[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_285":286,"_287":288,"_289":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10,"_11":12},"course",{"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30,"_31":32},"curriculumName","Vår 2026","slug","uio-his2314-styringsstat-og-liberalisering-okonomi-og-politikk-i-etterkrigstiden-2026-host","name","Styringsstat og liberalisering. Økonomi og politikk i etterkrigstiden","version",14,"code","HIS2314","semesterStart",{"_281":282,"_283":284},"institutions",[280],"programmes",[271],"curriculum",[33,34,35,36,37,38,39,40,41,42,43],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_44":252},{"_44":249},{"_44":185,"_186":187},{"_44":156},{"_44":153},{"_44":150},{"_44":147},{"_44":144},{"_44":141},{"_44":106},{"_44":45},"original",{"_46":47,"_48":49},"isbn","9788200216575","metadata",{"_50":51,"_52":53,"_54":55,"_56":55,"_57":58,"_59":47,"_60":61,"_62":55,"_63":64,"_65":47,"_66":67,"_68":55,"_69":70,"_71":72,"_73":74,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":82,"_83":84,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94},"allvit_subjects",[105],"authors",[102],"available",false,"available_for_ai","description","Boka inneholder artikler om den moderne konstitusjonelle, normative, teknologiske og økonomiske utvikling i Norge. Den har en empirisk del og en teoretisk del. I den siste delen diskuteres de handlingsteorier som ligger til grunn for analysene i første del.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",716,"id","languages_no",[101],"open_access","original_work_id","2167f5bb-db0c-45ca-86c5-d97d626391d4","pages",407,"product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2015-12-05","published_year",2015,"publishers",[100],"score","1.0","series",[97],"thema_geo_no",[96],"thema_subject_no",[95],"title","Demokratisk kapitalisme","varegruppe","Historie","Europeisk historie","Norge",{"_65":98,"_15":99},"150000285","Det blå bibliotek","Universitetsforlaget","Bokmål",{"_65":103,"_15":104},"40151","Sejersted, Francis","Historie og arkeologi",{"_46":107,"_48":108},"9788245015867",{"_109":110,"_50":111,"_54":55,"_56":55,"_57":112,"_59":107,"_60":61,"_62":55,"_63":113,"_65":107,"_66":114,"_68":55,"_69":115,"_71":116,"_73":117,"_75":118,"_77":119,"_79":120,"_81":121,"_83":84,"_87":122,"_89":123,"_124":125,"_91":126,"_93":94},"actors",[133,134,135],[105,132],"Til grunnlovsjubileet i 1964 forelå historieverket Det Norske Storting gjennom 150 år i fire bind. Denne boken fører Stortingets historie fram til vår egen tid. Et gjennomgående tema er variasjoner i Stortingets makt og innflytelse. Boken handler også om de nasjonale og internasjonale rammene Stortinget arbeider innenfor, representantene, Stortinget som institusjon, partigruppene og støtteapparatet, og mediene og annen påvirkning utenfra.\\n\\nBoken er skrevet av 18 ledende forskere fra fem universiteter og flere fag: historie, jus, statsvitenskap og mediefag.\\n\\n«Både den kronologiske oversikta og spesialartiklane er kompetent skrive, utfyller kvarandre og gir til saman eit godt oversyn over Stortingets sin plass i det politiske livet i Norge dei siste par generasjonane.» - Hallvard Tjelmeland, Historisk Tidsskrift",979,[101],"4c3e6d73-d8c6-4dc4-b199-99f362896e8f",608,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2014-10-15",2014,[131],[96],[95,130],"thema_time_no",[127,128,129],"Stortingets historie 1964-2014","1950 til 1999","2000 til 2009","2010 til 2019","Politikk og regjering","Fagbokforlaget","Samfunnsvitenskap",{"_15":140,"_137":138},{"_15":139,"_137":138},{"_15":136,"_137":138},"Grønlie, Tore","role","Redaktør","Heidar, Knut","Narud, Hanne Marthe",{"_46":142,"_48":143},"9788205248694",{"_59":142},{"_46":145,"_48":146},"9788253025650",{"_59":145},{"_46":148,"_48":149},"9788251613507",{"_59":148},{"_46":151,"_48":152},"9788270998548",{"_59":151},{"_46":154,"_48":155},"9780691138480",{"_59":154},{"_46":157,"_48":158},"9788245019292",{"_50":159,"_52":160,"_54":55,"_56":55,"_57":161,"_59":157,"_60":61,"_62":55,"_63":162,"_65":157,"_66":163,"_68":55,"_69":164,"_71":165,"_73":117,"_75":118,"_77":166,"_79":167,"_81":168,"_83":84,"_89":169,"_91":170,"_93":94},[184],[172,173,174,175],"Norges Bank 1816 2016 tar for seg en av landets mest sentrale institusjoner de siste to hundre år.