[{"_1":2,"_634":-5,"_635":-5},"loaderData",{"_3":4,"_63":64},"root",{"_5":6,"_52":53,"_62":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_42":43,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":49,"_50":51},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32,"_33":34,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7,"_41":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents",[],"allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_35":8,"_36":8,"_37":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","additionalUserData",{},"inventoryShort",[],"ENV",{"_54":55,"_56":57,"_58":59,"_60":61},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","HUBSPOT_PORTAL_ID","25797771","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_65":66,"_632":633},"course",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_81":82,"_88":89,"_95":96,"_628":629,"_630":631},"slug","uio-his2158-demokratisk-teori-og-historisk-praksis-1750-1850-2026-var","name","Demokratisk teori og historisk praksis 1750-1850","version",14,"code","HIS2158","semesterStart",{"_77":78,"_79":80},"semester","SPRING","year","2026","institutions",[83],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"uio","shortName","UiO","Universitetet i Oslo","programmes",[90],{"_67":91,"_69":92,"_81":93},"uio-humanistiske-emner-lavere-grad","Humanistiske emner lavere grad",[94],{"_67":84,"_85":86,"_69":87},"curriculum",[97,105,109,113,117,121,125,180,208,294,322,344,371,398,423,446,473,497,521,554,580,604],{"_98":99},"original",{"_100":101,"_102":103},"isbn","9781788318044","metadata",{"_104":101},"ean",{"_98":106},{"_100":107,"_102":108},"9780415107624",{"_104":107},{"_98":110},{"_100":111,"_102":112},"9786610220908",{"_104":111},{"_98":114},{"_100":115,"_102":116},"9780191646614",{"_104":115},{"_98":118},{"_100":119,"_102":120},"9780571327416",{"_104":119},{"_98":122},{"_100":123,"_102":124},"9788202153229",{"_104":123},{"_98":126},{"_100":127,"_102":128},"9788230400548",{"_11":127,"_129":130,"_131":132,"_133":134,"_135":136,"_138":139,"_141":142,"_143":144,"_145":8,"_146":8,"_147":148,"_150":151,"_152":153,"_104":127,"_155":156,"_157":158,"_159":160,"_161":162,"_163":164,"_169":8,"_170":8,"_171":172,"_173":174,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"title","Demokratisk teori og historisk praksis : forutsetninger for folkestyre 1750-1850","description","Denne boken tar for seg 1700-tallets frykt for folkelig deltakelse i politikken og forhåpningene til folkestyre, sett i lys av vår tids demokratidebatt. Boken undersøker oppfatninger om folk, forfatning og friheter før, under og etter revolusjonstiden. Med emne- og navneregister.","published_year",2010,"publishers",[137],"Scandinavian Academic Press","languages_no",[140],"Bokmål","varegruppe","Historie","gross_sales_price",329,"available","available_for_allvit","allvit_subjects",[149],"Historie og arkeologi","thema_subject_no",[142],"thema_time_no",[154],"18. århundre, 1700 til 1799","original_work_id","20100705135349_maiken","edition",1,"in_sales_date","2010-06-17T22:00:00Z","pages",283,"actors",[165],{"_69":166,"_167":168},"Sandvik, Hilde","role","Redaktør","open_access","free_book","product_owner","Forente Forlag AS","product_owner_id","2661","included_in_subscription","current_user_subscription_access","current_user_publisher_access","current_user_inventory_access","available_for_ai",{"_98":181},{"_100":182,"_102":183},"9788230402030",{"_11":182,"_129":184,"_131":185,"_133":186,"_135":187,"_138":189,"_141":142,"_143":192,"_145":8,"_146":8,"_147":193,"_150":194,"_196":197,"_104":182,"_155":200,"_157":158,"_159":201,"_161":202,"_163":203,"_169":8,"_170":8,"_206":207,"_171":172,"_173":174,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Mellem brødre : dansk-norsk samliv i 600 år","De mer enn 400 årene i union har satt dype