[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_823":824,"_825":826,"_827":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","uis-e-mjb150-juss-i-barnevernfaglig-arbeid-2026-host","name","Juss i barnevernfaglig arbeid","code","E-MJB150","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[822],"programmes",[813],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_54":760,"_124":761},{"_54":712,"_124":713},{"_54":630,"_124":631},{"_54":608},{"_54":587},{"_54":549,"_124":550},{"_54":506,"_124":507},{"_54":459,"_124":460},{"_54":441},{"_54":394,"_124":395},{"_54":351,"_124":352},{"_54":308,"_124":309},{"_54":284},{"_54":224,"_124":225},{"_54":199},{"_54":123,"_124":125},{"_54":55},"original",{"_56":57,"_58":59},"isbn","9788215028354","metadata",{"_60":61,"_62":63,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":57,"_74":75,"_76":65,"_77":78,"_79":57,"_80":81,"_82":83,"_84":65,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":96,"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_103":104,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":112},"actors",[117,118],"allvit_subjects",[112],"available",false,"available_for_ai","bundle_available",true,"description","«Juridisk metode og tenkemåte» fremstiller nye og moderne tanker i rettskildelære og i metodefaget. Boken er en antologi redigert av Alf Petter Høgberg og Jørn Ø. Sunde, med bidrag fra en rekke fremtredende rettsvitenskapelige forfattere. Det er snart 50 år siden Torstein Eckhoffs lærebok Rettskildelære kom ut. Både norsk rett og norsk rettsteori har gjennomgått store endringer siden den tid. Mengden rettsregler har økt kraftig, en stadig større del av jussen er transnasjonal, og jurister og jussens rolle og betydning i samfunnet har endret seg. Derfor trenger metodefaget sårt en fornyelse som både reflekterer disse endringene og det mangfoldet som nå råder i praksis, og som samtidig legger grunnlaget for en felles metodeforståelse. Løsningen har vært å samle 25 forfattere som alle fikk primæransvar for hver sin del av den komplekse helheten. Forfatterne kommer hovedsakelig fra et av de tre juridiske fakultetene i Norge, men noen kommer også fra andre juridiske utdanningsinstitusjoner og fra det praktiske rettsliv. Bidragene deres omhandler rammene for juridisk metode, rettskildene, rettsprinsipper og perspektiver på juridisk metode. Resultatet er det største metodeprosjektet i norsk rettshistorie, presentert i nærværende bok. Alf Petter Høgberg (f. 1971) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Oslo siden 2006. Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Bergen siden 2007, men er også forsker ved Baroniet Rosendal og Nasjonalbiblioteket.","description_rich","«Juridisk metode og tenkemåte» fremstiller nye og moderne tanker i rettskildelære og i metodefaget. Boken er en antologi redigert av Alf Petter Høgberg og Jørn Ø. Sunde, med bidrag fra en rekke fremtredende rettsvitenskapelige forfattere.

Det er snart 50 år siden Torstein Eckhoffs lærebok Rettskildelære kom ut. Både norsk rett og norsk rettsteori har gjennomgått store endringer siden den tid. Mengden rettsregler har økt kraftig, en stadig større del av jussen er transnasjonal, og jurister og jussens rolle og betydning i samfunnet har endret seg. Derfor trenger metodefaget sårt en fornyelse som både reflekterer disse endringene og det mangfoldet som nå råder i praksis, og som samtidig legger grunnlaget for en felles metodeforståelse. Løsningen har vært å samle 25 forfattere som alle fikk primæransvar for hver sin del av den komplekse helheten. Forfatterne kommer hovedsakelig fra et av de tre juridiske fakultetene i Norge, men noen kommer også fra andre juridiske utdanningsinstitusjoner og fra det praktiske rettsliv. Bidragene deres omhandler rammene for juridisk metode, rettskildene, rettsprinsipper og perspektiver på juridisk metode. Resultatet er det største metodeprosjektet i norsk rettshistorie, presentert i nærværende bok.

Alf Petter Høgberg (f. 1971) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Oslo siden 2006.

Jørn Øyrehagen Sunde (f. 1972) har vært professor ved Det juridiske fakultet i Bergen siden 2007, men er også forsker ved Baroniet Rosendal og Nasjonalbiblioteket.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",1049,"id","languages_no",[115,116],"medium","PHYSICAL","open_access","original_work_id","27de73b5-b412-440e-ab35-562f40732ca9","pages",795,"product_form","BB","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2019-07-31","published_year",2019,"publishers",[114],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_edu_no",[113],"thema_subject_no",[112],"title","Juridisk metode og tenkemåte","varegruppe","Jus","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Universitetsforlaget","Bokmål","Nynorsk",{"_13":122,"_120":121},{"_13":119,"_120":121},"Sunde, Jørn Øyrehagen","role","Redaktør","Høgberg, Alf Petter",{"_56":137,"_58":183},"alternativeAllvitOptions",[126],{"_56":127,"_58":128},"9788215068633",{"_62":129,"_130":131,"_64":68,"_66":68,"_132":133,"_134":135,"_136":137,"_67":68,"_138":139,"_69":140,"_71":141,"_142":143,"_73":127,"_74":144,"_145":146,"_76":65,"_77":147,"_79":127,"_80":148,"_82":149,"_150":151,"_84":65,"_85":152,"_87":153,"_89":154,"_91":92,"_93":94,"_95":155,"_97":156,"_99":157,"_158":159,"_101":102,"_103":104,"_105":160,"_161":162,"_107":163,"_109":164,"_111":165},[112],"authors",[177,178],"available_for_plans",[173,174,175,176],"available_text","I salg","based_on_id","9788215063850","bundle_price",799,"«Sentrale emner i barneretten» er nå kommet i 5. utgave. Barnevernsloven av 2021 trådte i kraft 1. januar 2023, og denne femte utgaven av «Sentrale emner i barneretten» gir en samlet framstilling av den nye loven. Boken er også oppdatert med øvrige lovendringer og ny rettspraksis. I bokens første del behandles særtrekk ved barneretten som rettsområde, de grunnleggende prinsipper barneretten bygger på, og metodiske særtrekk eller utfordringer ved rettsområdet. Del 2 omhandler lov om barn og foreldre. Her behandles sentrale spørsmål om hvordan foreldreskap etableres, foreldreansvar, fast bosted for barn og samværsrett. Del 3 omhandler barnevernretten, det offentliges subsidiære ansvar for barn i sårbare situasjoner. Oppbyggingen av det offentlige barnevernet, årsaker til tiltak, gangen i barnevernssaker, bestemmelsene om særlige tiltak, tvangsaspektet og ikke minst reglene om taushetsplikt og meldeplikt blir behandlet. Om forfatterne: Trude Haugli og Lena R. L. Bendiksen er professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. De har begge lang erfaring med barnerettslige spørsmål. Om første utgave: «'Sentrale emner i barneretten' gir den nødvendige oppdaterte kunnskap for de som er i feltet, men er også en glitrende innføring i de viktigste deler av barnelovgivningen, både for studenter og for de som måtte ønske et bedre kjennskap til et rettsfelt og politikkområde som er i vekst.» Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2014/3","«Sentrale emner i barneretten» er nå kommet i 5. utgave.

Barnevernsloven av 2021 trådte i kraft 1. januar 2023, og denne femte utgaven av «Sentrale emner i barneretten» gir en samlet framstilling av den nye loven. Boken er også oppdatert med øvrige lovendringer og ny rettspraksis.

