- Lesing som grunnleggende ferdighet
- Lesing i alle fag.

Hva skal lærerne i ungdomsskolen gjøre med disse slagordene i læreplanen?
Har faglærerne fått en ny oppgave som ligger utenfor faget?

Ifølge forfatterne av denne boka er lærernes oppgave som leselærere å veilede elevene inn i sitt fags tekstkultur. Ulike fag har ulike arbeidsmåter og teksttyper, og elevene må lære å snakke, lese, skrive og tenke på fagenes premisser. Skolens leseopplæring blir slik summen av arbeidet med tekst i de ulike fagene.

Boka har en innledende del om aspekter ved lesing som er viktige i alle fag, som strategibruk, leseutvikling, tilpasset opplæring og arbeid med vokabular og engasjement. Bokas andre del presenterer lesing og leseopplæring innenfor de ulike fagene i ungdomsskolen. Alle kapitlene setter forskning og teori i sammenheng med konkret aktivitet i klasserommet.

Leseboka er aktuell for studenter og forskere i lærerutdanning og pedagogiske fag, og for lærere i ungdomsskolen.

","SDRM",299,[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","99bb3d5a-ff85-475a-90ab-1f5ce0df0093","2014-11-17",[364],{"_260":176,"_261":176,"_262":176,"_263":176,"_264":8,"_265":8},[394],{"_202":203,"_204":395},244,[156],[366,160],{"_97":399,"_167":425},{"_99":400,"_101":401},"9788245018363",{"_103":402,"_111":406,"_214":407,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":411,"_124":400,"_125":248,"_127":8,"_128":412,"_11":400,"_130":413,"_132":8,"_133":414,"_252":415,"_136":8,"_137":416,"_139":417,"_141":332,"_143":333,"_145":418,"_147":419,"_149":420,"_152":153,"_154":421,"_157":422,"_163":424,"_165":236},[403],{"_68":404,"_107":405},"Landslaget for norskundervisning","Utgiver",[113],[408],{"_11":409,"_68":410},"700272","Fjørtoft, Henning","Hva skal elevene forstå i skolens fag, og hvordan kan vi vite om de forstår? Disse spørsmålene er sentrale i Effektiv planlegging og vurdering. Boken er en praksisnær og inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Forfatteren viser hvordan lærere kan bruke kompetansemål og kriterier for å fremme læring i klasserommet, og hvordan elever kan vise sin faglige forståelse på ulike måter.\\nDen første utgaven av denne populære boken kom i 2009 og introduserte begreper som «baklengs planlegging» og «vurderingsrubrikker» i norsk skole. Andre utgave er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet. Mange nye innsikter fra norsk og internasjonal forskning på feltet belyser sentrale spørsmål. Et eget kapittel tar for seg vurdering i et skoleutviklingsperspektiv.\\nEffektiv planlegging og vurdering er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.\\nHenning Fjørtoft er postdoktor i skoleutvikling ved Program for lærerutdanning, NTNU. Han forsker blant annet på vurdering i klasserommet, læreres læring og endringer i nasjonal vurderingspolitikk. Fjørtofts forrige bok var Norskdidaktikk (2014). .",399,"2015-12-14T23:00:00Z",[135],"På omslaget: Landslaget for norskundervisning","20090617120946_heidi",170,"2015-12-15",2015,[337],[156],[423],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","Effektiv planlegging og vurdering : læring med mål og kriterier i skolen",[426],{"_99":427,"_101":428},"9788245028614",{"_103":429,"_111":431,"_214":432,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":434,"_183":184,"_185":400,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":436,"_188":189,"_124":427,"_125":126,"_190":437,"_127":8,"_128":438,"_11":427,"_130":439,"_132":8,"_133":440,"_252":441,"_136":8,"_137":442,"_139":417,"_141":332,"_143":443,"_145":444,"_147":445,"_149":446,"_258":447,"_152":153,"_154":449,"_157":450,"_163":424,"_165":271},[430],{"_68":404,"_107":405},[113],[433],{"_11":409,"_68":410},[435],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Hva skal elevene forstå i skolens fag, og hvordan kan vi vite om de forstår? Disse spørsmålene er sentrale i Effektiv planlegging og vurdering. Boken er en praksisnær og inspirerende innføring i systematiske verktøy for planlegging, læring og vurdering. Forfatteren viser hvordan lærere kan bruke kompetansemål og kriterier for å fremme læring i klasserommet, og hvordan elever kan vise sin faglige forståelse på ulike måter. Den første utgaven av denne populære boken kom i 2009 og introduserte begreper som «baklengs planlegging» og «vurderingsrubrikker» i norsk skole. Andre utgave er betydelig revidert og viser hvordan planlegging og vurdering henger sammen med dybdelæring og utvikling av faglig forståelse i klasserommet. Mange nye innsikter fra norsk og internasjonal forskning på feltet belyser sentrale spørsmål. Et eget kapittel tar for seg vurdering i et skoleutviklingsperspektiv. Effektiv planlegging og vurdering er beregnet på lærere, skoleledere og lærerstudenter.","PDF",375,"2019-06-29T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2015","c83e18ca-2078-4159-a038-40836bd7ee86","2710","2019-06-30",2019,[337],{"_448":8,"_261":8,"_263":8,"_264":176},"hasToc",[156],[423],{"_97":452,"_167":483},{"_99":453,"_101":454},"9788215024356",{"_111":455,"_214":456,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":469,"_122":470,"_124":453,"_125":126,"_127":8,"_128":471,"_11":453,"_130":472,"_132":8,"_133":473,"_136":8,"_137":474,"_139":475,"_141":142,"_143":144,"_145":476,"_147":477,"_149":478,"_152":153,"_157":479,"_163":481,"_165":482},[113],[457,460,463,466],{"_11":458,"_68":459},"683243","Ødegaard, Marianne",{"_11":461,"_68":462},"724726","Haug, Berit S.",{"_11":464,"_68":465},"704339","Mork, Sonja M.",{"_11":467,"_68":468},"724727","Sørvik, Gard Ove","På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.\\nDet kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.\\n\\nBoka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.\\n\\nMarianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.

Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.

Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.]]>",369,"2016-10-25T22:00:00Z",[135],"20170718105908737",161,"2016-10-26",2016,[151],[366,480],"Læremidler: matematikk, naturfag og teknologi","På forskerføtter i naturfag","Matematikk / naturvitenskap, diverse",[484],{"_99":485,"_101":486},"9788215048383",{"_111":487,"_214":488,"_114":176,"_115":176,"_116":176,"_177":493,"_183":184,"_185":453,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":494,"_122":495,"_188":189,"_124":485,"_125":126,"_190":437,"_127":8,"_128":496,"_11":485,"_130":497,"_132":176,"_133":498,"_252":499,"_136":8,"_137":500,"_139":475,"_141":196,"_143":144,"_145":501,"_147":502,"_149":503,"_258":504,"_199":505,"_152":153,"_157":508,"_163":481,"_165":509},[113],[489,490,491,492],{"_11":458,"_68":459},{"_11":461,"_68":462},{"_11":464,"_68":465},{"_11":467,"_68":468},[179,180,181,182],"På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter. Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent. Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever. Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.","På forskerføtter i naturfag er en praksisnær og forskningsbasert bok om utforskende arbeidsmåter og grunnleggende ferdigheter i naturfag i grunnskolen. Forfatterne tar utgangspunkt i forskningsprosjektet Forskerføtter og leserøtter, og presenterer gode og konkrete eksempler fra norske klasserom, kortfattede analyser av undervisningsøkter og forslag til varierte aktiviteter.

Det kan lett bli mye aktivitet for aktivitetens skyld i naturfagsundervisningen. Et viktig mål med denne boka er å vise hva man kan oppnå ved å gjøre aktivitetene utforskende, og hvordan dette kan gjøres i praksis. Det trekkes spesielt fram hvordan lesing, skriving, muntlige og praktiske aktiviteter kan støtte opp om hverandre i en naturfaglig utforskning. Begrepsinnlæring er også en viktig og sentral komponent.

Boka er særlig rettet mot lærerstudenter, lærerutdannere og lærere, med håp om å inspirere og veilede til forskningsbasert naturfagundervisning som er spennende og relevant for elever.

Marianne Ødegaard er professor i naturfagdidaktikk ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning ved Universitetet i Oslo. Berit S. Haug er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Sonja M. Mork er førsteamanuensis ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo. Gard Ove Sørvik er forsker ved Naturfagsenteret, Universitetet i Oslo, og lærer ved Sykehusskolen i Oslo.",279,"2020-09-16T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","c3424fa1-cc64-4773-8ba6-15d97bbfe65f","2020-09-17",2020,[151],{"_260":176,"_261":8,"_262":8,"_263":8,"_264":176,"_265":8},[506],{"_202":203,"_204":507},173,[366,480],"Matematikk, naturvit., diverse ebøker",{"_97":511,"_167":546},{"_99":512,"_101":513},"9788205564732",{"_111":514,"_214":515,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":522,"_122":523,"_124":512,"_125":524,"_127":8,"_128":525,"_11":512,"_130":526,"_132":8,"_133":527,"_252":528,"_136":8,"_137":529,"_139":530,"_141":531,"_143":532,"_145":533,"_147":335,"_149":534,"_152":153,"_536":537,"_154":541,"_157":542,"_163":545,"_165":236},[113],[516,519],{"_11":517,"_68":518},"671968","Solem, Ida Heiberg",{"_11":520,"_68":521},"688923","Alseth, Bjørnar","Serien har en bred tilnærming til faget, der elevers tenkning og argumentasjon står sentralt. Forfatterne legger vekt på kommunikasjon i matematikk, og de gir mange forslag til hvordan gode samtaler kan initieres og hvordan lærere kan utfordre elevenes matematiske tenkning. De gir også ideer til hvordan læreren kan skape et trygt og produktivt klassemiljø der alle elever kan lykkes. Tall og tanke-serien inneholder mange rike oppgaver som engasjerer elevene i resonnering om og utforsking av sentrale matematiske ideer, med eksempler på elevarbeider som viser elevenes løsningsmetoder og strategier. Bøkene beskriver aktiviteter som stimulerer elevenes interesse og viser matematikkens relevans i deres dagligliv. Til denne tredje utgaven av Tall og tanke 1 er det gjort en lang rekke større og mindre endringer. Flere av kapitlene har fått en ny struktur, og enkelte deler er supplert og endret ut fra ny forskning. I tråd med læreplanen LK20 er fagets kjerneelementer framhevet.","

Serien har en bred tilnærming til faget, der elevers tenkning og argumentasjon står sentralt. Forfatterne legger vekt på kommunikasjon i matematikk, og de gir mange forslag til hvordan gode samtaler kan initieres og hvordan lærere kan utfordre elevenes matematiske tenkning. De gir også ideer til hvordan læreren kan skape et trygt og produktivt klassemiljø der alle elever kan lykkes. Tall og tanke-serien inneholder mange rike oppgaver som engasjerer elevene i resonnering om og utforsking av sentrale matematiske ideer, med eksempler på elevarbeider som viser elevenes løsningsmetoder og strategier. Bøkene beskriver aktiviteter som stimulerer elevenes interesse og viser matematikkens relevans i deres dagligliv.