spor i både dansk og norsk lovgivning, språk og kultur. I Danmark er imidlertid Norge blitt skrevet mer eller mindre ut av historien, mens man i Norge gjerne omtaler felleshistorien som «400-årsnatten». \\n \\nI begge land er minnene om det politiske og kulturelle samlivet langt på vei visket ut. Dette gjelder særlig betydningen av den kulturelle unionen, som besto helt fram til begynnelsen av 1900-tallet. I nesten hundre år var København i praksis fortsatt Norges kulturelle hovedstad, og omvendt spilte norske kunstnere som Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Edvard Grieg en avgjørende rolle for kulturlivet i Danmark. På samme måte var det også lenge nære forbindelser mellom politiske partier og fagforeninger på tvers av Skagerrak. \\n \\nI Mellem brødre kaster en rekke danske og norske forskere nytt lys over disse nære relasjonene. Boken kan bidra til at vi i større grad anerkjenner den historiske betydningen av det dansk-norske samlivet og viser til fulle hvordan dansker og nordmenn gjennom tidene har inspirert og påvirket hverandre. \\n \\nHovedredaktør er Rasmus Glenthøj. De øvrige bidragene er skrevet av Michael Bregnsbo, Karina Lykke Grand, Jørgen Haugan, Ruth Hemstad, Harald Herresthal, Knut Kjeldstadli, Ove Korsgaard, Bo Lidegaard, Jørn Lund, Thomas Lyngby, Gertrud Oelsner, Øystein Rian, Thomas Sehested, Jakob Seerup, Odd Arvid Storsveen, Dag Thorkildsen og Morten Nordhagen Ottosen. Forord ved Folketingets formann Pia Kjærsgaard og stortingspresident Olemic Thommessen.",2016,[188,137],"Gads forl.",[190,140,191],"Flerspråklig","Dansk",399,[149],[195],"Europeisk historie","thema_geo_no",[198,199],"Norge","Danmark","20170802142930671","2016-10-16T22:00:00Z",326,[204],{"_69":205,"_167":168},"Glenthøj, Rasmus","note","Forord av Pia Kjærsgaard og Olemic Thommessen",{"_98":209,"_239":240},{"_100":210,"_102":211},"9788215023328",{"_11":210,"_129":212,"_131":213,"_214":215,"_216":217,"_133":221,"_135":222,"_138":224,"_141":142,"_143":225,"_145":8,"_146":8,"_147":226,"_150":228,"_196":230,"_152":231,"_104":210,"_155":234,"_157":158,"_159":235,"_161":236,"_169":8,"_170":8,"_171":237,"_173":238,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Sensuren i Danmark-Norge : vilkårene for offentlige ytringer 1536-1814","I vår tid tror vi at ytringsfriheten har dype røtter i Norge. Slik er det ikke. Mesteparten av historisk tid har vært preget av sensur. Denne boka presenterer historien om vilkårene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 år, fra 1536 til 1814.\\n\\nI 1536/37 ble den norske staten avskaffet og landet lagt under dansk herredømme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst, og det ble slutten på den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra København. Det gjaldt også mulighetene for å ytre seg fritt.\\n\\nForfatter Øystein Rians ambisjon er å vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overvåket, hvilke konsekvenser det fikk å forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til å gjøre det og hva som var drivkraften deres.\\n\\nDenne historien har ikke blitt fortalt før i hele sin bredde. Forfatteren ønsker å bidra med ny kunnskap om fortiden for å skape nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet.\\n\\n« (...) jeg er imponert ¿ både over innholdet, detaljene og overblikket.»\\nHenrik G. Bastiansen, «Norsk medietidsskrift» 02.2015\\n\\n« (...) grundig dokumentert og faglig imponerende pionerarbeid.»\\nOdd Gunnar Skagestad, «UD-posten»\\n\\n« (...) eit vesentleg bidrag til ein lite beskriven periode i norsk pressehistorie.»\\nArnhild Skre, «Pressehistorisk tidsskrift»\\n\\n«Rian har med stort hell og med stor skriveglede levert nettopp en perspektivrik modell og et helhetssyn, bevisst provoserende og ensidig (...) »\\nKnut Dørum, «Historisk tidsskrift» 02.2015","description_rich","