I bokens første del behandles særtrekk ved barneretten som rettsområde, de grunnleggende prinsipper barneretten bygger på, og metodiske særtrekk eller utfordringer ved rettsområdet.

Del 2 omhandler lov om barn og foreldre. Her behandles sentrale spørsmål om hvordan foreldreskap etableres, foreldreansvar, fast bosted for barn og samværsrett.

Del 3 omhandler barnevernretten, det offentliges subsidiære ansvar for barn i sårbare situasjoner. Oppbyggingen av det offentlige barnevernet, årsaker til tiltak, gangen i barnevernssaker, bestemmelsene om særlige tiltak, tvangsaspektet og ikke minst reglene om taushetsplikt og meldeplikt blir behandlet.

Om forfatterne:
Trude Haugli og Lena R. L. Bendiksen er professorer i rettsvitenskap ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet. De har begge lang erfaring med barnerettslige spørsmål.

Om første utgave:
«'Sentrale emner i barneretten' gir den nødvendige oppdaterte kunnskap for de som er i feltet, men er også en glitrende innføring i de viktigste deler av barnelovgivningen, både for studenter og for de som måtte ønske et bedre kjennskap til et rettsfelt og politikkområde som er i vekst.»
Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2014/3","drm","LCP",3,"format","EPUB",559,[115],"DIGITAL","note","3. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2023","85fe235d-15b4-4aaa-8cba-2186cc3550b8",427,"ED","2023-01-27",2023,[114],"rental_options",[168],[113],"thema_geo_no",[167],[166],"Sentrale emner i barneretten","Jus ebøker","Familierett","Norge",{"_169":170,"_171":172},"duration_months",6,"price",334,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_79":181,"_13":182},{"_79":179,"_13":180},"662209","Haugli, Trude","698759","Bendiksen, Lena R.L.",{"_62":184,"_130":185,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":186,"_71":187,"_73":137,"_74":188,"_76":65,"_77":189,"_79":137,"_80":190,"_82":83,"_150":191,"_84":65,"_85":152,"_87":153,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":192,"_97":156,"_99":193,"_101":102,"_103":104,"_105":194,"_161":195,"_107":196,"_109":164,"_111":112},[112],[197,198],"Barnevernsloven av 2021 trådte i kraft 1. januar 2023, og denne femte utgaven av «Sentrale emner i barneretten» gir en samlet framstilling av den nye loven. Boken er også oppdatert med øvrige lovendringer og ny rettspraksis. I bokens første del behandles særtrekk ved barneretten som rettsområde, de grunnleggende prinsipper barneretten bygger på, og metodiske særtrekk eller utfordringer ved rettsområdet. Del 2 omhandler lov om barn og foreldre. Her behandles sentrale spørsmål om hvordan foreldreskap etableres, foreldreansvar, fast bosted for barn og samværsrett. Del 3 omhandler barnevernretten, det offentliges subsidiære ansvar for barn i sårbare situasjoner. Oppbyggingen av det offentlige barnevernet, årsaker til tiltak, gangen i barnevernssaker, bestemmelsene om særlige tiltak, tvangsaspektet og ikke minst reglene om taushetsplikt og meldeplikt blir behandlet. Om første utgave: «'Sentrale emner i barneretten' gir den nødvendige oppdaterte kunnskap for de som er i feltet, men er også en glitrende innføring i de viktigste deler av barnelovgivningen, både for studenter og for de som måtte ønske et bedre kjennskap til et rettsfelt og politikkområde som er i vekst.» Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2014/3","Barnevernsloven av 2021 trådte i kraft 1. januar 2023, og denne femte utgaven av «Sentrale emner i barneretten» gir en samlet framstilling av den nye loven. Boken er også oppdatert med øvrige lovendringer og ny rettspraksis.

I bokens første del behandles særtrekk ved barneretten som rettsområde, de grunnleggende prinsipper barneretten bygger på, og metodiske særtrekk eller utfordringer ved rettsområdet.

Del 2 omhandler lov om barn og foreldre. Her behandles sentrale spørsmål om hvordan foreldreskap etableres, foreldreansvar, fast bosted for barn og samværsrett.

Del 3 omhandler barnevernretten, det offentliges subsidiære ansvar for barn i sårbare situasjoner. Oppbyggingen av det offentlige barnevernet, årsaker til tiltak, gangen i barnevernssaker, bestemmelsene om særlige tiltak, tvangsaspektet og ikke minst reglene om taushetsplikt og meldeplikt blir behandlet.

Om første utgave:
«'Sentrale emner i barneretten' gir den nødvendige oppdaterte kunnskap for de som er i feltet, men er også en glitrende innføring i de viktigste deler av barnelovgivningen, både for studenter og for de som måtte ønske et bedre kjennskap til et rettsfelt og politikkområde som er i vekst.»
Fylkesnemndsleder Geir Kjell Andersland i Tidsskrift for familierett, arverett og barnevernrettslige spørsmål 2014/3",5,699,[115],"På omslaget: Inkludert behandling av barnevernsloven av 2021","2023-01-05",[114],[113],[167],[166],{"_79":181,"_13":182},{"_79":179,"_13":180},{"_56":200,"_58":201},"9788245037500",{"_62":202,"_130":203,"_64":65,"_66":65,"_67":65,"_69":204,"_73":200,"_74":205,"_76":65,"_77":206,"_79":200,"_80":207,"_82":83,"_84":65,"_85":208,"_87":209,"_89":210,"_91":211,"_93":212,"_95":213,"_97":214,"_99":215,"_101":102,"_103":104,"_107":216,"_109":217,"_111":112},[112],[221],"Likeverdige muligheter, rettigheter og plikter er viktige prinsipper i velferdsstaten. Disse prinsippene og verdiene har sin forankring i menneskeverdet og menneskerettighetene. Menneskerettighetene uttrykker krav og forventninger som samfunnsborgerne kan stille til de lovgivende, utøvende og dømmende myndigheter. Velferdstjenestene skal ytes med respekt for tjenestemottakerens integritet. Prinsippet om respekt for den enkeltes integritet er et utslag av det overordnede prinsippet om menneskets ukrenkelighet.\\n\\nDenne boka behandler lovgivning der disse prinsippene er innarbeidet som plikter og rettigheter for utøvende myndigheter og tjenestemottakere.\\n\\nOm andre utgave:\\n\\nBoka er revidert og ajourført ut fra endringer i helse-, omsorgs- og sosiallovgivningen, blant annet endringene som følger av ny personopplysningslov som har innarbeidet personvernforordningen (GDPR). Det er også vedtatt ny lov om barnevern, og det er foretatt en rekke endringer i øvrig lovgivning som skal ivareta rettssikkerhet, velferd og personvern. Disse er behandlet og systematisert i boka.\\n\\nBoka henvender seg til studenter i helse-, omsorgs-, sosial- og velferdsfagene og til alle som har som oppgave å forvalte velferdslovgivningen. Den er ment å synliggjøre det ansvar man har når man forvalter og tildeler offentlige velferdsgoder.\\n\\nBente Ohnstad er utdannet jurist, har bevilling som advokat og arbeider som professor ved Høgskolen i Lillehammer. I periodene 2007–2011 og 2011–2015 var hun valgt rektor samme sted. Hun har publisert en rekke artikler og bøker innen området helse-, sosial- og velferdsrett.",2,469,[115],"a2430a65-918f-45ef-b762-33905615e20b",171,"BC","Vigmostad & Bjørke AS","2710","2021-11-09",2021,[220],[218,219],"Velferd, rettssikkerhet og personvern","Helse- og sosialrett","Personvernrett","Fagbokforlaget",{"_79":222,"_13":223},"35560","Ohnstad, Bente",{"_56":267,"_58":268},[226],{"_56":227,"_58":228},"9788215071855",{"_229":230,"_60":231,"_62":232,"_64":68,"_66":68,"_132":233,"_134":135,"_136":234,"_67":68,"_138":235,"_69":236,"_71":237,"_142":143,"_73":227,"_74":205,"_145":146,"_76":65,"_77":238,"_79":227,"_80":239,"_82":149,"_150":240,"_84":65,"_85":241,"_87":242,"_89":154,"_91":92,"_93":94,"_95":243,"_97":244,"_99":245,"_158":246,"_101":102,"_103":247,"_105":248,"_107":249,"_109":250,"_111":251},"accessibility_features",[266],[258,259,260,261],[256,257],[173,174,175,176],"9788215071862",769,"Gjennomgående fokus på barns medvirkning, samarbeidet med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt gjør boka til et viktig bidrag til felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge. Forfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse. Kapitlene svarer blant annet på: Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid? Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig? Hva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger? Hvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap? Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender? Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen? Hvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale? Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt? På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid? Bokens forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Elisabeth Backe-Hansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Reidun Follesø, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby.","Gjennomgående fokus på barns medvirkning, samarbeidet med foreldre, og barnevernet som arbeidsfelt gjør boka til et viktig bidrag til felles faglig fundament for barnevernspedagogutdanningene i Norge.

