De fleste samfunnsvitere bruker tekst som en del av sitt datamateriale. Tekstanalyse som metode er likevel ofte noe innforstått. Hvordan gjøres analysen, hvilke premisser bygger analysen på og hvilke strategiske valg står forskeren overfor?

I Tekstanalyse for samfunnsvitere tar forfatteren for seg et knippe ulike teknikker for tekstanalyse som er vanlige i samfunnsvitenskapene i dag: diskursanalyse, idéanalyse, innholdsanalyse, retorisk analyse og kildegranskning.

Hensikten er å få klarhet i hvor de ulike metodene kommer fra, hva slags forskningsspørsmål de er egnet til og hvordan de forholder seg til begreper som tolkning, kausalitet og generalisering. Til slutt i boka diskuteres grensene mellom de ulike metodene, og muligheter for å kombinere dem.

I 3. utgave er flere av kapitlene omorganisert, det gis oppdaterte eksempler og boken diskuterer mer utførlig hvordan tekstanalyse kan inngå i forskningsopplegg med annet datamateriale.

",[218],{"_11":158,"_69":159},[164],"format","PDF",[167],"Samfunnsfag (metode) ebøker",339,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[176,177],[181,182],[186],"rental_options",[235],{"_236":237,"_238":239},"duration_months",6,"price",196,"29ea9577-9c29-478e-964b-cb11c6a823e7","based_on_id",2,"2021-05-30T22:00:00Z",[245],{"_11":198,"_69":181},"note","2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2021","available_for_plans",[250,251,252,253],"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","rendition_flags",{"_256":229,"_257":8,"_258":8,"_259":229},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":261},{"_100":262,"_102":263},"9788282654074",{"_11":262,"_149":264,"_151":265,"_155":266,"_160":270,"_162":271,"_165":273,"_168":274,"_170":275,"_172":8,"_173":8,"_174":276,"_179":278,"_280":281,"_104":262,"_187":283,"_189":284,"_191":285,"_193":286,"_199":8,"_200":8,"_201":287,"_203":288,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Det internasjonale gjennombruddet : fra ettpartistat til flerkulturell stat","Boken forteller historien om da Norge debuterte på den globale arena som rådgiver i utvikling, og da verden på samme tid kom til Norge som migranter og flyktninger fra Asia, Latin-Amerika og Afrika. Boken viser hvordan samspillet mellom disse to verdenshistoriske bevegelsene forandret Norge. På begynnelsen av 1960-tallet startet den norske staten med å bygge et humanitærpolitisk kompleks som skulle legge grunnlaget for at den politiske ledelsen noen tiår senere erklærte at Norge skulle bli en humanitær stormakt. Nesten parallelt med dette kom de første pakistanerne til Norge, som en fortropp i en stadig voksende migrasjonsbevegelse. I løpet av de siste tiårene førte det til en radikal endring av landets befolkning, religioner og kulturer. Boken fremmer originale og tydelige fortolkninger av hva som skjedde, og dokumenterer hvordan Norges møte med verden og verdens møte med Norge ble styrt av hva forfatteren kaller en ny humanitærpolitisk elite. Forfatteren viser at spørsmålet om det norske og norske verdier - som under det nasjonale gjennombruddet på 1800-tallet - igjen er blitt aktuelt, bare på helt andre måter. Boken diskuterer grunnleggende spørsmål som: Finnes det norske verdier og norsk kultur? Og finnes Norge?",[267],{"_11":268,"_69":269},"44888","Tvedt, Terje",2017,[272],"Dreyers forlag",[167],"Historie",369,[277],"Historie og arkeologi",[279],"Europeisk historie","thema_geo_no",[282],"Norge","20170914110831440",1,"2017-11-01T23:00:00Z",357,"Dreyers Forlag Oslo