I 1536/37 ble den norske staten avskaffet og landet lagt under dansk herredømme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst, og det ble slutten på den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra København. Det gjaldt også mulighetene for å ytre seg fritt.

Forfatter Øystein Rians ambisjon er å vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overvåket, hvilke konsekvenser det fikk å forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til å gjøre det og hva som var drivkraften deres.

Denne historien har ikke blitt fortalt før i hele sin bredde. Forfatteren ønsker å bidra med ny kunnskap om fortiden for å skape nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet.

« (...) jeg er imponert ¿ både over innholdet, detaljene og overblikket.»
Henrik G. Bastiansen, «Norsk medietidsskrift» 02.2015

« (...) grundig dokumentert og faglig imponerende pionerarbeid.»
Odd Gunnar Skagestad, «UD-posten»

« (...) eit vesentleg bidrag til ein lite beskriven periode i norsk pressehistorie.»
Arnhild Skre, «Pressehistorisk tidsskrift»

«Rian har med stort hell og med stor skriveglede levert nettopp en perspektivrik modell og et helhetssyn, bevisst provoserende og ensidig (...) »
Knut Dørum, «Historisk tidsskrift» 02.2015]]>","authors",[218],{"_11":219,"_69":220},"37905","Rian, Øystein",2014,[223],"Universitetsforlaget",[140],769,[149,227],"Jus",[229,195],"Ytringsfrihet",[198,199],[232,233,154],"16. århundre, 1500 til 1599","17. århundre, 1600 til 1699","20141017135336246","2014-09-25T22:00:00Z",713,"Aschehoug & Co","0001","alternativeAllvitOptions",[241],{"_100":242,"_102":243},"9788215048918",{"_11":242,"_129":212,"_131":244,"_214":245,"_216":246,"_133":248,"_135":249,"_250":251,"_138":252,"_141":253,"_143":254,"_255":256,"_257":258,"_145":259,"_146":259,"_147":260,"_150":261,"_196":262,"_152":263,"_267":268,"_270":271,"_104":242,"_155":277,"_278":210,"_157":158,"_159":279,"_161":236,"_169":8,"_170":8,"_206":280,"_171":281,"_173":238,"_175":259,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_282":283,"_288":289,"_179":8},"I vår tid tror vi at ytringsfriheten har dype røtter i Norge. Slik er det ikke. Mesteparten av historisk tid har vært preget av sensur. Denne boka presenterer historien om vilkårene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 år, fra 1536 til 1814. I 1536/37 ble den norske staten avskaffet og landet lagt under dansk herredømme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst, og det ble slutten på den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra København. Det gjaldt også mulighetene for å ytre seg fritt. Forfatter Øystein Rians ambisjon er å vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overvåket, hvilke konsekvenser det fikk å forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til å gjøre det og hva som var drivkraften deres. Denne historien har ikke blitt fortalt før i hele sin bredde. Forfatteren ønsker å bidra med ny kunnskap om fortiden for å skape nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet. « (...) jeg er imponert ¿ både over innholdet, detaljene og overblikket.» Henrik G. Bastiansen, «Norsk medietidsskrift» 02.2015 « (...) grundig dokumentert og faglig imponerende pionerarbeid.» Odd Gunnar Skagestad, «UD-posten» « (...) eit vesentleg bidrag til ein lite beskriven periode i norsk pressehistorie.» Arnhild Skre, «Pressehistorisk tidsskrift» «Rian har med stort hell og med stor skriveglede levert nettopp en perspektivrik modell og et helhetssyn, bevisst provoserende og ensidig (...) » Knut Dørum, «Historisk tidsskrift» 02.2015","I vår tid tror vi at ytringsfriheten har dype røtter i Norge. Slik er det ikke. Mesteparten av historisk tid har vært preget av sensur. Denne boka presenterer historien om vilkårene for offentlige ytringer i Danmark-Norge i 278 år, fra 1536 til 1814.

I 1536/37 ble den norske staten avskaffet og landet lagt under dansk herredømme. Samtidig startet reformasjonen. I 1814 ble unionen mellom Danmark og Norge oppløst, og det ble slutten på den dansk-norske helstaten. Denne staten ble i stadig sterkere grad strengt sentralstyrt fra København. Det gjaldt også mulighetene for å ytre seg fritt.

Forfatter Øystein Rians ambisjon er å vise hvordan de offentlige ytringene ble gjennomregulert og overvåket, hvilke konsekvenser det fikk å forbryte seg mot regimet, hvem som dristet seg til å gjøre det og hva som var drivkraften deres.

Denne historien har ikke blitt fortalt før i hele sin bredde. Forfatteren ønsker å bidra med ny kunnskap om fortiden for å skape nye refleksjoner over vår tids opplevelse av ytringsfrihet som noe selvsagt og dypt rotfestet i det norske samfunnet.

