Bidragsytere: Mirjam Harkestad Olsen, Jorun Buli-Holmberg (red.), Gudrun Aas, Christian Blomeid Engebretsen, Mona Rist og Unni Vere Midthassel.

E-boken tilsvarer 1. trykte utgave 2019.",229,"2019-10-30T23:00:00Z",[135,136],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","52a6e5fa-fc0a-4b3d-94ca-055678855d88","2019-10-31",[251],[818],{"_348":297,"_349":819},147,[821],{"_11":822,"_68":789},"20240709113454089",[157],[792,160,825],"Psykososialt arbeid","Psykososialt læringsmiljø","Spesialpedagogikk ebøker",{"_97":829},{"_99":830,"_101":831},"9788282263016",{"_108":832,"_114":839,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":840,"_103":830,"_125":126,"_127":8,"_11":830,"_130":841,"_132":8,"_133":842,"_137":8,"_138":843,"_140":844,"_142":845,"_144":846,"_146":847,"_148":429,"_150":848,"_153":154,"_158":850,"_853":854,"_161":856,"_163":857},[833,835,837],{"_68":834,"_112":113},"Mjaaland, Marius Timmann",{"_68":836,"_112":113},"Eriksen, Thomas Hylland",{"_68":838,"_112":113},"Hessen, Dag O.",[175,359],"Menneskets påvirkning på klima, atmosfære og natur er blitt så dyptgripende at vi har gått inn i en ny epoke i jordas historie, som kalles antropocen - menneskets tidsalder.\\n\\nMenneskelig aktivitet fører til endringer som får store konsekvenser for livet på kloden, ikke minst for oss selv, og med ringvirkninger langt frem i tid. Tidligere var det et mål å kontrollere og utnytte naturen. Nå må vi lære oss å leve i naturen på en ny måte. Dette får også konsekvenser for måten vi tenker om mennesket og vår plass i økologien på.\\n\\nI denne antologien forklarer forskere fra ulike fag den nye sammenhengen mellom menneske og natur som kjennetegner antropocen. De viser hvor viktig tverrfaglig samarbeid er for å forstå menneskets rolle i den nye situasjonen, og for å bidra til bærekraftige løsninger.\\n\\nBidragsytere i alfabetisk rekkefølge: Thomas Hylland Eriksen, Gunnar Gjermundsen, Mette Halskov Hansen, Christian Palacios Haugestad, Dag Hessen, Nina Hoel, Laura Hultberg, Simone Kotva, Ole Jacob Madsen Marius Timmann Mjaaland, Christina Nadeau, Karine Nyborg, Trude Storelvmo, Arne Johan Vetlesen\\n\\n«Antropocen gir en god framstilling av epoken hvor menneskets handlinger preger kloden mer enn noe annet. [...] På sitt beste viser artiklene bokas hovedteser i praksis: Klimaendringer og naturtap har nådd et omfang som krever intensivert tverrfaglig innsats og forskning. [...] Redaktørene tilhører toppsjiktet når det gjelder forskning og formidling i Norge. Derfor er det ikke overraskende at de leverer tre av bokas sterkeste bidrag.» Tom Egil Hverven, Klassekampen\\n\\n\"Årets viktigste bok? Det røsker skikkelig når en tverrfaglig gruppe forskere skriver om vår tids største krise [...] Gjennom alle de forskjellige innfallsvinklene klarer boka å identifisere problemet vi står midt oppi, og hvordan det er blitt til. Det er vel derfor den også klarer å vise at det ennå er håp og mulighet. Alt det gjør denne boka viktig.\" - Aasne Jordheim, Forskerforum","2024-01-08T23:00:00Z",[135],"wnOkqh8TQ2WC/jyNxO2UUA",271,"Agenda Res Publica media AS","5503","2024-01-09",[849],"Res publica",[851,188,852],"Klimaendringer","Populærvitenskap","thema_time_no",[855],"Holocen","Antropocen : menneskets tidsalder","Samfunn / politikk / debatt",{"_97":859,"_310":877},{"_99":860,"_101":861},"9788245022230",{"_114":862,"_266":863,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":867,"_103":860,"_125":126,"_127":8,"_128":694,"_11":860,"_130":868,"_132":8,"_133":869,"_137":8,"_138":870,"_140":871,"_142":143,"_144":145,"_146":872,"_148":249,"_150":873,"_153":154,"_155":874,"_158":875,"_161":876,"_163":164},[116],[864],{"_11":865,"_68":866},"731332","Ekornes, Stine","Denne boka handler om lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse i skolen. Det er en tett sammenheng mellom elevens psykiske helse, trivsel og læring, og kunnskap om psykisk helse er derfor viktig for å kunne gi alle elever god og tilrettelagt opplæring.\\nI boka møter vi lærere som i sitt arbeid med psykisk helse diskuterer dilemmaer knyttet til tidsbruk og prioriteringer. Det som er særlig viktig, er kvaliteten på lærer elev-relasjonen, både forebyggende og for elever som har psykiske vansker. Boka viser også betydningen av at lærere har kunnskap om ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer som kan påvirke elevens psykiske helse. Videre presenterer forfatteren ulike måter læreren kan samarbeide med hjelpetjenesten og med foreldre på for å støtte elever som strever.\\nBoka er skrevet for lærere og lærerstudenter.\\nStine Ekornes er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Hun har lang erfaring som lærerutdanner og underviser også på masterutdanningen i spesialpedagogikk.","2018-10-08T22:00:00Z",[135],"20181003143718859",130,"2018-10-09",[152],[157],[792],"Lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse i skolen",[878],{"_99":879,"_101":880},"9788245027853",{"_114":881,"_266":882,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":885,"_325":326,"_327":860,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":886,"_330":331,"_103":879,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":888,"_11":879,"_130":889,"_132":8,"_133":890,"_338":891,"_137":8,"_138":892,"_140":871,"_142":143,"_144":427,"_146":893,"_148":149,"_150":894,"_431":895,"_153":154,"_155":897,"_158":898,"_161":876,"_163":353},[116],[883],{"_11":884,"_68":866},"731331",[421],"Denne boka handler om lærerprofesjonalitet i arbeidet med psykisk helse i skolen.\\n\\nDet er en tett sammenheng mellom elevens psykiske helse, trivsel og læring, og kunnskap om psykisk helse er derfor viktig for å kunne gi alle elever god og tilrettelagt opplæring.\\n\\nI boka møter vi lærere som i sitt arbeid med psykisk helse diskuterer dilemmaer knyttet til tidsbruk og prioriteringer. Det som er særlig viktig, er kvaliteten på lærer elev-relasjonen, både forebyggende og for elever som har psykiske vansker.\\n\\nBoka viser også betydningen av at lærere har kunnskap om ulike risiko- og beskyttelsesfaktorer som kan påvirke elevens psykiske helse. Videre presenterer forfatteren ulike måter læreren kan samarbeide med hjelpetjenesten og med foreldre på for å støtte elever som strever.\\n\\nBoka er skrevet for lærere og lærerstudenter.\\n\\nStine Ekornes er førsteamanuensis i pedagogikk ved Høgskulen i Volda. Hun har lang erfaring som lærerutdanner og underviser også på masterutdanningen i spesialpedagogikk.","PDF",355,"2019-06-29T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","bb9e9a54-7d54-4a11-be6b-658ece897ab1","2019-06-30",[152],{"_896":8,"_434":8,"_436":8,"_437":318},"hasToc",[157],[792],{"_97":900},{"_99":901,"_101":902},"9780415102568",{"_103":901},{"_97":904},{"_99":905,"_101":906},"9783319407302",{"_103":905},{"_97":908,"_310":930},{"_99":909,"_101":910},"9788245020052",{"_108":911,"_114":918,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":919,"_103":909,"_125":126,"_127":8,"_128":920,"_11":909,"_130":921,"_132":8,"_133":922,"_137":8,"_138":923,"_140":924,"_142":143,"_144":145,"_146":925,"_148":926,"_150":927,"_153":154,"_158":928,"_161":929,"_163":164},[912,914,916],{"_68":913,"_112":113},"Ulvik, Marit",{"_68":915,"_112":113},"Riese, Hanne",{"_68":917,"_112":113},"Roness, Dag",[116],"I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sitt undervisningstilbud. Hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre, er det imidlertid ikke enighet om. Denne boken introduserer aksjonsforskning som en tilnærming lærere og skoler kan bruke for å utvikle seg og sin undervisning til fordel for elevenes læring og utvikling. Ved å forske selv og i samarbeid med andre kan praktikere få en mer aktiv rolle i reformarbeid. De implementerer ikke bare andres forskning, men utvikler selv ny og praksisforankret kunnskap.\\nDenne fagfellevurderte antologien drøfter teoretiske og metodiske tilnærminger knyttet til forskning på egen praksis. Den omfatter ulike forståelser og viser hvilke vitenskapelige tradisjoner forskning på egen praksis står i. Videre inneholder boken konkrete eksempler på hvordan studenter, lærere og skoler har anvendt aksjonsforskning i sin praksis. Som helhet representerer bidragene viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål, som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes.\\nBoken er ment å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Den kombinerer et praktisk siktemål, om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. På den måten gir boken innspill både til praksis og til debatt omkring praksis.\\nMarit Ulvik er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hanne Riese er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.",419,"2016-11-08T23:00:00Z",[135],"20161207103144539",243,"2016-11-09",2016,[152],[513],"Å forske på egen praksis : aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet",[931],{"_99":932,"_101":933},"9788245027624",{"_108":934,"_114":938,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":939,"_325":326,"_327":909,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":940,"_330":331,"_103":932,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":941,"_11":932,"_132":8,"_133":942,"_338":943,"_137":8,"_138":944,"_140":924,"_142":143,"_144":427,"_146":893,"_148":149,"_150":945,"_431":946,"_153":154,"_158":947,"_161":929,"_163":353},[935,936,937],{"_68":913,"_112":113},{"_68":915,"_112":113},{"_68":917,"_112":113},[116],[421],"I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sitt undervisningstilbud. Hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre, er det imidlertid ikke enighet om. Denne boken introduserer aksjonsforskning som en tilnærming lærere og skoler kan bruke for å utvikle seg og sin undervisning til fordel for elevenes læring og utvikling. Ved å forske selv og i samarbeid med andre kan praktikere få en mer aktiv rolle i reformarbeid. De implementerer ikke bare andres forskning, men utvikler selv ny og praksisforankret kunnskap. Denne fagfellevurderte antologien drøfter teoretiske og metodiske tilnærminger knyttet til forskning på egen praksis. Den omfatter ulike forståelser og viser hvilke vitenskapelige tradisjoner forskning på egen praksis står i. Videre inneholder boken konkrete eksempler på hvordan studenter, lærere og skoler har anvendt aksjonsforskning i sin praksis. Som helhet representerer bidragene viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål, som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boken er ment å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Den kombinerer et praktisk siktemål, om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. På den måten gir boken innspill både til praksis og til debatt omkring praksis. Marit Ulvik er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hanne Riese er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.",459,[135,136],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","99751a7c-c83f-4766-93af-0bfe5dd00225",[152],{"_896":8,"_434":8,"_436":8,"_437":318},[513],{"_97":949},{"_99":950,"_101":951},"9788215040059",{"_108":952,"_114":957,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":958,"_211":959,"_103":950,"_125":126,"_127":8,"_128":734,"_11":950,"_130":960,"_132":8,"_133":961,"_137":8,"_138":962,"_140":481,"_142":218,"_144":219,"_146":963,"_148":304,"_150":964,"_153":154,"_155":965,"_966":967,"_158":969,"_161":972,"_163":164},[953,955],{"_68":954,"_112":113},"Frønes, Tove Stjern",{"_68":956,"_112":113},"Jensen, Fredrik",[116,631],"Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel, Like muligheter til god leseforståelse? Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.\\n\\nTove Stjern Frønes og Fredrik Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, er redaktører for boka. Øvrige bidragsytere er Jonas Bakken, Julius K. Björnsson, Marit Kjærnsli, Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Andreas Pettersen, Astrid Roe, Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang, alle ved ILS.","
Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, er redaktører for boka. Øvrige bidragsytere er Jonas Bakken, Julius K. Björnsson, Marit Kjærnsli, Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Andreas Pettersen, Astrid Roe, Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang, alle ved ILS.]]>","2020-10-14T22:00:00Z",[135],"20200820075016199","2020-10-15",[222],[157],"thema_geo_no",[968],"Norge",[970,971,160],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","Lese- og skriveferdigheter","Like muligheter til god leseforståelse? : 20 år med lesing i PISA",{"_97":974},{"_99":975,"_101":976},"9788215045108",{"_103":975},{"_97":978,"_310":1003},{"_99":979,"_101":980},"9788205500594",{"_114":981,"_266":982,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":986,"_211":987,"_103":979,"_125":586,"_127":8,"_128":734,"_11":979,"_130":988,"_132":8,"_133":989,"_137":8,"_138":990,"_140":991,"_142":992,"_144":993,"_146":994,"_148":995,"_150":996,"_998":999,"_153":154,"_155":1000,"_158":1001,"_161":1002,"_163":164},[116],[983],{"_11":984,"_68":985},"674869","Bjørndal, Cato R.P.","Hvordan kan man gå fram for å se sin egen pedagogiske praksis bedre? Dette er en bok om observasjon og vurdering.\\nNår lærere og andre pedagoger ønsker å utvikle sin egen praksis reiser noen viktige spørsmål seg:\\n\\n\\n\t Hvor godt overblikk har jeg over hva som skjer i praksis?\\n\t Hvor godt ser jeg elevene, studentene eller andre lærende?\\n\t Hvor godt ser jeg meg selv og min praksis?\\n\\n\\nDenne boken handler om slike spørsmål - og fremfor alt om hvordan du kan gå frem for å se praksis bedre - slik at du får et mer solid grunnlag for å forbedre den.\\n\\nDenne tredje utgaven av boken er revidert og ajourført. Spesielt er kapitlet om bruk av video- og lydopptak vesentlig endret.\\n\\nDet vurderende øyet inneholder mange praktiske eksempler på observasjons- og vurderingsarbeid. Her fins også øvings- og refleksjonsoppgaver.\\n\\nBoken henvender seg til studenter i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, lærere, veiledere og andre som ønsker økt innsikt om observasjon og vurdering som redskap til å utvikle sin egen og andres profesjonelle praksis.","Det vurderende øyet inneholder mange praktiske eksempler på observasjons- og vurderingsarbeid. Her fins også øvings- og refleksjonsoppgaver.\n\nBoken henvender seg til studenter i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, lærere, veiledere og andre som ønsker økt innsikt om observasjon og vurdering som redskap til å utvikle sin egen og andres profesjonelle praksis.\n\n ]]>","2017-07-24T22:00:00Z",[135],"20020506100440_heidi",167,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2017-07-25",2017,[997],"Gyldendal akademisk","replaced_by_ean","9788205419421",[157],[384],"Det vurderende øyet : observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis",[1004],{"_99":1005,"_101":1006},"9788205528239",{"_680":1007,"_114":1009,"_266":1010,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1012,"_325":326,"_327":979,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1015,"_211":1016,"_330":331,"_103":1005,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":1017,"_11":1005,"_130":1018,"_132":8,"_133":1019,"_338":1020,"_137":8,"_138":1021,"_140":991,"_142":992,"_144":993,"_146":1022,"_148":149,"_150":1023,"_345":1024,"_153":154,"_155":1027,"_158":1028,"_161":1029,"_163":353},[1008],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[116],[1011],{"_11":984,"_68":985},[1013,1014],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf","Når lærere og andre pedagoger ønsker å utvikle sin egen praksis reiser noen viktige spørsmål seg: Hvor godt overblikk har jeg over hva som skjer i praksis? Hvor godt ser jeg elevene, studentene eller andre lærende? Hvor godt ser jeg meg selv og min praksis? Denne boken handler om slike spørsmål — og fremfor alt om hvordan du kan gå frem for å se praksis bedre – slik at du får et mer solid grunnlag for å forbedre den. Denne tredje utgaven av boken er revidert og ajourført. Spesielt er kapitlet om bruk av video- og lydopptak vesentlig endret. Det vurderende øyet inneholder mange praktiske eksempler på observasjons- og vurderingsarbeid. Her fins også øvings- og refleksjonsoppgaver. Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, lærere, veiledere og andre som ønsker økt innsikt om observasjon og vurdering som redskap til å utvikle sin egen og andres profesjonelle praksis.","

Når lærere og andre pedagoger ønsker å utvikle sin egen praksis reiser noen viktige spørsmål seg:

Hvor godt overblikk har jeg over hva som skjer i praksis?
Hvor godt ser jeg elevene, studentene eller andre lærende?
Hvor godt ser jeg meg selv og min praksis?

Denne boken handler om slike spørsmål — og fremfor alt om hvordan du kan gå frem for å se praksis bedre – slik at du får et mer solid grunnlag for å forbedre den.

Denne tredje utgaven av boken er revidert og ajourført. Spesielt er kapitlet om bruk av video- og lydopptak vesentlig endret.

Det vurderende øyet inneholder mange praktiske eksempler på observasjons- og vurderingsarbeid. Her fins også øvings- og refleksjonsoppgaver.

Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, lærere, veiledere og andre som ønsker økt innsikt om observasjon og vurdering som redskap til å utvikle sin egen og andres profesjonelle praksis.

",375,"2019-07-04T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2017","5a0772aa-e319-485a-8524-9f180529f0bd","2019-07-05",[997],[1025],{"_348":297,"_349":1026},247,[157],[384],"Det vurderende øyet",{"_97":1031,"_310":1034},{"_99":1032,"_101":1033},"9788245042955",{"_103":1032},[1035],{"_99":1036,"_101":1037},"9788245058369",{"_114":1038,"_266":1039,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1041,"_325":326,"_327":1032,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1042,"_330":331,"_103":1036,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":459,"_11":1036,"_132":8,"_133":1043,"_338":1044,"_137":8,"_138":1045,"_140":1046,"_142":143,"_144":427,"_146":1047,"_148":1048,"_150":1049,"_431":1051,"_153":154,"_377":1052,"_155":1056,"_158":1057,"_161":1059,"_163":353},[116],[1040],{"_11":529,"_68":530},[421],"Didaktikk er læren om undervisning og hvordan læreren best kan bidra til elevenes læring. Du som skal undervise i det store og unike norskfaget trenger mye kunnskap om norskdidaktikk. Alle norsklærere må ha et solid grunnlag for å kunne ta gode didaktiske valg slik at faget blir tilgjengelig og relevant for elevene.\\n\\nDet er slike valg denne boken handler om. Med utgangspunkt i didaktikkens tre bærende spørsmål – hva skal vi undervise om, hvorfor og hvordan – gir forfatteren en entusiastisk innføring i norskdidaktikk med siste nytt fra forskningsfronten.\\n\\nMarte Blikstad-Balas er professor i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","d80dce06-1121-44cc-aeaf-faf46508e005",190,"2025-02-18",2025,[152,1050],"Landslaget for norskundervisning",{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[1053],{"_11":1054,"_68":1055},"20230428152244234","Å studere-serien",[157],[187,225,1058,160],"Læremidler: førstespråk/morsmål","Å studere norskdidaktikk",{"_97":1061,"_310":1064},{"_99":1062,"_101":1063},"9788215075754",{"_103":1062},[1065],{"_99":1066,"_101":1067},"9788215076195",{"_680":1068,"_114":1069,"_266":1070,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1077,"_325":326,"_327":1062,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1078,"_211":1079,"_330":331,"_103":1066,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":1080,"_11":1066,"_130":1081,"_132":318,"_133":1082,"_137":8,"_138":1083,"_140":1084,"_142":342,"_144":219,"_146":1085,"_148":79,"_150":1086,"_431":1087,"_345":1088,"_153":154,"_155":1091,"_158":1092,"_161":1093,"_163":353},[682],[116],[1071,1074],{"_11":1072,"_68":1073},"40833","Skaalvik, Sidsel",{"_11":1075,"_68":1076},"40832","Skaalvik, Einar M.",[321,322,323,324],"I de fleste skoleklasser varierer elevenes motivasjon for skolearbeidet betydelig - fra elever som viser høyt engasjement, til elever som har lav interesse og yter begrenset innsats. En av lærernes viktigste utfordringer er derfor å legge til rette for at alle elevene kan bli engasjert i skolearbeidet. Med utgangspunkt i teori og forskning, utleder forfatterne prinsipper for hvordan lærere kan tilrettelegge skolearbeidet for å øke elevenes motivasjon. De legger vekt på at lærere ikke bare bør kjenne de praktiske prinsippene som kan utledes av motivasjonsteorier, men også forstå de teoriene som prinsippene bygger på. Det styrker lærernes evne til å vurdere hvordan prinsippene kan anvendes i konkrete undervisningssituasjoner. Forfatterne legger derfor vekt på å vise sammenhenger mellom teori og praksis. I denne reviderte utgaven er boka utvidet med to nye kapitler der forfatterne drøfter betydningen av ressurser og belastninger i skolen, både for elevenes og lærernes motivasjon. De opprinnelige kapitlene er også oppdatert med nyere forskning.","I de fleste skoleklasser varierer elevenes motivasjon for skolearbeidet betydelig - fra elever som viser høyt engasjement, til elever som har lav interesse og yter begrenset innsats. En av lærernes viktigste utfordringer er derfor å legge til rette for at alle elevene kan bli engasjert i skolearbeidet.