Forfatterne har utgangspunkt i nasjonal og internasjonal forskning, praktisk erfaring og sentral grunnlagslitteratur når de gjennomgår og drøfter sentrale deler av barnevernspedagogens historie, verdiforankring, kunnskapsområder og profesjonskompetanse.

Kapitlene svarer blant annet på:
Hvordan kan barnevernspedagogen gjennomføre samtaler og samarbeid med barn og unge, og hvilke muligheter og utfordringer gir foreldresamarbeid?
Hvordan være en reflektert praktiker? Og hvordan samarbeide tverretatlig og tverrfaglig?
Hva er emosjonelt arbeid og hvilken betydning får det for barnevernspedagoger?
Hvordan forstår vi, og snakker om, risiko og utenforskap?
Hva vil det si at barnevernspedagogen er en rettsanvender?
Hva er en helhetlig forståelse av barn, unge og deres familier, og hvordan kan kulturpsykologisk og sosiokulturell forståelse barn og unge bidra i forståelsen?
Hvilken betydning har det å tilhøre urbefokningen eller familier som har migrert og er transnasjonale?
Hvordan kan barnevernspedagogen som profesjonell skjønnsutøver håndtere tvang og makt og handle etisk godt?
På hvilken måte bidrar sosialpedagogiske perspektiver til barnevernspedagogens arbeid?

Bokens forfattere: Ingunn Studsrød, Veronika Paulsen, Inge Kvaran, Kate Mevik, Elisabeth Backe-Hansen, Solveig Botnen Eide, Karsten Brynildsrud, Joakim Caspersen, Reidun Follesø, Marte Knag Fylkesnes, Hulda Mjöll Gunnarsdottir, Eva Berthling Herberg, Randi Juul, Sigrid Nordstoga , Merete Saus, Anita Skårstad Storhaug, Oddbjørg Skjær Ulvik, Lena Catherine Lossius Westby.",499,[115],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024","fcbd4e5f-1066-4925-969c-07e9913e5982",264,"2024-07-04",2024,[114],[254],"20",[113],[252,253],"Barnevernspedagog : en grunnbok","Sosialt arbeid ebøker","Barnevern","Sosialpedagogikk",{"_169":170,"_171":255},297,"Pedagogikk og lærerutdanning","Samfunnsvitenskap",{"_13":265,"_120":121},{"_13":264,"_120":121},{"_13":263,"_120":121},{"_13":262,"_120":121},"Mevik, Kate","Kvaran, Inge","Paulsen, Veronika","Studsrød, Ingunn","WCAG v2.1","9788215032504",{"_60":269,"_62":270,"_64":65,"_66":65,"_67":65,"_69":236,"_71":237,"_73":267,"_74":75,"_76":65,"_77":271,"_79":267,"_80":272,"_82":83,"_150":273,"_84":65,"_85":241,"_87":242,"_89":210,"_91":92,"_93":94,"_95":274,"_97":98,"_99":275,"_101":102,"_103":276,"_105":277,"_107":278,"_109":250,"_111":279},[280,281,282,283],[256,257],619,[115],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2019-06-03",[114],"41",[113],[252,253],"Sosialt arbeid",{"_13":265,"_120":121},{"_13":264,"_120":121},{"_13":263,"_120":121},{"_13":262,"_120":121},{"_56":285,"_58":286},"9788205518674",{"_62":287,"_130":288,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":289,"_71":290,"_73":285,"_74":75,"_76":65,"_77":291,"_79":285,"_80":292,"_82":83,"_84":65,"_85":293,"_87":294,"_89":90,"_91":295,"_93":296,"_95":297,"_97":214,"_99":298,"_101":102,"_103":104,"_105":299,"_107":300,"_109":301,"_111":112},[112],[305],"Valget mellom en frihetsberøvende straff og en reaksjon som kan gjennomføres i frihet, vil ha særlig stor betydning for barn som straffedømmes. Barnet er fortsatt under utvikling, og har i ungdomstiden forutsetninger for å lære og å utvikle nye evner og ferdigheter. Dette gjør at straffen har et større potensial for å påvirke barnet positivt sammenlignet med voksne, men også et tilsvarende potensial for å påvirke barnet negativt. Om barnet idømmes fengsel eller en alternativ straff kan være avgjørende for barnets videre livsløp. Boken viser hvordan det er en utvikling i retning av flere rettsregler som gjelder særlig for barn i konflikt med loven. Forfatteren drøfter hvordan strafferettssystemet generelt, og reaksjonssystemet spesielt, bedre kan tilpasses barn som har begått lovbrudd. Bokens første halvdel gir et dypdykk i de grunnleggende hensyn og strukturer i reaksjonssystemet som påvirker reaksjonsvalget i saker som gjelder barn. Deretter snevres perspektivet stadig inn i bokens andre halvdel. I denne delen vil rettsanvenderen finne konkrete svar på hvilken straff barn i dag idømmes for ulike typer lovbrudd.","

Valget mellom en frihetsberøvende straff og en reaksjon som kan gjennomføres i frihet, vil ha særlig stor betydning for barn som straffedømmes. Barnet er fortsatt under utvikling, og har i ungdomstiden forutsetninger for å lære og å utvikle nye evner og ferdigheter. Dette gjør at straffen har et større potensial for å påvirke barnet positivt sammenlignet med voksne, men også et tilsvarende potensial for å påvirke barnet negativt. Om barnet idømmes fengsel eller en alternativ straff kan være avgjørende for barnets videre livsløp.

Boken viser hvordan det er en utvikling i retning av flere rettsregler som gjelder særlig for barn i konflikt med loven. Forfatteren drøfter hvordan strafferettssystemet generelt, og reaksjonssystemet spesielt, bedre kan tilpasses barn som har begått lovbrudd. Bokens første halvdel gir et dypdykk i de grunnleggende hensyn og strukturer i reaksjonssystemet som påvirker reaksjonsvalget i saker som gjelder barn. Deretter snevres perspektivet stadig inn i bokens andre halvdel. I denne delen vil rettsanvenderen finne konkrete svar på hvilken straff barn i dag idømmes for ulike typer lovbrudd.