Til denne tredje utgaven av Tall og tanke 1 er det gjort en lang rekke større og mindre endringer. Flere av kapitlene har fått en ny struktur, og enkelte deler er supplert og endret ut fra ny forskning. I tråd med læreplanen LK20 er fagets kjerneelementer framhevet.

",3,839,"2023-08-23T22:00:00Z",[135],"1. utgave 2010","355ee359-e386-4c84-92ad-66695475bf4f",437,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2023-08-24",[535],"Gyldendal","series",[538],{"_11":539,"_68":540},"20170830110325517","Tall og tanke",[156],[543,544],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: matematikk og tallforståelse","Tall og tanke 1 : matematikkundervisning på barnetrinnet",[547],{"_99":548,"_101":549},"9788205564749",{"_372":550,"_111":552,"_214":553,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":556,"_183":184,"_185":512,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":522,"_122":523,"_188":189,"_124":548,"_125":248,"_190":191,"_127":8,"_128":559,"_11":548,"_130":560,"_132":8,"_133":561,"_252":562,"_136":8,"_137":529,"_139":530,"_141":531,"_143":532,"_145":563,"_147":335,"_149":564,"_258":565,"_199":566,"_152":153,"_536":569,"_154":571,"_157":572,"_163":545,"_165":271},[551],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[113],[554,555],{"_11":517,"_68":518},{"_11":520,"_68":521},[557,558],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",585,"2023-08-24T22:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023","2023-08-25",[535],{"_260":176,"_261":176,"_262":8,"_263":176,"_264":176,"_265":8},[567],{"_202":203,"_204":568},394,[570],{"_11":539,"_68":540},[156],[543,544],{"_97":574},{"_99":575,"_101":576},"9788215023038",{"_103":577,"_111":582,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":583,"_122":584,"_124":575,"_125":248,"_127":8,"_128":585,"_11":575,"_130":586,"_132":8,"_133":587,"_252":588,"_136":8,"_137":589,"_139":590,"_141":142,"_143":144,"_145":591,"_147":362,"_149":592,"_152":153,"_157":593,"_163":594,"_165":236},[578,580],{"_68":579,"_107":108},"Frislid, Martha Elvina",{"_68":581,"_107":108},"Traavik, Hilde",[113],"Utvikling av elevenes ferdigheter i lesing, skriving og matematikk har alltid vært blant skolens viktigste oppgaver.\\nBoka tar for seg begynneropplæringens pedagogikk og didaktikk i spennet av ulike «møter», mellom fagfeltene norsk, matematikk og pedagogikk, og mellom førskolebarnet og skolen.\\n\\nDet er bred enighet om at læring skjer best når lærestoffet inngår i meningsfulle helheter og sammenhenger. Derfor kan en med fordel legge opp til tverrfaglig undervisning på småskoletrinnet.\\n\\nBoka bygger på Boka om GLSM (2006). I grunnskolelærerutdanningen er GLSM ikke lenger et eget emne, men utvikling av begynneropplæringskompetanse skal fortsatt være et bredt faglig ansvar i fagene PEL, norsk og matematikk.\\n\\nKapitlene i denne andre utgaven fanger opp de reviderte fagplanene i norsk og matematikk i LK06, rammeplanen for lærerutdanning fra 2010, nyere forskning og gjeldende lover og regler. I tillegg har boka en nyskrevet artikkel om vurdering.\\n\\nRedaktører for boka er høyskolelektor Martha Elvina Frislid og førstelektor Hilde Traavik ved Høgskolen i Bergen.\\nØvrige bidragsytere er Bjørnar Alseth, Vigdis Alver, Liv Engen, Helg Fottland, Rune Herheim, Toril Frafjord Hoem, Synnøve Matre, Elin Reikerås, Mona Røsseland, Anne Grete Solstad og Ragnhild Sønstabø.","Boka tar for seg begynneropplæringens pedagogikk og didaktikk i spennet av ulike «møter», mellom fagfeltene norsk, matematikk og pedagogikk, og mellom førskolebarnet og skolen.

Det er bred enighet om at læring skjer best når lærestoffet inngår i meningsfulle helheter og sammenhenger. Derfor kan en med fordel legge opp til tverrfaglig undervisning på småskoletrinnet.

Boka bygger på Boka om GLSM (2006). I grunnskolelærerutdanningen er GLSM ikke lenger et eget emne, men utvikling av begynneropplæringskompetanse skal fortsatt være et bredt faglig ansvar i fagene PEL, norsk og matematikk.

Kapitlene i denne andre utgaven fanger opp de reviderte fagplanene i norsk og matematikk i LK06, rammeplanen for lærerutdanning fra 2010, nyere forskning og gjeldende lover og regler. I tillegg har boka en nyskrevet artikkel om vurdering.

