Hvordan vet man når en elev er god nok i norsk? Denne boka viser hvordan lærere kan vurdere språk- og skriveutviklingen til elever med norsk som andrespråk med utgangspunkt i elevtekster. Formålet med å studere elevtekster er å kartlegge hvor eleven befinner seg i norskinnlæringen og å hjelpe eleven videre i språkutviklingen. Hensiktsmessig vurdering krever både kunnskaper hos den enkelte læreren og en samkjørt vurderingspraksis i lærerfellesskapet.

I denne boka får leseren en kortfattet innføring i typiske trekk ved andrespråksutvikling og skriving på andrespråket, en grundig gjennomgang av vurderingspunkter for språk og tekst, samt ideer til god skriveundervisning.
Boka er aktuell for studenter i grunnskolelærerutdanningen, norsk som andrespråk og andrespråkspedagogikk, og for lærere og andre som jobber med elever som har norsk som andrespråk.

",[547,548,549],{"_11":512,"_69":513},{"_11":515,"_69":516},{"_11":550,"_69":519},"709826",[521],[157],"Språkvitenskap ebøker",369,[272,166],[527,528],[531],[559],{"_371":372,"_373":534},"a520b3b6-f851-4820-bf00-183acfa16618","2019-08-05T22:00:00Z",[563],{"_69":537,"_256":422},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012",[380,381,566,567],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_98":569,"_193":593},{"_100":570,"_102":571},"9788215033068",{"_11":570,"_141":572,"_143":573,"_290":574,"_145":575,"_150":358,"_152":582,"_155":583,"_158":300,"_160":362,"_162":8,"_163":8,"_164":584,"_167":585,"_498":587,"_529":588,"_170":589,"_104":570,"_173":590,"_175":176,"_220":591,"_222":592,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Hva foregår i norsktimene? : utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.\\n\\nDet er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.\\n\\n«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","
Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.]]>",[576,579],{"_11":577,"_69":578},"726120","Blikstad-Balas, Marte",{"_11":580,"_69":581},"665855","Roe, Astrid",[294],[157],[272],[304,586],"Barneskoler og ungdomsskoler",[500],[531],[172],"20200506084319256","2020-05-14T22:00:00Z",221,[594],{"_100":595,"_102":596},"9788215042886",{"_11":595,"_141":572,"_143":597,"_290":598,"_145":599,"_150":358,"_152":602,"_202":203,"_155":603,"_158":604,"_160":605,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":606,"_167":607,"_498":608,"_170":609,"_368":610,"_104":595,"_173":613,"_219":570,"_175":176,"_220":614,"_222":592,"_182":8,"_183":8,"_226":615,"_184":378,"_186":318,"_188":212,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":616,"_192":8},"Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet. Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet. «Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.",[600,601],{"_11":577,"_69":578},{"_11":580,"_69":581},[294],[157],"Generell pedagogikk ebøker",279,[272],[304,586],[500],[172],[611],{"_371":372,"_373":612},173,"b52c93a9-c292-4646-a283-bbed9430de12","2020-05-05T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[380,381,382,383],{"_98":618},{"_100":619,"_102":620},"9788253034928",{"_11":619,"_141":621,"_143":622,"_150":292,"_152":623,"_155":625,"_158":626,"_160":627,"_162":8,"_163":8,"_164":628,"_167":629,"_104":619,"_173":630,"_175":176,"_220":631,"_252":632,"_182":8,"_183":8,"_184":639,"_186":640,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Litterær analyse : en innføring","Endelig foreligger det en praktisk anvendbar lærebok om å kunsten å lese tekster. Med utgangspunkt i en drøfting av estetiske grunnlagsproblemer, analyseres fortellingers strukturer (narratologi), sjangrer og former. Boka tar for seg leseren, resepsjonen, kritikken og kvalitetsvurderingen. Her handler det både om litteraturens sosiale system, bokhistorie og om tekst og kontekst. En bolk vies det tverrestetiske, en handler om barnelitteratur, et tredje emne er kjønn og litteratur osv. Ulike analysemetoder demonstreres ved å bli tatt i bruk. Stoffet baserer seg på den praktiske undervisningen av litteraturstudentene. Men boka er like velegnet for litteraturstudier ved andre universitet og høgskoler, og i utdanningen av norsklærere til den videregående skolen.",[624],"Pax",[157,205],"Litterære tekster",429,[412],[414],"20121210164358_heidi","2012-10-18T22:00:00Z",[633,635,637],{"_69":634,"_256":257},"Andersen, Per Thomas",{"_69":636,"_256":257},"Mose, Gitte",{"_69":638,"_256":257},"Norheim, Thorstein","Pax Forlag","0025",{"_98":642,"_193":666},{"_100":643,"_102":644},"9788215051888",{"_11":643,"_141":645,"_143":646,"_290":647,"_145":648,"_150":655,"_152":656,"_155":657,"_158":300,"_160":161,"_162":8,"_163":8,"_164":658,"_167":659,"_170":662,"_104":643,"_173":663,"_175":176,"_220":664,"_222":665,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Seriøst? : om sakprosa for barn","Seriøst? Om sakprosa for barn er en samtalebok om det å skrive og tegne om saklige emner for barn. Gjennom utforskende samtaler med bildebokskapere borer forfatterne i hva sakprosa for barn kan være, og hvordan forbindelser mellom fagstoffet og barneleseren kan skapes. De stiller spørsmål om hvordan bøkene forholder seg til sannhet, etterrettelighet og troverdighet. De er også nysgjerrige på hvordan overdrivelser, lek og humor kan blandes sammen med alvor og ettertanke i fagformidling til barn. Bildebokskaperne svarer. Det er deres drivkrefter, refleksjoner og fornemmelser forfatterne forsøker å løfte fram i bokens hovedkapitler.\\n\\nBoken er basert på samtaler med bildebokskaperne Nina Marie Andersen, Elisabeth Vold Bjone, Agnes-Margrethe Bjorvand, Per Dybvig, Endre Lund Eriksen, Bjørn Arild Ersland, Anna Fiske, Esther van Hulsen, Jørn H. Hurum, Jenny Jordahl, Susanne Kaluza, Sigbjørn Lilleeng, Erna Osland, Line Renslebråten, Ingelin Røssland, Hans Jørgen Sandnes, Anne Sverdrup-Thygeson, Andreas Tjernshaugen, Jannicke Wiik-Nielsen og Stina Langlo Ørdal.\\n\\nForfatterne henvender seg til alle som formidler litteratur til barn. Det kan være de som selv skriver og tegner for barn, de som i kraft av sine yrker gjør barnebøkene tilgjengelige, og de som leser for barn. De håper å nå bibliotekarer, designere, forlagsredaktører, kritikere og folk som arbeider med forfatter- og kunstutdanninger. Boken er også egnet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, lærere og litteraturforskere.","
Boken er basert på samtaler med bildebokskaperne Nina Marie Andersen, Elisabeth Vold Bjone, Agnes-Margrethe Bjorvand, Per Dybvig, Endre Lund Eriksen, Bjørn Arild Ersland, Anna Fiske, Esther van Hulsen, Jørn H. Hurum, Jenny Jordahl, Susanne Kaluza, Sigbjørn Lilleeng, Erna Osland, Line Renslebråten, Ingelin Røssland, Hans Jørgen Sandnes, Anne Sverdrup-Thygeson, Andreas Tjernshaugen, Jannicke Wiik-Nielsen og Stina Langlo Ørdal.