",1099,[115],"f0f42503-558e-4a9f-8d35-64cf841b268b",458,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2021-03-01",[304],[113],[302,303],"Straff av barn : frihetsstraffene og alternativene","Strafferett: prosedyre og lovbrudd","Familierett: barn","Gyldendal",{"_79":306,"_13":307},"743086","Fornes, Ingun",{"_56":339,"_58":340},[310],{"_56":311,"_58":312},"9788215057460",{"_229":313,"_60":314,"_62":315,"_64":68,"_66":68,"_132":316,"_134":135,"_136":317,"_67":65,"_69":318,"_71":319,"_142":143,"_73":311,"_74":205,"_145":320,"_76":65,"_77":321,"_79":311,"_80":322,"_82":149,"_150":323,"_84":65,"_85":324,"_87":325,"_89":154,"_91":92,"_93":94,"_95":326,"_97":327,"_99":328,"_158":329,"_101":102,"_103":104,"_105":330,"_161":331,"_107":332,"_109":333,"_111":165},[266],[337],[112],[173,174,175,176],"9788215057477","Hva er en flyktning? Hvem har rett til asyl? Hvilken betydning har hensynet til barnets beste i utlendingssaker? Hvem har rett til familiegjenforening eller arbeidstillatelse? Hvem kan bli utvist fra Norge? Dette er noen av de spørsmålene som reises i denne boken. Innvandring er et av de store temaene i vår tid. Utlendingssaker kan vekke sterke følelser og debatt. Forvaltningens vedtak er ofte svært inngripende for den enkelte og kan berøre viktige samfunnsmessige hensyn. Asyl- og utlendingsretten ligger i brytningen mellom stat og individ, rett og politikk, beskyttelse og kontroll. Det er et dynamisk rettsområde, som styres av våre internasjonale forpliktelser, særlig menneskerettighetene. Det er også et internasjonalt fag som påvirkes av begivenheter utenfor våre landegrenser. Målgruppen for denne boken er studenter i utlendingsrett og de som arbeider med utlendingssaker. Boken har et enkelt fagspråk og kan fint leses uten kjennskap til utlendingsrett. Bokens redaktør er Øyvind Dybvik Øyen. Han er jurist og seniorrådgiver i Utlendingsnemnda og har arbeidet med asyl- og flyktningrett siden 1999. Han har tidligere jobbet i Justisdepartementet og for FNs Høykommissær for flyktninger.","Hva er en flyktning? Hvem har rett til asyl? Hvilken betydning har hensynet til barnets beste i utlendingssaker? Hvem har rett til familiegjenforening eller arbeidstillatelse? Hvem kan bli utvist fra Norge? Dette er noen av de spørsmålene som reises i denne boken.

Innvandring er et av de store temaene i vår tid. Utlendingssaker kan vekke sterke følelser og debatt. Forvaltningens vedtak er ofte svært inngripende for den enkelte og kan berøre viktige samfunnsmessige hensyn. Asyl- og utlendingsretten ligger i brytningen mellom stat og individ, rett og politikk, beskyttelse og kontroll. Det er et dynamisk rettsområde, som styres av våre internasjonale forpliktelser, særlig menneskerettighetene. Det er også et internasjonalt fag som påvirkes av begivenheter utenfor våre landegrenser. Målgruppen for denne boken er studenter i utlendingsrett og de som arbeider med utlendingssaker. Boken har et enkelt fagspråk og kan fint leses uten kjennskap til utlendingsrett.

Bokens redaktør er Øyvind Dybvik Øyen. Han er jurist og seniorrådgiver i Utlendingsnemnda og har arbeidet med asyl- og flyktningrett siden 1999. Han har tidligere jobbet i Justisdepartementet og for FNs Høykommissær for flyktninger.","PDF",659,[115],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022","1e71aec4-5e93-47b6-b822-95137ae91ca3",460,"2022-05-19",2022,[114],[335],[113],[167],[334],"Lærebok i utlendingsrett","Immigrasjonsrett",{"_169":170,"_171":336},409,{"_13":338,"_120":121},"Øyen, Øyvind Dybvik","9788215057453",{"_60":341,"_62":342,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":318,"_71":319,"_73":339,"_74":144,"_76":65,"_77":343,"_79":339,"_80":344,"_82":83,"_84":65,"_85":324,"_87":325,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":345,"_97":327,"_99":346,"_101":102,"_103":104,"_105":347,"_161":348,"_107":349,"_109":333,"_111":112},[350],[112],819,[115],"2022-05-20",[114],[113],[167],[334],{"_13":338,"_120":121},{"_56":359,"_58":382},[353],{"_56":354,"_58":355},"9788205506312",{"_62":356,"_130":357,"_64":68,"_66":65,"_132":358,"_134":135,"_136":359,"_67":68,"_138":360,"_69":361,"_71":362,"_142":363,"_73":354,"_74":75,"_145":320,"_76":65,"_77":364,"_79":354,"_80":365,"_82":149,"_150":366,"_84":65,"_85":367,"_87":368,"_89":154,"_91":295,"_93":296,"_95":369,"_97":370,"_99":371,"_101":102,"_103":247,"_105":372,"_161":373,"_107":374,"_109":375,"_111":165},[112],[379],[377,378],"9788205506305",809,"Reglene om avvergingsplikt og varslingsplikt er derfor viktige å kjenne til, særlig for yrkesgrupper innen helse- og omsorgstjenesten som daglig møter barn, ungdom, pasienter og pårørende. Denne boken behandler de grunnleggende reglene som gjelder for plikten til å avverge alvorlige lovbrudd, plikten til å varsle om at en uskyldig person er tiltalt eller domfelt, og plikten offentlige myndigheter har til å varsle om mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn. Den gjennomgår dessuten en rekke bestemmelser for utvalgte forvaltningsorganer, herunder barnevernet, helse- og omsorgstjenesten, politiet og utdanningssektoren. Her foreslås også løsninger på de kompliserte spørsmålene som reises i bokens eksempler. Endelig fremsetter forfatteren forslag til lovendringer som kan harmonisere og klargjøre regelverket. Boken er den første samlede fremstillingen av reglene om avvergingsplikt og varslingsplikt, og klargjør et frem til nå uoversiktlig rettsområde.","

Reglene om avvergingsplikt og varslingsplikt er derfor viktige å kjenne til, særlig for yrkesgrupper innen helse- og omsorgstjenesten som daglig møter barn, ungdom, pasienter og pårørende.

Denne boken behandler de grunnleggende reglene som gjelder for plikten til å avverge alvorlige lovbrudd, plikten til å varsle om at en uskyldig person er tiltalt eller domfelt, og plikten offentlige myndigheter har til å varsle om mistanke om omsorgssvikt, vold eller overgrep mot barn. Den gjennomgår dessuten en rekke bestemmelser for utvalgte forvaltningsorganer, herunder barnevernet, helse- og omsorgstjenesten, politiet og utdanningssektoren. Her foreslås også løsninger på de kompliserte spørsmålene som reises i bokens eksempler. Endelig fremsetter forfatteren forslag til lovendringer som kan harmonisere og klargjøre regelverket. Boken er den første samlede fremstillingen av reglene om avvergingsplikt og varslingsplikt, og klargjør et frem til nå uoversiktlig rettsområde.