Redaktører for boka er høyskolelektor Martha Elvina Frislid og førstelektor Hilde Traavik ved Høgskolen i Bergen.
Øvrige bidragsytere er Bjørnar Alseth, Vigdis Alver, Liv Engen, Helg Fottland, Rune Herheim, Toril Frafjord Hoem, Synnøve Matre, Elin Reikerås, Mona Røsseland, Anne Grete Solstad og Ragnhild Sønstabø.]]>",539,"2014-07-24T22:00:00Z",[135,294],"1. utg. i 2006 med tittel: Boka om GLSM","20060823104041_THERESE",296,"2014-07-25",[151],[366],"Lese, skrive, regne : pedagogikk og fagdidaktikk i begynneropplæringen",{"_97":596},{"_99":597,"_101":598},"9788202533922",{"_111":599,"_214":600,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":610,"_122":611,"_124":597,"_125":126,"_127":8,"_128":612,"_11":597,"_130":613,"_132":8,"_133":614,"_136":8,"_137":615,"_139":616,"_141":359,"_143":360,"_145":617,"_147":618,"_149":619,"_152":153,"_154":620,"_157":621,"_163":622,"_165":236},[113],[601,604,607],{"_11":602,"_68":603},"723596","Fuglestad, Unni",{"_11":605,"_68":606},"723598","Hoem, Toril Frafjord",{"_11":608,"_68":609},"695260","Håland, Anne","God leseplanlegging er en nyttig bok for lærerstudenter og lærere i alle fag. Boka presenterer det didaktiske verktøyet «Leseplanleggeren» og viser hvordan det kan anvendes i praksis på en måte som støtter elevenes leseutvikling og faglige læring. Verktøyet er tenkt som en hjelp til lærerne når de skal planlegge helhetlig undervisning med utgangspunkt i kompetansemålene i ulike fag, slik at det blir god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.\\n\\n«Leseplanleggeren» kan bestilles som en folder eller lastes ned som en pdf fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.","God leseplanlegging er en nyttig bok for lærerstudenter og lærere i alle fag. Boka presenterer det didaktiske verktøyet «Leseplanleggeren» og viser hvordan det kan anvendes i praksis på en måte som støtter elevenes leseutvikling og faglige læring. Verktøyet er tenkt som en hjelp til lærerne når de skal planlegge helhetlig undervisning med utgangspunkt i kompetansemålene i ulike fag, slik at det blir god sammenheng mellom mål, innhold, arbeidsmåter og vurdering.\n«Leseplanleggeren» kan bestilles som en folder eller lastes ned som en pdf fra Lesesenteret ved Universitetet i Stavanger.\n ]]>",319,"2017-03-29T22:00:00Z",[135,294],"20170227130208743",108,"2017-03-30",2017,[364],[156],[366],"God leseplanlegging",{"_97":624,"_167":650},{"_99":625,"_101":626},"9788205541214",{"_111":627,"_214":628,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":635,"_122":636,"_124":625,"_125":248,"_127":8,"_128":637,"_11":625,"_130":638,"_132":8,"_133":639,"_136":8,"_137":640,"_139":641,"_141":531,"_143":532,"_145":642,"_147":502,"_149":643,"_152":153,"_154":644,"_645":646,"_157":648,"_163":649,"_165":236},[113],[629,632],{"_11":630,"_68":631},"711920","Bjerke, Christian",{"_11":633,"_68":634},"711652","Johansen, Ronny","Norskfaget er det største og viktigste faget i skolen generelt, og i første klasse spesielt. Det er viktig at elevene får en god start på den formelle lese-, skrive- og muntlige opplæringen, og læreren er en helt sentral faktor i denne oppstartsfasen.\\nBegynneropplæring i norskfaget er en grunnbok om det å starte opp med norskfaget i første klasse på barneskolen. Helt fra første skoledag skal norskfaget i tråd med LK20 gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangere og språklige mangfold. Faget har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese og skrive, og for utviklingen av muntlige ferdigheter. Vi kan si at mye av grunnlaget for det å lykkes i skole og samfunnsliv legges i norskfaget. I alt dette er læreren en helt sentral faktor.\\n\\nBoka retter seg spesielt mot studenter som tar grunnskolelærerutdanning 1--7. Den gir også verdifulle perspektiver til studenter på grunnskolelærerutdanning 5--10 som vil sette seg inn i begynneropplæring i norsk. Lærere som jobber med norskfaget i første klasse, kan få påfyll av metoder, undervisningstips og oppdaterte teoretiske perspektiver.\\n\\nKorrigert innholdsfortegnelse til \"Begynneropplæring i norskfaget\"","Begynneropplæring i norskfaget er en grunnbok om det å starte opp med norskfaget i første klasse på barneskolen. Helt fra første skoledag skal norskfaget i tråd med LK20 gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangere og språklige mangfold. Faget har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese og skrive, og for utviklingen av muntlige ferdigheter. Vi kan si at mye av grunnlaget for det å lykkes i skole og samfunnsliv legges i norskfaget. I alt dette er læreren en helt sentral faktor.\nBoka retter seg spesielt mot studenter som tar grunnskolelærerutdanning 1--7. Den gir også verdifulle perspektiver til studenter på grunnskolelærerutdanning 5--10 som vil sette seg inn i begynneropplæring i norsk. Lærere som jobber med norskfaget i første klasse, kan få påfyll av metoder, undervisningstips og oppdaterte teoretiske perspektiver.\nKorrigert innholdsfortegnelse til "Begynneropplæring i norskfaget"]]>",459,"2020-08-09T22:00:00Z",[135],"20170518150613996",241,"2020-08-10",[535],[156],"thema_lang_no",[647],"Norsk",[366],"Begynneropplæring i norskfaget",[651],{"_99":652,"_101":653},"9788205541221",{"_372":654,"_111":655,"_214":656,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":659,"_183":184,"_185":625,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":660,"_122":661,"_188":189,"_124":652,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":662,"_11":652,"_130":663,"_132":8,"_133":664,"_252":665,"_136":8,"_137":666,"_139":641,"_141":531,"_143":532,"_145":667,"_147":502,"_149":668,"_199":669,"_152":153,"_154":671,"_645":672,"_157":673,"_163":649,"_165":271},[551],[113],[657,658],{"_11":630,"_68":631},{"_11":633,"_68":634},[557,558],"Begynneropplæring i norskfaget er en grunnbok om det å starte opp med norskfaget i første klasse på barneskolen. Helt fra første skoledag skal norskfaget i tråd med LK20 gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangere og språklige mangfold. Faget har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese og skrive, og for utviklingen av muntlige ferdigheter. Vi kan si at mye av grunnlaget for det å lykkes i skole og samfunnsliv legges i norskfaget. I alt dette er læreren en helt sentral faktor. Boka retter seg spesielt mot studenter som tar grunnskolelærerutdanning 1--7. Den gir også verdifulle perspektiver til studenter på grunnskolelærerutdanning 5--10 som vil sette seg inn i begynneropplæring i norsk. Lærere som jobber med norskfaget i første klasse, kan få påfyll av metoder, undervisningstips og oppdaterte teoretiske perspektiver.","

