Hovedtema for denne boka er inkluderende praksiser i skolen. På den ene siden belyser forfatterne sentrale intensjoner og retningslinjer. Det handler om hva som forstås med begrepet inkludering, hvilke verdier inkludering bygger på og ulike dimensjoner ved inkludering.

På den andre siden gir boka kunnskap om gjennomføring av inkluderende praksiser, slik det utøves av sentrale aktører på ulike arenaer i skolesystemet – både av pedagogisk-psykologisk tjeneste, skoleledere, lærere, foreldre og elever.

Selv om inkludering skal omfatte alle elever, har denne boka sitt primære søkelys på opplæringen for elever med behov for spesialundervisning. Disse elevene er ekstra sårbare, og det er viktig å belyse hvordan både intensjoner og praksiser ivaretar disse elevenes behov for tilpasning og fellesskap.

Boka henvender seg til studenter innen lærerutdanning, pedagogikk og spesialpedagogikk, og den er også relevant for skoleledere, lærere, ansatte i PPT og forskere.

",[471],[238],309,[247],[302,499,476],"Pedagogikk",[254],[502],{"_335":336,"_337":503},252,"b00cc4c3-6834-4276-9d44-47c1e4d09096","2023-05-24T22:00:00Z",[507,508],{"_69":483,"_267":268},{"_69":485,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023",[348,349,511,512],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":514,"_308":540},{"_100":515,"_102":516},"9788215046969",{"_11":515,"_225":517,"_227":518,"_229":519,"_289":520,"_231":524,"_233":525,"_236":526,"_239":527,"_241":528,"_243":8,"_244":8,"_245":529,"_249":530,"_252":532,"_533":534,"_104":515,"_255":536,"_257":341,"_259":537,"_261":538,"_271":8,"_272":8,"_343":539,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Dysleksihåndboka for lærere","5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.\\n\\nDysleksihåndboka forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.\\n\\nDysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.\\n\\n«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»\\nAnne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer\\n\\n«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»\\nHjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge","
Dysleksihåndboka forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et hinder.

«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»
Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer

«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»
Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge]]>",[521],{"_11":522,"_69":523},"723151","Aas, Åsne Midtbø",2021,[235],[238],"Svangerskap / fødsel / barn",369,[247],[531],"Undervisning for elever med lærevansker",[254],"thema_interest_no",[535],"Personer med lærevansker","20200915115737348","2021-09-16T22:00:00Z",173,"\"Det nytter!\" - Omslaget",[541],{"_100":542,"_102":543},"9788215076256",{"_11":542,"_225":517,"_227":544,"_229":545,"_289":546,"_231":548,"_233":549,"_319":320,"_236":550,"_239":551,"_241":552,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":553,"_249":554,"_252":555,"_533":556,"_332":557,"_104":542,"_255":560,"_340":561,"_257":258,"_259":562,"_261":563,"_263":564,"_271":8,"_272":8,"_343":568,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":569,"_281":8},"5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig. Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene. Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et stort hinder. 2. utgave av boka er oppdatert i tråd med Opplæringsloven av 2024 og med nye verktøy og ny forskning. «Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.» Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer «Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.» Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge","5-7 % av Norges befolkning har dysleksi. I hver klasse er det 1-3 elever med slike lese- og skrivevansker. Derfor har hver eneste lærer - ikke bare spesialpedagogene - behov for kunnskap om hvordan undervisningen kan bli dysleksivennlig.

Dysleksihåndboka for lærere forklarer hva dysleksi er, den viser hvordan du finner fram til dyslektikerne i klasserommet, og den gir kyndig veiledning til tilpasset undervisning. Særlig vekt legges på de gode digitale hjelpemidlene.

Dysleksi er en livslang lærevanske. Men når den oppdages tidlig og eleven får tilpasset undervisning og trening i å bruke kompenserende verktøy, blir ikke dysleksi et stort hinder.

2. utgave av boka er oppdatert i tråd med Opplæringsloven av 2024 og med nye verktøy og ny forskning.

«Endelig en bok som punkt for punkt veileder i hva du som lærer må se etter om du har mistanke om dysleksi, og som viser hva som kan gjøres for å hjelpe.»
Anne Margrethe Amundsen Steen, ungdomsskolelærer

«Lærerstudentene etterspør konkrete verktøy og veiledning i hvordan de kan tilrettelegge for elever med lese- og skrivevansker. De synes det er krevende å oversette teori til god praksis. I denne boka beskriver Åsne Midtbø Aas konkrete didaktiske råd og en rikholdig verktøykasse - med utgangspunkt i forskning og erfaringsbasert kunnskap. Med lang fartstid som lærer og rektor i grunnskolen og gjennom arbeidet med å sertifisere Dysleksivennlige skoler, har Åsne viktig kompetanse som både studentene og vi i lærerutdanningen søker og trenger.»
Hjørdis Hjukse, visedekan for utdanning og studiekvalitet, Universitetet i Sørøst-Norge",[547],{"_11":522,"_69":523},2026,[235],[238],"Spesialpedagogikk ebøker",319,[247],[531],[254],[535],[558],{"_335":336,"_337":559},198,"48a4366e-89a3-4d98-bb76-4ad84d131cde","9788215074092","2026-01-22T23:00:00Z",222,[565],{"_69":566,"_267":567},"Sand, Kristine Agøy","Illustratør","Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen",[348,349,350,351],{"_98":571,"_308":596},{"_100":572,"_102":573},"9788252198140",{"_11":572,"_225":574,"_227":575,"_289":576,"_231":580,"_233":581,"_236":583,"_239":240,"_241":584,"_243":8,"_244":8,"_245":585,"_249":587,"_252":590,"_104":572,"_255":591,"_257":341,"_259":592,"_261":593,"_271":8,"_272":8,"_273":594,"_275":595,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Etikk for lærarar","Må ein alltid fortelje sanninga til barn? Bør ein bruke mest tid på svake eller sterke elevar? \\nDette er nokre av dei etiske utfordringane som blir drøfta i Etikk for lærarar. Forfattaren drøftar situasjonar ein lærar kan komme \\nut for i skulen, og kva slags typiske etiske dilemma ein kan møte. Tema som blir behandla, er mellom anna privatliv og profesjonalitet, lojalitet og ytringsfridom og rettferd i vurdering og fordeling av tid. Etiske omgrep og teoriar blir forklarte og drøfta med utgangspunkt i eksempel frå skulekvardagen. Boka legg vekt på å veksle mellom praktiske casar og gjennomgang av teoretisk stoff. Innleiinga i boka er ein gjennomgang av relevante etiske omgrep for lærarprofesjonen, sentrale innfallsvinklar til å arbeide med etiske problemstillingar og ein gjennomgang av eit utval etiske teoriar.",[577],{"_11":578,"_69":579},"721686","Bøyum, Steinar",2020,[582],"Samlaget",[418],389,[247,586],"Filosofi og religion",[588,589],"Pedagogisk filosofi og teori","Etikk og moralfilosofi",[254],"20200211183415147","2020-02-13T23:00:00Z",180,"Det Norske Samlaget","0024",[597],{"_100":598,"_102":599},"9788234001161",{"_11":598,"_225":574,"_227":600,"_289":601,"_231":580,"_233":603,"_319":320,"_236":604,"_239":322,"_241":605,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":606,"_249":607,"_252":608,"_332":609,"_104":598,"_255":613,"_340":572,"_257":341,"_259":614,"_261":593,"_271":8,"_272":8,"_343":615,"_273":594,"_275":595,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":616,"_281":8},"Må ein alltid fortelje sanninga til barn? Bør ein bruke mest tid på svake eller sterke elevar? \\n \\nDette er nokre av dei etiske utfordringane som blir drøfta i Etikk for lærarar. Forfattaren drøftar situasjonar ein lærar kan komme \\nut for i skulen, og kva slags typiske etiske dilemma ein kan møte. Tema som blir behandla, er mellom anna privatliv og profesjonalitet, lojalitet og ytringsfridom og rettferd i vurdering og fordeling av tid. Etiske omgrep og teoriar blir forklarte og drøfta med utgangspunkt i eksempel frå skulekvardagen. \\n \\nBoka legg vekt på å veksle mellom praktiske casar og gjennomgang av teoretisk stoff. Innleiinga i boka er ein gjennomgang av relevante etiske omgrep for lærarprofesjonen, sentrale innfallsvinklar til å arbeide med etiske problemstillingar og ein gjennomgang av eit utval etiske teoriar.",[602],{"_11":578,"_69":579},[582],[418],339,[247,586],[588,589],[254],[610],{"_335":611,"_337":612},12,296,"6b632a52-42d0-418c-b0df-8eb0e2116f5d","2020-03-01T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[617],"forlag-samlaget",{"_98":619},{"_100":620,"_102":621},"9788202364380",{"_11":620,"_225":622,"_227":623,"_229":624,"_231":625,"_233":626,"_236":627,"_239":240,"_241":628,"_243":8,"_244":8,"_245":629,"_249":630,"_104":620,"_255":632,"_257":341,"_259":633,"_261":634,"_263":635,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Små skritt eller store sprang? : om digitale tilstander i skolen","Hva er grunnen til at utviklingen av den digitale teknologien i samfunnet og skolen går i utakt? Hva kommer det av at de fleste oppfatter at skolen og lærerne ikke klarer å benytte seg av de nye mediene på en produktiv måte? Kan det skyldes at digitale teknologier og medier møter en tradisjonsdyktig opplæringskultur som er forankret i århundrelange tradisjoner? Eller kan det være at umoden teknologi i skolen møter velprøvde pedagogiske løsninger?\\n\\nI boka Små skritt eller store sprang? Om digitale tilstander i skolen forsøker forfatterne å svare på noen av disse spørsmålene. I de ulike artiklene rettes blant annet søkelyset mot hva som foregår i samspillet mellom lærer og elev når de bruker digitale teknologier og medier til å løse konkrete arbeidsoppgaver, og hva slags kunnskaper som kommer ut av dette læringsarbeidet.\\n\\nBoka henvender seg til lærere, skoleledere, utdanningsforskere og studenter og ansatte i lærerutdanningen som ønsker å forstå et kunnskapsfelt som er i rask utvikling, og som vil ha stor påvirkningskraft på det profesjonelle lærerarbeidet i framtiden.","Små skritt eller store sprang? Om digitale tilstander i skolen forsøker forfatterne å svare på noen av disse spørsmålene. I de ulike artiklene rettes blant annet søkelyset mot hva som foregår i samspillet mellom lærer og elev når de bruker digitale teknologier og medier til å løse konkrete arbeidsoppgaver, og hva slags kunnskaper som kommer ut av dette læringsarbeidet. Boka henvender seg til lærere, skoleledere, utdanningsforskere og studenter og ansatte i lærerutdanningen som ønsker å forstå et kunnskapsfelt som er i rask utvikling, og som vil ha stor påvirkningskraft på det profesjonelle lærerarbeidet i framtiden.]]>",2012,[471],[238],569,[247],[251,631],"Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring","20120823133522_heidi","2012-07-10T22:00:00Z",304,[636,638],{"_69":637,"_267":268},"Hauge, Trond Eiliv",{"_69":639,"_267":268},"Lund, Andreas",{"_98":641,"_308":664},{"_100":642,"_102":643},"9788215029078",{"_11":642,"_225":644,"_227":645,"_229":646,"_289":647,"_231":654,"_233":655,"_236":656,"_239":240,"_241":657,"_243":8,"_244":8,"_245":658,"_249":659,"_252":661,"_104":642,"_255":662,"_257":341,"_259":663,"_261":425,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Religion i skolen : didaktiske perspektiver på religions- og livssynsfaget","I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse?\\n\\nI «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.\\n\\nØvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.","
I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.

Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.]]>",[648,651],{"_11":649,"_69":650},"722600","Lippe, Marie Steine von der",{"_11":652,"_69":653},"704750","Undheim, Sissel",2017,[235],[238],429,[247,586],[660,499],"Religion",[254],"20170801141610356","2017-07-27T22:00:00Z",[665],{"_100":666,"_102":667},"9788215074283",{"_11":666,"_225":644,"_227":668,"_229":669,"_231":670,"_233":671,"_319":320,"_236":672,"_239":322,"_241":673,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":674,"_249":675,"_252":676,"_332":677,"_104":666,"_255":680,"_340":642,"_257":341,"_259":681,"_261":425,"_263":682,"_271":8,"_272":8,"_343":685,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":686,"_281":8},"I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse? I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng. Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.","I hvilken grad skal læreren ta hensyn til elevenes religion- og livssynsbakgrunn? Er det nok rom for uenighet i religions- og livssynsfaget? Og hvilken rolle bør faget spille i elevenes demokratiske dannelse?

I «Religion i skolen» drøfter forfatterne hva det vil si å undervise om religion og livssyn i en sekulær og flerkulturell skole. De gir ulike svar på spørsmålet om hva som bør være lærerens overordnede perspektiv. De viser hva religionsbegrepet kan og bør romme i klasserommet. Og de diskuterer hvilke konkrete kunnskaper, holdninger og ferdigheter faget kan bidra til å utvikle hos elevene. Alle forfatterne er aktive forskere på feltet, og flere har deltatt i det offentlige ordskiftet om hva religions- og livssynsfaget bør være. Her presenterer de sitt forskningsbaserte syn på fagets innhold. De trekker inn historiske og internasjonale perspektiver, og de ser det norske religionsfaget i en større europeisk sammenheng.

Øvrige bidragsytere: Wanda Alberts, Trine Anker, Bengt Ove Andreassen, Oddrun Marie Hovde Bråten, Lars L. Iversen, Camilla Stabel Jørgensen, Torjer Olsen, Geir Skeie og Jon Magne Vestøl.",2025,[235],[238],349,[247,586],[660,588],[254],[678],{"_335":336,"_337":679},216,"6ddbd333-8e8b-487b-9612-bf8d357dcd60","2025-02-09T23:00:00Z",[683,684],{"_69":650,"_267":268},{"_69":653,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017",[348,349,350,351],{"_98":688},{"_100":689,"_102":690},"9788276348316",{"_11":689,"_225":691,"_227":692,"_229":693,"_231":694,"_233":695,"_236":697,"_239":240,"_241":698,"_243":8,"_244":8,"_245":699,"_249":700,"_104":689,"_255":701,"_257":258,"_259":702,"_261":703,"_263":704,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Geografididaktikk for klasserommet : en innføringsbok i geografiundervisning for studenter og lærere","Geografididaktikk for klasserommet tar for seg geografiundervisning i skolen og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske innfallsvinkler kan gjøre geografiundervisningen i grunn- og videregående skole mer variert. Emner som blir behandlet i boka er blant annet geografifagets egenart, geografi og identitet, ekskursjoner i skolen, kart og atlas, bruk av satellittbilder, GIS og IKT i geografiundervisningen, bruk av fortellingen og tenkerferdigheter i undervisningen, vurdering av geografilæreboker og vurdering i og karaktersetting i geografi. Opplegg til undervisningsbruk er utprøvd både i forhold til elever og studenter.\\n\\nBoka er skrevet for studenter på grunnskolelærerutdanning, både 1 - 7 og 5 - 10, og praktisk-pedagogisk utdanning, men vil også være nyttig for praktiserende geografilærere.","Geografididaktikk for klasserommet tar for seg geografiundervisning i skolen og viser ved hjelp av konkrete eksempler hvordan ulike metodiske innfallsvinkler kan gjøre geografiundervisningen i grunn- og videregående skole mer variert. Emner som blir behandlet i boka er blant annet geografifagets egenart, geografi og identitet, ekskursjoner i skolen, kart og atlas, bruk av satellittbilder, GIS og IKT i geografiundervisningen, bruk av fortellingen og tenkerferdigheter i undervisningen, vurdering av geografilæreboker og vurdering i og karaktersetting i geografi. Opplegg til undervisningsbruk er utprøvd både i forhold til elever og studenter. Boka er skrevet for studenter på grunnskolelærerutdanning, både 1 - 7 og 5 - 10, og praktisk-pedagogisk utdanning, men vil også være nyttig for praktiserende geografilærere.]]>",2010,[696],"Høyskoleforlaget",[238,418],489,[247],[251],"20050823103847_sauid","2010-09-27T22:00:00Z",336,[705,707],{"_69":706,"_267":268},"Mikkelsen, Rolf",{"_69":708,"_267":268},"Sætre, Per Jarle",{"_98":710,"_308":739},{"_100":711,"_102":712},"9788215024356",{"_11":711,"_225":713,"_227":714,"_229":715,"_289":716,"_231":729,"_233":730,"_236":731,"_239":732,"_241":528,"_243":8,"_244":8,"_245":733,"_249":734,"_104":711,"_255":736,"_257":341,"_259":737,"_261":738,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"På forskerføtter i naturfag","På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.\\nDet kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.\\n\\nBoka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.\\n\\nMarianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.

Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.

Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.]]>",[717,720,723,726],{"_11":718,"_69":719},"683243","Ødegaard, Marianne",{"_11":721,"_69":722},"724726","Haug, Berit S.",{"_11":724,"_69":725},"704339","Mork, Sonja M.",{"_11":727,"_69":728},"724727","Sørvik, Gard Ove",2016,[235],[238],"Matematikk / naturvitenskap, diverse",[247],[251,735],"Læremidler: matematikk, naturfag og teknologi","20170718105908737","2016-10-25T22:00:00Z",161,[740],{"_100":741,"_102":742},"9788215048383",{"_11":741,"_225":713,"_227":743,"_229":744,"_289":745,"_231":580,"_233":750,"_319":439,"_236":751,"_239":752,"_241":753,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":754,"_249":755,"_332":756,"_104":741,"_255":758,"_340":711,"_257":341,"_259":759,"_261":738,"_271":8,"_272":8,"_343":615,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":760,"_456":761,"_281":328},"På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter. Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent. Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever. Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.

Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.

Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.

Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.",[746,747,748,749],{"_11":718,"_69":719},{"_11":721,"_69":722},{"_11":724,"_69":725},{"_11":727,"_69":728},[235],[238],"Matematikk, naturvit., diverse ebøker",279,[247],[251,735],[757],{"_335":336,"_337":538},"c3424fa1-cc64-4773-8ba6-15d97bbfe65f","2020-09-16T22:00:00Z",[348,349,350,351],{"_458":328,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":763},{"_100":764,"_102":765},"9788215030739",{"_11":764,"_225":766,"_227":767,"_229":768,"_231":580,"_233":769,"_236":771,"_239":773,"_241":774,"_243":8,"_244":8,"_245":775,"_249":776,"_779":780,"_252":781,"_104":764,"_255":782,"_257":341,"_259":783,"_261":784,"_263":785,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"English didactics in Norway : 30 years of doctoral research","This edited volume presents 30 years of English didactics research (1988-2017) in Norway. As a collection of chapters, each representing a doctoral study, the book is a complete overview of all doctoral research within the field. Each study discusses empirical, methodological and theoretical contributions, and implications for teaching English as a second or later language (L2) today.\\n\\nThe chapters provide models and insight to master students and doctoral students about to embark on English didactics research projects. All chapters present suggestions for future research, and offer a detailed presentation of the methodology and theoretical framing of each study, as well as reviews of other research in each particular field.\\n\\nFor the first time, research from English didactics in Norway is collected in one volume. The book is therefore invaluable to researchers of English as a school subject, to teacher educators looking to provide future teachers of English with research-based insight, and to experienced English teachers looking to develop their teaching practice in ways that are research-based and relevant.\\n\\nEditors are Ulrikke Rindal and Lisbeth M. Brevik at the Department of Teacher Education and School Research at the University of Oslo. Both work as teacher educators and conduct research within English didactics.","
The chapters provide models and insight to master students and doctoral students about to embark on English didactics research projects. All chapters present suggestions for future research, and offer a detailed presentation of the methodology and theoretical framing of each study, as well as reviews of other research in each particular field.

For the first time, research from English didactics in Norway is collected in one volume. The book is therefore invaluable to researchers of English as a school subject, to teacher educators looking to provide future teachers of English with research-based insight, and to experienced English teachers looking to develop their teaching practice in ways that are research-based and relevant.

