[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_601":602,"_603":604,"_605":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","uio-retkom4160-nordisk-sakprosa-2026-host","name","Nordisk sakprosa","code","RETKOM4160","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[600],"programmes",[591],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_59":569},{"_59":548},{"_59":530},{"_59":518},{"_59":506},{"_59":478},{"_59":457},{"_59":438},{"_59":419},{"_59":396},{"_59":371},{"_59":359},{"_59":340},{"_59":324},{"_59":308},{"_59":293},{"_59":217,"_218":219},{"_59":189},{"_59":157},{"_59":145},{"_59":87},{"_59":60},"original",{"_61":62,"_63":64,"_65":66},"isbn","9789172475816","metadata",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":62,"_74":62,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":82},"source","web","authors",[85],"available",false,"description","Boken undersøker hva «det dokumentære» innebærer i litteraturen og hevder at dokumentarlitteraturen må fremstille sitt krav om å være «dokumentær» samtidig som den fremstiller virkeligheten. Jungstrand foreslår en analyse som tar hensyn til en forhandling mellom to situasjoner, noe som gir en dobbel bunn i stemmekonstruksjonen og krever en annen lesemåte enn i skjønnlitteratur. Eksemplene er hentet fra den svenske dokumentarismens klassikere rundt 1968, blant andre P. O. Enquists Legionärerna, Sara Lidmans og Odd Uhrboms Gruva og Birgitta Stenbergs Rapport.","ean","id","languages",[84],"published_year",2020,"publishers",[83],"title","Det dokumentära och litteraturen","Ellerströms förlag AB","sv",{"_74":-5,"_13":86},"Anna Jungstrand",{"_61":88,"_63":89},"9788200127529",{"_90":91,"_92":93,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":96,"_97":98,"_73":88,"_99":100,"_101":70,"_102":103,"_74":88,"_104":105,"_106":107,"_108":70,"_109":110,"_111":112,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_79":119,"_120":121,"_122":123,"_124":125,"_126":127,"_81":128,"_129":130},"actors",[139,140],"allvit_subjects",[138],"available_for_ai","bundle_available","Et fascinerende innblikk i sakprosaens forfattere, stil, retorikk, tema og tid i perioden 1920-1995. Sakprosaen er et møtested for de lokale, nasjonale og internasjonale ytringer som har formet vårt selvbilde, og fremdeles gjør det. Både i volum, mangfoldighet og rekkevidde er sakprosaen like betydelig som diktningen. Den siste er behandlet i utallige verker, sakprosaen har med dette verket fått sin første omfattende historiske fremstilling med dette verket. I bind 2 er det perioden1920-1995 som behandles og i et omfattende avslutningskapittel skriver Ottar Grepstad om sakprosaens vesen og presenterer lange linjer i sakprosaens mangfoldige historie. Se også omtale av bind I: 1750-1920, ISBN 97882-00-12751-6 \"Skattkiste om sakprosaen.\" (Hans Fredrik Dahl, Dagbladet)","description_rich","Et fascinerende innblikk i sakprosaens forfattere, stil, retorikk, tema og tid i perioden 1920-1995.
Sakprosaen er et møtested for de lokale, nasjonale og internasjonale ytringer som har formet vårt selvbilde, og fremdeles gjør det. Både i volum, mangfoldighet og rekkevidde er sakprosaen like betydelig som diktningen. Den siste er behandlet i utallige verker, sakprosaen har med dette verket fått sin første omfattende historiske fremstilling med dette verket.

I bind 2 er det perioden1920-1995 som behandles og i et omfattende avslutningskapittel skriver Ottar Grepstad om sakprosaens vesen og presenterer lange linjer i sakprosaens mangfoldige historie.