Forfatterne henvender seg til alle som formidler litteratur til barn. Det kan være de som selv skriver og tegner for barn, de som i kraft av sine yrker gjør barnebøkene tilgjengelige, og de som leser for barn. De håper å nå bibliotekarer, designere, forlagsredaktører, kritikere og folk som arbeider med forfatter- og kunstutdanninger. Boken er også egnet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, lærere og litteraturforskere.]]>",[649,652],{"_11":650,"_69":651},"674555","Solstad, Trine",{"_11":653,"_69":654},"750979","Bugge, Ann-Mari",2023,[294],[157,205],[412],[660,661],"Barne- og ungdomslitteratur","Litteraturteori",[172],"20220906143802764","2023-03-06T23:00:00Z",194,[667],{"_100":668,"_102":669},"9788215051956",{"_11":668,"_141":645,"_143":670,"_290":671,"_145":672,"_150":655,"_152":675,"_202":203,"_155":676,"_158":604,"_160":677,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":678,"_167":679,"_170":680,"_368":681,"_104":668,"_173":684,"_219":643,"_175":176,"_220":685,"_222":665,"_182":8,"_183":8,"_226":686,"_184":378,"_186":318,"_188":212,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":687,"_192":212},"Seriøst? Om sakprosa for barn er en samtalebok om det å skrive og tegne om saklige emner for barn. Gjennom utforskende samtaler med bildebokskapere borer forfatterne i hva sakprosa for barn kan være, og hvordan forbindelser mellom fagstoffet og barneleseren kan skapes. De stiller spørsmål om hvordan bøkene forholder seg til sannhet, etterrettelighet og troverdighet. De er også nysgjerrige på hvordan overdrivelser, lek og humor kan blandes sammen med alvor og ettertanke i fagformidling til barn. Bildebokskaperne svarer. Det er deres drivkrefter, refleksjoner og fornemmelser forfatterne forsøker å løfte fram i bokens hovedkapitler. Boken er basert på samtaler med bildebokskaperne Nina Marie Andersen, Elisabeth Vold Bjone, Agnes-Margrethe Bjorvand, Per Dybvig, Endre Lund Eriksen, Bjørn Arild Ersland, Anna Fiske, Esther van Hulsen, Jørn H. Hurum, Jenny Jordahl, Susanne Kaluza, Sigbjørn Lilleeng, Erna Osland, Line Renslebråten, Ingelin Røssland, Hans Jørgen Sandnes, Anne Sverdrup-Thygeson, Andreas Tjernshaugen, Jannicke Wiik-Nielsen og Stina Langlo Ørdal. Forfatterne henvender seg til alle som formidler litteratur til barn. Det kan være de som selv skriver og tegner for barn, de som i kraft av sine yrker gjør barnebøkene tilgjengelige, og de som leser for barn. De håper å nå bibliotekarer, designere, forlagsredaktører, kritikere og folk som arbeider med forfatter- og kunstutdanninger. Boken er også egnet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, lærere og litteraturforskere.","Seriøst? Om sakprosa for barn er en samtalebok om det å skrive og tegne om saklige emner for barn. Gjennom utforskende samtaler med bildebokskapere borer forfatterne i hva sakprosa for barn kan være, og hvordan forbindelser mellom fagstoffet og barneleseren kan skapes. De stiller spørsmål om hvordan bøkene forholder seg til sannhet, etterrettelighet og troverdighet. De er også nysgjerrige på hvordan overdrivelser, lek og humor kan blandes sammen med alvor og ettertanke i fagformidling til barn. Bildebokskaperne svarer. Det er deres drivkrefter, refleksjoner og fornemmelser forfatterne forsøker å løfte fram i bokens hovedkapitler.

Boken er basert på samtaler med bildebokskaperne Nina Marie Andersen, Elisabeth Vold Bjone, Agnes-Margrethe Bjorvand, Per Dybvig, Endre Lund Eriksen, Bjørn Arild Ersland, Anna Fiske, Esther van Hulsen, Jørn H. Hurum, Jenny Jordahl, Susanne Kaluza, Sigbjørn Lilleeng, Erna Osland, Line Renslebråten, Ingelin Røssland, Hans Jørgen Sandnes, Anne Sverdrup-Thygeson, Andreas Tjernshaugen, Jannicke Wiik-Nielsen og Stina Langlo Ørdal.