Begynneropplæring i norskfaget er en grunnbok om det å starte opp med norskfaget i første klasse på barneskolen. Helt fra første skoledag skal norskfaget i tråd med LK20 gi elevene tilgang til kulturens tekster, sjangere og språklige mangfold. Faget har et særlig ansvar for opplæringen i å kunne lese og skrive, og for utviklingen av muntlige ferdigheter. Vi kan si at mye av grunnlaget for det å lykkes i skole og samfunnsliv legges i norskfaget. I alt dette er læreren en helt sentral faktor.

Boka retter seg spesielt mot studenter som tar grunnskolelærerutdanning 1--7. Den gir også verdifulle perspektiver til studenter på grunnskolelærerutdanning 5--10 som vil sette seg inn i begynneropplæring i norsk. Lærere som jobber med norskfaget i første klasse, kan få påfyll av metoder, undervisningstips og oppdaterte teoretiske perspektiver.

",345,"2021-04-15T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2020","fed6cc10-558a-4b9d-9f56-73be62f10e24","2021-04-16",[535],[670],{"_202":203,"_204":205},[156],[647],[366],{"_97":675,"_167":693},{"_99":676,"_101":677},"9788215041353",{"_111":678,"_214":679,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":681,"_122":682,"_124":676,"_125":248,"_127":8,"_128":225,"_11":676,"_130":683,"_132":8,"_133":684,"_136":8,"_137":685,"_139":686,"_141":142,"_143":144,"_145":687,"_147":148,"_149":688,"_152":153,"_154":689,"_157":690,"_163":692,"_165":236},[113,286],[680],{"_11":608,"_68":609},"Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på, og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine.\\n\\nForfattaren presenterer forskjellige typar støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av fagspråk om tekst, iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, samtale, respons og vurdering.\\n\\nBoka har eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag, både elevtekstar i utvikling og undervisningsopplegg. 2. utgåva av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, med nyare forsking og har fått endå fleire eleveksempel. Skrivedidaktikk er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.","
Forfattaren presenterer forskjellige typar støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av fagspråk om tekst, iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, samtale, respons og vurdering.

Boka har eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag, både elevtekstar i utvikling og undervisningsopplegg. 2. utgåva av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, med nyare forsking og har fått endå fleire eleveksempel. Skrivedidaktikk er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.]]>","2021-02-21T23:00:00Z",[294],"20161031154807561",230,"2021-02-22",[151],[156],[691,366,160],"Språkopplæring: skriveferdigheter","Skrivedidaktikk : korleis støtta elevane si skriving i fag?",[694],{"_99":695,"_101":696},"9788215041360",{"_111":697,"_214":698,"_114":176,"_115":176,"_116":176,"_177":700,"_183":184,"_185":676,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":701,"_122":702,"_188":189,"_124":695,"_125":248,"_190":191,"_127":8,"_128":703,"_11":695,"_130":704,"_132":176,"_133":705,"_252":706,"_136":8,"_137":707,"_139":686,"_141":196,"_143":144,"_145":708,"_147":148,"_149":709,"_258":710,"_199":711,"_152":153,"_154":714,"_157":715,"_163":692,"_165":271},[113,286],[699],{"_11":608,"_68":609},[179,180,181,182],"Korleis kan læraren støtta opp om elevane si skriveutvikling på de ulike faga sine premissar? Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine. Forfattaren presenterer ulike typar av støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis skriving i dei ulike faga bør skje i heilskaplege skriveprosessar knytt til den fagspesifikke tekstkulturen som finst i faget. «Skrivedidaktikk» er delt opp i ni kapittel. Det første tek for seg kva skrivekompetanse er i ulike fag og presenterer viktige prinsipp for planlegging og gjennomføring av skriveundervisning. Dei fem neste kapitla er praktiske og viser ulike måtar læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, språk og samtale. Dei siste kapitla handlar om vurdering og prosess-skriving. Denne 2. utgåva er fagleg oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Boka har i tillegg eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag. Skrivedidaktikken er utvikla i tråd med ny skriveforsking. Dette er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.","Korleis kan læraren støtta opp om elevane si skriveutvikling på de ulike faga sine premissar? Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine.