Med utgangspunkt i teori og forskning, utleder forfatterne prinsipper for hvordan lærere kan tilrettelegge skolearbeidet for å øke elevenes motivasjon. De legger vekt på at lærere ikke bare bør kjenne de praktiske prinsippene som kan utledes av motivasjonsteorier, men også forstå de teoriene som prinsippene bygger på. Det styrker lærernes evne til å vurdere hvordan prinsippene kan anvendes i konkrete undervisningssituasjoner. Forfatterne legger derfor vekt på å vise sammenhenger mellom teori og praksis.

I denne reviderte utgaven er boka utvidet med to nye kapitler der forfatterne drøfter betydningen av ressurser og belastninger i skolen, både for elevenes og lærernes motivasjon. De opprinnelige kapitlene er også oppdatert med nyere forskning.",289,"2026-01-19T23:00:00Z",[135],"7d97e0cc-69f5-4309-9d3a-efacbae2499b",200,"2026-01-20",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1089],{"_348":297,"_349":1090},179,[157],[513,160],"Motivasjon i skolen : teori, nyere forskning og praktiske implikasjoner",{"_97":1095},{"_99":1096,"_101":1097},"9782014016406",{"_103":1096},{"_97":1099},{"_99":1100,"_101":1101},"9788760322464",{"_103":1100},{"_97":1103,"_310":1121},{"_99":1104,"_101":1105},"9788215056753",{"_114":1106,"_266":1107,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1110,"_211":1111,"_103":1104,"_125":533,"_127":8,"_128":213,"_11":1104,"_130":1112,"_132":8,"_133":1113,"_137":8,"_138":1114,"_140":1115,"_142":218,"_144":219,"_146":1116,"_148":465,"_150":1117,"_153":154,"_155":1118,"_158":1119,"_161":1120,"_163":164},[116],[1108,1109],{"_11":1075,"_68":1076},{"_11":1072,"_68":1073},"Noe av den viktigste læringen som skjer i skolen, er det elevene lærer om seg selv. Det har stor betydning for elevenes utvikling, men også for deres motivasjon, innsats, bruk av læringsstrategier og senere utdanningsvalg.\\n\\nDenne boka handler om læring og betingelser for læring og viser hvor viktig elevenes selvoppfatning er. Den gir også en grundig gjennomgang av ulike teorier om motivasjon. Med dette utgangspunktet drøfter forfatterne sentrale spørsmål knyttet til læringsmiljø, læringsstrategier og organisering av undervisningen. Forfatterne gir innsikt i prinsipper for tilrettelegging av læring som er viktige for valg av virkemidler og arbeidsformer i skolen. De belyser også læring fra ulike perspektiver og gir en innføring i de mest sentrale teoriene om betingelsene for læring.\\n\\nDenne reviderte fjerdeutgaven er oppdatert med resultater fra nyere forskning og bearbeidet i lys av den reviderte læreplanens (LK2020) vektlegging av selvstendighet, folkehelse og livsmestring som mål med opplæringen.\\n\\nBoka er skrevet for lærerstudenter, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom, men de prinsippene boka drøfter, er sentrale i all virksomhet der læring og mellommenneskelig kommunikasjon står sentralt.","
Denne boka handler om læring og betingelser for læring og viser hvor viktig elevenes selvoppfatning er. Den gir også en grundig gjennomgang av ulike teorier om motivasjon. Med dette utgangspunktet drøfter forfatterne sentrale spørsmål knyttet til læringsmiljø, læringsstrategier og organisering av undervisningen. Forfatterne gir innsikt i prinsipper for tilrettelegging av læring som er viktige for valg av virkemidler og arbeidsformer i skolen. De belyser også læring fra ulike perspektiver og gir en innføring i de mest sentrale teoriene om betingelsene for læring.

Denne reviderte fjerdeutgaven er oppdatert med resultater fra nyere forskning og bearbeidet i lys av den reviderte læreplanens (LK2020) vektlegging av selvstendighet, folkehelse og livsmestring som mål med opplæringen.

Boka er skrevet for lærerstudenter, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom, men de prinsippene boka drøfter, er sentrale i all virksomhet der læring og mellommenneskelig kommunikasjon står sentralt.]]>","2021-10-12T22:00:00Z",[135],"20050627103853_liv",305,"2021-10-13",[222],[157],[792],"Skolen som læringsarena : selvoppfatning, motivasjon, læring og livsmestring",[1122],{"_99":1123,"_101":1124},"9788215056784",{"_114":1125,"_266":1126,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":1129,"_325":326,"_327":1104,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1130,"_211":1131,"_330":331,"_103":1123,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":369,"_11":1123,"_130":1132,"_132":318,"_133":1133,"_338":1134,"_137":8,"_138":1135,"_140":217,"_142":342,"_144":219,"_146":1136,"_148":465,"_150":1137,"_431":1138,"_345":1139,"_153":154,"_155":1141,"_158":1142,"_161":1120,"_163":353},[116],[1127,1128],{"_11":1075,"_68":1076},{"_11":1072,"_68":1073},[321,322,323,324],"Noe av den viktigste læringen som skjer i skolen, er det elevene lærer om seg selv. Det har stor betydning for elevenes utvikling, men også for deres motivasjon, innsats, bruk av læringsstrategier og senere utdanningsvalg. Denne boka handler om læring og betingelser for læring og viser hvor viktig elevenes selvoppfatning er. Den gir også en grundig gjennomgang av ulike teorier om motivasjon. Med dette utgangspunktet drøfter forfatterne sentrale spørsmål knyttet til læringsmiljø, læringsstrategier og organisering av undervisningen. Forfatterne gir innsikt i prinsipper for tilrettelegging av læring som er viktige for valg av virkemidler og arbeidsformer i skolen. De belyser også læring fra ulike perspektiver og gir en innføring i de mest sentrale teoriene om betingelsene for læring. Denne reviderte fjerdeutgaven er oppdatert med resultater fra nyere forskning og bearbeidet i lys av den reviderte læreplanens (LK2020) vektlegging av selvstendighet, folkehelse og livsmestring som mål med opplæringen. Boka er skrevet for lærerstudenter, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom, men de prinsippene boka drøfter, er sentrale i all virksomhet der læring og mellommenneskelig kommunikasjon står sentralt.","Noe av den viktigste læringen som skjer i skolen, er det elevene lærer om seg selv. Det har stor betydning for elevenes utvikling, men også for deres motivasjon, innsats, bruk av læringsstrategier og senere utdanningsvalg.

Denne boka handler om læring og betingelser for læring og viser hvor viktig elevenes selvoppfatning er. Den gir også en grundig gjennomgang av ulike teorier om motivasjon. Med dette utgangspunktet drøfter forfatterne sentrale spørsmål knyttet til læringsmiljø, læringsstrategier og organisering av undervisningen. Forfatterne gir innsikt i prinsipper for tilrettelegging av læring som er viktige for valg av virkemidler og arbeidsformer i skolen. De belyser også læring fra ulike perspektiver og gir en innføring i de mest sentrale teoriene om betingelsene for læring.

Denne reviderte fjerdeutgaven er oppdatert med resultater fra nyere forskning og bearbeidet i lys av den reviderte læreplanens (LK2020) vektlegging av selvstendighet, folkehelse og livsmestring som mål med opplæringen.

Boka er skrevet for lærerstudenter, lærere og andre som arbeider med barn og ungdom, men de prinsippene boka drøfter, er sentrale i all virksomhet der læring og mellommenneskelig kommunikasjon står sentralt.","2021-10-10T22:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2021","4b8c63b0-11ed-4092-935e-ccffe163e987","2021-10-11",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1140],{"_348":297,"_349":563},[157],[792],{"_97":1144},{"_99":1145,"_101":1146},"9782011557391",{"_103":1145},{"_97":1148},{"_99":1149,"_101":1150},"9783030028978",{"_103":1149},{"_97":1152,"_310":1176},{"_99":1153,"_101":1154},"9788245018363",{"_108":1155,"_114":1158,"_266":1159,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1163,"_103":1153,"_125":332,"_127":8,"_128":1164,"_11":1153,"_130":1165,"_132":8,"_133":1166,"_338":1167,"_137":8,"_138":1168,"_140":1169,"_142":143,"_144":145,"_146":1170,"_148":1171,"_150":1172,"_153":154,"_155":1173,"_158":1174,"_161":1175,"_163":164},[1156],{"_68":1050,"_112":1157},"Utgiver",[116],[1160],{"_11":1161,"_68":1162},"700272","Fjørtoft, Henning","Hva skal elevene forstå i skolens fag, og hvordan kan vi vite om de forstår? Disse spørsmålene er sentrale i Effektiv planlegging og vurdering. Boken er en praksisnær og inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Forfatteren viser hvordan lærere kan bruke kompetansemål og kriterier for å fremme læring i klasserommet, og hvordan elever kan vise sin faglige forståelse på ulike måter.\\nDen første utgaven av denne populære boken kom i 2009 og introduserte begreper som «baklengs planlegging» og «vurderingsrubrikker» i norsk skole. Andre utgave er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet. Mange nye innsikter fra norsk og internasjonal forskning på feltet belyser sentrale spørsmål. Et eget kapittel tar for seg vurdering i et skoleutviklingsperspektiv.\\nEffektiv planlegging og vurdering er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.\\nHenning Fjørtoft er postdoktor i skoleutvikling ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han forsker blant annet på vurdering i klasserommet, læreres læring og endringer i nasjonal vurderingspolitikk. Fjørtofts forrige bok var Norskdidaktikk (2014). .",399,"2015-12-14T23:00:00Z",[135],"På omslaget: Landslaget for norskundervisning","20090617120946_heidi",170,"2015-12-15",2015,[152],[157],[970],"Effektiv planlegging og vurdering : læring med mål og kriterier i skolen",[1177],{"_99":1178,"_101":1179},"9788245028614",{"_108":1180,"_114":1182,"_266":1183,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1185,"_325":326,"_327":1153,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1186,"_330":331,"_103":1178,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":1017,"_11":1178,"_130":889,"_132":8,"_133":1187,"_338":1188,"_137":8,"_138":1189,"_140":1169,"_142":143,"_144":427,"_146":893,"_148":149,"_150":1190,"_431":1191,"_153":154,"_155":1192,"_158":1193,"_161":1175,"_163":353},[1181],{"_68":1050,"_112":1157},[116],[1184],{"_11":1161,"_68":1162},[421],"Hva skal elevene forstå i skolens fag, og hvordan kan vi vite om de forstår? Disse spørsmålene er sentrale i Effektiv planlegging og vurdering. Boken er en praksisnær og inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Forfatteren viser hvordan lærere kan bruke kompetansemål og kriterier for å fremme læring i klasserommet, og hvordan elever kan vise sin faglige forståelse på ulike måter. Den første utgaven av denne populære boken kom i 2009 og introduserte begreper som «baklengs planlegging» og «vurderingsrubrikker» i norsk skole. Andre utgave er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet. Mange nye innsikter fra norsk og internasjonal forskning på feltet belyser sentrale spørsmål. Et eget kapittel tar for seg vurdering i et skoleutviklingsperspektiv. Effektiv planlegging og vurdering er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2015","c83e18ca-2078-4159-a038-40836bd7ee86",[152],{"_896":8,"_434":8,"_436":8,"_437":318},[157],[970],{"_97":1195},{"_99":1196,"_101":1197},"9788215032283",{"_108":1198,"_114":1205,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1206,"_211":1207,"_103":1196,"_125":126,"_127":8,"_128":755,"_11":1196,"_130":1208,"_132":8,"_133":1209,"_137":8,"_138":1210,"_140":924,"_142":218,"_144":219,"_146":1211,"_148":304,"_150":1212,"_153":154,"_155":1213,"_640":1214,"_158":1215,"_161":1217,"_163":164},[1199,1201,1203],{"_68":1200,"_112":113},"Brevik, Lisbeth M.",{"_68":1202,"_112":113},"Rindal, Ulrikke",{"_68":1204,"_112":208},"Aisato, Lisa",[116],"Hvordan foregår undervisningen i engelskfaget på ungdomstrinnet og i videregående skole, i innføringsklasser og yrkesfaglige klasser?\\n\\nDenne boken presenterer ny forskning om hva lærerne gjør i engelsktimene, hvordan elevene oppfatter engelskundervisningen, og hva som motiverer dem. Forfatterne presenterer hva som kjennetegner god engelskundervisning knyttet til språklæring, kommunikasjon og møter med engelskspråklige tekster. Boken handler om hva elevene bruker engelsk til i og utenfor skolen, og hvordan det påvirker det nye engelskfaget.\\n\\nGjennom teori og forskningsbaserte eksempler viser forfatterne hva som er vanlige undervisningsformer i dagens engelskfag, og hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever utvikler engelskkompetansen sin i et samfunn hvor språk blir stadig viktigere.\\n\\nBoken er viktig lesning både for lærere, lærerutdannere og lærerstudenter, og alle som jobber med å utvikle engelskfaget i skolen.\\n\\nLisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal er begge ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som førsteamanuenser i engelskdidaktikk. De har både sammen og hver for seg publisert en rekke artikler og bøker. En av deres nyeste utgivelser er \"English didactics in Norway - 30 years of doctoral research\" (2019).","
Denne boken presenterer ny forskning om hva lærerne gjør i engelsktimene, hvordan elevene oppfatter engelskundervisningen, og hva som motiverer dem. Forfatterne presenterer hva som kjennetegner god engelskundervisning knyttet til språklæring, kommunikasjon og møter med engelskspråklige tekster. Boken handler om hva elevene bruker engelsk til i og utenfor skolen, og hvordan det påvirker det nye engelskfaget.

Gjennom teori og forskningsbaserte eksempler viser forfatterne hva som er vanlige undervisningsformer i dagens engelskfag, og hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever utvikler engelskkompetansen sin i et samfunn hvor språk blir stadig viktigere.

Boken er viktig lesning både for lærere, lærerutdannere og lærerstudenter, og alle som jobber med å utvikle engelskfaget i skolen.

Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal er begge ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som førsteamanuenser i engelskdidaktikk. De har både sammen og hver for seg publisert en rekke artikler og bøker. En av deres nyeste utgivelser er \"English didactics in Norway - 30 years of doctoral research\" (2019).]]>","2020-02-19T23:00:00Z",[635],"20200228143003556","2020-02-20",[222],[157],[635],[225,1216],"Læremidler: fremmed- eller andrespråk","Teaching English in Norwegian classrooms : from research to practice",{"_97":1219},{"_99":1220,"_101":1221},"9788282494786",{"_108":1222,"_114":1227,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1228,"_103":1220,"_125":126,"_127":8,"_128":734,"_11":1220,"_130":1229,"_132":8,"_133":1230,"_137":8,"_138":1231,"_140":1232,"_142":1233,"_144":1234,"_146":1235,"_148":465,"_150":1236,"_153":154,"_155":1238,"_158":1239,"_161":1241,"_163":164},[1223,1225],{"_68":1224,"_112":113},"Fuglseth, Kåre",{"_68":1226,"_112":113},"Skrefsrud, Thor-André",[116],"\"Innføring i KRLE-didaktikk\" er ei lærebok om undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn, oppdatert med læreplanen i grunnskolen etter Fagfornyelsen i 2020 (LK20). \\nI boka presenteres grunnleggende sider ved KRLE-fagets didaktikk. Organiseringen av boka følger didaktikkens tre hovedspørsmål: undervisningsmålet, innhold og begrunnelse. Slik er boka ei håndbok for den som skal undervise i skolefaget KRLE. \\nBoka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere og andre som er interessert i KRLE-undervisning i grunnskole og lærerutdanning. \\nKapitlene er skrevet av 21 forfattere som underviser eller har undervist i lærerutdanningene om skolefaget. Mange av forfatterne har forsket på og skrevet om emnene sine gjennom flere år.","2021-08-08T22:00:00Z",[135,136],"20210611104808259",288,"IKO-Forlaget AS","0067","2021-08-09",[1237],"IKO-forlaget",[157],[187,225,1240,160],"Læremidler: religion","Innføring i KRLE-didaktikk : undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn",{"_97":1243,"_310":1280},{"_99":1244,"_101":1245},"9788202623357",{"_114":1246,"_266":1247,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1266,"_211":1267,"_103":1244,"_125":332,"_127":8,"_128":1268,"_11":1244,"_130":1269,"_132":8,"_133":1270,"_338":1271,"_137":8,"_138":1272,"_140":1273,"_142":246,"_144":247,"_146":1274,"_148":149,"_150":1275,"_153":154,"_155":1276,"_158":1277,"_161":1279,"_163":1278},[116,359],[1248,1251,1254,1257,1260,1263],{"_11":1249,"_68":1250},"665910","Angell, Carl",{"_11":1252,"_68":1253},"678468","Bungum, Berit",{"_11":1255,"_68":1256},"683242","Henriksen, Ellen K.",{"_11":1258,"_68":1259},"706394","Kolstø, Stein Dankert",{"_11":1261,"_68":1262},"706828","Persson, Jonas",{"_11":1264,"_68":1265},"37837","Renstrøm, Reidun","Fysikkdidaktikk 2. utgave gir en helhetlig framstilling av fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og er et unikt verktøy for alle fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boka dekker et stort spenn av temaer, fra fysikkens historie og egenart som vitenskapsfag til hva som kjennetegner elevers forhold til faget, og hvordan læreren kan hjelpe elevene til faglig forståelse gjennom for eksempel bevisst bruk av språk og eksperimenter i undervisningen. Boka gir helt konkrete tips til undervisning i sentrale temaer, og viktige aspekter av elevvurdering i faget inngår i bokas siste del.\\n\\nI denne nye utgaven er alle kapitlene gjennomarbeidet og oppdatert fra forrige utgave. Den er gjort mer uavhengig av gjeldende læreplaner, uten å miste relevans for konkret undervisning.\\n\\nBoka er skrevet for studenter som tar fysikkdidaktikk som del av sin lærerutdanning ved universiteter og høgskoler, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere i disse fagene. Den er et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle og egenart i skole og samfunn.","Fysikkdidaktikk 2. utgave gir en helhetlig framstilling av fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og er et unikt verktøy for alle fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boka dekker et stort spenn av temaer, fra fysikkens historie og egenart som vitenskapsfag til hva som kjennetegner elevers forhold til faget, og hvordan læreren kan hjelpe elevene til faglig forståelse gjennom for eksempel bevisst bruk av språk og eksperimenter i undervisningen. Boka gir helt konkrete tips til undervisning i sentrale temaer, og viktige aspekter av elevvurdering i faget inngår i bokas siste del.\nI denne nye utgaven er alle kapitlene gjennomarbeidet og oppdatert fra forrige utgave. Den er gjort mer uavhengig av gjeldende læreplaner, uten å miste relevans for konkret undervisning.\nBoka er skrevet for studenter som tar fysikkdidaktikk som del av sin lærerutdanning ved universiteter og høgskoler, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere i disse fagene. Den er et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle og egenart i skole og samfunn.]]>",899,"2019-06-24T22:00:00Z",[135],"1. utgave Oslo : Høyskoleforlaget, 2011","20110825125255_fride",452,"2019-06-25",[251],[157],[1278,384],"Fysikk","Fysikkdidaktikk",[1281],{"_99":1282,"_101":1283},"9788202650902",{"_680":1284,"_114":1285,"_266":1286,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1293,"_325":326,"_327":1244,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1294,"_211":1295,"_330":331,"_103":1282,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":335,"_11":1282,"_130":1296,"_132":318,"_133":1297,"_338":1298,"_137":8,"_138":1299,"_140":1273,"_142":246,"_144":247,"_146":1300,"_148":304,"_150":1301,"_345":1302,"_153":154,"_158":1305,"_161":1279,"_163":1306},[682],[116,359],[1287,1288,1289,1290,1291,1292],{"_11":1249,"_68":1250},{"_11":1252,"_68":1253},{"_11":1255,"_68":1256},{"_11":1258,"_68":1259},{"_11":1261,"_68":1262},{"_11":1264,"_68":1265},[321,322,806,807],"Fysikkdidaktikk 2. utgave gir en helhetlig framstilling av fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og er et unikt verktøy for alle fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boka dekker et stort spenn av temaer, fra fysikkens historie og egenart som vitenskapsfag til hva som kjennetegner elevers forhold til faget, og hvordan læreren kan hjelpe elevene til faglig forståelse gjennom for eksempel bevisst bruk av språk og eksperimenter i undervisningen. Boka gir helt konkrete tips til undervisning i sentrale temaer, og viktige aspekter av elevvurdering i faget inngår i bokas siste del. I denne nye utgaven er alle kapitlene gjennomarbeidet og oppdatert fra forrige utgave. Den er gjort mer uavhengig av gjeldende læreplaner, uten å miste relevans for konkret undervisning. Boka er skrevet for studenter som tar fysikkdidaktikk som del av sin lærerutdanning ved universiteter og høgskoler, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere i disse fagene. Den er et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle og egenart i skole og samfunn.","

Fysikkdidaktikk 2. utgave gir en helhetlig framstilling av fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og er et unikt verktøy for alle fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boka dekker et stort spenn av temaer, fra fysikkens historie og egenart som vitenskapsfag til hva som kjennetegner elevers forhold til faget, og hvordan læreren kan hjelpe elevene til faglig forståelse gjennom for eksempel bevisst bruk av språk og eksperimenter i undervisningen. Boka gir helt konkrete tips til undervisning i sentrale temaer, og viktige aspekter av elevvurdering i faget inngår i bokas siste del.