Forfatterne henvender seg til alle som formidler litteratur til barn. Det kan være de som selv skriver og tegner for barn, de som i kraft av sine yrker gjør barnebøkene tilgjengelige, og de som leser for barn. De håper å nå bibliotekarer, designere, forlagsredaktører, kritikere og folk som arbeider med forfatter- og kunstutdanninger. Boken er også egnet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningene, lærere og litteraturforskere.",[673,674],{"_11":650,"_69":651},{"_11":653,"_69":654},[294],[157],329,[412],[660,661],[172],[682],{"_371":372,"_373":683},198,"ef3ed75c-fbf7-425b-979f-c7f896515111","2023-02-28T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023",[380,381,382,383],{"_98":689},{"_100":690,"_102":691},"9788215024950",{"_11":690,"_141":692,"_143":693,"_290":694,"_150":695,"_152":696,"_155":697,"_158":300,"_160":698,"_162":8,"_163":8,"_164":699,"_167":700,"_104":690,"_173":701,"_175":702,"_220":703,"_222":704,"_252":705,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Å lese i alle fag","Hva kjennetegner lesing av fagtekster og hvilke utfordringer får elevene når de møter slike tekster som ofte kan være tunge og ugjennomtrengelige?\\nI alle skolefag er vi avhengige av språk for å utvikle kunnskap, forståelse og refleksjon. Denne boka løfter fram noen av trekkene ved de ulike fagspråkene som elevene møter i skolen og ser både på verbalspråk og sammensatte tekster som for eksempel dokumentarfilm og lærebøker med illustrasjoner. Et mangfoldig tekstmateriale fra ulike skolefag gir utgangspunkt for å drøfte utfordringer som elever, også minoritetselever, står overfor i møte med fagtekster sjangerproblematikk, tekstsammenheng, ordvalg og setningsbygning. Et stort kapittel er viet til lesestrategier og arbeidsmåter.\\n\\nDenne andre utgaven er oppdatert i henhold til reviderte fagplaner og inneholder også nye eksempler.\\nBoka er skrevet for studenter i lærerutdanningen, i tillegg til at den har nyttig stoff for lærere i grunnskole og videregående skole.\\n\\nForfatterne kommer fra Universitetet i Agder og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. De interesserer seg alle for lesing på ulike måter og har arbeidet og publisert innenfor dette fagfeltet.","I alle skolefag er vi avhengige av språk for å utvikle kunnskap, forståelse og refleksjon. Denne boka løfter fram noen av trekkene ved de ulike fagspråkene som elevene møter i skolen og ser både på verbalspråk og sammensatte tekster som for eksempel dokumentarfilm og lærebøker med illustrasjoner. Et mangfoldig tekstmateriale fra ulike skolefag gir utgangspunkt for å drøfte utfordringer som elever, også minoritetselever, står overfor i møte med fagtekster sjangerproblematikk, tekstsammenheng, ordvalg og setningsbygning. Et stort kapittel er viet til lesestrategier og arbeidsmåter.

Denne andre utgaven er oppdatert i henhold til reviderte fagplaner og inneholder også nye eksempler.
Boka er skrevet for studenter i lærerutdanningen, i tillegg til at den har nyttig stoff for lærere i grunnskole og videregående skole.

Forfatterne kommer fra Universitetet i Agder og Høgskolen i Buskerud og Vestfold. De interesserer seg alle for lesing på ulike måter og har arbeidet og publisert innenfor dette fagfeltet.]]>",2015,[294],[157,205],499,[272],[304],"20061005131739_fridef",2,"2015-11-19T23:00:00Z",202,[706,708],{"_69":707,"_256":257},"Maagerø, Eva",{"_69":709,"_256":257},"Tønnessen, Elise Seip",{"_98":711,"_193":730},{"_100":712,"_102":713},"9788215035031",{"_11":712,"_141":714,"_143":715,"_290":716,"_145":717,"_150":358,"_152":721,"_155":722,"_158":300,"_160":362,"_162":8,"_163":8,"_164":723,"_167":724,"_170":725,"_104":712,"_173":726,"_175":727,"_220":728,"_222":729,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Retorikk i skolen","Hvordan bruker politikerne språket for å overtale? Hva er overbevisende argumentasjon, og når er det effektfullt å spille på følelser i en reklametekst? Retorikken gir svaret.\\n\\nRetorikk har en sentral plass i skolens norskfag. Elevene skal lære seg retorikkfagets teorier og begreper og ta denne kunnskapen i bruk i retoriske analyser og i sine egne muntlige presentasjoner. Denne boka gir lærere den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de trenger for å kunne undervise i retorikk.\\n\\n«Retorikk i skolen» er en velskrevet introduksjon, full av aktuelle, varierte og instruktive eksempler. Forfatteren viser hvordan man kan nyttiggjøre seg retorikkfagets teorier og metoder i norskundervisning på alle klassetrinn og i skolens arbeid med språk og tekst generelt.\\n\\nBoka er todelt. I den første delen gis en grunnleggende innføring i de viktigste begrepene, teoriene og metodene i retorikkfaget. Bokas andre del viser hvordan elever kan gå fram for å gi retoriske analyser av ulike typer tekster, og hvordan læreren kan trekke veksler på retorikkfaget i undervisningen i og vurderingen av elevenes språklige ferdigheter.\\n\\n3. utgave av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).\\n\\nJonas Bakken er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i retorikk og underviser ved universitetets lærerutdanning.\\n\\n«Hvis du trenger en kortfattet oversikt over retorikkfaget, en bruksklar undervisningsmal eller et par analysemodeller med eksempler - ja, da er denne boka for deg.»\\nErlend Valen-Sendstad i Retorikksamfunnet","
Retorikk har en sentral plass i skolens norskfag. Elevene skal lære seg retorikkfagets teorier og begreper og ta denne kunnskapen i bruk i retoriske analyser og i sine egne muntlige presentasjoner. Denne boka gir lærere den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de trenger for å kunne undervise i retorikk.

«Retorikk i skolen» er en velskrevet introduksjon, full av aktuelle, varierte og instruktive eksempler. Forfatteren viser hvordan man kan nyttiggjøre seg retorikkfagets teorier og metoder i norskundervisning på alle klassetrinn og i skolens arbeid med språk og tekst generelt.

Boka er todelt. I den første delen gis en grunnleggende innføring i de viktigste begrepene, teoriene og metodene i retorikkfaget. Bokas andre del viser hvordan elever kan gå fram for å gi retoriske analyser av ulike typer tekster, og hvordan læreren kan trekke veksler på retorikkfaget i undervisningen i og vurderingen av elevenes språklige ferdigheter.

3. utgave av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

Jonas Bakken er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i retorikk og underviser ved universitetets lærerutdanning.

