[{"_1":2,"_482":-5,"_483":-5},"loaderData",{"_3":4,"_62":63},"root",{"_5":6,"_51":52,"_61":-5},"currentUser",{"_7":8,"_9":10,"_41":42,"_43":8,"_44":8,"_45":8,"_46":8,"_47":8,"_48":-5,"_49":50},"signedIn",false,"user",{"_11":12,"_13":12,"_14":12,"_15":16,"_17":18,"_19":-7,"_20":21,"_22":23,"_24":25,"_26":27,"_28":29,"_30":31,"_32":33,"_37":-7,"_38":-7,"_39":-7,"_40":-7},"id","","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_34":8,"_35":8,"_36":-7},"isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats","hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"ENV",{"_53":54,"_55":56,"_57":58,"_59":60},"ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","consentObject","routes/emne.$courseId",{"_64":65,"_480":481},"course",{"_66":67,"_68":69,"_70":71,"_72":73,"_74":75,"_80":81,"_87":88,"_94":95,"_476":477,"_478":479},"slug","uis-mso205-rus-og-psykisk-helse-samarbeid-og-oppfolging-2026-host","name","Rus og psykisk helse - samarbeid og oppfølging","version",14,"code","MSO205","semesterStart",{"_76":77,"_78":79},"semester","FALL","year",2026,"institutions",[82],{"_66":83,"_84":85,"_68":86},"uis","shortName","UiS","Universitetet i Stavanger","programmes",[89],{"_66":90,"_68":91,"_80":92},"uis-sosialfag-masterstudium","Sosialfag - Masterstudium",[93],{"_66":83,"_84":85,"_68":86},"curriculum",[96,203,238,299,354,395,422,472],{"_97":98,"_162":163},"original",{"_99":100,"_101":102},"isbn","9788245041590","metadata",{"_103":104,"_106":107,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":121,"_122":100,"_123":124,"_125":8,"_126":127,"_11":100,"_128":129,"_130":8,"_131":132,"_134":8,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_143":144,"_145":146,"_147":148,"_150":151,"_152":153,"_155":156,"_158":159,"_160":161},"allvit_subjects",[105],"Samfunnsvitenskap","authors",[108,111],{"_11":109,"_68":110},"49125","Askheim, Ole Petter",{"_11":112,"_68":113},"750598","Andersen, Jan","available","available_for_ai","available_for_allvit","current_user_inventory_access","current_user_publisher_access","current_user_subscription_access","description","Brukere av velferdstjenester skal ha innflytelse over tjenestene de mottar. Empowerment og brukermedvirkning er i dag sentrale verdier i velferdspolitikk og i helse- og sosialfaglig arbeid. De siste årene har også nye begreper som samskaping og samproduksjon fått en viktig plass, og til dels inkludert eller erstattet brukermedvirkningsbegrepet. Denne boka diskuterer ulike betydninger av begrepene, og knytter dem til ulike velferdspolitiske diskurser.\\nFelles for begrepene er at de er normative, men utydelige og tidvis tilslørende. De fortolkes på forskjellige måter av ulike aktører, og alle begrepene kan kritiseres for ikke å drøfte hvilke maktforhold som utspiller seg i tjenesteutøvingen. Denne boka viser at det bak den mangfoldige begrepsfloraen kan skjule seg ulike interesser, målsettinger og konsekvenser. Debatt og kritisk tenkning blant politikere, representanter for brukerinteresser, tjenesteutøvere og studenter er derfor viktig.\\nOle Petter Askheim og Jan Andersen er begge professorer ved Høgskolen i Innlandet. Begge har i mange år forsket på og skrevet mye om begrepene brukermedvirkning, empowerment, samskaping og samproduksjon, og om kommunal tjenesteproduksjon for ulike grupper tjenestemottakere.","ean","edition",1,"free_book","gross_sales_price",449,"in_sales_date","2023-01-11T23:00:00Z","included_in_subscription","languages_no",[133],"Bokmål","open_access","original_work_id","20221219145943191","pages",264,"product_owner","Vigmostad & Bjørke AS","product_owner_id","0522","publication_date","2023-01-12","published_year",2023,"publishers",[149],"Fagbokforlaget","score","1.0","thema_edu_no",[154],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","thema_subject_no",[157],"Sosiale tjenester og sosial velferd","title","Brukermedvirkningens mange ansikter","varegruppe","Sosialt arbeid","alternativeAllvitOptions",[164],{"_99":165,"_101":166},"9788245054453",{"_103":167,"_106":168,"_114":171,"_115":8,"_116":171,"_172":173,"_175":176,"_177":100,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":178,"_179":180,"_122":165,"_123":124,"_181":182,"_125":8,"_126":183,"_11":165,"_130":8,"_131":184,"_185":186,"_134":8,"_135":187,"_137":138,"_139":140,"_141":188,"_143":189,"_145":190,"_147":191,"_192":193,"_150":151,"_152":200,"_155":201,"_158":159,"_160":202},[105],[169,170],{"_11":109,"_68":110},{"_11":112,"_68":113},true,"available_for_plans",[174],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","available_text","I salg","based_on_id","Brukere av velferdstjenester skal ha innflytelse over tjenestene de mottar. Empowerment og brukermedvirkning er i dag sentrale verdier i velferdspolitikk og i helse- og sosialfaglig arbeid. De siste årene har også nye begreper som samskaping og samproduksjon fått en viktig plass, og til dels inkludert eller erstattet brukermedvirkningsbegrepet. Denne boka diskuterer ulike betydninger av begrepene, og knytter dem til ulike velferdspolitiske diskurser.