« (...) jeg er imponert ¿ både over innholdet, detaljene og overblikket.»
Henrik G. Bastiansen, «Norsk medietidsskrift» 02.2015

« (...) grundig dokumentert og faglig imponerende pionerarbeid.»
Odd Gunnar Skagestad, «UD-posten»

« (...) eit vesentleg bidrag til ein lite beskriven periode i norsk pressehistorie.»
Arnhild Skre, «Pressehistorisk tidsskrift»

«Rian har med stort hell og med stor skriveglede levert nettopp en perspektivrik modell og et helhetssyn, bevisst provoserende og ensidig (...) »
Knut Dørum, «Historisk tidsskrift» 02.2015",[247],{"_11":219,"_69":220},2020,[223],"format","PDF",[140],"Historie ebøker",589,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[149,227],[229,195],[198,199],[264,265,266],"1500-tallet","1600-tallet","1700-tallet","thema_edu_no",[269],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","rental_options",[272],{"_273":274,"_275":276},"duration_months",6,"price",353,"0bb37d42-0a53-441a-96aa-2e750b32897d","based_on_id","2020-09-30T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","Aschehoug AS","available_for_plans",[284,285,286,287],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","rendition_flags",{"_290":259,"_291":8,"_292":8,"_293":259},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":295},{"_100":296,"_102":297},"9788230402702",{"_11":296,"_129":298,"_131":299,"_133":248,"_135":300,"_138":301,"_141":142,"_143":192,"_145":8,"_146":8,"_147":304,"_150":305,"_196":308,"_267":310,"_104":296,"_155":311,"_157":158,"_159":312,"_161":313,"_163":314,"_169":8,"_170":8,"_206":321,"_171":172,"_173":174,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Grunnlovsfedre på tvers av Atlanteren : norsk og amerikansk konstitusjonshistorie","Den amerikanske grunnloven fra 1787 var den første, mens vår egen eidsvollsgrunnlov fra 1814 var den siste i rekken av konstitusjoner som ble til i de store sosiale og politiske omveltningene etter opplysningstiden. Begge er politiske dokumenter som har lykkes med å etablere et institusjonelt grunnlag for nye representative styresett og videre utvikling av rettsstaten. De to tekstene har tjent som redskap for nasjonsbygging i over to hundre år og peker framover fra revolusjonstiden mot vår tids demokratier, basert på ideer om folkesuverenitet, maktfordeling og libe. rale prinsipper om menneskenes og borgernes rettigheter. Disse to grunnlovene danner grunnlaget for denne antologien, og bidragsyterne undersøker forskjeller og likheter i opphavet til to forfatninger på hver sin side av Atlanteren. Aldri før er det gjort en så omfattende analyse av dette temaet, og sammenligningene mellom forfatnings. historien til to land er et godt eksempel på nytenkende forskningsformidling. Selve startpunktet for antologien er hvordan lovskaperne av den føderale amerikanske forfatningen av 1787 påvirket og inspirerte eidsvollsmennene i deres arbeid med Grunn. loven av 1814.",[137],[140,302,303],"Engelsk","Svensk",[227],[306,307],"Grunnloven","Rettshistorie",[198,309],"USA",[269],"20201006121338997","2020-10-04T22:00:00Z",330,[315,317,319],{"_69":316,"_167":168},"Frydenlund, Bård",{"_69":318,"_167":168},"Hamre, Torleif R.",{"_69":320,"_167":168},"Avelin, André Larsen","Sammendrag på engelsk",{"_98":323},{"_100":324,"_102":325},"9788230400876",{"_11":324,"_129":326,"_131":327,"_133":328,"_135":329,"_138":330,"_141":142,"_143":192,"_145":8,"_146":8,"_147":332,"_150":333,"_196":334,"_152":335,"_104":324,"_155":337,"_157":158,"_159":338,"_161":339,"_163":340,"_169":8,"_170":8,"_171":172,"_173":174,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Opptøyer i Norge 1750-1850","Historien om opptøyene er en viktig del av vår politiske historie. Denne boka analyserer skatteopptøyer og hungersopptøyer fra eneveldets tid fram til Marcus Thrane ble fengslet i 1851. Hvert av opptøyene er et kikkhull inn i samfunnets maktforhold i den aktuelle perioden. Forsamlingsfrihet er en forutsetning for ytringsfrihet. Men forsamlingsfrihet ble ikke grunnlovsfestet i 1814. Det gamle lovverket fra eneveldets dager ble beholdt