Editors are Ulrikke Rindal and Lisbeth M. Brevik at the Department of Teacher Education and School Research at the University of Oslo. Both work as teacher educators and conduct research within English didactics.]]>",[770],"Scandinavian University Press",[772],"Engelsk","Språkvitenskap",449,[247,365],[777,404,778],"Språkundervisning og språkopplæring: andre- eller fremmedspråk","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning","thema_lang_no",[772],[254],"20200109125440722","2020-05-10T22:00:00Z",444,[786,788],{"_69":787,"_267":268},"Rindal, Ulrikke",{"_69":789,"_267":268},"Brevik, Lisbeth Myklebostad",{"_98":791,"_308":811},{"_100":792,"_102":793},"9788245020052",{"_11":792,"_225":794,"_227":795,"_231":729,"_233":796,"_236":797,"_239":240,"_241":401,"_243":8,"_244":8,"_245":798,"_249":799,"_104":792,"_255":801,"_257":341,"_259":802,"_261":803,"_263":804,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Å forske på egen praksis : aksjonsforskning og andre tilnærminger til profesjonell utvikling i utdanningsfeltet","I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sitt undervisningstilbud. Hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre, er det imidlertid ikke enighet om. Denne boken introduserer aksjonsforskning som en tilnærming lærere og skoler kan bruke for å utvikle seg og sin undervisning til fordel for elevenes læring og utvikling. Ved å forske selv og i samarbeid med andre kan praktikere få en mer aktiv rolle i reformarbeid. De implementerer ikke bare andres forskning, men utvikler selv ny og praksisforankret kunnskap.\\nDenne fagfellevurderte antologien drøfter teoretiske og metodiske tilnærminger knyttet til forskning på egen praksis. Den omfatter ulike forståelser og viser hvilke vitenskapelige tradisjoner forskning på egen praksis står i. Videre inneholder boken konkrete eksempler på hvordan studenter, lærere og skoler har anvendt aksjonsforskning i sin praksis. Som helhet representerer bidragene viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål, som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes.\\nBoken er ment å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Den kombinerer et praktisk siktemål, om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. På den måten gir boken innspill både til praksis og til debatt omkring praksis.\\nMarit Ulvik er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hanne Riese er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.",[360],[238],[247],[800],"Undervisningsmetoder","20161207103144539","2016-11-08T23:00:00Z",243,[805,807,809],{"_69":806,"_267":268},"Ulvik, Marit",{"_69":808,"_267":268},"Riese, Hanne",{"_69":810,"_267":268},"Roness, Dag",[812,832],{"_100":813,"_102":814},"9788245053982",{"_11":813,"_225":794,"_227":815,"_231":816,"_233":817,"_319":320,"_236":818,"_239":322,"_241":819,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":820,"_249":821,"_104":813,"_255":822,"_340":823,"_257":341,"_259":824,"_261":825,"_263":826,"_271":8,"_272":8,"_343":830,"_273":452,"_275":453,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":831,"_281":8},"I dag opplever skoler og andre tjenesteområder en stadig økende forventning til at de skal drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sine virksomheter. Denne andre utgaven av Å forske på egen praksis gir en innføring i praktikerforskning og diskuterer kunnskapsgrunnlaget for slik forskning.\\n\\nBoka gir samtidig verktøy for de som skal i gang med forskning på egen praksis, og det er tatt med gode eksempler hentet fra utdanningsfeltet. De som er kjent med første utgave av boka, vil finne igjen majoriteten av tekstene i denne nye utgaven, men i oppdaterte versjoner. Samtidig kan de glede seg over et større utvalg av praktiske eksempler og en styrkning av verktøyfunksjonen til boka.\\n\\nForventningen om at undervisning skal være en kunnskapsbasert praksis betyr ikke nødvendigvis enighet om hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre.\\n\\nBokas ulike kapitler bidrar med viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boka har som hensikt å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Det gjør den ved å kombinere et praktisk siktemål om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner.\\n\\nBokas redaktører er Marit Ulvik, Hanne Riese og Dag Roness. Lill Kalleklev Almås, Knut-Andreas Christophersen, Karoline Furset Duvold, Eyvind Elstad, Harald Eriksen, Rebecca Haga, Ingrid Hestad, Eli Lejonberg, May Britt Postholm, Inger Lise Sleire og Kari Smith er bidragsytere.",2024,[360],[238,418],385,[247],[800],"99751a7c-c83f-4766-93af-0bfe5dd00225","9788245039900","2024-10-17T22:00:00Z",311,[827,828,829],{"_69":806,"_267":268},{"_69":808,"_267":268},{"_69":810,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022",[455],{"_100":833,"_102":834},"9788245027624",{"_11":833,"_225":794,"_227":835,"_231":232,"_233":836,"_319":439,"_236":837,"_239":322,"_241":441,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":838,"_249":839,"_104":833,"_255":822,"_340":792,"_257":341,"_259":446,"_261":803,"_263":840,"_271":8,"_272":8,"_343":844,"_273":452,"_275":453,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":845,"_456":846,"_281":8},"I dag er skoler utsatt for en stadig økende forventning om å drive forsknings- og utviklingsarbeid for å forbedre sitt undervisningstilbud. Hvilken kunnskap lærere trenger for å undervise bedre, er det imidlertid ikke enighet om. Denne boken introduserer aksjonsforskning som en tilnærming lærere og skoler kan bruke for å utvikle seg og sin undervisning til fordel for elevenes læring og utvikling. Ved å forske selv og i samarbeid med andre kan praktikere få en mer aktiv rolle i reformarbeid. De implementerer ikke bare andres forskning, men utvikler selv ny og praksisforankret kunnskap. Denne fagfellevurderte antologien drøfter teoretiske og metodiske tilnærminger knyttet til forskning på egen praksis. Den omfatter ulike forståelser og viser hvilke vitenskapelige tradisjoner forskning på egen praksis står i. Videre inneholder boken konkrete eksempler på hvordan studenter, lærere og skoler har anvendt aksjonsforskning i sin praksis. Som helhet representerer bidragene viktige innspill til diskusjoner omkring samfunnsaktuelle spørsmål, som forholdet mellom autonomi og kontroll i utvikling av lærerrollen, hva lærerkompetanse er, og hvordan den kan utvikles og verdsettes. Boken er ment å skape dialog omkring temaene skoleutvikling og lærerkompetanse. Den kombinerer et praktisk siktemål, om å hjelpe studenter, lærere, skoler og lærerutdannere i gang med forskning på egen praksis, med vitenskapelige diskusjoner. På den måten gir boken innspill både til praksis og til debatt omkring praksis. Marit Ulvik er professor ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Hanne Riese er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen. Dag Roness er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk, Universitetet i Bergen.",[360],[238,418],[247],[800],[841,842,843],{"_69":806,"_267":268},{"_69":808,"_267":268},{"_69":810,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016",[455],{"_458":8,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":848,"_308":865},{"_100":849,"_102":850},"9788245037913",{"_11":849,"_225":851,"_227":852,"_231":297,"_233":853,"_236":854,"_239":240,"_241":855,"_243":8,"_244":8,"_245":856,"_249":857,"_252":858,"_104":849,"_255":423,"_257":341,"_259":859,"_261":860,"_263":861,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Nye spadestikk i samfunnsfagdidaktikken","Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga. Boka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",[360],[238,418],529,[247],[251,404,422,302],[254],"2022-04-19T22:00:00Z",308,[862,863,864],{"_69":428,"_267":268},{"_69":432,"_267":268},{"_69":430,"_267":268},[866],{"_100":867,"_102":868},"9788245054026",{"_11":867,"_225":851,"_227":869,"_231":816,"_233":870,"_319":320,"_236":871,"_239":322,"_241":872,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":873,"_249":874,"_252":875,"_104":867,"_255":445,"_340":849,"_257":341,"_259":824,"_261":860,"_263":876,"_271":8,"_272":8,"_343":880,"_273":452,"_275":453,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":881,"_281":8},"Samfunnsfagdidaktikken er blitt viktigare etter dei siste lærarutdanningsreformene. Lærarar skal ikkje berre meistra pedagogikk og fag, men også fagdidaktikk. Fagdidaktisk teori og forsking kan gi lærarar fagspråk og utgangspunkt for å tenkja og samarbeida om samfunnsfaget, og fagdidaktikken kan tydeleggjera dei mange vegval lærarar står overfor. Denne boka er meint som eit bidrag i denne utviklinga av samfunnsfagdidaktikken. Ho tematiserer korleis faget vert formidla til elevane i grunnskulen og vidaregåande skule.\\n\\nBoka inneheld empiriske analysar, forskingsoppsummeringar, problematiseringar og teoriutviklande kapittel, og ho er disponert i fire delar. Den fyrste tar opp tema som gjeld samfunnsfaget samla, på tvers av fagleg innhald. Dei tre neste delane er bidrag knytt til ulike kjerneelement i faget, demokratiforståing og deltaking, berekraftige samfunn, identitetsutvikling og fellesskap. Det er også eit kapittel om utforsking, og kritisk tenking er teke opp i fleire av bidraga.\\n\\nBoka er tenkt for vidarekomne i samfunnsfagdidaktikken, det vil seia for lærarutdannarar og fagdidaktiske forskarar, så vel som for masterstudentar og bachelorstudentar som skal fordjupa seg i samfunnsfagsdidaktikk. Boka er eit utgangspunkt for fagdidaktiske vurderingar i praksis, utviklingsprosjekt, forsking og i studentarbeid.\\n\\nKjetil Børhaug, Odd Ragnar Hunnes og Åshild Samnøy har vore redaktørar for boka, og bidragsytarane elles er Harald Borgebund, Kristin Evju, Marlen Ferrer, Kari Aslaug Hasle, Lars Gaute Jøssang, Mona Langø, Daniela Muñoz, Torjer A. Olsen, Katja H-W Skjølberg, Kjersti Straume, Christian Sæle, Elin Sæther, Per Jarle Sætre, Harald Endre Tafjord og Irene Trysnes.",[360],[238,418],515,[247],[251,404,422,302],[254],[877,878,879],{"_69":428,"_267":268},{"_69":432,"_267":268},{"_69":430,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022",[455],{"_98":883,"_308":907},{"_100":884,"_102":885},"9788245038552",{"_11":884,"_225":886,"_227":887,"_289":888,"_231":297,"_233":895,"_236":896,"_239":773,"_241":657,"_243":8,"_244":8,"_245":897,"_249":899,"_252":901,"_533":902,"_104":884,"_255":904,"_257":341,"_259":905,"_261":906,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Samisk i norskfaget - fra plan til praksis","Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.\\nÅse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet",[889,892],{"_11":890,"_69":891},"699804","Johansen, Åse Mette",{"_11":893,"_69":894},"687844","Sollid, Hilde",[360,361],[238],[247,898],"Samfunnsvitenskap",[778,900,302],"Urfolk",[254],[903],"Samer","20220211132704115","2022-11-29T23:00:00Z",160,[908],{"_100":909,"_102":910},"9788245055108",{"_11":909,"_225":886,"_227":911,"_289":912,"_231":816,"_233":915,"_319":320,"_236":916,"_239":917,"_241":918,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":919,"_249":920,"_252":921,"_533":922,"_104":909,"_255":923,"_340":884,"_257":341,"_259":824,"_261":906,"_271":8,"_272":8,"_343":880,"_273":452,"_275":453,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":924,"_281":8},"Gjennom opplæringa skal elevene i den norske skolen få innsikt i samenes historie, kultur, samfunnsliv og rettigheter. De skal også lære om mangfoldet og variasjonen i samisk kultur og samfunnsliv. Denne ressursboka skal bidra til at lærere får et godt grunnlag for å undervise om urfolkstematikk, og den skal hjelpe lærerstudenter og lærere til å ivareta intensjonene i gjeldende planverk om samisk i norskfaget.\\n\\nÅse Mette Johansen er førsteamanuensis og Hilde Sollid er professor i nordisk språkvitenskap ved Institutt for språk og kultur, UiT Norges arktiske universitet",[913,914],{"_11":890,"_69":891},{"_11":893,"_69":894},[360],[238],"Språkvitenskap ebøker",415,[247,898],[778,900,302],[254],[903],"e426dfb2-2803-4c70-9287-bc18a375455e",[455],{"_98":926},{"_100":927,"_102":928},"9788202446796",{"_11":927,"_225":929,"_227":930,"_229":931,"_289":932,"_231":939,"_233":940,"_236":941,"_239":942,"_241":943,"_243":8,"_244":8,"_245":944,"_249":945,"_252":946,"_104":927,"_255":947,"_257":948,"_259":949,"_261":950,"_271":8,"_272":8,"_343":951,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Kjemi fagdidaktikk : kjemi i skolen","Kjemi fagdidaktikk - Kjemi i skolen foreligger nå i 3. utgave. Den er tilpasset de siste endringer i skolens læreplaner, den har et nytt underkapittel om organisk kjemi, og litteraturen er oppdatert.\\n\\nBoken er beregnet på kjemistudenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning, studenter i lektor- og adjunktprogrammene i realfag, studenter som tar masterutdanning i naturfag, og praktiserende lærere. Boken viser hvorfor elever kan ha vansker med kjemifaget, og hvordan læreren kan danne et solid fundament for egen kjemiundervisning. Den tar blant annet opp kjemifagets egenart med et eget formelspråk, med makronivå og mikronivå.","Kjemi fagdidaktikk – Kjemi i skolen foreligger nå i 3. utgave. Den er tilpasset de siste endringer i skolens læreplaner, den har et nytt underkapittel om organisk kjemi, og litteraturen er oppdatert. Boken er beregnet på kjemistudenter som tar praktisk-pedagogisk utdanning, studenter i lektor- og adjunktprogrammene i realfag, studenter som tar masterutdanning i naturfag, og praktiserende lærere. Boken viser hvorfor elever kan ha vansker med kjemifaget, og hvordan læreren kan danne et solid fundament for egen kjemiundervisning. Den tar blant annet opp kjemifagets egenart med et eget formelspråk, med makronivå og mikronivå.]]>",[933,936],{"_11":934,"_69":935},"38086","Ringnes, Vivi",{"_11":937,"_69":938},"22695","Hannisdal, Merete",2014,[471],[238],"Kjemi",639,[247,248],[942,251],[254],"20001124123639_fridef",3,"2014-11-12T23:00:00Z",208,"Første utg.: Høyskoleforl., 2000 med tittel: Kjemi i skolen",{"_98":953},{"_100":954,"_102":955},"9788283722550",{"_11":954,"_225":956,"_227":957,"_289":958,"_231":580,"_233":962,"_236":964,"_239":240,"_241":965,"_243":8,"_244":8,"_245":966,"_249":968,"_104":954,"_255":970,"_257":341,"_259":971,"_261":972,"_271":8,"_272":8,"_273":973,"_275":974,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Dybdelæring og tverrfaglighet","Det er en sammenheng mellom dybdelæring og tverrfaglighet. Elevene er ikke nødt til å arbeide tverrfaglig for å utvikle dybdelæring, men dybdelæring går ut på at de skal utvikle forståelse av sammenhenger, innenfor det enkelte fag og mellom skolefagene.\\nDybdelæring forutsetter at elevene arbeider lenge og sammenhengende med fagemner, at de ser meningen med skolearbeidet, og at de samtaler og samarbeider om fagstoffet. Tverrfaglig arbeid åpner for dette.\\nDenne boka gir viser hvordan skoler kan utvikle tverrfaglig praksis. Etter hvert kapittel er det spørsmål og oppgaver til refleksjon.",[959],{"_11":960,"_69":961},"13772","Bolstad, Bjørn",[963],"Pedlex",[238],209,[247,967],"Psykologi",[499,969],"Kognitiv psykologi","20200929150557699","2020-10-14T22:00:00Z",64,"Vigmostad & Bjørke AS Pedlex","4622",{"_98":976,"_308":994},{"_100":977,"_102":978},"9788215047423",{"_11":977,"_225":979,"_227":980,"_229":981,"_231":524,"_233":982,"_236":983,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":984,"_249":985,"_252":987,"_104":977,"_255":988,"_257":258,"_259":989,"_261":990,"_263":991,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Skolen i demokratiet - demokratiet i skolen","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.\\n\\nDe ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.\\n\\nSentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.\\n\\nForfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.\\n\\nMålgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.\\n\\nRedaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","
De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel, og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er Kjetil Børhaug, professor i samfunnsfagdidaktikk ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, og førsteamanuensisene Trond Risto Nilssen og Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning ved Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).]]>",[235],[238,418],[247],[986],"Moralske og sosiale formål med utdanning",[254],"20121102140818_heidi","2021-01-17T23:00:00Z",250,[992],{"_69":993,"_267":268},"Solhaug, Trond",[995],{"_100":996,"_102":997},"9788215047430",{"_11":996,"_225":979,"_227":998,"_229":999,"_231":524,"_233":1000,"_319":320,"_236":1001,"_239":322,"_241":657,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1002,"_249":1003,"_252":1004,"_332":1005,"_104":996,"_255":1008,"_340":977,"_257":341,"_259":1009,"_261":990,"_263":1010,"_271":8,"_272":8,"_343":1012,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1013,"_281":328},"Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen. De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg. Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka. Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge. Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte. Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).","Denne boka gir en faglig bakgrunn for å forstå, vurdere og delta i demokratiske systemer og til å undervise i temaer knyttet til demokrati og medborgerskap i skolen.

De ulike perspektivene i boka bygger på forskningsbasert kunnskap og er forankret i den nye læreplanen Kunnskapsløftet 2020. Et mål for forfatterne er å skape refleksjon og debatt og å hjelpe studenter og lærere til å ta gode didaktiske valg.

Sentrale temaer som blir belyst og drøftet, er demokrati, medborgerskap, politikk, kunnskap, deltakelse, motivasjon for politikk, kulturelt mangfold, menneskerettigheter og minoriteters/urfolks stilling i demokratiet. Elevråd og ungdomsråd presenteres i et eget kapittel og perspektiver knyttet til elevmedvirkning står sentralt i hele boka.

Forfatterne drøfter måter skolen kan løse det demokratiske oppdraget på. Problematiseringen av temaene skal bidra til å svare på dette oppdraget og støtte opp om et kritisk reflekterende blikk på både utfordringer og svakheter ved demokratiet her i Norge.

Målgrupper for boka er studenter i lærerutdanning, lærere, skoleledere, forskere og andre interesserte.

Redaktør Trond Solhaug er utdannet statsviter og professor i samfunnsdidaktikk og pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning ved NTNU. Øvrige bidragsytere er: Professor i samfunnsfagdidaktikk Kjetil Børhaug ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap ved Universitetet i Bergen, førsteamanuensis Trond Risto Nilssen og førsteamanuensis Knut Vesterdal ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU).",[235],[238],[247],[986],[254],[1006],{"_335":336,"_337":1007},254,"f2dde4fb-b623-4c82-abab-60721af24c5b","2021-01-20T23:00:00Z",[1011],{"_69":993,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[348,349,350,351],{"_98":1015,"_308":1046},{"_100":1016,"_102":1017},"9788202622015",{"_11":1016,"_225":1018,"_227":1019,"_229":1020,"_231":232,"_233":1021,"_236":1022,"_239":240,"_241":1023,"_243":8,"_244":8,"_245":1024,"_249":1025,"_252":1027,"_104":1016,"_255":1028,"_257":341,"_259":1029,"_261":1030,"_263":1031,"_378":1042,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Lærer i skolen 5-10 : lærerarbeid og læringsmiljø","Boka handler om å være lærer og hvordan læreren kan legge til rette for elevenes læring og utvikling. Den er tilpasset lærerstudenter på GLU 5.-10. trinn. Kapitlene bidrar med innsikt i hvordan elevers læring kan forstås og hvordan undervisning i møte med elevene kan planlegges og gjennomføres. Sentrale tema er vurdering, læringsstrategier, grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse. I boken legges det stor vekt på at lærerarbeid for elevenes læring og utvikling handler om å skape et godt læringsmiljø. Oppmerksomheten rettes også mot digital mobbing, hva det er og hva som kan gjøres for å forebygge og stoppe en slik mobbing, og hvordan interaksjon mellom elever, og gode relasjoner, kan være nøkkelen til et godt læringsmiljø. Kapitlene i boka er basert på forfatternes egen forskning, og de presenterer eksempler som er relevante for trinnene som utdanningen kvalifiserer for.\\n\\nBoka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere og forskere og andre som er interessert i skole og utdanning.","",[471],[238,418],539,[247],[800,302,1026],"Barneskoler og ungdomsskoler",[254],"20190214134338120","2019-07-11T22:00:00Z",322,[1032,1034,1036,1038,1040],{"_69":1033,"_267":268},"Postholm, May Britt",{"_69":1035,"_267":268},"Haug, Peder",{"_69":1037,"_267":268},"Munthe, Elaine",{"_69":1039,"_267":268},"Krumsvik, Rune Johan",{"_69":1041,"_267":567},"Søbstad, Roy",[1043],{"_11":1044,"_69":1045},"20190214134353474","Lærer i skolen",[1047],{"_100":1048,"_102":1049},"9788202744762",{"_11":1048,"_225":1018,"_227":1050,"_229":1051,"_231":524,"_233":1052,"_319":439,"_236":1053,"_239":322,"_241":584,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1054,"_249":1055,"_252":1056,"_332":1057,"_104":1048,"_255":1060,"_340":1016,"_257":341,"_259":1061,"_261":1030,"_263":1062,"_378":1068,"_271":8,"_272":8,"_343":1070,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1071,"_456":1072,"_281":8},"Boka handler om å være lærer og hvordan læreren kan legge til rette for elevenes læring og utvikling. Den er tilpasset lærerstudenter på GLU 5.–10. trinn. Kapitlene bidrar med innsikt i hvordan elevers læring kan forstås og hvordan undervisning i møte med elevene kan planlegges og gjennomføres. Sentrale tema er vurdering, læringsstrategier, grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse. I boken legges det stor vekt på at lærerarbeid for elevenes læring og utvikling handler om å skape et godt læringsmiljø. Oppmerksomheten rettes også mot digital mobbing, hva det er og hva som kan gjøres for å forebygge og stoppe en slik mobbing, og hvordan interaksjon mellom elever, og gode relasjoner, kan være nøkkelen til et godt læringsmiljø. Kapitlene i boka er basert på forfatternes egen forskning, og de presenterer eksempler som er relevante for trinnene som utdanningen kvalifiserer for. Boka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere og forskere og andre som er interessert i skole og utdanning. Medforfattere: Hanne Jahnsen, Hildegunn Fandrem, Ida Risanger Sjursjø, Sølvi Mausethagen, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk, Sigrun K. Ertesvåg, Randi Myklebust, Tony Burner, Kjetil Børhaug, Fredrik Mørk Røkenes, Mari-Ann Letnes, Toril Frafjord Hoem, Eva Maagerø og Dag Torvanger. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2019.","

Boka handler om å være lærer og hvordan læreren kan legge til rette for elevenes læring og utvikling. Den er tilpasset lærerstudenter på GLU 5.–10. trinn. Kapitlene bidrar med innsikt i hvordan elevers læring kan forstås og hvordan undervisning i møte med elevene kan planlegges og gjennomføres. Sentrale tema er vurdering, læringsstrategier, grunnleggende ferdigheter og digital kompetanse. I boken legges det stor vekt på at lærerarbeid for elevenes læring og utvikling handler om å skape et godt læringsmiljø. Oppmerksomheten rettes også mot digital mobbing, hva det er og hva som kan gjøres for å forebygge og stoppe en slik mobbing, og hvordan interaksjon mellom elever, og gode relasjoner, kan være nøkkelen til et godt læringsmiljø. Kapitlene i boka er basert på forfatternes egen forskning, og de presenterer eksempler som er relevante for trinnene som utdanningen kvalifiserer for.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere, lærere og forskere og andre som er interessert i skole og utdanning.
Medforfattere: Hanne Jahnsen, Hildegunn Fandrem, Ida Risanger Sjursjø, Sølvi Mausethagen, Siw Skrøvset, Åse Slettbakk, Sigrun K. Ertesvåg, Randi Myklebust, Tony Burner, Kjetil Børhaug, Fredrik Mørk Røkenes, Mari-Ann Letnes, Toril Frafjord Hoem, Eva Maagerø og Dag Torvanger.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave 2019.

",[471],[238],[247],[800,302,1026],[254],[1058],{"_335":336,"_337":1059},245,"d6fd9d0f-9d14-4e64-8233-e6eae0736485","2021-11-17T23:00:00Z",[1063,1064,1065,1066,1067],{"_69":1033,"_267":268},{"_69":1035,"_267":268},{"_69":1037,"_267":268},{"_69":1039,"_267":268},{"_69":1041,"_267":567},[1069],{"_11":1044,"_69":1045},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[348,349,511,512],{"_458":328,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":1074,"_308":1095},{"_100":1075,"_102":1076},"9788215012575",{"_11":1075,"_225":1077,"_227":1078,"_289":1079,"_231":1086,"_233":1087,"_236":1088,"_239":240,"_241":605,"_243":8,"_244":8,"_245":1089,"_249":1090,"_104":1075,"_255":1092,"_257":341,"_259":1093,"_261":1094,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Matematikkdidaktikk i klasserommet","Boka fokuserer på den matematikkundervisningen som foregår i klasserommet. Metodene og prinsippene konkretiseres gjennom eksempler med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole. Boka er hovedsakelig beregnet for lærerstudenter og lærere i ungdomskolen.",[1080,1083],{"_11":1081,"_69":1082},"700746","Olafsen, Audun Rojahn",{"_11":1084,"_69":1085},"689235","Maugesten, Marianne",2009,[235],[238],[247,248],[404,1091],"Matematikk","20090821161248_heidi","2009-05-05T22:00:00Z",177,[1096],{"_100":1097,"_102":1098},"9788215059792",{"_11":1097,"_225":1077,"_227":1099,"_229":1100,"_289":1101,"_231":297,"_233":1104,"_319":320,"_236":1105,"_239":322,"_241":584,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1106,"_249":1107,"_332":1108,"_104":1097,"_255":1111,"_340":1112,"_257":948,"_259":1113,"_261":1114,"_271":8,"_272":8,"_343":1115,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1116,"_281":328},"Tenk å kunne gi alle elevene en god læringsopplevelse i matematikktimen! Målet med denne boken er å bidra til at lærere og studenter kan - bruke sitt kreative potensial og gi en variert matematikkundervisning - få innblikk i nye ideer og metoder for å tilpasse undervisningen - bli flinkere til å evaluere sin egen didaktikk Forfatterne vektlegger matematikkundervisningen i klasserommet og knytter teoretiske kunnskaper til praktiske situasjoner. Med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole konkretiserer de metoder og prinsipper gjennom praktiske eksempler. I tredje utgave av denne populære læreboken i matematikkdidaktikk er alt stoff oppdatert etter de nye læreplanene i LK20. Det har også kommet til to nye kapitler: ett om programmering og ett om utforsking. Matematikkdidaktikk i klasserommet er skrevet for lærerstudenter, lærere i etter- og videreutdanning og i ungdomsskolen.","Tenk å kunne gi alle elevene en god læringsopplevelse i matematikktimen!

Målet med denne boken er å bidra til at lærere og studenter kan
- bruke sitt kreative potensial og gi en variert matematikkundervisning
- få innblikk i nye ideer og metoder for å tilpasse undervisningen
- bli flinkere til å evaluere sin egen didaktikk

Forfatterne vektlegger matematikkundervisningen i klasserommet og knytter teoretiske kunnskaper til praktiske situasjoner. Med utgangspunkt i kompetansemål fra mellomtrinnet, ungdomstrinnet og videregående skole konkretiserer de metoder og prinsipper gjennom praktiske eksempler.

I tredje utgave av denne populære læreboken i matematikkdidaktikk er alt stoff oppdatert etter de nye læreplanene i LK20. Det har også kommet til to nye kapitler: ett om programmering og ett om utforsking.

Matematikkdidaktikk i klasserommet er skrevet for lærerstudenter, lærere i etter- og videreutdanning og i ungdomsskolen.",[1102,1103],{"_11":1081,"_69":1082},{"_11":1084,"_69":1085},[235],[238],[247,248],[404,1091],[1109],{"_335":336,"_337":1110},229,"7063ca19-df2b-4456-b97b-b27b2346856a","9788215059785","2022-09-18T22:00:00Z",276,"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022",[348,349,350,351],{"_98":1118,"_308":1135},{"_100":1119,"_102":1120},"9788245047509",{"_11":1119,"_225":1121,"_227":1122,"_231":816,"_233":1123,"_236":1124,"_239":240,"_243":8,"_244":8,"_245":1125,"_249":1126,"_252":1127,"_104":1119,"_255":1128,"_257":341,"_259":1129,"_261":753,"_263":1130,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Pedagogiske handlinger","Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare.\\nEn pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres.\\nHvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon. Hvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis.\\nBokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.",[360],[238],[247],[588,302],[254],"JvGMZR03StSI7OrucUvCiA","2024-03-18T23:00:00Z",[1131,1133],{"_69":1132,"_267":268},"Werler, Tobias",{"_69":1134,"_267":268},"Sæverot, Herner",[1136],{"_100":1137,"_102":1138},"9788245056501",{"_11":1137,"_225":1121,"_227":1139,"_231":816,"_233":1140,"_319":320,"_236":1141,"_239":322,"_241":419,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1142,"_249":1143,"_252":1144,"_104":1137,"_255":1145,"_340":1119,"_257":341,"_259":824,"_261":753,"_263":1146,"_271":8,"_272":8,"_343":1149,"_273":452,"_275":453,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1150,"_281":8},"Hva er en pedagogisk handling? Det er spørsmålet forfatterne i denne boken forsøker å besvare.\\n\\nEn pedagogisk handling bør være en handling som har som mål å fremme læring. Men hvordan skal vi velge rett handling? Vi kan få elevene til å pugge, øve og repetere. Som lærere kan vi påminne, formane, kritisere og rettlede elevene. Men vi kan også godkjenne, belønne og anerkjenne handlingene deres.\\n\\nHvordan kan vi forstå og skape kunnskap rundt pedagogiske handlinger? Dette er spørsmål denne boken utforsker. Gjennom empiriske studier og begrepslige refleksjoner vil forfatterne bygge bro mellom forskning og praksis, og mellom teori og handling. Derfor inneholder alle kapitlene en praktikerrefleksjon.\\n\\nHvert kapittel ser spesielt på et spesifikt element av pedagogiske handlinger, diskutert gjennom teoretiske diskurser og praktiske eksempler. Noen kapitler vektlegger de mellommenneskelige aspektene av pedagogiske handlinger, som kommunikasjon, relasjonsbygging og konflikthåndtering. Andre kapitler reflekterer over de mer strukturelle aspektene av pedagogisk praksis.\\n\\nBokens redaktører er Tobias Werler og Herner Sæverot. Bidragsytere er May-Britt Revheim Brekke, Dziuginta Baraldsnes, Tatiana Chemi, Knut Eriksen Eide, Marianne Leikvoll Eide, Kristian Firing, Robert Mjelde Flatås, Vibeke Solsvik Foldnes, Vigdis Stokker Jensen, Gunnvi Sæle Jokstad, Preben Olund Kirkegaard, Kjersti Lea, Gaute Auflem Lillesund, Leif Inge Magnussen, Elisabeth Suzen og Glenn-Egil Torgersen.",[360],[238],[247],[588,302],[254],"26f18c65-1d37-4ad4-88ec-eaee714bc288",[1147,1148],{"_69":1132,"_267":268},{"_69":1134,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024",[455],{"_98":1152,"_308":1170},{"_100":1153,"_102":1154},"9788215027784",{"_11":1153,"_225":1155,"_227":1156,"_229":1157,"_289":1158,"_231":729,"_233":1162,"_236":1163,"_239":240,"_241":401,"_243":8,"_244":8,"_245":1164,"_249":1165,"_104":1153,"_255":1167,"_257":258,"_259":1168,"_261":1169,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Religionsdidaktikk : en innføring","Å undervise om religionshistorie og religiøs praksis er behandlet ut fra et bredt religionsvitenskapelig perspektiv. Ny forskning og nye digitale muligheter er med i denne nye utgaven.\\n\\n«Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som utdanner seg for å arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Forfatteren diskuterer spørsmål som dukker opp i møtet med nye læreplaner. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser han hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet, og forfatteren går konkret inn på hvordan det er mulig å få til et godt samarbeid hjem-skole. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og læremidler, og diskuterer hvordan ulike former for læringsteknologi og dataspill kan brukes i undervisningen.\\n\\n«Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Det betyr blant annet at et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner.\\n\\n«Andreassens faglig-didaktiske helhetsframstilling med sentrale tematiseringer og fordypninger er imponerende. Den ønskes velkommen.»\\nElisabeth Haakedal i «Religion og livssyn».","
«Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som utdanner seg for å arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Forfatteren diskuterer spørsmål som dukker opp i møtet med nye læreplaner. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser han hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet, og forfatteren går konkret inn på hvordan det er mulig å få til et godt samarbeid hjem-skole. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og læremidler, og diskuterer hvordan ulike former for læringsteknologi og dataspill kan brukes i undervisningen.

«Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Det betyr blant annet at et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner.

«Andreassens faglig-didaktiske helhetsframstilling med sentrale tematiseringer og fordypninger er imponerende. Den ønskes velkommen.»
Elisabeth Haakedal i «Religion og livssyn».]]>",[1159],{"_11":1160,"_69":1161},"709610","Andreassen, Bengt-Ove",[235],[238],[247,586],[251,1166],"Religion og tro","20120810104215_mona","2016-09-13T22:00:00Z",253,[1171],{"_100":1172,"_102":1173},"9788215073026",{"_11":1172,"_225":1155,"_227":1174,"_229":1175,"_289":1176,"_231":670,"_233":1178,"_319":320,"_236":1179,"_239":322,"_241":605,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1180,"_249":1181,"_252":1182,"_332":1183,"_104":1172,"_255":1186,"_340":1187,"_257":341,"_259":1188,"_261":1189,"_271":8,"_272":8,"_343":1190,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1191,"_281":328},"«Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som skal arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Boken utgis nå i 3. utgave, med oppdatert og nytt innhold. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser forfatter Bengt-Ove Andreassen hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og dannelse. «Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner. Hva er nytt? · Revidert i lys av læreplanene i LK20, ny opplæringslov og ny forskrift til opplæringsloven som trådte i kraft i 2024 · Nyskrevne kapitler om vurdering og kontroversielle temaer · Oppdatert i lys av nyere forskning og fagutvikling","«Religionsdidaktikk. En innføring» er en didaktikkbok for lærerstudenter som skal arbeide med KRLE i grunnskolen eller Religion og etikk i videregående skole. Boken utgis nå i 3. utgave, med oppdatert og nytt innhold. Ut fra et religionsvitenskapelig perspektiv viser forfatter Bengt-Ove Andreassen hva det vil si å undervise om religion i et flerkulturelt klasserom. Han tar for seg fagets juridiske forutsetninger, religionsfagets historie i skolen, sentrale definisjoner av religion, og hva som er spesifikt for undervisning på de ulike trinnene. Ulike måter å presentere religion, livssyn og religionskritikk på blir grundig behandlet. Boken har også kapitler om filosofi og etikk, vurdering og dannelse.

«Religionsdidaktikk. En innføring» bygger på grunnleggende religionsvitenskapelige perspektiver. Et viktig grunnprinsipp er at alle religioner og livssyn skal behandles på en kvalitativ lik måte i undervisningen. Boken løfter særlig fram bevissthet om sammenligning og representasjon av religioner i religionsundervisningen, og hvordan fokus på mangfold i religioner er viktig for en nyansert framstilling av religioner.