Forfattaren presenterer ulike typar av støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis skriving i dei ulike faga bør skje i heilskaplege skriveprosessar knytt til den fagspesifikke tekstkulturen som finst i faget.

«Skrivedidaktikk» er delt opp i ni kapittel. Det første tek for seg kva skrivekompetanse er i ulike fag og presenterer viktige prinsipp for planlegging og gjennomføring av skriveundervisning. Dei fem neste kapitla er praktiske og viser ulike måtar læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, språk og samtale. Dei siste kapitla handlar om vurdering og prosess-skriving.

Denne 2. utgåva er fagleg oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Boka har i tillegg eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag. Skrivedidaktikken er utvikla i tråd med ny skriveforsking. Dette er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.",419,"2021-02-16T23:00:00Z",[294],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","d392c71c-f57d-4081-a755-b08ad5fc2870","2021-02-17",[151],{"_260":176,"_261":176,"_262":176,"_263":176,"_264":176,"_265":8},[712],{"_202":203,"_204":713},247,[156],[691,366,160],{"_97":717},{"_99":718,"_101":719},"9788245061079",{"_111":720,"_214":721,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":728,"_124":718,"_125":248,"_127":8,"_128":729,"_11":718,"_130":730,"_132":8,"_133":731,"_252":732,"_136":8,"_137":733,"_139":734,"_141":332,"_143":443,"_145":735,"_147":79,"_149":736,"_152":153,"_154":737,"_157":738,"_163":740,"_165":236},[113],[722,725],{"_11":723,"_68":724},"704327","Øksnes, Maria",{"_11":726,"_68":727},"714969","Sundsdal, Einar","Lek og skole er sentralt i barns liv og oppvekst, men hvilken plass skal barns lek ha i skolen? Kan leken være et nyttig verktøy i lærerens verktøykasse? Eller er det en misforståelse at barn i skolen skal lære gjennom lek? Skal ikke barnas lek være fri?\\n\\nAt barn leker, er det liten tvil om. Av den grunn kan det være lett å ta tematikken for gitt og tenke at dette gir seg selv. Men lek i skolen er ingen opplagt sak. Denne boken tar utgangspunkt i at barns lek er et sentralt kunnskapsområde for alle som arbeider med barn – også for lærere i skolen.\\n\\nI boken gir forfatterne en omfattende fremstilling av hva lek i skolen kan være. Gjennom en bred oversikt viser forfatterne til ulike faglige og vitenskapelige perspektiver på lek og diskuterer hvilke læringssyn og hvilket elevsyn som springer ut av disse perspektivene. Resultatet er en meget spennende bok som både lærere, lærerstudenter, rektorer og andre fagfolk bør lese.\\n\\nEinar Sundsdal, p.hd., er førsteamanuensis i pedagogikk ved Institutt for pedagogikk og livslang læring, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU). Sundsdal har i sin forskning vært særlig opptatt av danningsteori og pedagogiske grunnlagsspørsmål. Han har publisert en rekke artikler som tar opp danning, læring og lek i ulike sammenhenger.\\n\\nMaria Øksnes, ph.d., er professor i pedagogikk ved Institutt for lærerutdanning, Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet (NTNU). Hennes forskningsinteresser er først og fremst knyttet til områdene lek, fritid, barndom og ungdom",429,"2026-02-05T23:00:00Z",[135],"Feil utgavenummer i kolofonen: 1. utgave","b9ab8a69-f627-4114-b044-e2f533da5434",192,"2026-02-06",[337],[156],[739,160,161],"Lekbasert læring","Barns lek i skolen",{"_97":742,"_167":775},{"_99":743,"_101":744},"9788202781392",{"_103":745,"_111":756,"_214":758,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":762,"_122":763,"_124":743,"_125":126,"_127":8,"_128":764,"_11":743,"_130":765,"_132":8,"_133":766,"_136":8,"_137":767,"_139":768,"_141":359,"_143":360,"_145":769,"_147":335,"_149":770,"_152":153,"_154":771,"_157":772,"_163":774,"_165":236},[746,748,751,754],{"_68":747,"_107":317},"Wheeler, Laura",{"_68":749,"_107":750},"Sjøbu, Ane","Oversetter",{"_68":752,"_107":753},"Wæge, Kjersti","Andre",{"_68":755,"_107":753},"Zager, Tracy Johnston",[113,757],"Matematikk og naturvitenskap",[759],{"_11":760,"_68":761},"751985","Liljedahl, Peter","Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk?\\n\\nI denne boka presenterer Peter Liljedahl 14 undervisningspraksiser som vil hjelpe deg med å bygge et tenkende klasserom. Du vil få innsikt i hvordan du kan få elevene til å tenke selvstendig, arbeide undersøkende og diskutere mulige løsninger sammen. Forfatteren gir deg konkrete tips til blant annet inndeling i grupper, bruk av vertikale tavler, nye måter å innrede klasserommet på, ulike oppgavetyper og måter å stille spørsmål på.\\n\\nI matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Liljedahl er opptatt av at oppgavetypene elevene jobber med, og ikke minst hvordan læreren veileder i arbeidet med disse oppgavene, har stor betydning. Et tenkende klasserom gir elevene muligheter til å tenke og resonnere i matematikk, både individuelt og kollektivt. Elevene lærer sammen, og de utvikler forståelse i matematikk gjennom aktiviteter og diskusjoner.\\n\\nForfatteren beskriver praksiser og aktiviteter som fremmer elevenes tenkning, rikt illustrert med eksempler fra egen forskning. Gjennom bokas praktiske tilnærming og metode vil du få et solid fundament til å kunne bygge tenkende klasserom.","Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk?\nI denne boka presenterer Peter Liljedahl 14 undervisningspraksiser som vil hjelpe deg med å bygge et tenkende klasserom. Du vil få innsikt i hvordan du kan få elevene til å tenke selvstendig, arbeide undersøkende og diskutere mulige løsninger sammen. Forfatteren gir deg konkrete tips til blant annet inndeling i grupper, bruk av vertikale tavler, nye måter å innrede klasserommet på, ulike oppgavetyper og måter å stille spørsmål på.\nI matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Liljedahl er opptatt av at oppgavetypene elevene jobber med, og ikke minst hvordan læreren veileder i arbeidet med disse oppgavene, har stor betydning. Et tenkende klasserom gir elevene muligheter til å tenke og resonnere i matematikk, både individuelt og kollektivt. Elevene lærer sammen, og de utvikler forståelse i matematikk gjennom aktiviteter og diskusjoner. \nForfatteren beskriver praksiser og aktiviteter som fremmer elevenes tenkning, rikt illustrert med eksempler fra egen forskning. Gjennom bokas praktiske tilnærming og metode vil du få et solid fundament til å kunne bygge tenkende klasserom.]]>",449,"2023-05-29T22:00:00Z",[135],"20230403144550726",304,"2023-05-30",[364],[156],[543,544,773],"Matematikk","Å bygge tenkende klasserom i matematikk : 14 praksiser for bedre læring",[776],{"_99":777,"_101":778},"9788202832810",{"_372":779,"_103":780,"_111":785,"_214":786,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":788,"_183":184,"_185":743,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":789,"_122":790,"_188":189,"_124":777,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":791,"_11":777,"_130":792,"_132":176,"_133":793,"_252":794,"_136":8,"_137":795,"_139":768,"_141":359,"_143":360,"_145":796,"_147":797,"_149":798,"_258":799,"_199":800,"_152":153,"_154":803,"_157":804,"_163":774,"_165":271},[374],[781,782,783,784],{"_68":747,"_107":317},{"_68":749,"_107":750},{"_68":752,"_107":753},{"_68":755,"_107":753},[113,757],[787],{"_11":760,"_68":761},[179,180,381,382],"Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk? I denne boka presenterer Peter Liljedahl 14 undervisningspraksiser som vil hjelpe deg med å bygge et tenkende klasserom. Du vil få innsikt i hvordan du kan få elevene til å tenke selvstendig, arbeide undersøkende og diskutere mulige løsninger sammen. Forfatteren gir deg konkrete tips til blant annet inndeling i grupper, bruk av vertikale tavler, nye måter å innrede klasserommet på, ulike oppgavetyper og måter å stille spørsmål på. I matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Liljedahl er opptatt av at oppgavetypene elevene jobber med, og ikke minst hvordan læreren veileder i arbeidet med disse oppgavene, har stor betydning. Et tenkende klasserom gir elevene muligheter til å tenke og resonnere i matematikk, både individuelt og kollektivt. Elevene lærer sammen, og de utvikler forståelse i matematikk gjennom aktiviteter og diskusjoner. Forfatteren beskriver praksiser og aktiviteter som fremmer elevenes tenkning, rikt illustrert med eksempler fra egen forskning. Gjennom bokas praktiske tilnærming og metode vil du få et solid fundament til å kunne bygge tenkende klasserom.","