\\n\\nFelles for begrepene er at de er normative, men utydelige og tidvis tilslørende. De fortolkes på forskjellige måter av ulike aktører, og alle begrepene kan kritiseres for ikke å drøfte hvilke maktforhold som utspiller seg i tjenesteutøvingen. Denne boka viser at det bak den mangfoldige begrepsfloraen kan skjule seg ulike interesser, målsettinger og konsekvenser. Debatt og kritisk tenkning blant politikere, representanter for brukerinteresser, tjenesteutøvere og studenter er derfor viktig.\\n\\nOle Petter Askheim og Jan Andersen er begge professorer ved Høgskolen i Innlandet. Begge har i mange år forsket på og skrevet mye om begrepene brukermedvirkning, empowerment, samskaping og samproduksjon, og om kommunal tjenesteproduksjon for ulike grupper tjenestemottakere.","drm","LCP","format","EPUB",435,[133],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","60420306-6fa9-4340-8dc0-d11ef1ad8ab3","2710","2024-10-18",2024,[149],"rendition_flags",{"_194":171,"_195":171,"_196":8,"_197":171,"_198":8,"_199":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed",[154],[157],"Sosialt arbeid ebøker",{"_97":204},{"_99":205,"_101":206},"9788205500723",{"_103":207,"_106":209,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":216,"_217":218,"_122":205,"_123":124,"_125":8,"_126":219,"_11":205,"_128":220,"_130":8,"_131":221,"_185":222,"_134":8,"_135":223,"_137":224,"_139":225,"_141":226,"_143":227,"_145":228,"_147":229,"_231":232,"_150":151,"_152":233,"_155":234,"_158":237,"_160":161},[208,105],"Medisin",[210,213],{"_11":211,"_68":212},"27535","Karlsson, Bengt",{"_11":214,"_68":215},"678866","Borg, Marit","Recovery har røtter i opprør og kamp for like menneske- og samfunnsrettigheter for alle innbyggere.\\n\\nOppmerksomheten rettes særlig mot mennesker som omtales som annerledes eller ulike det store flertallet. Denne boken har som hensikt å belyse Recovery som fenomen og som erfaringer, og å knytte an til tradisjoner, fornyelser og praksiser.\\n\\nForfatterne peker på motsetninger og muligheter innen psykisk helse- og rusfeltet. På den ene siden rettes et kritisk lys på hvordan krav om standardisering, effektivitet og målinger tvinger de humane og sosiale tradisjonene i Recovery til bakgrunnen. På den andre siden vises det til hvordan Recovery kan utfordre smale forståelsesformer og maktstrukturer samt inspirere til og muliggjøre endringer. Recovery trekkes frem som sosiale og personlige prosesser som ses i sammenheng med levekår og grunnleggende samfunnsbetingelser, ikke kun som personlige opplevelser, individorienterte praksiser og modeller.\\n\\n\"Boken er høyrelevant for alle som jobber med psykisk helse og rus-arbeid, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.\" Sykepleien","description_rich","Sykepleien\n]]>",429,"2017-08-01T22:00:00Z",[133],"Forord av Tommy Lunde Sjåfjell","20170808105321182",178,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2017-08-02",2017,[230],"Gyldendal akademisk","replaced_by_ean","9788205596412",[154],[235,236],"Psykisk helsetjeneste","Rusmidler og alkohol","Recovery : tradisjoner, fornyelser og praksiser",{"_97":239,"_162":266},{"_99":240,"_101":241},"9788215047300",{"_242":243,"_103":248,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":249,"_217":250,"_122":240,"_123":124,"_125":8,"_126":251,"_11":240,"_128":252,"_130":8,"_131":253,"_134":8,"_135":254,"_137":255,"_139":256,"_141":257,"_143":258,"_145":259,"_147":260,"_150":151,"_152":262,"_155":263,"_158":265,"_160":264},"actors",[244],{"_68":245,"_246":247},"Skjeldal, Eskil","role","Redaktør",[208],"Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye.\\n\\nMen utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.\\n\\nNasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.\\n\\nI 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","
Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.