Hva er nytt?
· Revidert i lys av læreplanene i LK20, ny opplæringslov og ny forskrift til opplæringsloven som trådte i kraft i 2024
· Nyskrevne kapitler om vurdering og kontroversielle temaer
· Oppdatert i lys av nyere forskning og fagutvikling",[1177],{"_11":1160,"_69":1161},[235],[238],[247,586],[251,660],[254],[1184],{"_335":336,"_337":1185},210,"c75940d3-53b6-40ce-945e-be50393a0585","9788215043135","2025-02-24T23:00:00Z",264,"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2025",[348,349,350,351],{"_98":1193,"_308":1213},{"_100":1194,"_102":1195},"9788245043396",{"_11":1194,"_225":1196,"_227":1197,"_231":469,"_233":1198,"_236":1199,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":1200,"_249":1201,"_252":1203,"_104":1194,"_255":1204,"_257":258,"_259":1205,"_261":1206,"_263":1207,"_378":1210,"_271":8,"_272":8,"_343":1212,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"101 skrivegrep : en teoretisk og praktisk skrivedidaktikk","Hva er god skriveundervisning? Hvordan skal vi forløse ideer hos elevene og sette dem i stand til å skrive gode tekster? Det er noen av de grunnleggende norskfaglige spørsmålene denne boka søker å svare på.\\nDenne andre utgaven av 101 skrivegrep er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\net knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler, hvor fem av dem er helt nye og handler om skriving som grunnleggende ferdighet, komponering av skriveforløp, flerspråklige elever og skriving, sakprosaskriving med vekt på fagartikkelen og elevers revisjonskompetanse, og 101 metodiske skrivegrep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Grepene er forankret i aktuell skriveforskning og bygger bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere. Med grepene får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen skriveundervisning.\\n101 skrivegrep bidrar med ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med skrivedidaktikk i hele det 13-årige skoleløpet.\\nMålgruppen er forskere, lærerutdannere, lærere og studenter.\\nAndre bøker i 101-serien:\\n101 måter å lese leseleksa på (2012, ny utgave kommer i 2023) 101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016) 101 litteraturdidaktiske grep (2018) 101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019) 101 Ways to Work with Communicative Skills (2019) 101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018] 101 grep om grammatikk (2021)",[360,361],[238,418],[247,365],[251,1202],"Språkopplæring: skriveferdigheter",[254],"20141007152358199","2023-02-21T23:00:00Z",433,[1208,1209],{"_69":375,"_267":268},{"_69":377,"_267":268},[1211],{"_11":381,"_69":382},"\"Med helt nye artikler!\" - Omslaget",[1214],{"_100":1215,"_102":1216},"9788245046618",{"_11":1215,"_225":1196,"_227":1217,"_231":469,"_233":1218,"_319":439,"_236":1219,"_239":322,"_241":1220,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1221,"_249":1222,"_252":1223,"_104":1215,"_255":1224,"_340":1194,"_257":258,"_259":1225,"_261":1206,"_263":1226,"_378":1229,"_271":8,"_272":8,"_343":1212,"_273":452,"_275":453,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1231,"_456":1232,"_281":8},"Hva er god skriveundervisning? Hvordan skal vi forløse ideer hos elevene og sette dem i stand til å skrive gode tekster? Det er noen av de grunnleggende norskfaglige spørsmålene denne boka søker å svare på.\\n\\nDenne andre utgaven av 101 skrivegrep er gjennomgående oppdatert i tråd med LK20. Boka har\\n\\net knippe fagfellevurderte, vitenskapelige artikler, hvor fem av dem er helt nye og handler om skriving som grunnleggende ferdighet, komponering av skriveforløp, flerspråklige elever og skriving, sakprosaskriving med vekt på fagartikkelen og elevers revisjonskompetanse, og\\n\\n101 metodiske skrivegrep som binder teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Grepene er forankret i aktuell skriveforskning og bygger bro mellom akademia og skolens praktiserende lærere. Med grepene får undervisere på ulike nivåer en didaktisk verktøykasse til egen skriveundervisning.\\n\\n101 skrivegrep bidrar med ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med skrivedidaktikk i hele det 13-årige skoleløpet.\\n\\nMålgruppen er forskere, lærerutdannere, lærere og studenter.\\n\\nAndre bøker i 101-serien:\\n\\n101 måter å lese leseleksa på (2012, ny utgave kommer i 2023)\\n\\n101 måter å fremme muntlige ferdigheter på (2016)\\n\\n101 litteraturdidaktiske grep (2018)\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk (2019)\\n\\n101 Ways to Work with Communicative Skills (2019)\\n\\n101 digitale grep, 2. utgave (2020) [2018]\\n\\n101 grep om grammatikk (2021)",[360,361],[238,418],495,[247,365],[251,1202],[254],"2d49f44a-2ded-4ae1-97db-57c358de4a22","2023-03-25T23:00:00Z",[1227,1228],{"_69":375,"_267":268},{"_69":377,"_267":268},[1230],{"_11":381,"_69":382},[455],{"_458":8,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":1234,"_308":1253},{"_100":1235,"_102":1236},"9788215025889",{"_11":1235,"_225":1237,"_227":1238,"_229":1239,"_231":729,"_233":1240,"_236":1241,"_239":240,"_241":242,"_243":8,"_244":8,"_245":1242,"_249":1243,"_104":1235,"_255":1245,"_257":341,"_259":1246,"_261":1247,"_263":1248,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Vurderingskompetanse i skolen : praksis, læring og utvikling","Vurdering kan både forsterke og forstyrre læring, og god vurderingskompetanse er viktig i alle fagene i skolen.\\nMed utgangspunkt i den nasjonale satsningen «Vurdering for læring» viser Vurderingskompetanse i skolen hvordan:\\n* man kan utvikle forståelsen av vurdering i skolen\\n* man kan lede utviklingsarbeidet\\n* elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre kan involveres i skolens vurderingskultur.\\n\\nForfatterne illustrerer sentrale prinsipper og begreper innen vurdering med rike eksempler fra undervisning og skoleutvikling på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående opplæring. De har et praksisnært perspektiv, og beskriver og forklarer hvordan de ulike aktørene tenker, handler og lærer sammen. Forfatterne viser også hvordan arbeidet påvirker skolen som organisasjon og skolesystemet som helhet. Boken er skrevet for forskere og andre som arbeider med vurdering i skolen.\\n\\nForfatterne er forskere ved NTNU og har lang erfaring med lærerutdanning, skoleutvikling og vurderingsforskning. Bidragsyterne er Henning Fjørtoft, Lise Vikan Sandvik, Trond Buland, Gunnar Engvik og Inger Langseth.\\n\\n«Endringsprosesser i skolen tar lang tid, fordi det er ulike meninger om nye ideer. Forfatterne gi leseren mange gode tips.»\\nAnne Berit Nystad i tidsskriftet NORSKLÆREREN","Med utgangspunkt i den nasjonale satsningen «Vurdering for læring» viser Vurderingskompetanse i skolen hvordan:
* man kan utvikle forståelsen av vurdering i skolen
* man kan lede utviklingsarbeidet
* elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre kan involveres i skolens vurderingskultur.

Forfatterne illustrerer sentrale prinsipper og begreper innen vurdering med rike eksempler fra undervisning og skoleutvikling på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående opplæring. De har et praksisnært perspektiv, og beskriver og forklarer hvordan de ulike aktørene tenker, handler og lærer sammen. Forfatterne viser også hvordan arbeidet påvirker skolen som organisasjon og skolesystemet som helhet. Boken er skrevet for forskere og andre som arbeider med vurdering i skolen.

Forfatterne er forskere ved NTNU og har lang erfaring med lærerutdanning, skoleutvikling og vurderingsforskning. Bidragsyterne er Henning Fjørtoft, Lise Vikan Sandvik, Trond Buland, Gunnar Engvik og Inger Langseth.

«Endringsprosesser i skolen tar lang tid, fordi det er ulike meninger om nye ideer. Forfatterne gi leseren mange gode tips.»
Anne Berit Nystad i tidsskriftet NORSKLÆREREN]]>",[235],[238],[247],[1244],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","20161220142351381","2016-12-05T23:00:00Z",326,[1249,1251],{"_69":1250,"_267":268},"Fjørtoft, Henning",{"_69":1252,"_267":268},"Sandvik, Lise Vikan",[1254],{"_100":1255,"_102":1256},"9788215073866",{"_11":1255,"_225":1237,"_227":1257,"_229":1258,"_231":816,"_233":1259,"_319":320,"_236":1260,"_239":322,"_241":323,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1261,"_249":1262,"_252":1263,"_332":1264,"_104":1255,"_255":1266,"_340":1235,"_257":341,"_259":1267,"_261":1247,"_263":1268,"_271":8,"_272":8,"_343":844,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1271,"_281":328},"Vurdering kan både forsterke og forstyrre læring, og god vurderingskompetanse er viktig i alle fagene i skolen. Med utgangspunkt i den nasjonale satsningen «Vurdering for læring» viser Vurderingskompetanse i skolen hvordan: * man kan utvikle forståelsen av vurdering i skolen * man kan lede utviklingsarbeidet * elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre kan involveres i skolens vurderingskultur. Forfatterne illustrerer sentrale prinsipper og begreper innen vurdering med rike eksempler fra undervisning og skoleutvikling på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående opplæring. De har et praksisnært perspektiv, og beskriver og forklarer hvordan de ulike aktørene tenker, handler og lærer sammen. Forfatterne viser også hvordan arbeidet påvirker skolen som organisasjon og skolesystemet som helhet. Boken er skrevet for forskere og andre som arbeider med vurdering i skolen. Forfatterne er forskere ved NTNU og har lang erfaring med lærerutdanning, skoleutvikling og vurderingsforskning. Bidragsyterne er Henning Fjørtoft, Lise Vikan Sandvik, Trond Buland, Gunnar Engvik og Inger Langseth. «Endringsprosesser i skolen tar lang tid, fordi det er ulike meninger om nye ideer. Forfatterne gi leseren mange gode tips.» Anne Berit Nystad i tidsskriftet NORSKLÆREREN","Vurdering kan både forsterke og forstyrre læring, og god vurderingskompetanse er viktig i alle fagene i skolen.
Med utgangspunkt i den nasjonale satsningen «Vurdering for læring» viser Vurderingskompetanse i skolen hvordan:
* man kan utvikle forståelsen av vurdering i skolen
* man kan lede utviklingsarbeidet
* elever, lærere, skoleledere, skoleeiere og foreldre kan involveres i skolens vurderingskultur.

Forfatterne illustrerer sentrale prinsipper og begreper innen vurdering med rike eksempler fra undervisning og skoleutvikling på barnetrinnet, ungdomsskolen og i videregående opplæring. De har et praksisnært perspektiv, og beskriver og forklarer hvordan de ulike aktørene tenker, handler og lærer sammen. Forfatterne viser også hvordan arbeidet påvirker skolen som organisasjon og skolesystemet som helhet. Boken er skrevet for forskere og andre som arbeider med vurdering i skolen.

Forfatterne er forskere ved NTNU og har lang erfaring med lærerutdanning, skoleutvikling og vurderingsforskning. Bidragsyterne er Henning Fjørtoft, Lise Vikan Sandvik, Trond Buland, Gunnar Engvik og Inger Langseth.

«Endringsprosesser i skolen tar lang tid, fordi det er ulike meninger om nye ideer. Forfatterne gi leseren mange gode tips.»
Anne Berit Nystad i tidsskriftet NORSKLÆREREN",[235],[238],[247],[1244],[254],[1265],{"_335":336,"_337":338},"bc9143c1-93bb-4217-93fd-f9e3509917db","2025-01-05T23:00:00Z",[1269,1270],{"_69":1250,"_267":268},{"_69":1252,"_267":268},[348,349,350,351],{"_98":1273,"_308":1296},{"_100":1274,"_102":1275},"9788205493902",{"_11":1274,"_225":1276,"_227":1277,"_229":1278,"_231":654,"_233":1279,"_236":1281,"_239":240,"_241":1023,"_243":8,"_244":8,"_245":1285,"_249":1286,"_252":1287,"_104":1274,"_255":1288,"_257":341,"_259":1289,"_261":1290,"_263":1291,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Pedagogikkens språk : kunnskapsformer i pedagogikkvitenskap","Pedagogikk har sitt eget språk med mange begreper. Billedlig sagt har pedagogikkfaget sin egen semantikk, etymologi og grammatikk, med mange ulike dialekter.\\n\\nDet betyr at faget er bygget opp av et språk som skiller seg fra andre fagspråk. Før praksis og forskning kan gjennomføres på en pedagogisk begrunnet måte, må man lære seg pedagogikkdisiplinens språk - dens begreper, teorier og kunnskapsformer.\\nFormålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer.\\n\\nForfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland - alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: språk formål og spørsmål vitenskap handlingsteori og spørsmål didaktikk handlingsformer.","Formålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer.Forfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland - alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: språk formål og spørsmål vitenskap handlingsteori og spørsmål didaktikk handlingsformer. ]]>",[1280],"Gyldendal akademisk",[1282,238,772,1283,1284],"Flerspråklig","Dansk","Svensk",[247],[499],[254],"20170515151405955","2017-04-24T22:00:00Z",277,[1292,1293],{"_69":1134,"_267":268},{"_69":1132,"_267":268},"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[1297],{"_100":1298,"_102":1299},"9788205570252",{"_11":1298,"_225":1276,"_227":1300,"_229":1301,"_231":297,"_233":1302,"_319":320,"_236":1303,"_239":322,"_241":1304,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1305,"_249":1306,"_252":1307,"_332":1308,"_104":1298,"_255":1311,"_340":1274,"_257":341,"_259":859,"_261":1290,"_263":1312,"_271":8,"_272":8,"_343":685,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1317,"_281":8},"Det betyr at faget er bygget opp av et språk som skiller seg fra andre fagspråk. Før praksis og forskning kan gjennomføres på en pedagogisk begrunnet måte, må man lære seg pedagogikkdisiplinens språk – dens begreper, teorier og kunnskapsformer. Formålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer. Forfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland – alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: • språk • formål og spørsmål • vitenskap • handlingsteori og spørsmål • didaktikk • handlingsformer.","

Det betyr at faget er bygget opp av et språk som skiller seg fra andre fagspråk. Før praksis og forskning kan gjennomføres på en pedagogisk begrunnet måte, må man lære seg pedagogikkdisiplinens språk – dens begreper, teorier og kunnskapsformer.
Formålet med denne boka er å bidra til forståelse av pedagogikkens språk og dens grunnleggende kunnskapsformer.

Forfatterne er fagpedagoger fra Norge, Sverige, Danmark, Finland, Nederland og Tyskland – alle med unik innsikt i pedagogikkens fagspråk. Bidragene er organisert rundt seks hovedtemaer: • språk • formål og spørsmål • vitenskap • handlingsteori og spørsmål • didaktikk • handlingsformer.

",[1280],[1282,238,772,1283,1284],405,[247],[499],[254],[1309],{"_335":336,"_337":1310},266,"24fba459-fa2a-4738-8a43-ca2f9da89699",[1313,1314,1315],{"_69":1134,"_267":268},{"_69":1132,"_267":268},{"_69":1316,"_267":567},"Keeping, David",[1318,1319],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":1321,"_308":1342},{"_100":1322,"_102":1323},"9788215035055",{"_11":1322,"_225":1324,"_227":1325,"_229":1326,"_289":1327,"_231":580,"_233":1331,"_236":1332,"_239":240,"_241":1333,"_243":8,"_244":8,"_245":1334,"_249":1336,"_252":1338,"_104":1322,"_255":1339,"_257":336,"_259":1340,"_261":1341,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Historiedidaktikk : en håndbok for studenter og lærere","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:\\n\\nDel 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering\\n\\nDel 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.\\n\\nDel 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.\\n\\nHistoriedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.\\n\\nERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.\\n\\n«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»\\nFINN HOLDEN i Utdanning\\n\\n«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»\\nALF SJULS HANSEN i Levende historie\\n\\n«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»\\nPER MEHUS i HIFO-nytt\\n\\n«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»\\nARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","
Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag]]>",[1328],{"_11":1329,"_69":1330},"30951","Lund, Erik",[235],[238],629,[1335,247],"Historie og arkeologi",[251,404,1337],"Historie",[254],"20031009125608_heidi","2020-06-21T22:00:00Z",447,[1343,1364],{"_100":1344,"_102":1345},"9788215043623",{"_11":1344,"_225":1324,"_227":1346,"_229":1347,"_289":1348,"_231":580,"_233":1350,"_319":320,"_236":1351,"_239":322,"_241":1352,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1353,"_249":1354,"_252":1355,"_332":1356,"_104":1344,"_255":1359,"_340":1322,"_257":258,"_259":1360,"_261":1361,"_271":8,"_272":8,"_343":1362,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1363,"_281":8},"Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere. ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag","Historiedidaktikk er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler:

Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne sjette utgaven er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20) og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring, store spørsmål og elevvurdering

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 og 4 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

Historiedidaktikk er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være nyttig og interessant lesning for historielærere.

ERIK LUND var fram til 2006 førsteamanuensis ved Avdeling for lærerutdanning, Høgskolen i Østfold. Han har skrevet en rekke lærebøker i historie og samfunnskunnskap.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.»
FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.»
ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste ... Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.»
PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.»
ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag",[1349],{"_11":1329,"_69":1330},[235],[238],599,[1335,247],[251,404,1337],[254],[1357],{"_335":336,"_337":1358},359,"cd3f4298-f692-4b5c-b45a-ae76531cdefb","2020-06-09T22:00:00Z",448,"1. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2020",[348,349,350,351],{"_100":1365,"_102":1366},"9788215040097",{"_11":1365,"_225":1324,"_227":1367,"_229":1368,"_289":1369,"_231":232,"_233":1371,"_319":439,"_236":1372,"_239":322,"_241":698,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1373,"_249":1374,"_252":1375,"_332":1376,"_104":1365,"_255":1359,"_340":1379,"_257":341,"_259":1380,"_261":1381,"_271":8,"_272":8,"_343":1382,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1383,"_456":1384,"_281":328},"Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter. «Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering. Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet. Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2. «Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere. «En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning «... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie «Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt «Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.","Ny, oppdatert utgave av klassikeren for historielærere og lærerstudenter.

«Historiedidaktikk» er klassikeren for alle som er eller skal bli historielærere. Boken består av tre deler: Del 1 gir innsyn i historiedidaktisk forskning om hvordan elever forstår og opplever fortiden, og hvordan historie som skolefag har utviklet seg både i Norge og internasjonalt. Denne femte utgaven er oppdatert i tråd med endringer i rammeverket for historiefaget og ny historiedidaktisk forskning, med særlig vekt på dybdelæring og elevvurdering.

Del 2 er bokens metodedel: Her tar forfatteren for seg historiedidaktikkens teorigrunnlag tett knyttet til eksempler for bruk i klasserommet. På en ryddig og engasjerende måte presenterer og diskuterer Lund læringsstrategier og læringsstiler, kildegransking og kreativ skriving, fortelling, simulering og rollespill, digital læring i historie, og bilder og film som kildemateriale. Kapitlet om elevvurdering viser hvordan ny historiedidaktisk forskning har ført frem til oppgave- og vurderingsformer rettet mot å utvikle elevenes historiske tenking og historiebevissthet.

Del 3 rommer et stort utvalg av historisk materiale i tekst og bilder, med veiledning for undervisningsopplegg som eksemplifiserer del 1 og del 2.

«Historiedidaktikk» er skrevet for lærerstudenter i grunnskolelærer- og lektorutdanningene, og vil også være både nyttig og interessant lesning for historielærere.

«En skattkiste for alle som vil arbeide med faget historie i skolen.» FINN HOLDEN i Utdanning

«... bør være obligatorisk lesning for alle som utdanner seg til å undervise i historie, og befinne seg på arbeidspulten til enhver historielærer.» ALF SJULS HANSEN i Levende historie

«Med denne boka har Erik Lund gitt historielærere og studenter en teoretisk og metodisk skattkiste. - Boka vil kunne bli en viktig veileder til en mer meningsfull historieopplæring i grunn- og videregående skole.» PER MEHUS i HIFO-nytt

«Norske Erik Lund regnes af mange for den vigtigste historiedidaktiker i Norden.» ARNE MØLGAARD i Historie & Samfundsfag.",[1370],{"_11":1329,"_69":1330},[235],[238],[1335,247],[251,404,1337],[254],[1377],{"_335":336,"_337":1378},291,"9788215026145","2020-01-07T23:00:00Z",417,"1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2016",[348,349,350,351],{"_458":328,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":1386},{"_100":1387,"_102":1388},"9788215028118",{"_11":1387,"_225":1389,"_227":1390,"_229":1391,"_231":232,"_233":1392,"_236":1393,"_239":240,"_241":242,"_243":8,"_244":8,"_245":1394,"_249":1395,"_252":1396,"_104":1387,"_255":1397,"_257":341,"_259":408,"_261":1398,"_263":1399,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Dybdelæring i naturfag","Hvordan kan naturfaglæreren skape interesse for naturfaget hos elevene og legge til rette for at de utvikler sin fagforståelse og evne til å anvende det de har lært? Skolens naturfagundervisning har blitt karakterisert som en mil bred og en tomme dyp, men anbefalingen nå er å konsentrere undervisningen rundt dybdelæring i noen sentrale og grunnleggende byggesteiner i faget. Hva betyr dette i praksis?\\n\\nI «Dybdelæring i naturfag» viser forfatterne hva dybdelæring er, og de presenterer ny forskning på hvordan man kan legge opp undervisningen for å fremme god progresjon i faglig forståelse, kunnskaper og ferdigheter. Dybdelæring er gjennomgående i alle kapitlene og sees i sammenheng med fagdidaktiske tema som valg av kjerneelementer i faget, utforskende undervisning, bruk av modeller, ulike læringsarenaer og grunnleggende ferdigheter.\\n\\nBoka er skrevet for lærere, lærerutdannere og lærerstudenter som vil utvikle og forbedre skolens naturfagundervisning.","
I «Dybdelæring i naturfag» viser forfatterne hva dybdelæring er, og de presenterer ny forskning på hvordan man kan legge opp undervisningen for å fremme god progresjon i faglig forståelse, kunnskaper og ferdigheter. Dybdelæring er gjennomgående i alle kapitlene og sees i sammenheng med fagdidaktiske tema som valg av kjerneelementer i faget, utforskende undervisning, bruk av modeller, ulike læringsarenaer og grunnleggende ferdigheter.