AS","2232",{"_98":290,"_210":314},{"_100":291,"_102":292},"9788245018820",{"_11":291,"_149":293,"_151":294,"_155":295,"_160":299,"_162":300,"_165":302,"_168":303,"_170":304,"_172":8,"_173":8,"_174":305,"_179":307,"_104":291,"_187":309,"_189":284,"_191":310,"_193":311,"_199":8,"_200":8,"_201":312,"_203":313,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Teori i praksis : analysestrategier i akademisk arbeid","En teori kan forstås som en forklaring på et fenomen, fremsatt som logisk koherente påstander. Skal vi betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden, trenger vi teorier. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer. Teori i praksis er en innføring i anvendt teoriforståelse. Forfatter Jan Grue tar for seg en del grunnleggende spørsmål, som:\\n- Hva er teori? - Hvorfor bør vi bruke teorier? - Finnes det ikke-teoretiske forståelser av verden? - Hvordan kan vi forstå og anvende teorier i praktisk akademisk arbeid?\\nDenne boken synliggjørteoriens rolle og viser hvorfor og hvordan teorien er relevant i praksis. Bokens første del er et grunnriss av teoriforståelse og teoretisk funderte analysebegreper, mens andre del inneholder tre konkrete analyseeksempler på teoretisk analyse innen helse- og samfunnsfag, fra tekst via mediefremstilling til sosiale fenomener.",[296],{"_11":297,"_69":298},"702439","Grue, Jan",2015,[301],"Fagbokforlaget",[167],"Helse- og sosialfag, diverse",349,[306,178],"Filosofi og religion",[183,308],"Filosofi: erkjennelsesteori og kunnskapsteori","20150819111319934","2015-07-16T22:00:00Z",150,"Vigmostad & Bjørke AS","0522",[315],{"_100":316,"_102":317},"9788245029130",{"_11":316,"_149":293,"_151":318,"_155":319,"_160":321,"_162":322,"_220":323,"_165":324,"_168":325,"_170":326,"_225":226,"_227":228,"_172":229,"_173":229,"_174":327,"_179":328,"_104":316,"_187":329,"_241":291,"_189":284,"_191":330,"_193":311,"_199":8,"_200":8,"_246":331,"_201":332,"_203":333,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_248":334,"_254":336,"_209":8},"En teori kan forstås som en forklaring på et fenomen, fremsatt som logisk koherente påstander. Skal vi betrakte og begripe, forstå og forklare noe i verden, trenger vi teorier. Alle som studerer på universitets- og høyskolenivå, må forholde seg til teorier og teoretiske forståelsesrammer. Teori i praksis er en innføring i anvendt teoriforståelse. Forfatter Jan Grue tar for seg en del grunnleggende spørsmål, som: - Hva er teori? - Hvorfor bør vi bruke teorier? - Finnes det ikke-teoretiske forståelser av verden? - Hvordan kan vi forstå og anvende teorier i praktisk akademisk arbeid? Denne boken synliggjørteoriens rolle og viser hvorfor og hvordan teorien er relevant i praksis. Bokens første del er et grunnriss av teoriforståelse og teoretisk funderte analysebegreper, mens andre del inneholder tre konkrete analyseeksempler på teoretisk analyse innen helse- og samfunnsfag, fra tekst via mediefremstilling til sosiale fenomener.",[320],{"_11":297,"_69":298},2019,[301],"EPUB",[167],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",335,[306,178],[183,308],"71843ea4-3d02-4ae1-b4fc-4da745907bc7","2019-06-29T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[335],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_256":8,"_257":8,"_258":8,"_259":229},{"_98":338,"_210":368},{"_100":339,"_102":340},"9788215029504",{"_11":339,"_149":341,"_151":342,"_153":343,"_155":344,"_160":349,"_162":350,"_165":352,"_168":353,"_170":354,"_172":8,"_173":8,"_174":355,"_179":356,"_184":358,"_104":339,"_187":359,"_189":284,"_191":360,"_193":361,"_195":362,"_199":8,"_200":8,"_201":366,"_203":367,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Hva er statsvitenskap","I vår del av verden oppstår den systematiske refleksjonen rundt stat og politikk i antikkens Hellas samtidig med tre politiske innovasjoner: demokrati, medborgerskap og offentlig debatt. Historisk sett blir statsvitenskapen til idet muligheten åpnes for analyse av og kritisk ytring omkring politiske spørsmål.