Se også omtale av bind I: 1750-1920, ISBN 97882-00-12751-6

\"Skattkiste om sakprosaen.\" (Hans Fredrik Dahl, Dagbladet)","edition",1,"free_book","gross_sales_price",699,"languages_no",[136,137],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","95622026-3ccd-46e0-a729-386d3074fb33","pages",749,"product_form","BB","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001",[135],"score","1.0","series",[132],"supply_status_code","40","thema_subject_no",[131],"Norsk litteraturhistorie : sakprosa fra 1750 til 1995 : bd. 2: 1920 til 1995","varegruppe","Litteraturhistorie","Litteraturhistorie og litteraturkritikk",{"_74":133,"_13":134},"19980615133738_liv","Norsk litteraturhistorie. Sakprosa","Universitetsforlaget","Bokmål","Nynorsk","Annet",{"_13":144,"_142":143},{"_13":141,"_142":143},"Eriksen, Trond Berg","role","Redaktør","Johnsen, Egil Børre",{"_61":146,"_63":147,"_65":66},"9783631761144",{"_67":148,"_69":70,"_71":149,"_73":146,"_74":146,"_75":150,"_77":78,"_79":151,"_81":152},[155],"En artikkelsamling som undersøker \"Spectator\"‑type periodika fra opplysningstiden i Europa og Nord‑Amerika, med historiske oversikter og flere lands- og kasusstudier. Boken diskuterer hvordan det spektatoriale tidsskriftet fungerte som et forum for moralsk journalistikk, bruk av redaktørpersonaer, leserbrev og spredning i ulike politiske og kulturelle kontekster. Bidragene analyserer nasjonale varianter, påvirkning og publikasjonshistorie.",[154],[153],"«Spectator»-Type Periodicals in International Perspective: Enlightened Moral Journalism in Europe and North America","Peter Lang GmbH, Internationaler Verlag der Wissenschaften","en",{"_74":-5,"_13":156},"Misia Sophia Doms (ed.)",{"_61":158,"_63":159},"9788253041216",{"_92":160,"_67":161,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":162,"_73":158,"_99":100,"_101":70,"_102":163,"_74":158,"_104":164,"_106":107,"_108":70,"_109":165,"_111":166,"_113":114,"_115":167,"_117":168,"_169":170,"_77":171,"_79":172,"_120":121,"_124":173,"_174":175,"_126":176,"_81":177,"_129":178},[188],[182,183],"Norge er gjesteland ved verdens viktigste bokmesse i Frankfurt i oktober 2019. Det skjer i en tid da det er mange tegn på norsk litteraturs internasjonale suksess. Litteraturpolitikkens verktøykasse av Helge Rønning og Tore Slaatta er skrevet med dette som bakgrunn. I boka argumenterer de for en fremadrettet litteraturpolitikk i Europa og gir en gjennomgang av den norske litteraturpolitikkens viktigste virkemidler. Til å være et lite samfunn og et lite språkmarked, skrives og utgis det et stort antall bøker i Norge. Forfattere, forlag, bokhandlere og andre bransjeaktører er viktige for bredde og kvalitet i produksjon og distribusjon av norsk litteratur. Men skal litteraturen få utvikle seg som den bør, må det også finnes en aktiv og engasjert litteraturpolitikk.",299,[136],"851750f2-de18-4961-94a5-5239e70a2158",146,"Forente forlag AS","2661","publication_date","2019-06-19",2019,[181],"21","thema_geo_no",[180],[179,131],"Litteraturpolitikkens verktøykasse : den norske modellen","Statsvitenskap / politikk / forvaltning","Statlig / nasjonal / føderal politikk","Norge","Pax",{"_74":186,"_13":187},{"_74":184,"_13":185},"675358","Slaatta, Tore","38997","Rønning, Helge","Samfunnsvitenskap",{"_61":190,"_63":191},"9788269365900",{"_90":192,"_92":193,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":194,"_97":195,"_73":190,"_99":100,"_101":70,"_102":196,"_74":190,"_104":197,"_106":107,"_108":70,"_109":198,"_111":199,"_113":114,"_115":200,"_117":201,"_169":202,"_77":203,"_79":204,"_120":121,"_124":205,"_126":206,"_81":207,"_129":208},[213,214],[212],"Norsk tidsskriftforening har invitert skribentar, redaktørar og forskarar til å diskutere tidsskriftas rolle i den nye boka Det skal vera tid, det skal vera skrift: Tradisjon og trøbbel i norske tidsskrift.\\n\\n\\nForfattarane er Bjørn Hatterud, Audun Vinger, Bjørn Egil Flø, Susanne Christensen, Birgitte Kjos Fonn, Eirik Vassenden, Lars Ole Kristiansen, Kjell Lars Berge, Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke. Audun Lindholm har intervjua Jonas Ekeberg og Sissel Furuseth. Redaktørar for boka er Audun Lindholm og Bente Riise. \\n\\n\\nNye idear og tankar kjem gjerne først til syne i tidsskrifta. Sidan 1700-talet har tidsskrifta vore arena for kritikk, debatt, underhaldning, feidar og folkeopplysning. I vår tid tar dei seg av stadig meir av journalistikken om kunst, kultur og avgjerande kunnskapsområde. Kva er det med tidsskrifta som gjer at dei framleis held stand? Og kva skal til for å sikre dei framover?\\n\\n\\nForfattarane viser korleis tidsskriftet utvidar ytringsrommet, og gjerne på uventa måtar. Tidsskrifta byggjer bruer mellom universitet, bibliotek, forlag, museum, aviser og litteraturhus.\\n\\n\\nDei fleste kan finne eit tidsskrift for sine interesser, og samfunnsdebatten kan vanskeleg tenkjast utan desse skodeplassane for kvalifisert ordskifte. \\n\\n\\nDei siste tjue åra har tidsskrifta organisert seg i kamp for betre levevilkår gjennom Norsk tidsskriftforening, og boka tar også for seg litt av arbeidet som er gjort her. Alle vinnarane av Årets tidsskrift er med, og boka er rikt illustrert med foto av norske tidsskrift opp gjennom historia. ","Norsk tidsskriftforening har invitert skribentar, redaktørar og forskarar til å diskutere tidsskriftas rolle i den nye boka Det skal vera tid, det skal vera skrift: Tradisjon og trøbbel i norske tidsskrift.

Forfattarane er Bjørn Hatterud, Audun Vinger, Bjørn Egil Flø, Susanne Christensen, Birgitte Kjos Fonn, Eirik Vassenden, Lars Ole Kristiansen, Kjell Lars Berge, Lars Julius Halvorsen og Paul Bjerke. Audun Lindholm har intervjua Jonas Ekeberg og Sissel Furuseth. Redaktørar for boka er Audun Lindholm og Bente Riise.

Nye idear og tankar kjem gjerne først til syne i tidsskrifta. Sidan 1700-talet har tidsskrifta vore arena for kritikk, debatt, underhaldning, feidar og folkeopplysning. I vår tid tar dei seg av stadig meir av journalistikken om kunst, kultur og avgjerande kunnskapsområde. Kva er det med tidsskrifta som gjer at dei framleis held stand? Og kva skal til for å sikre dei framover?

Forfattarane viser korleis tidsskriftet utvidar ytringsrommet, og gjerne på uventa måtar. Tidsskrifta byggjer bruer mellom universitet, bibliotek, forlag, museum, aviser og litteraturhus.

Dei fleste kan finne eit tidsskrift for sine interesser, og samfunnsdebatten kan vanskeleg tenkjast utan desse skodeplassane for kvalifisert ordskifte.