I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.]]>",439,"2021-02-21T23:00:00Z",[133],"20200922085006718",186,"Aschehoug & Co","0001","2021-02-22",2021,[261],"Universitetsforlaget",[154],[264,235],"Psykiatri","Kritiske perspektiver på brukermedvirkning",[267],{"_99":268,"_101":269},"9788215047317",{"_242":270,"_103":272,"_114":171,"_115":171,"_116":171,"_172":273,"_175":176,"_177":240,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":278,"_217":279,"_179":180,"_122":268,"_123":124,"_181":182,"_125":8,"_126":280,"_11":268,"_128":281,"_130":171,"_131":282,"_185":283,"_134":8,"_135":284,"_137":255,"_139":285,"_141":257,"_143":286,"_145":259,"_147":287,"_192":288,"_289":290,"_150":151,"_152":296,"_155":297,"_158":265,"_160":298},[271],{"_68":245,"_246":247},[208],[274,275,276,277],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye. Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen. Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om. I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.","Så vær velkommen, brukermedvirkning, det er ikke blitt for mye.

Men utviklingen de siste 10-15 årene har gitt begrepet en selvfølgelighet som kan gjøre oss sløve for ordets skiftende innhold. Snakker vi om det samme eller snakker vi forbi hverandre når vi snakker om «brukermedvirkning»? Og mens brukermedvirkning innebærer økt individualisering, er det da mulig å argumentere for at tjenestene drives mot mer standardisering? Det kan ligge viktig innsikt i å løfte fram dilemmaene i denne spenningen.

Nasjonalt senter for erfaringskompetanse innen psykisk helse ønsker å rette et kritisk lys på dagens brukermedvirkningspraksis. De opplever at det er vanskelig med kritisk tenkning og debatt omkring utviklingen av erfaringskonsulentrollen og rollen som medforsker. Alle er «for», ingen vil være kritiske til tiltak som vil styrke brukermedvirkningen, og som det er konsensus om.