Boka er skrevet for lærere, lærerutdannere og lærerstudenter som vil utvikle og forbedre skolens naturfagundervisning.]]>",[235],[238,418],[247],[404,405],[254],"20190118132912365",327,[1400,1402,1404,1406],{"_69":1401,"_267":268},"Voll, Liv Oddrun",{"_69":1403,"_267":268},"Øyehaug, Anne Bergliot",{"_69":1405,"_267":268},"Holt, Anne",{"_69":1407,"_267":567},"Moholt, Arnvid",{"_98":1409},{"_100":1410,"_102":1411},"9788202419301",{"_11":1410,"_225":1412,"_227":1413,"_229":1414,"_231":358,"_233":1415,"_236":1416,"_239":240,"_241":943,"_243":8,"_244":8,"_245":1417,"_249":1418,"_104":1410,"_255":1420,"_257":258,"_259":1421,"_261":1422,"_263":1423,"_271":8,"_272":8,"_343":1428,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Biologididaktikk","Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter seg til undervisning i biologi og til andre former for formidling av biologikunnskap. Biologiens didaktikk handler om hva som læres i biologi, hvorfor det læres, samt hvordan og hvor det læres.\\n\\nBoka er beregnet på fagdidaktikere, studenter og lærere som underviser i biologi, først og fremst på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Boka er også ment å være en kilde til utvidet kunnskap og inspirasjon for både forskere, og lærere som ønsker å oppdatere seg. Bokas ulike artikler gir leserne innsikt i kunnskap som den fagdidaktiske forskningen har framskaffet om undervisning og læring i biologi, og gir brukerne av boka et grunnlag for refleksjon over egen undervisnings- eller formidlingspraksis. Bokas artikler gir også eksempler på ideer og forslag til tilnærminger og undervisningsopplegg, og gir konkrete tips som kan komme til nytte i undervisningen.\\n\\nArtiklene i boka er skrevet av erfarne fagdidaktikere, som alle har bred erfaring fra skole, lærerutdanning og fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. I de enkelte artiklene utdyper forfatterne aktuelle tema og problemstillinger som biologi- og naturfaglærere møter i sin undervisningshverdag: biologi som vitenskapsdisiplin og som skolefag, ungdomskultur og elevenes interesse for biologi, holdninger til skolens naturfag, elevaktive undervisningsformer, etiske problemstillinger, bruk av modeller og digitale hjelpemidler, og vurdering i faget.","Biologididaktikk er en bok som behandler en rekke av de mest sentrale spørsmålene som knytter seg til undervisning i biologi og til andre former for formidling av biologikunnskap. Biologiens didaktikk handler om hva som læres i biologi, hvorfor det læres, samt hvordan og hvor det læres. Boka er beregnet på fagdidaktikere, studenter og lærere som underviser i biologi, først og fremst på ungdomstrinnet og i den videregående skolen. Boka er også ment å være en kilde til utvidet kunnskap og inspirasjon for både forskere, og lærere som ønsker å oppdatere seg. Bokas ulike artikler gir leserne innsikt i kunnskap som den fagdidaktiske forskningen har framskaffet om undervisning og læring i biologi, og gir brukerne av boka et grunnlag for refleksjon over egen undervisnings- eller formidlingspraksis. Bokas artikler gir også eksempler på ideer og forslag til tilnærminger og undervisningsopplegg, og gir konkrete tips som kan komme til nytte i undervisningen. Artiklene i boka er skrevet av erfarne fagdidaktikere, som alle har bred erfaring fra skole, lærerutdanning og fagdidaktisk forsknings- og utviklingsarbeid. I de enkelte artiklene utdyper forfatterne aktuelle tema og problemstillinger som biologi- og naturfaglærere møter i sin undervisningshverdag: biologi som vitenskapsdisiplin og som skolefag, ungdomskultur og elevenes interesse for biologi, holdninger til skolens naturfag, elevaktive undervisningsformer, etiske problemstillinger, bruk av modeller og digitale hjelpemidler, og vurdering i faget.]]>",[471],[238],[247,248],[251,1419],"Biologi og livsvitenskap","20081014095748_marianne","2015-07-22T22:00:00Z",259,[1424,1426],{"_69":1425,"_267":268},"Marion, Peter van",{"_69":1427,"_267":268},"Strømme, Alex","1. utg.: Høyskoleforl., 2008",{"_98":1430},{"_100":1431,"_102":1432},"9788245024272",{"_11":1431,"_225":1433,"_227":1434,"_231":232,"_233":1435,"_236":1436,"_239":240,"_241":1437,"_243":8,"_244":8,"_245":1438,"_249":1440,"_252":1443,"_104":1431,"_255":1444,"_257":341,"_259":1445,"_261":1446,"_263":1447,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Bærekraftdidaktikk","Bærekraftig utvikling er blitt et nøkkelbegrep i samfunnsdebatten både lokalt og globalt. Bakgrunnen er en verden preget av økologisk krise, global oppvarming og sosiale forskjeller. Utfordringen er å endre innarbeidede praksiser, institusjoner og tankemønstre som truer livet på kloden. Nå blir bærekraftig utvikling prioritert som et tverrfaglig tema i fagfornyelsen av norsk skole.\\n\\nDenne fagboka tar konsekvensen av dette. Forfatterne viser hvordan en rekke skolefag kan bidra til undervisning i bærekraft. I kapitlene belyser de også betydningen av tverrfaglighet og hvordan bærekraft som en fagovergripende utfordring berører skolens samfunnsmandat. Til sammen er kapitlene bidrag til en bærekraftdidaktikk som utforsker grunnleggende spørsmål om bærekraftundervisningens innhold, metoder og begrunnelser.\\n\\nBokas redaktører er Ole Andreas Kvamme og Elin Sæther som begge er ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Kari Beate Remmen, Eva Thue Vold, Magne Dypedahl, Håvard Johnsrud Evang, Erik Knain, Karsten Korbøl, Kari Anne Rødnes og Marianne Ødegaard.\\n\\nOle Andreas Kvamme er stipendiat ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og arbeider med et prosjekt om etikk og bærekraft i skole og utdanning.\\n\\nElin Sæther er førsteamanuensis i samfunnsfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo og forsker på bærekraftdidaktikk i samfunnsfag med interesse også for tverrfaglige tilnærminger.",[360],[238],559,[1439,247,898],"Geografi og miljøkunnskap",[251,1441,1442],"Bærekraft","Grønn ideologi / økopolitikk / økologisme",[254],"20190625123837370","2019-09-02T22:00:00Z",223,[1448,1450],{"_69":1449,"_267":268},"Kvamme, Ole Andreas",{"_69":1451,"_267":268},"Sæther, Elin",{"_98":1453},{"_100":1454,"_102":1455},"9788245027662",{"_11":1454,"_225":1456,"_227":1457,"_231":232,"_233":1458,"_236":1459,"_239":240,"_241":419,"_243":8,"_244":8,"_245":1460,"_249":1461,"_252":1462,"_104":1454,"_255":1463,"_257":341,"_259":1464,"_261":1465,"_263":1466,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Kvalitativ metode i lærarutdanninga","Kvalitativ metode i lærarutdanninga er ei metodebok som rettar merksemda mot korleis ein som lærarstudent kan utvikle ein heilskapleg forskingsdesign innanfor kvalitativ forskingsmetode. Boka byggjer særleg på Nasjonale retningslinjer for grunnskolelærerutdanning og Lærerutdanning 2025. Nasjonal strategi for kvalitet og samarbeid i lærerutdanningene, som legg vekt på kor viktig god metodekompetanse er hjå morgondagens lærarar.\\n\\nBoka byr både på eit teoretisk og eit metodologisk grunnlag for kvalitativ forskingsdesign og nyttar ein del praksisnære casar og døme for å gjere stoffet meir relevant for lærarstudentar. I nokre av kapitla er det også lagt vekt på å kontrastere kvantitativ og kvalitativ forsking, nettopp for at lærarstudenten lettare skal forstå eigenarten ved kvalitativ metode og dei moglegheitene og avgrensingane metoden gir.\\n\\nKvalitativ metode i lærarutdanningen handlar om å gjere lærarstudenten i stand til å meistre det metodiske handverket gjennom lærarutdanninga. For å lære dette metodiske handverket er det viktig at ein evnar å skifte frå ein normativ til ein analytisk tenkjemåte. Gjennom ni kapittel med fokus på det mest essensielle for å utvikle ein god og koherent forskingsdesign gir boka lærarstudentane god trening i nettopp dette.\\n\\nBoka er relevant for alle fagdisiplinar innanfor grunnskulelærarutdanninga og andre lærarutdanningar. Boka kan nyttast på både bachelor- og masternivå i lærarutdanninga. Ho er særleg relevant for grunnskulelærarstudentar som møter kvalitative metodar både på bachelor- og masternivå i utdanninga si.\\n\\nHøyoppløst bilde\\n\\nBla i boken\\n\\nRune Johan Krumsvik er professor (dr.philos.) i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og professor II ved Høgskulen i Volda.",[360],[238,418],[247],[302],[254],"20190425140806944","2019-05-06T22:00:00Z",220,[1467],{"_69":1039,"_267":268},{"_98":1469},{"_100":1470,"_102":1471},"9788253033624",{"_11":1470,"_225":1472,"_227":1473,"_289":1474,"_231":1478,"_233":1479,"_236":1481,"_239":1482,"_241":673,"_243":8,"_244":8,"_245":1483,"_249":1484,"_104":1470,"_255":1486,"_257":341,"_259":1487,"_261":1007,"_271":8,"_272":8,"_273":1488,"_275":1489,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Humanisme : først og fremst et menneske","Begrepet humanisme har vokst seg så rundt at det er blitt vanskelig å gripe - enn si angripe. Det knyttes både til en klassisk orientert kulturbevegelse, et moderne ikke.religiøst livssyn, et filosofisk fundament for menneskeverd, rett og velferd. I denne boka viser Per Anders Aas hvordan et humanistisk perspektiv har blitt holdt frem gjennom tidene. Han ser nærmere på humanismens menneskesyn - mennesket som alle tings målestokk - i forhold til andre syn på mennesket. Og drøfter hva Noras utsagn i Ibsens Et dukkehjem om å være \"først og fremst et menneske\" kan bety. Aas spør også hva humanismens potensial er. Har den en fremtid? Eller går vi inn i en posthumanistisk epoke, der mennesket ikke lenger står i sentrum? Må mennesket vike for moderne makter - som maskinen og markedet? Humanismen er fortsatt aktuell, konkluderer Aas, men den må drøftes, ikke bare dyrkes.",[1475],{"_11":1476,"_69":1477},"691023","Aas, Per Anders",2011,[1480],"Pax",[238],"Debatt / samfunn",[898],[1485],"Etiske spørsmål","20111017131137_mona","2011-09-29T22:00:00Z","Pax Forlag","0025",{"_98":1491,"_308":1511},{"_100":1492,"_102":1493},"9788202352264",{"_11":1492,"_225":1494,"_227":1495,"_229":1496,"_231":625,"_233":1497,"_236":1498,"_239":1494,"_241":1499,"_243":8,"_244":8,"_245":1500,"_249":1501,"_104":1492,"_255":1502,"_257":1503,"_259":1504,"_261":1505,"_263":1506,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Spesialpedagogikk","Denne boka retter seg mot studenter i spesialpedagogikk, lærerstudenter og fagfolk med spesialpedagogiske ansvars- og arbeidsoppgaver.\\n\\nSpesialpedagogikk gir en bred presentasjon av kunnskapsstatus på et mangslungent fagfelt. Forfatterne viser at spesialpedagogikk i første rekke skal bidra til verdige vilkår for læring, utvikling og livsutfoldelse for barn, ungdom og voksne som møter funksjonshemmende barrierer i livet. De skriver om nye perspektiver og aktuell teoretisk, empirisk og praktisk kunnskap på alle områder av spesialpedagogikken. Etikk, verdier og refleksjoner om framtidige muligheter og utfordringer utgjør sentrale problemfelt.\\n\\nDette er det mest allsidige verket i spesialpedagogikk i en norsk og nordisk sammenheng. 5. utgave består av 34 kapitler hvorav ni er helt nyskrevne. Øvrige kapitler er gjennomrevidert.","Spesialpedagogikk gir en bred presentasjon av kunnskapsstatus på et mangslungent fagfelt. Forfatterne viser at spesialpedagogikk i første rekke skal bidra til verdige vilkår for læring, utvikling og livsutfoldelse for barn, ungdom og voksne som møter funksjonshemmende barrierer i livet. De skriver om nye perspektiver og aktuell teoretisk, empirisk og praktisk kunnskap på alle områder av spesialpedagogikken. Etikk, verdier og refleksjoner om framtidige muligheter og utfordringer utgjør sentrale problemfelt. Dette er det mest allsidige verket i spesialpedagogikk i en norsk og nordisk sammenheng. 5. utgave består av 34 kapitler hvorav ni er helt nyskrevne. Øvrige kapitler er gjennomrevidert.]]>",[471],[238],729,[247],[476],"20010629082408_maritan",5,"2012-06-06T22:00:00Z",726,[1507,1509],{"_69":1508,"_267":268},"Befring, Edvard",{"_69":1510,"_267":268},"Tangen, Reidun",[1512],{"_100":1513,"_102":1514},"9788202877286",{"_11":1513,"_225":1494,"_227":1515,"_229":1516,"_231":670,"_233":1517,"_319":320,"_236":1518,"_239":551,"_241":1333,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1519,"_249":1520,"_252":1521,"_104":1513,"_255":1522,"_340":1523,"_257":341,"_259":1524,"_261":1525,"_263":1526,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1530,"_281":8},"Spesialpedagogikk er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge. Bokas fire deler omhandler disse temaene: Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre. Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial. Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring. Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene. Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.","

Spesialpedagogikk er det mest omfattende og allsidige verket om spesialpedagogikk i Norge.

Bokas fire deler omhandler disse temaene:

Spesialpedagogikkens identitet som et mangfoldig lærings- og verdifag: faglige perspektiver og forståelsesmåter, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling.
Spesialpedagogiske grunnleggende arbeidsoppgaver: inkludering, kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og samarbeid med foreldre, PPT og andre.
Spesialpedagogiske støtte- og hjelpetiltak for en mangfoldig målgruppe: kommunikasjons- og språkforstyrrelser, lese- og skrivevansker, matematikkvansker, utviklingshemming, hørsels- og synsvansker, fysisk-motoriske funksjonshemminger, psykososial sårbarhet, migrasjonsrelaterte vansker, autisme og barn og unge med stort læringspotensial.
Spesialpedagogikk i barnehage og skole: barnehage, grunnskole, videregående opplæring og skolelivsmestring.

Boka retter seg primært til bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men er også velegnet i pedagogikk-, sosial- og helsefagene.

Forfatterne er rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.

",[471],[238],[247],[476],[254],"d1c8575b-ed24-4d0f-b15d-ac12d4ec36bf","9788202839888","2025-09-03T22:00:00Z",791,[1527,1528],{"_69":1508,"_267":268},{"_69":1529,"_267":268},"Næss, Kari-Anne B.",[349,511,512],{"_98":1532},{"_100":1533,"_102":1534},"9788202419271",{"_11":1533,"_225":1535,"_227":1536,"_229":1537,"_231":939,"_233":1538,"_236":1539,"_239":240,"_241":1352,"_243":8,"_244":8,"_245":1540,"_249":1541,"_104":1533,"_255":1542,"_257":341,"_259":1543,"_261":552,"_263":1544,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Profesjonsrettet pedagogikk 8-13","Nye rammeplaner for den praktisk-pedagogiske utdanningen fordrer nye pedagogiske kunnskaper og ferdigheter. Et hovedkrav er at pedagogikken må profesjonsrettes og at teori og praksisdelene i opplæringen skal danne en meningsfylt helhet der delene forsterker og utdyper hverandre.\\n\\nDenne boken er skrevet for lærerstudenter som skal få en utdanning tilpasset 8.-13. trinn i grunnskolen og i videregående skole. Boken retter oppmerksomheten både mot lærerens yrkesutøvelse, og mot elevenes motivasjon og læring. Fokus er derfor på hvordan pedagogikken kan profesjonsrettes for å få fram gode lærere for disse årstrinnene, lærere som underviser på en faglig engasjert måte og som organiserer meningsfylt og aktivt deltakende læring. I kapitlene presenteres praksiseksempler som er relevant for trinnene som utdanningen kvalifiserer for. Kapitlene i boken rammes inn av det nyeste rammeverket for lærerutdanningene for ungdomstrinnet og videregående opplæring.\\n\\n\\n\\nProfesjonsrettet pedagogikk 8-13 henvender seg til lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å lære om profesjonsrettet pedagogikk.","
Profesjonsrettet pedagogikk 8-13 henvender seg til lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å lære om profesjonsrettet pedagogikk.]]>",[471],[238],[247],[499],"20140929132123933","2014-08-27T22:00:00Z",[1545,1546],{"_69":1033,"_267":268},{"_69":1547,"_267":268},"Tiller, Tom",{"_98":1549,"_308":1571},{"_100":1550,"_102":1551},"9788202725310",{"_11":1550,"_225":1552,"_227":1553,"_229":1554,"_231":469,"_233":1555,"_236":1556,"_239":773,"_241":1557,"_243":8,"_244":8,"_245":1558,"_249":1559,"_252":1562,"_104":1550,"_255":1563,"_257":341,"_259":1564,"_261":1565,"_263":1566,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Norsk som andrespråk : voksne innvandrere som utvikler skriftkyndighet på et andrespråk","Dette er en oppdatert kunnskapsoversikt om andrespråkslæring, andrespråksundervisning og vurdering av språkferdigheter hos voksne innvandrere med lite skolegang og begrenset skriftkyndighet. Det er til nå skrevet lite om denne innlærergruppa, selv om de utgjør ca. 20 prosent av deltakerne i den statsfinansierte norskopplæringen for voksne. Denne antologien presenterer praksisrelevant kunnskap om andrespråksdidaktikk, opplæring i grunnleggende ferdigheter og arbeidslivsrettet norskopplæring.\\n\\nMålgruppa for boka er forskere, lærere i voksenopplæringa og studenter på etter- og videreutdanningskurs i norsk som andrespråk.\\n\\nForfatterne i antologien er sentrale forskere på feltet, lærere i voksenopplæringa og utviklere av læreplaner og prøver.","",[471],[238],399,[247,365],[1560,1561],"To- og flerspråklighet","Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever",[254],"20230201162703417","2023-03-23T23:00:00Z",214,[1567,1569],{"_69":1568,"_267":268},"Bugge, Edit",{"_69":1570,"_267":268},"Carlsen, Cecilie",[1572],{"_100":1573,"_102":1574},"9788202799557",{"_11":1573,"_225":1552,"_227":1575,"_229":1576,"_231":469,"_233":1577,"_319":320,"_236":1578,"_239":917,"_241":1579,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1580,"_249":1581,"_252":1582,"_332":1583,"_104":1573,"_255":1585,"_340":1550,"_257":341,"_259":1586,"_261":1565,"_263":1587,"_271":8,"_272":8,"_343":509,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1590,"_281":8},"Dette er en oppdatert kunnskapsoversikt om andrespråkslæring, andrespråksundervisning og vurdering av språkferdigheter hos voksne innvandrere med lite skolegang og begrenset skriftkyndighet. Det er til nå skrevet lite om denne innlærergruppa, selv om de utgjør ca. 20 prosent av deltakerne i den statsfinansierte norskopplæringen for voksne. Denne antologien presenterer praksisrelevant kunnskap om andrespråksdidaktikk, opplæring i grunnleggende ferdigheter og arbeidslivsrettet norskopplæring. Målgruppa for boka er forskere, lærere i voksenopplæringa og studenter på etter- og videreutdanningskurs i norsk som andrespråk. Forfatterne i antologien er sentrale forskere på feltet, lærere i voksenopplæringen og utviklere av læreplaner og prøver.","

Dette er en oppdatert kunnskapsoversikt om andrespråkslæring, andrespråksundervisning og vurdering av språkferdigheter hos voksne innvandrere med lite skolegang og begrenset skriftkyndighet. Det er til nå skrevet lite om denne innlærergruppa, selv om de utgjør ca. 20 prosent av deltakerne i den statsfinansierte norskopplæringen for voksne. Denne antologien presenterer praksisrelevant kunnskap om andrespråksdidaktikk, opplæring i grunnleggende ferdigheter og arbeidslivsrettet norskopplæring.

Målgruppa for boka er forskere, lærere i voksenopplæringa og studenter på etter- og videreutdanningskurs i norsk som andrespråk.

Forfatterne i antologien er sentrale forskere på feltet, lærere i voksenopplæringen og utviklere av læreplaner og prøver.

",[471],[238],299,[247,365],[1560,1561],[254],[1584],{"_335":336,"_337":307},"7aac64f3-bba3-46e8-abc2-f86d089ece17","2023-03-15T23:00:00Z",[1588,1589],{"_69":1568,"_267":268},{"_69":1570,"_267":268},[348,349,511,512],{"_98":1592,"_308":1629},{"_100":1593,"_102":1594},"9788276348781",{"_11":1593,"_225":1595,"_227":1596,"_229":1597,"_289":1598,"_231":1478,"_233":1616,"_236":1617,"_239":1618,"_241":1619,"_243":8,"_244":8,"_245":1620,"_249":1621,"_104":1593,"_255":1622,"_257":341,"_259":1623,"_261":1624,"_378":1625,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Fysikkdidaktikk","Fysikkdidaktikk er en introduksjon til fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og en håndbok for fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boken behandler fysikk som vitenskapsfag og undervisningsfag. Den dekker viktige aspekter av fysikkens historie og egenart, og presenterer aktuelle perspektiver på læring og undervisning i fysikk. Videre gir den innblikk i karakteristiske trekk ved dagens undervisning i programfaget fysikk og elevenes opplevelse av denne. Boken gir også konkrete tips for undervisning i ulike emner i læreplanen og til bruk av eksperimenter. Tester og eksamen i fysikk behandles i bokens siste seksjon. \\n\\n\\nBoken er skrevet for studenter i praktisk-pedagogisk utdanning, masterstudenter i fysikkdidaktikk, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere. Den er ment som et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle i skole og samfunn. \\n\\n\\nForfatterne er fysikere og fysikkdidaktikere og har til sammen bred erfaring fra fagdidaktisk forskning, lærerutdanning og undervisning i videregående skole.\\n\\n","Fysikkdidaktikk er en introduksjon til fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og en håndbok for fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boken behandler fysikk som vitenskapsfag og undervisningsfag. Den dekker viktige aspekter av fysikkens historie og egenart, og presenterer aktuelle perspektiver på læring og undervisning i fysikk. Videre gir den innblikk i karakteristiske trekk ved dagens undervisning i programfaget fysikk og elevenes opplevelse av denne. Boken gir også konkrete tips for undervisning i ulike emner i læreplanen og til bruk av eksperimenter. Tester og eksamen i fysikk behandles i bokens siste seksjon. Boken er skrevet for studenter i praktisk-pedagogisk utdanning, masterstudenter i fysikkdidaktikk, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere. Den er ment som et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle i skole og samfunn. Forfatterne er fysikere og fysikkdidaktikere og har til sammen bred erfaring fra fagdidaktisk forskning, lærerutdanning og undervisning i videregående skole.]]>",[1599,1602,1605,1608,1610,1613],{"_11":1600,"_69":1601},"665910","Angell, Carl",{"_11":1603,"_69":1604},"678468","Bungum, Berit",{"_11":1606,"_69":1607},"683242","Henriksen, Ellen K.",{"_11":1609,"_69":270},"706394",{"_11":1611,"_69":1612},"706828","Persson, Jonas",{"_11":1614,"_69":1615},"37837","Renstrøm, Reidun",[696],[238],"Fysikk",749,[247,248],[1618,499],"20110825125255_fride","2011-08-01T22:00:00Z",436,[1626],{"_11":1627,"_69":1628},"20060418124017_sauid","Høyskoleforlagets didaktikkbøker",[1630],{"_100":1631,"_102":1632},"9788202650902",{"_11":1631,"_225":1595,"_227":1633,"_229":1634,"_289":1635,"_231":580,"_233":1642,"_319":320,"_236":1643,"_239":1644,"_241":1352,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1645,"_249":1646,"_332":1647,"_104":1631,"_255":1650,"_340":1651,"_257":341,"_259":1652,"_261":1653,"_271":8,"_272":8,"_343":1654,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1655,"_281":8},"Fysikkdidaktikk 2. utgave gir en helhetlig framstilling av fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og er et unikt verktøy for alle fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boka dekker et stort spenn av temaer, fra fysikkens historie og egenart som vitenskapsfag til hva som kjennetegner elevers forhold til faget, og hvordan læreren kan hjelpe elevene til faglig forståelse gjennom for eksempel bevisst bruk av språk og eksperimenter i undervisningen. Boka gir helt konkrete tips til undervisning i sentrale temaer, og viktige aspekter av elevvurdering i faget inngår i bokas siste del. I denne nye utgaven er alle kapitlene gjennomarbeidet og oppdatert fra forrige utgave. Den er gjort mer uavhengig av gjeldende læreplaner, uten å miste relevans for konkret undervisning. Boka er skrevet for studenter som tar fysikkdidaktikk som del av sin lærerutdanning ved universiteter og høgskoler, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere i disse fagene. Den er et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle og egenart i skole og samfunn.","

Fysikkdidaktikk 2. utgave gir en helhetlig framstilling av fysikk som undervisningsfag i norsk utdanningssystem og er et unikt verktøy for alle fysikklærere og fysikklærerstudenter. Boka dekker et stort spenn av temaer, fra fysikkens historie og egenart som vitenskapsfag til hva som kjennetegner elevers forhold til faget, og hvordan læreren kan hjelpe elevene til faglig forståelse gjennom for eksempel bevisst bruk av språk og eksperimenter i undervisningen. Boka gir helt konkrete tips til undervisning i sentrale temaer, og viktige aspekter av elevvurdering i faget inngår i bokas siste del.

I denne nye utgaven er alle kapitlene gjennomarbeidet og oppdatert fra forrige utgave. Den er gjort mer uavhengig av gjeldende læreplaner, uten å miste relevans for konkret undervisning.

Boka er skrevet for studenter som tar fysikkdidaktikk som del av sin lærerutdanning ved universiteter og høgskoler, lærere i fysikk og naturfag og lærerutdannere i disse fagene. Den er et verktøy for videreutvikling av egen undervisning og refleksjon over fysikkfagets rolle og egenart i skole og samfunn.

",[1636,1637,1638,1639,1640,1641],{"_11":1600,"_69":1601},{"_11":1603,"_69":1604},{"_11":1606,"_69":1607},{"_11":1609,"_69":270},{"_11":1611,"_69":1612},{"_11":1614,"_69":1615},[471],[238],"Fysikk ebøker",[247,248],[1618,499],[1648],{"_335":336,"_337":1649},370,"46b74463-3cc2-416d-a4ba-2f32e2c5a50f","9788202623357","2020-10-12T22:00:00Z",452,"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019",[348,349,511,512],{"_98":1657},{"_100":1658,"_102":1659},"9788279353287",{"_11":1658,"_225":1660,"_227":1661,"_289":1662,"_231":625,"_233":1669,"_236":1671,"_239":240,"_241":1672,"_243":8,"_244":8,"_245":1673,"_249":1674,"_104":1658,"_255":1675,"_257":341,"_259":1676,"_261":1677,"_271":8,"_272":8,"_273":1678,"_275":1679,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Forskningsmetode for lærerutdanningene","Boka gir en introduksjon til forskningsmetode for lærerutdanningene, og redegjør for både kvalitativ og kvantitativ forskningsdesign. Har litteraturliste og stikkordregister.",[1663,1666],{"_11":1664,"_69":1665},"709523","Christoffersen, Line",{"_11":1667,"_69":1668},"674720","Johannessen, Asbjørn",[1670],"Abstrakt",[238],377,[247],[499],"20120724135706_rine","2012-06-03T22:00:00Z",178,"Abstrakt Forlag A/S","0733",{"_98":1681},{"_100":1682,"_102":1683},"9788245020410",{"_11":1682,"_225":1684,"_227":1685,"_289":1686,"_231":1693,"_233":1694,"_236":1695,"_239":240,"_241":584,"_243":8,"_244":8,"_245":1696,"_249":1697,"_252":1698,"_104":1682,"_255":1699,"_257":341,"_259":1700,"_261":1701,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Tett på : frafall i skolen og psykisk helse","Hvordan kan skolen møte elever som har et begynnende, omfattende eller fullstendig fravær fra skolen? Arbeid med frafall er en møysommelig prosess. Det handler om å utforske det som er vanskelig sammen med eleven, og videre legge en plan som bidrar til positiv utvikling, økt læringsglede og livsmestring.\\nI denne boka har forfatterne tatt utgangspunkt i fem elevhistorier der elevene selv forteller om møtet med skolen i den perioden det var vanskelig å komme til skolen og delta i undervisningen. Etter elevhistoriene finner leseren en kort refleksjonsdel med drøftingsspørsmål knyttet til historiene.\\nForfatterne tar for seg sentrale begreper som inkludering, tilpasset opplæring og psykososialt læringsmiljø, og knytter disse begrepene til forståelse av frafallsproblematikk i skolen. Det legges også vekt på hvordan man kan forstå elevenes verden gjennom systemisk tenkning og arbeid.\\nFor å nyansere synet på fravær og belyse i hvilken grad skolen har fokus på psykisk helse, ser forfatterne både på hvordan frafall kan forklares og på hvilke tiltak som er satt i gang fra myndighetenes side for å begrense frafallet i den videregående skolen.\\nSiste delen av boka har en tiltaksdel der forfatterne presenterer konkrete arbeidsmetoder som kan brukes i det daglige arbeidet med elevene.\\nMaila Olsen er utdannet allmennlærer og har master i spesialpedagogikk. Hun har videreutdanning i pedagogisk veiledning og organisasjon og ledelse, og arbeider som avdelingsleder på en videregående skole. Hun har lang erfaring fra arbeid med skolevegring og arbeid med frafall i videregående opplæring. Hun har tidligere gitt ut boka Resiliens i skolen.\\nLene Holmen er utdannet allmennlærer og har videreutdanning i spesialpedagogikk. Hun har bred erfaring fra arbeid med skolevegring og frafallsproblematikk fra skole og behandlingsapparat samt ambulant virksomhet. Hun har også arbeidet med veiledning og nettverksarbeid.",[1687,1690],{"_11":1688,"_69":1689},"703510","Olsen, Maila Inkeri",{"_11":1691,"_69":1692},"727773","Holmen, Lene",2018,[360],[238],[247],[499],[254],"20180126131936368","2018-01-22T23:00:00Z",171,{"_98":1703},{"_100":1704,"_102":1705},"9788205500594",{"_11":1704,"_225":1706,"_227":1707,"_229":1708,"_289":1709,"_231":654,"_233":1713,"_236":1714,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":1715,"_249":1716,"_252":1717,"_104":1704,"_255":1718,"_257":948,"_259":1719,"_261":1720,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Det vurderende øyet : observasjon, vurdering og utvikling i pedagogisk praksis","Hvordan kan man gå fram for å se sin egen pedagogiske praksis bedre? Dette er en bok om observasjon og vurdering.\\nNår lærere og andre pedagoger ønsker å utvikle sin egen praksis reiser noen viktige spørsmål seg:\\n\\n\\n Hvor godt overblikk har jeg over hva som skjer i praksis?\\n Hvor godt ser jeg elevene, studentene eller andre lærende?\\n Hvor godt ser jeg meg selv og min praksis?\\n\\n\\nDenne boken handler om slike spørsmål - og fremfor alt om hvordan du kan gå frem for å se praksis bedre - slik at du får et mer solid grunnlag for å forbedre den.\\n\\nDenne tredje utgaven av boken er revidert og ajourført. Spesielt er kapitlet om bruk av video- og lydopptak vesentlig endret.\\n\\nDet vurderende øyet inneholder mange praktiske eksempler på observasjons- og vurderingsarbeid. Her fins også øvings- og refleksjonsoppgaver.\\n\\nBoken henvender seg til studenter i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, lærere, veiledere og andre som ønsker økt innsikt om observasjon og vurdering som redskap til å utvikle sin egen og andres profesjonelle praksis.","Det vurderende øyet inneholder mange praktiske eksempler på observasjons- og vurderingsarbeid. Her fins også øvings- og refleksjonsoppgaver. Boken henvender seg til studenter i lærerutdanning og barnehagelærerutdanning, lærere, veiledere og andre som ønsker økt innsikt om observasjon og vurdering som redskap til å utvikle sin egen og andres profesjonelle praksis. ]]>",[1710],{"_11":1711,"_69":1712},"674869","Bjørndal, Cato R.P.",[1280],[238],[247],[499],[254],"20020506100440_heidi","2017-07-24T22:00:00Z",167,{"_98":1722},{"_100":1723,"_102":1724},"9788202482473",{"_11":1723,"_225":1725,"_227":1726,"_229":1727,"_289":1728,"_231":654,"_233":1735,"_236":1736,"_239":240,"_241":584,"_243":8,"_244":8,"_245":1737,"_249":1738,"_252":1739,"_104":1723,"_255":1740,"_257":341,"_259":1741,"_261":1742,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Læreren som regissør : verktøy for ledelse i klasserommet","Å ta ledelse i klasserommet er å ta regien. Lærere er ledere som skal gi energi til elevenes læringsprosesser. I klasserommet dreier det seg om å utvikle klassen til et godt fungerende ensemble preget av positive relasjoner. Måter å lede læringsarbeidet på gjennom klassesamtaler og varierte didaktiske tilnærminger er lærerens verktøy i dette arbeidet. Boka bidrar med kunnskap både om slike verktøy og om hva som særpreger den ungdomsgenerasjonen lærere er ledere for. Den tar også opp betydningen av samarbeid mellom kolleger og skoleledelsens rolle i skolen som organisasjon.\\n\\nBoka trekker veksler på et bredt og variert kunnskapsgrunnlag der ledelse i klasserommet blir belyst fra flere perspektiver og gjennom flere eksempler. Den har et utforskende blikk på ledelse og på verktøy for ledelse og læring, hva det handler om for lærere å utøve ledelse i klasserommet, og hva det innebærer å ta ansvar for elevenes læringsprosesser.\\n\\nDenne boka bygger på nasjonal og internasjonal forskning og det vi vet om lærerarbeid og ledelse i klasserommet i dag.","",[1729,1732],{"_11":1730,"_69":1731},"716802","Helstad, Kristin",{"_11":1733,"_69":1734},"47690","Øiestad, Per Arne",[471],[238],[247],[800,302],[254],"20170921135449517","2017-09-17T22:00:00Z",186,{"_98":1744,"_308":1760},{"_100":1745,"_102":1746},"9788215020495",{"_11":1745,"_225":1747,"_227":1748,"_229":1749,"_231":729,"_233":1750,"_236":1751,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":1752,"_249":1753,"_104":1745,"_255":1754,"_257":258,"_259":1755,"_261":1756,"_263":1757,"_271":8,"_272":8,"_343":1759,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Digital læring i skole og lærerutdanning","Hvor god er IKT-kompetansen i lærerutdanningen?\\nSkolen og lærerutdanningen påvirker hverandre, også innenfor området IKT og bruk av digitale verktøy. Den siste stortingsmeldingen om lærerutdanningen presiserer at lærerutdanningen må prioritere pedagogisk bruk av IKT og digital kompetanse om man skal klare å holde tritt med praksisfeltet som lærerstudentene skal ut i. Internasjonal forskning viser det samme behovet.\\n\\nBoka, som er en ny utgave av «Skulen og den digitale læringsrevolusjonen» (2007), gir innblikk både i hvordan det står til med den digitale kompetansen i skolen og hvordan lærerutdanningen må arbeide for kunne utdanne digitalt kompetente lærere.\\n\\nRune Johan Krumsvik er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Øvrige bidragsytere er Marte Blikstad-Balas, Carl F. Dons, Kjetil Egelandsdal, Ola Erstad, Anniken Furberg, Bjarte Furnes, Anne Cathrine Gotaas, Greta Gudmundsdottir, Elen Instefjord, Lise Ø. Jones, Kristine Ludvigsen, Andreas Lund, Ann Sørum Michaelsen, Elisabeth Norman, Geir Ottestad, Fredrik Røkenes, Øystein Skaar og Marianne Øfstegaard.","Skolen og lærerutdanningen påvirker hverandre, også innenfor området IKT og bruk av digitale verktøy. Den siste stortingsmeldingen om lærerutdanningen presiserer at lærerutdanningen må prioritere pedagogisk bruk av IKT og digital kompetanse om man skal klare å holde tritt med praksisfeltet som lærerstudentene skal ut i. Internasjonal forskning viser det samme behovet.

