I Styring og ledelse i grunnopplæringen får vi innblikk og innsikt i hvordan styring og ledelse i skolen iscenesettes, utøves og fortolkes. En skoleleder må håndtere spenninger og dynamikker mellom ulike styringsnivåer med stramme økonomiske betingelser, rettslige reguleringer, og sterke, ytre forventninger til hvordan opplæring og skole bør drives. Forventningene kommer fra flere hold, og er mangfoldige, komplekse og noen ganger motsetningsfylte. Samtidig skal skolelederen ivareta relasjonene til elever og foreldre, til skolens personale og til sentrale og lokale myndigheter.

Boka retter seg spesielt mot forskere og skoleledere på ulike nivåer i utdanningssystemet, men vil være av interesse for alle som er opptatt av styring og ledelse i og av en av samfunnets viktigste institusjoner – skolen.

Redaktørene for denne boka er Ruth Jensen, Berit Karseth og Eli Ottesen, Universitetet i Oslo. Øvrige bidragsytere er Ann Elisabeth Gunnulfsen, Helen Gunter, Jeffrey Hall, Kristin Helstad, Sølvi Mausethagen, Svein Ingve Nødland, Tine S. Prøitz, Ellen Rye, Kirsten Sandberg, Kirsten Sivesind, Gunn Vedøy og Petter Aasen.

",2021,[272],[138],259,[147],[279],[153],[306],{"_238":239,"_240":307},182,"90e4b47a-a1cc-4769-afc5-b14f4597ef47","2021-08-18T22:00:00Z",[311,312,313],{"_69":286,"_166":167},{"_69":208,"_166":167},{"_69":289,"_166":167},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019",[254,255,316,317],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_260":231,"_261":8,"_262":8,"_263":231},{"_98":320,"_213":341},{"_100":321,"_102":322},"9788215028521",{"_11":321,"_125":323,"_127":324,"_129":325,"_326":327,"_131":331,"_133":332,"_136":333,"_139":140,"_141":334,"_143":8,"_144":8,"_145":335,"_148":336,"_151":337,"_104":321,"_154":338,"_156":157,"_158":339,"_160":340,"_178":8,"_179":8,"_180":181,"_182":183,"_184":8,"_185":8,"_186":8,"_187":8,"_188":8},"Kunnskapsarbeid i lærerprofesjonen","Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen?\\nHvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?\\nHvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?\\nÅ være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.\\n\\nDenne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.\\n\\nBoken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.\\n\\nHege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".","Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?
Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?
Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.

Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.

Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.

Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".]]>","authors",[328],{"_11":329,"_69":330},"729731","Hermansen, Hege",2018,[135],[138],359,[147],[150],[153],"20180523105636454","2018-06-07T22:00:00Z",155,[342],{"_100":343,"_102":344},"9788215032795",{"_11":343,"_125":323,"_127":345,"_129":346,"_326":347,"_131":132,"_133":349,"_222":350,"_136":351,"_139":225,"_141":352,"_227":228,"_229":230,"_143":231,"_144":231,"_145":353,"_148":354,"_151":355,"_235":356,"_104":343,"_154":359,"_243":321,"_156":157,"_158":360,"_160":340,"_178":8,"_179":8,"_249":361,"_180":251,"_182":183,"_184":231,"_185":8,"_186":8,"_187":8,"_252":362,"_188":8},"Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen? Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn? Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet? Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap. Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet. Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi. Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".","Hvordan utvikler og kvalitetssikrer man kunnskap i lærerprofesjonen?
Hvordan kan lærere forholde seg til det mangfoldet av kunnskapskilder som preger dagens samfunn?
Hvem bestemmer hva slags kunnskap som skal være sentral for lærerarbeidet?
Å være lærer innebærer at man har ansvar for å videreutvikle og kvalitetssikre den kunnskapen som ligger til grunn for eget arbeid. De siste årene har dette ansvaret økt i kompleksitet, og det har vært mye politisk oppmerksomhet rundt læreres kunnskap.

Denne boken handler om læreres arbeid med profesjonskunnskap. Boken tar for seg hvordan lærere kan tilnærme seg ulike kunnskapskilder, hvordan ny kunnskap kan integreres i læringsarbeidet med elevene og hvordan kunnskapsutvikling kan foregå i lærerteam og som del av skolebaserte utviklingsprosjekter. En gjennomgående antakelse er at læreres forhold til profesjonskunnskap er et viktig grunnlag ikke bare for den daglige yrkesutøvelsen, men også for profesjonens autonomi og for læreres tillit og legitimitet i samfunnet.

Boken er rettet mot studenter og ansatte i lærerutdanningene, og mot lærere og skoleledere som ønsker nye perspektiver på kunnskapsutvikling og tilrettelegging av læreres kunnskapsarbeid. Den er også relevant for masterstudenter i pedagogikk, arbeidslivslæring og profesjonsstudier, og for politikere, skoleeiere og ansatte i lærerorganisasjoner som er opptatt av spørsmål knyttet til læreres kunnskapsbase og profesjonens autonomi.