","SDRM",495,[115],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","6a0672e7-4650-42b7-b07c-8de6ce4c5f8d",269,"2017-08-14",2017,[376],[113],[167],[302],"Tale eller tie : om plikt til å avverge alvorlige lovbrudd og uriktige domfellelser","Gyldendal juridisk","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_79":380,"_13":381},"24805","Holmboe, Morten",{"_62":383,"_130":384,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":361,"_71":362,"_73":359,"_74":75,"_76":65,"_77":385,"_79":359,"_80":386,"_82":83,"_84":65,"_85":367,"_87":387,"_89":90,"_91":295,"_93":296,"_95":388,"_97":370,"_99":389,"_101":102,"_103":104,"_105":390,"_161":391,"_107":392,"_109":375,"_111":112},[112],[393],709,[115],268,"2017-08-29",[376],[113],[167],[302],{"_79":380,"_13":381},{"_56":403,"_58":428},[396],{"_56":397,"_58":398},"9788215070414",{"_229":399,"_60":400,"_62":401,"_64":68,"_66":68,"_132":402,"_134":135,"_136":403,"_67":68,"_138":139,"_69":404,"_71":405,"_142":143,"_73":397,"_74":144,"_145":146,"_76":65,"_77":406,"_79":397,"_80":407,"_82":149,"_150":408,"_84":65,"_85":409,"_87":410,"_89":154,"_91":92,"_93":94,"_95":411,"_97":244,"_99":412,"_158":413,"_101":102,"_103":247,"_105":414,"_161":415,"_107":416,"_109":417,"_111":165},[266],[422,423,424],[112],[173,174,175,176],"9788215065137","Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge. Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet. Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.","Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge.

Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn.

Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet.

Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.",579,[115],"3. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 20241. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2024","6f87a8c9-ff3d-411e-84e5-fa8566b21f62",536,"2024-06-20",[114],[420],[113],[167],[418,419],"Barnekonvensjonen : barns rettigheter i Norge","Folkerett: menneskerettigheter","Jus: menneskerettigheter og borgerrettigheter",{"_169":170,"_171":421},347,{"_13":427,"_120":121},{"_13":426,"_120":121},{"_13":425,"_120":121},"Sandberg, Kirsten","Kjørholt, Elin Saga","Høstmælingen, Njål",{"_60":429,"_62":430,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":404,"_71":405,"_73":403,"_74":188,"_76":65,"_77":189,"_79":403,"_80":431,"_82":83,"_150":432,"_84":65,"_85":409,"_87":410,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":433,"_97":244,"_99":434,"_101":102,"_103":104,"_105":435,"_161":436,"_107":437,"_109":417,"_111":112},[438,439,440],[112],[115],"5. trykte utgave tilsvarer 3. e-bokutgave 2024","2024-06-24",[114],[113],[167],[418,419],{"_13":427,"_120":121},{"_13":426,"_120":121},{"_13":425,"_120":121},{"_56":442,"_58":443,"_444":445},"9788282862585",{"_130":446,"_64":65,"_69":447,"_73":442,"_79":442,"_448":449,"_97":450,"_99":451,"_109":452},"source","web",[455,456],"Dette rundskrivet, utarbeidet av Kriminalomsorgsdirektoratet i samarbeid med Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, gir retningslinjer og rutiner for når og hvordan kriminalomsorgen og barneverntjenesten skal utveksle informasjon. Dokumentet beskriver opplysningsplikt (meldeplikt), taushetspliktens begrensninger, ansvar ved bekymring for barns omsorgssituasjon og praktiske prosedyrer for samhandling. Målet er å ivareta barnets beste ved å klargjøre når informasjonsutveksling er tillatt eller pålagt.","languages",[454],2015,[453],"Rutiner og regler for informasjonsutveksling mellom kriminalomsorgen og barneverntjenesten","Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir)","no",{"_79":-5,"_13":458},{"_79":-5,"_13":457},"Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet","Kriminalomsorgsdirektoratet",{"_56":467,"_58":493},[461],{"_56":462,"_58":463},"9788205522169",{"_62":464,"_130":465,"_64":68,"_66":65,"_132":466,"_134":135,"_136":467,"_67":68,"_138":468,"_69":469,"_71":470,"_142":363,"_73":462,"_74":75,"_145":320,"_76":65,"_77":471,"_79":462,"_80":472,"_82":149,"_150":473,"_84":65,"_85":474,"_87":475,"_89":154,"_91":295,"_93":296,"_95":476,"_97":477,"_99":478,"_101":102,"_103":247,"_105":479,"_161":480,"_107":481,"_109":482,"_111":165},[112],[484,485,486],[377,378],"9788205458994",679,"Likevel ser vi eksempler på fremmedgjøring i saksbehandlingen; folk skjønner ikke regelverk og begrunnelse for vedtak og føler at de ikke blir hørt. Dette kan føre til gale eller lite hensiktsmessige vedtak, eller til at man oppfatter møtet med forvaltningen som et overgrep. Hvordan kan vi ivareta borgernes rettssikkerhet i møtet med et omfattende nett av offentlige reguleringer og tjenester de er avhengig av? Hvordan sørger vi for vern mot urimelige inngrep og for at borgerne får de ytelsene de har krav på? God forvaltningsskikk er den første tverrfaglige fremstillingen av denne problemstillingen. Den henvender seg til alle som er opptatt av rettssikkerhet og gode samhandlingsprosesser i forvaltningen, som jurist, saksbehandler, politiker eller engasjert samfunnsborger.","

Likevel ser vi eksempler på fremmedgjøring i saksbehandlingen; folk skjønner ikke regelverk og begrunnelse for vedtak og føler at de ikke blir hørt. Dette kan føre til gale eller lite hensiktsmessige vedtak, eller til at man oppfatter møtet med forvaltningen som et overgrep.

Hvordan kan vi ivareta borgernes rettssikkerhet i møtet med et omfattende nett av offentlige reguleringer og tjenester de er avhengig av? Hvordan sørger vi for vern mot urimelige inngrep og for at borgerne får de ytelsene de har krav på?

God forvaltningsskikk er den første tverrfaglige fremstillingen av denne problemstillingen. Den henvender seg til alle som er opptatt av rettssikkerhet og gode samhandlingsprosesser i forvaltningen, som jurist, saksbehandler, politiker eller engasjert samfunnsborger.

