I 1966 fikk to av ti nordmenn inntekten sin som pensjon eller som lønn fra velferdsstaten. I dag er tallet fire av ti. Hva skyldes denne økningen? Hvilke overveielser og politiske diskusjoner ligger til grunn? Og hvordan har velferdsstatens endringer forandret folks liv?

Med blikket rettet mot arbeidsmarked og arbeidsliv, trygd, helse og omsorg, familiepolitikk, barnevern, sosialhjelp og innvandringspolitikk, beskriver forfatterne i denne boka hvordan velferdsstaten setter sitt preg på stadig flere områder.

Velferdsstatens utvikling er skapt gjennom sterk økonomisk vekst med oljen som en viktig kilde, et endret arbeidsliv, nye familieformer, en aldrende befolkning, økt innvandring, endret sykdomsbilde og medisinske framskritt. Utviklingen er også et resultat av skiftende politiske maktforhold og nye ideologiske strømninger.

",[244,245,246,247],{"_11":211,"_69":212},{"_11":214,"_69":215},{"_11":217,"_69":218},{"_11":153,"_69":154},2022,[222],"format","EPUB",[162],"Sosiologi ebøker",445,"drm","LCP","available_text","I salg",true,[171],[174,224,228],[179],[182],"rental_options",[266],{"_267":268,"_269":270},"duration_months",6,"price",297,"4a5f6fcf-07af-4088-a2d7-e5f766d12a5c","based_on_id","2022-12-11T23:00:00Z","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","available_for_plans",[278,279],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":281,"_236":311},{"_100":282,"_102":283},"9788205529519",{"_11":282,"_141":284,"_143":285,"_145":286,"_147":287,"_155":156,"_157":294,"_160":295,"_163":296,"_165":297,"_167":8,"_168":8,"_169":298,"_172":299,"_180":301,"_104":282,"_183":302,"_185":303,"_187":304,"_189":305,"_306":307,"_191":8,"_192":8,"_193":234,"_195":235,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"Menneskerettigheter i et nøtteskall","Boken retter seg mot studenter og andre som ønsker en god oversikt over menneskerettighetene.\\nMenneskerettigheter i et nøtteskall gir en innføring i hvordan menneskerettigheter er beskyttet i internasjonale og regionale konvensjoner, Grunnloven og andre nasjonale lover. Et viktig tema er hvilken betydning konvensjoner om menneskerettigheter har når vi tolker norsk rett.\\n\\nBoken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes."," Boken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes. ]]>",[288,291],{"_11":289,"_69":290},"709551","Strand, Vibeke Blaker",{"_11":292,"_69":293},"719334","Larsen, Kjetil Mujezinović",[222],[162],"Jus",459,[296],[300],"Folkerett: menneskerettigheter",[182],"20150929154414507",2,"2021-01-11T23:00:00Z",288,"series",[308],{"_11":309,"_69":310},"20140203124610_heidi","Nøtteskallserien",[312],{"_100":313,"_102":314},"9788205529526",{"_11":313,"_141":284,"_143":315,"_145":316,"_147":317,"_155":156,"_157":320,"_250":251,"_160":321,"_163":322,"_165":323,"_255":256,"_257":258,"_167":259,"_168":259,"_169":324,"_172":325,"_180":326,"_264":327,"_104":313,"_183":330,"_272":282,"_185":303,"_187":331,"_189":332,"_306":333,"_191":8,"_192":8,"_274":335,"_193":234,"_195":235,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_276":336,"_201":8},"Menneskerettigheter i et nøtteskall gir en innføring i hvordan menneskerettigheter er beskyttet i internasjonale og regionale konvensjoner, Grunnloven og andre nasjonale lover. Et viktig tema er hvilken betydning konvensjoner om menneskerettigheter har når vi tolker norsk rett. Boken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes.","

Menneskerettigheter i et nøtteskall gir en innføring i hvordan menneskerettigheter er beskyttet i internasjonale og regionale konvensjoner, Grunnloven og andre nasjonale lover. Et viktig tema er hvilken betydning konvensjoner om menneskerettigheter har når vi tolker norsk rett.
Boken redegjør for innholdet i et vidt spekter av menneskerettigheter, og både økonomiske, sosiale, kulturelle, sivile og politiske rettigheter inkluderes.