Dei siste tjue åra har tidsskrifta organisert seg i kamp for betre levevilkår gjennom Norsk tidsskriftforening, og boka tar også for seg litt av arbeidet som er gjort her. Alle vinnarane av Årets tidsskrift er med, og boka er rikt illustrert med foto av norske tidsskrift opp gjennom historia.
",199,[136,137],"c93799ba-bd52-4ffc-a0f5-f18046853b67",271,"Norsk Tidsskriftforening","5650","2024-05-22",2024,[211],"20",[209,210],"Det skal vera tid. Det skal vera skrift. : tradisjon og trøbbel i norske tidsskrift","Scenekunst","Serier, tidsskrifter, sammendrag, indekser","Litteraturvitenskap","Norsk tidsskriftforening","Forskning og metode",{"_13":216,"_142":143},{"_13":215,"_142":143},"Riise, Bente","Lindholm, Audun",{"_61":231,"_63":276},"alternativeAllvitOptions",[220],{"_61":221,"_63":222},"9788215020716",{"_92":223,"_67":224,"_69":225,"_94":70,"_226":227,"_228":229,"_230":231,"_95":225,"_232":233,"_71":234,"_97":235,"_236":237,"_73":221,"_99":100,"_238":239,"_101":70,"_102":240,"_74":221,"_104":241,"_106":242,"_243":244,"_108":70,"_109":245,"_111":246,"_113":247,"_115":116,"_117":118,"_169":248,"_77":249,"_79":250,"_251":252,"_120":121,"_122":253,"_124":205,"_254":255,"_126":256,"_81":257,"_129":258},[138],[273],true,"available_for_plans",[269,270,271,272],"available_text","I salg","based_on_id","9788215019451","bundle_price",249,"Ny utgave av fruktbar og perspektivrik innføring i sakprosaens verden. \"hva er SAKPROSA\" fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige. Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst. \"For det er nettopp den snedige kombinasjonen av saklighet og polemisk kraft som gjør denne boken så leseverdig.\" Ivo de Figueiredo, Aftenposten Les hele anmeldelsen her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2291484.ece \"Fruktbar og perspektivrik innføring i et felt i medgang\" Kåre Bulie, Dagbladet Les hele anmeldelsen her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/10/529250.html Les Tønnessons kronikk i Dagbladet 8. mars 2008 her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/08/529126.html Nettsiden til forskningsmiljøet Norsk sakprosa er sakprosasiden.no Facebookside: https://www.facebook.com/sakprosa?fref=ts «hva er SAKPROSA» får du også som e-bok hos nettbokhandlerne.","Ny utgave av fruktbar og perspektivrik innføring i sakprosaens verden.
\"hva er SAKPROSA\" fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige. Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst.

\"For det er nettopp den snedige kombinasjonen av saklighet og polemisk kraft som gjør denne boken så leseverdig.\" Ivo de Figueiredo, Aftenposten
Les hele anmeldelsen her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2291484.ece

\"Fruktbar og perspektivrik innføring i et felt i medgang\" Kåre Bulie, Dagbladet
Les hele anmeldelsen her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/10/529250.html

Les Tønnessons kronikk i Dagbladet 8. mars 2008 her:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/08/529126.html

Nettsiden til forskningsmiljøet Norsk sakprosa er sakprosasiden.no
Facebookside: https://www.facebook.com/sakprosa?fref=ts

«hva er SAKPROSA» får du også som e-bok hos nettbokhandlerne.","drm","SDRM","format","EPUB",149,[136],"DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2012","d430d681-ec7c-4e33-b1e5-566fde3e749b",154,"ED","2013-07-25",2013,[135],"rental_options",[264],[261],"thema_edu_no",[260],[259],"Hva er sakprosa","Litteraturvitenskap ebøker","Biografier, litteratur og litteraturstudier","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_74":262,"_13":263},"150045253","Hva er",{"_265":266,"_267":268},"duration_months",6,"price",92,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_74":274,"_13":275},"676162","Tønnesson, Johan L.",{"_92":277,"_67":278,"_69":70,"_94":70,"_95":225,"_71":279,"_97":280,"_73":231,"_99":281,"_101":70,"_102":196,"_74":231,"_104":282,"_106":107,"_243":283,"_108":70,"_109":245,"_111":246,"_113":284,"_115":116,"_117":118,"_169":285,"_77":286,"_79":287,"_120":121,"_122":288,"_124":173,"_254":289,"_126":290,"_81":257,"_129":210},[138],[292],"Ny utgave av fruktbar og perspektivrik innføring i sakprosaens verden. \"hva er SAKPROSA\" fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige. Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst. \"For det er nettopp den snedige kombinasjonen av saklighet og polemisk kraft som gjør denne boken så leseverdig.\" Ivo de Figueiredo, Aftenposten Les hele anmeldelsen her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2291484.ece \"Fruktbar og perspektivrik innføring i et felt i medgang\" Kåre Bulie, Dagbladet Les hele anmeldelsen her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/10/529250.html Les Tønnessons kronikk i Dagbladet 8. mars 2008 her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/08/529126.html Nettsiden til forskningsmiljøet Norsk sakprosa er sakprosasiden.no Facebookside: https://www.facebook.com/sakprosa?fref=ts","Ny utgave av fruktbar og perspektivrik innføring i sakprosaens verden.

\"hva er SAKPROSA\" fører leseren inn i en rik tekstverden som rommer både rutetabeller, e-post, essays, historieverk og lærebøker. Med engasjement og innsikt diskuterer forfatteren hva som er sakprosaens særtrekk, hvordan vi kan forstå slike tekster, hvordan de virker og hvorfor de er så viktige. Sakprosaen utgjør selve limet i moderne samfunn, hevder Tønnesson, og forklarer hvorfor vi må ha en klar bevissthet om sakprosaens egen sak: For at den skal kunne utøve sin funksjon best mulig, må den styrkes både som kommunikasjon, kunnskap og skrivekunst.