I denne nye utgaven er alle kapitlene gjennomarbeidet og oppdatert fra forrige utgave. Den er gjort mer uavhengig av gjeldende læreplaner, uten å miste relevans for konkret undervisning.

Boka er skrevet for studenter som tar fysikkdidaktikk som del av sin lærerutdanning ved universiteter og høgskoler, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere i disse fagene. Den er et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle og egenart i skole og samfunn.

","2020-10-12T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","46b74463-3cc2-416d-a4ba-2f32e2c5a50f","2020-10-13",[251],[1303],{"_348":297,"_349":1304},370,[1278,384],"Fysikk ebøker",{"_97":1308},{"_99":1309,"_101":1310},"9783126753081",{"_103":1309},{"_97":1312},{"_99":1313,"_101":1314},"9781138633384",{"_103":1313},{"_97":1316,"_310":1337},{"_99":1317,"_101":1318},"9788205531871",{"_108":1319,"_114":1324,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1325,"_211":1326,"_103":1317,"_125":332,"_127":8,"_128":129,"_11":1317,"_130":1327,"_132":8,"_133":1328,"_137":8,"_138":1329,"_140":1330,"_142":992,"_144":993,"_146":1331,"_148":304,"_150":1332,"_153":154,"_155":1334,"_158":1335,"_161":1336,"_163":164},[1320,1322],{"_68":1321,"_112":113},"Christensen, Hanne",{"_68":1323,"_112":113},"Ulleberg, Inger",[116],"God klasseledelse er en omfattende og krevende oppgave. For å skape en god skole for elevene må læreren løfte fram viktige verdier som deltakelse, demokrati og solide fagkunnskaper.\\nSlik medvirker læreren til danning og medbestemmelse hos elevene, samtidig som det faglige læringsarbeidet fremmes.\\n\\nDenne 2.utgaven er utarbeidet i tråd med fagfornyelsen (LK20) som fremhever lærerens ansvar for å lede elevenes sosiale og faglige læringsarbeid. Boka omhandler sider ved klasseledelse med relevans for alle fag. Klasseledelse blir også konkretisert i forhold til det enkelte skolefaget, med sine kunnskapstradisjoner og innebygde forståelsesformer og arbeidsmåter. Boka har kapitler om klassesamtaler i matematikk og RLE-faget, om arbeidsmåter i engelsk- og norskfaget, om kunnskapsforståelse i kroppsøving- og musikkfaget, om kritisk tenkning i samfunnsfag og konkrete erfaringer fra bruk av IKT i klasserommet. Slik kan den gi et komparativt perspektiv på klasseledelse i de enkelte fag og stimulere til diskusjoner i studentgruppa eller lærerkollegiet.\\n\\nInnholdsfortegnelse:","samtidig som det faglige læringsarbeidet fremmes.\nDenne 2.utgaven er utarbeidet i tråd med fagfornyelsen (LK20) som fremhever lærerens ansvar for å lede elevenes sosiale og faglige læringsarbeid. Boka omhandler sider ved klasseledelse med relevans for alle fag. Klasseledelse blir også konkretisert i forhold til det enkelte skolefaget, med sine kunnskapstradisjoner og innebygde forståelsesformer og arbeidsmåter. Boka har kapitler om klassesamtaler i matematikk og RLE-faget, om arbeidsmåter i engelsk- og norskfaget, om kunnskapsforståelse i kroppsøving- og musikkfaget, om kritisk tenkning i samfunnsfag og konkrete erfaringer fra bruk av IKT i klasserommet. Slik kan den gi et komparativt perspektiv på klasseledelse i de enkelte fag og stimulere til diskusjoner i studentgruppa eller lærerkollegiet.\nInnholdsfortegnelse:\n]]>","2020-05-13T22:00:00Z",[135],"20130411150623_heidi",264,"2020-05-14",[1333],"Gyldendal",[157],[513,187],"Klasseledelse, fag og danning",[1338],{"_99":1339,"_101":1340},"9788205531888",{"_680":1341,"_108":1342,"_114":1345,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1346,"_325":326,"_327":1317,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1347,"_211":1348,"_330":331,"_103":1339,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":888,"_11":1339,"_130":1349,"_132":8,"_133":1350,"_338":1351,"_137":8,"_138":1352,"_140":1330,"_142":992,"_144":993,"_146":1353,"_148":465,"_150":1354,"_345":1355,"_153":154,"_155":1358,"_158":1359,"_161":1336,"_163":353},[1008],[1343,1344],{"_68":1321,"_112":113},{"_68":1323,"_112":113},[116],[1013,1014],"Slik medvirker læreren til danning og medbestemmelse hos elevene, samtidig som det faglige læringsarbeidet fremmes. Denne 2.utgaven er utarbeidet i tråd med fagfornyelsen (LK20) som fremhever lærerens ansvar for å lede elevenes sosiale og faglige læringsarbeid. Boka omhandler sider ved klasseledelse med relevans for alle fag. Klasseledelse blir også konkretisert i forhold til det enkelte skolefaget, med sine kunnskapstradisjoner og innebygde forståelsesformer og arbeidsmåter. Boka har kapitler om klassesamtaler i matematikk og RLE-faget, om arbeidsmåter i engelsk- og norskfaget, om kunnskapsforståelse i kroppsøving- og musikkfaget, om kritisk tenkning i samfunnsfag og konkrete erfaringer fra bruk av IKT i klasserommet. Slik kan den gi et komparativt perspektiv på klasseledelse i de enkelte fag og stimulere til diskusjoner i studentgruppa eller lærerkollegiet.","

Slik medvirker læreren til danning og medbestemmelse hos elevene, samtidig som det faglige læringsarbeidet fremmes.

Denne 2.utgaven er utarbeidet i tråd med fagfornyelsen (LK20) som fremhever lærerens ansvar for å lede elevenes sosiale og faglige læringsarbeid. Boka omhandler sider ved klasseledelse med relevans for alle fag. Klasseledelse blir også konkretisert i forhold til det enkelte skolefaget, med sine kunnskapstradisjoner og innebygde forståelsesformer og arbeidsmåter. Boka har kapitler om klassesamtaler i matematikk og RLE-faget, om arbeidsmåter i engelsk- og norskfaget, om kunnskapsforståelse i kroppsøving- og musikkfaget, om kritisk tenkning i samfunnsfag og konkrete erfaringer fra bruk av IKT i klasserommet. Slik kan den gi et komparativt perspektiv på klasseledelse i de enkelte fag og stimulere til diskusjoner i studentgruppa eller lærerkollegiet.

","2021-01-12T23:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","e3f7515d-210c-4633-a995-414864c2db51","2021-01-13",[1333],[1356],{"_348":297,"_349":1357},235,[157],[513,187],{"_97":1361,"_310":1389},{"_99":1362,"_101":1363},"9788205527935",{"_114":1364,"_266":1365,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1375,"_211":1376,"_103":1362,"_125":126,"_127":8,"_128":1377,"_11":1362,"_130":1378,"_132":8,"_133":1379,"_137":8,"_138":1380,"_140":1381,"_142":992,"_144":993,"_146":1382,"_148":304,"_150":1383,"_153":154,"_155":1384,"_158":1385,"_161":1387,"_163":1388},[116,359],[1366,1369,1372],{"_11":1367,"_68":1368},"737528","Staberg, Ragnhild Lyngved",{"_11":1370,"_68":1371},"693395","Tandberg, Cato",{"_11":1373,"_68":1374},"708853","Grindeland, John Magne","Boken er innrettet mot masterprogrammet for grunnskolelærere i naturfag og for lærere i naturfag.\\nBoka knytter an til samme forfatteres bok Biologi for lærere. Til sammen har disse to bøkene et stofftilfang og en innretning egnet for den som skal lære bort biologi som del av naturfaget til elever. Boka favner videre enn ren biologididaktikk, fordi den inneholder flere fyldige kapitler innen mer generelle naturfagdidaktiske tema. I tillegg er det kapitler som går konkret inn i undervisning av biologitema som er relevante etter læreplanen av 2020. Biologididaktikk for lærere er fagfellevurdert og alle kapitler viser til relevant forskningslitteratur.\\n\\nBoka er bygget opp i to deler. Del én omfatter kapittel 1-11 og tar for seg et bredt spekter av generelle fagdidaktiske tema med biologi som utgangspunkt; slik som utforskende undervisning, dybdelæring, språk og representasjoner, læreplaner, læringsarenaer og vurdering. Del to består av kapittel 12-15 som er direkte knyttet til de fire hoveddelene av Biologi for lærere; naturens mangfold, cellebiologi, genetikk og fysiologi. Biologididaktikk for lærere kan naturligvis benyttes uavhengig av hva som er kilde til din biologifaglige kunnskap. Selv om de første elleve kapitlene om generelle naturfagdidaktiske tema søker å framstille disse temaene fra et biologisk ståsted, kan flere av disse kapitlene ha interesse også utover biologidelen av naturfaget.","",819,"2020-07-12T22:00:00Z",[135],"20200505074254204",506,"2020-07-13",[1333],[157],[1386,225],"Biologi og livsvitenskap","Biologididaktikk for lærere","Biologi",[1390],{"_99":1391,"_101":1392},"9788205543133",{"_114":1393,"_266":1394,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1398,"_325":326,"_327":1362,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1399,"_211":1400,"_330":331,"_103":1391,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":1401,"_11":1391,"_132":8,"_133":1402,"_338":1403,"_137":8,"_138":1404,"_140":1381,"_142":992,"_144":993,"_146":1405,"_148":304,"_150":1406,"_431":1407,"_345":1408,"_153":154,"_155":1411,"_158":1412,"_161":1387,"_163":1413},[116,359],[1395,1396,1397],{"_11":1367,"_68":1368},{"_11":1370,"_68":1371},{"_11":1373,"_68":1374},[1013,1014],"Boka knytter an til samme forfatteres bok Biologi for lærere. Til sammen har disse to bøkene et stofftilfang og en innretning egnet for den som skal lære bort biologi som del av naturfaget til elever. Boka favner videre enn ren biologididaktikk, fordi den inneholder flere fyldige kapitler innen mer generelle naturfagdidaktiske tema. I tillegg er det kapitler som går konkret inn i undervisning av biologitema som er relevante etter læreplanen av 2020. Biologididaktikk for lærere er fagfellevurdert og alle kapitler viser til relevant forskningslitteratur. Boka er bygget opp i to deler. Del én omfatter kapittel 1–11 og tar for seg et bredt spekter av generelle fagdidaktiske tema med biologi som utgangspunkt; slik som utforskende undervisning, dybdelæring, språk og representasjoner, læreplaner, læringsarenaer og vurdering. Del to består av kapittel 12–15 som er direkte knyttet til de fire hoveddelene av Biologi for lærere; naturens mangfold, cellebiologi, genetikk og fysiologi. Biologididaktikk for lærere kan naturligvis benyttes uavhengig av hva som er kilde til din biologifaglige kunnskap. Selv om de første elleve kapitlene om generelle naturfagdidaktiske tema søker å framstille disse temaene fra et biologisk ståsted, kan flere av disse kapitlene ha interesse også utover biologidelen av naturfaget.","

Boka knytter an til samme forfatteres bok Biologi for lærere. Til sammen har disse to bøkene et stofftilfang og en innretning egnet for den som skal lære bort biologi som del av naturfaget til elever. Boka favner videre enn ren biologididaktikk, fordi den inneholder flere fyldige kapitler innen mer generelle naturfagdidaktiske tema. I tillegg er det kapitler som går konkret inn i undervisning av biologitema som er relevante etter læreplanen av 2020. Biologididaktikk for lærere er fagfellevurdert og alle kapitler viser til relevant forskningslitteratur.

Boka er bygget opp i to deler. Del én omfatter kapittel 1–11 og tar for seg et bredt spekter av generelle fagdidaktiske tema med biologi som utgangspunkt; slik som utforskende undervisning, dybdelæring, språk og representasjoner, læreplaner, læringsarenaer og vurdering. Del to består av kapittel 12–15 som er direkte knyttet til de fire hoveddelene av Biologi for lærere; naturens mangfold, cellebiologi, genetikk og fysiologi. Biologididaktikk for lærere kan naturligvis benyttes uavhengig av hva som er kilde til din biologifaglige kunnskap. Selv om de første elleve kapitlene om generelle naturfagdidaktiske tema søker å framstille disse temaene fra et biologisk ståsted, kan flere av disse kapitlene ha interesse også utover biologidelen av naturfaget.

",435,[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","725e8c8b-c027-4e13-8f37-3940de18d411","2020-09-07",[1333],{"_433":318,"_434":8,"_435":8,"_436":8,"_437":318,"_438":8},[1409],{"_348":297,"_349":1410},409,[157],[1386,225],"Biologi ebøker",{"_97":1415,"_310":1442},{"_99":1416,"_101":1417},"9788205545922",{"_114":1418,"_266":1419,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1429,"_211":1430,"_103":1416,"_125":126,"_127":8,"_128":1431,"_11":1416,"_130":1432,"_132":8,"_133":1433,"_137":8,"_138":1434,"_140":1435,"_142":992,"_144":993,"_146":1436,"_148":405,"_150":1437,"_153":154,"_155":1438,"_158":1439,"_161":1441,"_163":164},[116],[1420,1423,1426],{"_11":1421,"_68":1422},"739683","Svendsen, Bodil",{"_11":1424,"_68":1425},"703157","Juel, Lars Arne",{"_11":1427,"_68":1428},"698266","Strømme, Alex","Naturfag for lærere Vg1 er både en naturfaglig og en naturfagdidaktisk bok.\\n\\nBoka retter seg mot studenter på lektorutdanning, PPU/FPPU, naturfaglærere i videregående skole og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert av fagfeller.\\n\\nNaturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1-6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold.\\n\\nDel 2 (kapittel 7-12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.","Naturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1–6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold.\nDel 2 (kapittel 7–12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.]]>",659,"2022-04-11T22:00:00Z",[135],"20220309134949891",318,"2022-04-12",[1333],[157],[1440,225,226],"Videregående skoler","Naturfag for lærere vg1",[1443],{"_99":1444,"_101":1445},"9788205545939",{"_680":1446,"_114":1447,"_266":1448,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1452,"_325":326,"_327":1416,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1453,"_211":1454,"_330":331,"_103":1444,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":1455,"_11":1444,"_130":1456,"_132":8,"_133":1457,"_338":425,"_137":8,"_138":1458,"_140":1435,"_142":992,"_144":993,"_146":1459,"_148":405,"_150":1460,"_431":1461,"_345":1462,"_153":154,"_155":1465,"_158":1466,"_161":1441,"_163":353},[1008],[116],[1449,1450,1451],{"_11":1421,"_68":1422},{"_11":1424,"_68":1425},{"_11":1427,"_68":1428},[1013,1014],"Boka retter seg mot studenter på lektorutdanning, PPU/FPPU, naturfaglærere i videregående skole og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert av fagfeller. Naturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1–6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold. Del 2 (kapittel 7–12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.","

Boka retter seg mot studenter på lektorutdanning, PPU/FPPU, naturfaglærere i videregående skole og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert av fagfeller.

Naturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1–6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold.

Del 2 (kapittel 7–12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.

",495,"2022-05-12T22:00:00Z",[135],"21bd197f-753a-480c-a0b0-e2baccf0e23d","2022-05-13",[1333],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1463],{"_348":297,"_349":1464},328,[157],[1440,225,226],{"_97":1468},{"_99":1469,"_101":1470},"9783319629681",{"_103":1469},{"_97":1472,"_310":1497},{"_99":1473,"_101":1474},"9788215024356",{"_114":1475,"_266":1476,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1485,"_211":1486,"_103":1473,"_125":126,"_127":8,"_128":694,"_11":1473,"_130":1487,"_132":8,"_133":1488,"_137":8,"_138":1489,"_140":1490,"_142":218,"_144":219,"_146":1491,"_148":926,"_150":1492,"_153":154,"_158":1493,"_161":1495,"_163":1496},[116],[1477,1480,1481,1482],{"_11":1478,"_68":1479},"683243","Ødegaard, Marianne",{"_11":452,"_68":453},{"_11":455,"_68":456},{"_11":1483,"_68":1484},"724727","Sørvik, Gard Ove","På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.\\nDet kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.\\n\\nBoka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.\\n\\nMarianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.

Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.

Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.]]>","2016-10-25T22:00:00Z",[135],"20170718105908737",161,"2016-10-26",[222],[187,1494],"Læremidler: matematikk, naturfag og teknologi","På forskerføtter i naturfag","Matematikk / naturvitenskap, diverse",[1498],{"_99":1499,"_101":1500},"9788215048383",{"_114":1501,"_266":1502,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":1507,"_325":326,"_327":1473,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1508,"_211":1509,"_330":331,"_103":1499,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":481,"_11":1499,"_130":1510,"_132":318,"_133":1511,"_338":1403,"_137":8,"_138":1512,"_140":1490,"_142":342,"_144":219,"_146":1513,"_148":304,"_150":1514,"_431":1515,"_345":1516,"_153":154,"_158":1518,"_161":1495,"_163":1519},[116],[1503,1504,1505,1506],{"_11":1478,"_68":1479},{"_11":452,"_68":453},{"_11":455,"_68":456},{"_11":1483,"_68":1484},[321,322,323,324],"På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter. Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent. Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever. Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.

Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.

Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.

Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","2020-09-16T22:00:00Z",[135],"c3424fa1-cc64-4773-8ba6-15d97bbfe65f","2020-09-17",[222],{"_433":318,"_434":8,"_435":8,"_436":8,"_437":318,"_438":8},[1517],{"_348":297,"_349":490},[187,1494],"Matematikk, naturvit., diverse ebøker",{"_97":1521},{"_99":1522,"_101":1523},"9780807755662",{"_103":1522},{"_97":1525},{"_99":1526,"_101":1527},"9781138922594",{"_103":1526},{"_97":1529,"_310":1560},{"_99":1530,"_101":1531},"9788202622015",{"_108":1532,"_114":1542,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1543,"_211":1544,"_103":1530,"_125":126,"_127":8,"_128":1545,"_11":1530,"_130":1546,"_132":8,"_133":1547,"_137":8,"_138":1548,"_140":1549,"_142":246,"_144":247,"_146":1550,"_148":149,"_150":1551,"_153":154,"_377":1552,"_155":1556,"_158":1557,"_161":1559,"_163":164},[1533,1535,1537,1539,1540],{"_68":1534,"_112":113},"Postholm, May Britt",{"_68":1536,"_112":113},"Haug, Peder",{"_68":1538,"_112":113},"Munthe, Elaine",{"_68":111,"_112":113},{"_68":1541,"_112":208},"Søbstad, Roy",[116],"Boka handler om å være lærer og hvordan læreren kan legge til rette for elevenes læring og utvikling. Den er tilpasset lærerstudenter på GLU 5.-10. trinn. Kapitlene bidrar med innsikt i hvordan elevers læring kan forstås og hvordan undervisning i møte med elevene kan planlegges og gjennomføres. Sentrale tema er vurdering, læringsstrategier, grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse. I boken legges det stor vekt på at lærerarbeid for elevenes læring og utvikling handler om å skape et godt læringsmiljø. Oppmerksomheten rettes også mot digital mobbing, hva det er og hva som kan gjøres for å forebygge og stoppe en slik mobbing, og hvordan interaksjon mellom elever, og gode relasjoner, kan være nøkkelen til et godt læringsmiljø. Kapitlene i boka er basert på forfatternes egen forskning, og de presenterer eksempler som er relevante for trinnene som utdanningen kvalifiserer for.\\n\\nBoka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere og forskere og andre som er interessert i skole og utdanning.","",539,"2019-07-11T22:00:00Z",[135,136],"20190214134338120",322,"2019-07-12",[251],[1553],{"_11":1554,"_68":1555},"20190214134353474","Lærer i skolen",[157],[513,160,1558],"Barneskoler og ungdomsskoler","Lærer i skolen 5-10 : lærerarbeid og læringsmiljø",[1561],{"_99":1562,"_101":1563},"9788202744762",{"_108":1564,"_114":1570,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1571,"_325":326,"_327":1530,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1572,"_211":1573,"_330":331,"_103":1562,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":1574,"_11":1562,"_132":318,"_133":1575,"_338":813,"_137":8,"_138":1576,"_140":1549,"_142":246,"_144":247,"_146":1577,"_148":465,"_150":1578,"_431":1579,"_345":1580,"_153":154,"_377":1582,"_155":1584,"_158":1585,"_161":1559,"_163":353},[1565,1566,1567,1568,1569],{"_68":1534,"_112":113},{"_68":1536,"_112":113},{"_68":1538,"_112":113},{"_68":111,"_112":113},{"_68":1541,"_112":208},[116],[321,322,806,807],"Boka handler om å være lærer og hvordan læreren kan legge til rette for elevenes læring og utvikling. Den er tilpasset lærerstudenter på GLU 5.–10. trinn. Kapitlene bidrar med innsikt i hvordan elevers læring kan forstås og hvordan undervisning i møte med elevene kan planlegges og gjennomføres. Sentrale tema er vurdering, læringsstrategier, grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse. I boken legges det stor vekt på at lærerarbeid for elevenes læring og utvikling handler om å skape et godt læringsmiljø. Oppmerksomheten rettes også mot digital mobbing, hva det er og hva som kan gjøres for å forebygge og stoppe en slik mobbing, og hvordan interaksjon mellom elever, og gode relasjoner, kan være nøkkelen til et godt læringsmiljø. Kapitlene i boka er basert på forfatternes egen forskning, og de presenterer eksempler som er relevante for trinnene som utdanningen kvalifiserer for. Boka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere og forskere og andre som er interessert i skole og utdanning. Medforfattere: Hanne Jahnsen, Hildegunn Fandrem, Ida Risanger Sjursjø, Sølvi Mausethagen, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk, Sigrun K. Ertesvåg, Randi Myklebust, Tony Burner, Kjetil Børhaug, Fredrik Mørk Røkenes, Mari-Ann Letnes, Toril Frafjord Hoem, Eva Maagerø og Dag Torvanger. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2019.","

Boka handler om å være lærer og hvordan læreren kan legge til rette for elevenes læring og utvikling. Den er tilpasset lærerstudenter på GLU 5.–10. trinn. Kapitlene bidrar med innsikt i hvordan elevers læring kan forstås og hvordan undervisning i møte med elevene kan planlegges og gjennomføres. Sentrale tema er vurdering, læringsstrategier, grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse. I boken legges det stor vekt på at lærerarbeid for elevenes læring og utvikling handler om å skape et godt læringsmiljø. Oppmerksomheten rettes også mot digital mobbing, hva det er og hva som kan gjøres for å forebygge og stoppe en slik mobbing, og hvordan interaksjon mellom elever, og gode relasjoner, kan være nøkkelen til et godt læringsmiljø. Kapitlene i boka er basert på forfatternes egen forskning, og de presenterer eksempler som er relevante for trinnene som utdanningen kvalifiserer for.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere og forskere og andre som er interessert i skole og utdanning.
Medforfattere: Hanne Jahnsen, Hildegunn Fandrem, Ida Risanger Sjursjø, Sølvi Mausethagen, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk, Sigrun K. Ertesvåg, Randi Myklebust, Tony Burner, Kjetil Børhaug, Fredrik Mørk Røkenes, Mari-Ann Letnes, Toril Frafjord Hoem, Eva Maagerø og Dag Torvanger.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2019.

",389,[135],"d6fd9d0f-9d14-4e64-8233-e6eae0736485","2021-11-18",[251],{"_433":318,"_434":8,"_435":8,"_436":8,"_437":318,"_438":8},[1581],{"_348":297,"_349":699},[1583],{"_11":1554,"_68":1555},[157],[513,160,1558],{"_97":1587,"_310":1614},{"_99":1588,"_101":1589},"9788202732585",{"_680":1590,"_108":1591,"_114":1596,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":1597,"_325":326,"_327":1598,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1599,"_211":1600,"_330":331,"_103":1588,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":920,"_11":1588,"_130":1601,"_132":318,"_133":1602,"_338":758,"_137":8,"_138":1603,"_140":1604,"_142":246,"_144":247,"_146":1605,"_148":465,"_150":1606,"_431":1607,"_345":1608,"_153":154,"_155":1611,"_158":1612,"_161":1613,"_163":353},[682],[1592,1594],{"_68":1593,"_112":113},"Heldal, Janicke",{"_68":1595,"_112":113},"Wittek, Anne Line",[116],[321,322,806,807],"9788202710248","Pedagogikk – en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis. Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn. Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken. Medforfattere: Marit Allern, Runde Andreassen, Gunnar Bjørnebekk, Elisabert Bjørnestad, Christian Brandmo, Knut Steinar Engelsen, Sigrun K. Ertesvåg, Brit Oda Fosse, Øystein Gilje, Finn Hjardemaal, Vegard Kvam, Åse Røthing, Ragnhild Sandvoll, Kenneth Silseth, Kristin Skinstad van der Kooij og Emil Sætra. Boken er organisert i tre deler: læring, undervisning og vurdering og det mangfoldige samfunnet.","

Pedagogikk – en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis.
Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn.

Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken.
Medforfattere: Marit Allern, Runde Andreassen, Gunnar Bjørnebekk, Elisabert Bjørnestad, Christian Brandmo, Knut Steinar Engelsen, Sigrun K. Ertesvåg, Brit Oda Fosse, Øystein Gilje, Finn Hjardemaal, Vegard Kvam, Åse Røthing, Ragnhild Sandvoll, Kenneth Silseth, Kristin Skinstad van der Kooij og Emil Sætra.
Boken er organisert i tre deler: læring, undervisning og vurdering og det mangfoldige samfunnet.

","2021-11-16T23:00:00Z",[135],"37a62dbe-a51f-4f21-9a48-5ee236b032a7",400,"2021-11-17",[251],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1609],{"_348":297,"_349":1610},267,[157],[384],"Pedagogikk : en grunnbok",[1615],{"_99":1588,"_101":1616},{"_680":1617,"_108":1618,"_114":1621,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":1622,"_325":326,"_327":1598,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1599,"_211":1600,"_330":331,"_103":1588,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":920,"_11":1588,"_130":1601,"_132":318,"_133":1623,"_338":758,"_137":8,"_138":1603,"_140":1604,"_142":246,"_144":247,"_146":1605,"_148":465,"_150":1624,"_431":1625,"_345":1626,"_153":154,"_155":1628,"_158":1629,"_161":1613,"_163":353},[682],[1619,1620],{"_68":1593,"_112":113},{"_68":1595,"_112":113},[116],[321,322,806,807],[135],[251],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1627],{"_348":297,"_349":1610},[157],[384],{"_97":1631},{"_99":1632,"_101":1633},"9780309089500",{"_103":1632},{"_97":1635,"_310":1653},{"_99":1636,"_101":1637},"9788245047509",{"_108":1638,"_114":1643,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1644,"_103":1636,"_125":126,"_127":8,"_11":1636,"_130":1645,"_132":8,"_133":1646,"_137":8,"_138":1647,"_140":481,"_142":143,"_144":145,"_146":1648,"_148":429,"_150":1649,"_153":154,"_155":1650,"_158":1651,"_161":1652,"_163":164},[1639,1641],{"_68":1640,"_112":113},"Werler, Tobias",{"_68":1642,"_112":113},"Sæverot, Herner",[116],"Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare.\\nEn pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres.\\nHvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon. Hvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis.\\nBokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.","2024-03-18T23:00:00Z",[135],"JvGMZR03StSI7OrucUvCiA","2024-03-19",[152],[157],[254,160],"Pedagogiske handlinger",[1654],{"_99":1655,"_101":1656},"9788245056501",{"_108":1657,"_114":1660,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1661,"_325":326,"_327":1636,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1662,"_330":331,"_103":1655,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":129,"_11":1655,"_132":8,"_133":1663,"_338":1664,"_137":8,"_138":1665,"_140":481,"_142":143,"_144":427,"_146":428,"_148":429,"_150":1666,"_431":1667,"_153":154,"_155":1668,"_158":1669,"_161":1652,"_163":353},[1658,1659],{"_68":1640,"_112":113},{"_68":1642,"_112":113},[116],[421],"Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare.\\n\\nEn pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres.\\n\\nHvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon.\\n\\nHvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis.\\n\\nBokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","26f18c65-1d37-4ad4-88ec-eaee714bc288",[152],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[157],[254,160],{"_97":1671},{"_99":1672,"_101":1673},"9788292988602",{"_103":1672},{"_97":1675},{"_99":1676,"_101":1677},"9788202671310",{"_103":1676},{"_97":1679},{"_99":1680,"_101":1681},"9783031231858",{"_103":1680},{"_97":1683,"_310":1704},{"_99":1684,"_101":1685},"9788215031835",{"_108":1686,"_114":1691,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1692,"_211":1693,"_103":1684,"_125":126,"_127":8,"_128":1164,"_11":1684,"_130":1694,"_132":8,"_133":1695,"_338":1696,"_137":8,"_138":1697,"_140":1698,"_142":342,"_144":219,"_146":1699,"_148":149,"_150":1700,"_153":154,"_155":1701,"_158":1702,"_161":1703,"_163":164},[1687,1689],{"_68":1688,"_112":113},"Ferrer, Marlen",{"_68":1690,"_112":113},"Wetlesen, Annika",[116],"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","2019-09-12T22:00:00Z",[135],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4",198,"2019-09-13",[222],[157],[187,225,160,409],"Kritisk tenkning i samfunnsfag",[1705],{"_99":1706,"_101":1707},"9788215035178",{"_680":1708,"_108":1709,"_114":1712,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":1713,"_325":326,"_327":1684,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1692,"_211":1693,"_330":331,"_103":1706,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":1714,"_11":1706,"_132":318,"_133":1715,"_338":813,"_137":8,"_138":1697,"_140":1698,"_142":342,"_144":219,"_146":1716,"_148":429,"_150":1717,"_431":1718,"_345":1719,"_153":154,"_155":1721,"_158":1722,"_161":1703,"_163":353},[682],[1710,1711],{"_68":1688,"_112":113},{"_68":1690,"_112":113},[116],[321,322,323,324],319,[135],"2024-04-30",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1720],{"_348":297,"_349":1698},[157],[187,225,160,409],{"_97":1724},{"_99":1725,"_101":1726},"9788202575861",{"_108":1727,"_114":1729,"_266":1731,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1737,"_211":1738,"_103":1725,"_125":126,"_127":8,"_128":1739,"_11":1725,"_130":1740,"_132":8,"_133":1741,"_338":1742,"_137":8,"_138":1743,"_140":1744,"_142":246,"_144":247,"_146":1745,"_148":249,"_150":1746,"_153":154,"_155":1747,"_158":1748,"_161":1750,"_163":164},[1728],{"_68":1541,"_112":208},[116,1730],"Forskning og metode",[1732,1734],{"_11":1733,"_68":1534},"664829",{"_11":1735,"_68":1736},"26085","Jacobsen, Dag Ingvar","Boken beskriver ulike måter å gjennomføre forskning og hvordan en kan kvalitetssikre forskningen med skolen som forskningsfelt. Det rettes også oppmerksomhet mot hvordan forskeren kan ivareta etiske prinsipper i forskningen. Ulike forskningsdesign presenteres, og i egne kapitler for kvalitativ og kvantitativ metode beskrives det inngående hvordan data kan samles inn og analyseres. Boken gir flere praktiske tips om hvordan en masteroppgave bør se ut, hva som bør være innholdet, og hvordan oppgaven kan struktureres.\\n\\nBoken henvender seg til lærerstudenter og lærerutdannere/forskere, men er også aktuell for studenter og forskere innenfor andre fagfelt.","",669,"2018-08-05T22:00:00Z",[135],"Ryggtittel: Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning","20180808143811609",300,"2018-08-06",[251],[157],[160,1749],"Forskningsmetoder","Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanningen",{"_97":1752},{"_99":1753,"_101":1754},"9780415404792",{"_103":1753},{"_97":1756,"_310":1777},{"_99":1757,"_101":1758},"9788205535206",{"_114":1759,"_266":1760,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1764,"_211":1765,"_103":1757,"_125":533,"_127":8,"_128":1766,"_11":1757,"_130":1767,"_132":8,"_133":1768,"_137":8,"_138":1769,"_140":1770,"_142":992,"_144":993,"_146":1771,"_148":405,"_150":1772,"_153":154,"_155":1773,"_158":1774,"_161":1776,"_163":164},[116,359],[1761],{"_11":1762,"_68":1763},"40775","Sjøberg, Svein","Naturfagene er viktige! Ikke først og fremst som et nyttefag, men som kultur- og dannelsesfag, og som grunnlag for å bli aktive og informerte medborgere i et velfungerende demokrati.\\n\\n\\n\t Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen?\\n\t Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn?\\n\t Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser?\\n\t Kan vi stole på vitenskapen og forskerne?\\n\\n\\nForfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider - en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.\\n\\nDenne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier - og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen - og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.\\n\\nBoka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.\\n\\nOmtaler av boka:\\n\\nSvein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfagene ikke bare dreier seg og utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok «Naturfag som allmenndannelse» kom første gang i 1998. Den var til stor inspirasjon, og det er virkelig grunn til å glede seg over at en 4., oppdatert og utvidet utgave nå utgis. Dag O. Hessen, Biolog og fagforfatter\\n\\n«Naturfag som allmenndannelse åpnet øynene mine for naturfagets viktige funksjon i samfunnet. Den fikk meg til å reflektere over hva jeg driver med, hvorfor jeg ville bli lærer, og hva jeg ville bruke lærergjerningen til. Boka var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.» Andreas Wahl, forskningsformidler og programleder for NRKs «Folkeopplysningen\\n\\nSelv holder jeg aldri et foredrag om dannelse uten å henvise til Svein Sjøbergs utmerkede bok om naturvitenskapelig dannelse. Sjøbergs bok skulle, etter min oppfatning, ha vært obligatorisk lesing for studenter på alle fakulteter. Jeg unnlater heller aldri å si at \"dannelse\" i vår moderne kultur må bli svært mangelfull uten innsikt i naturvitenskap og teknologi.\" Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, Universitetet i Oslo, Morgenbladet 27.april 2012","fortjener en slik tillit.\n\nBoka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.\n\nOmtaler av boka: \n\n Svein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfagene ikke bare dreier seg og utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok «Naturfag som allmenndannelse» kom første gang i 1998. Den var til stor inspirasjon, og det er virkelig grunn til å glede seg over at en 4., oppdatert og utvidet utgave nå utgis. Dag O. Hessen, Biolog og fagforfatter\n\n«Naturfag som allmenndannelse åpnet øynene mine for naturfagets viktige funksjon i samfunnet. Den fikk meg til å reflektere over hva jeg driver med, hvorfor jeg ville bli lærer, og hva jeg ville bruke lærergjerningen til. Boka var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.» Andreas Wahl, forskningsformidler og programleder for NRKs «Folkeopplysningen \n\nSelv holder jeg aldri et foredrag om dannelse uten å henvise til Svein Sjøbergs utmerkede bok om naturvitenskapelig dannelse. Sjøbergs bok skulle, etter min oppfatning, ha vært obligatorisk lesing for studenter på alle fakulteter. Jeg unnlater heller aldri å si at "dannelse" i vår moderne kultur må bli svært mangelfull uten innsikt i naturvitenskap og teknologi." Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, Universitetet i Oslo, Morgenbladet 27.april 2012\n\n ]]>",609,"2022-07-05T22:00:00Z",[135],"19980918143154_maritan",520,"2022-07-06",[1333],[157],[187,1775,226],"Vitenskap","Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk",[1778],{"_99":1779,"_101":1780},"9788205535213",{"_680":1781,"_114":1782,"_266":1783,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1785,"_325":326,"_327":1757,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1786,"_211":1787,"_330":331,"_103":1779,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":1788,"_11":1779,"_130":1789,"_132":8,"_133":1790,"_338":1791,"_137":8,"_138":1792,"_140":1770,"_142":992,"_144":993,"_146":1793,"_148":405,"_150":1794,"_431":1795,"_345":1796,"_153":154,"_158":1799,"_161":1776,"_163":353},[1008],[116,359],[1784],{"_11":1762,"_68":1763},[1013,1014],"Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen? Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn? Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser? Kan vi stole på vitenskapen og forskerne? Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn. Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit. Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.","

Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen?
Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn?
Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser?
Kan vi stole på vitenskapen og forskerne?

Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.

Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.

Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.

",455,"2022-07-06T22:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022","16406ae3-da08-434f-8066-6c10c18ce97e","2022-07-07",[1333],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1797],{"_348":297,"_349":1798},303,[187,1775,226],{"_97":1801},{"_99":1802,"_101":1803},"9788215027197",{"_114":1804,"_266":1805,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1812,"_211":1813,"_103":1802,"_125":126,"_127":8,"_128":920,"_11":1802,"_130":214,"_132":8,"_133":1814,"_137":8,"_138":1815,"_140":1816,"_142":218,"_144":219,"_146":220,"_148":149,"_150":1817,"_153":154,"_155":1818,"_158":1819,"_161":1820,"_163":164},[116],[1806,1809],{"_11":1807,"_68":1808},"689659","Frøyland, Merethe",{"_11":1810,"_68":1811},"734843","Remmen, Kari Beate","Undervisning på andre læringsarenaer kan fremme gode læringsprosesser og forståelse i naturfag. Men for mange kan det likevel oppleves som vanskelig å få til gode undervisningsopplegg utenfor klasserommet i en skolehverdag der både tid og ressurser er knappe.\\n\\nI boken viser forfatterne hvilke muligheter som ligger i det utvidete klasserommet, og hvordan lærere kan designe undervisningsopplegg.\\n\\nRammefortellingen i boka handler om to klasser, en andreklasse i grunnskolen og geofagklasse i videregående skole, som fikk undervisning med utvidet klasserom i temaet bergarter. Ett år etter undervisningen viste det seg at andreklassingene løste bergartsoppgaven helt korrekt, mens elevene fra videregående skole slet med å bruke kunnskapen de hadde lært, til å løse den samme oppgaven. Med denne fortellingen som ramme diskuterer forfatterne forståelse, undervisningsdesign, oppdrag, undervisningsprogresjon, observasjon - og tolkningsverktøy og vurdering. De gir didaktiske råd som kan gi leseren et verktøy for å designe og studere undervisning i et utvidet klasserom.\\n\\nBoken er skrevet for alle som jobber med undervisning i naturfag, herunder lærere, lærerstudenter, forskere og lærerutdannere.\\n\\nMerethe Frøyland er leder ved Naturfagsenteret. Kari Beate Remmen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.","
I boken viser forfatterne hvilke muligheter som ligger i det utvidete klasserommet, og hvordan lærere kan designe undervisningsopplegg.