Boka, som er en ny utgave av «Skulen og den digitale læringsrevolusjonen» (2007), gir innblikk både i hvordan det står til med den digitale kompetansen i skolen og hvordan lærerutdanningen må arbeide for kunne utdanne digitalt kompetente lærere.

Rune Johan Krumsvik er professor i pedagogikk ved Universitetet i Bergen. Øvrige bidragsytere er Marte Blikstad-Balas, Carl F. Dons, Kjetil Egelandsdal, Ola Erstad, Anniken Furberg, Bjarte Furnes, Anne Cathrine Gotaas, Greta Gudmundsdottir, Elen Instefjord, Lise Ø. Jones, Kristine Ludvigsen, Andreas Lund, Ann Sørum Michaelsen, Elisabeth Norman, Geir Ottestad, Fredrik Røkenes, Øystein Skaar og Marianne Øfstegaard.]]>",[235],[238,418],[247],[631],"20070718122726_heidi","2016-02-09T23:00:00Z",334,[1758],{"_69":1039,"_267":268},"Første utg. med tittel: Skulen og den digitale læringsrevolusjonen, 2007",[1761],{"_100":1762,"_102":1763},"9788215039855",{"_11":1762,"_225":1747,"_231":232,"_233":1764,"_319":439,"_236":1765,"_239":322,"_241":584,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1766,"_249":1767,"_252":1769,"_332":1770,"_104":1762,"_255":1772,"_340":1745,"_257":341,"_259":1773,"_261":1756,"_263":1774,"_271":8,"_272":8,"_343":1776,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1777,"_456":1778,"_281":328},[235],[238,418],[247],[631,1768],"Skoler og førskoler",[254],[1771],{"_335":336,"_337":1110},"8f079ab2-9f08-464a-9b1c-903a58f78a08","2019-11-19T23:00:00Z",[1775],{"_69":1039,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2016",[348,349,350,351],{"_458":328,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":1780,"_308":1799},{"_100":1781,"_102":1782},"9788215042732",{"_11":1781,"_225":1783,"_227":1784,"_229":1785,"_289":1786,"_231":580,"_233":1790,"_236":1791,"_239":240,"_241":242,"_243":8,"_244":8,"_245":1792,"_249":1793,"_252":1795,"_104":1781,"_255":1796,"_257":1503,"_259":1797,"_261":1378,"_271":8,"_272":8,"_343":1798,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Samfunnskunnskap : fagdidaktisk innføring","Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen.\\n\\nTheo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier.\\n\\nBoka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.","
Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier.

Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.]]>",[1787],{"_11":1788,"_69":1789},"28606","Koritzinsky, Theo",[235],[238],[247,898],[251,1794],"Samfunn og kultur",[254],"20020516125259_heidi","2020-07-08T22:00:00Z","1. utgave 2002",[1800],{"_100":1801,"_102":1802},"9788215042770",{"_11":1801,"_225":1783,"_227":1803,"_229":1804,"_289":1805,"_231":580,"_233":1807,"_319":320,"_236":1808,"_239":322,"_241":698,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1809,"_249":1810,"_252":1811,"_332":1812,"_104":1801,"_255":1814,"_340":1781,"_257":341,"_259":1815,"_261":1378,"_271":8,"_272":8,"_343":1816,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1817,"_281":328},"Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen. Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier. Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.","Ny utgave av populær lærebok som analyserer og drøfter utfordringer i skolefaget samfunnskunnskap. Fagets verdier og formål, kunnskaps- og læringssyn, utvalg og organisering av lærestoff, arbeidsmåter og vurderingsordninger står sentralt i framstillingen.

Theo Koritzinsky levendegjør stoffet gjennom konkrete eksempler, tankevekkende sitater, spørsmål til diskusjon og lærerike arbeidsoppgaver. Forfatteren legger gjennom hele boka vekt på de faglige og metodiske utfordringene som ligger i variert bruk av læremidler og arbeidsmåter - inkludert nye digitale medier.

Boka er gjennomgående oppdatert, spesielt i henhold til ny læreplan i samfunnsfag som gjelder fra august 2020.",[1806],{"_11":1788,"_69":1789},[235],[238],[247,898],[251,1794],[254],[1813],{"_335":336,"_337":1378},"15b6e1d0-24bc-49a3-84c5-90bb250f7788","2020-07-22T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2020",[348,349,350,351],{"_98":1819},{"_100":1820,"_102":1821},"9788276348972",{"_11":1820,"_225":1822,"_227":1823,"_229":1824,"_231":694,"_233":1825,"_236":1826,"_239":240,"_241":1827,"_243":8,"_244":8,"_245":1828,"_249":1829,"_104":1820,"_255":1830,"_257":341,"_259":1831,"_261":1832,"_263":1833,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Vurdering for læring i fag","Vurdering for læring er et prioritert satsingsområde i norsk skole, med vekt på egen- og hverandrevurdering, tilbake- og framovermelding, underveisvurdering og formativ bruk av summative prøver. Forfatterne viser hvordan en vurderingspraksis i sentrale fag kan baseres på prinsipper fra vurdering for læring og integreres i daglig undervisning. Tema som drøftes er blant annet forholdet mellom kompetansemål i de enkelte fagene og en formativ vurderingspraksis, konsekvenser av ny vurderingsforskrift og relevante trender i internasjonal vurderingsforskning.\\n\\nVurdering for læring i fag er ei fagbok beregnet for lærere i grunnskole og videregående skole og lærerstudenter ved den nye grunnskolelærerutdanninga.\\n\\nFag som dekkes er:\\n\\nNorsk skriftlig og muntlig Engelsk Fremmedspråk Samfunnsfag RLE Matematikk Naturfag Musikk Mat og helse Elektrofag Restaurant- og matfag Kroppsøving","Vurdering for læring i fag er ei fagbok beregnet for lærere i grunnskole og videregående skole og lærerstudenter ved den nye grunnskolelærerutdanninga. Fag som dekkes er: Norsk skriftlig og muntlig Engelsk Fremmedspråk Samfunnsfag RLE Matematikk Naturfag Musikk Mat og helse Elektrofag Restaurant- og matfag Kroppsøving ]]>",[696],[1282,238,772],479,[247],[1244],"20101119121352_heidi","2010-10-12T22:00:00Z",236,[1834,1836],{"_69":1835,"_267":268},"Dobson, Stephen",{"_69":1837,"_267":268},"Engh, Knut Roar",{"_98":1839},{"_100":1840,"_102":1841},"9788245033267",{"_11":1840,"_225":1842,"_227":1843,"_231":232,"_233":1844,"_236":1845,"_239":240,"_241":774,"_243":8,"_244":8,"_245":1846,"_249":1847,"_252":1849,"_104":1840,"_255":1850,"_257":341,"_259":1851,"_261":1852,"_263":1853,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Det (nye) nye norskfaget","Det (nye) nye norskfaget er en tekstsamling om norskfaget - som gjennom fagfornyelsen blir et nytt fag. Igjen. Eller - blir det egentlig det?\\n\\nForskere, læreplanutviklere, lærere (og noen tidligere elever!) har blitt utfordret til å belyse hva fagfornyelsen innebærer, hva som er sentrale problemstillinger i norskfaget i dag, og komme med anbefalinger om veien videre. Sammen går de inn på spørsmål som: Hvordan står det til med kulturfaget norsk? Hva med språkfaget norsk? Hva sies egentlig om nynorskens rolle? Hvordan kan det nye buzz-ordet «dybdelæring» se ut dersom vi stikker innom et helt ekte klasserom? Og ikke minst: Hva kan kjerneelementene og de tverrfaglige temaene tilføre skolens viktigste fag?\\n\\nForfattere:\\n\\nJonas Bakken, Kjell Lars Berge, Christian Bjerke, Marte Blikstad-Balas, Irene Brendehaug, Lars August Fodstad, Tor Egil Furevikstrand, Jan Kristian Hognestad, Mari-Ann Igland, Sture Nome, Jorunn Øveland Nyhus, Kjersti Rognes Solbu, Markus Slettholm, Nanna Lilletvedt Sæten, Ole Sørhaug, Astrid Syse Talsethagen, Siv Sørås Valand, Sara Zahid, Laila Aase og Arne Johannes Aasen",[360,361],[238,418],[247],[1848,778,404],"Pensumplanlegging og -utvikling",[254],"20190807130530567","2019-11-04T23:00:00Z",230,[1854,1855],{"_69":296,"_267":268},{"_69":1856,"_267":268},"Solbu, Kjersti Rognes",{"_98":1858,"_308":1875},{"_100":1859,"_102":1860},"9788215023274",{"_11":1859,"_225":1861,"_227":1862,"_229":1863,"_231":939,"_233":1864,"_236":1865,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":1866,"_249":1867,"_252":1869,"_104":1859,"_255":1870,"_257":341,"_259":1871,"_261":1110,"_263":1872,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Forskjeller i klassen : nye perspektiver på kjønn, klasse og etnisitet i skolen","Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst.\\nKjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.\\n\\nBoka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.\\n\\nBoka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.\\n\\n\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)","Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.

Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.

\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)]]>",[235],[238],[247,898],[499,1868],"Kjønnsstudier og kjønnsgrupper",[254],"20140721090356_hege","2014-06-12T22:00:00Z",[1873],{"_69":1874,"_267":268},"Bjerrum Nielsen, Harriet",[1876],{"_100":1877,"_102":1878},"9788215074467",{"_11":1877,"_225":1861,"_227":1879,"_229":1880,"_231":670,"_233":1881,"_319":320,"_236":1882,"_239":322,"_241":1557,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1883,"_249":1884,"_252":1885,"_332":1886,"_104":1877,"_255":1889,"_340":1859,"_257":341,"_259":1890,"_261":1110,"_263":1891,"_271":8,"_272":8,"_343":1893,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1894,"_281":328},"Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst. Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen. Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid. Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten. \"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)","Hvilke forskjeller finnes i klassen og hva betyr de? Boka har mange spennende artikler som går rett på læring, læringssituasjoner, læringsmiljø, og viktigst: på elevkunnskap, det å forstå kjønn i en elevkontekst.

Kjønn skapes i en kontekst, og det er utgangspunktet for denne boka. Jenter og gutter vokser opp i ulike miljøer der kjønn har ulik betydning og ulikt innhold. Kjønn kommer til uttrykk på ulike måter i ulike etnisiteter og sosiale klasser og endrer seg med alder. Det henger også sammen med den konkrete sammenhengen der samhandlingen mellom elevene og lærerne finner sted: skolen og klassen.

Boka henvender seg til alle med interesse for barn, ungdom, kjønn og skole, men den er særlig blitt skrevet for lærere og lærerstudenter. Boka gir ingen oppskrifter på undervisning, men ser det som skjer i klasserommet i en bredere sammenheng. Målet er at analysene og eksemplene i boka kan bidra til å skjerpe lærernes blikk og forståelse for hva kategorier som kjønn, klasse og etnisitet betyr i klasserommet, for læringsprosessene som finner sted der, og hvordan dette igjen kan ha konsekvenser for elevenes fremtid.

Boka redaktør er professor Harriet Bjerrum Nielsen ved Senter for tverrfaglig kjønnsforskning ved Universitetet i Oslo. Bidragsytere er Monica Rudberg, Rasmus Kleppe, Stian Overå, Helene Toverud Godø, Heidi Eng, Ingunn Marie Eriksen, Helene Aarseth og Beret Bråten.

\"Denne boka punkterer myten om en feminisert skole, og den gjør det med sylskarpe forskningsresultater.\" (Marie Laland Ekeli, Magasinet Voksne for barn)",[235],[238],[247,898],[499,1868],[254],[1887],{"_335":336,"_337":1888},247,"34936fdb-ca27-4d22-a402-07e6199e6386","2025-02-23T23:00:00Z",[1892],{"_69":1874,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014",[348,349,350,351],{"_98":1896,"_308":1919},{"_100":1897,"_102":1898},"9788215029054",{"_11":1897,"_225":1899,"_227":1900,"_229":1901,"_289":1902,"_231":1693,"_233":1910,"_236":1911,"_239":240,"_241":1912,"_243":8,"_244":8,"_245":1913,"_249":1914,"_252":1915,"_104":1897,"_255":1916,"_257":341,"_259":1917,"_261":1918,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"God leseopplæring med nasjonale prøver : om elevers leseutfordringer i et mangfold av tekster","Lærerens nøkkel til elevenes leseferdigheter. Hva er årsakene dersom elevene ikke forstår når de leser? Hvordan kan de lære å trekke de rette slutningene? Forstår de mer når de visualiserer det de leser om? Og hva er kritisk lesing?\\n\\nEvnen til å lese er selve grunnlaget for læring og helt nødvendig for å manøvrere i vår tekstdominerte verden. Elever må vurdere påliteligheten til informasjonen de finner i et mangfold av tekster, mange av dem nettbaserte og uten en tydelig avsender.\\n\\nDe nasjonale prøvene gir kunnskap om elevers lesing og er obligatoriske på 5., 8. og 9. trinn. Denne boka gir nyttig veiledning både om prøvene og om god leseopplæring. Forfatterne gir en rekke eksempler på hva som gjør tekster utfordrende, hvordan elever leser, og hvordan lærerne kan utvikle elevenes leseforståelse. Her er\\n\\n- grundig innføring i hvordan prøvene er utformet, og hva de måler\\n- forklaring på hvordan prøveresultatene skal forstås og brukes\\n- eksempler på leseutfordringer elevene møter i dagens tekstmangfold\\n- forslag til arbeid med elevenes leseforståelse i flere fag på ulike klassetrinn\\n\\nBrukt riktig er de nasjonale prøvene svært verdifulle, både for lærere og elever.\\n\\nSAGT OM BOKEN:\\n«Dette er viktig lesing, for å forstå og se verdien av nasjonale prøver. Personlig har jeg lært mye.»\\nAnne-Lise Wie, førstelektor, Nord universitet.\\n\\n«Boka er velskrevet, interessant, relevant, praktisk for lærere å bruke for å få mer ut av de nasjonale prøvene enn bare selve testingen.»\\nToril Frafjord Hoem, førstelektor, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.\\n\\n«Boka gir veldig god og nyttig informasjon om ulike sider ved lesing og leseopplæring. Fagstoffet presenteres på en fin måte, med gode eksempler. Jeg liker også at boka tar for seg ulike sider ved de nasjonale prøvene, både bakgrunnsinformasjon og hvordan man kan forstå/bruke resultatene fra prøvene. Veldig viktig og relevant bok!»\\nMarit B. Henriksen, seniorrådgiver, Samisk høgskole.","
Evnen til å lese er selve grunnlaget for læring og helt nødvendig for å manøvrere i vår tekstdominerte verden. Elever må vurdere påliteligheten til informasjonen de finner i et mangfold av tekster, mange av dem nettbaserte og uten en tydelig avsender.

De nasjonale prøvene gir kunnskap om elevers lesing og er obligatoriske på 5., 8. og 9. trinn. Denne boka gir nyttig veiledning både om prøvene og om god leseopplæring. Forfatterne gir en rekke eksempler på hva som gjør tekster utfordrende, hvordan elever leser, og hvordan lærerne kan utvikle elevenes leseforståelse. Her er

- grundig innføring i hvordan prøvene er utformet, og hva de måler
- forklaring på hvordan prøveresultatene skal forstås og brukes
- eksempler på leseutfordringer elevene møter i dagens tekstmangfold
- forslag til arbeid med elevenes leseforståelse i flere fag på ulike klassetrinn

Brukt riktig er de nasjonale prøvene svært verdifulle, både for lærere og elever.

SAGT OM BOKEN:
«Dette er viktig lesing, for å forstå og se verdien av nasjonale prøver. Personlig har jeg lært mye.»
Anne-Lise Wie, førstelektor, Nord universitet.

«Boka er velskrevet, interessant, relevant, praktisk for lærere å bruke for å få mer ut av de nasjonale prøvene enn bare selve testingen.»
Toril Frafjord Hoem, førstelektor, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

«Boka gir veldig god og nyttig informasjon om ulike sider ved lesing og leseopplæring. Fagstoffet presenteres på en fin måte, med gode eksempler. Jeg liker også at boka tar for seg ulike sider ved de nasjonale prøvene, både bakgrunnsinformasjon og hvordan man kan forstå/bruke resultatene fra prøvene. Veldig viktig og relevant bok!»
Marit B. Henriksen, seniorrådgiver, Samisk høgskole.]]>",[1903,1904,1907],{"_11":292,"_69":293},{"_11":1905,"_69":1906},"697886","Ryen, Jostein Andresen",{"_11":1908,"_69":1909},"729267","Weyergang, Cecilie",[235],[238],379,[247],[251],[254],"20170121165650817","2018-05-02T22:00:00Z",206,[1920],{"_100":1921,"_102":1922},"9788215032825",{"_11":1921,"_225":1899,"_227":1923,"_229":1924,"_289":1925,"_231":232,"_233":1929,"_319":320,"_236":1930,"_239":322,"_241":753,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1931,"_249":1932,"_252":1933,"_332":1934,"_104":1921,"_255":1936,"_340":1897,"_257":341,"_259":1937,"_261":1918,"_271":8,"_272":8,"_343":1938,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":1939,"_281":328},"Lærerens nøkkel til elevenes leseferdigheter. Hva er årsakene dersom elevene ikke forstår når de leser? Hvordan kan de lære å trekke de rette slutningene? Forstår de mer når de visualiserer det de leser om? Og hva er kritisk lesing? Evnen til å lese er selve grunnlaget for læring og helt nødvendig for å manøvrere i vår tekstdominerte verden. Elever må vurdere påliteligheten til informasjonen de finner i et mangfold av tekster, mange av dem nettbaserte og uten en tydelig avsender. De nasjonale prøvene gir kunnskap om elevers lesing og er obligatoriske på 5., 8. og 9. trinn. Denne boka gir nyttig veiledning både om prøvene og om god leseopplæring. Forfatterne gir en rekke eksempler på hva som gjør tekster utfordrende, hvordan elever leser, og hvordan lærerne kan utvikle elevenes leseforståelse. Her er - grundig innføring i hvordan prøvene er utformet, og hva de måler - forklaring på hvordan prøveresultatene skal forstås og brukes - eksempler på leseutfordringer elevene møter i dagens tekstmangfold - forslag til arbeid med elevenes leseforståelse i flere fag på ulike klassetrinn Brukt riktig er de nasjonale prøvene svært verdifulle, både for lærere og elever. SAGT OM BOKEN: «Dette er viktig lesing, for å forstå og se verdien av nasjonale prøver. Personlig har jeg lært mye.» Anne-Lise Wie, førstelektor, Nord universitet. «Boka er velskrevet, interessant, relevant, praktisk for lærere å bruke for å få mer ut av de nasjonale prøvene enn bare selve testingen.» Toril Frafjord Hoem, førstelektor, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. «Boka gir veldig god og nyttig informasjon om ulike sider ved lesing og leseopplæring. Fagstoffet presenteres på en fin måte, med gode eksempler. Jeg liker også at boka tar for seg ulike sider ved de nasjonale prøvene, både bakgrunnsinformasjon og hvordan man kan forstå/bruke resultatene fra prøvene. Veldig viktig og relevant bok!» Marit B. Henriksen, seniorrådgiver, Samisk høgskole.","Lærerens nøkkel til elevenes leseferdigheter.

Hva er årsakene dersom elevene ikke forstår når de leser? Hvordan kan de lære å trekke de rette slutningene? Forstår de mer når de visualiserer det de leser om? Og hva er kritisk lesing?

Evnen til å lese er selve grunnlaget for læring og helt nødvendig for å manøvrere i vår tekstdominerte verden. Elever må vurdere påliteligheten til informasjonen de finner i et mangfold av tekster, mange av dem nettbaserte og uten en tydelig avsender.

De nasjonale prøvene gir kunnskap om elevers lesing og er obligatoriske på 5., 8. og 9. trinn. Denne boka gir nyttig veiledning både om prøvene og om god leseopplæring. Forfatterne gir en rekke eksempler på hva som gjør tekster utfordrende, hvordan elever leser, og hvordan lærerne kan utvikle elevenes leseforståelse. Her er

- grundig innføring i hvordan prøvene er utformet, og hva de måler
- forklaring på hvordan prøveresultatene skal forstås og brukes
- eksempler på leseutfordringer elevene møter i dagens tekstmangfold
- forslag til arbeid med elevenes leseforståelse i flere fag på ulike klassetrinn

Brukt riktig er de nasjonale prøvene svært verdifulle, både for lærere og elever.

SAGT OM BOKEN:
«Dette er viktig lesing, for å forstå og se verdien av nasjonale prøver. Personlig har jeg lært mye.»
Anne-Lise Wie, førstelektor, Nord universitet.

«Boka er velskrevet, interessant, relevant, praktisk for lærere å bruke for å få mer ut av de nasjonale prøvene enn bare selve testingen.»
Toril Frafjord Hoem, førstelektor, Lesesenteret, Universitetet i Stavanger.

«Boka gir veldig god og nyttig informasjon om ulike sider ved lesing og leseopplæring. Fagstoffet presenteres på en fin måte, med gode eksempler. Jeg liker også at boka tar for seg ulike sider ved de nasjonale prøvene, både bakgrunnsinformasjon og hvordan man kan forstå/bruke resultatene fra prøvene. Veldig viktig og relevant bok!»
Marit B. Henriksen, seniorrådgiver, Samisk høgskole.",[1926,1927,1928],{"_11":292,"_69":293},{"_11":1905,"_69":1906},{"_11":1908,"_69":1909},[235],[238],[247],[251],[254],[1935],{"_335":336,"_337":538},"8d7c76f6-69a5-41c8-9cfb-aa693d6ce698","2019-08-15T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[348,349,350,351],{"_98":1941},{"_100":1942,"_102":1943},"9788215019499",{"_11":1942,"_225":1944,"_227":1945,"_229":1946,"_289":1947,"_231":625,"_233":1954,"_236":1955,"_239":240,"_241":1579,"_243":8,"_244":8,"_245":1956,"_249":1957,"_104":1942,"_255":1960,"_257":258,"_259":1961,"_261":1962,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Masteroppgaven : hvordan begynne - og fullføre","Boken gir på en lettfattelig og engasjerende måte innsikt i de viktigste utfordringene som studenten står overfor når han eller hun skal skrive masteroppgaven sin, og er spekket med gode, praktiske råd om hvordan man skal tenke og handle for å få best mulig resultat!\\nMasteroppgaven gir konkret innføring i arbeidet med alle oppgavens deler; fra å finne et velegnet tema og utarbeide gode problemstillinger - til å sette kronen på verket i form av en perfekt litteraturliste. Teksten er rikt illustrert med eksempler fra oppgver innen en rekke ulike fag.\\n\\nBoken ble opprinnelig skrevet for masterstudenter innen særlig humaniora og samfunnsfag, men gjennom årene har også studenter på mange andre fagområder hatt utbytte av den. En nyttig ressurs også for faglærere og veiledere!","Masteroppgaven gir konkret innføring i arbeidet med alle oppgavens deler; fra å finne et velegnet tema og utarbeide gode problemstillinger - til å sette kronen på verket i form av en perfekt litteraturliste. Teksten er rikt illustrert med eksempler fra oppgver innen en rekke ulike fag.

Boken ble opprinnelig skrevet for masterstudenter innen særlig humaniora og samfunnsfag, men gjennom årene har også studenter på mange andre fagområder hatt utbytte av den. En nyttig ressurs også for faglærere og veiledere!]]>",[1948,1951],{"_11":1949,"_69":1950},"18915","Everett, Euris L.",{"_11":1952,"_69":1953},"20301","Furseth, Inger",[235],[238],[247],[1958,1959],"Høyere utdanning","Studie- og læringsferdigheter","142521871","2012-02-14T23:00:00Z",187,{"_98":1964,"_308":1986},{"_100":1965,"_102":1966},"9788215017778",{"_11":1965,"_225":1967,"_227":1968,"_229":1969,"_231":1478,"_233":1970,"_236":1971,"_239":240,"_241":698,"_243":8,"_244":8,"_245":1972,"_249":1973,"_104":1965,"_255":1974,"_257":341,"_259":1975,"_261":1976,"_263":1977,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Sosiale og emosjonelle vansker : barnehagens og skolens møte med sårbare barn og unge","Hvordan kan pedagoger legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling?\\nMed utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten.\\nBoka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge.\\n\\nDette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer.\\n\\nBoka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage.\\n\\nBoka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning.\\n\\n- Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -","Med utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten.
Boka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge.