Hvordan kan du skape en engasjerende, motiverende og spennende matematikkundervisning hvor elevene får samarbeide og kommunisere om matematikk?
I denne boka presenterer Peter Liljedahl 14 undervisningspraksiser som vil hjelpe deg med å bygge et tenkende klasserom. Du vil få innsikt i hvordan du kan få elevene til å tenke selvstendig, arbeide undersøkende og diskutere mulige løsninger sammen. Forfatteren gir deg konkrete tips til blant annet inndeling i grupper, bruk av vertikale tavler, nye måter å innrede klasserommet på, ulike oppgavetyper og måter å stille spørsmål på.
I matematikkundervisningen er det en tendens til at læreren viser elevene hvordan de kan løse oppgavene. Det fører til at elevene kopierer lærerens framgangsmåte framfor å tenke selv. Liljedahl er opptatt av at oppgavetypene elevene jobber med, og ikke minst hvordan læreren veileder i arbeidet med disse oppgavene, har stor betydning. Et tenkende klasserom gir elevene muligheter til å tenke og resonnere i matematikk, både individuelt og kollektivt. Elevene lærer sammen, og de utvikler forståelse i matematikk gjennom aktiviteter og diskusjoner.
Forfatteren beskriver praksiser og aktiviteter som fremmer elevenes tenkning, rikt illustrert med eksempler fra egen forskning. Gjennom bokas praktiske tilnærming og metode vil du få et solid fundament til å kunne bygge tenkende klasserom.