",405,[115],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","e998b48a-77b0-42ed-950d-c862a865a746",247,"2018-10-03",2018,[304],[113],[167],[483],"God forvaltningsskikk : rettssikkerhet, kommunikasjon og konfliktforståelse i forvaltningen","Administrativ jurisdiksjon og offentlig forvaltning",{"_79":491,"_13":492},{"_79":489,"_13":490},{"_79":487,"_13":488},"19601","Fliflet, Arne","12915","Bernt, Jan Fridthjof","706397","Bernt, Camilla",{"_62":494,"_130":495,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":469,"_71":470,"_73":467,"_74":75,"_76":65,"_77":406,"_79":467,"_80":496,"_82":83,"_150":497,"_84":65,"_85":474,"_87":475,"_89":90,"_91":295,"_93":296,"_95":498,"_97":477,"_99":499,"_101":102,"_103":104,"_105":500,"_161":501,"_107":502,"_109":482,"_111":112},[112],[503,504,505],[115],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2018","2018-10-18",[304],[113],[167],[483],{"_79":491,"_13":492},{"_79":489,"_13":490},{"_79":487,"_13":488},{"_56":514,"_58":536},[508],{"_56":509,"_58":510},"9788215067384",{"_60":511,"_62":512,"_64":68,"_66":65,"_132":513,"_134":135,"_136":514,"_67":68,"_138":515,"_69":516,"_71":517,"_142":143,"_73":509,"_74":205,"_145":146,"_76":65,"_77":518,"_79":509,"_80":519,"_82":149,"_150":520,"_84":65,"_85":521,"_87":522,"_89":154,"_91":92,"_93":94,"_95":523,"_97":156,"_99":524,"_158":525,"_101":102,"_103":104,"_105":526,"_161":527,"_107":528,"_109":529,"_111":251},[532,533],[257],[173,174,175,176],"9788215067285",549,"Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som: - Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis? - Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn? - Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger? - Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene? - Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene? - Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene? - Hvilken betydning har ledelse for beslutningene? - Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet? Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger. Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.","Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",359,[115],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","fc9bfaf4-fb16-49a7-9fbb-456d00cacce6",312,"2023-07-13",[114],[530],[113],[167],[252],"Beslutninger i barnevernet",{"_169":170,"_171":531},223,{"_13":535,"_120":121},{"_13":534,"_120":121},"Kojan, Bente Heggem","Christiansen, Øivin",{"_60":537,"_62":538,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":516,"_71":539,"_73":514,"_74":205,"_76":65,"_77":540,"_79":514,"_80":541,"_82":83,"_84":65,"_85":521,"_87":522,"_89":210,"_91":92,"_93":94,"_95":542,"_97":156,"_99":543,"_101":102,"_103":104,"_105":544,"_161":545,"_107":546,"_109":529,"_111":279},[547,548],[257],"Boken følger beslutningsprosessene gjennom de ulike fasene i en barnevernssak og tydeliggjør barnevernets forskjellige roller. Forfatterne bruker ny empiri, konkrete eksempler og et tverrfaglig teorigrunnlag når de behandler spørsmål som:

- Hva er en beslutning, og hvilken betydning har disse beslutningene for barnevernets praksis?
- Hvordan trekkes grensene mellom det offentlig og det private ansvaret for barn?
- Hvilke forhold virker inn når barnevernsarbeidere tar beslutninger?
- Hva kjennetegner skjønnsutøvelsen og beslutningsprosessene?
- Hvilke maktstrukturer påvirker beslutningene?
- Hvordan er barnets deltagelse i beslutningene?
- Hvilken betydning har ledelse for beslutningene?
- Hvordan tilrettelegge for gode beslutninger i barnevernet?

Denne nye utgaven er oppdatert etter lov om barnevern som trådte i kraft 1. januar 2023, og med ny forskning. Det stilles krav om at barnevernet skal dokumentere sine vurderinger bedre, og det er større forventninger om at barn og voksne skal få medvirke i beslutningsprosessene. Flere av forfatterne omtaler også de konsekvensene som dommer fra den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) har fått, både for det faglige og normative grunnlaget for barnevernets beslutninger.

Boken er skrevet for bachelor- og masterstudenter i sosialfagene og for praktikere i barneverntjenesten. Den er også viktig for politiske beslutningstakere, forskere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.",449,[115],"2023-07-03",[114],[113],[167],[252],{"_13":535,"_120":121},{"_13":534,"_120":121},{"_56":557,"_58":574},[551],{"_56":552,"_58":553},"9788215067650",{"_60":554,"_62":555,"_64":68,"_66":68,"_132":556,"_134":135,"_136":557,"_67":68,"_138":139,"_69":558,"_71":559,"_142":143,"_73":552,"_74":75,"_145":146,"_76":65,"_77":147,"_79":552,"_80":560,"_82":149,"_150":561,"_84":65,"_85":562,"_87":563,"_89":154,"_91":92,"_93":94,"_95":564,"_97":156,"_99":565,"_158":566,"_101":102,"_103":104,"_105":567,"_107":568,"_109":569,"_111":165},[571,572],[112,257],[173,174,175,176],"9788215067308","Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven. De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter. Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser. Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken. Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett. Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.","Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven.

De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.

Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.

Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.

Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.

Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.",[115],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","c03d5a0a-5653-4090-bec3-23c5980a9e79",629,"2023-09-19",[114],[570],[113],[166,252],"Barnevernsrett : en fremstilling, analyse og vurdering av barnevernsloven 2021",{"_169":170,"_171":421},{"_13":573,"_120":121},{"_13":425,"_120":121},"Stang, Elisabeth Gording",{"_60":575,"_62":576,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":558,"_71":577,"_73":557,"_74":75,"_76":65,"_77":189,"_79":557,"_80":578,"_82":83,"_150":579,"_84":65,"_85":562,"_87":580,"_89":90,"_91":92,"_93":94,"_95":581,"_97":156,"_99":582,"_101":102,"_103":104,"_105":583,"_107":584,"_109":569,"_111":112},[585,586],[112,257],"Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven.

De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.

Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.

Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.

Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.

Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.",[115],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023",627,"2023-09-18",[114],[113],[166,252],{"_13":573,"_120":121},{"_13":425,"_120":121},{"_56":588,"_58":589},"9788215023526",{"_60":590,"_62":591,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":592,"_71":593,"_73":588,"_74":75,"_76":65,"_77":594,"_79":588,"_80":595,"_82":83,"_84":65,"_85":596,"_87":597,"_89":210,"_91":92,"_93":94,"_95":598,"_97":599,"_99":600,"_101":102,"_103":104,"_107":601,"_109":602,"_111":279},[604,605],[257],"Beslutningsgrunnlag og beslutninger i barnevernet er det gjennomgående temaet. Det belyses med teori, empiri og praktiske arbeidsmodeller. Barnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier. Boka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid. Bokas redaktører: Ingunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning. Reidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..","Beslutningsgrunnlag og beslutninger i barnevernet er det gjennomgående temaet. Det belyses med teori, empiri og praktiske arbeidsmodeller.
Barnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier.