Dette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer.

Boka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage.

Boka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning.

- Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -]]>",[235],[238,418],[247],[1768],"20110810111109_mona","2011-06-15T22:00:00Z",184,[1978,1980,1982,1984],{"_69":1979,"_267":268},"Midthassel, Unni Vere",{"_69":1981,"_267":268},"Bru, Edvin",{"_69":1983,"_267":268},"Ertesvåg, Sigrun Karin",{"_69":1985,"_267":268},"Roland, Erling",[1987],{"_100":1988,"_102":1989},"9788215074184",{"_11":1988,"_225":1967,"_227":1990,"_229":1991,"_231":670,"_233":1992,"_319":320,"_236":1993,"_239":322,"_241":1557,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":1994,"_249":1995,"_252":1997,"_332":1998,"_104":1988,"_255":2000,"_340":1965,"_257":341,"_259":2001,"_261":1976,"_263":2002,"_271":8,"_272":8,"_343":2007,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2008,"_281":328},"Hvordan kan pedagoger legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling? Med utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne av denne boka fra 2011 på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten. Boka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge. Dette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer. Boka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage. Boka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning. - Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -","Hvordan kan pedagoger legge til rette for et læringsmiljø som fremmer en positiv psykososial utvikling?
Med utgangspunkt i forskning fokuserer forfatterne av denne boka fra 2011 på hvordan skoler og barnehager kan forstå, og gripe inn ved, vansker hos sårbare barn og barn i utsatte situasjoner. I seks fagartikler utdyper de innagerende vansker, språk- og atferdsvansker, mobbing, vansker som følge av migrasjon og vanskelige hjemmeforhold. De viser også hvordan vanskene påvirkes av barnehage- og skolekonteksten.
Boka presenterer strategier for å skape et inkluderende læringsmiljø for sårbare barn og unge.

Dette er den første av to artikkelsamlinger som bygger på arbeid ved Senter for atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Den andre boka fokuserer på det systematiske arbeidet med å utvikle gode og forebyggende miljøer.

Boka Sosiale og emosjonelle vansker er først og fremst skrevet for studenter på masternivå innen spesialpedagogikk og pedagogikk. Det er også en viktig bok for sosiallærere, ansatte i pedagogisk-psykologisk tjeneste, i skole og og barnehage.

Boka er redigert av Unni Vere Midthassel, Edvin Bru, Sigrun K. Ertesvåg og Erling Roland. Øvrige bidragsytere er: Gaute Auestad, Elena Maria Cosmovici, Hildegunn Fandrem, Thormod Idsøe, Ingunn Størksen, Arlene Arstad Thorsen, Elin Thuen, Jarmund Veland Alle er ansatt ved Senter for atferdsforskning.

- Dette er ei grundig, god og forskingsbasert artikkelsamling, Den vil absolutt fylle eit behov innafor masterutdanningane i spesialpedagogikk. Boka dekkjer mange emne og mange sentrale tema og vil kunne bidra til å auke kunnskapen om dette viktige området. Boka anbefalast. (Grete Dalhaug Berg, Spesialpedagogikk nr. 10, 2011) -",[235],[238,418],[247],[1996,1768,302],"Pedagogisk psykologi",[254],[1999],{"_335":336,"_337":1888},"3bdfd535-4332-4751-9e18-5fb6533247c7","2025-01-23T23:00:00Z",[2003,2004,2005,2006],{"_69":1979,"_267":268},{"_69":1981,"_267":268},{"_69":1983,"_267":268},{"_69":1985,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011",[348,349,350,351],{"_98":2010,"_308":2034},{"_100":2011,"_102":2012},"9788215029375",{"_11":2011,"_225":2013,"_227":2014,"_229":2015,"_231":654,"_233":2016,"_236":2017,"_239":2018,"_241":401,"_243":8,"_244":8,"_245":2019,"_249":2020,"_2022":2023,"_252":2025,"_533":2026,"_104":2011,"_255":2028,"_257":341,"_259":2029,"_261":2030,"_263":2031,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Religion og ungdom","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.\\nUngdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.\\n\\n«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.\\n\\nMedforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.]]>",[235],[1282,238,1283],"Religion / teologi",[586,898],[1166,2021],"Ungdom","thema_geo_no",[2024],"Norge",[254],[2027],"Ungdomstid","20171025103426334","2017-10-12T22:00:00Z",270,[2032],{"_69":2033,"_267":268},"Høeg, Ida Marie",[2035],{"_100":2036,"_102":2037},"9788215073767",{"_11":2036,"_225":2013,"_227":2038,"_229":2039,"_231":816,"_233":2040,"_319":320,"_236":2041,"_239":2042,"_241":605,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2043,"_249":2044,"_2022":2045,"_252":2046,"_533":2047,"_332":2048,"_104":2036,"_255":2050,"_340":2011,"_257":341,"_259":2051,"_261":2030,"_263":2052,"_271":8,"_272":8,"_343":685,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2054,"_281":8},"Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion. Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted. «Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering. Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.","Er ungdom i Norge interessert i religion? Hva oppsøker de, og hva gir mening? Det norske samfunnet er i en religiøs endringsprosess. Det er mange måter å være religiøs på, og det er stor variasjon i kunnskap om og tilknytning til religion.

Ungdomstid er tid for utforsking og leting etter mening. Religionssamfunnene satser på ungdom og legger til rette for fellesskap. På sosiale medier kan ungdom hente kunnskap, samtidig som de aktivt kan praktisere religion. Migrasjon utfordrer religiøse ståsteder og gir nye tolknings- og handlingsrom. I dette landskapet navigerer unge mennesker sin religiøse nysgjerrighet eller utformer sitt religiøse ståsted.

«Religion og ungdom» springer ut av en forskningsinteresse blant forskere som studerer religion ut fra et samfunnsvitenskapelig og et religionsvitenskapelig ståsted. Gjennom empiriske undersøkelser utforsker og forklarer bidragsyterne unge menneskers religiøse orientering.

Medforfattere: Sindre Bangstad, Pål Ketil Botvar, Levi Geir Eidhamar, Ann Kristin Gresaker, Janna Hansen, Torjer A. Olsen, Audun Toft, Irene Trysnes, Sivert Skålvoll Urstad og Lill Margrethe Vramo.",[235],[1282,238,1283],"Religion / teologi ebøker",[586,898],[1166,2021],[2024],[254],[2027],[2049],{"_335":336,"_337":1185},"ba6bb7ce-c1ad-48ff-933d-8005a1459e46","2024-12-18T23:00:00Z",[2053],{"_69":2033,"_267":268},[348,349,350,351],{"_98":2056,"_308":2077},{"_100":2057,"_102":2058},"9788205535206",{"_11":2057,"_225":2059,"_227":2060,"_229":2061,"_289":2062,"_231":297,"_233":2066,"_236":2068,"_239":240,"_241":2069,"_243":8,"_244":8,"_245":2070,"_249":2071,"_252":2073,"_104":2057,"_255":2074,"_257":305,"_259":2075,"_261":2076,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Naturfag som allmenndannelse : en kritisk fagdidaktikk","Naturfagene er viktige! Ikke først og fremst som et nyttefag, men som kultur- og dannelsesfag, og som grunnlag for å bli aktive og informerte medborgere i et velfungerende demokrati.\\n\\n\\n Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen?\\n Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn?\\n Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser?\\n Kan vi stole på vitenskapen og forskerne?\\n\\n\\nForfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider - en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.\\n\\nDenne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier - og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen - og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.\\n\\nBoka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.\\n\\nOmtaler av boka:\\n\\nSvein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfagene ikke bare dreier seg og utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok «Naturfag som allmenndannelse» kom første gang i 1998. Den var til stor inspirasjon, og det er virkelig grunn til å glede seg over at en 4., oppdatert og utvidet utgave nå utgis. Dag O. Hessen, Biolog og fagforfatter\\n\\n«Naturfag som allmenndannelse åpnet øynene mine for naturfagets viktige funksjon i samfunnet. Den fikk meg til å reflektere over hva jeg driver med, hvorfor jeg ville bli lærer, og hva jeg ville bruke lærergjerningen til. Boka var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.» Andreas Wahl, forskningsformidler og programleder for NRKs «Folkeopplysningen\\n\\nSelv holder jeg aldri et foredrag om dannelse uten å henvise til Svein Sjøbergs utmerkede bok om naturvitenskapelig dannelse. Sjøbergs bok skulle, etter min oppfatning, ha vært obligatorisk lesing for studenter på alle fakulteter. Jeg unnlater heller aldri å si at \"dannelse\" i vår moderne kultur må bli svært mangelfull uten innsikt i naturvitenskap og teknologi.\" Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, Universitetet i Oslo, Morgenbladet 27.april 2012","fortjener en slik tillit. Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene. Omtaler av boka: Svein Sjøberg har gjennom flere tiår vært en sentral talsmann for naturfag i skolen, og ikke minst for en dypere forståelse av at naturfagene ikke bare dreier seg og utdannelse, men også allmenndannelse. En forståelse av verden og mennesker med basis i naturvitenskapelige innsikter er enda viktigere nå enn da hans fabelaktige bok «Naturfag som allmenndannelse» kom første gang i 1998. Den var til stor inspirasjon, og det er virkelig grunn til å glede seg over at en 4., oppdatert og utvidet utgave nå utgis. Dag O. Hessen, Biolog og fagforfatter «Naturfag som allmenndannelse åpnet øynene mine for naturfagets viktige funksjon i samfunnet. Den fikk meg til å reflektere over hva jeg driver med, hvorfor jeg ville bli lærer, og hva jeg ville bruke lærergjerningen til. Boka var en bauta i mitt utdanningsløp, og har vært definerende for mye av det jeg har gjort siden.» Andreas Wahl, forskningsformidler og programleder for NRKs «Folkeopplysningen Selv holder jeg aldri et foredrag om dannelse uten å henvise til Svein Sjøbergs utmerkede bok om naturvitenskapelig dannelse. Sjøbergs bok skulle, etter min oppfatning, ha vært obligatorisk lesing for studenter på alle fakulteter. Jeg unnlater heller aldri å si at "dannelse" i vår moderne kultur må bli svært mangelfull uten innsikt i naturvitenskap og teknologi." Trond Berg Eriksen, professor i idehistorie, Universitetet i Oslo, Morgenbladet 27.april 2012 ]]>",[2063],{"_11":2064,"_69":2065},"40775","Sjøberg, Svein",[2067],"Gyldendal",[238],609,[247,248],[251,2072,405],"Vitenskap",[254],"19980918143154_maritan","2022-07-05T22:00:00Z",520,[2078],{"_100":2079,"_102":2080},"9788205535213",{"_11":2079,"_225":2059,"_227":2081,"_229":2082,"_289":2083,"_231":297,"_233":2085,"_319":320,"_236":2086,"_239":322,"_241":2087,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2088,"_249":2089,"_332":2090,"_104":2079,"_255":2093,"_340":2057,"_257":258,"_259":2094,"_261":2076,"_271":8,"_272":8,"_343":2095,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2096,"_281":8},"Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen? Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn? Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser? Kan vi stole på vitenskapen og forskerne? Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn. Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit. Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.","

Hva er naturvitenskap, og hvorfor skal alle lære naturfag på skolen?
Hvilken betydning har naturfag som allmenndannelse i dagens skole og samfunn?
Hvordan skal man forholde seg kritisk til media og interessegrupper som både bruker og misbruker forskning og vitenskap i sine forsøk på å fremme spesielle interesser?
Kan vi stole på vitenskapen og forskerne?

Forfatteren tar leseren med på en dannelsesreise i naturvitenskapens mange sider – en reise som går gjennom historien, filosofien, sosiologien, etikken, økonomien og politikken. Boka er først og fremst tenkt brukt i utdanning og etterutdanning av naturfaglærere, men er også myntet på alle som er interessert i et kritisk blikk på vitenskapens rolle, troverdighet og utfordringer i dagens samfunn.

Denne fjerde utgaven er grundig oppdatert, til dels nyskrevet etter fagfornyelsens læreplaner, LK20. Naturfaget i norsk skole blir presentert i en historisk sammenheng, og med sideblikk til andre land. Framstillingen fanger også opp dagens store utfordringer knyttet til bærekraftig utvikling; klima- og miljøkrise, global oppvarming, pandemier, tap av naturmangfold. Det vies stor plass til å presentere vitenskapen som en universell virksomhet, med felles kultur, normer og verdier – og til å vise hvordan disse idealene i dag er under stress. Et godt, demokratisk samfunn er avhengig av folk har tillit til forskningen – og at forskerne faktisk fortjener en slik tillit.

Boka er en kritisk og engasjerende presentasjon av ulike tilnærminger for å forstå naturfagene i en bred samfunnsmessig sammenheng. Forfatteren bruker en rekke spennende eksempler og historier for å belyse temaene.

",[2084],{"_11":2064,"_69":2065},[2067],[238],455,[247,248],[251,2072,405],[2091],{"_335":336,"_337":2092},303,"16406ae3-da08-434f-8066-6c10c18ce97e","2022-07-06T22:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022",[1318,1319],{"_98":2098,"_308":2120},{"_100":2099,"_102":2100},"9788215028699",{"_11":2099,"_225":2101,"_227":2102,"_229":2103,"_231":654,"_233":2104,"_236":2105,"_239":773,"_241":1023,"_243":8,"_244":8,"_245":2106,"_249":2107,"_779":2109,"_252":2111,"_104":2099,"_255":2112,"_257":341,"_259":2113,"_261":2114,"_263":2115,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Norsk 5-10 : språkboka","Norskfaget er skolens største og viktigste fag. «Norsk 5-10. Språkboka» gir studenten på GLU 5-10 forskningsbasert basiskunnskap om norskfagets språklige emner og hvordan læreren lykkes med å formidle dem til elevene.\\nKunnskap om språk og språkdidaktikk er en av grunnsteinene i norskfaget i lærerutdanningen. Denne boka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale språklige emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Her er kapitler om språk og språkteori, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, språkholdninger, språkvariasjon i tale og skrift i Norge og i Norden, og kapitler om flerspråklighet og hvordan læreren kan forstå andrespråkselevenes norsk.\\n\\nBoka er skrevet av fagpersoner med lang erfaring med lærerutdanning og solid språkvitenskapelig kunnskap. Mari-Ann Igland og Mari Nygård er bokas redaktører. Øvrige bidragsytere er Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ansatt ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og dessuten Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Jan K. Hognestad er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.","Kunnskap om språk og språkdidaktikk er en av grunnsteinene i norskfaget i lærerutdanningen. Denne boka inneholder korte, faglig oppdaterte introduksjoner til sentrale språklige emner på basisnivået i grunnskolelærerutdanningen for 5. til 10. trinn. Her er kapitler om språk og språkteori, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, språkholdninger, språkvariasjon i tale og skrift i Norge og i Norden, og kapitler om flerspråklighet og hvordan læreren kan forstå andrespråkselevenes norsk.

Boka er skrevet av fagpersoner med lang erfaring med lærerutdanning og solid språkvitenskapelig kunnskap. Mari-Ann Igland og Mari Nygård er bokas redaktører. Øvrige bidragsytere er Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ansatt ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og dessuten Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU. Jan K. Hognestad er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.]]>",[235],[238,418],[247,365],[2108,499],"Språkundervisning og språkopplæring: morsmål eller førstespråk",[2110],"Norsk",[254],"20170914125146855","2017-09-11T22:00:00Z",260,[2116,2118],{"_69":2117,"_267":268},"Igland, Mari-Ann",{"_69":2119,"_267":268},"Nygård, Mari",[2121],{"_100":2122,"_102":2123},"9788215052762",{"_11":2122,"_225":2101,"_227":2124,"_229":2125,"_231":524,"_233":2126,"_319":320,"_236":2127,"_239":917,"_241":1827,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2128,"_249":2129,"_779":2130,"_252":2131,"_332":2132,"_104":2122,"_255":2135,"_340":2136,"_257":258,"_259":2137,"_261":2138,"_263":2139,"_271":8,"_272":8,"_343":2142,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2143,"_281":8},"Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave. Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk. 2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven. Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.","Lærere som skal undervise i norsk fra 5. til og med 10. trinn, står overfor en spennende oppgave.

Denne boka inneholder forskningsbaserte og praksisrelevante introduksjoner til sentrale språklige emner i norskfaget for grunnskolelærerutdanning, 5. til 10. trinn. Her er kapitler om faghistorie og fagforståelse, grammatikk og grammatikkdidaktikk, språkhistorie, talemål og talemålsdidaktikk, språklig variasjon i tale og skrift i Norge og Norden, og flerspråklighet og forståelse av norsk som andrespråk.

2. utgave av Språkboka er oppdatert i tråd med den siste læreplanen LK20 og forbedret etter innspill fra dem som har brukt førsteutgaven.

Boka er skrevet av fagpersoner med solid språkvitenskapelig kunnskap og lang erfaring med lærerutdanning. Bidragsyterne er de to redaktørene, Mari-Ann Igland og Mari Nygård, samt Harald Morten Iversen, Irmelin Kjelaas, Synnøve Matre, Rikke van Ommeren, Randi Solheim og Leiv Inge Aa, alle ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, Stian Hårstad og Ivar Berg, begge ved Institutt for språk og litteratur, NTNU, og Jan K. Hognestad, som er ansatt ved Institutt for kultur- og språkvitenskap, Universitetet i Stavanger.",[235],[238,418],[247,365],[2108,251,302],[2110],[254],[2133],{"_335":336,"_337":2134},297,"f97c944c-7c0b-4c3c-a386-3631265de2ba","9788215052755","2021-06-14T22:00:00Z",278,[2140,2141],{"_69":2117,"_267":268},{"_69":2119,"_267":268},"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021",[348,349,350,351],{"_98":2145},{"_100":2146,"_102":2147},"9788215032283",{"_11":2146,"_225":2148,"_227":2149,"_229":2150,"_231":580,"_233":2151,"_236":2152,"_239":240,"_241":657,"_243":8,"_244":8,"_245":2153,"_249":2154,"_779":2156,"_252":2157,"_104":2146,"_255":2158,"_257":341,"_259":2159,"_261":803,"_263":2160,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Teaching English in Norwegian classrooms : from research to practice","Hvordan foregår undervisningen i engelskfaget på ungdomstrinnet og i videregående skole, i innføringsklasser og yrkesfaglige klasser?\\n\\nDenne boken presenterer ny forskning om hva lærerne gjør i engelsktimene, hvordan elevene oppfatter engelskundervisningen, og hva som motiverer dem. Forfatterne presenterer hva som kjennetegner god engelskundervisning knyttet til språklæring, kommunikasjon og møter med engelskspråklige tekster. Boken handler om hva elevene bruker engelsk til i og utenfor skolen, og hvordan det påvirker det nye engelskfaget.\\n\\nGjennom teori og forskningsbaserte eksempler viser forfatterne hva som er vanlige undervisningsformer i dagens engelskfag, og hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever utvikler engelskkompetansen sin i et samfunn hvor språk blir stadig viktigere.\\n\\nBoken er viktig lesning både for lærere, lærerutdannere og lærerstudenter, og alle som jobber med å utvikle engelskfaget i skolen.\\n\\nLisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal er begge ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som førsteamanuenser i engelskdidaktikk. De har både sammen og hver for seg publisert en rekke artikler og bøker. En av deres nyeste utgivelser er \"English didactics in Norway - 30 years of doctoral research\" (2019).","
Denne boken presenterer ny forskning om hva lærerne gjør i engelsktimene, hvordan elevene oppfatter engelskundervisningen, og hva som motiverer dem. Forfatterne presenterer hva som kjennetegner god engelskundervisning knyttet til språklæring, kommunikasjon og møter med engelskspråklige tekster. Boken handler om hva elevene bruker engelsk til i og utenfor skolen, og hvordan det påvirker det nye engelskfaget.

Gjennom teori og forskningsbaserte eksempler viser forfatterne hva som er vanlige undervisningsformer i dagens engelskfag, og hvordan skolen kan legge til rette for at alle elever utvikler engelskkompetansen sin i et samfunn hvor språk blir stadig viktigere.

Boken er viktig lesning både for lærere, lærerutdannere og lærerstudenter, og alle som jobber med å utvikle engelskfaget i skolen.

Lisbeth M. Brevik og Ulrikke Rindal er begge ansatt ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo som førsteamanuenser i engelskdidaktikk. De har både sammen og hver for seg publisert en rekke artikler og bøker. En av deres nyeste utgivelser er \"English didactics in Norway - 30 years of doctoral research\" (2019).]]>",[235],[772],[247],[404,2155],"Læremidler: fremmed- eller andrespråk",[772],[254],"20200228143003556","2020-02-19T23:00:00Z",[2161,2163,2164],{"_69":2162,"_267":268},"Brevik, Lisbeth M.",{"_69":787,"_267":268},{"_69":2165,"_267":567},"Aisato, Lisa",{"_98":2167,"_308":2187},{"_100":2168,"_102":2169},"9788252194104",{"_11":2168,"_225":2170,"_227":2171,"_231":654,"_233":2172,"_236":2173,"_239":2174,"_241":323,"_243":8,"_244":8,"_245":2175,"_249":2176,"_779":2177,"_252":2178,"_104":2168,"_255":2179,"_257":341,"_259":2180,"_261":2181,"_263":2182,"_271":8,"_272":8,"_273":594,"_275":595,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Norsk som reiskaps- og danningsfag","Norsk som reiskaps- og danningsfag er ei artikkelsamling som tek føre seg den særeigne stillinga norskfaget har i skulen. I boka tek forfattarane opp historia til faget og faget si legitimering i skulen i dag. Vidare er eit vidt spekter av aktuelle tema dekte i boka, mellom anna bruk av testar og nasjonale prøver, digital kompetanse, norsk som andrespråk, lese- og skrivevanskar, grunnleggjande ferdigheiter og sidemålsopplæring. \\nBoka er skriven for studentar i grunnskuleutdanningane.",[582],[418],"Språk / litteratur, diverse",[247],[251],[2110],[254],"20170914101350617","2017-08-07T22:00:00Z",306,[2183,2185],{"_69":2184,"_267":268},"Fondevik, Birgitte",{"_69":2186,"_267":268},"Hamre, Pål",[2188],{"_100":2189,"_102":2190},"9788252199642",{"_11":2189,"_225":2170,"_227":2191,"_231":232,"_233":2192,"_319":439,"_236":2193,"_239":2194,"_241":584,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2195,"_249":2196,"_779":2197,"_252":2198,"_332":2199,"_104":2189,"_255":2202,"_340":2168,"_257":341,"_259":2203,"_261":2181,"_263":2204,"_271":8,"_272":8,"_343":685,"_273":594,"_275":595,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2207,"_456":2208,"_281":8},"Norsk som reiskaps- og danningsfag er ei artikkelsamling som tek føre seg den særeigne stillinga norskfaget har i skulen. I boka tek forfattarane opp historia til faget og faget si legitimering i skulen i dag. Vidare er eit vidt spekter av aktuelle tema dekte i boka, mellom anna bruk av testar og nasjonale prøver, digital kompetanse, norsk som andrespråk, lese- og skrivevanskar, grunnleggjande ferdigheiter og sidemålsopplæring. Boka er skriven for studentar i grunnskuleutdanningane.",[582],[418],"Språk / litteratur, diverse ebøker",[247],[251],[2110],[254],[2200],{"_335":611,"_337":2201},332,"c08cc846-5ba2-4f4c-a74f-aa470646b2d0","2019-08-04T22:00:00Z",[2205,2206],{"_69":2184,"_267":268},{"_69":2186,"_267":268},[617],{"_458":8,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":2210},{"_100":2211,"_102":2212},"9788215009438",{"_11":2211,"_225":2213,"_227":2214,"_229":2215,"_289":2216,"_231":2220,"_233":2221,"_236":2222,"_239":240,"_241":2223,"_243":8,"_244":8,"_245":2224,"_249":2225,"_104":2211,"_255":2226,"_257":341,"_261":338,"_263":2227,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Læringsstrategier : søkelys på lærernes praksis","Hvordan lærer barn og unge egentlig? Hva kan lærerne gjøre for å tilrettelegge læringen bedre? Læringsstrategier forsøker å svare på slike spørsmål. Dette er den første boka på norsk som tar opp dette temaet i all sin bredde.\\n\\nLæringsstrategier er et satsningsområde i St.m. 30 Kultur for læring. Dette er en bok som nærmer seg emnet både generelt og mer spesielt for de sentrale skolefagene. Forfatterne diskuterer lesestrategier og læring, selvregulert læring og læringsmiljøets betydning samt lærerens tilrettelegging. Boka henvender seg til ansatte på høyskoler og universiteter, til lærerstudenter og lærere.\\n\\nFørsteamanuensis Eyvind Elstad og forsker Are Turmo arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.","
Læringsstrategier er et satsningsområde i St.m. 30 Kultur for læring. Dette er en bok som nærmer seg emnet både generelt og mer spesielt for de sentrale skolefagene. Forfatterne diskuterer lesestrategier og læring, selvregulert læring og læringsmiljøets betydning samt lærerens tilrettelegging. Boka henvender seg til ansatte på høyskoler og universiteter, til lærerstudenter og lærere.

Førsteamanuensis Eyvind Elstad og forsker Are Turmo arbeider ved Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling, Universitetet i Oslo.]]>",[2217],{"_11":2218,"_69":2219},"18335","Elstad, Eyvind",2006,[235],[238],589,[247],[251],"20060914140654_ss",[2228],{"_69":2229,"_267":268},"Turmo, Are",{"_98":2231,"_308":2250},{"_100":2232,"_102":2233},"9788215027234",{"_11":2232,"_225":2234,"_227":2235,"_229":2236,"_289":2237,"_231":654,"_233":2242,"_236":2243,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":2244,"_249":2245,"_252":2246,"_104":2232,"_255":2247,"_257":258,"_259":2248,"_261":480,"_271":8,"_272":8,"_343":2249,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag","«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010.\\nÅ lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag.\\n\\nDe mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter.\\n\\nForfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet.\\n\\nSagt om boken:\\n«\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!»\\nLektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018","Å lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag.

De mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter.

Forfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet.

Sagt om boken:
«\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!»
Lektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018]]>",[2238,2239],{"_11":724,"_69":725},{"_11":2240,"_69":2241},"704340","Erlien, Wenche",[235],[238],[247],[251],[254],"20101021155218_heidi","2017-07-20T22:00:00Z","Tidligere utgitt med tittelen Språk og digitale verktøy i naturfag, 2010",[2251],{"_100":2252,"_102":2253},"9788215045481",{"_11":2252,"_225":2234,"_227":2254,"_229":2255,"_289":2256,"_231":580,"_233":2259,"_319":439,"_236":2260,"_239":322,"_241":584,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2261,"_249":2262,"_252":2263,"_332":2264,"_104":2252,"_255":2266,"_340":2232,"_257":341,"_259":2267,"_261":480,"_271":8,"_272":8,"_343":2268,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2269,"_456":2270,"_281":328},"«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010. Å lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag. De mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter. Forfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet. Sagt om boken: «\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!» Lektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018","«Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» er en revidert og oppdatert utgave av boka «Språk og digitale verktøy i naturfag», som har vært en inspirasjonskilde for lærerstudenter, lærere og lærerutdannere i naturfag siden utgivelsen i 2010.