fram til midten av 1800-tallet. Likevel - både under eneveldet og senere - tok folk mot til seg, trosset straffebud om tukthus og straffarbeid, og viste at de var mange som sto bak protestene. Men hvorfor gikk misnøye over til samlet motstand? Og hvordan oppsto et felles fundament når det var forbudt å samle folk med budstikke og løpesedler? Opptøyer i Norge 1750-1850 handler om et klassisk tema i historieforskningen\\n her med vekt på aktørene selv, kommunikasjon og aksjonsformer - før, under og etter opptøyene.",2012,[137],[140,331],"Nynorsk",[149],[195],[198],[154,336],"19. århundre, 1800 til 1899","20120601134920_maiken","2012-04-22T22:00:00Z",462,[341,343],{"_69":342,"_167":168},"Dørum, Knut",{"_69":166,"_167":168},{"_98":345},{"_100":346,"_102":347},"9788203158582",{"_11":346,"_129":348,"_131":349,"_216":350,"_133":354,"_135":355,"_138":357,"_141":142,"_143":358,"_145":8,"_146":8,"_147":359,"_150":360,"_196":361,"_152":363,"_104":346,"_155":364,"_157":158,"_161":365,"_366":367,"_169":8,"_170":8,"_171":237,"_173":238,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Det gamle regime og revolusjonen","For første gang foreligger dette verket fra 1856 på norsk. Tocquevilles teorier om revolusjon, pluralisme, byråkrati og politisk frihet har hatt stor innflytelse på moderne sosiologisk og statsvitenskaplig forskning, og hans analyse kan bl.a. kaste lys over hendelsene i Ungarn i 1956 og Polen i 80-årene.",[351],{"_11":352,"_69":353},"44397","Tocqueville, Alexis de",1988,[356],"Aschehoug",[140],379,[149],[195],[362],"Frankrike",[154],"142105125",235,"series",[368],{"_11":369,"_69":370},"150000130","Thorleif Dahls kulturbibliotek",{"_98":372},{"_100":373,"_102":374},"9788205065154",{"_11":373,"_129":375,"_131":376,"_216":377,"_133":381,"_135":382,"_250":384,"_138":385,"_141":142,"_143":386,"_145":8,"_146":8,"_147":387,"_150":388,"_196":389,"_104":373,"_155":390,"_157":158,"_161":391,"_366":392,"_169":8,"_170":8,"_171":396,"_173":397,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Utsikt over Norges historie : bd 1. Tidsrommet 1814-ca. 1860","Dette bindet behandler embetsmannsstatens oppkomst og fremvekst i Norge.",[378],{"_11":379,"_69":380},"40143","Seip, Jens Arup",1974,[383],"Gyldendal","unknown",[140],117,[149],[195],[198],"142303608",219,[393],{"_11":394,"_69":395},"150000032","Fakkel-serien","Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",{"_98":399},{"_100":400,"_102":401},"9788203223662",{"_11":400,"_129":402,"_131":403,"_216":404,"_133":408,"_135":409,"_138":410,"_141":411,"_143":412,"_145":8,"_146":8,"_147":413,"_150":414,"_152":415,"_104":400,"_155":416,"_157":417,"_161":418,"_366":419,"_169":8,"_170":8,"_171":237,"_173":238,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Aschehougs verdenshistorie. Bd. 10 : to revolusjoner : 1750-1815","I årene 1750-1815 fant det sted to store omveltninger, som mer og mer skulle prege hele menneskehetens utvikling. De begynte i Vest-Europa i tiårene omkring 1800; derfor er dette bindet konsentrert om Europa. Den mest grunnleggende omveltningen var den industrielle revolusjon. Den la et helt nytt grunnlag for menneskenes liv - da man lærte seg å utnytte store mengder drivkraft og effektive arbeidsmaskiner.Den andre store omveltningen var den franske revolusjon. Bøndene betalte storparten av skattene, men adelen var fritatt og nøt mange privilegier. Nå krevde man rettslig likhet. \"Tredjestanden\" ville ha et representativt styre. Bøndenes stilling i forhold til godseiere vakte strid, men borgerne hadde rikdom, opplysning og selvfølelse. Blant disse var det en stor gruppe intellektuelle, mange av dem ble aktive revolusjonære. Den amerikanske revolusjon i 1770-80-årene virket som en veldig oppmuntring. Motsetningene brøt ut i åpen strid i Frankrike i 1789. Men omveltningen gjaldt hele Europa, og vi følger den like til Eidsvollsgrunnloven i Norge.