Rammefortellingen i boka handler om to klasser, en andreklasse i grunnskolen og geofagklasse i videregående skole, som fikk undervisning med utvidet klasserom i temaet bergarter. Ett år etter undervisningen viste det seg at andreklassingene løste bergartsoppgaven helt korrekt, mens elevene fra videregående skole slet med å bruke kunnskapen de hadde lært, til å løse den samme oppgaven. Med denne fortellingen som ramme diskuterer forfatterne forståelse, undervisningsdesign, oppdrag, undervisningsprogresjon, observasjon - og tolkningsverktøy og vurdering. De gir didaktiske råd som kan gi leseren et verktøy for å designe og studere undervisning i et utvidet klasserom.

Boken er skrevet for alle som jobber med undervisning i naturfag, herunder lærere, lærerstudenter, forskere og lærerutdannere.

Merethe Frøyland er leder ved Naturfagsenteret. Kari Beate Remmen er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo.]]>",[135],"20190705140733877",183,[222],[157],[225,226],"Utvidet klasserom i naturfag",{"_97":1822,"_310":1825},{"_99":1823,"_101":1824},"9788205602892",{"_103":1823},[1826],{"_99":1827,"_101":1828},"9788205617643",{"_680":1829,"_108":1830,"_114":1833,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1834,"_325":326,"_327":1823,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1835,"_211":1835,"_330":331,"_103":1827,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":1115,"_11":1827,"_130":1836,"_132":8,"_133":1837,"_338":1838,"_137":8,"_138":1839,"_140":1840,"_142":992,"_144":993,"_146":1841,"_148":1048,"_150":1842,"_431":1843,"_345":1844,"_153":154,"_155":1847,"_158":1848,"_161":1849,"_163":353},[1008],[1831],{"_68":1832,"_112":113},"Danielsen, Anne Grete",[116],[1013,1014],"Ved hjelp av sentrale pedagogiske grunnteorier utforsker denne boken ulike perspektiver på læring, motivasjon, mestring og demokratiforståelse. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsbaserte kilder, samtidig som kapitlene på ulike måter løfter frem praksiser i klasserommet gjennom eksempler og undersøkelser. På denne måten formidles ulike kunnskaps- og læringssyn, og tilbyr leseren en grunnleggende forståelse av hvordan ulike pedagogiske perspektiver påvirker pedagogisk praksis. Boken er skrevet for deg som skal bli lærer, samt studenter i pedagogikk og spesialpedagogikk.","2025-06-03T22:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025","c5b759c8-0deb-4a77-a6c9-ed536707c93b",310,"2025-06-04",[1333],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1845],{"_348":297,"_349":1846},186,[157],[792],"Til elevens beste : pedagogiske perspektiver",{"_97":1851},{"_99":1852,"_101":1853},"9788276347616",{"_114":1854,"_266":1855,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1858,"_211":1859,"_103":1852,"_125":126,"_127":8,"_128":1860,"_11":1852,"_130":1861,"_132":8,"_133":1862,"_137":8,"_138":1863,"_140":1864,"_142":246,"_144":247,"_146":1865,"_148":1866,"_150":1867,"_153":154,"_158":1868,"_161":1869,"_163":164},[116,1730],[1856,1857],{"_11":1733,"_68":1534},{"_11":1735,"_68":1736},"Boken er en innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. De mest brukte former for informasjonsinnsamling - observasjon, samtale og spørreskjema - fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Boken omhandler også systematisk analyse av innsamlet informasjon, både kvantitativ og kvalitativ. Videre gis et innblikk i hvordan undersøkelser kan presenteres muntlig og skriftlig i rapporter og oppgaveinnleveringer, hvordan etiske prinsipper kan ivaretas, og hvordan kvalitet kan fremmes i hele undersøkelsesprosessen.\\n\\nBoken legger vekt på hvordan kommende lærere systematisk kan undersøke og lære av skolehverdagen. Koblingen mellom praksis og et forskerblikk på egen hverdag står helt sentralt. Boken tar til slutt opp hvordan lærere i team og som en del av en organisasjon kan utvikle forståelse for hverandres og egen praksis.\\n\\nLæreren med forskerblikk henvender seg først og fremst til lærerstudenter, men også til lærere, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.","Læreren med forskerblikk henvender seg først og fremst til lærerstudenter, men også til lærere, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.]]>",489,"2011-05-19T22:00:00Z",[135],"20110617130944_maiken",159,"2011-05-20",2011,[376],[384,1749],"Læreren med forskerblikk : innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter",{"_97":1871,"_310":1892},{"_99":1872,"_101":1873},"9788215027234",{"_114":1874,"_266":1875,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1880,"_211":1881,"_103":1872,"_125":332,"_127":8,"_128":734,"_11":1872,"_130":1882,"_132":8,"_133":1883,"_338":1884,"_137":8,"_138":1885,"_140":1886,"_142":218,"_144":219,"_146":1887,"_148":995,"_150":1888,"_153":154,"_155":1889,"_158":1890,"_161":1891,"_163":164},[116],[1876,1877],{"_11":455,"_68":456},{"_11":1878,"_68":1879},"704340","Erlien, Wenche","«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010.\\nÅ lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag.\\n\\nDe mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter.\\n\\nForfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet.\\n\\nSagt om boken:\\n«\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!»\\nLektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018","Å lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag.

De mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter.

Forfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet.

Sagt om boken:
«\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!»
Lektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018]]>","2017-07-20T22:00:00Z",[135],"Tidligere utgitt med tittelen Språk og digitale verktøy i naturfag, 2010","20101021155218_heidi",239,"2017-07-21",[222],[157],[187],"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag",[1893],{"_99":1894,"_101":1895},"9788215045481",{"_114":1896,"_266":1897,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":1900,"_325":326,"_327":1872,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1901,"_211":1902,"_330":331,"_103":1894,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":1574,"_11":1894,"_132":318,"_133":1903,"_338":1904,"_137":8,"_138":1905,"_140":1886,"_142":342,"_144":219,"_146":1906,"_148":304,"_150":1907,"_431":1908,"_345":1909,"_153":154,"_155":1911,"_158":1912,"_161":1891,"_163":353},[116],[1898,1899],{"_11":455,"_68":456},{"_11":1878,"_68":1879},[321,322,323,324],"«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010. Å lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag. De mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter. Forfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet. Sagt om boken: «\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!» Lektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018","«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010.

Å lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag.

De mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter.

Forfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet.

Sagt om boken:
«\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!»
Lektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","22540e40-90f1-4413-a6b9-25e5c5fada43","2020-04-27",[222],{"_433":318,"_434":8,"_435":8,"_436":8,"_437":318,"_438":8},[1910],{"_348":297,"_349":810},[157],[187],{"_97":1914,"_310":1941},{"_99":1915,"_101":1916},"9788215029375",{"_108":1917,"_114":1920,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1922,"_211":1923,"_103":1915,"_125":126,"_127":8,"_128":920,"_11":1915,"_130":1924,"_132":8,"_133":1925,"_137":8,"_138":1927,"_140":1928,"_142":218,"_144":219,"_146":1929,"_148":995,"_150":1930,"_153":154,"_155":1931,"_966":1932,"_1933":1934,"_158":1936,"_161":1939,"_163":1940},[1918],{"_68":1919,"_112":113},"Høeg, Ida Marie",[1921,176],"Filosofi og religion","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.\\nUngdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.\\n\\n«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.\\n\\nMedforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.]]>","2017-10-12T22:00:00Z",[1926,135,242],"Flerspråklig","20171025103426334",270,"2017-10-13",[222],[157],[968],"thema_interest_no",[1935],"Ungdomstid",[1937,1938],"Religion og tro","Ungdom","Religion og ungdom","Religion / teologi",[1942],{"_99":1943,"_101":1944},"9788215073767",{"_680":1945,"_108":1946,"_114":1948,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":1949,"_325":326,"_327":1915,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1950,"_211":1951,"_330":331,"_103":1943,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":459,"_11":1943,"_130":1952,"_132":318,"_133":1953,"_338":1954,"_137":8,"_138":1955,"_140":1928,"_142":342,"_144":219,"_146":1956,"_148":429,"_150":1957,"_431":1958,"_345":1959,"_153":154,"_155":1962,"_966":1963,"_1933":1964,"_158":1965,"_161":1939,"_163":1966},[682],[1947],{"_68":1919,"_112":113},[1921,176],[321,322,323,324],"Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion. Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted. «Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering. Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.

Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","2024-12-18T23:00:00Z",[1926,135,242],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","ba6bb7ce-c1ad-48ff-933d-8005a1459e46","2024-12-19",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[1960],{"_348":297,"_349":1961},210,[157],[968],[1935],[1937,1938],"Religion / teologi ebøker",{"_97":1968},{"_99":1969,"_101":1970},"9788215028200",{"_114":1971,"_266":1972,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":1976,"_211":1977,"_103":1969,"_125":126,"_127":8,"_128":755,"_11":1969,"_130":1978,"_132":8,"_133":1979,"_137":8,"_138":1980,"_140":1840,"_142":218,"_144":219,"_146":1981,"_148":995,"_150":1982,"_153":154,"_155":1983,"_158":1984,"_161":1986,"_163":164},[116,804],[1973],{"_11":1974,"_68":1975},"724829","Fallmyr, Øyvind","En god lærer-elevrelasjon er et viktig fundament for læring og mellommenneskelig problemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boken handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompetanse hos pedagoger. God følelseshåndtering vil styrke samspill- og kommunikasjonsferdigheter, motivasjon, læring, problemløsning, egenledelse og konflikthåndtering både hos lærer og elev.\\nFra emosjonsfokusert psykologi og relasjonell psykodynamisk teori overfører boken ny, evidensbasert kunnskap til skolearenaen. Kunnskapen som formidles, kan brukes både forebyggende og problemløsende, i klasserommet, i gruppesamtaler, i en enkeltsamtale, eller i støttesamtaler over tid. Boken presenterer viktige teorier og modeller, oppdatert forskning og konkrete arbeidsmetoder. \\n\\nBoken retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er også aktuell for pedagoger og spesialpedagoger i skolen, barnevernstjenesten, helsestasjons- og skoletjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre som jobber med barn og unge. Selv om eksemplene i boken er tuftet på lærer-elev-relasjon, er innholdet overførbart til andre relasjoner.\\n\\n_________________________\\n\\n«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» \\nHallvard Håstein, Bedre skole nr. 1, 2018. \\n\\n«Boka bør leses av alle pedagoger, og den bør være en naturlig del av pensum ved institusjoner som utdanner lærere i Norge. Også foreldre vil kunne ha nytte av å lese en slik bok.»\\nKjell Totland, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr. 1, 2018.","Fra emosjonsfokusert psykologi og relasjonell psykodynamisk teori overfører boken ny, evidensbasert kunnskap til skolearenaen. Kunnskapen som formidles, kan brukes både forebyggende og problemløsende, i klasserommet, i gruppesamtaler, i en enkeltsamtale, eller i støttesamtaler over tid. Boken presenterer viktige teorier og modeller, oppdatert forskning og konkrete arbeidsmetoder.

Boken retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er også aktuell for pedagoger og spesialpedagoger i skolen, barnevernstjenesten, helsestasjons- og skoletjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste og andre som jobber med barn og unge. Selv om eksemplene i boken er tuftet på lærer-elev-relasjon, er innholdet overførbart til andre relasjoner.

_________________________

«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.»
Hallvard Håstein, Bedre skole nr. 1, 2018.

«Boka bør leses av alle pedagoger, og den bør være en naturlig del av pensum ved institusjoner som utdanner lærere i Norge. Også foreldre vil kunne ha nytte av å lese en slik bok.»
Kjell Totland, Tidsskrift for Norsk Psykologforening, nr. 1, 2018.]]>","2017-07-25T22:00:00Z",[135],"20170731151058707","2017-07-26",[222],[157],[792,1985],"Psykologi: følelser","Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen : en emosjonsfokusert tilnærming",{"_97":1988},{"_99":1989,"_101":1990},"9781461446842",{"_103":1989},{"_97":1992,"_310":1995},{"_99":1993,"_101":1994},"9788215072678",{"_103":1993},[1996],{"_99":1997,"_101":1998},"9788215072685",{"_680":1999,"_108":2000,"_114":2006,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2007,"_325":326,"_327":1993,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2008,"_211":2009,"_330":331,"_103":1997,"_333":334,"_127":8,"_128":350,"_11":1997,"_130":2010,"_132":8,"_133":2011,"_137":8,"_138":2012,"_140":2013,"_142":342,"_144":219,"_146":2014,"_148":1048,"_150":2015,"_431":2016,"_153":154,"_155":2017,"_158":2018,"_161":2019,"_163":353},[682],[2001,2002,2004],{"_68":530,"_112":113},{"_68":2003,"_112":113},"Dalland, Cecilie",{"_68":2005,"_112":113},"Jenset, Inga Staal",[116],[322,323,324],"Hva kjennetegner undervisning som faktisk gir bedre læring? Etter mange tiår med utdanningsforskning er det oppnådd økende enighet om at følgende fire hovedområder kjennetegner god undervisning: tydelighet, høye faglige krav, kvalitet på klasseromssamtalene og støttende læringsmiljø. Hvordan kan dette omsettes til praksis? I denne boken viser ledende utdanningsforskere hvordan du: - setter tydelige mål og gir faglig støtte gjennom strategiundervisning og modellering - gir tilbakemeldinger som faktisk fremmer læring - utfordrer alle elever faglig med høye, tilpassede krav - formidler fagkunnskap på måter som skaper forståelse - skaper klasseromssamtaler der elevene bygger på hverandres tenkning Til sammen gir kapitlene gode verktøy for å tilpasse opplæringen til elevmangfoldet i norsk skole. Hvert kapittel kombinerer forskningsfunn med praktiske eksempler fra klasserom. Boken gir et repertoar av praksiser som kan tilpasses til enhver undervisningssituasjon med ulike elever og ulikt fagstoff. God undervisning gir lærerutdanningen akkurat det den trenger: Forskningsbasert og praksisnær kunnskap for lærere som vil vite hva som virker, og hvorfor. Bokens redaktører er Marte Blikstad-Balas (professor ved Universitetet i Oslo), Cecilie Dalland (professor ved OsloMet) og Inga Staal Jenset (førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo).","Hva kjennetegner undervisning som faktisk gir bedre læring?
Etter mange tiår med utdanningsforskning er det oppnådd økende enighet om at følgende fire hovedområder kjennetegner god undervisning: tydelighet, høye faglige krav, kvalitet på klasseromssamtalene og støttende læringsmiljø.

Hvordan kan dette omsettes til praksis? I denne boken viser ledende utdanningsforskere hvordan du:
- setter tydelige mål og gir faglig støtte gjennom strategiundervisning og modellering
- gir tilbakemeldinger som faktisk fremmer læring
- utfordrer alle elever faglig med høye, tilpassede krav
- formidler fagkunnskap på måter som skaper forståelse
- skaper klasseromssamtaler der elevene bygger på hverandres tenkning

Til sammen gir kapitlene gode verktøy for å tilpasse opplæringen til elevmangfoldet i norsk skole. Hvert kapittel kombinerer forskningsfunn med praktiske eksempler fra klasserom. Boken gir et repertoar av praksiser som kan tilpasses til enhver undervisningssituasjon med ulike elever og ulikt fagstoff.

God undervisning gir lærerutdanningen akkurat det den trenger: Forskningsbasert og praksisnær kunnskap for lærere som vil vite hva som virker, og hvorfor.

Bokens redaktører er Marte Blikstad-Balas (professor ved Universitetet i Oslo), Cecilie Dalland (professor ved OsloMet) og Inga Staal Jenset (førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo).","2025-11-10T23:00:00Z",[135],"a37f4fa9-c546-4d22-94b5-1c65b925e233",166,"2025-11-11",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[157],[187,513,160],"God undervisning : dette vet vi",{"_97":2021,"_310":2024},{"_99":2022,"_101":2023},"9788245058000",{"_103":2022},[2025],{"_99":2026,"_101":2027},"9788245059915",{"_108":2028,"_114":2033,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2035,"_325":326,"_327":2022,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2036,"_330":331,"_103":2026,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":1164,"_11":2026,"_130":2037,"_132":8,"_133":2038,"_338":1044,"_137":8,"_138":2039,"_140":844,"_142":143,"_144":427,"_146":2040,"_148":1048,"_150":2041,"_431":2042,"_153":154,"_155":2043,"_158":2044,"_161":2047,"_163":353},[2029,2031],{"_68":2030,"_112":113},"Elstad, Eyvind",{"_68":2032,"_112":113},"Korbøl, Karsten",[116,2034],"Data- og informasjonsteknologi",[421],"En av de store utfordringene for utdanningssektoren i Norge for tiden er å vite hvordan man skal forholde seg til kunstig intelligens. Denne boken gir noen foreløpige svar på dette.\\n\\nBoken er bygd opp på følgende måte: Først ser forfatterne på hva kunstig intelligens er, og diskuterer på en kritisk, men innsiktsfull måte hva som skjer når elevene tar i bruk kunstig intelligens i arbeidet med lærestoff og oppgaver. Deretter forsøker forfatterne å se på muligheter og utfordringer knyttet til bruk av kunstig intelligens i skolefagene.\\n\\nHovedpoenget er at lærere trenger kompetanse til å ta stilling til hvordan kunstig intelligens kan brukes og ikke brukes i undervisning, og hvordan skolen kan redusere risikoen for at kunstig intelligens brukes på måter som hemmer elevenes læring. Denne innsikten gir denne boken.\\n\\nBokens redaktører er Eyvind Elstad og Karsten Korbøl. Bokens bidragsytere er Harald Eriksen, Tone Hagerup, Inge Olav Hauge, Jon Hoem, Martine Rekstad, Gro Vatne Røsland, Natali Seguí Schimpke, Kaja Granum Skarpaas, Dragana Surkalovic og Peter N. Aashamar.","2025-07-15T22:00:00Z",[1926,135,635],"13dbdb3b-f151-4b61-ad51-96a1cdd19be3","2025-07-16",[152],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[157],[2045,187,2046],"Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring","Kunstig intelligens (KI)","Kunstig intelligens i skolen",{"_97":2049},{"_99":2050,"_101":2051},"9789144118482",{"_103":2050},{"_97":2053},{"_99":2054,"_101":2055},"9788245034332",{"_108":2056,"_114":2061,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2062,"_103":2054,"_125":332,"_127":8,"_128":399,"_11":2054,"_130":1378,"_132":8,"_133":2063,"_137":8,"_138":2064,"_140":2065,"_142":143,"_144":145,"_146":1382,"_148":304,"_150":2066,"_153":154,"_155":2067,"_640":2068,"_158":2069,"_161":2070,"_163":164},[2057,2059],{"_68":2058,"_112":113},"Fenner, Anne-Brit",{"_68":2060,"_112":113},"Skulstad, Aud Solbjørg",[116,631],"The main aim of this book is to define and discuss concepts and competences related to the teaching and learning of English in the 21st century.\\nEnglish didactics is a multi-faceted area of research, which concerns student teachers at every level of teacher education, teachers in school and researchers. We all have a shared interest and common goal: to explore and promote insight into both theoretical and practical aspects of English teaching and learning.\\nThe book opens with a historical overview of English teaching in Norway. Each chapter is devoted to a specific area of the subject and discusses the topic in a historical context, before exploring various theoretical concepts and relevant research. The topics are also discussed in relation to previous and current Norwegian curricula. Special focus is given to discussing practical classroom work as well as theoretical and practical challenges related to the topic of each chapter.\\nThis second edition of Teaching English in the 21st Century: Central Issues in English Didactics has been revised and updated to take into account the changes in The Knowledge Promotion of 2020 and recent research. The book brings together historical, theoretical and practical aspects of the subject. As such, the book is an invaluable tool for teachers, student teachers, researchers and others engaged in the continuously developing field of English didactics.\\nAll chapters in this book have been peer reviewed.\\nAnne-Brit Fenner is retired Associate Professor of English Didactics in the Department of Foreign Languages at the University of Bergen, where her field of research has focused on intercultural competence, the teaching of literature and learner autonomy. She has published a number of international articles and has coordinated several Council of Europe projects. Based on many years of teaching experience, she has written English textbooks and has been involved in developing national curricula.\\nAud Solbjørg Skulstad (Dr.art.) is Professor of English Didactics in the Department of Foreign Languages at the University of Bergen. She has been engaged in pre-service education of teachers of English since 1996 and she teaches at graduate and postgraduate levels. Skulstad supervises MA students and PhD candidates within English didactics, and she has also been the supervisor of a prize-winning PhD project within Spanish didactics. Her main research interests include the teaching and learning of text construction, the development of genre awareness, multimodality, English for specific purposes, genre analysis and analyses of text-based English language learning, particularly learning materials and learner texts.",[635],"20180321100132712",388,[152],[157],[635],[187,643],"Teaching English in the 21st century : central issues in English didactics",{"_97":2072},{"_99":2073,"_101":2074},"9788215031446",{"_108":2075,"_114":2079,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2080,"_211":2081,"_103":2073,"_125":332,"_127":8,"_128":213,"_11":2073,"_130":2082,"_132":8,"_133":2083,"_137":8,"_138":2084,"_140":2085,"_142":218,"_144":219,"_146":2086,"_148":149,"_150":2087,"_153":154,"_155":2088,"_158":2089,"_161":2090,"_163":164},[2076,2078],{"_68":2077,"_112":113},"Knain, Erik",{"_68":1259,"_112":113},[116,359],"Utforskende arbeidsmåter gir rom for utvikling av interesse, metodekompetanse, kreativitet og evne til kritisk vurdering og bruk av data og informasjon. I boken viser forfatterne hvordan læreren kan ta i bruk utforskende arbeidsmåter i egen undervisning.\\n\\nForfatterne presenterer metoder i samspill med fagdidaktiske teorier og gir gode råd om hvordan arbeidsmåtene kan benyttes for å fremme naturvitenskapelig kompetanse. Boken er praksisnær og inneholder mange eksempler fra klasserommet.\\n\\nI denne andreutgaven har forfatterne oppdatert boken med nye innsikter og i lys av de reviderte læreplanene. Utforskende arbeidsmåter blir knyttet til både dybdelæring og de nye, tverrgående temaene.\\n\\nBoken er skrevet for lærere på 8.-11. trinn som ønsker å bruke mer utforskende arbeidsmåter, og lærerutdannere, -studenter og forskere som er interessert i en praksisnær drøfting av slike arbeidsmåter.\\n\\nErik Knain er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Stein Dankert Kolstø er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB.\\n\\nØvrige bidragsytere er Birgitte Bjønness (NMBU), Anne Kristine Byhring (OsloMet), Ola Erstad (UIO), Gerd Johansen (NMBU), Bente Klevenberg (NMBU) og Idar Mestad (HVL).","
Forfatterne presenterer metoder i samspill med fagdidaktiske teorier og gir gode råd om hvordan arbeidsmåtene kan benyttes for å fremme naturvitenskapelig kompetanse. Boken er praksisnær og inneholder mange eksempler fra klasserommet.