I 10 kapitler drøfter fremragende forskere og fagfolk fakta og setter kritisk lys på fenomenet brukermedvirkning.",319,"2021-02-14T23:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021","cebe5594-a607-45d1-b5ab-9a2e62f3de42","Aschehoug AS","2021-02-15",[261],{"_194":171,"_195":171,"_196":171,"_197":171,"_198":171,"_199":8},"rental_options",[291],{"_292":293,"_294":295},"duration_months",6,"price",198,[154],[264,235],"Psykiatri ebøker",{"_97":300,"_162":330},{"_99":301,"_101":302},"9788215030524",{"_103":303,"_106":304,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":314,"_217":315,"_122":301,"_123":316,"_125":8,"_126":317,"_11":301,"_128":318,"_130":8,"_131":319,"_185":320,"_134":8,"_135":321,"_137":322,"_139":256,"_141":257,"_143":323,"_145":324,"_147":325,"_150":151,"_152":326,"_155":327,"_158":329,"_160":264},[208,105],[305,308,311],{"_11":306,"_68":307},"678343","Evjen, Reidunn",{"_11":309,"_68":310},"678345","Kielland, Knut Boe",{"_11":312,"_68":313},"678344","Øiern, Tone","Hva har skjedd på fagfeltet ruslidelser og psykiske lidelser de siste årene? En lærebokklassiker i fjerde utgave bidrar med svar.\\n\\nKunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.\\n\\nI boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).\\n\\nMer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.\\n\\nReidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.\\n\\nTone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).\\n\\nKnut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","
Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.

I boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).

Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.

Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).

Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).]]>",4,519,"2018-07-05T22:00:00Z",[133],"1. utg. 2003 med tittelen: Dobbelt opp : om psykiske lidelser og rusmisbruk","20030506100957_therese",286,"2018-07-06",2018,[261],[154],[328,236],"Psykiske lidelser","Dobbelt opp : om ruslidelser og psykiske lidelser",[331],{"_99":332,"_101":333},"9788215033235",{"_103":334,"_106":335,"_114":171,"_115":8,"_116":171,"_172":339,"_175":176,"_177":301,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":340,"_217":341,"_179":180,"_122":332,"_123":124,"_181":182,"_125":8,"_126":251,"_11":332,"_128":342,"_130":171,"_131":343,"_185":344,"_134":8,"_135":345,"_137":322,"_139":285,"_141":257,"_143":346,"_145":259,"_147":347,"_289":348,"_150":151,"_152":351,"_155":352,"_158":353,"_160":298},[208,105],[336,337,338],{"_11":306,"_68":307},{"_11":309,"_68":310},{"_11":312,"_68":313},[274,275,276,277],"En lærebokklassiker i sin fjerde utgave! Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring. I denne boken fra 2018 beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team). Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling. Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB). Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","En lærebokklassiker i sin fjerde utgave!

Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.

I denne boken fra 2018 beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).

Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.

Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).

Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","2021-04-21T22:00:00Z",[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","7cdc9f50-4852-42c6-bc96-768a75f6db6a","2021-04-22",[261],[349],{"_292":293,"_294":350},272,[154],[328,236],"Dobbelt opp : om ruslidelser pg psykiske lidelser",{"_97":355,"_162":377},{"_99":356,"_101":357},"9788245035599",{"_242":358,"_103":363,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":364,"_122":356,"_123":124,"_125":8,"_126":365,"_11":356,"_128":366,"_130":8,"_131":367,"_134":8,"_135":368,"_137":369,"_139":140,"_141":142,"_143":370,"_145":371,"_147":372,"_150":151,"_152":373,"_155":374,"_158":376,"_160":161},[359,361],{"_68":360,"_246":247},"Lien, Lars",{"_68":362,"_246":247},"Lie, Tore Willy",[105],"Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.\\nDenne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess?\\nBoken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser: Integrert behandling i praksis ACT og FACT Bolig og bo-oppfølging Vold og suicidalitet Kartlegging og utredning Rus og avhengighet IPS og arbeid Kriminalomsorgen og politi Oppfølging av somatisk (u)helse Fastlegens rolle Oppfølging og involvering av pårørende Brukermedvirkning Recovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser Boken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.\\nTore Willy Lie har bachelorgrad i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.\\nLars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.",569,"2022-04-24T22:00:00Z",[133],"20220304130909941",344,"2022-04-25",2022,[149],[154],[375,236],"Psykisk helsevern","Sammensatte problemer, sammenvevde tiltak : integrert behandling av rus og psykiske lidelser",[378],{"_99":379,"_101":380},"9788245054644",{"_242":381,"_103":384,"_114":171,"_115":8,"_116":171,"_172":385,"_175":176,"_177":356,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":386,"_179":180,"_122":379,"_123":124,"_181":182,"_125":8,"_126":387,"_11":379,"_130":8,"_131":388,"_185":389,"_134":8,"_135":390,"_137":369,"_139":140,"_141":188,"_143":189,"_145":190,"_147":391,"_192":392,"_150":151,"_152":393,"_155":394,"_158":376,"_160":202},[382,383],{"_68":360,"_246":247},{"_68":362,"_246":247},[105],[174],"Samtidig rus og psykisk lidelse innebærer ofte et komplekst og mangefasettert tilstandsbilde, med mange potensielle problemområder. Ulike og ofte organisatorisk separate helse- og sosialtjenester er relevante i den sammenheng, periodevis eller langsiktig, hvor disse lidelsene må behandles samtidig på veien mot et bedre liv.\\n\\nDenne boken trekker veksler på forfattere med lang erfaring i ROP-feltet, både klinisk og akademisk, hvor blant annet følgende spørsmål belyses: Hvordan gi best mulig integrert og helhetlig behandling? Hvilke samhandlingsmodeller anbefales, og hvordan få til lokalt samarbeid mellom ulike tjenestenivåer? Hvilken basiskunnskap og kompetanse innen rus og psykiske lidelser burde alle ha uansett hvor de jobber? Hvordan kan du bistå i en annen persons bedringsprosess?\\n\\nBoken beskriver en rekke relevante fagområder for å få til et godt tjenestetilbud for personer med ROP-lidelser:\\n\\nIntegrert behandling i praksis\\n\\nACT og FACT\\n\\nBolig og bo-oppfølging\\n\\nVold og suicidalitet\\n\\nKartlegging og utredning\\n\\nRus og avhengighet\\n\\nIPS og arbeid\\n\\nKriminalomsorgen og politi\\n\\nOppfølging av somatisk (u)helse\\n\\nFastlegens rolle\\n\\nOppfølging og involvering av pårørende\\n\\nBrukermedvirkning\\n\\nRecovery-orienterte tjenester for personer med ROP-lidelser\\n\\nBoken er relevant i en rekke helse- og sosialfaglige utdanninger, og nyttig for alle som følger opp personer med rus og psykiske lidelser, uavhengig av profesjon, enten de jobber kommunalt, i spesialisthelsetjenesten, er fastlege eller jobber i somatikken.