\\n",[405],{"_11":406,"_69":407},"45010","Tønnesson, Kåre",2001,[356],[140],"Verk, historie",312,[149],[142],[154],"142103047",2,271,[420],{"_11":421,"_69":422},"19990511161223_fridef","Aschehougs verdenshistorie 1-16. Bindene selges ikke enkeltvis",{"_98":424},{"_100":425,"_102":426},"9788230401156",{"_11":425,"_129":427,"_131":428,"_216":429,"_133":221,"_135":433,"_138":434,"_141":142,"_143":192,"_145":8,"_146":8,"_147":435,"_150":437,"_196":440,"_152":441,"_267":442,"_104":425,"_155":443,"_157":158,"_159":444,"_161":445,"_169":8,"_170":8,"_171":172,"_173":174,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Politiske bønder : bondestrategene og kampen om demokratiet : 1814-1837","Grunnloven i 1814 ga bønder rett til å delta i valg og på Stortinget som representanter. Men retten skulle omsettes i praktisk politikk, og bøndene møtte flere utfordringer i årene etter 1814 fra politiske motstandere på den nye nasjonale politiske arenaen. \\nI årene 1814- 1837 kjempet bøndene for sin rett til deltakelse og innflytelse i et politisk landskap dominert av embetsmenn. Denne boken viser hvordan de politiske bøndene i den norske statens barndom strategisk arbeidet for medbestemmelse og innflytelse på Stortinget og frem til vedtaket av kommunelovene i 1837. Bondestrategene kjempet for en demokratisk utvikling - et viktig steg i norsk politisk historie.",[430],{"_11":431,"_69":432},"714823","Hommerstad, Marthe",[137],[140],[149,436],"Samfunnsvitenskap",[438,439],"Sosial- og kulturhistorie","Valg og folkeavstemninger",[198],[336],[269],"20140711085144_hege","2014-06-05T22:00:00Z",345,{"_98":447},{"_100":448,"_102":449},"9788253035420",{"_11":448,"_129":450,"_131":451,"_216":452,"_133":221,"_135":456,"_138":458,"_141":459,"_143":460,"_145":8,"_146":8,"_147":461,"_150":463,"_196":465,"_466":467,"_104":448,"_155":469,"_157":158,"_159":470,"_169":8,"_170":8,"_171":471,"_173":472,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Marcus Thrane : forbrytelse og straff","Marcus Thrane er noe av et mysterium i norsk historie. Hans skjebne var å bli dømt i Høyesterett for å ha tatt i bruk det frie ord. Han kjempet for allmenn stemmerett for menn i en tid der dette ble møtt med autoritær avvisning og fengselsstraff. Marcus Thrane (1817-1890) er kjent som \"sosialistisk agitator\" og som grunnlegger av thranitterbevegelsen. Men hvor radikal var han egentlig? Og hva formet livsvalgene hans - personlig og politisk? I historikeren Mona Ringvejs bok står Thrane frem som en demokratiforkjemper som ble knust av et autoritært styre. Fortellingen om Marcus Thrane er en av de glemte episodene som viser at Norge på 1800-tallet drev en innbitt kamp mot, ikke for demokratiet. Thranes kamp ble nemlig slått til jorden ved et justismord, som inntil nylig ikke er blitt undersøkt. Marcus Thrane ble både helt og antihelt i kampen for allminnelig stemmerett, ytringsfrihet og folkestyre. Hans liv og arbeid skildres her som en politisk - og menneskelig - tragedie, men også med islett av komedie.",[453],{"_11":454,"_69":455},"722849","Ringvej, Mona R.",[457],"Pax",[140],"Biografier / memoarer",349,[462],"Annet",[464],"Biografier",[198],"thema_interest_no",[468],"Lav sosioøkonomisk status","20140425102306_maiken","2014-03-18T23:00:00Z","Pax Forlag","0025",{"_98":474},{"_100":475,"_102":476},"9788232103348",{"_11":475,"_129":477,"_131":478,"_133":221,"_135":479,"_138":481,"_141":142,"_143":460,"_145":8,"_146":8,"_147":482,"_150":483,"_196":485,"_152":486,"_104":475,"_155":487,"_157":158,"_159":488,"_161":489,"_163":490,"_169":8,"_170":8,"_206":494,"_171":495,"_173":496,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Ideal og realitet : 1814 i politisk praksis og for folk og elite","1814 innebar slutten på eneveldet som styreform i Norge, fordelte makten og åpnet for nye politiske påvirkningsmuligheter. Ved å se på forholdet mellom eliter, embetsmenn, bønder og kvinner får vi i denne boken et viktig innblikk i tankene og ideene om maktfordeling, folkefrihet, økonomisk fordeling og politisk deltakelse som fantes i de forskjellige sosiale gruppene.