\\n\\nTo oppgaver sto sentralt ved bankens fødsel: Å sikre en stabil verdi på sedlene den utstedte, samt å yte lån til landets innbyggere, som eneste bank i den nye staten. Gjennom 1800-tallet ble den siste oppgaven stadig mindre viktig, ettersom andre banker vokste frem. Oppgaver knyttet til å sikre et fungerende betalingssystem, finansiell stabilitet og krisebekjempelse som alle kjennetegner moderne sentralbanker kom i forgrunnen.\\n\\nBankens rolle som kriseløser ble gjennom 1800-tallet utviklet i samspill med staten og de politisk valgte myndigheter. Gjennom disse oppgavene kom Norges Bank til å påvirke landets økonomiske, i perioder også politiske, utvikling. Særlig sentral ble sentralbanken i 1920- og 30-årene, en tid preget av dype økonomiske kriser og kraftige politiske brytninger. Etterkrigstiden ga en redusert betydning og selvstendighet for sentralbankene og særlig i Norge. Etter flere år med friere markeder, store oljeinntekter og betydelig oppbygning av kapital i oljefondet har Norges Bank igjen inntatt en sentral plass i norsk økonomi og politikk.\\n\\nEinar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo\\n\\nJan Thomas Kobberrød (f. 1973) er professor i historie ved Høgskolen i Sørøst-Norge\\n\\nEivind Thomassen (f. 1986) er historiker og forsker ved Universitetet i Oslo\\n\\nGjermund Forfang Rongved (f. 1980) er historiker med ph.d. fra Universitetet i Oslo",699,[101],"02e57c01-bfa7-40cb-92a5-5c97a8925be3",538,"2016-06-13",2016,[131],[171],"Norges Bank 1816-2016","Bankvirksomhet",{"_65":182,"_15":183},{"_65":180,"_15":181},{"_65":178,"_15":179},{"_65":176,"_15":177},"720716","Rongved, Gjermund Forfang","720715","Thomassen, Eivind","694333","Kobberrød, Jan Thomas","30257","Lie, Einar","Økonomi og ledelse",{"_46":199,"_48":234},"alternativeAllvitOptions",[188],{"_46":189,"_48":190},"9788215059617",{"_50":191,"_52":192,"_54":193,"_56":193,"_194":195,"_196":197,"_198":199,"_57":200,"_201":202,"_203":204,"_59":189,"_60":61,"_205":206,"_62":55,"_63":207,"_65":189,"_66":208,"_209":210,"_68":55,"_69":211,"_71":212,"_73":74,"_75":76,"_77":213,"_79":214,"_81":215,"_216":217,"_83":84,"_87":218,"_89":219,"_91":220,"_93":221},[184],[233],true,"available_for_plans",[229,230,231,232],"available_text","I salg","based_on_id","9788215018102","Ideen om at hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen kunne og burde styres, vokste frem i det tjuende århundret, som teoretisk idé og politisk imperativ. Mange av de sterkeste politiske endringene og brytningene i dette hundreåret dreide seg nettopp om den økonomiske politikken. Disse var først knyttet til fremveksten av tanken om at en markedsøkonomi kan og bør styres av statsmakten, og siden svekkelsen og kanskje fallet av den samme styringsideologien. Endringene av statens rolle i norsk økonomi følger hovedsakelig internasjonale trender. Likevel har vi i Norge hatt klare nasjonale særtrekk: Normer for økonomisk og sosial likhet har vært viktige for å legitimere statlige inngrep i økonomien gjennom hele perioden, i likhet med et markert ønske om politisk kontroll over utnyttelsen av norske ressurser. Disse særtrekkene er blitt forsterket snarere enn svekket av den norske oljeøkonomien. Boken fra 2012 følger utviklingen av norsk økonomisk politikk gjennom mer enn hundre år. Viktige temaer underveis er de tidlige frihandelsdebattene, mellomkrigstidens depresjoner og krisedebatter, etterkrigstidens planleggingssystem, liberaliseringen gjennom åtti- og nittiårene og fremveksten av den nye oljeøkonomien, som stadig sterkere preger norsk politikk og samfunnsliv. Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. Sagt om boken: «Velskrevet» Bjørn Skogstad Aamo, tidl. direktør i Kredittilsynet «Vel verdt å lese» Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo «En utmerket bok fra Einar Lie» Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro","description_rich","Ideen om at hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen kunne og burde styres, vokste frem i det tjuende århundret, som teoretisk idé og politisk imperativ. Mange av de sterkeste politiske endringene og brytningene i dette hundreåret dreide seg nettopp om den økonomiske politikken.
Disse var først knyttet til fremveksten av tanken om at en markedsøkonomi kan og bør styres av statsmakten, og siden svekkelsen og kanskje fallet av den samme styringsideologien.