\\n\\nTore Willy Lie har en bachelor i psykologi og master i psykisk helsearbeid. Han har tidligere jobbet ved flere typer enheter i spesialisthelsetjenesten, vært operatør på Hjelpelinjen for spilleavhengige, og hatt oppdrag for Helsedirektoratet. Lie er faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.\\n\\nLars Lien er lege og spesialist i samfunnsmedisin og psykiatri. Han er for tiden leder i Norsk psykiatrisk forening og professor i psykiatri ved Høgskolen i Innlandet, samt faglig rådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse.",539,[133],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","5a76be01-9481-4b6a-8c4f-a799bab2c3dd",[149],{"_194":171,"_195":171,"_196":8,"_197":171,"_198":8,"_199":8},[154],[375,236],{"_97":396},{"_99":397,"_101":398},"9788205516700",{"_242":399,"_103":405,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":407,"_217":408,"_122":397,"_123":124,"_125":8,"_126":409,"_11":397,"_128":410,"_130":8,"_131":411,"_134":8,"_135":412,"_139":225,"_141":226,"_143":413,"_145":414,"_147":415,"_150":151,"_152":417,"_155":418,"_158":420,"_160":421},[400,402],{"_68":401,"_246":247},"Gonzalez, Marianne Thorsen",{"_68":403,"_246":404},"Keeping, David","Illustratør",[208,406],"Sykepleie og helsefag","I denne læreboken presenteres kunnskap fra ulike perspektiver og fagområder på det psykiske helsefeltet samlet i en og samme bok.\\n\\nBokens ulike deler fokuserer på sentrale kunnskapsområder, og kapitlene er skrevet av forfattere som formidler oppdatert kunnskap og forskning på sine respektive fagfelt. Det har vært et sentralt anliggende i boken å bidra til å tydeliggjøre og styrke det sykepleiefaglige perspektivet innenfor psykisk helsearbeid.\\n\\nBoken er primært skrevet for bachelorstudenter i sykepleie og andre helse- og sosialfag, men er også tilpasset videreutdannings- og mastergradsstudenter i psykisk helsearbeid, klinisk allmennsykepleie og andre relevante helse- og sosialfaglige mastergradsstudier. Boken kan også være nyttig for praksisveiledere, lærere og klinikere som ønsker å lese seg opp og få en samlet oversikt over den bredde, dybde og kompleksitet som det psykiske helsefeltet innebærer.\\n\\n\\n\\n\"Vi undervisere og emneansvarlige opplever boka svært relevant for sykepleie i det tverrfaglige feltet psykisk helsearbeid. Lettlest og meningsfull for rollen studentene skal inn i. Kapittel 6 har også vært til inspirasjon for et arbeidskrav i praksis i psykisk helsearbeid.\"\\n\\nÅsne Knutson de Presno og Heidi Gelius, Universitetet i Agder\\n\\n\"Boken er godt mottatt blant studentene og ble flittig brukt for de av mine studenter som skrev bachelor oppgaver innen psykisk helsearbeid.\"\\n\\nBritt Sætre Tingvatn, VID vitenskapelige høgskole\\n\\n\"Vi valgte boken fordi boken er unik når det gjelder å få frem komplisert fagstoff på en lettlest og forståelig måte. Boken gir en god forståelse av psykisk helse og psykiske lidelser. Sykepleieteoretiske perspektiver kommer godt frem og boken har et solid medisinsk kunnskapsgrunnlag.\"\\n\\nMaria Hélen Iversen, Lovisenberg diakonale høgskole\\n\\n\"Noe av det som imponerer mest ved boken, er rekkevidden og dybden i tematikken som tas opp.\"\\n\\nGeir Tarje Fugleberg Bruaset, Sykepleien\\n\\n\\n\\nSe innholdsfortegnelse:","oppdatert kunnskap og forskning på sine respektive fagfelt. Det har vært et sentralt anliggende i boken å bidra til å tydeliggjøre og styrke det sykepleiefaglige perspektivet innenfor psykisk helsearbeid.\nBoken er primært skrevet for bachelorstudenter i sykepleie og andre helse- og sosialfag, men er også tilpasset videreutdannings- og mastergradsstudenter i psykisk helsearbeid, klinisk allmennsykepleie og andre relevante helse- og sosialfaglige mastergradsstudier. Boken kan også være nyttig for praksisveiledere, lærere og klinikere som ønsker å lese seg opp og få en samlet oversikt over den bredde, dybde og kompleksitet som det psykiske helsefeltet innebærer.\n \n"Vi undervisere og emneansvarlige opplever boka svært relevant for sykepleie i det tverrfaglige feltet psykisk helsearbeid. Lettlest og meningsfull for rollen studentene skal inn i. Kapittel 6 har også vært til inspirasjon for et arbeidskrav i praksis i psykisk helsearbeid."