\\n Grunnlovene fra 1814 var basert på idealer om maktfordeling og folkesuverenitet. Dette kunne være idealer som var vanskelige å realisere både i teori og praksis. Denne boken dreier seg om brudd og kontinuitet på tvers av 1814, både i politisk, sosial og økonomisk forstand. Samtidig kan forholdene i Norge også sees i en bredere europeisk kontekst.",[480],"Akademika",[140],[149,436],[438,484],"Politiske strukturer og prosesser",[198],[336],"20140514124440_hege","2014-03-12T23:00:00Z",183,[491,492],{"_69":432,"_167":168},{"_69":493,"_167":168},"Ottosen, Morten Nordhagen","Utgitt i forbindelse med prosjektet \"1814-grunnloven: historisk virkning og sosial forankring\"","Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":498},{"_100":499,"_102":500},"9788282651219",{"_11":499,"_129":501,"_131":502,"_133":503,"_135":504,"_138":506,"_141":142,"_143":507,"_145":8,"_146":8,"_147":508,"_150":509,"_104":499,"_155":511,"_157":158,"_159":512,"_161":513,"_163":514,"_169":8,"_170":8,"_171":519,"_173":520,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Demokrati : historien og ideene","Demokratiet er en måte å organisere samfunnet på, der «det ikke er noen få, men flertallet som styrer». Denne enkle definisjonen, som ble formulert av den greske hærføreren og politikeren Perikles for over 2400 år siden, fanger godt inn det som er idealet bak demokratiske styresett også i vår egen tid. \\n \\nMellom oss og Perikles ligger det en rikholdig historie, og denne boken er et utsyn over utviklingen av demokratiet som idé og politisk praksis fra antikken til det tjueførste århundret. Boken ser også i flere av bidragene nærmere på de grunnleggende ideene bak det moderne demokratiet, og lar oss se vårt eget politiske system fra nye og noen ganger uvante vinkler. \\n \\nDemokrati - historien og ideene har slik sett et dobbelt siktemål. I tillegg til å være en bred innføring i sitt tema, har den også som mål å bidra til økt bevissthet og kritisk refleksjon om demokratiet i Norge og ellers i verden.",2015,[505],"Dreyers forlag",[140],449,[436],[510],"Demokrati","20150413124901652","2015-03-11T23:00:00Z",606,[515,517],{"_69":516,"_167":168},"Malnes, Raino",{"_69":518,"_167":168},"Thorsen, Dag Einar","Dreyers Forlag Oslo AS","2232",{"_98":522},{"_100":523,"_102":524},"9788252576078",{"_11":523,"_129":525,"_131":526,"_216":527,"_133":134,"_135":529,"_138":531,"_141":532,"_143":533,"_145":8,"_146":8,"_147":534,"_150":535,"_196":537,"_104":523,"_155":538,"_157":158,"_159":539,"_161":540,"_163":541,"_366":547,"_169":8,"_170":8,"_206":551,"_171":552,"_173":553,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Om demokratiet i Amerika","Boka beskriver ulike sider ved det amerikanske samfunnsliv i forhold til det europeiske på 1800-tallet. Samtidig drøfter den demokratiets fremtidsvilkår innenfor den amerikansk-europeiske kulturkrets, og griper således inn i nyere tids debatt.",[528],{"_11":352,"_69":353},[530],"Bokklubben",[140],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",393,[436],[536],"Politikk og regjering",[309],"142310134","2010-08-04T22:00:00Z",204,[542,544],{"_69":543,"_167":168},"Tønnesson, Kåre D.",{"_69":545,"_167":546},"Tønnesson, Birgit","Oversetter",[548],{"_11":549,"_69":550},"150010161","Bokklubbens kulturbibliotek","Med et innledende essay av Kåre D. Tønnesson","De Norske Bokklubbene","0022",{"_98":555},{"_100":556,"_102":557},"9788253041179",{"_11":556,"_129":558,"_131":559,"_133":560,"_135":561,"_138":562,"_141":142,"_143":507,"_145":8,"_146":8,"_147":563,"_150":564,"_196":566,"_152":568,"_267":571,"_104":556,"_155":572,"_157":158,"_159":573,"_161":574,"_163":575,"_169":8,"_170":8,"_171":471,"_173":472,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Frie ord i Norden? : offentlighet, ytringsfrihet og medborgerskap 1814-1914","Frie ord i Norden? «Trykkefrihed bør finde sted» het det i den norske Grunnloven av 1814, men ytringsfriheten har alltid hatt begrensninger, og offentligheten har aldri vært like tilgjengelig for alle. Hva var vilkårene for fremveksten av offentlighet og ytringsfrihet i de nordiske landene gjennom det avgjørende 1800-tallet? I denne boken drøfter en