«Hvis du trenger en kortfattet oversikt over retorikkfaget, en bruksklar undervisningsmal eller et par analysemodeller med eksempler - ja, da er denne boka for deg.»
Erlend Valen-Sendstad i Retorikksamfunnet]]>",[718],{"_11":719,"_69":720},"701545","Bakken, Jonas",[294],[157],[272,166],[169,528],[172],"20091102135304_maiken",3,"2020-03-01T23:00:00Z",177,[731],{"_100":732,"_102":733},"9788215043517",{"_11":732,"_141":714,"_143":734,"_290":735,"_145":736,"_150":358,"_152":738,"_202":203,"_155":739,"_158":604,"_160":740,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":741,"_167":742,"_170":743,"_368":744,"_104":732,"_173":746,"_219":712,"_175":176,"_220":747,"_222":729,"_182":8,"_183":8,"_226":748,"_184":378,"_186":318,"_188":212,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":749,"_192":8},"Hvordan bruker politikerne språket for å overtale? Hva er overbevisende argumentasjon, og når er det effektfullt å spille på følelser i en reklametekst? Retorikken gir svaret. Retorikk har en sentral plass i skolens norskfag. Elevene skal lære seg retorikkfagets teorier og begreper og ta denne kunnskapen i bruk i retoriske analyser og i sine egne muntlige presentasjoner. Denne boka gir lærere den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de trenger for å kunne undervise i retorikk. «Retorikk i skolen» er en velskrevet introduksjon, full av aktuelle, varierte og instruktive eksempler. Forfatteren viser hvordan man kan nyttiggjøre seg retorikkfagets teorier og metoder i norskundervisning på alle klassetrinn og i skolens arbeid med språk og tekst generelt. Boka er todelt. I den første delen gis en grunnleggende innføring i de viktigste begrepene, teoriene og metodene i retorikkfaget. Bokas andre del viser hvordan elever kan gå fram for å gi retoriske analyser av ulike typer tekster, og hvordan læreren kan trekke veksler på retorikkfaget i undervisningen i og vurderingen av elevenes språklige ferdigheter. 3. utgave av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20). Jonas Bakken er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i retorikk og underviser ved universitetets lærerutdanning. «Hvis du trenger en kortfattet oversikt over retorikkfaget, en bruksklar undervisningsmal eller et par analysemodeller med eksempler - ja, da er denne boka for deg.» Erlend Valen-Sendstad i Retorikksamfunnet","Hvordan bruker politikerne språket for å overtale? Hva er overbevisende argumentasjon, og når er det effektfullt å spille på følelser i en reklametekst? Retorikken gir svaret.

Retorikk har en sentral plass i skolens norskfag. Elevene skal lære seg retorikkfagets teorier og begreper og ta denne kunnskapen i bruk i retoriske analyser og i sine egne muntlige presentasjoner. Denne boka gir lærere den faglige og fagdidaktiske kunnskapen de trenger for å kunne undervise i retorikk.

«Retorikk i skolen» er en velskrevet introduksjon, full av aktuelle, varierte og instruktive eksempler. Forfatteren viser hvordan man kan nyttiggjøre seg retorikkfagets teorier og metoder i norskundervisning på alle klassetrinn og i skolens arbeid med språk og tekst generelt.

Boka er todelt. I den første delen gis en grunnleggende innføring i de viktigste begrepene, teoriene og metodene i retorikkfaget. Bokas andre del viser hvordan elever kan gå fram for å gi retoriske analyser av ulike typer tekster, og hvordan læreren kan trekke veksler på retorikkfaget i undervisningen i og vurderingen av elevenes språklige ferdigheter.

3. utgave av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020 (LK20).

Jonas Bakken er førsteamanuensis i norskdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han har doktorgrad i retorikk og underviser ved universitetets lærerutdanning.

«Hvis du trenger en kortfattet oversikt over retorikkfaget, en bruksklar undervisningsmal eller et par analysemodeller med eksempler - ja, da er denne boka for deg.»
Erlend Valen-Sendstad i Retorikksamfunnet",[737],{"_11":719,"_69":720},[294],[157],319,[272,166],[169,528],[172],[745],{"_371":372,"_373":683},"734ac597-5f32-4eaa-862c-965146c984ba","2020-02-25T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2020",[380,381,382,383],{"_98":751},{"_100":752,"_102":753},"9788243003958",{"_11":752,"_141":754,"_143":755,"_145":756,"_150":760,"_152":761,"_155":763,"_158":764,"_160":161,"_162":8,"_163":8,"_164":765,"_167":766,"_104":752,"_173":768,"_175":702,"_222":769,"_182":8,"_183":8,"_184":770,"_186":771,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Retorikk i vår tid : en innføring i moderne retorisk teori","Med utgangspunkt i den retoriske tradisjonen, gir forfatteren en innføring i moderne retorisk teori. Han trekker frem eksempler fra norsk offentlighet og populærkultur, og presenterer sentrale retoriske perspektiver på kommunikasjon og språklige virkemidler. Har litteraturliste.",[757],{"_11":758,"_69":759},"726963","Kjeldsen, Jens E.",2006,[762],"Spartacus",[157],"Medie- og kommunikasjon",[337],[767],"Medievitenskap","20040903150915_sauid",396,"Forente Forlag AS","2661",{"_98":773,"_193":796},{"_100":774,"_102":775},"9788215033075",{"_11":774,"_141":776,"_143":777,"_290":778,"_145":779,"_150":358,"_152":786,"_155":787,"_158":300,"_160":788,"_162":8,"_163":8,"_164":789,"_167":790,"_170":792,"_104":774,"_173":793,"_175":176,"_220":794,"_222":795,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Kritisk literacy i klasserommet","Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen.\\n\\nDenne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar.\\n\\nBoka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter.\\n\\nAslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.\\n\\n«[L]eserne [får] servert et vell av ulike redskaper for praktisk arbeid med kritisk teksttilnærming i klasserommet [...]. Dette gir både ideer, konkrete tips og kunnskap slik at vi lærere kan bidra til at elevene får økt bevissthet om hvordan de blir påvirket av tekster og selv kan bli kritiske lesere og skrivere.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4, 2020.","
Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar.

Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter.

Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.