\nÅsne Knutson de Presno og Heidi Gelius, Universitetet i Agder\n"Boken er godt mottatt blant studentene og ble flittig brukt for de av mine studenter som skrev bachelor oppgaver innen psykisk helsearbeid."
\nBritt Sætre Tingvatn, VID vitenskapelige høgskole\n"Vi valgte boken fordi boken er unik når det gjelder å få frem komplisert fagstoff på en lettlest og forståelig måte. Boken gir en god forståelse av psykisk helse og psykiske lidelser. Sykepleieteoretiske perspektiver kommer godt frem og boken har et solid medisinsk kunnskapsgrunnlag."
\n Maria Hélen Iversen, Lovisenberg diakonale høgskole\n"Noe av det som imponerer mest ved boken, er rekkevidden og dybden i tematikken som tas opp."
\nGeir Tarje Fugleberg Bruaset, Sykepleien\n \nSe innholdsfortegnelse:\n]]>",739,"2020-08-17T22:00:00Z",[133],"20200504114518509","2020-08-18",2020,[416],"Gyldendal",[154],[328,419],"Psykiatrisk sykepleie / Psykisk helsevern","Psykiske lidelser : faglig forståelse og terapeutisk tilnærming : sykepleiefaglige og flerfaglige perspektiver","Sykepleie",{"_97":423,"_162":449},{"_99":424,"_101":425},"9788215045900",{"_242":426,"_103":431,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":433,"_217":434,"_122":424,"_123":124,"_125":8,"_126":435,"_11":424,"_128":436,"_130":8,"_131":437,"_134":8,"_135":439,"_137":440,"_139":256,"_141":257,"_143":441,"_145":371,"_147":442,"_150":151,"_152":443,"_155":444,"_158":447,"_160":448},[427,429],{"_68":428,"_246":247},"Aasen, Henriette Sinding",{"_68":430,"_246":247},"Bahus, Marianne Klungland",[432,105],"Jus","Menneskerettighetene omfatter alle og stiller krav til hvordan mennesker behandles på alle livs- og samfunnsområder. Denne boken handler om menneskerettigheter i helse- og omsorgssektoren og spenner over et stort felt og en uensartet type tjenester, herunder eldreomsorg, fengselshelsetjeneste, psykisk helsevern, helsehjelp til barn og unge, til personer uten lovlig opphold og til personer med nedsatt funksjonsevne samt palliativ omsorg. Boken tar opp aktuelle spørsmål som oppstår i møtet mellom individ og hjelpeapparat, der grunnleggende rettigheter og menneskerettslige krav gjør seg gjeldende. Hvilken betydning har menneskerettighetene for helse- og omsorgstjenesten og dens brukere? Er rettighetene innarbeidet i den rettslige reguleringen, i profesjonsnormer og i praksis, og på hvilken måte bidrar rettighetene til å belyse og avklare aktuelle rettsspørsmål? Disse og andre spørsmål drøftes og avklares i bokens kapitler, som gir viktige bidrag til kunnskapen om grunnleggende menneskerettigheter og deres betydning for ulike deler av helse- og omsorgstjenesten.\\n\\nTekstene er skrevet av jurister og retter seg i første rekke mot juridiske studenter og jurister i ulike roller. Boken vil også være av stor interesse for helsepersonell og studenter i helse- og omsorgsfag.\\n\\nHenriette Sinding Aasen er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og professor II ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.\\n\\nMarianne Klungland Bahus er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.","
Tekstene er skrevet av jurister og retter seg i første rekke mot juridiske studenter og jurister i ulike roller. Boken vil også være av stor interesse for helsepersonell og studenter i helse- og omsorgsfag.