\"For det er nettopp den snedige kombinasjonen av saklighet og polemisk kraft som gjør denne boken så leseverdig.\" Ivo de Figueiredo, Aftenposten
Les hele anmeldelsen her: http://www.aftenposten.no/kul_und/litteratur/article2291484.ece

\"Fruktbar og perspektivrik innføring i et felt i medgang\" Kåre Bulie, Dagbladet
Les hele anmeldelsen her: http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/10/529250.html

Les Tønnessons kronikk i Dagbladet 8. mars 2008 her:
http://www.dagbladet.no/kultur/2008/03/08/529126.html

Nettsiden til forskningsmiljøet Norsk sakprosa er sakprosasiden.no
Facebookside: https://www.facebook.com/sakprosa?fref=ts",2,[136],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2013","BC","2012-01-30",2012,[135],[291],[260],[259],{"_74":262,"_13":263},{"_74":274,"_13":275},{"_61":294,"_63":295,"_65":66},"9781847180933",{"_67":296,"_69":70,"_71":297,"_73":294,"_74":294,"_298":299,"_300":299,"_75":301,"_77":302,"_79":303,"_81":304},[306],"Dette bindet er resultatet av symposiet «Academic Voices in Contrast», arrangert ved Universitetet i Bergen i mai 2006. Boken setter søkelys på stemmene til den akademiske forfatteren fra et dobbeltkontrastivt perspektiv mellom språk og fag, og diskuterer tradisjonelle lingvistiske versus kontekstuelle tilnærminger samt interlingvale og tverrfaglige likheter og forskjeller. Den samler bidrag fra en rekke etablerte forskere innen feltet for å fremme forskningen på akademisk diskurs.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9781847180933-L.jpg?default=false","image_url",[154],2007,[305],"Language and Discipline Perspectives on Academic Discourse","Cambridge Scholars Publishing",{"_74":-5,"_13":307},"Kjersti Flottum",{"_61":309,"_63":310,"_65":66},"9789004290051",{"_67":311,"_69":70,"_71":312,"_73":309,"_74":309,"_75":313,"_77":314,"_79":315,"_81":316},[318,319,320],"Denne redigerte volumboken samler bidrag som utforsker hvordan tidsskrifter og aviser på 1700‑tallet fungerte som \"endringsagenter\" i den nordiske opplysningstiden. Bidragene fokuserer på medierevolusjonen og på hvordan ideer og debatter ble overført i Danmark–Norge, Sverige–Finland og tilgrensende områder. Tekstene bygger på foredrag fra en konferanse om periodikaloverføringer og gir nye perspektiver på periodikalenes rolle i transnasjonal kommunikasjon i regionen.",[154],2015,[317],"Eighteenth-Century Periodicals as Agents of Change: Perspectives on Northern Enlightenment","Brill",{"_74":-5,"_13":323},{"_74":-5,"_13":322},{"_74":-5,"_13":321},"Mona Ringvej","Aina Nøding","Ellen Krefting",{"_61":325,"_63":326,"_65":66},"9781783277797",{"_67":327,"_69":70,"_71":328,"_73":325,"_74":325,"_75":329,"_77":330,"_79":331,"_81":332},[334,335,336,337],"Denne antologien undersøker bok- og trykkekultur i Skandinavia i det lange attenhundretallet, med fokus på hvordan lesing, skriving og produksjon av tekster formet «literary citizenship» i Norge, Danmark og Sverige. Bidragene belyser regionale bokmarkeder, utviklingen av en offentlig sfære og de intellektuelle, sosiale og politiske konsekvensene av nye medier. Boken inngår i serien «Knowledge and Communication in the Enlightenment World» og finnes også som åpen tilgang e-bok.",[154],2023,[333],"Literary Citizenship in Scandinavia in the Long Eighteenth Century","Boydell & Brewer",{"_74":-5,"_13":339},{"_74":-5,"_13":338},{"_74":-5,"_13":323},{"_74":-5,"_13":322},"Janicke S. Kaasa","Ruth Hemstad",{"_61":341,"_63":342,"_65":66},"9788700153929",{"_67":343,"_69":70,"_71":344,"_73":341,"_74":341,"_75":345,"_77":346,"_79":347,"_81":348},[351,352,353,354],"Bindet er en litteraturhistorisk framstilling av dansk litteratur og kultur i perioden 1746–1807. Det behandler blant annet den aristokratiske dannelseskulturen, Struensee-tiden, den nasjonale patriotismen, borgerlig kultur, det litterære markedet og reform- og revolusjonstidene.",[350],1983,[349],"Dansk litteraturhistorie. 4, Patriotismens tid 1746-1807","Gyldendal","da",{"_74":-5,"_13":358},{"_74":-5,"_13":357},{"_74":-5,"_13":356},{"_74":-5,"_13":355},"Jørgen Stigel","Toni Nielsen","Morten Møller","Johan Fjord Jensen",{"_61":360,"_63":361,"_65":66},"9788252580570",{"_67":362,"_69":70,"_71":363,"_73":360,"_74":360,"_75":364,"_77":286,"_79":365,"_81":366},[369],"Dette er en utgave av Ludvig Holbergs essays, bygget på samlingen «Moralske tanker» og utgitt i Bokklubbens kulturbibliotek. Utgaven gjengir fjorten essays og omtales å ha utvalg, innledning og etterord knyttet til Kjell Heggelund og Georg Johannesen (først utgitt 1977). Tekstene preges av kritisk fornuft, moralske refleksjoner og en skarp, satirisk