Å lære naturfag handler om å lære det naturfaglige språket. I «Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag» viser forfatterne gjennom forskningsresultater og praktiske eksempler hvordan systematisk arbeid med de språklige kompetansene legger til rette for dybdelæring og motivasjon hos elevene. Første kapittel gir en naturfagdidaktisk forankring med vekt på naturvitenskapens egenart, naturfaglig allmenndannelse, naturfaglig språk og ulike sjangrer. De videre kapitlene tar for seg lesing, skriving, argumentasjon og digital kompetanse i naturfag.

De mange praksisnære eksemplene er knyttet til naturfag i grunnskole og videregående skole. Mange av ideene kan brukes direkte, eller de kan overføres til andre temaer og andre aktiviteter.

Forfatterne arbeider ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo og Snöball Film. De kompletterer hverandre med erfaringer og kompetanse innen bl.a. forskning, utvikling, undervisning, kursvirksomhet og utallige møter med lærere og elever. Denne naturfagsdidaktikkboka bygger på deres erfaringer fra dette arbeidet.

Sagt om boken:
«\"Språk, tekst og kommunikasjon i naturfag\" utfordrer vanlig praksis på flere felt, og den viser vei til nye og systematiske måter å bruke språket konstruktivt i lesing, skriving, argumentasjon og IKT i naturfag. Det er en nyttig bok fordi den er konkret og detaljert, samtidig som metodikken er solid forankret i ny forskning, skolens retningslinjer og kommende læreplan. Ingen potensielle lesere bør la seg skremme av at den er beregnet på naturfagundervisning; mye av innholdet har overføringsverdi til andre fag. Boka stimulerer, motiverer og oppmuntrer alle lærere til å prøve ut nye arbeidsmåter med språket som drivkraft - den inspirer!»
Lektor Anne Rita Feet i Bedre skole 1/2018",[2257,2258],{"_11":724,"_69":725},{"_11":2240,"_69":2241},[235],[238],[247],[251],[254],[2265],{"_335":336,"_337":1110},"22540e40-90f1-4413-a6b9-25e5c5fada43","2020-04-26T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017",[348,349,350,351],{"_458":328,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":2272,"_308":2294},{"_100":2273,"_102":2274},"9788215031019",{"_11":2273,"_225":2275,"_227":2276,"_229":2277,"_231":524,"_233":2278,"_236":2279,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":2280,"_249":2281,"_252":2283,"_104":2273,"_255":2284,"_257":341,"_259":2285,"_261":2286,"_263":2287,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Samfunnsfagdidaktikk","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.\\n\\nGjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.\\n\\nSamfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.\\nMålgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.\\n\\nRedaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","
Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.]]>",[235],[238],[247],[404,2282],"Læremidler: samfunnskunnskap",[254],"20210722120854234","2021-07-25T22:00:00Z",329,[2288,2290,2292],{"_69":2289,"_267":268},"Erdal, Silje Førland",{"_69":2291,"_267":268},"Granlund, Lise",{"_69":2293,"_267":268},"Ryen, Erik",[2295],{"_100":2296,"_102":2297},"9788215035161",{"_11":2296,"_225":2275,"_227":2298,"_229":2299,"_231":524,"_233":2300,"_319":320,"_236":2301,"_239":322,"_241":584,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2302,"_249":2303,"_252":2304,"_332":2305,"_104":2296,"_255":2307,"_340":2273,"_257":341,"_259":2308,"_261":2286,"_263":2309,"_271":8,"_272":8,"_343":1012,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2313,"_281":328},"Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres. Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer. Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen. Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken. Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.","Denne boken handler om hva innholdet i samfunnsfag kan være, hvorfor ulike samfunnsfaglige temaer bør ha en plass i skolen, og hvordan undervisningen kan planlegges og gjennomføres.

Gjennom bokens 15 kapitler ønsker forfatterne å gi lærere perspektiver på hvordan de kan reflektere over mulige problemstillinger når de skal formidle et samfunnsfaglig innhold i klasserommet. Temaene i boken spenner vidt, fra tverrfaglig og utforskende læring til demokrati, bærekraftig utvikling, kjønn og seksualitet, 22. juli-terroren og mye mer.

Samfunnsfaglige temaer og problemstillinger utvides og endres i takt med samfunnets utvikling. Den grunnleggende didaktiske utfordringen for lærerne forblir imidlertid den samme; hvordan formidle et samfunnsfaglig innhold på en måte som skaper mening for elevene og som bidrar til å realisere de overordnede målsetningene for fagene og skolen.
Målgruppen for boken er lærerstudenter i samfunnsfag, men lærere og andre som jobber med samfunnsfag i en pedagogisk kontekst vil også kunne ha nytte av boken.

Redaktørene for boken er Erik Ryen, Lise Granlund og Silje Førland Erdal. De har alle lang erfaring som samfunnsfaglærere i ungdomsskolen og i videregående skole, men jobber nå som lærerutdannere og forskere ved OsloMet og Universitetet i Oslo.",[235],[238],[247],[404,2282],[254],[2306],{"_335":336,"_337":1110},"7bd21ed8-0ec1-4cd4-9a9d-ae88041d4e38","2021-07-21T22:00:00Z",[2310,2311,2312],{"_69":2289,"_267":268},{"_69":2291,"_267":268},{"_69":2293,"_267":268},[348,349,350,351],{"_98":2315,"_308":2334},{"_100":2316,"_102":2317},"9788202671099",{"_11":2316,"_225":2318,"_227":2319,"_229":2320,"_231":580,"_233":2321,"_236":2322,"_239":240,"_241":1352,"_243":8,"_244":8,"_245":2323,"_249":2324,"_252":2325,"_104":2316,"_255":2326,"_257":948,"_259":2327,"_261":2328,"_263":2329,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Fremmedspråksdidaktikk","Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter.\\n\\nDette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.","Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter. Dette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.]]>",[471],[238,418],[247,365],[404,777],[254],"20140319145528_hege","2020-07-30T22:00:00Z",382,[2330,2332],{"_69":2331,"_267":268},"Bjørke, Camilla",{"_69":2333,"_267":268},"Haukås, Åsta",[2335],{"_100":2336,"_102":2337},"9788202690052",{"_11":2336,"_225":2318,"_227":2338,"_229":2339,"_231":580,"_233":2340,"_319":439,"_236":2341,"_239":322,"_241":323,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2342,"_249":2343,"_252":2344,"_332":2345,"_104":2336,"_255":2348,"_340":2316,"_257":341,"_259":2349,"_261":2328,"_263":2350,"_271":8,"_272":8,"_343":2353,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2354,"_456":2355,"_281":328},"Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter. Dette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.","

Fremmedspråksdidaktikk gir en grundig innføring i de mest sentrale og aktuelle temaene innen fremmedspråksdidaktikk. Forfatterne bygger på forskning og teori om språklæring og språkundervisning og viser hvordan læreren kan arbeide målrettet og systematisk med å utvikle elevenes kunnskaper og ferdigheter.
Dette er en revidert utgave av boka fra 2018, men den er nå tilpasset de nye læreplanene i fagfornyelsen fra 2020. Sentrale temaer i boka Fremmedspråksdidaktikk er utvikling av de kommunikative ferdighetene, ordinnlæring, grammatikk, interkulturell kompetanse, litteratur og ikke minst vurdering og refleksjon over egen praksis som lærer. Boka omhandler dessuten språkovergripende temaer som flerspråklighet, metakognisjon og språklæringsstrategier, tilpasset opplæring og digital kompetanse. I tillegg inneholder boka et nytt kapittel om læremiddel.

",[471],[238],[247],[404,2155],[254],[2346],{"_335":336,"_337":2347},265,"6fda2e20-fd0c-4317-9352-4578335f9ce0","2020-09-08T22:00:00Z",[2351,2352],{"_69":2331,"_267":268},{"_69":2333,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020",[348,349,511,512],{"_458":328,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":2357,"_308":2383},{"_100":2358,"_102":2359},"9788202575861",{"_11":2358,"_225":2360,"_227":2361,"_229":2362,"_289":2363,"_231":1693,"_233":2369,"_236":2370,"_239":240,"_241":2371,"_243":8,"_244":8,"_245":2372,"_249":2374,"_252":2376,"_104":2358,"_255":2377,"_257":341,"_259":2378,"_261":2379,"_263":2380,"_271":8,"_272":8,"_343":2382,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanningen","Boken beskriver ulike måter å gjennomføre forskning og hvordan en kan kvalitetssikre forskningen med skolen som forskningsfelt. Det rettes også oppmerksomhet mot hvordan forskeren kan ivareta etiske prinsipper i forskningen. Ulike forskningsdesign presenteres, og i egne kapitler for kvalitativ og kvantitativ metode beskrives det inngående hvordan data kan samles inn og analyseres. Boken gir flere praktiske tips om hvordan en masteroppgave bør se ut, hva som bør være innholdet, og hvordan oppgaven kan struktureres.\\n\\nBoken henvender seg til lærerstudenter og lærerutdannere/forskere, men er også aktuell for studenter og forskere innenfor andre fagfelt.","",[2364,2366],{"_11":2365,"_69":1033},"664829",{"_11":2367,"_69":2368},"26085","Jacobsen, Dag Ingvar",[471],[238],669,[247,2373],"Forskning og metode",[302,2375],"Forskningsmetoder",[254],"20180808143811609","2018-08-05T22:00:00Z",300,[2381],{"_69":1041,"_267":567},"Ryggtittel: Forskningsmetode for masterstudenter i lærerutdanning",[2384],{"_100":2385,"_102":2386},"9788202867584",{"_11":2385,"_225":2360,"_227":2387,"_229":2388,"_289":2389,"_231":670,"_233":2392,"_319":320,"_236":2393,"_239":322,"_241":401,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2394,"_249":2395,"_252":2396,"_332":2397,"_104":2385,"_255":2400,"_340":2401,"_257":258,"_259":2402,"_261":612,"_263":2403,"_271":8,"_272":8,"_343":2405,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2406,"_281":8},"Lærerstudenter er i masterløp som skal ende i en masteroppgave, og oppgaven bør ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen. I boken gis det flere praktiske tips om hvordan en masteroppgave bør se ut, hva som bør være innholdet og hvordan oppgaven kan struktureres. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan forskeren kan ivareta etiske prinsipper i forskningen. Boken beskriver skolen som forskningsfelt, og ulike måter å gjennomføre forskning i dette feltet. Ulike forskningsdesign presenteres, og egne kapitler for kvalitativ og kvantitativ metode beskriver inngående hvordan data kan samles inn og analyseres. Et eget kapittel tar opp hvordan forskeren kan kvalitetssikre forskningen. Leseren får en grundig innføring i hva forskning er, i grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper og tilnærminger, og i hvordan problemstillinger danner retning og ramme for forskning i skolen. Nytt i denne andre utgaven er en innføring i gjennomføring av litteraturstudier, samt en oppdatering av etiske prinsipper og retningslinjer for forskning i tråd med nye lover og forskrifter. Boken er også gjennomgående oppdatert med nye eksempler fra forskning i skolen. Boka henvender seg til lærerstudenter og lærerutdannere/forskere, men den kan også være aktuell for studenter og forskere innenfor andre fagfelt.","

Lærerstudenter er i masterløp som skal ende i en masteroppgave, og oppgaven bør ta utgangspunkt i problemstillinger knyttet til praksis i skolen. I boken gis det flere praktiske tips om hvordan en masteroppgave bør se ut, hva som bør være innholdet og hvordan oppgaven kan struktureres. Oppmerksomheten rettes også mot hvordan forskeren kan ivareta etiske prinsipper i forskningen.

Boken beskriver skolen som forskningsfelt, og ulike måter å gjennomføre forskning i dette feltet. Ulike forskningsdesign presenteres, og egne kapitler for kvalitativ og kvantitativ metode beskriver inngående hvordan data kan samles inn og analyseres. Et eget kapittel tar opp hvordan forskeren kan kvalitetssikre forskningen.

Leseren får en grundig innføring i hva forskning er, i grunnleggende vitenskapsteoretiske begreper og tilnærminger, og i hvordan problemstillinger danner retning og ramme for forskning i skolen.

Nytt i denne andre utgaven er en innføring i gjennomføring av litteraturstudier, samt en oppdatering av etiske prinsipper og retningslinjer for forskning i tråd med nye lover og forskrifter. Boken er også gjennomgående oppdatert med nye eksempler fra forskning i skolen.

Boka henvender seg til lærerstudenter og lærerutdannere/forskere, men den kan også være aktuell for studenter og forskere innenfor andre fagfelt.

",[2390,2391],{"_11":2365,"_69":1033},{"_11":2367,"_69":2368},[471],[238],[247,2373],[302,2375],[254],[2398],{"_335":336,"_337":2399},302,"690323d9-2138-4ca3-a439-b72a2d7655ab","9788202847869","2025-04-28T22:00:00Z",[2404],{"_69":1041,"_267":567},"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2025",[348,349,511,512],{"_98":2408},{"_100":2409,"_102":2410},"9788282494786",{"_11":2409,"_225":2411,"_227":2412,"_231":524,"_233":2413,"_236":2415,"_239":240,"_241":363,"_243":8,"_244":8,"_245":2416,"_249":2417,"_252":2419,"_104":2409,"_255":2420,"_257":341,"_259":2421,"_261":2422,"_263":2423,"_271":8,"_272":8,"_273":2428,"_275":2429,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Innføring i KRLE-didaktikk : undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn","\"Innføring i KRLE-didaktikk\" er ei lærebok om undervisning i religion, livssyn og etikk i et flerkulturelt samfunn, oppdatert med læreplanen i grunnskolen etter Fagfornyelsen i 2020 (LK20). \\nI boka presenteres grunnleggende sider ved KRLE-fagets didaktikk. Organiseringen av boka følger didaktikkens tre hovedspørsmål: undervisningsmålet, innhold og begrunnelse. Slik er boka ei håndbok for den som skal undervise i skolefaget KRLE. \\nBoka henvender seg til lærerstudenter, lærerutdannere og andre som er interessert i KRLE-undervisning i grunnskole og lærerutdanning. \\nKapitlene er skrevet av 21 forfattere som underviser eller har undervist i lærerutdanningene om skolefaget. Mange av forfatterne har forsket på og skrevet om emnene sine gjennom flere år.",[2414],"IKO-forlaget",[238,418],[247],[251,404,2418,302],"Læremidler: religion",[254],"20210611104808259","2021-08-08T22:00:00Z",288,[2424,2426],{"_69":2425,"_267":268},"Fuglseth, Kåre",{"_69":2427,"_267":268},"Skrefsrud, Thor-André","IKO-Forlaget AS","0067",{"_98":2431,"_308":2453},{"_100":2432,"_102":2433},"9788205554467",{"_11":2432,"_225":2434,"_227":2435,"_229":2436,"_231":524,"_233":2437,"_236":2438,"_239":240,"_241":441,"_243":8,"_244":8,"_245":2439,"_249":2440,"_252":2442,"_104":2432,"_255":2443,"_257":258,"_259":2444,"_261":2445,"_263":2446,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Digital dømmekraft","Internett og utbredelsen av sosiale medier har aktualisert nye komplekse etiske spørsmål og dilemmaer.\\nDe nye digitale mediene med sine mange sosiale nettverk utfordrer også de statlige juridiske systemene. Lover og regler kommer ofte til kort i forsøket på å regulere en stadig økende digital global informasjonsflom, som ikke tar hensyn til landegrenser.\\n\\nDenne situasjonen stiller store krav til enkeltmenneskets evne og kompetanse i å foreta vurderinger og gjøre riktige valg på Internett. Om denne situasjonen er vanskelig for voksne mennesker å håndtere, er den enda mer krevende for barn og unge.\\n\\nDet er avgjørende at skolen sørger for at elevene får utviklet innsikt og kompetanse i hvordan man beskytter seg selv og andre i dette globale digitale landskapet. Digital dømmekraft består av artikler skrevet av forskere på feltet. Boken inneholder analyser og diskusjoner rundt sosiale, juridiske og etiske problemstillinger og omkostninger ved bruk av de digitale mediene, med et særlig blikk rettet mot skolens forpliktelse overfor barn og unge.\\n\\nBoken er skrevet ut fra norske forhold og er en aktuell ressurs for dem som jobber i skolen, for forskere og studenter innen feltet.\\n\\nDenne andre utgaven er oppdatert med hensyn til gjeldende lovverk og nye læreplaner."," ]]>",[2067],[238],[247,898],[2441,631],"Internett, digitale medier og samfunn",[254],"20170119200130587","2021-08-19T22:00:00Z",207,[2447,2449,2451],{"_69":2448,"_267":268},"Engen, Bård Ketil",{"_69":2450,"_267":268},"Giæver, Tonje Hilde",{"_69":2452,"_267":268},"Mifsud, Louise",[2454],{"_100":2455,"_102":2456},"9788205554474",{"_11":2455,"_225":2434,"_227":2457,"_229":2458,"_231":524,"_233":2459,"_319":320,"_236":2460,"_239":322,"_241":2461,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2462,"_249":2463,"_252":2464,"_332":2465,"_104":2455,"_255":2467,"_340":2432,"_257":258,"_259":2468,"_261":2445,"_263":2469,"_271":8,"_272":8,"_343":2473,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2474,"_281":8},"De nye digitale mediene med sine mange sosiale nettverk utfordrer også de statlige juridiske systemene. Lover og regler kommer ofte til kort i forsøket på å regulere en stadig økende digital global informasjonsflom, som ikke tar hensyn til landegrenser. Denne situasjonen stiller store krav til enkeltmenneskets evne og kompetanse i å foreta vurderinger og gjøre riktige valg på Internett. Om denne situasjonen er vanskelig for voksne mennesker å håndtere, er den enda mer krevende for barn og unge. Det er avgjørende at skolen sørger for at elevene får utviklet innsikt og kompetanse i hvordan man beskytter seg selv og andre i dette globale digitale landskapet. Digital dømmekraft består av artikler skrevet av forskere på feltet. Boken inneholder analyser og diskusjoner rundt sosiale, juridiske og etiske problemstillinger og omkostninger ved bruk av de digitale mediene, med et særlig blikk rettet mot skolens forpliktelse overfor barn og unge. Boken er skrevet ut fra norske forhold og er en aktuell ressurs for dem som jobber i skolen, for forskere og studenter innen feltet. Denne andre utgaven er oppdatert med hensyn til gjeldende lovverk og nye læreplaner.","

De nye digitale mediene med sine mange sosiale nettverk utfordrer også de statlige juridiske systemene. Lover og regler kommer ofte til kort i forsøket på å regulere en stadig økende digital global informasjonsflom, som ikke tar hensyn til landegrenser.

Denne situasjonen stiller store krav til enkeltmenneskets evne og kompetanse i å foreta vurderinger og gjøre riktige valg på Internett. Om denne situasjonen er vanskelig for voksne mennesker å håndtere, er den enda mer krevende for barn og unge.

Det er avgjørende at skolen sørger for at elevene får utviklet innsikt og kompetanse i hvordan man beskytter seg selv og andre i dette globale digitale landskapet. Digital dømmekraft består av artikler skrevet av forskere på feltet. Boken inneholder analyser og diskusjoner rundt sosiale, juridiske og etiske problemstillinger og omkostninger ved bruk av de digitale mediene, med et særlig blikk rettet mot skolens forpliktelse overfor barn og unge.

Boken er skrevet ut fra norske forhold og er en aktuell ressurs for dem som jobber i skolen, for forskere og studenter innen feltet.

Denne andre utgaven er oppdatert med hensyn til gjeldende lovverk og nye læreplaner.

",[2067],[238],345,[247,898],[2441,631],[254],[2466],{"_335":336,"_337":1110},"a85c292d-a7fc-4638-af5f-7c2f86ab6612","2021-10-27T22:00:00Z",[2470,2471,2472],{"_69":2448,"_267":268},{"_69":2450,"_267":268},{"_69":2452,"_267":268},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021",[1318,1319],{"_98":2476,"_308":2495},{"_100":2477,"_102":2478},"9788202710248",{"_11":2477,"_225":2479,"_227":2480,"_229":2481,"_231":524,"_233":2482,"_236":2483,"_239":240,"_241":1352,"_243":8,"_244":8,"_245":2484,"_249":2485,"_252":2486,"_104":2477,"_255":2487,"_257":258,"_259":2488,"_261":2489,"_263":2490,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Pedagogikk : en grunnbok","Pedagogikk - en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis.\\n\\nSamlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn.\\n\\n\\n\\nBoken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken.\\n\\nBoken er organisert i tre deler:\\n\\nLæring\\n\\nUndervisning og vurdering\\n\\nDet mangfoldige samfunnet","Pedagogikk - en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis. Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn.

Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken. Boken er organisert i tre deler:
Læring
Undervisning og vurdering
Det mangfoldige samfunnet]]>",[471],[238],[247],[499],[254],"20140919134131165","2021-08-04T22:00:00Z",400,[2491,2493],{"_69":2492,"_267":268},"Heldal, Janicke",{"_69":2494,"_267":268},"Wittek, Line",[2496],{"_100":2497,"_102":2498},"9788202732585",{"_11":2497,"_225":2479,"_227":2499,"_229":2500,"_231":524,"_233":2501,"_319":320,"_236":2502,"_239":322,"_241":401,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2503,"_249":2504,"_252":2505,"_332":2506,"_104":2497,"_255":2509,"_340":2477,"_257":341,"_259":2510,"_261":2489,"_263":2511,"_271":8,"_272":8,"_343":1012,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2515,"_281":328},"Pedagogikk – en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis. Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn. Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken. Medforfattere: Marit Allern, Runde Andreassen, Gunnar Bjørnebekk, Elisabert Bjørnestad, Christian Brandmo, Knut Steinar Engelsen, Sigrun K. Ertesvåg, Brit Oda Fosse, Øystein Gilje, Finn Hjardemaal, Vegard Kvam, Åse Røthing, Ragnhild Sandvoll, Kenneth Silseth, Kristin Skinstad van der Kooij og Emil Sætra. Boken er organisert i tre deler: læring, undervisning og vurdering og det mangfoldige samfunnet.","

Pedagogikk – en grunnbok, 2. utgave, gir en grundig innføring i de mest sentrale temaene innenfor pedagogikken. Boken består av 21 forskningsbaserte kapitler skrevet av dyktige forskere innen sitt felt. De redegjør både for nyere forskning på feltet og for hva denne forskningen kan bety for pedagogisk praksis.
Samlet sett gir boken en bred behandling av pedagogiske grunnlagsproblemer, begreper, teorier og praksisformer. Den tar for seg tradisjoner, teoretiske retninger, vitenskapsteoretiske utfordringer og grunnleggende praktiske spørsmål. I tillegg viser bidragene i boken tydelig hvordan pedagogikk som fag speiler mange sider ved dagens samfunn.

Boken er skrevet for studenter i pedagogikk ved universitetene og i pedagogikk og elevkunnskap ved lærerutdanningene. Dette er en mindre og mer fokusert utgave enn den forrige versjonen av boken.
Medforfattere: Marit Allern, Runde Andreassen, Gunnar Bjørnebekk, Elisabert Bjørnestad, Christian Brandmo, Knut Steinar Engelsen, Sigrun K. Ertesvåg, Brit Oda Fosse, Øystein Gilje, Finn Hjardemaal, Vegard Kvam, Åse Røthing, Ragnhild Sandvoll, Kenneth Silseth, Kristin Skinstad van der Kooij og Emil Sætra.
Boken er organisert i tre deler: læring, undervisning og vurdering og det mangfoldige samfunnet.

",[471],[238],[247],[499],[254],[2507],{"_335":336,"_337":2508},267,"37a62dbe-a51f-4f21-9a48-5ee236b032a7","2021-11-16T23:00:00Z",[2512,2513],{"_69":2492,"_267":268},{"_69":2514,"_267":268},"Wittek, Anne Line",[348,349,511,512],{"_98":2517},{"_100":2518,"_102":2519},"9788245035476",{"_11":2518,"_225":2520,"_227":2521,"_231":524,"_233":2522,"_236":2523,"_239":240,"_241":2524,"_243":8,"_244":8,"_245":2525,"_249":2526,"_252":2527,"_104":2518,"_255":2528,"_257":341,"_259":2529,"_261":584,"_263":2530,"_271":8,"_272":8,"_273":383,"_275":384,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Grunnspørsmål i pedagogikken","Hva bør være skolens innhold og mål? Hva er forholdet mellom pedagogikk og teknikk? Hvilken rolle spiller menneskesyn i pedagogisk tenkning? Hva er skolens ansvar i et flerkulturelt samfunn?\\nDenne vitenskapelige antologien tar for seg en rekke dagsaktuelle pedagogiske spørsmål og undersøker disse gjennom systematisk teoretisk og filosofisk refleksjon. Boken viser at pedagogiske diskusjoner gjerne hviler på grunnleggende normative oppfatninger om hva et menneske er, hva et godt samfunn er, eller hva rettferdighet er.\\nBoken tar utgangspunkt i en teoretisk orientert allmennpedagogikk med forankring både i humaniora og samfunnsfagene. Fra dette perspektivet kaster forfatterne av boken lys over pedagogiske spørsmål og viser hvordan disse spørsmålene knytter seg til pedagogikkens grunnleggende begreper, diskusjoner og spenningsforhold.\\nBoken er skrevet for både forskere og studenter på bachelor-, master- og doktorgradsnivå.\\nLars Petter Storm Torjussen (f. 1977) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Universitetet i Bergen og medlem av forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED). Han har en rekke publikasjoner innenfor filosofi, pedagogiske grunnlagsproblemer og pedagogisk filosofi.\\nLine Torbjørnsen Hilt (f. 1978) er førsteamanuensis i pedagogikk ved Det psykologiske fakultet, Universitetet i Bergen. Hun er leder for forskningsgruppen Grunnspørsmål i pedagogikken (GRUNNPED) og har en rekke publikasjoner innenfor pedagogisk filosofi og grunnspørsmål, utdanningspolitikk og læreplananalyser, samt inkludering og integrering i samfunn og skole.",[360],[238,418],689,[247],[499],[254],"20210601155052995","2021-06-28T22:00:00Z",[2531,2533],{"_69":2532,"_267":268},"Torjussen, Lars Petter Storm",{"_69":2534,"_267":268},"Hilt, Line Torbjørnsen",{"_98":2536,"_308":2562},{"_100":2537,"_102":2538},"9788205527935",{"_11":2537,"_225":2539,"_227":2540,"_229":2541,"_289":2542,"_231":580,"_233":2552,"_236":2553,"_239":2554,"_241":2555,"_243":8,"_244":8,"_245":2556,"_249":2557,"_252":2558,"_104":2537,"_255":2559,"_257":341,"_259":2560,"_261":2561,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Biologididaktikk for lærere","Boken er innrettet mot masterprogrammet for grunnskolelærere i naturfag og for lærere i naturfag.\\nBoka knytter an til samme forfatteres bok Biologi for lærere. Til sammen har disse to bøkene et stofftilfang og en innretning egnet for den som skal lære bort biologi som del av naturfaget til elever. Boka favner videre enn ren biologididaktikk, fordi den inneholder flere fyldige kapitler innen mer generelle naturfagdidaktiske tema. I tillegg er det kapitler som går konkret inn i undervisning av biologitema som er relevante etter læreplanen av 2020. Biologididaktikk for lærere er fagfellevurdert og alle kapitler viser til relevant forskningslitteratur.\\n\\nBoka er bygget opp i to deler. Del én omfatter kapittel 1-11 og tar for seg et bredt spekter av generelle fagdidaktiske tema med biologi som utgangspunkt; slik som utforskende undervisning, dybdelæring, språk og representasjoner, læreplaner, læringsarenaer og vurdering. Del to består av kapittel 12-15 som er direkte knyttet til de fire hoveddelene av Biologi for lærere; naturens mangfold, cellebiologi, genetikk og fysiologi. Biologididaktikk for lærere kan naturligvis benyttes uavhengig av hva som er kilde til din biologifaglige kunnskap. Selv om de første elleve kapitlene om generelle naturfagdidaktiske tema søker å framstille disse temaene fra et biologisk ståsted, kan flere av disse kapitlene ha interesse også utover biologidelen av naturfaget.","",[2543,2546,2549],{"_11":2544,"_69":2545},"737528","Staberg, Ragnhild Lyngved",{"_11":2547,"_69":2548},"693395","Tandberg, Cato",{"_11":2550,"_69":2551},"708853","Grindeland, John Magne",[2067],[238],"Biologi",819,[247,248],[1419,404],[254],"20200505074254204","2020-07-12T22:00:00Z",506,[2563],{"_100":2564,"_102":2565},"9788205543133",{"_11":2564,"_225":2539,"_227":2566,"_229":2567,"_289":2568,"_231":580,"_233":2572,"_319":439,"_236":2573,"_239":2574,"_241":2575,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2576,"_249":2577,"_252":2578,"_332":2579,"_104":2564,"_255":2581,"_340":2537,"_257":341,"_259":2582,"_261":2561,"_271":8,"_272":8,"_343":615,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2583,"_456":2584,"_281":8},"Boka knytter an til samme forfatteres bok Biologi for lærere. Til sammen har disse to bøkene et stofftilfang og en innretning egnet for den som skal lære bort biologi som del av naturfaget til elever. Boka favner videre enn ren biologididaktikk, fordi den inneholder flere fyldige kapitler innen mer generelle naturfagdidaktiske tema. I tillegg er det kapitler som går konkret inn i undervisning av biologitema som er relevante etter læreplanen av 2020. Biologididaktikk for lærere er fagfellevurdert og alle kapitler viser til relevant forskningslitteratur. Boka er bygget opp i to deler. Del én omfatter kapittel 1–11 og tar for seg et bredt spekter av generelle fagdidaktiske tema med biologi som utgangspunkt; slik som utforskende undervisning, dybdelæring, språk og representasjoner, læreplaner, læringsarenaer og vurdering. Del to består av kapittel 12–15 som er direkte knyttet til de fire hoveddelene av Biologi for lærere; naturens mangfold, cellebiologi, genetikk og fysiologi. Biologididaktikk for lærere kan naturligvis benyttes uavhengig av hva som er kilde til din biologifaglige kunnskap. Selv om de første elleve kapitlene om generelle naturfagdidaktiske tema søker å framstille disse temaene fra et biologisk ståsted, kan flere av disse kapitlene ha interesse også utover biologidelen av naturfaget.","

Boka knytter an til samme forfatteres bok Biologi for lærere. Til sammen har disse to bøkene et stofftilfang og en innretning egnet for den som skal lære bort biologi som del av naturfaget til elever. Boka favner videre enn ren biologididaktikk, fordi den inneholder flere fyldige kapitler innen mer generelle naturfagdidaktiske tema. I tillegg er det kapitler som går konkret inn i undervisning av biologitema som er relevante etter læreplanen av 2020. Biologididaktikk for lærere er fagfellevurdert og alle kapitler viser til relevant forskningslitteratur.