Boka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

Bokas redaktører:
Ingunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning.
Reidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..",459,[115,116],"12c0f810-8ded-4402-a2e6-662878f970d1",195,"2014-11-21",2014,[114],[603],"Barnevernets brennpunkt : beslutninger og beslutningsgrunnlag i barnevernet","Sosiale tjenester og sosial velferd",{"_13":607,"_120":121},{"_13":606,"_120":121},"Østerhaug, Reidar S.","Ellingsen, Ingunn Tollisen",{"_56":609,"_58":610},"9788245040241",{"_62":611,"_130":612,"_64":65,"_66":65,"_67":65,"_69":613,"_73":609,"_74":75,"_76":65,"_77":614,"_79":609,"_80":615,"_82":83,"_84":65,"_85":616,"_87":617,"_89":90,"_91":211,"_93":212,"_95":618,"_97":156,"_99":619,"_101":102,"_103":104,"_105":620,"_107":621,"_109":622,"_111":112},[112],[624,625],"Hemmelig kode – juridisk metode er en bok om juridisk metode for folk som ikke er eller har tenkt å bli jurister. Mange ulike yrkesgrupper bruker rettsregler. Denne boken er for deg som er student, og andre som skal bli trygg på bruk av rettsregler som del av yrkesutøvelsen. Boken skal lære deg det vesentligste om rettsbruk.\\n\\nKunnskap om juridisk metode er avgjørende viktig for å finne frem til og forstå rettsregler korrekt. Rammene og redskapene i velferdsstaten er i stor grad rettslig regulert. Boken gir deg kunnskaper om hvordan du skal finne frem til og tolke rettsregler, og hvordan du selv kan trene på å bruke regler.\\n\\nBokens første del handler om sentrale elementer i juridisk metode. Deretter rettes søkelyset mot rettskildene og tolkning av disse.\\n\\nBokens siste del er praktisk og er rettet mot studentens og praktikerens egentrening i det å skrive og ta juridiske beslutninger, og løse eksamensoppgaver. Boken benytter eksempler fra sosialfag og barnevern.\\n\\nPia Moum Hellevik har i tillegg til å være jurist en bachelorgrad i psykologi. Hun arbeider ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger og underviser i barnevernrettslige tema på bachelor- og masternivå.\\n\\nLiv Jorunn B. Skippervik er utdannet sosionom og jurist. Hun har lang erfaring fra offentlig forvaltning og arbeider i dag ved Institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hennes undervisningsområder er innen velferdsrett.",419,[115],"278b2eb8-45a8-4239-9e42-1311b38a96ab",129,"2023-06-08",[220],[113],[623],"Hemmelig kode : juridisk metode","Rettsmetoder, -teori og -filosofi",{"_79":628,"_13":629},{"_79":626,"_13":627},"739942","Skippervik, Liv Jorunn Baggegård","752199","Hellevik, Pia Moum",{"_56":640,"_58":689},[632],{"_56":633,"_58":634},"9788205555280",{"_229":635,"_60":636,"_62":637,"_130":638,"_64":68,"_66":65,"_132":639,"_134":135,"_136":640,"_67":68,"_138":641,"_69":642,"_71":643,"_142":143,"_73":633,"_74":170,"_145":146,"_76":65,"_77":644,"_79":633,"_80":645,"_82":149,"_150":646,"_84":65,"_85":647,"_87":648,"_89":154,"_91":295,"_93":296,"_95":649,"_97":327,"_99":650,"_158":651,"_101":102,"_652":653,"_103":247,"_105":654,"_107":655,"_109":656,"_111":165},[688],[682,683,684],[112,257],[663,664,665,666,667,668,669],[377,378],"9788205555273",879,"I denne boka drøftes rettslige spørsmål som gjelder behandling av saker etter barnevernsloven, sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Boka har egne kapitler om familierett, barnevernsrett, flyktningrett og forvaltnings - rettslige regler om taushetsplikt. Barnevernsloven fra 2021 er lagt til grunn for framstillingen. Ellers er lovgivning, rettspraksis, forskrifter og trygdesatser ajourført per 1. januar 2022. I boka behandles videre spørsmål som gjelder ved nedsatt samtykke - kompetanse og det menneskerettslige diskrimineringsvernet ved nedsatt funksjonsevne. Bokas avslutningskapittel tar opp arbeidsrettslige spørs - mål av betydning for tjenesteyterne. Boka er skrevet spesielt for studenter ved høyskoleutdanningene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Velferdsrett II vil sammen med Velferdsrett I dekke de juridiske emnene for de tre ut - danningene. Den brede framstillingen av velferdsrettslige spørsmål gjør boka velegnet også for jurister, saksbehandlere og andre tjenesteytere i offentlige etater og i interesseorganisasjoner. Begge bøkene er ajourført per 1. januar 2022. De ni bidragsyterne i boka er forelesere i juss ved universiteter og høy - skoler eller ansatt i offentlig administrasjon. Professorene Aslak Syse og Morten Kjelland har vært redaktører for denne utgaven.","

I denne boka drøftes rettslige spørsmål som gjelder behandling av saker etter barnevernsloven, sosialtjenesteloven og helse- og omsorgstjenesteloven. Boka har egne kapitler om familierett, barnevernsrett, flyktningrett og forvaltnings - rettslige regler om taushetsplikt. Barnevernsloven fra 2021 er lagt til grunn for framstillingen. Ellers er lovgivning, rettspraksis, forskrifter og trygdesatser ajourført per 1. januar 2022. I boka behandles videre spørsmål som gjelder ved nedsatt samtykke - kompetanse og det menneskerettslige diskrimineringsvernet ved nedsatt funksjonsevne. Bokas avslutningskapittel tar opp arbeidsrettslige spørs - mål av betydning for tjenesteyterne. Boka er skrevet spesielt for studenter ved høyskoleutdanningene for barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Velferdsrett II vil sammen med Velferdsrett I dekke de juridiske emnene for de tre ut - danningene. Den brede framstillingen av velferdsrettslige spørsmål gjør boka velegnet også for jurister, saksbehandlere og andre tjenesteytere i offentlige etater og i interesseorganisasjoner. Begge bøkene er ajourført per 1. januar 2022. De ni bidragsyterne i boka er forelesere i juss ved universiteter og høy - skoler eller ansatt i offentlig administrasjon. Professorene Aslak Syse og Morten Kjelland har vært redaktører for denne utgaven.

",545,[115],"6. e-bokutgave tilsvarer 6. trykte utgave 2022","62535532-d5b7-458c-a7fa-e98510068116",603,"2022-11-07",[304],[662],"series",[659],[113],[657,658],"Velferdsrett II : barneverns- og sosialrett","Trygde- og velferdsrett","Sosiale velferdsordninger",{"_79":660,"_13":661},"20020207121955_heidi","Velferdsrett I-III",{"_169":170,"_171":518},{"_79":680,"_13":681},{"_79":678,"_13":679},{"_79":676,"_13":677},{"_79":674,"_13":675},{"_79":222,"_13":223},{"_79":672,"_13":673},{"_79":670,"_13":671},"698013","Søvik, Gunnbritt","35862","Oppedal, Mons","716605","Köhler-Olsen, Julia","33159","Molven, Olav","698011","Hotvedt, Marianne Jenum","698010","Hirst, Marion",{"_13":687,"_120":121},{"_13":686,"_120":121},{"_13":685,"_120":121},"Kjelland, Morten","Syse, Aslak","Kjønstad, Asbjørn","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_60":690,"_62":691,"_130":692,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":642,"_71":643,"_73":640,"_74":170,"_76":65,"_77":693,"_79":640,"_80":694,"_82":83,"_150":695,"_84":65,"_85":647,"_87":648,"_89":210,"_91":295,"_93":296,"_95":696,"_97":327,"_99":697,"_101":102,"_652":698,"_103":104,"_105":699,"_107":700,"_109":656,"_111":112},[709,710,711],[112,257],[702,703,704,705,706,707,708],779,[115],"6. trykte utgave tilsvarer 6. e-bokutgave 2022","2022-05-10",[304],[701],[113],[657,658],{"_79":660,"_13":661},{"_79":680,"_13":681},{"_79":678,"_13":679},{"_79":676,"_13":677},{"_79":674,"_13":675},{"_79":222,"_13":223},{"_79":672,"_13":673},{"_79":670,"_13":671},{"_13":687,"_120":121},{"_13":686,"_120":121},{"_13":685,"_120":121},{"_56":721,"_58":745},[714],{"_56":715,"_58":716},"9788205555266",{"_229":717,"_62":718,"_130":719,"_64":68,"_66":65,"_132":720,"_134":135,"_136":721,"_67":68,"_138":78,"_69":722,"_71":723,"_142":143,"_73":715,"_74":724,"_145":146,"_76":65,"_77":725,"_79":715,"_80":726,"_82":149,"_150":727,"_84":65,"_85":728,"_87":729,"_89":154,"_91":295,"_93":296,"_95":649,"_97":327,"_99":730,"_158":731,"_101":102,"_652":732,"_103":247,"_105":733,"_107":734,"_109":735,"_111":165},[688],[112,257],[739,740,741],[377,378],"9788205555259","Hvilke rettssikkerhetsgarantier er lovfestet for at rett person skal få rett ytelse til rett tid, og for at tvang lovlig skal kunne benyttes? Drøfting av slike spørsmål står sentralt i Velferdsrett I. Lovgivning, rettspraksis, forskrifter og trygdesatser er ajourført per 1. januar 2022. Siden forrige utgave kan nevnes viktige lovendringer i stønader fra folketrygden, og mange endringer i psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, opp - læringsloven, barnehageloven og sosialtjenesteloven. Barnevernsloven fra 2021 er lagt til grunn for revisjonen. Grunnlovsbestemmelsene fra 2014 og Norges menneskerettslige forpliktelser er innarbeidet i den løpende framstillingen. EØS-dimensjonen i velferdsretten er vesentlig utbygd i denne utgaven. Boka er skrevet som lærebok til masterstudiet i rettsvitenskap. Supplert med Velferdsrett II dekker den lærestoffet i juss også ved de sosialfaglige studieretningene. Bokas brede framstilling av velferdsrettslige spørs - mål gjør den velegnet for advokater, ansatte i Nav, i helsetjenesten, i barnevernstjenesten, i utdanningsverket og i andre offentlige etater og i interesseorganisasjoner.","