tone.",[368],[367],"Essays","Bokklubben","nb",{"_74":-5,"_13":370},"Ludvig Holberg",{"_61":372,"_63":373},"9788248932505",{"_92":374,"_67":375,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":376,"_73":372,"_99":100,"_101":70,"_102":377,"_74":372,"_104":378,"_106":107,"_108":70,"_109":379,"_111":380,"_113":114,"_115":381,"_117":382,"_169":383,"_77":330,"_79":384,"_120":121,"_124":125,"_126":385,"_81":386,"_129":387},[395,188],[392],"«AI - teknologien som vil revolusjonere vår hverdag.» \\n \\nHvor raskt går utviklingen av kunstig intelligens? Og hvordan kommer AI (Artificial Intelligence) til å påvirke livet vårt i årene som kommer? \\n \\nNår du ikke klarer å slutte å scrolle på sosiale medier er det databaserte algoritmer du kan takke for minuttene du aldri får tilbake. Sommeren 2022 varslet en Google-ingeniør om et dataprogram som hadde blitt bevisst, og få måneder senere sendte norske lærere bekymringsmelding til Stortinget på grunn av en intelligent chatbot. Alt dette - fra algoritmer som påvirker enkeltpersoner, til intelligente dataprogrammer i samfunnet - koker ned til ett spørsmål: Hvordan fungerer kunstig intelligens? \\nI Maskiner som tenker skriver Inga Strümke om hvordan vi mennesker prøver å lage kunstig intelligens, om vi endelig er i ferd med å lykkes, og om vi i det hele tatt kan fatte hva den nye teknologien vil innebære.",429,[136],"5dd76354-1353-4388-a85d-c4d35164617c",309,"Kagge Forlag AS","0995","2023-04-21",[391],[388,389,390],"Maskiner som tenker : algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens","Samfunn / politikk / debatt","Kunstig intelligens (KI)","Etiske og sosiale aspekter ved digital- og informasjonsteknologi","Vitenskapelig, teknologisk og medisinsk utvikling","Kagge",{"_74":393,"_13":394},"751370","Strümke, Inga","Data- og informasjonsteknologi",{"_61":397,"_63":398},"9788215020792",{"_90":399,"_92":400,"_69":70,"_94":70,"_95":225,"_71":401,"_97":402,"_73":397,"_99":100,"_101":70,"_102":403,"_74":397,"_104":404,"_106":107,"_108":70,"_109":405,"_111":406,"_113":284,"_115":116,"_117":118,"_169":407,"_77":249,"_79":408,"_120":121,"_124":173,"_254":409,"_126":410,"_81":411,"_129":412},[417],[138],"Essayets historie og særtrekk - i teori og praksis. Hva er et essay? Hvor begynner det, hvordan utvikles det, hvordan tar det slutt? Eller fortsetter det bare som det alltid har gjort? Essayet er en broket sjanger med en lang og omskiftelig historie. Mange er de som har forsøkt å definere den. I denne boka gir Arne Melberg den første norske introduksjonen til essayets historie. Han presenterer både et rikt utvalg essays og en rekke ulike måter å forstå og beskrive essayet på. Boka er delt i tre deler: Første del er en sammenfattende introduksjon til fenomenet essay. Andre del inneholder et utvalg essay av internasjonalt format fra Michel de Montaigne til Susan Sontag. Melberg har også tatt med utvalgte norske, svenske og danske essays for å antyde en skandinavisk tradisjon. Utvalget demonstrerer essayets historie fra 1500-tallet til idag, dets livskraft og dets varianter. Hvert essay og dets forfatter gis en introduksjon. Til slutt presenterer Melberg fire kapitler i essayistisk ånd. Her diskuterer han essayets tilbakevendende tematikk, dets estetikk og varianter, dets fenomenologi. «Essayet er ganske enkelt en redegjørelse for den egne sjelen. Det er det dannede menneskets eneste verdige form for selvbiografi.» Oscar Wilde «Etterlengta antologi. [...] I innleiinga, og i dei fine og instruktive kommentarane til kvar essayist, søkjer Melberg å sirkla inn, gjennom ei rekkje teoretiske punktnedslag, det han omtalar som «den essayistiske ånd». [...] Det er ingen tvil om at Melbergs antologi er eit velkome tilskot til vår heimlege litterære hage.» Kjetil Berthelsen i Dag og Tid, 27. sept 2013 «Betimelig, grundig og kompakt antologi som viser essayets utvikling, fra Montaigne til Gunnhild Øyehaug. Litteraturprofessor Arne Melberg har nyskrevne introduksjoner til hver forfatter i den internasjonale delen, og har dessuten «fire essays om essayet». Den perfekte julegave til enhver essayist!» Dagsavisen, 2.okt.2013 «Det er en liten perlerekke av tekster som er samlet her.[...] Hvert essay innledes med en fyldig introduksjon, og her kommer den erfarne Melberg til sin rett. Dette er europeisk litteraturhistorie fortalt fra de sjangeroverskridendes perspektiv.» Henrik Keyser Pedersen i Klassekampen, 26.okt 2013","Essayets historie og særtrekk - i teori og praksis.
Hva er et essay? Hvor begynner det, hvordan utvikles det, hvordan tar det slutt? Eller fortsetter det bare som det alltid har gjort?