",[318,319],{"_11":289,"_69":290},{"_11":292,"_69":293},[222],[162],"Jus ebøker",345,[296],[300],[182],[328],{"_267":268,"_269":329},229,"4ef9c939-1bad-4d2e-b0fa-278e0b00f7c4","2021-02-24T23:00:00Z",228,[334],{"_11":309,"_69":310},"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021",[278,279],{"_98":338,"_236":370},{"_100":339,"_102":340},"9788252197709",{"_11":339,"_141":341,"_143":342,"_147":343,"_155":347,"_157":348,"_160":350,"_163":352,"_165":353,"_167":8,"_168":8,"_169":354,"_172":356,"_180":358,"_104":339,"_183":359,"_185":186,"_187":360,"_189":361,"_362":363,"_191":8,"_192":8,"_193":368,"_195":369,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"Etikk i profesjonell praksis","Korleis kan ein vere sikker på at ein handlar riktig i vanskelege situasjonar i profesjonelt arbeid? Kva hjelp får ein frå reglar og retningsliner, og kor mykje bør ein bruke eige skjønn når ein kjem i tvil om rett handling? Denne boka handlar om korleis profesjonsutøvarar kan reflektere i utfordrande situasjonar for å handle rett og godt - slik at publikum får tillit til profesjonen og den profesjonelle bevarer sjølvrespekten. \\n\\nBoka drøfter særskilte forventningar og krav til profesjonsetikken, og viser kva det vil seie å identifisere, reflektere over og handtere etiske problemstillingar i profesjonelt arbeid. Det blir gjort greie for nøkkelomgrep som opne og skjulte verdiar, normer, etikk og moral, og lesaren får ei innføring i sentrale etiske teoriar: dygdsetikk, pliktetikk, konsekvensetikk, diskursetikk og relasjonsetikk. Avslutningsvis blir etiske refleksjonsmodellar presenterte. \\n \\nFor personar som har med andre menneske å gjere i arbeidet sitt, vil boka kunne gi både eit solid teoretisk grunnlag for refleksjon og vere ei praktisk handbok til hjelp i møte med profesjonsetiske utfordringar.\\n\\nEinar Aadland (f. 1950) er dosent emeritus ved VID vitenskapelige høgskole i Oslo. Han er tilknytta mastergradsprogrammet i «Verdibasert ledelse», og har publisert bøker, artiklar og forskingsrapportar innanfor områda etikk og verdiar, organisasjonskultur, vitskapsteori og leiing.",[344],{"_11":345,"_69":346},"10018","Aadland, Einar",2018,[349],"Samlaget",[351],"Nynorsk","Filosofi / idéhistorie",269,[355],"Økonomi og ledelse",[357],"Etikk og sosialt ansvar i næringslivet",[182],"20180530122809803","2018-07-31T22:00:00Z",109,"actors",[364],{"_69":365,"_366":367},"Nitter, Amund","role","Illustratør","Det Norske Samlaget","0024",[371],{"_100":372,"_102":373},"9788252199512",{"_11":372,"_141":341,"_143":374,"_147":375,"_155":377,"_157":378,"_250":379,"_160":380,"_163":381,"_165":382,"_255":256,"_257":258,"_167":259,"_168":259,"_169":383,"_172":384,"_180":385,"_264":386,"_104":372,"_183":390,"_272":339,"_185":186,"_187":391,"_189":361,"_362":392,"_191":8,"_192":8,"_274":394,"_193":368,"_195":369,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_276":395,"_397":398,"_201":8},"Korleis kan ein vere sikker på at ein handlar riktig i vanskelege situasjonar i profesjonelt arbeid? Kva hjelp får ein frå reglar og retningsliner, og kor mykje bør ein bruke eige skjønn når ein kjem i tvil om rett handling? \\n\\nDenne boka handlar om korleis profesjonsutøvarar kan reflektere i utfordrande situasjonar for å handle rett og godt . slik at publikum får tillit til profesjonen og den