«[L]eserne [får] servert et vell av ulike redskaper for praktisk arbeid med kritisk teksttilnærming i klasserommet [...]. Dette gir både ideer, konkrete tips og kunnskap slik at vi lærere kan bidra til at elevene får økt bevissthet om hvordan de blir påvirket av tekster og selv kan bli kritiske lesere og skrivere.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 4, 2020.]]>",[780,783],{"_11":781,"_69":782},"687753","Skovholt, Karianne",{"_11":784,"_69":785},"676166","Veum, Aslaug",[294],[205],409,[272,166],[791,528],"Lese- og skriveferdigheter",[172],"20190131153754216","2020-05-27T22:00:00Z",147,[797],{"_100":798,"_102":799},"9788215041377",{"_11":798,"_141":776,"_143":800,"_290":801,"_145":802,"_150":358,"_152":805,"_202":203,"_155":806,"_158":604,"_160":740,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":807,"_167":808,"_170":809,"_368":810,"_104":798,"_173":812,"_219":774,"_175":176,"_220":591,"_222":795,"_182":8,"_183":8,"_226":615,"_184":378,"_186":318,"_188":212,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":813,"_192":212},"Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen. Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar. Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter. Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.","Med heile verda tilgjengeleg gjennom internett er evna til å vurdere vel så viktig som evna til å finne informasjon. Kritisk literacy er nøkkelen.

Denne boka handlar om kva det vil seie å ha ei kritisk tilnærming til tekst, og korleis ein kan arbeide med kritiske tilnærmingar i klasserommet. Med utgangspunkt i internasjonal teori og forsking blir kritisk literacy presentert både som ein kompetanse, eit teoretisk felt og som nokre didaktiske metodar.

Boka gir ein introduksjon til feltet kritisk literacy og tilbyr verktøy og konkrete eksempel på korleis lærarar kan arbeide med å utvikle elevane sine kritiske ferdigheiter.

Aslaug Veum og Karianne Skovholt er båe førsteamanuens i norsk ved Institutt for språk og litteratur, Campus Vestfold, Universitetet i Sørøst-Norge. Dei er produktive forskarar og faglitterære forfattarar med ei rekkje utgjevingar bak seg.",[803,804],{"_11":784,"_69":785},{"_11":781,"_69":782},[294],[205],[272,166],[791,528],[172],[811],{"_371":372,"_373":683},"3ccfd786-966d-4d63-a144-79c3ef8837a3",[380,381,382,383],{"_98":815,"_193":835},{"_100":816,"_102":817},"9788215036885",{"_11":816,"_141":818,"_143":819,"_290":820,"_145":821,"_150":358,"_152":826,"_155":827,"_158":409,"_160":161,"_162":8,"_163":8,"_164":828,"_167":829,"_170":830,"_104":816,"_173":831,"_175":176,"_220":832,"_222":833,"_182":8,"_183":8,"_226":834,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Inn i sakens prosa","Ikke mange minuttene rekker å gå fra et barn blir født til det får sin første sakprosatekst festet på den lille armen, med dato, klokkeslett og mors navn. Så kommer gratulasjonskortene, helseskjemaet, foreldrehåndboka om søvn, den lille faktaboka om dyr, reklamen for økologisk mat og politikerens forsvar for kontantstøtte. Gjennom hele menneskelivet lager og leser vi sakprosa. Derfor er det så viktig å forstå den.\\n\\nDenne boka gir en innføring i tekstanalyse gjennom en rekke eksempler. Forfatterne presenterer verktøy til å forstå sjangrer og teksttyper, kontekst og leserkontrakt, modaliteter, resepsjon, metaforbruk, modellesere og intertekstualitet.\\n\\nOfte blir sakprosa enten betraktet som virkemidler eller saksforhold. Inn i sakens prosa gjør deg i stand til å se samspillet mellom form og innhold. Dessuten gir boka innblikk i hvilke underliggende premisser ulike tekster bygger på, og hvilke interesser tekstene fremmer. Slik kan du ta informerte valg om hvorvidt du aksepterer disse premissene eller ei.\\n\\n«Boka er klart og energisk skrevet. Her er mange gode, konkrete observasjoner og forslag til analyse.» Espen Ytreberg i Prosa nr. 5, 2020.","
Denne boka gir en innføring i tekstanalyse gjennom en rekke eksempler. Forfatterne presenterer verktøy til å forstå sjangrer og teksttyper, kontekst og leserkontrakt, modaliteter, resepsjon, metaforbruk, modellesere og intertekstualitet.

Ofte blir sakprosa enten betraktet som virkemidler eller saksforhold. Inn i sakens prosa gjør deg i stand til å se samspillet mellom form og innhold. Dessuten gir boka innblikk i hvilke underliggende premisser ulike tekster bygger på, og hvilke interesser tekstene fremmer. Slik kan du ta informerte valg om hvorvidt du aksepterer disse premissene eller ei.

«Boka er klart og energisk skrevet. Her er mange gode, konkrete observasjoner og forslag til analyse.» Espen Ytreberg i Prosa nr. 5, 2020.]]>",[822,823],{"_11":577,"_69":578},{"_11":824,"_69":825},"676162","Tønnesson, Johan L.",[294],[157],[412],[661],[172],"20190822150305943","2020-08-13T22:00:00Z",195,"Med etterord av Jan Grue",[836],{"_100":837,"_102":838},"9788215036892",{"_11":837,"_141":818,"_143":839,"_290":840,"_145":841,"_150":358,"_152":844,"_202":203,"_155":845,"_158":438,"_160":846,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":847,"_167":848,"_170":849,"_368":850,"_104":837,"_173":852,"_219":816,"_175":176,"_220":853,"_222":833,"_182":8,"_183":8,"_226":615,"_184":378,"_186":318,"_188":212,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":854,"_192":212},"Ikke mange minuttene rekker å gå fra et barn blir født til det får sin første sakprosatekst festet på den lille armen, med dato, klokkeslett og mors navn. Så kommer gratulasjonskortene, helseskjemaet, foreldrehåndboka om søvn, den lille faktaboka om dyr, reklamen for økologisk mat og politikerens forsvar for kontantstøtte. Gjennom hele menneskelivet lager og leser vi sakprosa. Derfor er det så viktig å forstå den. Denne boka gir en innføring i tekstanalyse gjennom en rekke eksempler. Forfatterne presenterer verktøy til å forstå sjangrer og teksttyper, kontekst og leserkontrakt, modaliteter, resepsjon, metaforbruk, modellesere og intertekstualitet. Ofte blir sakprosa enten betraktet som virkemidler eller saksforhold. Inn i sakens prosa gjør deg i stand til å se samspillet mellom form og innhold. Dessuten gir boka innblikk i hvilke underliggende premisser ulike tekster bygger på, og hvilke interesser tekstene fremmer. Slik kan du ta informerte valg om hvorvidt du aksepterer disse premissene eller ei. «Boka er klart og energisk skrevet. Her er mange gode, konkrete observasjoner og forslag til analyse.» Espen Ytreberg i Prosa nr. 5, 2020. «Leseren får tilgang på en svært velfylt verktøykasse som byr på skarpere analyseredskaper enn mange kanskje er vant til.» Tina Gausnes, i Forskningsmagasinet Apollon","Ikke mange minuttene rekker å gå fra et barn blir født til det får sin første sakprosatekst festet på den lille armen, med dato, klokkeslett og mors navn. Så kommer gratulasjonskortene, helseskjemaet, foreldrehåndboka om søvn, den lille faktaboka om dyr, reklamen for økologisk mat og politikerens forsvar for kontantstøtte. Gjennom hele menneskelivet lager og leser vi sakprosa. Derfor er det så viktig å forstå den.