Essayet er en broket sjanger med en lang og omskiftelig historie. Mange er de som har forsøkt å definere den. I denne boka gir Arne Melberg den første norske introduksjonen til essayets historie. Han presenterer både et rikt utvalg essays og en rekke ulike måter å forstå og beskrive essayet på.

Boka er delt i tre deler: Første del er en sammenfattende introduksjon til fenomenet essay.
Andre del inneholder et utvalg essay av internasjonalt format fra Michel de Montaigne til Susan Sontag. Melberg har også tatt med utvalgte norske, svenske og danske essays for å antyde en skandinavisk tradisjon. Utvalget demonstrerer essayets historie fra 1500-tallet til idag, dets livskraft og dets varianter. Hvert essay og dets forfatter gis en introduksjon.

Til slutt presenterer Melberg fire kapitler i essayistisk ånd. Her diskuterer han essayets tilbakevendende tematikk, dets estetikk og varianter, dets fenomenologi.

«Essayet er ganske enkelt en redegjørelse for den egne sjelen. Det er det dannede menneskets eneste verdige form for selvbiografi.» Oscar Wilde

«Etterlengta antologi. [...] I innleiinga, og i dei fine og instruktive kommentarane til kvar essayist, søkjer Melberg å sirkla inn, gjennom ei rekkje teoretiske punktnedslag, det han omtalar som «den
essayistiske ånd». [...] Det er ingen tvil om at Melbergs antologi er eit velkome tilskot til vår heimlege litterære hage.»
Kjetil Berthelsen i Dag og Tid, 27. sept 2013

«Betimelig, grundig og kompakt antologi som viser essayets utvikling, fra Montaigne til Gunnhild
Øyehaug. Litteraturprofessor Arne Melberg har nyskrevne introduksjoner til hver forfatter i den
internasjonale delen, og har dessuten «fire essays om essayet». Den perfekte julegave til enhver
essayist!»
Dagsavisen, 2.okt.2013

«Det er en liten perlerekke av tekster som er samlet her.[...] Hvert essay innledes med en fyldig introduksjon, og her kommer den erfarne Melberg til sin rett. Dette er europeisk litteraturhistorie fortalt fra de sjangeroverskridendes perspektiv.»
Henrik Keyser Pedersen i Klassekampen, 26.okt 2013",449,[414,136,415,416],"e848943b-9117-4c33-8b70-8c12b3517ff6",482,"2013-09-02",[135],[260],[413,210],"Essayet","Språk / litteratur, diverse","Essay","Flerspråklig","Dansk","Svensk",{"_13":418,"_142":143},"Melberg, Arne",{"_61":420,"_63":421,"_65":66},"9789004449558",{"_67":422,"_69":70,"_71":423,"_73":420,"_74":420,"_75":424,"_77":425,"_79":426,"_81":427},[428,429,430,431,432],"En redigert antologi som undersøker hvordan lærebøker i Norden har utviklet seg fra reformasjonen til nåtiden. Boken samler empiriske og kronologiske studier av læremiddelforsyning, politiske og kulturelle endringer, og hvordan temaer som nasjon, religion, velferdsstat og leseferdighet har blitt fremstilt i Danmark, Finland, Norge og Sverige. Den inneholder kapitler skrevet av forskere fra nordiske universiteter og ble publisert av Brill i 2021.",[154],2021,[317],"Exploring Textbooks and Cultural Change in Nordic Education 1536–2020",{"_74":-5,"_13":437},{"_74":-5,"_13":436},{"_74":-5,"_13":435},{"_74":-5,"_13":434},{"_74":-5,"_13":433},"Christina Matthiesen","Pirjo Hiidenmaa","Henrik Edgren","Kjell Lars Berge","Merethe Roos",{"_61":439,"_63":440},"9788200228745",{"_90":441,"_92":442,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":443,"_73":439,"_99":100,"_101":70,"_102":444,"_74":439,"_104":445,"_106":107,"_108":70,"_109":446,"_111":447,"_113":284,"_115":116,"_117":118,"_79":448,"_120":121,"_122":449,"_124":125,"_126":450,"_81":451,"_129":452},[456],[138],"Bokas første del har artikler om sakprosateori og essayistikk. Den andre delen rette søkelyset mot formidling på en rekke forskjellige nivåer. Del tre konsentrerer seg om form og formidling knyttet til ulike typer lærebøker. Med referanser.",339,[136,137],"2eaaf896-0aed-4148-bba3-471442b6f04f",216,[135],[453],[131],"Tekstens mellommenn","Litterære tekster",{"_74":454,"_13":455},"150000919","Norsk sakprosa",{"_13":144,"_142":143},{"_61":458,"_63":459},"9788230402474",{"_90":460,"_92":461,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":462,"_73":458,"_99":100,"_101":70,"_102":463,"_74":458,"_104":464,"_106":107,"_108":70,"_109":465,"_111":466,"_113":284,"_115":167,"_117":168,"_169":467,"_77":171,"_79":468,"_120":121,"_124":125,"_254":469,"_126":470,"_81":471,"_129":472},[476],[475],"Store endringer preger universitets- og høyskolesektoren i hele den vestlige verden. Også de norske institusjonene har opplevd betydelige reformer, blant annet knyttet til fusjoner og andre strukturendringer, profesjonalisering av ledelse og administrasjon, samt økt bruk av målstyring. Mange av endringene skaper bekymringer og motstand fra mange av sektorens ansatte, som brenner for sin forskning, for sine studenter, for sine kolleger og sin disiplin, for sitt arbeid og sine ideer, og for troen på at arbeidet bidrar positivt til kunnskap som kommer hele samfunnet til gode. Det er ikke en endringsfrykt som sådan, men en bekymring for at den nye virkeligheten vil kunne redusere sektorens egenart og rolle som samfunnsinstitusjon. \\n \\nI denne boka analyseres slike endringer ved bruk av ulike perspektiver, teorier og erfaringer. Forfatterne har et ønske om å utvikle kritiske innspill og legge grunnlaget for en mer velinformert og perspektivrik diskusjon av endringer i sektoren og dens samfunnsrolle. Et underliggende spørsmål dreier seg om de siste tiders reformer synes å kunne ødelegge universiteters og høyskolers mulighet til å bidra med solid og samfunnsrelevant utdanning, forskning, formidling og innovasjon. \\n \\nBoka vil være av interesse både for forskere, studenter, politikere og andre med interesse for sektorens utvikling. Håpet er at antologiens kapitler kan bidra til en kritisk refleksjon om endringer som vi også ser i samfunnet mer generelt.",399,[136],"9f09de54-b8a9-4c1e-9e0f-70b0b90c79e9",533,"2019-12-06",[474],[260],[473],"Universitetskamp","Generell pedagogikk","Høyere utdanning","Scandinavian Academic Press","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":477,"_142":143},"Tjora, Aksel",{"_61":479,"_63":480},"9788203365645",{"_92":481,"_67":482,"_69":70,"_94":70,"_95":70,"_71":483,"_97":484,"_73":479,"_99":100,"_101":70,"_102":485,"_74":479,"_104":486,"_106":107,"_243":487,"_108":70,"_109":488,"_111":489,"_113":114,"_115":116,"_117":118,"_169":490,"_77":425,"_79":491,"_120":121,"_124":125,"_126":492,"_493":494,"_81":495,"_129":496},[505],[502],"Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, oppholdt den verdenskjente nobelprisvinneren og antinazisten Sigrid Undset seg i Oslo. Hun kom seg hjem til Bjerkebæk på Lillehammer, men bare ti dager senere nærmet tyske soldater seg, og Undset måtte legge ut på flukt. Med bil, båt, tog, fly og slede reiser Undset nærmest jorden rundt. Fra Oslo til Lillehammer, oppover Gudbrandsdalen til Åndalsnes og videre til Mo i Rana. Der tar hun seg over til Sverige, før hun flykter videre til Russland og Japan. Endelig når hun USA og San Fransisco, før New York blir siste stoppested. På veien har hun fått vite at den ene av hennes to sønner har falt i krigen. Tilbake til fremtiden ble skrevet i New York og først utgitt i USA i 1942. Den kom på norsk i 1949. Resultatet er en spontan og livfull skildring av den første tiden med krig i 1940. «Tilbake til fremtiden gir meg eit heilt anna bilete av Undsets språk, personlegdom og idéverd, (...) kvifor gløymde vi Tilbake til fremtiden, den kanskje beste skildringa av krigsutbrotet, av den same krigen som vi aldri går lei av å lese om, der vi får ei drivande flukt jorda rundt med på kjøpet?» Morten Strøksnes i Dag og Tid. «Tilbake til fremtiden fortjener en plass i kanon ikke bare fordi den rommer sentral norsk krigshistorie. Undset briljerer som stilist og observatør.» Ingunn Økland, Aftenposten","Da Tyskland invaderte Norge 9. april 1940, oppholdt den verdenskjente nobelprisvinneren og antinazisten Sigrid Undset seg i Oslo. Hun kom seg hjem til Bjerkebæk på Lillehammer, men bare ti dager senere nærmet tyske soldater seg, og Undset måtte legge ut på flukt.