profesjonelle bevarer sjølvrespekten. Boka drøfter særskilte forventningar og krav til profesjonsetikken, og viser kva det vil seie å identifisere, reflektere over og handtere etiske problemstillingar i profesjonelt arbeid. Det blir gjort greie for nøkkelomgrep som opne og skjulte verdiar, normer, etikk og moral, og lesaren får ei innføring i sentrale etiske teoriar: dygdsetikk, pliktetikk, konsekvensetikk, diskursetikk og relasjonsetikk. \\n\\nAvslutningsvis blir etiske refleksjonsmodellar presenterte. For personar som har med andre menneske å gjere i arbeidet sitt, vil boka kunne gi både eit solid teoretisk grunnlag for refleksjon og vere ei praktisk handbok til hjelp i møte med profesjonsetiske utfordringar..",[376],{"_11":345,"_69":346},2019,[349],"PDF",[351],"Filosofi / idéhistorie ebøker",239,[355],[357],[182],[387],{"_267":388,"_269":389},12,206,"e5b7415b-c53b-4b23-a90f-641c3f2b4b4e","2019-08-04T22:00:00Z",[393],{"_69":365,"_366":367},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[396],"forlag-samlaget","rendition_flags",{"_399":8,"_400":8,"_401":8,"_402":259},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":404},{"_100":405,"_102":406},"9788215008592",{"_11":405,"_141":407,"_143":408,"_145":409,"_155":410,"_157":411,"_160":412,"_163":413,"_165":414,"_167":8,"_168":8,"_169":415,"_172":417,"_104":405,"_183":419,"_185":186,"_187":420,"_189":421,"_362":422,"_306":428,"_191":8,"_192":8,"_193":194,"_195":196,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"Profesjonsstudier","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?\\nProfesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.\\n\\nDenne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.\\n\\nDette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.\\n\\nSagt om Profesjonsstudier:\\n\\n«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.\\n\\n«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.\\n\\n«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.\\n\\n«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.\\n\\n«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.\\n\\n«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.]]>",2008,[159],[162],"Samfunnsvitens. fag, diverse",629,[416],"Pedagogikk og lærerutdanning",[418],"Pedagogikk","20080318092541_mali","2008-03-06T23:00:00Z",444,[423,426],{"_69":424,"_366":425},"Molander, Anders","Redaktør",{"_69":427,"_366":425},"Terum, Lars Inge",[429],{"_11":430,"_69":407},"20130422153447_heidi",{"_98":432,"_236":456},{"_100":433,"_102":434},"9788215065137",{"_11":433,"_141":435,"_143":436,"_145":437,"_155":438,"_157":439,"_160":440,"_163":296,"_165":441,"_167":8,"_168":8,"_169":442,"_172":443,"_177":445,"_180":446,"_104":433,"_183":447,"_185":448,"_362":449,"_191":8,"_192":8,"_193":194,"_195":196,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"Barnekonvensjonen : barns rettigheter i Norge","Nå kommer Barnekonvensjonen i femte utgave.\\n\\nBarns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge.\\n\\nBarnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn.\\n\\nBarnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet.\\n\\nBokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.\\n\\nBidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.","
Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge.

Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn.

Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet.

Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved Juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.]]>",2024,[159],[162],699,[296],[300,444],"Jus: menneskerettigheter og borgerrettigheter",[179],[182],"20081128105714_rine",5,[450,452,454],{"_69":451,"_366":425},"Høstmælingen, Njål",{"_69":453,"_366":425},"Kjørholt, Elin Saga",{"_69":455,"_366":425},"Sandberg, Kirsten",[457],{"_100":458,"_102":459},"9788215070414",{"_11":458,"_141":435,"_143":460,"_145":461,"_155":438,"_157":462,"_250":251,"_160":463,"_163":322,"_165":464,"_255":256,"_257":258,"_167":259,"_168":259,"_169":465,"_172":466,"_177":467,"_180":468,"_264":469,"_104":458,"_183":472,"_272":433,"_185":473,"_187":474,"_189":475,"_362":476,"_191":8,"_192":8,"_274":480,"_193":481,"_195":196,"_197":259,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_276":482,"_201":259},"Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge. Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn. Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet. Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo. Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.","Barns rettigheter er viktige, ikke bare for barna og omsorgspersonene, men også for myndighetene som skal forvalte og gjennomføre rettighetene. Denne boken gir en samlet fremstilling av barns rettigheter i Norge.

Barnekonvensjonen klargjør barnets stilling som rettssubjekt og gir egne rettigheter til barn. Selv om barn har rettigheter også etter de andre menneskerettighetskonvensjonene, er barnekonvensjonen av særskilt betydning, også for norske barn.

Barnekonvensjonen ble vedtatt i 1989, og i løpet av årene som har gått siden da, har det vært en økning i interessen for barns rettigheter og i behovet for kompetanse på området. Denne femte utgaven av boken gir en oppdatert fremstilling av barns rettigheter i Norge. Hensikten med boken er at alle som jobber med barns rettigheter, skal ha et godt hjelpemiddel for å sette dem ut i livet.

Bokens redaktører er Njål Høstmælingen, leder for konstitusjonell avdeling på Stortinget, Elin Saga Kjørholt, seniorrådgiver hos Barneombudet, og Kirsten Sandberg, tidligere medlem av FNs barnekomité og professor ved juridisk fakultet ved Universitetet i Oslo.

Bidragsyterne har bred innsikt og spesiell kompetanse på sine respektive fagfelt og kommer fra ulike norske fagmiljøer.",[159],[162],579,[296],[300,444],[179],[182],[470],{"_267":268,"_269":471},347,"6f87a8c9-ff3d-411e-84e5-fa8566b21f62",3,"2024-06-19T22:00:00Z",536,[477,478,479],{"_69":451,"_366":425},{"_69":453,"_366":425},{"_69":455,"_366":425},"3. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 20241. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2024","Aschehoug AS",[483,484,485,486],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":488,"_236":513},{"_100":489,"_102":490},"9788205502314",{"_11":489,"_141":491,"_143":492,"_145":493,"_155":377,"_157":494,"_160":495,"_163":224,"_165":496,"_167":8,"_168":8,"_169":497,"_172":498,"_177":500,"_180":501,"_104":489,"_183":502,"_185":473,"_187":503,"_189":504,"_362":505,"_191":8,"_192":8,"_274":512,"_193":234,"_195":235,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"Trygd i aktiveringens tid : framvekst, forvaltning og fordeling","Alle innbyggere vil i løpet av livet motta en eller annen form for trygd. Faktisk er det nærmere en tredjedel av den voksne befolkningen som til enhver tid har varige overføringer fra velferdsstaten som hovedinntekt.\\nHvilke virkninger har trygdene for inntektsfordelingen i samfunnet og for folks atferd? Hvordan praktiseres aktivitetskrav og sanksjoner, og i hvilken grad påvirker dette retten til trygd og sosialhjelp? Vil det i årene som kommer bli økt debatt om hvem som bør få stønad og hvilket nivå stønaden skal ligge på?\\n\\nI denne boken presenteres kunnskap om og perspektiver på viktige spørsmål som angår velferdsstaten.\\n\\nI del 1 er det framveksten av ordningene for inntektssikring som er tema. Politisk styring og finansiering beskrives og diskuteres i del 2. Del 3 handler om risikoer og målgrupper (familie, helse, arbeid og alderdom), mens forvalterne av ordningene er tema for del 4.","]]>",[222],[162],539,[171],[499],"Sosiale velferdsordninger",[179],[182],"20051108133818_sauid","2019-02-10T23:00:00Z",370,[506,508,509,511],{"_69":507,"_366":425},"Bay, Ann-Helén",{"_69":215,"_366":425},{"_69":510,"_366":425},"Hellevik, Tale",{"_69":427,"_366":425},"1. utg. Oslo : Gyldendal Akademisk, 2005 med tittel: De norske trygdene",[514],{"_100":515,"_102":516},"9788205574809",{"_11":515,"_141":491,"_143":517,"_145":518,"_155":248,"_157":519,"_250":251,"_160":520,"_163":253,"_165":521,"_255":256,"_257":258,"_167":259,"_168":259,"_169":522,"_172":523,"_177":524,"_180":525,"_264":526,"_104":515,"_183":529,"_272":489,"_185":186,"_187":530,"_189":504,"_362":531,"_191":8,"_192":8,"_274":536,"_193":234,"_195":235,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_276":537,"_201":8},"Hvilke virkninger har trygdene for inntektsfordelingen i samfunnet og for folks atferd? Hvordan praktiseres aktivitetskrav og sanksjoner, og i hvilken grad påvirker dette retten til trygd og sosialhjelp? Vil det i årene som kommer bli økt debatt om hvem som bør få stønad og hvilket nivå stønaden skal ligge på? I denne boken presenteres kunnskap om og perspektiver på viktige spørsmål som angår velferdsstaten. I del 1 er det framveksten av ordningene for inntektssikring som er tema. Politisk styring og finansiering beskrives og diskuteres i del 2. Del 3 handler om risikoer og målgrupper (familie, helse, arbeid og alderdom), mens forvalterne av ordningene er tema for del 4.","