\\nPolitikkens mangfoldighet fordrer en rikholdig analytisk verktøykasse. Et av statsvitenskapens fortrinn - som nok også er en av fagets største utfordringer - er at det er en møteplass for mange svært ulike fagtradisjoner med tilhørende ulike tilnærmingsmåter: særlig juss, filosofi, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi. Boka tilbyr et faghistorisk blikk fra antikken til moderne tider, presenterer grunnlagsdebatter gjennom tidene, diskuterer fagets fire «norske» hovedretninger, dets relevans for yrkeslivet - og mulige fremtid.","Politikkens mangfoldighet fordrer en rikholdig analytisk verktøykasse. Et av statsvitenskapens fortrinn - som nok også er en av fagets største utfordringer - er at det er en møteplass for mange svært ulike fagtradisjoner med tilhørende ulike tilnærmingsmåter: særlig juss, filosofi, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi. Boka tilbyr et faghistorisk blikk fra antikken til moderne tider, presenterer grunnlagsdebatter gjennom tidene, diskuterer fagets fire «norske» hovedretninger, dets relevans for yrkeslivet - og mulige fremtid.]]>",[345,348],{"_11":346,"_69":347},"729847","Hvidsten, Andreas H.",{"_11":158,"_69":159},2018,[351],"Universitetsforlaget",[167],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",299,[178],[357],"Politisk forskning og teori",[186],"20171011124744976","2018-06-19T22:00:00Z",142,[363],{"_11":364,"_69":365},"150045253","Hva er","Aschehoug & Co","0001",[369],{"_100":370,"_102":371},"9788215031439",{"_11":370,"_149":341,"_151":372,"_153":373,"_155":374,"_160":349,"_162":378,"_220":323,"_165":379,"_168":380,"_170":381,"_225":382,"_227":228,"_172":229,"_173":229,"_174":383,"_179":384,"_184":385,"_233":386,"_104":370,"_187":391,"_241":339,"_189":284,"_191":392,"_193":361,"_195":393,"_199":8,"_200":8,"_246":395,"_201":396,"_203":367,"_205":229,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_248":397,"_209":8},"I vår del av verden oppstår den systematiske refleksjonen rundt stat og politikk i antikkens Hellas samtidig med tre politiske innovasjoner: demokrati, medborgerskap og offentlig debatt. Historisk sett blir statsvitenskapen til idet muligheten åpnes for analyse av og kritisk ytring omkring politiske spørsmål. Politikkens mangfoldighet fordrer en rikholdig analytisk verktøykasse. Et av statsvitenskapens fortrinn - som nok også er en av fagets største utfordringer - er at det er en møteplass for mange svært ulike fagtradisjoner med tilhørende ulike tilnærmingsmåter: særlig juss, filosofi, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi. Boka tilbyr et faghistorisk blikk fra antikken til moderne tider, presenterer grunnlagsdebatter gjennom tidene, diskuterer fagets fire «norske» hovedretninger, dets relevans for yrkeslivet - og mulige fremtid.","I vår del av verden oppstår den systematiske refleksjonen rundt stat og politikk i antikkens Hellas samtidig med tre politiske innovasjoner: demokrati, medborgerskap og offentlig debatt. Historisk sett blir statsvitenskapen til idet muligheten åpnes for analyse av og kritisk ytring omkring politiske spørsmål.