I denne andreutgaven har forfatterne oppdatert boken med nye innsikter og i lys av de reviderte læreplanene. Utforskende arbeidsmåter blir knyttet til både dybdelæring og de nye, tverrgående temaene.

Boken er skrevet for lærere på 8.-11. trinn som ønsker å bruke mer utforskende arbeidsmåter, og lærerutdannere, -studenter og forskere som er interessert i en praksisnær drøfting av slike arbeidsmåter.

Erik Knain er professor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Stein Dankert Kolstø er professor ved Institutt for fysikk og teknologi ved UiB.

Øvrige bidragsytere er Birgitte Bjønness (NMBU), Anne Kristine Byhring (OsloMet), Ola Erstad (UIO), Gerd Johansen (NMBU), Bente Klevenberg (NMBU) og Idar Mestad (HVL).]]>","2019-07-10T22:00:00Z",[135],"20110627121236_fride",255,"2019-07-11",[222],[157],[187,359],"Elever som forskere i naturfag",{"_97":2092,"_310":2117},{"_99":2093,"_101":2094},"9788245048292",{"_108":2095,"_114":2100,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2101,"_103":2093,"_125":332,"_127":8,"_128":2102,"_11":2093,"_130":2103,"_132":8,"_133":2104,"_137":8,"_138":2105,"_140":1017,"_142":143,"_144":145,"_146":2106,"_148":429,"_150":2107,"_153":154,"_377":2108,"_155":2112,"_158":2113,"_161":2116,"_163":164},[2096,2098],{"_68":2097,"_112":113},"Kverndokken, Kåre",{"_68":2099,"_112":113},"Bakke, Jannike Ohrem",[116,631],"Hva er muntlig kompetanse og grunnleggende muntlige ferdigheter? Hvordan skal vi legge til rette for trygge talesituasjoner og gode, lærende samtaler? Hvordan kan vi skape aktive lyttere og fremme elevers evne til muntlig tekstskaping og framføringskompetanse? Dette er noen av spørsmålene boka søker å svare på.\\nDenne andre utgaven av 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n- 3 nye vitenskapelige artikler om grunnleggende muntlige ferdigheter; muntlighet i det flerspråklige klasserommet; chatbot som læringsressurs for muntlighet i skolen. - 4 reviderte artikler om elevers tekstskaping; samtalen i klasserommet; lytting; retorikk. - 101 grep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk.\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle i det 13-åringe skoleløpet som skal jobbe med muntlighetsdidaktikk på tvers av fag. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.\\nKåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Kverndokken har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget, og han er redaktør for 101-serien, der seneste utgivelse er 101 måter å lese på - en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk (2. utg., 2023).\\nJannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med grunnleggende ferdigheter, særlig skriving og litteraturdidaktikk i lærerutdanningen, og hun er også opptatt av dramaturgi. Bakke er blant annet medforfatter av Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (2023).\\nAndre bøker i 101-serien: 101 måter å lese på (2023) [2012] 101 skrivegrep (2023) [2014] 101 grep om grammatikk (2021) 101 digitale grep (2020) [2018] 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 litteraturdidaktiske grep (2018)",549,"2024-02-27T23:00:00Z",[135],"20151209164926178","2024-02-28",[152,1050],[2109],{"_11":2110,"_68":2111},"20181212134610459","101-serien",[157],[187,2114,2115],"Språkopplæring: muntlige ferdigheter","Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","101 måter å fremme muntlige ferdigheter på : en teoretisk og praktisk muntlighetsdidaktikk",[2118],{"_99":2119,"_101":2120},"9788245054682",{"_108":2121,"_114":2124,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2125,"_325":326,"_327":2093,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2126,"_330":331,"_103":2119,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":1455,"_11":2119,"_132":8,"_133":2127,"_338":2128,"_137":8,"_138":2129,"_140":1017,"_142":143,"_144":427,"_146":428,"_148":429,"_150":2130,"_431":2131,"_153":154,"_155":2132,"_158":2133,"_161":2116,"_163":353},[2122,2123],{"_68":2097,"_112":113},{"_68":2099,"_112":113},[116,631],[421],"Hva er muntlig kompetanse og grunnleggende muntlige ferdigheter? Hvordan skal vi legge til rette for trygge talesituasjoner og gode, lærende samtaler? Hvordan kan vi skape aktive lyttere og fremme elevers evne til muntlig tekstskaping og framføringskompetanse? Dette er noen av spørsmålene boka søker å svare på.\\n\\nDenne andre utgaven av 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n\\n- 3 nye vitenskapelige artikler om grunnleggende muntlige ferdigheter; muntlighet i det flerspråklige klasserommet; chatbot som læringsressurs for muntlighet i skolen.\\n\\n- 4 reviderte artikler om elevers tekstskaping; samtalen i klasserommet; lytting; retorikk.\\n\\n- 101 grep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk.\\n\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på bidrar til ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle i det 13-åringe skoleløpet som skal jobbe med muntlighetsdidaktikk på tvers av fag. Målgruppen er forskere, lærerutdannere, studenter og lærere.\\n\\nKåre Kverndokken er dosent em. i norskdidaktikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Han arbeider primært med lese-, skrive- og muntlighetsdidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur, og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Kverndokken har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen, artikler innenfor ulike disipliner i faget, og han er redaktør for 101-serien, der seneste utgivelse er 101 måter å lese på – en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk (2. utg., 2023).\\n\\nJannike Ohrem Bakke er førsteamanuensis i norskdidaktikk og merittert underviser ved Universitetet i Sørøst-Norge. Hun arbeider med grunnleggende ferdigheter, særlig skriving og litteraturdidaktikk i lærerutdanningen, og hun er også opptatt av dramaturgi. Bakke er blant annet medforfatter av Undervisningens dramaturgi. Fortellinger og analyser fra klasserommet (2023).\\n\\nAndre bøker i 101-serien:\\n\\n101 måter å lese på (2023) [2012]\\n\\n101 skrivegrep (2023) [2014]\\n\\n101 grep om grammatikk (2021)\\n\\n101 digitale grep (2020) [2018]\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019)\\n\\n101 Ways to Work with Communicative Skills (2019)\\n\\n101 litteraturdidaktiske grep (2018)",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","609034cf-e89c-4ce5-97a1-40926462f98a",[152],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[157],[187,2114,2115],{"_97":2135,"_310":2163},{"_99":2136,"_101":2137},"9788215060989",{"_108":2138,"_114":2150,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2151,"_211":2152,"_103":2136,"_125":126,"_127":8,"_128":2153,"_11":2136,"_130":2154,"_132":8,"_133":2155,"_137":8,"_138":2156,"_140":699,"_142":218,"_144":219,"_146":2157,"_148":2158,"_150":2159,"_153":154,"_155":2160,"_158":2161,"_161":2162,"_163":164},[2139,2141,2143,2145,2147,2149],{"_68":2140,"_112":113},"Engelsrud, Gunn Helene",{"_68":2142,"_112":113},"Hallås, Oddrun",{"_68":2144,"_112":113},"Lundvall, Suzanne",{"_68":2146,"_112":113},"Nyrnes, Aslaug",{"_68":2148,"_112":113},"Sæle, Ove Ronny Olsen",{"_68":1640,"_112":113},[116],"Didaktiske praksiser i høyere utdanning både former og blir selv formet av samvirkende kulturer, relasjoner, språkbruk, rom og konvensjoner fra ulike hold. I denne boka setter forfatterne dette i sammenheng og viser hvordan universitetsansatte selv tar aktiv del i kunnskapingen.\\n\\nDidaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskaper en vitenskapelig antologi. Undertittelen - steder i et landskap -, understreker at bidragene omhandler undervisningspraksiser hentet fra et lærerutdanningsfelt. Bidragene representerer noen fagområder i dette landskapet: pedagogikk, kroppsøving, mat og helse, friluftsliv og retorikk. Didaktiske praksiser vil alltid finne sted avhengig av en topologi som allerede er der, og som ofte er implisitt og lite utforsket, men som i denne boka foldes ut.\\n\\nMålgruppe for boka er undervisere og forskere i lærerutdanning.\\n\\nRedaktørene for boka er Gunn Engelsrud, Bjørg Oddrun Hallås, Suzanne Lundvall, Aslaug Nyrnes, Ove Olsen Sæle og Tobias Christoph Werler.","
Didaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskaper en vitenskapelig antologi. Undertittelen - steder i et landskap -, understreker at bidragene omhandler undervisningspraksiser hentet fra et lærerutdanningsfelt. Bidragene representerer noen fagområder i dette landskapet: pedagogikk, kroppsøving, mat og helse, friluftsliv og retorikk. Didaktiske praksiser vil alltid finne sted avhengig av en topologi som allerede er der, og som ofte er implisitt og lite utforsket, men som i denne boka foldes ut.

Målgruppe for boka er undervisere og forskere i lærerutdanning.

Redaktørene for boka er Gunn Engelsrud, Bjørg Oddrun Hallås, Suzanne Lundvall, Aslaug Nyrnes, Ove Olsen Sæle og Tobias Christoph Werler.]]>",449,"2023-12-14T23:00:00Z",[1926,135,136,243],"lfSsi6w8TZqWvOdFTwvlhA","2023-12-15",2023,[222],[157],[187],"Didaktiske praksiser i lærerutdanning : steder i et landskap",[2164],{"_99":2165,"_101":2166},"9788215060996",{"_680":2167,"_108":2168,"_114":2175,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":2176,"_325":326,"_327":2136,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2177,"_211":2178,"_330":331,"_103":2165,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":694,"_11":2165,"_132":318,"_133":2179,"_338":2180,"_137":8,"_138":2181,"_140":699,"_142":342,"_144":219,"_146":2182,"_148":2158,"_150":2183,"_431":2184,"_345":2185,"_153":154,"_155":2187,"_158":2188,"_161":2162,"_163":353},[682],[2169,2170,2171,2172,2173,2174],{"_68":2140,"_112":113},{"_68":2142,"_112":113},{"_68":2144,"_112":113},{"_68":2148,"_112":113},{"_68":1640,"_112":113},{"_68":2146,"_112":113},[116],[321,322,323,324],"Didaktiske praksiser i høyere utdanning både former og blir selv formet av samvirkende kulturer, relasjoner, språkbruk, rom og konvensjoner fra ulike hold. I denne boka setter forfatterne dette i sammenheng og viser hvordan universitetsansatte selv tar aktiv del i kunnskapingen. Didaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskaper en vitenskapelig antologi. Undertittelen - steder i et landskap -, understreker at bidragene omhandler undervisningspraksiser hentet fra et lærerutdanningsfelt. Bidragene representerer noen fagområder i dette landskapet: pedagogikk, kroppsøving, mat og helse, friluftsliv og retorikk. Didaktiske praksiser vil alltid finne sted avhengig av en topologi som allerede er der, og som ofte er implisitt og lite utforsket, men som i denne boka foldes ut. Målgruppe for boka er undervisere og forskere i lærerutdanning. Redaktørene for boka er Gunn Engelsrud, Bjørg Oddrun Hallås, Suzanne Lundvall, Aslaug Nyrnes, Ove Olsen Sæle og Tobias Christoph Werler.","Didaktiske praksiser i høyere utdanning både former og blir selv formet av samvirkende kulturer, relasjoner, språkbruk, rom og konvensjoner fra ulike hold. I denne boka setter forfatterne dette i sammenheng og viser hvordan universitetsansatte selv tar aktiv del i kunnskapingen.

Didaktiske praksiser i lærerutdanning - steder i et landskaper en vitenskapelig antologi. Undertittelen - steder i et landskap -, understreker at bidragene omhandler undervisningspraksiser hentet fra et lærerutdanningsfelt. Bidragene representerer noen fagområder i dette landskapet: pedagogikk, kroppsøving, mat og helse, friluftsliv og retorikk. Didaktiske praksiser vil alltid finne sted avhengig av en topologi som allerede er der, og som ofte er implisitt og lite utforsket, men som i denne boka foldes ut.

Målgruppe for boka er undervisere og forskere i lærerutdanning.

Redaktørene for boka er Gunn Engelsrud, Bjørg Oddrun Hallås, Suzanne Lundvall, Aslaug Nyrnes, Ove Olsen Sæle og Tobias Christoph Werler.",[1926,135,136,243],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","95f4ac8b-ac3c-4d9a-96bc-e7454f0be584","2023-12-20",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[2186],{"_348":297,"_349":182},[157],[187],{"_97":2190},{"_99":2191,"_101":2192},"9780071268493",{"_103":2191},{"_97":2194,"_310":2215},{"_99":2195,"_101":2196},"9788205550612",{"_114":2197,"_266":2198,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2202,"_211":2203,"_103":2195,"_125":332,"_127":8,"_128":2153,"_11":2195,"_130":2204,"_132":8,"_133":2205,"_137":8,"_138":2206,"_140":2207,"_142":992,"_144":993,"_146":2208,"_148":405,"_150":2209,"_153":154,"_155":2210,"_158":2211,"_161":2214,"_163":164},[116,804],[2199],{"_11":2200,"_68":2201},"35548","Ogden, Terje","Problematferd kommer til uttrykk på mange måter, og er et resultat av samspillet mellom individuelle kjennetegn og miljømessige påvirkninger.\\nDenne boka gir en grundig innføring i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Boka har både et problem- og ressursperspektiv på kunnskapsbasert praksis og legger særlig vekt på tiltak som kan gjennomføres der barn hører hjemme. Det handler om tiltak som kan trappes opp i takt med problemenes alvorlighetsgrad, samtidig som de er forankret i familie- og nærmiljø.\\n\\nStruktur og systematikk er fellesnevneren for mange av tiltakene, men de åpner også for at flere yrkesgrupper skal få innpass i barnehagene, skolen, og i helse- og omsorgstjenestene.","\n]]>","2022-01-24T23:00:00Z",[135],"20150203162206220",283,"2022-01-25",[1333],[157],[2212,2213],"Undervisning for elever med adferdsvansker, sosiale eller følelsesmessige vansker","Barne- og utviklingspsykologi","Sosial kompetanse og problematferd blant barn og unge",[2216],{"_99":2217,"_101":2218},"9788205550629",{"_680":2219,"_114":2220,"_266":2221,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2223,"_325":326,"_327":2195,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2224,"_211":2225,"_330":331,"_103":2217,"_125":332,"_333":334,"_127":8,"_128":2226,"_11":2217,"_130":2227,"_132":8,"_133":2228,"_338":2229,"_137":8,"_138":2230,"_140":2207,"_142":992,"_144":993,"_146":2231,"_148":405,"_150":2232,"_345":2233,"_153":154,"_155":2235,"_158":2236,"_161":2214,"_163":353},[1008],[116,804],[2222],{"_11":2200,"_68":2201},[1013,1014],"Denne boka gir en grundig innføring i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Boka har både et problem- og ressursperspektiv på kunnskapsbasert praksis og legger særlig vekt på tiltak som kan gjennomføres der barn hører hjemme. Det handler om tiltak som kan trappes opp i takt med problemenes alvorlighetsgrad, samtidig som de er forankret i familie- og nærmiljø. Struktur og systematikk er fellesnevneren for mange av tiltakene, men de åpner også for at flere yrkesgrupper skal få innpass i barnehagene, skolen, og i helse- og omsorgstjenestene.","

Denne boka gir en grundig innføring i temaene problematferd og sosial kompetanse hos barn og unge, med en oppdatert oversikt over forebyggende og problemløsende tiltak. Boka har både et problem- og ressursperspektiv på kunnskapsbasert praksis og legger særlig vekt på tiltak som kan gjennomføres der barn hører hjemme. Det handler om tiltak som kan trappes opp i takt med problemenes alvorlighetsgrad, samtidig som de er forankret i familie- og nærmiljø.

Struktur og systematikk er fellesnevneren for mange av tiltakene, men de åpner også for at flere yrkesgrupper skal få innpass i barnehagene, skolen, og i helse- og omsorgstjenestene.

",335,"2022-02-03T23:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022","57986d06-a739-4fdd-b557-7a1c32267f8b","2022-02-04",[1333],[2234],{"_348":297,"_349":182},[157],[2237,2213],"Undervisning for elever med atferdsvansker, sosiale eller følelsesmessige vansker / tilstander",{"_97":2239},{"_99":2240,"_101":2241},"9780415712330",{"_103":2240},{"_97":2243},{"_99":2244,"_101":2245},"9782090371000",{"_103":2244},{"_97":2247},{"_99":2248,"_101":2249},"9788279353287",{"_114":2250,"_266":2251,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2258,"_103":2248,"_125":126,"_127":8,"_128":2259,"_11":2248,"_130":2260,"_132":8,"_133":2261,"_137":8,"_138":2262,"_140":2263,"_142":2264,"_144":2265,"_146":2266,"_148":666,"_150":2267,"_153":154,"_158":2269,"_161":2270,"_163":164},[116],[2252,2255],{"_11":2253,"_68":2254},"709523","Christoffersen, Line",{"_11":2256,"_68":2257},"674720","Johannessen, Asbjørn","Boka gir en introduksjon til forskningsmetode for lærerutdanningene, og redegjør for både kvalitativ og kvantitativ forskningsdesign. Har litteraturliste og stikkordregister.",377,"2012-06-03T22:00:00Z",[135],"20120724135706_rine",178,"Abstrakt Forlag A/S","0733","2012-06-04",[2268],"Abstrakt",[384],"Forskningsmetode for lærerutdanningene",{"_97":2272},{"_99":2273,"_101":2274},"9788282495561",{"_103":2273},{"_97":2276,"_310":2279},{"_99":2277,"_101":2278},"9788215043135",{"_103":2277},[2280],{"_99":2281,"_101":2282},"9788215073026",{"_680":2283,"_114":2284,"_266":2285,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":2289,"_325":326,"_327":2277,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2290,"_211":2291,"_330":331,"_103":2281,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":459,"_11":2281,"_130":2292,"_132":318,"_133":2293,"_338":2294,"_137":8,"_138":2295,"_140":1330,"_142":342,"_144":219,"_146":2296,"_148":1048,"_150":2297,"_431":2298,"_345":2299,"_153":154,"_155":2301,"_158":2302,"_161":2304,"_163":353},[682],[116,1921],[2286],{"_11":2287,"_68":2288},"709610","Andreassen, Bengt-Ove",[321,322,323,324],"«Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som skal arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Boken utgis nå i 3. utgave, med oppdatert og nytt innhold. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser forfatter Bengt-Ove Andreassen hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og dannelse. «Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner. Hva er nytt? · Revidert i lys av læreplanene i LK20, ny opplæringslov og ny forskrift til opplæringsloven som trådte i kraft i 2024 · Nyskrevne kapitler om vurdering og kontroversielle temaer · Oppdatert i lys av nyere forskning og fagutvikling","«Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som skal arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Boken utgis nå i 3. utgave, med oppdatert og nytt innhold. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser forfatter Bengt-Ove Andreassen hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og dannelse.

«Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner.

Hva er nytt?
· Revidert i lys av læreplanene i LK20, ny opplæringslov og ny forskrift til opplæringsloven som trådte i kraft i 2024
· Nyskrevne kapitler om vurdering og kontroversielle temaer
· Oppdatert i lys av nyere forskning og fagutvikling","2025-02-24T23:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2025","c75940d3-53b6-40ce-945e-be50393a0585","2025-02-25",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[2300],{"_348":297,"_349":1961},[157],[187,2303],"Religion","Religionsdidaktikk : en innføring",{"_97":2306,"_310":2326},{"_99":2307,"_101":2308},"9788245021615",{"_108":2309,"_114":2314,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2315,"_103":2307,"_125":126,"_127":8,"_128":734,"_11":2307,"_130":2316,"_132":8,"_133":2317,"_137":8,"_138":2318,"_140":2319,"_142":143,"_144":145,"_146":2320,"_148":2158,"_150":2321,"_153":154,"_155":2322,"_158":2323,"_161":2325,"_163":2324},[2310,2312],{"_68":2311,"_112":113},"Cruickshank, Jørn",{"_68":2313,"_112":113},"Aasetre, Jørund",[175],"I denne boka drøftes dagsaktuelle spørsmål knyttet til grønn omstilling, pandemier og energi, men også mer allmenne geografitemaer som globalisering, landskap, urbanisering, lokalisering og stedsidentitet.\\nForfatterne presenterer sentrale samfunnsgeografiske begreper og tenkemåter og viser hva som skiller geografifaget fra andre samfunnsfag.\\nBoka er aktuell som pensum på bachelor- og masteremner i geografi og i lærerutdanningen, og kan også anvendes innenfor andre samfunnsvitenskapelige emner.","2023-01-15T23:00:00Z",[135],"20220211151225593",324,"2023-01-16",[152],[157],[2324],"Samfunnsgeografi","Innføring i samfunnsgeografi",[2327],{"_99":2328,"_101":2329},"9788245054736",{"_108":2330,"_114":2333,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2334,"_325":326,"_327":2307,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2335,"_330":331,"_103":2328,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":2153,"_11":2328,"_132":8,"_133":2336,"_338":2180,"_137":8,"_138":2337,"_140":2319,"_142":143,"_144":427,"_146":428,"_148":429,"_150":2338,"_431":2339,"_153":154,"_155":2340,"_158":2341,"_161":2325,"_163":2342},[2331,2332],{"_68":2311,"_112":113},{"_68":2313,"_112":113},[175],[421],"I denne boka drøftes dagsaktuelle spørsmål knyttet til grønn omstilling, pandemier og energi, men også mer allmenne geografitemaer som globalisering, landskap, urbanisering, lokalisering og stedsidentitet.\\n\\nForfatterne presenterer sentrale samfunnsgeografiske begreper og tenkemåter og viser hva som skiller geografifaget fra andre samfunnsfag.\\n\\nBoka er aktuell som pensum på bachelor- og masteremner i geografi og i lærerutdanningen, og kan også anvendes innenfor andre samfunnsvitenskapelige emner.",[135],"1735b697-533d-46a7-a5f7-7a87abea23e8",[152],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[157],[2324],"Samfunnsgeografi ebøker",{"_97":2344,"_310":2364},{"_99":2345,"_101":2346},"9788202671099",{"_108":2347,"_114":2352,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2353,"_211":2354,"_103":2345,"_125":586,"_127":8,"_128":335,"_11":2345,"_130":2355,"_132":8,"_133":2356,"_137":8,"_138":2357,"_140":2358,"_142":246,"_144":247,"_146":2359,"_148":304,"_150":2360,"_153":154,"_155":2361,"_158":2362,"_161":2363,"_163":164},[2348,2350],{"_68":2349,"_112":113},"Bjørke, Camilla",{"_68":2351,"_112":113},"Haukås, Åsta",[116,631],"Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter.\\n\\nDette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.","Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter. \nDette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.]]>","2020-07-30T22:00:00Z",[135,136],"20140319145528_hege",382,"2020-07-31",[251],[157],[225,643],"Fremmedspråksdidaktikk",[2365],{"_99":2366,"_101":2367},"9788202690052",{"_108":2368,"_114":2371,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":2372,"_325":326,"_327":2345,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2373,"_211":2374,"_330":331,"_103":2366,"_125":126,"_333":887,"_127":8,"_128":369,"_11":2366,"_132":318,"_133":2375,"_338":2376,"_137":8,"_138":2377,"_140":2358,"_142":246,"_144":247,"_146":2378,"_148":304,"_150":2379,"_431":2380,"_345":2381,"_153":154,"_155":2384,"_158":2385,"_161":2363,"_163":353},[2369,2370],{"_68":2349,"_112":113},{"_68":2351,"_112":113},[116],[321,322,806,807],"Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter. Dette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.","

Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter.
Dette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.

",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020","6fda2e20-fd0c-4317-9352-4578335f9ce0","2020-09-09",[251],{"_433":318,"_434":8,"_435":8,"_436":8,"_437":318,"_438":8},[2382],{"_348":297,"_349":2383},265,[157],[225,1216],{"_97":2387,"_310":2410},{"_99":2388,"_101":2389},"9788215031019",{"_108":2390,"_114":2397,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2398,"_211":2399,"_103":2388,"_125":126,"_127":8,"_128":734,"_11":2388,"_130":2400,"_132":8,"_133":2401,"_137":8,"_138":2402,"_140":2403,"_142":218,"_144":219,"_146":2404,"_148":465,"_150":2405,"_153":154,"_155":2406,"_158":2407,"_161":2409,"_163":164},[2391,2393,2395],{"_68":2392,"_112":113},"Erdal, Silje Førland",{"_68":2394,"_112":113},"Granlund, Lise",{"_68":2396,"_112":113},"Ryen, Erik",[116],"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.\\n\\nGjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.\\n\\nSamfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.\\nMålgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.\\n\\nRedaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","
Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.]]>","2021-07-25T22:00:00Z",[135],"20210722120854234",329,"2021-07-26",[222],[157],[225,2408],"Læremidler: samfunnskunnskap","Samfunnsfagdidaktikk",[2411],{"_99":2412,"_101":2413},"9788215035161",{"_108":2414,"_114":2418,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":2419,"_325":326,"_327":2388,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2420,"_211":2421,"_330":331,"_103":2412,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":1574,"_11":2412,"_130":2422,"_132":318,"_133":2423,"_338":758,"_137":8,"_138":2424,"_140":2403,"_142":342,"_144":219,"_146":2425,"_148":465,"_150":2426,"_431":2427,"_345":2428,"_153":154,"_155":2430,"_158":2431,"_161":2409,"_163":353},[2415,2416,2417],{"_68":2392,"_112":113},{"_68":2394,"_112":113},{"_68":2396,"_112":113},[116],[321,322,323,324],"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","2021-07-21T22:00:00Z",[135],"7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38","2021-07-22",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[2429],{"_348":297,"_349":810},[157],[225,2408],{"_97":2433},{"_99":2434,"_101":2435},"9788269249866",{"_103":2434},{"_97":2437,"_310":2440},{"_99":2438,"_101":2439},"9788202833657",{"_103":2438},[2441],{"_99":2442,"_101":2443},"9788202867560",{"_680":2444,"_108":2445,"_114":2447,"_266":2448,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2452,"_325":326,"_327":2438,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2453,"_211":2454,"_330":331,"_103":2442,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":481,"_11":2442,"_132":318,"_133":2455,"_338":1044,"_137":8,"_138":2456,"_140":1864,"_142":246,"_144":247,"_146":2457,"_148":1048,"_150":2458,"_431":2459,"_345":2460,"_153":154,"_155":2463,"_158":2464,"_161":2465,"_163":827},[682],[2446],{"_68":1541,"_112":208},[116],[2449],{"_11":2450,"_68":2451},"712347","Roland, Pål",[321,322,806,807],"Boken handler om hvordan vi kan forstå ulike former for utfordrende atferd, og hvilke tiltak med bakgrunn i forskning vi kan anbefale. Tema som inngår, er: barn og elever i utfordrende kontekster, stressmestring på mange nivåer, sosial emosjonell læring, autoritative klimaer, betydningen av interaksjoner, implementering relatert til dette temaet og en systemteoretisk oppsummering. Innholdet i boken kan relateres til både barnehage, grunnskole og videregående skole. Målgruppen er forskere, masterstudenter og ansatte i barnehage, skole og PPT.","

Boken handler om hvordan vi kan forstå ulike former for utfordrende atferd, og hvilke tiltak med bakgrunn i forskning vi kan anbefale. Tema som inngår, er: barn og elever i utfordrende kontekster, stressmestring på mange nivåer, sosial emosjonell læring, autoritative klimaer, betydningen av interaksjoner, implementering relatert til dette temaet og en systemteoretisk oppsummering. Innholdet i boken kan relateres til både barnehage, grunnskole og videregående skole.

Målgruppen er forskere, masterstudenter og ansatte i barnehage, skole og PPT.

",[135],"aea5b7ef-5113-421a-bf46-556828cae4d9","2025-02-07",[251],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[2461],{"_348":297,"_349":2462},201,[157],[2237],"Barn og elever i utfordrende kontekster : ulike perspektiver",{"_97":2467,"_310":2488},{"_99":2468,"_101":2469},"9788202732998",{"_108":2470,"_114":2475,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2476,"_211":2477,"_103":2468,"_125":126,"_127":8,"_128":2153,"_11":2468,"_130":2478,"_132":8,"_133":2479,"_137":8,"_138":2480,"_140":2481,"_142":246,"_144":247,"_146":1577,"_148":465,"_150":2482,"_153":154,"_155":2483,"_1933":2484,"_158":2485,"_161":2487,"_163":2486},[2471,2473],{"_68":2472,"_112":113},"Ødegård, Guro",{"_68":2474,"_112":113},"Pedersen, Willy",[176],"Denne boken er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.\\n\\nUNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?\\n\\nBoken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?\\n\\nUNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.\\n\\nRedaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.","\nUNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?\nBoken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?\nUNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.\nRedaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.]]>","2021-11-17T23:00:00Z",[135],"20211119103317227",365,[251],[157],[1935],[2486,1938],"Sosiologi","Ungdommen",[2489],{"_99":2490,"_101":2491},"9788202739621",{"_680":2492,"_108":2493,"_114":2496,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_325":326,"_327":2468,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2497,"_211":2498,"_330":2499,"_103":2490,"_125":126,"_333":334,"_127":318,"_11":2490,"_132":8,"_133":2500,"_137":318,"_138":2501,"_140":2481,"_142":246,"_144":247,"_146":2208,"_148":405,"_150":2502,"_431":2503,"_153":154,"_155":2504,"_1933":2505,"_158":2506,"_161":2487,"_163":2507},[682],[2494,2495],{"_68":2472,"_112":113},{"_68":2474,"_112":113},[176],"UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»? Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»? UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag. Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.","

UNGDOMMEN bretter ut livet til dagens unge. Å være tenåring i dag er noe annet enn å være tenåring for tretti år siden. Hvordan har smarttelefonen og sosiale medier endret livet til dagens ungdom? Hvorfor irriterer vi oss over gutter som lager trøbbel for andre, mens vi bekymrer oss for jenter som sliter? Hvordan oppleves det egentlig for muslimske ungdommer å bli kalt «jævla terrorist»?

Boken presenterer ny empirisk kunnskap om livet i familien, i skolen og i idretten. Vi blir med inn på fuktige fester hvor seksuelle grenser presses. Men vi blir også med en gjeng gutter på jakt, hvor haglpatronene skal være av grovt kaliber. Dessuten: Stemmer det at forekomsten av angst og depresjon har økt? Eller at kjønnskategoriene flyter, at stadig flere opplever at de hverken er «gutt» eller «jente»?

UNGDOMMEN henvender seg til forskere, studenter, lærere og alle som arbeider med ungdom på statlig og lokalt nivå, samt til politikere, journalister og andre som kan ha nytte av forskningsbasert kunnskap om hvordan ungdom faktisk lever i dag.

Redaktører for boken er Guro Ødegård, forsker 1 og instituttdirektør ved Velferdsforskningsinstituttet NOVA ved OsloMet, og Willy Pedersen, professor i sosiologi ved Universitetet i Oslo og også tilknyttet NOVA ved OsloMet.

","NoDRM",[135],"f85dd6db-e2a8-433e-af7f-9c95048caee1",[251],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[157],[1935],[2486,1938],"Sosiologi ebøker",{"_97":2509,"_310":2532},{"_99":2510,"_101":2511},"9788215059785",{"_114":2512,"_266":2513,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2520,"_211":2521,"_103":2510,"_125":586,"_127":8,"_128":2153,"_11":2510,"_130":2522,"_132":8,"_133":2523,"_137":8,"_138":2524,"_140":2525,"_142":218,"_144":219,"_146":2526,"_148":405,"_150":2527,"_153":154,"_155":2528,"_158":2529,"_161":2531,"_163":164},[116,359],[2514,2517],{"_11":2515,"_68":2516},"700746","Olafsen, Audun Rojahn",{"_11":2518,"_68":2519},"689235","Maugesten, Marianne","Tenk å kunne gi alle elevene en god læringsopplevelse i matematikktimen!\\n\\nMålet med denne boken er å bidra til at lærere og studenter kan\\n- bruke sitt kreative potensial og gi en variert matematikkundervisning\\n- få innblikk i nye ideer og metoder for å tilpasse undervisningen\\n- bli flinkere til å evaluere sin egen didaktikk\\n\\nForfatterne vektlegger matematikkundervisningen i klasserommet og knytter teoretiske kunnskaper til praktiske situasjoner. Med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole konkretiserer de metoder og prinsipper gjennom praktiske eksempler.\\n\\nI tredje utgave av denne populære læreboken i matematikkdidaktikk er alt stoff oppdatert etter de nye læreplanene i LK20. Det har også kommet til to nye kapitler: ett om programmering og ett om utforsking.\\n\\nMatematikkdidaktikk i klasserommet er skrevet for lærerstudenter, lærere i etter- og videreutdanning og i ungdomsskolen.","
Målet med denne boken er å bidra til at lærere og studenter kan
- bruke sitt kreative potensial og gi en variert matematikkundervisning
- få innblikk i nye ideer og metoder for å tilpasse undervisningen
- bli flinkere til å evaluere sin egen didaktikk

Forfatterne vektlegger matematikkundervisningen i klasserommet og knytter teoretiske kunnskaper til praktiske situasjoner. Med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole konkretiserer de metoder og prinsipper gjennom praktiske eksempler.

I tredje utgave av denne populære læreboken i matematikkdidaktikk er alt stoff oppdatert etter de nye læreplanene i LK20. Det har også kommet til to nye kapitler: ett om programmering og ett om utforsking.

Matematikkdidaktikk i klasserommet er skrevet for lærerstudenter, lærere i etter- og videreutdanning og i ungdomsskolen.]]>","2022-09-08T22:00:00Z",[135],"20090821161248_heidi",276,"2022-09-09",[222],[157],[225,2530],"Matematikk","Matematikkdidaktikk i klasserommet",[2533],{"_99":2534,"_101":2535},"9788215059792",{"_114":2536,"_266":2537,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":2540,"_325":326,"_327":2510,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2541,"_211":2542,"_330":331,"_103":2534,"_125":586,"_333":334,"_127":8,"_128":1574,"_11":2534,"_130":2543,"_132":318,"_133":2544,"_338":2545,"_137":8,"_138":2546,"_140":2525,"_142":342,"_144":219,"_146":2547,"_148":405,"_150":2548,"_431":2549,"_345":2550,"_153":154,"_158":2552,"_161":2531,"_163":353},[116,359],[2538,2539],{"_11":2515,"_68":2516},{"_11":2518,"_68":2519},[321,322,323,324],"Tenk å kunne gi alle elevene en god læringsopplevelse i matematikktimen! Målet med denne boken er å bidra til at lærere og studenter kan - bruke sitt kreative potensial og gi en variert matematikkundervisning - få innblikk i nye ideer og metoder for å tilpasse undervisningen - bli flinkere til å evaluere sin egen didaktikk Forfatterne vektlegger matematikkundervisningen i klasserommet og knytter teoretiske kunnskaper til praktiske situasjoner. Med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole konkretiserer de metoder og prinsipper gjennom praktiske eksempler. I tredje utgave av denne populære læreboken i matematikkdidaktikk er alt stoff oppdatert etter de nye læreplanene i LK20. Det har også kommet til to nye kapitler: ett om programmering og ett om utforsking. Matematikkdidaktikk i klasserommet er skrevet for lærerstudenter, lærere i etter- og videreutdanning og i ungdomsskolen.","Tenk å kunne gi alle elevene en god læringsopplevelse i matematikktimen!

Målet med denne boken er å bidra til at lærere og studenter kan
- bruke sitt kreative potensial og gi en variert matematikkundervisning
- få innblikk i nye ideer og metoder for å tilpasse undervisningen
- bli flinkere til å evaluere sin egen didaktikk

Forfatterne vektlegger matematikkundervisningen i klasserommet og knytter teoretiske kunnskaper til praktiske situasjoner. Med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole konkretiserer de metoder og prinsipper gjennom praktiske eksempler.

I tredje utgave av denne populære læreboken i matematikkdidaktikk er alt stoff oppdatert etter de nye læreplanene i LK20. Det har også kommet til to nye kapitler: ett om programmering og ett om utforsking.