Denne boka gir en innføring i tekstanalyse gjennom en rekke eksempler. Forfatterne presenterer verktøy til å forstå sjangrer og teksttyper, kontekst og leserkontrakt, modaliteter, resepsjon, metaforbruk, modellesere og intertekstualitet.

Ofte blir sakprosa enten betraktet som virkemidler eller saksforhold. Inn i sakens prosa gjør deg i stand til å se samspillet mellom form og innhold. Dessuten gir boka innblikk i hvilke underliggende premisser ulike tekster bygger på, og hvilke interesser tekstene fremmer. Slik kan du ta informerte valg om hvorvidt du aksepterer disse premissene eller ei.

«Boka er klart og energisk skrevet. Her er mange gode, konkrete observasjoner og forslag til analyse.» Espen Ytreberg i Prosa nr. 5, 2020.

«Leseren får tilgang på en svært velfylt verktøykasse som byr på skarpere analyseredskaper enn mange kanskje er vant til.» Tina Gausnes, i Forskningsmagasinet Apollon",[842,843],{"_11":577,"_69":578},{"_11":824,"_69":825},[294],[157],289,[412],[661],[172],[851],{"_371":372,"_373":612},"dae54468-4383-4cc0-b0fb-169f61964ec0","2020-08-23T22:00:00Z",[380,381,382,383],{"_98":856},{"_100":857,"_102":858},"9788215025896",{"_11":857,"_141":859,"_143":860,"_290":861,"_145":862,"_150":864,"_152":865,"_155":866,"_158":300,"_160":362,"_162":8,"_163":8,"_164":867,"_167":868,"_170":870,"_104":857,"_173":871,"_175":176,"_220":872,"_222":873,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Literacy i skolen : en innføring","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå det for alle som jobber med skole? \\n \\nVi er omgitt av tekster fra morgen til kveld. Evnen til å forholde seg til en rekke ulike tekster har blitt en av de aller viktigste ferdighetene et menneske trenger for å ta del i samfunnet. Literacy er fellesbetegnelsen for disse mangfoldige tekstkompetansene og dreier seg om å skape mening i egne og andres tekster. \\n \\nLiteracy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning. Denne boken handler om hva literacy er og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. \\n \\nMed utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett. \\n \\nBoken avsluttes med syv konkrete råd for hvordan lærere kan fremme en allsidig og bred tekstkompetanse. \\n \\n«Literacy i skolen» gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen til alle som jobber med skole. \\n \\n«Lettfattelig og lurt om literacy ... en meget velskrevet og velkomponert innføringsbok» \\nHenriette Hogga Siljan i tidsskriftet NORSKLÆREREN.","
Vi er omgitt av tekster fra morgen til kveld. Evnen til å forholde seg til en rekke ulike tekster har blitt en av de aller viktigste ferdighetene et menneske trenger for å ta del i samfunnet. Literacy er fellesbetegnelsen for disse mangfoldige tekstkompetansene og dreier seg om å skape mening i egne og andres tekster.

Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning. Denne boken handler om hva literacy er og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på.

Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Boken avsluttes med syv konkrete råd for hvordan lærere kan fremme en allsidig og bred tekstkompetanse.

«Literacy i skolen» gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen til alle som jobber med skole.