Med bil, båt, tog, fly og slede reiser Undset nærmest jorden rundt. Fra Oslo til Lillehammer, oppover Gudbrandsdalen til Åndalsnes og videre til Mo i Rana. Der tar hun seg over til Sverige, før hun flykter videre til Russland og Japan. Endelig når hun USA og San Fransisco, før New York blir siste stoppested. På veien har hun fått vite at den ene av hennes to sønner har falt i krigen.

Tilbake til fremtiden ble skrevet i New York og først utgitt i USA i 1942. Den kom på norsk i 1949. Resultatet er en spontan og livfull skildring av den første tiden med krig i 1940.

«Tilbake til fremtiden gir meg eit heilt anna bilete av Undsets språk, personlegdom og idéverd, (...) kvifor gløymde vi Tilbake til fremtiden, den kanskje beste skildringa av krigsutbrotet, av den same krigen som vi aldri går lei av å lese om, der vi får ei drivande flukt jorda rundt med på kjøpet?» Morten Strøksnes i Dag og Tid.

«Tilbake til fremtiden fortjener en plass i kanon ikke bare fordi den rommer sentral norsk krigshistorie. Undset briljerer som stilist og observatør.» Ingunn Økland, Aftenposten",499,[136],"Opprinnelig utgitt på engelsk 1942 med titler: Return to the future","96d43a7e-af70-452e-a28e-d702b6c95be9",298,"2021-05-14",[501],[498,499,500],"thema_time_no",[497],"Tilbake til fremtiden","Biografier / memoarer","1938 til 1946 (Andre verdenskrig)","Andre verdenskrig","Personlige beretninger","Selvbiografier: forfattere","Aschehoug",{"_74":503,"_13":504},"45156","Undset, Sigrid","Historie og arkeologi",{"_61":507,"_63":508,"_65":66},"9789100554460",{"_67":509,"_69":70,"_71":510,"_73":507,"_74":507,"_75":511,"_77":512,"_79":513,"_81":514},[516],"Boken er en samling essays av Sven Lindqvist. Ifølge kildene undersøker tekstene bakgrunnen for rasisme. Denne pocketutgaven ble utgitt av Bonnier i 1992 og består av 249 sider.",[84],1992,[515],"Utrota varenda jävel","Bonnier (Bonnier pocket)",{"_74":-5,"_13":517},"Sven Lindqvist",{"_61":519,"_63":520,"_65":66},"9789100158972",{"_67":521,"_69":70,"_71":522,"_73":519,"_74":519,"_75":523,"_77":524,"_79":525,"_81":526},[528],"Gutenberggalaxens nova er en esséberetning av Nina Burton som skildrer Erasmus av Rotterdam og humanismens rolle under 1500-tallets medierevolusjon. Boken utforsker hvordan Gutenbergs trykkekunst spredte bøker, grafikk og vitenskap, og presenterer samtidens kulturpersonligheter som Albrecht Dürer, Hans Holbein d.y., Paracelsus, Martin Luther og Thomas More. Teksten knytter epokens kommunikasjonsendringer til vår egen tid og reflekterer over humanismens innflytelse.",[84],2016,[527],"Gutenberggalaxens nova : en essäberättelse om Erasmus av Rotterdam, humanismen och 1500-talets medierevolution : samt om Albrecht Dürer, Hans Holbein d.y., Paracelsus, Martin Luther, Thomas More, Michel de Montaigne, diverse pedagoger, anatomer, encyklopeder, påvar och rebeller","Albert Bonniers Förlag",{"_74":-5,"_13":529},"Nina Burton",{"_61":531,"_63":532,"_65":66},"9788290954135",{"_67":533,"_69":70,"_71":534,"_73":531,"_74":531,"_75":535,"_77":536,"_79":537,"_81":538},[541,542,543,544],"En antologi om sakprosaens teori og praksis. Boken inneholder tekstvitenskapelige drøftinger og analyser av sakprosatekster, blant annet med vekt på sjanger, tekststruktur, stemmemangfold og forholdet mellom forskning, journalistikk og andre medietekster.",[540],2001,[539],"Fire blikk på sakprosaen: teori og praktisk analyse","Norsk sakprosa i samarbeid med Norsk faglitterær forfatter- og oversetterforening","no",{"_74":-5,"_13":436},{"_74":-5,"_13":547},{"_74":-5,"_13":546},{"_74":-5,"_13":545},"Johan L. Tønnesson","Thore Roksvold","Kjersti Rongen Breivega",{"_61":549,"_63":550,"_65":66},"9788775972241",{"_67":551,"_69":70,"_71":552,"_73":549,"_74":549,"_75":553,"_77":330,"_79":554,"_81":555},[557,558,559,560,561,562],"Boghistorie i Skandinavien presenterer temaer fra mer enn 500 års bokhistorie i Skandinavia, med kapitler som spenner fra oversettelsespraksiser på 1500-tallet