Endringene av statens rolle i norsk økonomi følger hovedsakelig internasjonale trender. Likevel har vi i Norge hatt klare nasjonale særtrekk: Normer for økonomisk og sosial likhet har vært viktige for å legitimere statlige inngrep i økonomien gjennom hele perioden, i likhet med et markert ønske om politisk kontroll over utnyttelsen av norske ressurser. Disse særtrekkene er blitt forsterket snarere enn svekket av den norske oljeøkonomien.

Boken fra 2012 følger utviklingen av norsk økonomisk politikk gjennom mer enn hundre år. Viktige temaer underveis er de tidlige frihandelsdebattene, mellomkrigstidens depresjoner og krisedebatter, etterkrigstidens planleggingssystem, liberaliseringen gjennom åtti- og nittiårene og fremveksten av den nye oljeøkonomien, som stadig sterkere preger norsk politikk og samfunnsliv.

Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Sagt om boken:
«Velskrevet»
Bjørn Skogstad Aamo, tidl. direktør i Kredittilsynet

«Vel verdt å lese»
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

«En utmerket bok fra Einar Lie»
Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro","drm","LCP","format","PDF",369,[101],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","c86e12e7-e552-4134-a20e-fd669ea96264",213,"2021-07-28",2021,[100],"rental_options",[224],[96],[222,223],"Norsk økonomisk politikk etter 1905","Sosialøkonomi ebøker","Økonomisk historie","Politisk økonomi",{"_225":226,"_227":228},"duration_months",6,"price",223,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_65":182,"_15":183},{"_50":235,"_52":236,"_54":55,"_56":55,"_57":237,"_201":238,"_59":199,"_60":61,"_62":55,"_63":239,"_65":199,"_66":240,"_209":241,"_68":55,"_69":211,"_71":212,"_73":74,"_75":76,"_77":242,"_79":243,"_81":244,"_83":84,"_87":245,"_89":246,"_91":220,"_93":247},[184],[248],"Ideen om at hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen kunne og burde styres, vokste frem i det tjuende århundret, som teoretisk idé og politisk imperativ. Mange av de sterkeste politiske endringene og brytningene i dette hundreåret dreide seg nettopp om den økonomiske politikken. Disse var først knyttet til fremveksten av tanken om at en markedsøkonomi kan og bør styres av statsmakten, og siden svekkelsen og kanskje fallet av den samme styringsideologien. Endringene av statens rolle i norsk økonomi følger hovedsakelig internasjonale trender. Likevel har vi i Norge hatt klare nasjonale særtrekk: Normer for økonomisk og sosial likhet har vært viktige for å legitimere statlige inngrep i økonomien gjennom hele perioden, i likhet med et markert ønske om politisk kontroll over utnyttelsen av norske ressurser. Disse særtrekkene er blitt forsterket snarere enn svekket av den norske oljeøkonomien. Boken følger utviklingen av norsk økonomisk politikk gjennom mer enn hundre år. Viktige temaer underveis er de tidlige frihandelsdebattene, mellomkrigstidens depresjoner og krisedebatter, etterkrigstidens planleggingssystem, liberaliseringen gjennom åtti- og nittiårene og fremveksten av den nye oljeøkonomien, som stadig sterkere preger norsk politikk og samfunnsliv. Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo. Sagt om boken: «Velskrevet» Bjørn Skogstad Aamo, tidl. direktør i Kredittilsynet «Vel verdt å lese» Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo «En utmerket bok fra Einar Lie» Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro","Ideen om at hovedtrekkene i den økonomiske utviklingen kunne og burde styres, vokste frem i det tjuende århundret, som teoretisk idé og politisk imperativ. Mange av de sterkeste politiske endringene og brytningene i dette hundreåret dreide seg nettopp om den økonomiske politikken.
Disse var først knyttet til fremveksten av tanken om at en markedsøkonomi kan og bør styres av statsmakten, og siden svekkelsen og kanskje fallet av den samme styringsideologien.