rekke nordiske forskere ulike sider ved denne historien. Det er en historie om konfliktfylte spørsmål og motstridende interesser, om gradvise endringer og tilbakeslag, men også om fremvekst av en friere offentlighet for stadig flere medborgere. Det er også en historie om kontakt og konflikt, om paralleller og forskjeller mellom de nordiske landene, om europeisk innflytelse og om transatlantisk utveksling. Frie ord i Norden kan ikke tas for gitt. Det viser med all tydelighet den nordiske historien som er denne bokens tema.",2019,[457],[190,140,191,303],[227,436],[229,307,565],"Menneskerettigheter og borgerrettigheter",[567],"Norden, Skandinavia",[336,569,570],"1900 til 1910","1910 til 1919",[269],"20190516112457168","2019-06-10T22:00:00Z",492,[576,578],{"_69":577,"_167":168},"Hemstad, Ruth",{"_69":579,"_167":168},"Michalsen, Dag",{"_98":581},{"_100":582,"_102":583},"9788282650977",{"_11":582,"_129":584,"_131":585,"_216":586,"_133":221,"_135":590,"_138":591,"_141":142,"_143":460,"_145":8,"_146":8,"_147":592,"_150":594,"_196":596,"_152":597,"_466":599,"_104":582,"_155":601,"_157":158,"_159":602,"_161":603,"_169":8,"_170":8,"_171":519,"_173":520,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Paragrafen : Eidsvoll, 1814","Ingen av grunnlovens paragrafer er mer gåtefull enn § 2. Paragrafen som nektet jøder og jesuitter adgang til riket står som en stengt port til en av Europas frieste konstitusjoner. Bestemmelsen om jødene var så viktig for Eidsvoll-fedrene at den inngikk i en av de elleve grunnsetningene. Men selv om paragrafen inntar en sentral plass i hva vi vet om 1814, er den 200 år senere fortsatt langt på vei uutforsket. \\nHvorfor gikk menn som Christian Magnus Falsen, Georg Sverdrup og Nicolai Wergeland så sterkt inn for å holde Norge fritt for jøder. Hvordan begrunnet de sine holdninger, og hva har de etterlatt seg av spor som kan gi oss svar på hvor de hadde sine forestillinger om jødene fra? Kort sagt: Hva tenkte de?\\n\\nI Paragrafen følger Håkon Harket sporene fra Eidsvoll-fedrenes protokoller og etterlatte håndskrifter tilbake gjennom Napoleontidens Europa\\n til salongene og feidene i København og Berlin hvor kampen om jødenes borgerrett var ett av tidens store spørsmål.",[587],{"_11":588,"_69":589},"23011","Harket, Håkon",[505],[140],[149,227,593],"Filosofi og religion",[195,306,595],"Religiøs intoleranse, forfølgelse og konflikt",[198],[598],"Tidlig 19. århundre, 1800 til 1850",[600],"Jøder","20140606142417_liv","2014-04-27T22:00:00Z",454,{"_98":605},{"_100":606,"_102":607},"9788252537482",{"_11":606,"_129":608,"_131":609,"_216":610,"_133":408,"_135":614,"_138":616,"_141":532,"_143":617,"_145":8,"_146":8,"_147":618,"_150":619,"_104":606,"_155":620,"_157":158,"_161":621,"_163":622,"_366":625,"_169":8,"_170":8,"_206":627,"_171":552,"_173":553,"_175":8,"_176":8,"_177":8,"_178":8,"_179":8},"Om samfunnspakten, eller Statens grunnsetninger","Forfatteren satte seg fore å undersøke mulighetene for frihet i det moderne samfunnet. Hvordan personlig og politisk frihet forenes med forpliktende fellesskap? \"Mennesket er født fritt, men overalt er det i lenker\", sa Rousseau, og peker dermed på den elendige tilstanden han mente samfunnet befant seg i midt på 1700-tallet. Ikke bare nedarvede rettigheter, maktovergrep og religiøs intoleranse, men også det moderne samfunnets økende fremmedgjøring syntes å fortrenge friheten. Frihet forutsetter likhet, rettferdighet og suverenitet, men også fellesskap. Dette er nettopp nøkkelbegrepene i denne boken.",[611],{"_11":612,"_69":613},"38607","Rousseau, Jean-Jacques",[615],"Den norske bokklubben",[140],342,[436],[536],"20020104143516_liv",158,[623],{"_69":624,"_167":546},"Halvorsen, Haakon Hofgaard",[626],{"_11":549,"_69":550},"Innledende essay av Ellen Marie Krefting. Tidligere utgitt med tittelen: Om samfunnspakten, eller Statsrettens grunnsetninger","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: HIS2158Demokratisk teori og historisk praksis 1750-1850

Emne: HIS2158
Demokratisk teori og historisk praksis 1750-1850