Hvilke virkninger har trygdene for inntektsfordelingen i samfunnet og for folks atferd? Hvordan praktiseres aktivitetskrav og sanksjoner, og i hvilken grad påvirker dette retten til trygd og sosialhjelp? Vil det i årene som kommer bli økt debatt om hvem som bør få stønad og hvilket nivå stønaden skal ligge på?

I denne boken presenteres kunnskap om og perspektiver på viktige spørsmål som angår velferdsstaten.

I del 1 er det framveksten av ordningene for inntektssikring som er tema. Politisk styring og finansiering beskrives og diskuteres i del 2. Del 3 handler om risikoer og målgrupper (familie, helse, arbeid og alderdom), mens forvalterne av ordningene er tema for del 4.

",[222],[162],405,[171],[499],[179],[182],[527],{"_267":268,"_269":528},199,"bbf301f4-c6b7-4cc2-94e9-6a9fa9feb21e","2023-01-03T23:00:00Z",[532,533,534,535],{"_69":507,"_366":425},{"_69":215,"_366":425},{"_69":510,"_366":425},{"_69":427,"_366":425},"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2019",[278,279],{"_98":539},{"_100":540,"_102":541},"9788202494704",{"_11":540,"_141":542,"_143":543,"_145":544,"_155":545,"_157":546,"_160":548,"_163":549,"_165":550,"_167":8,"_168":8,"_169":551,"_172":552,"_177":553,"_104":540,"_183":554,"_185":186,"_187":555,"_189":556,"_362":557,"_191":8,"_192":8,"_274":562,"_193":563,"_195":564,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"For mange på trygd? : velferdspolitiske spenninger","Er det for mange på trygd? Mange har i senere år tatt til orde for at en for stor andel av befolkningen mottar trygd. Skiftende regjeringer har lansert forslag for å øke arbeidslivsdeltakelsen og redusere trygdeforbruket. Andre deler ikke denne bekymringen. De mener diagnosen om et høyt trygdeforbruk er feil. Mange er snarere bekymret for om trygdeytelsene er sjenerøse nok til å motvirke fattigdom blant mottakerne. Trygdepolitiske kontroverser handler ofte i siste instans om å balansere fordelingshensyn med hensynet til økonomisk effektivitet. De som har behov for å få sin inntekt sikret fra staten, skal få det, men trygdene må ikke være så tilgjengelige og sjenerøse at de gjør det mulig og lønnsomt å velge bort inntektsarbeid til fordel for et liv på trygd.\\n\\nI denne boka tar forskere for seg ulike spenninger i trygdepolitikken:\\n\\nHvilke normative begrunnelser ligger til grunn for trygdpolitiske beslutninger? Hvilke deler av trygdesystemet er det størst oppslutning om i befolkningen? Har økonomiske insentiver betydning for trygdeforbruket? Hvilken rolle spiller arbeidsgiverne for å få ned tallet på trygdemottakerne? Er forvaltningen rustet til å få flere i arbeid og færre på trygd? Er andelen på trygd i Norge høyere enn i andre land? Hvilke utfordringer representerer globaliseringen for norsk trygdepolitikk? Boka er aktuell for studenter i sosial- og velferdsfag, sosiologi, statsvitenskap og samfunnsøkonomi, samt forskere og andre som ønsker kunnskap om velferdsstat og sosialpolitikk.","",2015,[547],"Cappelen Damm akademisk",[162],"Debatt / samfunn",449,[171],[499],[179],"20151014125942383","2015-09-20T22:00:00Z",214,[558,559,561],{"_69":507,"_366":425},{"_69":560,"_366":425},"Hagelund, Anniken",{"_69":215,"_366":425},"Forord av Ulf Blossing","Cappelen Damm AS","0008",{"_98":566,"_236":589},{"_100":567,"_102":568},"9788215019314",{"_11":567,"_141":569,"_143":570,"_145":571,"_155":572,"_157":573,"_160":574,"_163":413,"_165":575,"_167":8,"_168":8,"_169":576,"_172":577,"_180":579,"_104":567,"_183":580,"_185":186,"_187":581,"_189":582,"_362":583,"_306":587,"_191":8,"_192":8,"_193":194,"_195":196,"_197":8,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_201":8},"Profesjonsstudier II","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?\\nDenne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.\\n\\nProfesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.\\n\\nOgså denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.]]>",2013,[159],[162],469,[416],[578],"Høyere utdanning",[182],"20130422153432_heidi","2013-02-18T23:00:00Z",183,[584,585],{"_69":424,"_366":425},{"_69":586,"_366":425},"Smeby, Jens-Christian",[588],{"_11":430,"_69":407},[590],{"_100":591,"_102":592},"9788215049120",{"_11":591,"_141":569,"_143":593,"_145":594,"_155":220,"_157":595,"_250":379,"_160":596,"_163":597,"_165":598,"_255":256,"_257":258,"_167":259,"_168":259,"_169":599,"_172":600,"_180":601,"_264":602,"_104":591,"_183":605,"_272":567,"_185":186,"_187":606,"_189":582,"_362":607,"_306":610,"_191":8,"_192":8,"_274":612,"_193":481,"_195":196,"_197":259,"_198":8,"_199":8,"_200":8,"_276":613,"_397":614,"_201":259},"Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte? Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk. Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre. Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?

Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",[159],[162],"Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker",339,[416],[578],[182],[603],{"_267":268,"_269":604},204,"933def86-b49e-41f2-baaa-2997c2f2a3a8","2020-10-05T22:00:00Z",[608,609],{"_69":424,"_366":425},{"_69":586,"_366":425},[611],{"_11":430,"_69":407},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013",[483,484,485,486],{"_399":259,"_400":8,"_401":8,"_402":259},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MSO121Velferdsstaten - politikk, normgrunnlag og praksis

Emne: MSO121
Velferdsstaten - politikk, normgrunnlag og praksis