Matematikkdidaktikk i klasserommet er skrevet for lærerstudenter, lærere i etter- og videreutdanning og i ungdomsskolen.","2022-09-18T22:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022","7063ca19-df2b-4456-b97b-b27b2346856a","2022-09-19",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[2551],{"_348":297,"_349":810},[225,2530],{"_97":2554},{"_99":2555,"_101":2556},"9788202419301",{"_108":2557,"_114":2561,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2562,"_211":2563,"_103":2555,"_125":332,"_127":8,"_128":2564,"_11":2555,"_130":2565,"_132":8,"_133":2566,"_338":2567,"_137":8,"_138":2568,"_140":2569,"_142":246,"_144":247,"_146":2570,"_148":1171,"_150":2571,"_153":154,"_158":2572,"_161":2573,"_163":164},[2558,2560],{"_68":2559,"_112":113},"Marion, Peter van",{"_68":1428,"_112":113},[116,359],"Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter seg til undervisning i biologi og til andre former for formidling av biologikunnskap. Biologiens didaktikk handler om hva som læres i biologi, hvorfor det læres, samt hvordan og hvor det læres.\\n\\nBoka er beregnet på fagdidaktikere, studenter og lærere som underviser i biologi, først og fremst på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Boka er også ment å være en kilde til utvidet kunnskap og inspirasjon for både forskere, og lærere som ønsker å oppdatere seg. Bokas ulike artikler gir leserne innsikt i kunnskap som den fagdidaktiske forskningen har framskaffet om undervisning og læring i biologi, og gir brukerne av boka et grunnlag for refleksjon over egen undervisnings- eller formidlingspraksis. Bokas artikler gir også eksempler på ideer og forslag til tilnærminger og undervisningsopplegg, og gir konkrete tips som kan komme til nytte i undervisningen.\\n\\nArtiklene i boka er skrevet av erfarne fagdidaktikere, som alle har bred erfaring fra skole, lærerutdanning og fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. I de enkelte artiklene utdyper forfatterne aktuelle tema og problemstillinger som biologi- og naturfaglærere møter i sin undervisningshverdag: biologi som vitenskapsdisiplin og som skolefag, ungdomskultur og elevenes interesse for biologi, holdninger til skolens naturfag, elevaktive undervisningsformer, etiske problemstillinger, bruk av modeller og digitale hjelpemidler, og vurdering i faget.","Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter seg til undervisning i biologi og til andre former for formidling av biologikunnskap. Biologiens didaktikk handler om hva som læres i biologi, hvorfor det læres, samt hvordan og hvor det læres.\nBoka er beregnet på fagdidaktikere, studenter og lærere som underviser i biologi, først og fremst på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Boka er også ment å være en kilde til utvidet kunnskap og inspirasjon for både forskere, og lærere som ønsker å oppdatere seg. Bokas ulike artikler gir leserne innsikt i kunnskap som den fagdidaktiske forskningen har framskaffet om undervisning og læring i biologi, og gir brukerne av boka et grunnlag for refleksjon over egen undervisnings- eller formidlingspraksis. Bokas artikler gir også eksempler på ideer og forslag til tilnærminger og undervisningsopplegg, og gir konkrete tips som kan komme til nytte i undervisningen.\nArtiklene i boka er skrevet av erfarne fagdidaktikere, som alle har bred erfaring fra skole, lærerutdanning og fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. I de enkelte artiklene utdyper forfatterne aktuelle tema og problemstillinger som biologi- og naturfaglærere møter i sin undervisningshverdag: biologi som vitenskapsdisiplin og som skolefag, ungdomskultur og elevenes interesse for biologi, holdninger til skolens naturfag, elevaktive undervisningsformer, etiske problemstillinger, bruk av modeller og digitale hjelpemidler, og vurdering i faget.]]>",639,"2015-07-22T22:00:00Z",[135],"1. utg.: Høyskoleforl., 2008","20081014095748_marianne",259,"2015-07-23",[251],[187,1386],"Biologididaktikk",{"_97":2575,"_310":2592},{"_99":2576,"_101":2577},"9788202730451",{"_108":2578,"_114":2581,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2582,"_211":2583,"_103":2576,"_125":126,"_127":8,"_128":459,"_11":2576,"_130":2584,"_132":8,"_133":2585,"_137":8,"_138":2586,"_140":2263,"_142":246,"_144":247,"_146":2587,"_148":2158,"_150":2588,"_153":154,"_158":2589,"_161":2591,"_163":164},[2579],{"_68":2580,"_112":113},"Bredal-Tomren, Tom Sverre",[175,116],"I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.\\n\\nDenne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.]]>","2023-07-18T22:00:00Z",[135,136],"20230719131755694","2023-07-19",[251],[2590,160,188],"Skoler og førskoler","Utdanning for bærekraft : erfaringer og forskning fra barnehage og skole",[2593],{"_99":2594,"_101":2595},"9788202808822",{"_680":2596,"_108":2597,"_114":2599,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_325":326,"_327":2576,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2600,"_211":2601,"_330":2499,"_103":2594,"_125":126,"_333":334,"_127":318,"_11":2594,"_132":8,"_133":2602,"_338":2180,"_137":318,"_138":2603,"_140":2263,"_142":246,"_144":247,"_146":2604,"_148":2158,"_150":2605,"_431":2606,"_153":154,"_158":2607,"_161":2591,"_163":353},[682],[2598],{"_68":2580,"_112":113},[175,116],"I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet. Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.","

I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.

Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.

",[135,136],"cd9ce6f9-52ba-474e-a533-5b4a20127335","2023-09-18",[251],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[2590,160,188],{"_97":2609},{"_99":2610,"_101":2611},"9788202491468",{"_108":2612,"_114":2617,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2618,"_211":2619,"_103":2610,"_125":586,"_127":8,"_128":2620,"_11":2610,"_130":2621,"_132":8,"_133":2622,"_137":8,"_138":2623,"_140":1714,"_142":246,"_144":247,"_146":2624,"_148":1171,"_150":2625,"_153":154,"_158":2626,"_161":2629,"_163":164},[2613,2615],{"_68":2614,"_112":113},"Mikkelsen, Rolf",{"_68":2616,"_112":113},"Sætre, Per Jarle",[175,116],"Geografididaktikk for klasserommet tar for seg geografiundervisning i grunnskolen og videregående skole, og viser med hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske innfallsvinkler kan gjøre geografiundervisningen mer variert. Boka er spesielt skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning, men vil også være nyttig for praktiserende samfunnsfaglærere og geografilærere.\\n\\nFlere sentrale emner i geografididaktikken blir behandlet, som geografifagets egenart, geografi og identitet, ekskursjoner i skolen, kart og atlas, undervisningsbruk av geografiske informasjonssystemer og satellittbilder, vurdering av lærebøker, IKT i geografiundervisning, fortellingen som undervisningsmetode, bruk av Tren Tanken-metoden og vurdering i geografifaget.\\n\\nErfarne forfattere og fagpersoner med bakgrunn som lærere i geografi og geografididaktikk ved universiteter, høgskoler og videregående skoler har bidratt med artikler til denne boken. Oppleggene til undervisningsbruk er utprøvd både med studenter og elever.","Geografididaktikk for klasserommet tar for seg geografiundervisning i grunnskolen og videregående skole, og viser med hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske innfallsvinkler kan gjøre geografiundervisningen mer variert. Boka er spesielt skrevet for grunnskolelærerutdanningene, lektorutdanningene og praktisk-pedagogisk utdanning, men vil også være nyttig for praktiserende samfunnsfaglærere og geografilærere.\nFlere sentrale emner i geografididaktikken blir behandlet, som geografifagets egenart, geografi og identitet, ekskursjoner i skolen, kart og atlas, undervisningsbruk av geografiske informasjonssystemer og satellittbilder, vurdering av lærebøker, IKT i geografiundervisning, fortellingen som undervisningsmetode, bruk av Tren Tanken-metoden og vurdering i geografifaget.\nErfarne forfattere og fagpersoner med bakgrunn som lærere i geografi og geografididaktikk ved universiteter, høgskoler og videregående skoler har bidratt med artikler til denne boken. Oppleggene til undervisningsbruk er utprøvd både med studenter og elever.]]>",569,"2015-07-05T22:00:00Z",[135,136],"20050823103847_sauid","2015-07-06",[251],[225,2627,2628],"Læremidler: geografi","Geografi","Geografididaktikk for klasserommet",{"_97":2631,"_310":2651},{"_99":2632,"_101":2633},"9788215066066",{"_108":2634,"_114":2639,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2640,"_211":2641,"_103":2632,"_125":126,"_127":8,"_128":755,"_11":2632,"_130":2642,"_132":8,"_133":2643,"_137":8,"_138":2644,"_140":2645,"_142":218,"_144":219,"_146":2646,"_148":2158,"_150":2647,"_153":154,"_155":2648,"_158":2649,"_161":2650,"_163":164},[2635,2637],{"_68":2636,"_112":113},"Roaldset, Hege",{"_68":2638,"_112":113},"Scheie, Janne Thoralvsdatter",[116],"Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget.\\n\\nIntroduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.","
Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.]]>","2023-09-05T22:00:00Z",[135],"20230627174649699",205,"2023-09-06",[222],[157],[513,187],"Introduksjon til fagdidaktikk",[2652],{"_99":2653,"_101":2654},"9788215066141",{"_108":2655,"_114":2658,"_117":318,"_118":318,"_119":318,"_319":2659,"_325":326,"_327":2632,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2660,"_211":2661,"_330":331,"_103":2653,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":350,"_11":2653,"_130":2662,"_132":318,"_133":2663,"_338":2180,"_137":8,"_138":2664,"_140":2645,"_142":342,"_144":219,"_146":2665,"_148":2158,"_150":2666,"_431":2667,"_345":2668,"_153":154,"_155":2671,"_158":2672,"_161":2650,"_163":353},[2656,2657],{"_68":2636,"_112":113},{"_68":2638,"_112":113},[116],[321,322,323,324],"Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget. Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.","Med Introduksjon til fagdidaktikk ønsker forfatterne å introdusere deg til grunnleggende kunnskap for lærerprofesjonen, og gjøre deg kjent med fagdidaktikk i dine egne fag. Boka inneholder tre overordnede kapitler som forklarer fagdidaktikkbegrepet, læreplaner som styringsdokumenter, og tverrfaglighet i undervisningen, i tillegg til åtte kapitler som hver for seg introduserer fagdidaktikk i undervisningsfagene engelsk, fremmedspråk, historie, matematikk, naturfag, norsk, religion og etikk og samfunnsfag. Alle kapitlene er disponert rundt de tre grunnleggende spørsmålene for fagdidaktikk: Hva, hvorfor og hvordan. Kapitlene forklarer dermed fagets innhold, fagets formål og sentrale metoder og arbeidsmåter i faget.

Introduksjon til fagdidaktikk er skrevet for deg som ikke har lest fagdidaktiske tekster før, for deg som nettopp har begynt å jobbe i skolen og som kanskje trenger en liten fagdidaktisk oppfrisking i undervisningsfagene dine, og for dere som jobber, eller skal jobbe, med tverrfaglige tema i undervisningen.","2023-09-06T22:00:00Z",[135],"68d75893-b1a3-4df0-8949-baa1bcb132d4","2023-09-07",[222],{"_433":318,"_434":318,"_435":318,"_436":318,"_437":318,"_438":8},[2669],{"_348":297,"_349":2670},216,[157],[513,187],{"_97":2674},{"_99":2675,"_101":2676},"9788215030739",{"_108":2677,"_114":2681,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2682,"_211":2683,"_103":2675,"_125":126,"_127":8,"_128":2153,"_11":2675,"_130":2684,"_132":8,"_133":2685,"_137":8,"_138":2686,"_140":2687,"_142":342,"_144":219,"_146":2688,"_148":304,"_150":2689,"_153":154,"_155":2691,"_640":2692,"_158":2693,"_161":2695,"_163":645},[2678,2679],{"_68":1202,"_112":113},{"_68":2680,"_112":113},"Brevik, Lisbeth Myklebostad",[116,631],"This edited volume presents 30 years of English didactics research (1988-2017) in Norway. As a collection of chapters, each representing a doctoral study, the book is a complete overview of all doctoral research within the field. Each study discusses empirical, methodological and theoretical contributions, and implications for teaching English as a second or later language (L2) today. The chapters provide models and insight to master students and doctoral students about to embark on English didactics research projects. All chapters present suggestions for future research, and offer a detailed presentation of the methodology and theoretical framing of each study, as well as reviews of other research in each particular field. For the first time, research from English didactics in Norway is collected in one volume. The book is therefore invaluable to researchers of English as a school subject, to teacher educators looking to provide future teachers of English with research-based insight, and to experienced English teachers looking to develop their teaching practice in ways that are research-based and relevant. Editors are Ulrikke Rindal and Lisbeth M. Brevik at the Department of Teacher Education and School Research at the University of Oslo. Both work as teacher educators and conduct research within English didactics.","This edited volume presents 30 years of English didactics research (1988-2017) in Norway. As a collection of chapters, each representing a doctoral study, the book is a complete overview of all doctoral research within the field. Each study discusses empirical, methodological and theoretical contributions, and implications for teaching English as a second or later language (L2) today.

The chapters provide models and insight to master students and doctoral students about to embark on English didactics research projects. All chapters present suggestions for future research, and offer a detailed presentation of the methodology and theoretical framing of each study, as well as reviews of other research in each particular field.

For the first time, research from English didactics in Norway is collected in one volume. The book is therefore invaluable to researchers of English as a school subject, to teacher educators looking to provide future teachers of English with research-based insight, and to experienced English teachers looking to develop their teaching practice in ways that are research-based and relevant.

Editors are Ulrikke Rindal and Lisbeth M. Brevik at the Department of Teacher Education and School Research at the University of Oslo. Both work as teacher educators and conduct research within English didactics.","2020-05-10T22:00:00Z",[635],"54fe76ca-2499-40ed-8f5f-2f913d7ede84",444,"2020-05-11",[2690],"Scandinavian University Press",[157],[635],[643,225,2694],"Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","English didactics in Norway : 30 years of doctoral research",{"_97":2697},{"_99":2698,"_101":2699},"9788245017991",{"_108":2700,"_114":2703,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2704,"_103":2698,"_125":126,"_127":8,"_128":734,"_11":2698,"_130":1165,"_132":8,"_133":2705,"_137":8,"_138":2105,"_140":2706,"_142":143,"_144":145,"_146":1170,"_148":1171,"_150":2707,"_153":154,"_377":2708,"_155":2710,"_158":2711,"_161":2712,"_163":164},[2701,2702],{"_68":2097,"_112":113},{"_68":2099,"_112":113},[116,631],"Hva er muntlig kompetanse og muntlige ferdigheter? Et viktig formål med denne boka er å øke den teoretiske innsikten i muntlighet som fagfelt og synliggjøre hva som ligger i begrepene «muntlig kompetanse» og «muntlige ferdigheter». De 101 måtene å fremme muntlige ferdigheter på som presenteres i boka, er utformet som konkrete og praktiske råd og opplegg. Samtidig er dette forankret i den aktuelle forskningen som ligger til grunn for metodikken, og boka bygger en bro mellom akademisk teori og klasserommets praksis. Bokas del I består av syv vitenskapelige, fagfellevurderte artikler, som behandler en rekke sentrale temaer knyttet til muntlighet: samtale, lytting, fortelling, retorikk, muntlighet i digitale medier og vurdering av muntlighet. Del II er forankret i forskningsdelen. I de 101 oppslagene bindes teori og praksis sammen på en bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromstudier. De konkrete og praktiske rådene og oppleggene gir leseren et rikt og variert repertoar av muntlighetsdidaktikk. 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på er skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers muntlige ferdigheter i hele det 13-årige skoleløpet.\\nKåre Kverndokken er dosent i norskdidaktikk ved Høgskolen i Sørøst-Norge. Arbeider først og fremst med lese- og skrivedidaktikk, læremiddelkunnskap og barnelitteratur og i særlig grad med etter- og videreutdanning av lærere innenfor dette feltet. Har skrevet en rekke lærebøker i norsk for grunnskolen og artikler innenfor ulike disipliner i faget. Seneste utgivelser: 101 måter å lese leseleksa på (2012), Gutter og lesing (2013) og 101 skrivegrep (2014).\\nI tillegg til Kverndokken, bidrar disse i boken: Liv Marit Aksnes, Jannike Ohrem Bakke, Jonas Bakken, Beate Børresen, Henning Fjørtoft, Fride Lindstøl, Eldbjørg Lognvik, Lars Opdal, Hildegunn Otnes og Sigrun Svenkerud.",[135],356,[152,1050],[2709],{"_11":2110,"_68":2111},[157],[187,2114,2115],"101 måter å fremme muntlige ferdigheter på : om muntlig kompetanse og muntlighetsdidaktikk",{"_97":2714,"_310":2734},{"_99":2715,"_101":2716},"9788245038439",{"_108":2717,"_114":2723,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2724,"_103":2715,"_125":126,"_127":8,"_128":1164,"_11":2715,"_130":2725,"_132":8,"_133":2726,"_137":8,"_138":2727,"_140":2728,"_142":143,"_144":145,"_146":2729,"_148":465,"_150":2730,"_153":154,"_155":2731,"_158":2732,"_161":2733,"_163":164},[2718,2719,2721],{"_68":1479,"_112":113},{"_68":2720,"_112":113},"Kjærnsli, Marit",{"_68":2722,"_112":113},"Kersting, Magdalena",[116],"Hva kjennetegner naturfagundervisning med god kvalitet?\\nGod naturfagundervisning legger til rette for at elever får et personlig engasjement i temaer de vil utforske ved hjelp av naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Naturfag på sitt beste kan engasjere elevene i praktiske problemstillinger i klasserommet med situasjoner som må løses her og nå. Dette krever ofte en kombinasjon av engasjement, praktisk sans, sunn fornuft og faglig kunnskap.\\nDet finnes allerede solid forskning på naturfagundervisning i norsk skole. I denne boka, som bygger på LISSI-studien (Linking Instruction in Science and Student Impact), supplerer forfatterne eksisterende studier ved å gi rike beskrivelser av undervisningspraksiser ved at de har fått mulighet til å observere hva som virkelig skjer i naturfagundervisningen i 20 norske klasserom på barne- og ungdomstrinnet. Resultatet har blitt en viktig dokumentasjon på hva som skjer i norsk skole, og samtidig en inspirerende og tankevekkende bok om hva god naturfagundervisning er og kan være.\\nBoka er skrevet for lærere, lærerutdannere, studenter innenfor naturfagdidaktikk og forskere.\\nMarianne Ødegaard, Marit Kjærnsli og Magdalena Kersting er bokas redaktører. Solveig Karlsen, Mai Lill Suhr Lunde, Magne Olufsen og Johannes Sæleset er bidragsytere.\\nMarianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.\\nMarit Kjærnsli er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.\\nMagdalena Kersting har doktorgrad i fysikkdidaktikk og er postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.","2021-11-15T23:00:00Z",[135],"20211012105232398",290,"2021-11-16",[152],[157],[187,1494],"Tettere på naturfag i klasserommet : resultater fra videostudien LISSI",[2735],{"_99":2736,"_101":2737},"9788245056969",{"_108":2738,"_114":2742,"_117":318,"_118":8,"_119":318,"_319":2743,"_325":326,"_327":2715,"_120":8,"_121":8,"_122":8,"_123":2744,"_330":331,"_103":2736,"_125":126,"_333":334,"_127":8,"_128":2745,"_11":2736,"_132":8,"_133":2746,"_338":758,"_137":8,"_138":2747,"_140":2728,"_142":143,"_144":427,"_146":2748,"_148":429,"_150":2749,"_431":2750,"_153":154,"_155":2751,"_158":2752,"_161":2733,"_163":353},[2739,2740,2741],{"_68":1479,"_112":113},{"_68":2720,"_112":113},{"_68":2722,"_112":113},[116],[421],"Hva kjennetegner naturfagundervisning med god kvalitet?\\n\\nGod naturfagundervisning legger til rette for at elever får et personlig engasjement i temaer de vil utforske ved hjelp av naturvitenskapelige praksiser og tenkemåter. Naturfag på sitt beste kan engasjere elevene i praktiske problemstillinger i klasserommet med situasjoner som må løses her og nå. Dette krever ofte en kombinasjon av engasjement, praktisk sans, sunn fornuft og faglig kunnskap.\\n\\nDet finnes allerede solid forskning på naturfagundervisning i norsk skole. I denne boka, som bygger på LISSI-studien (Linking Instruction in Science and Student Impact), supplerer forfatterne eksisterende studier ved å gi rike beskrivelser av undervisningspraksiser ved at de har fått mulighet til å observere hva som virkelig skjer i naturfagundervisningen i 20 norske klasserom på barne- og ungdomstrinnet. Resultatet har blitt en viktig dokumentasjon på hva som skjer i norsk skole, og samtidig en inspirerende og tankevekkende bok om hva god naturfagundervisning er og kan være.\\n\\nBoka er skrevet for lærere, lærerutdannere, studenter innenfor naturfagdidaktikk og forskere.\\n\\nMarianne Ødegaard, Marit Kjærnsli og Magdalena Kersting er bokas redaktører. Solveig Karlsen, Mai Lill Suhr Lunde, Magne Olufsen og Johannes Sæleset er bidragsytere.\\n\\nMarianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.\\n\\nMarit Kjærnsli er førsteamanuensis ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.\\n\\nMagdalena Kersting har doktorgrad i fysikkdidaktikk og er postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo.",385,[135],"f3bda4b6-f8b7-4859-a20c-91a8f79f3126","2024-10-20",[152],{"_433":318,"_434":318,"_435":8,"_436":318,"_437":8,"_438":8},[157],[187,1494],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: PPU3210PPU del 1 av 2: Undervisning og læringsforløp

Emne: PPU3210
PPU del 1 av 2: Undervisning og læringsforløp