til politisk og økonomisk utvikling legg forfattarane vekt på vanlege folks levekår og sosiale og religiøse forhold. Det overordna grepet er korleis maktforholda endra seg og korleis dette påverka dagleglivet. Her var det ei utvikling frå rivaliserande høvdingar i vikingtida til ei sentralisert kongemakt og kyrkje på 1200-talet. Leiglendingsvesenet vart meir utbreidd, og kyrkja sin framvekst og lære endra folks oppfatning av livet og døden. Etter folketap og agrarkrise i seinmellomalderen glir Noreg inn i dynastiske unionar som endar med lydrikestatus og reformasjon. \\n \\nDen nye utgåva er betydeleg revidert, men nyare forsking og med sentrale forskingsdebattar integrert i framstillinga. \\n \\nJon Vidar Sigurdsson er professor i historie ved Institutt for arkeologi, konservering og historie, Universitetet i Oslo. \\n \\nAnne Irene Riisøy er professor i samfunnsfag ved Universitetet i Sørøst-Norge, avdeling for lærarutdanning.","EPUB",[233],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","2024c2c4-9e6b-467f-b16a-fa01a69d38d3","2023-02-16",2023,[241],{"_202":177,"_203":177,"_204":8,"_205":177,"_206":8,"_207":8},[519],{"_211":278,"_213":279},[521],{"_11":245,"_68":246},[155],[248],[250],[526,498,286],"500 til 1000 evt.",{"_97":528},{"_99":529,"_101":530},"9788200216216",{"_103":531,"_106":532,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":534,"_121":529,"_122":191,"_124":8,"_125":535,"_11":529,"_129":8,"_130":536,"_135":8,"_136":537,"_138":538,"_140":380,"_142":381,"_146":539,"_148":540,"_151":152,"_156":541,"_159":542,"_165":543,"_167":168},[105],[533],{"_11":370,"_68":371},"Middelalderen tok slutt en gang mellom 1300 og 1600. Avviklingen av det gamle og dannelsen av det nye samfunn er emnet for denne boka, som forsøker å belyse demografiske, sosiale, økonomiske, politiske, krikelige og intellektuelle sider ved denne prosessen. Har litteraturliste og register.",309,[132],"142209903",240,1993,[384],[158],[250],"Europa 1300-1550",{"_97":545},{"_99":546,"_101":547},"9780520960299",{"_121":546},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: HIS1200LEldre historie fram til ca. 1800 for lektorprogrammet

Emne: HIS1200L
Eldre historie fram til ca. 1800 for lektorprogrammet