og barnelitteratur på 1700-tallet til encyklopediutgivelser på 1800-tallet og moderne forskningsinfrastruktur. Bidragene er skrevet på de skandinaviske språkene (med ett bidrag på engelsk) og omfatter teoretiske og empiriske studier fra forskere i flere land. Boken viser bokhistorie som et levende forskningsfelt og er redigert av en redaksjon fra Aarhus University.",[350],[556],"Boghistorie i Skandinavien","Aarhus Universitetsforlag",{"_74":-5,"_13":568},{"_74":-5,"_13":567},{"_74":-5,"_13":566},{"_74":-5,"_13":565},{"_74":-5,"_13":564},{"_74":-5,"_13":563},"Maria Simonsen","Krista Stinne Greve Rasmussen","Maria Purtoft","Caroline Nyvang","Jesper Jakobsen","Henning Hansen",{"_61":570,"_63":571},"9788202431877",{"_92":572,"_67":573,"_69":70,"_94":70,"_95":225,"_71":574,"_97":575,"_73":570,"_99":100,"_101":70,"_102":576,"_74":570,"_104":577,"_106":107,"_108":70,"_109":578,"_111":579,"_113":284,"_115":580,"_117":581,"_169":582,"_77":583,"_79":584,"_120":121,"_124":173,"_126":585,"_81":586,"_129":452},[138],[588],"Vi opplever en ny litterær bølge innenfor norsk dokumentarlitteratur. Den kjennetegnes av at subjektivitet og saklighet møtes og skaper en ny form for skrivekunst. Dokumenter blir en del av det litterære uttrykket. De nye dokumentarforfatterne ønsker å vise åpenhet om arbeidsmetoder og om det som måtte være usikkert. De skriver for det meste i første person, og avviser den allvitende forfatterstemmen. Det fører til økt selvrefleksivitet og større vilje til dialog. Den nye dokumentarlitteraturen kjennetegnes av økt bruk av referanser til andre tekster; den lukker seg ikke inne i sitt eget univers, men åpner seg mot verden. Forfatterne tar også i bruk referanser i form av noter, kildeangivelser og litteraturlister, som ikke var vanlig på 1990-tallet. Sist, men ikke minst: Forfatterne inngår en leserkontrakt om at bøkene er virkelighetslitteratur, og motsetter seg aktivt de hybridformer som er så utbredt ellers i litteratur og kunst.","

Vi opplever en ny litterær bølge innenfor norsk dokumentarlitteratur. Den kjennetegnes av at subjektivitet og saklighet møtes og skaper en ny form for skrivekunst. Dokumenter blir en del av det litterære uttrykket. De nye dokumentarforfatterne ønsker å vise åpenhet om arbeidsmetoder og om det som måtte være usikkert. De skriver for det meste i første person, og avviser den allvitende forfatterstemmen. Det fører til økt selvrefleksivitet og større vilje til dialog.

Den nye dokumentarlitteraturen kjennetegnes av økt bruk av referanser til andre tekster; den lukker seg ikke inne i sitt eget univers, men åpner seg mot verden. Forfatterne tar også i bruk referanser i form av noter, kildeangivelser og litteraturlister, som ikke var vanlig på 1990-tallet. Sist, men ikke minst: Forfatterne inngår en leserkontrakt om at bøkene er virkelighetslitteratur, og motsetter seg aktivt de hybridformer som er så utbredt ellers i litteratur og kunst.

",519,[136],"eff22eda-203b-48bc-8513-1b9fe12028c9",262,"Cappelen Damm AS","0008","2014-10-23",2014,[587],[131],"Den nye litterære bølgen : litteraritet og transparens i norske dokumentarbøker 2006-2013","Cappelen Damm akademisk",{"_74":589,"_13":590},"12336","Bech-Karlsen, Jo",{"_11":592,"_13":593,"_19":594},"uio-masteremner-ved-hf","Masteremner ved HF",[595],{"_11":596,"_597":598,"_13":599},"uio","shortName","UiO","Universitetet i Oslo",{"_11":596,"_597":598,"_13":599},"currentUser",{"_614":70,"_615":616,"_617":618,"_619":70,"_620":70,"_621":70,"_622":70,"_623":70,"_624":-5,"_625":626,"_627":628},"ENV",{"_606":607,"_608":609,"_610":611,"_612":613},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_74":629,"_630":629,"_631":629,"_632":633,"_634":635,"_636":-7,"_637":638,"_639":640,"_641":642,"_643":644,"_645":646,"_647":648,"_649":650,"_651":-7,"_652":-7,"_653":-7,"_654":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_655":70,"_656":70,"_657":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]