Politikkens mangfoldighet fordrer en rikholdig analytisk verktøykasse. Et av statsvitenskapens fortrinn - som nok også er en av fagets største utfordringer - er at det er en møteplass for mange svært ulike fagtradisjoner med tilhørende ulike tilnærmingsmåter: særlig juss, filosofi, historie, sosiologi og samfunnsøkonomi. Boka tilbyr et faghistorisk blikk fra antikken til moderne tider, presenterer grunnlagsdebatter gjennom tidene, diskuterer fagets fire «norske» hovedretninger, dets relevans for yrkeslivet - og mulige fremtid.",[375,377],{"_11":376,"_69":347},"729849",{"_11":158,"_69":159},[351],[167],"Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker",149,"SDRM",[178],[357],[186],[387,389],{"_236":237,"_238":388},148,{"_236":237,"_238":390},92,"35e67113-4038-4aec-b757-7930a6e52bed","2018-06-25T22:00:00Z",[394],{"_11":364,"_69":365},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","Aschehoug AS",[250,251,398,399],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":401},{"_100":402,"_102":403},"9788215013688",{"_11":402,"_149":404,"_151":405,"_153":406,"_160":407,"_162":408,"_165":409,"_168":410,"_170":411,"_172":8,"_173":8,"_174":412,"_179":413,"_280":415,"_104":402,"_187":416,"_189":284,"_191":417,"_193":418,"_419":420,"_199":8,"_200":8,"_201":366,"_203":367,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Hjernen er alene : institusjonalisering, kvalitet og relevans i norsk velferdsforskning","I denne boken skriver og reflekterer et knippe ledende norske velferdsforskere over egen virksomhet. Bidragene inneholder skarpt stilte spørsmål og illustrerende eksempler.\\nNorsk velferdsforskning er stor, velfinansiert, rutinisert og institusjonalisert. Men er den god? Er den nyttig, og i så fall for hvem? Er den koblet til politikkens og byråkratiets beslutningssystemer på en intelligent måte? Fungerer den kritisk og samfunnsreformerende, maktunderstøttende og legitimerende eller ingen av delene?\\n\\nForventningene til velferdsforskningen er at den skal levere et bedre kunnskapsgrunnlag for den offentlige velferdspolitikken. Men kan forskningen - og forskerne - være premissleverandører for politikkens agenda uten at dens frihet trues? Hvordan kan spenningen mellom forskningens frihetskrav og forvaltningens nytteforventning forenes?\\n\\nBent Sofus Tranøy, Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen er redaktører for denne samlingen «kritiske blikk» på norsk velferdsforskning. Hjernen er alene undersøker og kommenterer norsk velferdsforskning i sin alminnelighet og Forskningsrådets velferdsprogram i særdeleshet: et program som har brukt mer enn en halv milliard kroner på forskning de siste 10 årene.\\n\\nHver for seg er kapitlene i boka diskusjoner av tilstanden på utvalgte felt. Til sammen tegner de et bilde av hva slags forskning Velferdsprogrammet frambringer og hvordan den brukes. Redaktørenes hovedkonklusjon er at forskerne fremstår som viktigere for politikkutvikling på velferdsområdet enn forskningen.\\n\\nInnhold - kapitteloversikt\\n\\n1 Innledning: staten og velferdsforskningen (Bent Sofus Tranøy, Johan Christensen, Bjørn Richard Nuland og Gudmund Hernes)\\n\\n2 Departementene og velferdsforskningen: Hvor lang er en armlengde? (Johan Christensen, Bent Sofus Tranøy og Bjørn Richard Nuland)\\n\\n3 Er en politikkrelevant velferdsforskning egentlig mulig? (Kåre Hagen)\\n\\n4 Universitetene og velferdsforskningen (Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen)\\n\\n5 Svensk velferdsstatsforskning ? en kritisk betraktning (Bo Rothstein)\\n\\n6 Politikk, forskning og norske familiereformer (Sjur Kasa)\\n\\n7 En innsiders skråblikk på funksjonshemming og velferdsforskning (Jan Tøssebro)\\n\\n8 I beste mening. Opposisjonsvitenskapens fallgruver (Cathrine Holst)\\n\\n9 Rådløs kunnskap og kunnskapsløse råd (Mia Vabø)\\n\\n10 Barnehagen som forskningsfelt (Anne Trine Kjørholt)\\n\\n11 Forskningens rolle i velferdspolitikken: instrumentell eller strategisk? (Aksel Hatland og Ann-Helén Bay)\\n\\n12 Når problemet er fattigdom (Tone Fløtten, Axel West Pedersen og Ivar Lødemel)\\n\\n13 Historien om NAV-reformens unnfangelse (Kaja Reegård)","Norsk velferdsforskning er stor, velfinansiert, rutinisert og institusjonalisert. Men er den god? Er den nyttig, og i så fall for hvem? Er den koblet til politikkens og byråkratiets beslutningssystemer på en intelligent måte? Fungerer den kritisk og samfunnsreformerende, maktunderstøttende og legitimerende eller ingen av delene?