Henriette Sinding Aasen er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og professor II ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.

Marianne Klungland Bahus er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.]]>",699,"2022-10-13T22:00:00Z",[133,438],"Nynorsk","20220404170030125",397,"2022-10-14",[261],[154],[445,446,157],"Folkerett: menneskerettigheter","Helse- og sosialrett","Menneskerettigheter i helse- og omsorgstjenesten","Helse- og sosialfag, diverse",[450],{"_99":451,"_101":452},"9788215045917",{"_242":453,"_103":456,"_114":171,"_115":171,"_116":171,"_172":457,"_175":176,"_177":424,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":458,"_217":459,"_179":180,"_122":451,"_123":124,"_181":182,"_125":8,"_126":460,"_11":451,"_128":461,"_130":171,"_131":462,"_185":389,"_134":8,"_135":463,"_137":440,"_139":285,"_141":257,"_143":464,"_145":371,"_147":465,"_289":466,"_150":151,"_152":469,"_155":470,"_158":447,"_160":471},[454,455],{"_68":428,"_246":247},{"_68":430,"_246":247},[432,105],[274,275,276,277],"Menneskerettighetene omfatter alle og stiller krav til hvordan mennesker behandles på alle livs- og samfunnsområder. Denne boken handler om menneskerettigheter i helse- og omsorgssektoren og spenner over et stort felt og en uensartet type tjenester, herunder eldreomsorg, fengselshelsetjeneste, psykisk helsevern, helsehjelp til barn og unge, til personer uten lovlig opphold og til personer med nedsatt funksjonsevne samt palliativ omsorg. Boken tar opp aktuelle spørsmål som oppstår i møtet mellom individ og hjelpeapparat, der grunnleggende rettigheter og menneskerettslige krav gjør seg gjeldende. Hvilken betydning har menneskerettighetene for helse- og omsorgstjenesten og dens brukere? Er rettighetene innarbeidet i den rettslige reguleringen, i profesjonsnormer og i praksis, og på hvilken måte bidrar rettighetene til å belyse og avklare aktuelle rettsspørsmål? Disse og andre spørsmål drøftes og avklares i bokens kapitler, som gir viktige bidrag til kunnskapen om grunnleggende menneskerettigheter og deres betydning for ulike deler av helse- og omsorgstjenesten. Tekstene er skrevet av jurister og retter seg i første rekke mot juridiske studenter og jurister i ulike roller. Boken vil også være av stor interesse for helsepersonell og studenter i helse- og omsorgsfag. Henriette Sinding Aasen er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og professor II ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder. Marianne Klungland Bahus er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.","Menneskerettighetene omfatter alle og stiller krav til hvordan mennesker behandles på alle livs- og samfunnsområder. Denne boken handler om menneskerettigheter i helse- og omsorgssektoren og spenner over et stort felt og en uensartet type tjenester, herunder eldreomsorg, fengselshelsetjeneste, psykisk helsevern, helsehjelp til barn og unge, til personer uten lovlig opphold og til personer med nedsatt funksjonsevne samt palliativ omsorg. Boken tar opp aktuelle spørsmål som oppstår i møtet mellom individ og hjelpeapparat, der grunnleggende rettigheter og menneskerettslige krav gjør seg gjeldende. Hvilken betydning har menneskerettighetene for helse- og omsorgstjenesten og dens brukere? Er rettighetene innarbeidet i den rettslige reguleringen, i profesjonsnormer og i praksis, og på hvilken måte bidrar rettighetene til å belyse og avklare aktuelle rettsspørsmål? Disse og andre spørsmål drøftes og avklares i bokens kapitler, som gir viktige bidrag til kunnskapen om grunnleggende menneskerettigheter og deres betydning for ulike deler av helse- og omsorgstjenesten.

Tekstene er skrevet av jurister og retter seg i første rekke mot juridiske studenter og jurister i ulike roller. Boken vil også være av stor interesse for helsepersonell og studenter i helse- og omsorgsfag.

Henriette Sinding Aasen er professor ved Det juridiske fakultet, Universitetet i Bergen, og professor II ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.

Marianne Klungland Bahus er førsteamanuensis ved Institutt for rettsvitenskap, Handelshøyskolen, Universitetet i Agder.",479,"2022-10-04T22:00:00Z",[133],"5715772a-10c1-477c-9c89-87eef3b4aeff","2022-10-05",[261],[467],{"_292":293,"_294":468},297,[154],[445,446,157],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":473},{"_99":474,"_101":475},"9788275704922",{"_122":474},"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MSO205Rus og psykisk helse - samarbeid og oppfølging

Emne: MSO205
Rus og psykisk helse - samarbeid og oppfølging