«Lettfattelig og lurt om literacy ... en meget velskrevet og velkomponert innføringsbok»
Henriette Hogga Siljan i tidsskriftet NORSKLÆREREN.]]>",[863],{"_11":577,"_69":578},2016,[294],[157],[272,166],[791,869,305],"Lese-, skrive- og regneopplæring",[172],"20171020141024565","2016-11-22T23:00:00Z",128,{"_98":875,"_193":897},{"_100":876,"_102":877},"9788245035254",{"_11":876,"_141":878,"_143":879,"_145":880,"_150":887,"_152":888,"_155":889,"_158":764,"_160":698,"_162":8,"_163":8,"_164":890,"_167":891,"_170":892,"_104":876,"_173":893,"_175":702,"_220":894,"_222":895,"_182":8,"_183":8,"_226":896,"_184":185,"_186":187,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Sosiale medier","Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? Hvilken makt har selskapene bak, og bør vi frykte dem? I denne boka får du svarene.\\nForrige utgave kom i 2015. Før Trump og Brexit. Før trollfabrikker, QAnon og TikTok. Før Covid-19 ga teknologiselskapene enda mer makt. Sosiale medier er for viktig til å overlates til synsing.\\nGjennom ti år har Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen fulgt forskningen på feltet. Nå har de igjen saumfart det som finnes av studier, for å gi deg oppdaterte og solide svar på de viktigste spørsmålene om sosiale medier.\\nForordet er skrevet av Grete Brochmann.\\nIda Aalen (f. 1985) er utdannet medieviter fra NTNU. Hun har utmerket seg som samfunnsdebattant og skribent i blant annet Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Til daglig jobber hun i teknologiselskapet Confrere hvor hun er medgründer og produktsjef.\\nMagnus Hoem Iversen (f. 1985) er utdannet medieviter med doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og han har forsket på politisk retorikk i sosiale medier. Han er en aktiv skribent og samfunnsdebattant, og er nå politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen.",[881,884],{"_11":882,"_69":883},"710956","Aalen, Ida",{"_11":885,"_69":886},"744700","Iversen, Magnus Hoem",2021,[154],[157],[337],[471],[172],"20150909153534929","2021-08-02T22:00:00Z",252,"Forord av Grete Brochmann",[898],{"_100":899,"_102":900},"9788245054217",{"_11":899,"_141":878,"_143":901,"_145":902,"_150":151,"_152":905,"_202":203,"_155":906,"_158":907,"_160":908,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":909,"_167":910,"_170":911,"_104":899,"_173":912,"_219":876,"_175":702,"_220":913,"_222":895,"_252":914,"_182":8,"_183":8,"_226":918,"_184":228,"_186":229,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":919,"_192":8},"Blir vi avhengige og deprimerte av sosiale medier? Er de en trussel mot demokratiet? Hvilken makt har selskapene bak, og bør vi frykte dem? I denne boka får du svarene.\\n\\nForrige utgave kom i 2015. Før Trump og Brexit. Før trollfabrikker, QAnon og TikTok. Før Covid-19 ga teknologiselskapene enda mer makt. Sosiale medier er for viktig til å overlates til synsing.\\n\\nGjennom ti år har Ida Aalen og Magnus Hoem Iversen fulgt forskningen på feltet. Nå har de igjen saumfart det som finnes av studier, for å gi deg oppdaterte og solide svar på de viktigste spørsmålene om sosiale medier.\\n\\nForordet er skrevet av Grete Brochmann.\\n\\nIda Aalen (f. 1985) er utdannet medieviter fra NTNU. Hun har utmerket seg som samfunnsdebattant og skribent i blant annet Dagens Næringsliv og Morgenbladet. Til daglig jobber hun i teknologiselskapet Confrere hvor hun er medgründer og produktsjef.\\n\\nMagnus Hoem Iversen (f. 1985) er utdannet medieviter med doktorgrad fra Universitetet i Bergen, og han har forsket på politisk retorikk i sosiale medier. Han er en aktiv skribent og samfunnsdebattant, og er nå politisk rådgiver for byrådslederen i Bergen.",[903,904],{"_11":882,"_69":883},{"_11":885,"_69":886},[154],[157],"Medie- og kommunikasjon ebøker",449,[337],[471],[172],"5e629d36-27c5-4718-a909-6744857385fa","2024-10-17T22:00:00Z",[915],{"_69":916,"_256":917},"Brochmann, Grete","Forfatter av forord","2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021",[232],{"_98":921},{"_100":922,"_102":923},"9788215031620",{"_11":922,"_141":924,"_143":925,"_290":926,"_150":330,"_152":927,"_155":928,"_158":159,"_160":698,"_162":8,"_163":8,"_164":929,"_167":930,"_170":932,"_104":922,"_173":933,"_175":176,"_220":934,"_222":935,"_252":936,"_182":8,"_183":8,"_184":317,"_186":318,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Kreativ akademisk skriving","Hva er egentlig kreativ akademisk skriving? Er det en kreativ tanke med skrivingen, en spesiell kreativ prosess mens man skriver, eller er det utviklingen av et kreativt produkt i form av en kreativ akademisk tekst?\\n\\nI denne boka undersøkes disse spørsmålene på kryss og tvers gjennom elleve kapitler. Forfatterne har utfordret seg selv når det gjelder form så vel som innhold: ved å vise populærvitenskapens tekster når de fungerer som best, ved å se nærmere på essayets potensial som tanke og didaktisk ramme, ved å utforske følelsenes betydning for sakprosaen, og ved å vandre gjennom gatene og oppsøke tidsånden.\\n\\nI kreativ skriving er det en leken og utprøvende tilnærming til formen, ikke bare til innholdet, som er metoden for å utvikle tanken. Kreativitet i akademisk skriving er ikke et tilvalg - å skrive i en kreativ modus ligger i kjernen av den vitenskapelige metoden i humanistisk forskning. Denne innsikten er noe av det viktigste humanistisk forskning kan gi videre til andre fagfelt, studenter og allmennheten generelt: at man gjennom skriving kan tenke kreativt i betydningen nytt og verdifullt.\\n\\nRedaktører for boken er Norunn Askeland og Iben Brinch Jørgensen. Øvrige bidragsytere er Merete Morken Andersen, Arnfinn Åslund, Johan L. Tønnesson, Guro Nore Fløgstad, Henrik H. Svensen, Anne Kristine Haugestad, Audhild Norendal, Guro Hansen Helskog og Sveinung Nordstoga.","
I denne boka undersøkes disse spørsmålene på kryss og tvers gjennom elleve kapitler. Forfatterne har utfordret seg selv når det gjelder form så vel som innhold: ved å vise populærvitenskapens tekster når de fungerer som best, ved å se nærmere på essayets potensial som tanke og didaktisk ramme, ved å utforske følelsenes betydning for sakprosaen, og ved å vandre gjennom gatene og oppsøke tidsånden.

I kreativ skriving er det en leken og utprøvende tilnærming til formen, ikke bare til innholdet, som er metoden for å utvikle tanken. Kreativitet i akademisk skriving er ikke et tilvalg - å skrive i en kreativ modus ligger i kjernen av den vitenskapelige metoden i humanistisk forskning. Denne innsikten er noe av det viktigste humanistisk forskning kan gi videre til andre fagfelt, studenter og allmennheten generelt: at man gjennom skriving kan tenke kreativt i betydningen nytt og verdifullt.