Hege Hermansen er førsteamanuensis ved Institutt for pedagogikk på Universitetet i Oslo (UiO). Denne boken ble skrevet mens hun var postdoktor ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved UiO. Hennes forskningsinteresser inkluderer kunnskapens rolle i utøvelsen av profesjonelt arbeid, organisering og utvikling av profesjonsutdanninger og hvordan profesjoners autonomi og legitimitet formes av \"kunnskapssamfunnet\".",[348],{"_11":329,"_69":330},[135],"EPUB",[138],279,[147],[150],[153],[357],{"_238":239,"_240":358},173,"8437b21e-f545-47d7-810a-e8c8725f49b3","2019-06-29T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[254,255,256,257],{"_98":364},{"_100":365,"_102":366},"9788215013237",{"_11":365,"_125":367,"_127":368,"_129":369,"_131":370,"_133":371,"_136":372,"_139":140,"_141":373,"_143":8,"_144":8,"_145":374,"_148":375,"_104":365,"_154":376,"_156":157,"_158":377,"_160":241,"_162":378,"_178":8,"_179":8,"_249":381,"_180":181,"_182":183,"_184":8,"_185":8,"_186":8,"_187":8,"_188":8},"Læreplan : et forskningsperspektiv","Læreplanen er et av de viktigste dokumentene i samfunnet. De siste årene har det skjedd en rekke endringer i læreplansammenheng, blant annet da Kunnskapsløftet ble innført i 2006. Denne boka ser på ulike perspektiver ved læreplanen, sett fra forskeres ståsted.\\nSkolen er en viktig samfunnsinstitusjon der offentlige, politiske og private interesser spiller inn. Mange ønsker å få mer ut av skolen, og det pågår stadig debatter om hva som skal være skolens oppgaver og innhold. Utdanningsreformer kan sies å være svaret på de forventningene som utspiller seg på nasjonalt plan. Læreplaner og vurderingssystemer er midler for endring og fornyelse.\\n\\nForskerne som har bidratt, skriver blant annet om hva som skjer ved implementeringen av en ny læreplan, om mangfold og inkludering, om velferdsretten og minstestandarder, om styring og vurderingssystemer, om utvikling av profesjonell kompetanse og om hva studier av læreplaner kan vise.\\n\\nBoka er skrevet for lærerstudenter og pedagogikkstudenter. Den vil også være til stor nytte for forskere og ansatte i skole- og oppvekstsektoren.\\n\\nBoka har bidrag fra flere dyktige forskere ved Universitetet i Oslo: Eyvind Elstad og Kirsten Sivesind fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Britt Ulstrup Engelsen, Finn R. Hjardemaal og Berit Karseth fra Pedagogisk forskningsinstitutt, og Ivar Morken fra Institutt for spesialpedagogikk.\\n\\n\"Boken henvender seg til et publikum som er interessert i læreplanforskning - og det burde være riktig stort når man ser hvordan de ulike kapitlene framstiller læreplanteorienes ulike dimensjoner. Når denne leseren blir animert og engasjert, er det fordi forfatterne skriver godt og argumenterer overbevisende. Det gis spennende og fengende karakteristikker.\" Yngve Nordkvelle, Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1/2010)","Skolen er en viktig samfunnsinstitusjon der offentlige, politiske og private interesser spiller inn. Mange ønsker å få mer ut av skolen, og det pågår stadig debatter om hva som skal være skolens oppgaver og innhold. Utdanningsreformer kan sies å være svaret på de forventningene som utspiller seg på nasjonalt plan. Læreplaner og vurderingssystemer er midler for endring og fornyelse.

Forskerne som har bidratt, skriver blant annet om hva som skjer ved implementeringen av en ny læreplan, om mangfold og inkludering, om velferdsretten og minstestandarder, om styring og vurderingssystemer, om utvikling av profesjonell kompetanse og om hva studier av læreplaner kan vise.

Boka er skrevet for lærerstudenter og pedagogikkstudenter. Den vil også være til stor nytte for forskere og ansatte i skole- og oppvekstsektoren.

Boka har bidrag fra flere dyktige forskere ved Universitetet i Oslo: Eyvind Elstad og Kirsten Sivesind fra Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Britt Ulstrup Engelsen, Finn R. Hjardemaal og Berit Karseth fra Pedagogisk forskningsinstitutt, og Ivar Morken fra Institutt for spesialpedagogikk.

\"Boken henvender seg til et publikum som er interessert i læreplanforskning - og det burde være riktig stort når man ser hvordan de ulike kapitlene framstiller læreplanteorienes ulike dimensjoner. Når denne leseren blir animert og engasjert, er det fordi forfatterne skriver godt og argumenterer overbevisende. Det gis spennende og fengende karakteristikker.\" Yngve Nordkvelle, Norsk Pedagogisk Tidsskrift 1/2010)]]>",2009,[135],[138],499,[147],[202],"20090619122934_rine","2009-05-17T22:00:00Z",[379],{"_69":380,"_166":167},"Dale, Erling Lars","Omslagstittel: Læreplan i et forskningsperspektiv","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: UTLED4226BLedelse av profesjonelle læringsfellesskap

Emne: UTLED4226B
Ledelse av profesjonelle læringsfellesskap