Forventningene til velferdsforskningen er at den skal levere et bedre kunnskapsgrunnlag for den offentlige velferdspolitikken. Men kan forskningen - og forskerne - være premissleverandører for politikkens agenda uten at dens frihet trues? Hvordan kan spenningen mellom forskningens frihetskrav og forvaltningens nytteforventning forenes?

Bent Sofus Tranøy, Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen er redaktører for denne samlingen «kritiske blikk» på norsk velferdsforskning. Hjernen er alene undersøker og kommenterer norsk velferdsforskning i sin alminnelighet og Forskningsrådets velferdsprogram i særdeleshet: et program som har brukt mer enn en halv milliard kroner på forskning de siste 10 årene.

Hver for seg er kapitlene i boka diskusjoner av tilstanden på utvalgte felt. Til sammen tegner de et bilde av hva slags forskning Velferdsprogrammet frambringer og hvordan den brukes. Redaktørenes hovedkonklusjon er at forskerne fremstår som viktigere for politikkutvikling på velferdsområdet enn forskningen.

Innhold - kapitteloversikt

1 Innledning: staten og velferdsforskningen (Bent Sofus Tranøy, Johan Christensen, Bjørn Richard Nuland og Gudmund Hernes)

2 Departementene og velferdsforskningen: Hvor lang er en armlengde? (Johan Christensen, Bent Sofus Tranøy og Bjørn Richard Nuland)