Redaktører for boken er Norunn Askeland og Iben Brinch Jørgensen. Øvrige bidragsytere er Merete Morken Andersen, Arnfinn Åslund, Johan L. Tønnesson, Guro Nore Fløgstad, Henrik H. Svensen, Anne Kristine Haugestad, Audhild Norendal, Guro Hansen Helskog og Sveinung Nordstoga.]]>",[294],[157],[166],[931],"Skrive- og redigeringsguider",[172],"20191219142901536","2020-01-06T23:00:00Z",270,[937,939],{"_69":938,"_256":257},"Brinch Jørgensen, Iben",{"_69":940,"_256":257},"Askeland, Norunn",{"_98":942,"_193":959},{"_100":943,"_102":944},"9788202615840",{"_11":943,"_141":945,"_143":946,"_290":947,"_150":358,"_152":948,"_155":949,"_158":409,"_160":698,"_162":8,"_163":8,"_164":950,"_167":951,"_170":952,"_104":943,"_173":953,"_175":702,"_220":954,"_222":955,"_252":956,"_182":8,"_183":8,"_184":538,"_186":539,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Ungdomslitteratur : ei innføring","Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster.\\n\\nUngdomslitteratur - ei innføring retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur.\\n\\nDenne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.","Ungdomslitteratur - ei innføring retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur. Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.]]>",[521],[157,205],[412],[660],[172],"20150106145656218","2020-06-04T22:00:00Z",308,[957],{"_69":958,"_256":257},"Slettan, Svein",[960],{"_100":961,"_102":962},"9788202684419",{"_11":961,"_141":945,"_143":963,"_290":964,"_150":358,"_152":965,"_202":436,"_155":966,"_158":438,"_160":439,"_208":209,"_210":211,"_162":212,"_163":212,"_164":967,"_167":968,"_170":969,"_368":970,"_104":961,"_173":973,"_219":943,"_175":176,"_220":974,"_222":955,"_252":975,"_182":8,"_183":8,"_226":977,"_184":538,"_186":539,"_188":212,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_230":978,"_453":979,"_192":212},"Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster. Boka retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur. Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.","

Denne boka gir en introduksjon til litteratur skrevet for ungdom og til tekster som inngår i ungdomskulturen. Boka presenterer sentrale sjangre og har egne kapitler om litteraturundervisning og litteraturanalyse. Diskusjon av gode eksempler får stor plass, med vekt på nyere norske ungdomslitterære tekster.

Boka retter seg mot studenter i lærerutdanning, nordistikk, litteraturvitenskap og bibliotekfag, til lærere og bibliotekarer og til alle andre som søker kunnskap om ungdomslitteratur.
Denne nye utgaven er oppdatert med nye eksempler og nye innsikter om ungdomslitteratur. Boka har også et nyskrevet kapittel om dystopier.

",[521],[157,205],[412],[660],[172],[971],{"_371":372,"_373":972},223,"1f430124-2403-48a0-afb1-cfe59132dcc7","2020-06-03T22:00:00Z",[976],{"_69":958,"_256":257},"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020",[380,381,566,567],{"_455":212,"_456":8,"_457":8,"_458":212},{"_98":981},{"_100":982,"_102":983},"9788202140373",{"_11":982,"_141":984,"_143":985,"_150":986,"_152":987,"_155":989,"_158":990,"_160":991,"_162":8,"_163":8,"_164":992,"_167":993,"_529":995,"_104":982,"_173":996,"_175":176,"_222":997,"_252":998,"_177":1001,"_182":8,"_183":8,"_184":538,"_186":539,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Sjangeroppbrudd : om stilskriving og skriveopplæring i den videregående skolen","Boka tar for seg mål-, sjanger- og evalueringsproblematikken vedrørende skolestilen. Forfatteren ønsker med denne boka å oppfordre til en fagdebatt og å gi en form for etterutdanning for norsklærere på alle nivåer.",1993,[988],"Cappelen",[157,205],"Språklære (grammatikk, språkkurs...)",255,[166],[994],"Språkundervisning og språkopplæring",[531],"142410432",212,[999],{"_69":1000,"_256":257},"Michelsen, Per Arne",[1002],{"_11":1003,"_69":1004},"150000223","LNUs skriftserie",{"_98":1006},{"_100":1007,"_102":1008},"9788245017243",{"_11":1007,"_141":1009,"_143":1010,"_150":1011,"_152":1012,"_155":1013,"_158":523,"_160":1014,"_162":8,"_163":8,"_164":1015,"_167":1016,"_104":1007,"_173":1017,"_175":176,"_220":1018,"_222":1019,"_252":1020,"_177":1025,"_182":8,"_183":8,"_226":1029,"_184":185,"_186":187,"_188":8,"_189":8,"_190":8,"_191":8,"_192":8},"Vurdering av skriving","Artiklene i denne antologien omhandler læringsfremmende vurdering av skriving og tar utgangspunkt i at god vurderingspraksis er god undervisningspraksis. Vurdering av skriving handler ikke bare om å gi tilbakemelding på elevenes tekster, men også om hvordan lærere leser elevtekster, hvordan lærere vurderer det elevene gjør mens de skriver, og hvordan og når lærere gir tilbakemeldinger til elevene. I klasserommet befinner det seg elever med høyst ulike tilnærmingsmåter til det å skrive. Artiklene i boka viser hvordan vi gjennom god og variert vurderingspraksis kan hjelpe ulike elever i ulike fag til å bli kompetente skrivere. Denne boka er et resultat av et samarbeidsprosjekt mellom Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking, Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa, Nasjonalt senter for fremmedspråk i opplæringen, Nasjonalt senter for flerkulturell opplæring og Nasjonalt senter for leseopplæring og leseforsking. Hvert av disse sentrene har bidratt med artikler innenfor sine respektive fagområder. I tillegg inneholder boka fire fagfellevurderte bidrag som samlet gir en bred drøfting av vurdering av skriving i et læringsfremmende perspektiv. Bokserien Skriveopplæring og skriveforsking omhandlar skriving i utdanning, yrkesliv og kvardagsliv, sett frå ulike teoretiske ståstader. Målet er å bidra til ei utdjupa forståing av kva skriving er for noko og korleis skrivekompetanse kan stimulerast. Serien har utspring i Nasjonalt senter for skriveopplæring og skriveforsking.",2014,[154],[157,205],459,[272,166],[791,528],"20141210145207382","2014-11-25T23:00:00Z",205,[1021,1023],{"_69":1022,"_256":257},"Kringstad, Trude",{"_69":1024,"_256":257},"Kvithyld, Trygve",[1026],{"_11":1027,"_69":1028},"150121357","Skriveopplæring og skriveforsking","På omslaget: Skrivesenteret","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MGL3126Saktekster (1.-7.)

Emne: MGL3126
Saktekster (1.-7.)