Boka er bygget opp i to deler. Del én omfatter kapittel 1–11 og tar for seg et bredt spekter av generelle fagdidaktiske tema med biologi som utgangspunkt; slik som utforskende undervisning, dybdelæring, språk og representasjoner, læreplaner, læringsarenaer og vurdering. Del to består av kapittel 12–15 som er direkte knyttet til de fire hoveddelene av Biologi for lærere; naturens mangfold, cellebiologi, genetikk og fysiologi. Biologididaktikk for lærere kan naturligvis benyttes uavhengig av hva som er kilde til din biologifaglige kunnskap. Selv om de første elleve kapitlene om generelle naturfagdidaktiske tema søker å framstille disse temaene fra et biologisk ståsted, kan flere av disse kapitlene ha interesse også utover biologidelen av naturfaget.

",[2569,2570,2571],{"_11":2544,"_69":2545},{"_11":2547,"_69":2548},{"_11":2550,"_69":2551},[2067],[238],"Biologi ebøker",435,[247,248],[1419,404],[254],[2580],{"_335":336,"_337":473},"725e8c8b-c027-4e13-8f37-3940de18d411","2020-09-06T22:00:00Z",[1318,1319],{"_458":8,"_459":8,"_460":8,"_461":328},{"_98":2586},{"_100":2587,"_102":2588},"9788205562981",{"_11":2587,"_225":2589,"_227":2590,"_229":2591,"_289":2592,"_231":297,"_233":2596,"_236":2597,"_239":1494,"_241":473,"_243":8,"_244":8,"_245":2598,"_249":2599,"_252":2600,"_104":2587,"_255":2601,"_257":258,"_259":2602,"_261":2603,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Abc om IOP : håndbok for lærere","abc om IOP er en håndbok om arbeid med individuelle opplæringsplaner for elever i skolen.\\n\\nBoka retter seg mot lærere, lærerstudenter, spesialpedagogikkstudenter, spesialpedagoger og andre som jobber med individuelle opplæringsplaner.\\n\\nPå en enkel og inspirerende måte oppsummerer forfatteren hva som skal være på plass og prøvd ut før man i det hele tatt begynner å snakke om spesialundervisning. Deretter forklares det grunnleggende i IOP-arbeidet, så som årshjul, skjemaers oppbygning, foreldresamarbeid og elevmedvirkning.\\n\\nMed sin praktiske vinkling som kan overføres direkte til ulike opplæringssituasjoner, er boken nyttig både ved tilpasninger innenfor klassen, spesialpedagogisk arbeid og IOP-skriving.\\n\\n\"Den burde vært pensum i all lærerutdanning og er en bok alle skoler og PP-tjenester bør ha tilgjengelig.\"\\n\\nÅsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge"," Åsne Midtbø Aas, Dysleksi Norge]]>",[2593],{"_11":2594,"_69":2595},"670367","Rønhovde, Lisbeth Iglum",[2067],[238],[247],[476],[254],"20131002084428_hege","2022-05-01T22:00:00Z",268,{"_98":2605,"_308":2622},{"_100":2606,"_102":2607},"9788202592059",{"_11":2606,"_225":1494,"_227":2608,"_229":2609,"_231":232,"_233":2610,"_236":2611,"_239":1494,"_241":2612,"_243":8,"_244":8,"_245":2613,"_249":2614,"_252":2615,"_104":2606,"_255":1502,"_257":336,"_259":2203,"_261":2616,"_263":2617,"_271":8,"_272":8,"_343":2621,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Denne 6. utgaven av Spesialpedagogikk gir oppdatert innsikt i det spesialpedagogiske fagfeltet og presenterer spesialpedagogikkens oppgaver, utfordringer og muligheter. Det er lagt vekt på å belyse betydningen av spesialpedagogisk kompetanse for å imøtekomme behov og realisere rettighetene til barn og unge med ulike funksjonshemminger og vansker. Faglige forståelsesmåter, erfarings- og forskningsresultater står sentralt.\\nBoka er inndelt i fire hoveddeler. I første del presenteres grunntrekk ved spesialpedagogikkens identitet med vekt på faglige perspektiver, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. I andre del presenteres spesialpedagogiske basisoppgaver med kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og rådgivning. Den tredje og mest omfattende delen gjør rede for spesialpedagogisk opplæring, støtte- og hjelpetiltak for barn og unge med ulike funksjonshemminger, samt for barn og unge med ekstraordinært læringspotensial. Fjerde del presenterer spesialpedagogiske utfordringer, oppgaver og muligheter i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Alle kapitler i boka utgjør en selvstendig helhet og kan leses uavhengig av hverandre.\\nBoka retter seg primært til studenter i bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men egner seg også i pedagogikk-, sosial- og helsefagutdanningene.\\nDe 41 forfatterne er alle rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge.","Spesialpedagogikk gir oppdatert innsikt i det spesialpedagogiske fagfeltet og presenterer spesialpedagogikkens oppgaver, utfordringer og muligheter. Det er lagt vekt på å belyse betydningen av spesialpedagogisk kompetanse for å imøtekomme behov og realisere rettighetene til barn og unge med ulike funksjonshemminger og vansker. Faglige forståelsesmåter, erfarings- og forskningsresultater står sentralt. Boka er inndelt i fire hoveddeler. I første del presenteres grunntrekk ved spesialpedagogikkens identitet med vekt på faglige perspektiver, etikk, opplæringsrettigheter, historiske grunntrekk og spesialpedagogisk kompetanseutvikling. I andre del presenteres spesialpedagogiske basisoppgaver med kartlegging, forebygging, den spesialpedagogiske tiltakskjeden og rådgivning. Den tredje og mest omfattende delen gjør rede for spesialpedagogisk opplæring, støtte- og hjelpetiltak for barn og unge med ulike funksjonshemminger, samt for barn og unge med ekstraordinært læringspotensial. Fjerde del presenterer spesialpedagogiske utfordringer, oppgaver og muligheter i barnehagen, grunnskolen og videregående opplæring. Alle kapitler i boka utgjør en selvstendig helhet og kan leses uavhengig av hverandre. Boka retter seg primært til studenter i bachelor- og masterstudenter i spesialpedagogikk og studenter i lærerutdanningene, men egner seg også i pedagogikk-, sosial- og helsefagutdanningene. De 41 forfatterne er alle rekruttert fra de fremste studie- og forskningsmiljøene i Norge. ]]>",[471],[238],869,[247],[476],[254],715,[2618,2619,2620],{"_69":1508,"_267":268},{"_69":1529,"_267":268},{"_69":1510,"_267":268},"1. utgave Oslo : Cappelen akademisk forlag, 2001",[2623],{"_100":1513,"_102":2624},{"_11":1513,"_225":1494,"_227":1515,"_229":1516,"_231":670,"_233":2625,"_319":320,"_236":2626,"_239":551,"_241":1333,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2627,"_249":2628,"_252":2629,"_104":1513,"_255":1522,"_340":1523,"_257":341,"_259":1524,"_261":1525,"_263":2630,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2633,"_281":8},[471],[238],[247],[476],[254],[2631,2632],{"_69":1508,"_267":268},{"_69":1529,"_267":268},[349,511,512],{"_98":2635,"_308":2651},{"_100":2636,"_102":2637},"9788276347616",{"_11":2636,"_225":2638,"_227":2639,"_229":2640,"_289":2641,"_231":1478,"_233":2644,"_236":2645,"_239":240,"_241":698,"_243":8,"_244":8,"_245":2646,"_249":2647,"_104":2636,"_255":2648,"_257":341,"_259":2649,"_261":2650,"_271":8,"_272":8,"_273":486,"_275":487,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Læreren med forskerblikk : innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter","Boken er en innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter. De mest brukte former for informasjonsinnsamling - observasjon, samtale og spørreskjema - fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Boken omhandler også systematisk analyse av innsamlet informasjon, både kvantitativ og kvalitativ. Videre gis et innblikk i hvordan undersøkelser kan presenteres muntlig og skriftlig i rapporter og oppgaveinnleveringer, hvordan etiske prinsipper kan ivaretas, og hvordan kvalitet kan fremmes i hele undersøkelsesprosessen.\\n\\nBoken legger vekt på hvordan kommende lærere systematisk kan undersøke og lære av skolehverdagen. Koblingen mellom praksis og et forskerblikk på egen hverdag står helt sentralt. Boken tar til slutt opp hvordan lærere i team og som en del av en organisasjon kan utvikle forståelse for hverandres og egen praksis.\\n\\nLæreren med forskerblikk henvender seg først og fremst til lærerstudenter, men også til lærere, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.","Læreren med forskerblikk henvender seg først og fremst til lærerstudenter, men også til lærere, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.]]>",[2642,2643],{"_11":2365,"_69":1033},{"_11":2367,"_69":2368},[696],[238],[247,2373],[499,2375],"20110617130944_maiken","2011-05-19T22:00:00Z",159,[2652],{"_100":2653,"_102":2654},"9788202867591",{"_11":2653,"_225":2638,"_227":2655,"_229":2656,"_289":2657,"_231":670,"_233":2660,"_319":320,"_236":2661,"_239":322,"_241":2662,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2663,"_249":2664,"_252":2665,"_332":2666,"_104":2653,"_255":2669,"_340":2670,"_257":258,"_259":2671,"_261":2672,"_271":8,"_272":8,"_343":2405,"_273":486,"_275":487,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2673,"_281":328},"Boken er en innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter, med sterk vekt på hvordan lærere systematisk kan undersøke og lære av skolehverdagen. Koblingen mellom praksis og forskning på egen hverdag står helt sentralt, og boken gir en innføring i hvordan studenten kan søke opp litteratur som kan benyttes som både utviklings- og analyseverktøy. De mest brukte formene for informasjonsinnsamling – observasjon, intervju og spørreskjema – fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Boken omhandler systematisk analyse av innsamlet informasjon, både kvantitativ og kvalitativ. Videre gis et innblikk i hvordan undersøkelser kan presenteres muntlig og skriftlig i rapporter og oppgaveinnleveringer. Boken tar opp i egne kapitler hvordan kvalitet kan fremmes i hele undersøkelsesprosessen, og hvordan etiske prinsipper kan ivaretas. Nytt i denne utgaven er en innføring i litteratursøk, en drøfting av bruk av digitale plattformer i intervjuer, en grundigere gjennomgang av sterke og svake sider ved bruk av nettbaserte spørreundersøkelser samt en utvidet og oppdatert framstilling av forskningsetiske prinsipper. Boken henvender seg til lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.","

Boken er en innføring i vitenskapelig metode for lærerstudenter, med sterk vekt på hvordan lærere systematisk kan undersøke og lære av skolehverdagen. Koblingen mellom praksis og forskning på egen hverdag står helt sentralt, og boken gir en innføring i hvordan studenten kan søke opp litteratur som kan benyttes som både utviklings- og analyseverktøy. De mest brukte formene for informasjonsinnsamling – observasjon, intervju og spørreskjema – fremstilles på en praktisk, men samtidig kritisk måte. Boken omhandler systematisk analyse av innsamlet informasjon, både kvantitativ og kvalitativ. Videre gis et innblikk i hvordan undersøkelser kan presenteres muntlig og skriftlig i rapporter og oppgaveinnleveringer. Boken tar opp i egne kapitler hvordan kvalitet kan fremmes i hele undersøkelsesprosessen, og hvordan etiske prinsipper kan ivaretas.

Nytt i denne utgaven er en innføring i litteratursøk, en drøfting av bruk av digitale plattformer i intervjuer, en grundigere gjennomgang av sterke og svake sider ved bruk av nettbaserte spørreundersøkelser samt en utvidet og oppdatert framstilling av forskningsetiske prinsipper.

Boken henvender seg til lærere, lærerstudenter, lærerutdannere og forskere og andre som er interessert i å undersøke og lære av skolehverdagen.

",[2658,2659],{"_11":2365,"_69":1033},{"_11":2367,"_69":2368},[471],[238],269,[247,2373],[499,2375],[254],[2667],{"_335":336,"_337":2668},194,"b05c705a-d5ea-42c4-8338-c2abb6a66731","9788202847876","2025-01-06T23:00:00Z",158,[348,349,511,512],{"_98":2675},{"_100":2676,"_102":2677},"9788215026015",{"_11":2676,"_225":2678,"_227":2679,"_229":2680,"_231":729,"_233":2681,"_236":2682,"_239":2683,"_241":774,"_243":8,"_244":8,"_245":2684,"_249":2686,"_104":2676,"_255":2688,"_257":341,"_259":2689,"_261":634,"_263":2690,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Psykisk helse i skolen","Elever med psykiske helseplager har større utfordringer enn andre med å utvikle sin evne til å mestre utfordringer og har dermed behov for tettere oppfølging og støtte i skolehverdagen.\\nDe har et særlig behov for en inkluderende skole, som klarer å ta hensyn til mangfoldet. De trenger lærere som kan avdekke ulike elevers behov, etablere gode relasjoner og legge læringsmiljøet best mulig til rette.\\n\\nBoka berører psykiske helseplager som blant annet depresjoner, spiseforstyrrelser, angst og skolevegring. Forfatterne viser hvordan lærere kan avdekke plagene og støtte elevene slik at de får den hjelpen de trenger.\\n\\nBoka henvender seg til studenter innenfor pedagogikk og psykologi, lærere, skoleledere, ansatte innenfor PPT og BUP, og forskere innenfor feltene læringsmiljø og psykisk helse blant barn og unge.\\n\\nRedaktører for boka er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe, og førsteamanuensis og klinisk psykolog Klara Øverland, alle ansatt ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Klara Øverland er i tillegg ansatt ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus.\\n\\nØvrige bidragsytere er Bror Just Andersen, Jon Fauskanger Bjåstad, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørbye, Margit Garvik, Sven Gustafsson, Kristin Hatløy, Trude Havik, Nina Holmen, Thormod Idsøe, Gun Iversen, Heidi Jacobsen, Inge Joa, Jan Olav Johannessen, Elin Kreyberg, Johannes Langeveld, Haldis Johanne Økland Lier, Erik Paulsen, Inger Eide Robertson, Pål Roland, Kristine Rørtveit, Unni Sagstad og Ingrid Rasmussen Strømsvold.","De har et særlig behov for en inkluderende skole, som klarer å ta hensyn til mangfoldet. De trenger lærere som kan avdekke ulike elevers behov, etablere gode relasjoner og legge læringsmiljøet best mulig til rette.

Boka berører psykiske helseplager som blant annet depresjoner, spiseforstyrrelser, angst og skolevegring. Forfatterne viser hvordan lærere kan avdekke plagene og støtte elevene slik at de får den hjelpen de trenger.

Boka henvender seg til studenter innenfor pedagogikk og psykologi, lærere, skoleledere, ansatte innenfor PPT og BUP, og forskere innenfor feltene læringsmiljø og psykisk helse blant barn og unge.

Redaktører for boka er professor Edvin Bru, professor Ella Cosmovici Idsøe, og førsteamanuensis og klinisk psykolog Klara Øverland, alle ansatt ved Nasjonalt senter for læringsmiljø og atferdsforskning ved Universitetet i Stavanger. Klara Øverland er i tillegg ansatt ved barne- og ungdomspsykiatrisk avdeling ved Stavanger Universitetssjukehus.

Øvrige bidragsytere er Bror Just Andersen, Jon Fauskanger Bjåstad, Liv Jorunn Byrkjedal-Sørbye, Margit Garvik, Sven Gustafsson, Kristin Hatløy, Trude Havik, Nina Holmen, Thormod Idsøe, Gun Iversen, Heidi Jacobsen, Inge Joa, Jan Olav Johannessen, Elin Kreyberg, Johannes Langeveld, Haldis Johanne Økland Lier, Erik Paulsen, Inger Eide Robertson, Pål Roland, Kristine Rørtveit, Unni Sagstad og Ingrid Rasmussen Strømsvold.]]>",[235],[238],"Pedagogikk / psykologi, diverse",[2685,247],"Medisin",[2687,1768],"Psykisk helsetjeneste","20160308110950633","2016-02-07T23:00:00Z",[2691,2692,2694],{"_69":1981,"_267":268},{"_69":2693,"_267":268},"Idsøe, Ella Cosmovici",{"_69":2695,"_267":268},"Øverland, Klara",{"_98":2697,"_308":2716},{"_100":2698,"_102":2699},"9788205589636",{"_11":2698,"_225":2700,"_227":2701,"_229":2702,"_231":816,"_233":2703,"_236":2704,"_239":240,"_243":8,"_244":8,"_245":2705,"_249":2706,"_252":2707,"_104":2698,"_255":2708,"_257":341,"_259":2709,"_261":2710,"_263":2711,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Læring og undervisning i en digital verden","I dagens digitale verden står lærere overfor mange og helt unike utfordringer knyttet til sin undervisningspraksis.\\n\\n \\nHvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg?\\n\\nI denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side.\\n\\nForfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet.\\n\\nMålgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.","Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet. Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi. ]]>",[2067],[238,418],[247],[631,800],[254],"20230913145247529","2023-12-31T23:00:00Z",316,[2712,2714],{"_69":2713,"_267":268},"Stenseth, Tonje",{"_69":2715,"_267":268},"Oddvik, Morten",[2717],{"_100":2718,"_102":2719},"9788205598515",{"_11":2718,"_225":2700,"_227":2720,"_229":2721,"_231":816,"_233":2722,"_319":320,"_236":2723,"_239":322,"_241":2724,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2725,"_249":2726,"_252":2727,"_332":2728,"_104":2718,"_255":2730,"_340":2698,"_257":341,"_259":2731,"_261":2710,"_263":2732,"_271":8,"_272":8,"_343":1149,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2735,"_281":8},"Hvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg? I denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side. Forfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet. Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.","

Hvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg?

I denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side.

Forfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet.

Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.

",[2067],[238,418],315,[247],[631,800],[254],[2729],{"_335":336,"_337":2422},"3c221e39-dc0c-4a11-9ca7-21839b9ea3b1","2024-01-03T23:00:00Z",[2733,2734],{"_69":2713,"_267":268},{"_69":2715,"_267":268},[1318,1319],{"_98":2737,"_308":2755},{"_100":2738,"_102":2739},"9788215025124",{"_11":2738,"_225":2740,"_227":2741,"_229":2742,"_289":2743,"_231":297,"_233":2747,"_236":2748,"_239":240,"_241":1557,"_243":8,"_244":8,"_245":2749,"_249":2750,"_252":2751,"_104":2738,"_255":2752,"_257":341,"_259":2753,"_261":2754,"_271":8,"_272":8,"_273":274,"_275":276,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Læringsidentitet : elevmedvirkning i den digitale skolen","Denne boka gir leseren en introduksjon til begrepet læringsidentitet. Den tar opp spørsmål som:\\n\\n- Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven?\\n- Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer?\\n- Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning?\\n\\nAlle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen?\\n\\nDen første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer.\\n\\nBoka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.","
- Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven?
- Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer?
- Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning?

Alle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen?

Den første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer.

Boka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.]]>",[2744],{"_11":2745,"_69":2746},"712243","Gilje, Øystein",[235],[238],[247],[631],[254],"20200417111630240","2022-03-22T23:00:00Z",162,[2756],{"_100":2757,"_102":2758},"9788215064154",{"_11":2757,"_225":2740,"_227":2759,"_229":2760,"_289":2761,"_231":297,"_233":2763,"_319":320,"_236":2764,"_239":322,"_241":673,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2765,"_249":2766,"_252":2767,"_332":2768,"_104":2757,"_255":2770,"_340":2738,"_257":341,"_259":2753,"_261":2754,"_271":8,"_272":8,"_343":880,"_273":345,"_275":276,"_277":328,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2771,"_281":328},"Denne boka gir leseren en introduksjon til begrepet læringsidentitet. Den tar opp spørsmål som: - Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven? - Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer? - Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning? Alle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen? Den første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer. Boka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.","Denne boka gir leseren en introduksjon til begrepet læringsidentitet. Den tar opp spørsmål som:

- Hvorfor bør lærere ha innsikt i ungdoms- og medieforskning for å kunne se hele eleven?
- Hva skiller formell utdanning og læring fra læring på uformelle læringsarenaer?
- Hva betyr det å være et lærende individ i formell utdanning?

Alle som er opptatt av skole i dag, snakker om elevmedvirkning og nye elev- og lærerroller. Hvordan kan lærere legge til rette for reell elevmedvirkning i den digitale skolen?

Den første delen av denne boka gir kunnskap og innsikt fra både medie- og ungdomsforskning og perspektiver på læring. Med utgangspunkt i den første delen diskuterer forfatteren både læringskontekstens betydning for læring og hvordan elever skaper seg en læringsidentitet på tvers av erfaringer på ulike læringsarenaer.

Boka er aktuell for deg som skal inn i, eller allerede har, en jobb der du arbeider med barn og unge.",[2762],{"_11":2745,"_69":2746},[235],[238],[247],[631],[254],[2769],{"_335":336,"_337":1185},"d55c8ec3-c4ef-4bf9-981a-fb3e8210d94f",[348,349,350,351],{"_98":2773,"_308":2798},{"_100":2774,"_102":2775},"9788205545922",{"_11":2774,"_225":2776,"_227":2777,"_229":2778,"_289":2779,"_231":297,"_233":2788,"_236":2789,"_239":240,"_241":2790,"_243":8,"_244":8,"_245":2791,"_249":2792,"_252":2794,"_104":2774,"_255":2795,"_257":341,"_259":2796,"_261":2797,"_271":8,"_272":8,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_281":8},"Naturfag for lærere vg1","Naturfag for lærere Vg1 er både en naturfaglig og en naturfagdidaktisk bok.\\n\\nBoka retter seg mot studenter på lektorutdanning, PPU/FPPU, naturfaglærere i videregående skole og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert av fagfeller.\\n\\nNaturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1-6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold.\\n\\nDel 2 (kapittel 7-12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.","Naturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1–6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold. Del 2 (kapittel 7–12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.]]>",[2780,2783,2786],{"_11":2781,"_69":2782},"739683","Svendsen, Bodil",{"_11":2784,"_69":2785},"703157","Juel, Lars Arne",{"_11":2787,"_69":1427},"698266",[2067],[238],659,[247],[2793,404,405],"Videregående skoler",[254],"20220309134949891","2022-04-11T22:00:00Z",318,[2799],{"_100":2800,"_102":2801},"9788205545939",{"_11":2800,"_225":2776,"_227":2802,"_229":2803,"_289":2804,"_231":297,"_233":2808,"_319":320,"_236":2809,"_239":322,"_241":1220,"_324":325,"_326":327,"_243":328,"_244":328,"_245":2810,"_249":2811,"_252":2812,"_332":2813,"_104":2800,"_255":2816,"_340":2774,"_257":341,"_259":2817,"_261":2797,"_271":8,"_272":8,"_343":880,"_273":1294,"_275":1295,"_277":8,"_278":8,"_279":8,"_280":8,"_346":2818,"_281":8},"Boka retter seg mot studenter på lektorutdanning, PPU/FPPU, naturfaglærere i videregående skole og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert av fagfeller. Naturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1–6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold. Del 2 (kapittel 7–12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.","

Boka retter seg mot studenter på lektorutdanning, PPU/FPPU, naturfaglærere i videregående skole og lærerutdannere. Boka er blitt vurdert av fagfeller.

Naturfag for lærere Vg1 er delt inn i to deler. Del 1 (kapittel 1–6) omhandler naturfagstoff som er knyttet til kompetansemål for vg1 i læreplanen i naturfag (LK20). Kapitlene dreier seg om naturvitenskap, stoffers egenskaper, bølgefenomener og teknologi, ernæring og helse, arv, evolusjon og bioteknologi, klimaendringer og biologisk mangfold.

Del 2 (kapittel 7–12) handler om ulike måter å arbeide med naturfag på, med et forskningsbasert perspektiv. Denne delen omhandler vurdering, dybdelæring og tverrfaglighet, kritisk tenking og kildekritikk, praktisk- og utforskende arbeid, naturfag utenfor klasserommet og modellbruk i naturfag.

",[2805,2806,2807],{"_11":2781,"_69":2782},{"_11":2784,"_69":2785},{"_11":2787,"_69":1427},[2067],[238],[247],[2793,404,405],[254],[2814],{"_335":336,"_337":2815},328,"21bd197f-753a-480c-a0b0-e2baccf0e23d","2022-05-12T22:00:00Z",[1318,1319],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: PPU3520DPPU del 2 av 2: Vurdering og tilpasset opplæring

Emne: PPU3520D
PPU del 2 av 2: Vurdering og tilpasset opplæring