Hvilke rettssikkerhetsgarantier er lovfestet for at rett person skal få rett ytelse til rett tid, og for at tvang lovlig skal kunne benyttes? Drøfting av slike spørsmål står sentralt i Velferdsrett I. Lovgivning, rettspraksis, forskrifter og trygdesatser er ajourført per 1. januar 2022. Siden forrige utgave kan nevnes viktige lovendringer i stønader fra folketrygden, og mange endringer i psykisk helsevernloven, helse- og omsorgstjenesteloven, spesialisthelsetjenesteloven, opp - læringsloven, barnehageloven og sosialtjenesteloven. Barnevernsloven fra 2021 er lagt til grunn for revisjonen. Grunnlovsbestemmelsene fra 2014 og Norges menneskerettslige forpliktelser er innarbeidet i den løpende framstillingen. EØS-dimensjonen i velferdsretten er vesentlig utbygd i denne utgaven. Boka er skrevet som lærebok til masterstudiet i rettsvitenskap. Supplert med Velferdsrett II dekker den lærestoffet i juss også ved de sosialfaglige studieretningene. Bokas brede framstilling av velferdsrettslige spørs - mål gjør den velegnet for advokater, ansatte i Nav, i helsetjenesten, i barnevernstjenesten, i utdanningsverket og i andre offentlige etater og i interesseorganisasjoner.

",7,665,[115],"7. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2022","5829816c-8f16-410a-8d2d-74db88969de7",681,[304],[737],[736],[113],[218,658],"Velferdsrett I : grunnleggende rettigheter, rettssikkerhet og tvang",{"_79":660,"_13":661},{"_169":170,"_171":738},440,{"_79":744,"_13":687},{"_79":743,"_13":686},{"_79":742,"_13":685},"674259","43255","28118",{"_62":746,"_130":747,"_64":65,"_66":65,"_67":68,"_69":722,"_71":723,"_73":721,"_74":724,"_76":65,"_77":748,"_79":721,"_80":749,"_82":83,"_150":750,"_84":65,"_85":728,"_87":729,"_89":210,"_91":295,"_93":296,"_95":751,"_97":327,"_99":752,"_101":102,"_652":753,"_103":104,"_105":754,"_107":755,"_109":735,"_111":112},[112,257],[757,758,759],949,[115],"7. trykte utgave tilsvarer 7. e-bokutgave 2022","2022-05-12",[304],[756],[113],[218,658],{"_79":660,"_13":661},{"_79":744,"_13":687},{"_79":743,"_13":686},{"_79":742,"_13":685},{"_56":796,"_58":797},[762],{"_56":763,"_58":764},"9788205529526",{"_229":765,"_62":766,"_130":767,"_64":68,"_66":65,"_132":768,"_134":135,"_136":769,"_67":68,"_138":770,"_69":771,"_71":772,"_142":143,"_73":763,"_74":205,"_145":146,"_76":65,"_77":773,"_79":763,"_80":774,"_82":149,"_150":775,"_84":65,"_85":776,"_87":777,"_89":154,"_91":295,"_93":296,"_95":778,"_97":214,"_99":779,"_158":780,"_101":102,"_652":781,"_103":247,"_105":782,"_107":783,"_109":784,"_111":165},[688],[112],[790,791],[377,378],"9788205529519",599,"Menneskerettigheter i et nøtteskall gir en innføring i hvordan menneskerettigheter er beskyttet i internasjonale og regionale konvensjoner, Grunnloven og andre nasjonale lover. Et viktig tema er hvilken betydning konvensjoner om menneskerettigheter har når vi tolker norsk rett. Boken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes.","

Menneskerettigheter i et nøtteskall gir en innføring i hvordan menneskerettigheter er beskyttet i internasjonale og regionale konvensjoner, Grunnloven og andre nasjonale lover. Et viktig tema er hvilken betydning konvensjoner om menneskerettigheter har når vi tolker norsk rett.
Boken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes.

",345,[115],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","4ef9c939-1bad-4d2e-b0fa-278e0b00f7c4",228,"2021-02-25",[304],[788],[785],[113],[418],"Menneskerettigheter i et nøtteskall",{"_79":786,"_13":787},"20140203124610_heidi","Nøtteskallserien",{"_169":170,"_171":789},229,{"_79":794,"_13":795},{"_79":792,"_13":793},"719334","Larsen, Kjetil Mujezinović","709551","Strand, Vibeke Blaker","9788205472945",{"_62":798,"_130":799,"_64":65,"_66":65,"_67":65,"_69":800,"_71":800,"_73":796,"_74":75,"_76":65,"_77":801,"_79":796,"_80":802,"_82":83,"_150":803,"_84":65,"_85":776,"_87":804,"_89":210,"_91":295,"_93":296,"_95":805,"_97":450,"_99":806,"_101":102,"_652":807,"_103":276,"_105":808,"_107":809,"_109":784,"_111":112},[112],[811,812],"Boken retter seg mot studenter og andre som ønsker en god oversikt over menneskerettighetene. Menneskerettigheter i et nøtteskall gir en innføring i hvordan menneskerettigheter er beskyttet i internasjonale og regionale konvensjoner, Grunnloven og andre nasjonale lover. Et viktig tema er hvilken betydning konvensjoner om menneskerettigheter har når vi tolker norsk rett. Boken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes. Boken retter seg mot studenter og andre som ønsker en god oversikt over menneskerettighetene.",445,[115],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2015",256,"2015-11-23",[376],[810],[113],[418],{"_79":786,"_13":787},{"_79":794,"_13":795},{"_79":792,"_13":793},{"_11":814,"_13":815,"_19":816},"uis-enkeltemner-ved-det-samfunnsvitenskapelige-fakultet-bachelorniva","Enkeltemner ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet - bachelornivå",[817],{"_11":818,"_819":820,"_13":821},"uis","shortName","UiS","Universitetet i Stavanger",{"_11":818,"_819":820,"_13":821},"currentUser",{"_836":65,"_837":838,"_839":840,"_841":65,"_842":65,"_843":65,"_844":65,"_845":65,"_846":-5,"_847":848,"_849":850},"ENV",{"_828":829,"_830":831,"_832":833,"_834":835},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_79":851,"_852":851,"_853":851,"_854":855,"_856":857,"_858":-7,"_859":860,"_861":862,"_863":864,"_865":866,"_867":868,"_869":870,"_871":872,"_873":-7,"_874":-7,"_875":-7,"_876":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_877":65,"_878":65,"_879":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]