3 Er en politikkrelevant velferdsforskning egentlig mulig? (Kåre Hagen)

4 Universitetene og velferdsforskningen (Bjørn Richard Nuland og Johan Christensen)

5 Svensk velferdsstatsforskning ? en kritisk betraktning (Bo Rothstein)

6 Politikk, forskning og norske familiereformer (Sjur Kasa)

7 En innsiders skråblikk på funksjonshemming og velferdsforskning (Jan Tøssebro)

8 I beste mening. Opposisjonsvitenskapens fallgruver (Cathrine Holst)

9 Rådløs kunnskap og kunnskapsløse råd (Mia Vabø)

10 Barnehagen som forskningsfelt (Anne Trine Kjørholt)

11 Forskningens rolle i velferdspolitikken: instrumentell eller strategisk? (Aksel Hatland og Ann-Helén Bay)

12 Når problemet er fattigdom (Tone Fløtten, Axel West Pedersen og Ivar Lødemel)

13 Historien om NAV-reformens unnfangelse (Kaja Reegård)]]>",2009,[351],[167],"Samfunnsvitens. fag, diverse",509,[178],[414],"Sosiale tjenester og velferd, kriminologi",[282],"20090302121331_maiken","2009-01-22T23:00:00Z",282,"actors",[421,425,427],{"_69":422,"_423":424},"Nuland, Bjørn Richard","role","Redaktør",{"_69":426,"_423":424},"Tranøy, Bent Sofus",{"_69":428,"_423":424},"Christensen, Johan",{"_98":430},{"_100":431,"_102":432},"9788253040523",{"_11":431,"_149":433,"_151":434,"_160":349,"_162":435,"_165":437,"_168":438,"_170":439,"_172":8,"_173":8,"_174":440,"_179":441,"_184":443,"_104":431,"_187":444,"_189":284,"_191":445,"_193":446,"_419":447,"_199":8,"_200":8,"_201":450,"_203":451,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Rapporten : sjanger og styringsverktøy","Rapportsjangeren roper ikke på opp.merksomhet: Den blir sjelden anmeldt i tidsskrifter og magasiner, dens forfattere blir ikke bokbadet og beundret, og leserne - vel, de skummer, for det meste. Kort sagt: Rapporter utgjør en teksttype som av mange anses på linje med kontorrekvisita, en «sakprosaens syvendedivisjon». \\n \\nRapportenes lave status stemmer imidler.tid ikke med hvilken rolle disse tekstene faktisk spiller. I dag foretar vi oss knapt noe av politisk betydning uten at det ligger en rapport til grunn, for ikke å si lange kjeder av rapporter. Rapportene utgjør dermed en sentral bjelke i det moderne, «kunnskaps.baserte» demokratiet. \\n \\nPå tross av sin anonymitet er rapportene tekster med innflytelse. De utøver makt med nøytralitet som retorisk virkemiddel. Denne boken springer ut av et ønske om å forstå rapportenes unnselige og tilsynelatende uskyldige retorikk. \\n \\nBidragene i boken tar for seg både enkelt rapporter (Ludvigsen.utvalget; Gjørv.kommisjonens rapport) og rapportserier (NOUene, rapportene fra FNs klimapanel), samt rapportrelaterte fenomener som ikke.lesing og rapporteringsregimer. Rapporten kan dermed ses som et av foreløpig få bidrag til den såkalte «papirarbeid»-.forskningen, der man forsøker å forstå hvilken rolle ulike styringssjangre spiller i moderne samfunn. \\n \\nBokens redaktør er Kristian Bjørkdahl. Bidragsyerne er Svein Østerud, Hilde Reinertsen, Desmond McNeill, Silje Maria Tellmann, Erlend A. T. Hermansen, Göran Sundqvist, Steven Yearley, Asunción Lera St. Clair, Kjersti Fløttum, Des Gasper, James Painter, Johan L. Tønnesson, Kristian Bjørkdahl, Ole Jacob Madsen, Kristin Asdal, Aud Solbjørg Skulstad, Barbara Czarniawska og Simon Neby. ",[436],"Pax",[167],"Språk / litteratur, diverse",379,[176],[442],"Lese- og skriveferdigheter",[186],"20180403122748815","2018-04-29T22:00:00Z",326,[448],{"_69":449,"_423":424},"Bjørkdahl, Kristian","Pax Forlag","0025",{"_98":453},{"_100":454,"_102":455},"9788200030225",{"_11":454,"_149":456,"_155":457,"_160":461,"_162":462,"_165":463,"_170":464,"_172":8,"_173":8,"_174":465,"_104":454,"_187":467,"_189":284,"_193":468,"_199":8,"_200":8,"_201":366,"_203":367,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Fra embedsmannsstat til ettpartistat og andre essays",[458],{"_11":459,"_69":460},"40143","Seip, Jens Arup",1980,[351],[167],75,[466],"Annet","142204180",94,{"_98":470},{"_100":471,"_102":472},"9788245022919",{"_11":471,"_149":473,"_151":474,"_155":475,"_160":478,"_162":479,"_165":480,"_168":353,"_170":481,"_172":8,"_173":8,"_174":482,"_179":483,"_280":485,"_184":486,"_104":471,"_187":487,"_189":284,"_191":488,"_193":489,"_199":8,"_200":8,"_201":312,"_203":313,"_205":8,"_206":8,"_207":8,"_208":8,"_209":8},"Politiske ideer : norsk og vestlig tenkning fra enevelde til i dag","Politiske ideer gir en innføring i tenkningen som har formet og fortsetter å forme vårt samfunn. Boken tar utgangspunkt i brytningene og omstendighetene der ideene oppstod og utviklet seg - fra legitimeringen av eneveldet til kampen for økologisk demokrati - og ser dem i relasjon til den politiske historien fra opplysningstiden til i dag.\\nBoken presenterer og diskuterer sentrale temaer innen politisk idehistorie og politisk filosofi, og er velegnet som pensum i høyere utdanning. Den skiller seg fra andre innføringsbøker ved å dekke både en vestlig idetradisjon og den spesifikke norske historien som en del av denne. Politiske ideer er med andre ord både en norsk og en vestlig politisk idehistorie. Fra et statsvitenskapelig perspektiv behandler den ideene i sammenheng med fremveksten av moderne politiske institusjoner og vår samtids viktigste debatter. Tematisk favner boken dermed bredere enn tradisjonell litteratur har gjort, og bringer inn aktuelle problemstillinger blant annet knyttet til innvandring, likestilling og miljø.\\nAndreas H. Hvidsten er phd i statsvitenskap fra Universitet i Oslo og jobber som postdoktor ved MF vitenskapelig høyskole. Hvidsten har tidligere publisert en rekke vitenskapelige artikler og essays, samt bøkene Hva er statsvitenskap (2018) og Theorizing International Relations: A Dialectical Approach (2019).",[476],{"_11":346,"_69":477},"Hvidsten, Andreas Holmedahl",2022,[301],[167],599,[178],[357,484],"Politiske ideologier og bevegelser",[282],[186],"20220328130804166","2022-05-18T22:00:00Z",447,"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]