Endringene av statens rolle i norsk økonomi følger hovedsakelig internasjonale trender. Likevel har vi i Norge hatt klare nasjonale særtrekk: Normer for økonomisk og sosial likhet har vært viktige for å legitimere statlige inngrep i økonomien gjennom hele perioden, i likhet med et markert ønske om politisk kontroll over utnyttelsen av norske ressurser. Disse særtrekkene er blitt forsterket snarere enn svekket av den norske oljeøkonomien.

Boken følger utviklingen av norsk økonomisk politikk gjennom mer enn hundre år. Viktige temaer underveis er de tidlige frihandelsdebattene, mellomkrigstidens depresjoner og krisedebatter, etterkrigstidens planleggingssystem, liberaliseringen gjennom åtti- og nittiårene og fremveksten av den nye oljeøkonomien, som stadig sterkere preger norsk politikk og samfunnsliv.

Einar Lie (f. 1965) er professor i økonomisk historie ved Universitetet i Oslo.

Sagt om boken:
«Velskrevet»
Bjørn Skogstad Aamo, tidl. direktør i Kredittilsynet

«Vel verdt å lese»
Professor Karen Helene Ulltveit-Moe, Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo

«En utmerket bok fra Einar Lie»
Eivind Reiten, konsernsjef i Norsk Hydro",469,[101],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2012-06-27",2012,[100],[96],[222,223],"Sosialøkonomi",{"_65":182,"_15":183},{"_46":250,"_48":251},"9788202390297",{"_59":250},{"_46":253,"_48":254,"_255":256},"9781861893666",{"_52":257,"_54":55,"_57":258,"_59":253,"_65":253,"_259":260,"_261":260,"_262":263,"_79":264,"_81":265,"_91":266},"source","web",[269],"Mary Hilson gir en kortfattet og grundig gjennomgang av det nordiske systemet ved å undersøke hovedhistoriske påvirkninger og hvordan det har endret seg siden 1945. Boken dekker alle fem nordiske land — Danmark, Finland, Island, Norge og Sverige — med kapitler om økonomisk utvikling, politikk, utenrikspolitikk og velferdsstaten, samt kulturelle betydninger knyttet til regionen. Hilson vurderer også implikasjonene av nyere utviklinger for regionens sammenheng, særlig i forhold til Europa og Østersjøregionens rolle.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781861893666-L.jpg?default=false","image_url","languages",[268],2008,[267],"The Nordic Model: Scandinavia since 1945","Reaktion Books","en",{"_65":-5,"_15":270},"Mary Hilson",{"_13":272,"_15":273,"_23":274},"uio-humanistiske-emner-lavere-grad","Humanistiske emner lavere grad",[275],{"_13":276,"_277":278,"_15":279},"uio","shortName","UiO","Universitetet i Oslo",{"_13":276,"_277":278,"_15":279},"semester","FALL","year",2026,"currentUser",{"_298":55,"_299":300,"_301":302,"_303":55,"_304":55,"_305":55,"_306":55,"_307":55,"_308":-5,"_309":310,"_311":312},"ENV",{"_290":291,"_292":293,"_294":295,"_296":297},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_65":313,"_314":313,"_315":313,"_316":317,"_318":319,"_320":-7,"_321":322,"_323":324,"_325":326,"_327":328,"_329":330,"_331":332,"_333":334,"_335":-7,"_336":-7,"_337":-7,"_338":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_339":55,"_340":55,"_341":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]