",339,"2024-04-02T22:00:00Z",[135],"Forord av Kjersti Wæge","2b6d9fca-0310-4074-826c-a5e5cb4a5b4f","2024-04-03",2024,[364],{"_260":176,"_261":176,"_262":8,"_263":176,"_264":176,"_265":8},[801],{"_202":203,"_204":802},224,[156],[543,544,773],{"_97":806,"_167":830},{"_99":807,"_101":808},"9788245033595",{"_103":809,"_111":818,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":819,"_124":807,"_125":126,"_127":8,"_128":637,"_11":807,"_130":820,"_132":8,"_133":821,"_136":8,"_137":822,"_139":823,"_141":332,"_143":333,"_145":824,"_147":825,"_149":826,"_152":153,"_154":827,"_157":828,"_163":829,"_165":236},[810,812,814,816],{"_68":811,"_107":108},"Breive, Svanhild",{"_68":813,"_107":108},"Eik, Liv Torunn",{"_68":815,"_107":108},"Sanne, Line",{"_68":817,"_107":317},"Adbåge, Emma",[113],"I denne boka diskuterer forfatterne hva lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen er og kan være, hvilken betydning en lekende tilnærming har for barns læring, og hvilke rammebetingelser leken har i skolen. De utforsker ulike tilnærminger til lekbasert undervisning og aktiviteter innenfor fag, på tvers av fag og i skoledagen og skolemiljøet. Lek som en del av undervisningen i matematikk, norsk, kunst og håndverk og naturfag utdypes og diskuteres, og boka avsluttes med et kapittel om hvordan skolemiljøets fysiske utforming kan tilrettelegges for lekende aktiviteter.\\nKapitlene viser hvordan en lekende tilnærming kan stimulere motivasjon og læringsglede og bidra til en opplevelse av sammenheng i skolestarternes hverdag, både mellom de forskjellige delene av skolehverdagen og i overgangen mellom barnehage og skole.\\nBokas redaktører er Svanhild Breive, Liv Torunn Eik og Line Sanne. Bidragsytere er Anne-Line Bjerknes, Hilde Dehnæs Hogsnes, Ingunn Skalstad og Trine Solstad.","2022-09-19T22:00:00Z",[135],"20220829145458356",236,"2022-09-20",2022,[337],[156],[739,160],"Lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen",[831],{"_99":832,"_101":833},"9788245054910",{"_103":834,"_111":838,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":839,"_183":184,"_185":807,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":840,"_188":189,"_124":832,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":764,"_11":832,"_132":8,"_133":841,"_252":842,"_136":8,"_137":843,"_139":823,"_141":332,"_143":443,"_145":844,"_147":797,"_149":845,"_258":846,"_152":153,"_154":847,"_157":848,"_163":829,"_165":271},[835,836,837],{"_68":811,"_107":108},{"_68":813,"_107":108},{"_68":815,"_107":108},[113],[435],"I denne boka diskuterer forfatterne hva lekende læring og lærende lek i begynneropplæringen er og kan være, hvilken betydning en lekende tilnærming har for barns læring, og hvilke rammebetingelser leken har i skolen. De utforsker ulike tilnærminger til lekbasert undervisning og aktiviteter innenfor fag, på tvers av fag og i skoledagen og skolemiljøet. Lek som en del av undervisningen i matematikk, norsk, kunst og håndverk og naturfag utdypes og diskuteres, og boka avsluttes med et kapittel om hvordan skolemiljøets fysiske utforming kan tilrettelegges for lekende aktiviteter.\\n\\nKapitlene viser hvordan en lekende tilnærming kan stimulere motivasjon og læringsglede og bidra til en opplevelse av sammenheng i skolestarternes hverdag, både mellom de forskjellige delene av skolehverdagen og i overgangen mellom barnehage og skole.\\n\\nBokas redaktører er Svanhild Breive, Liv Torunn Eik og Line Sanne. Bidragsytere er Anne-Line Bjerknes, Hilde Dehnæs Hogsnes, Ingunn Skalstad og Trine Solstad.",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","d60fe6d0-b7e1-4394-afe8-071b6769e7ae","2024-10-18",[337],{"_260":176,"_261":176,"_262":8,"_263":176,"_264":8,"_265":8},[156],[739,160],{"_97":850,"_167":875},{"_99":851,"_101":852},"9788202718848",{"_103":853,"_111":860,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":861,"_122":862,"_124":851,"_125":126,"_127":8,"_128":290,"_11":851,"_130":863,"_132":8,"_133":864,"_252":865,"_136":8,"_137":866,"_139":867,"_141":359,"_143":360,"_145":868,"_147":825,"_149":869,"_152":153,"_154":870,"_157":871,"_163":874,"_165":236},[854,856,858],{"_68":855,"_107":108},"Fredwall, Ingeborg Eidsvåg",{"_68":857,"_107":108},"Moseid, Elin Arnesen",{"_68":859,"_107":108},"Slettan, Svein",[113],"Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser. Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv. Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål. Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen. Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge.","

Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser.

Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv.
Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål.

Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen.

Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge.

","2022-01-25T23:00:00Z",[135,294],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","007d5607-018f-437a-9c6c-83f502fde016",262,"2022-01-26",[364],[156],[872,873,366,161],"Lese-, skrive- og regneopplæring","Barne- og ungdomslitteratur","Elevene og litteraturen : estetisk lesing på barnetrinnet",[876],{"_99":877,"_101":878},"9788202718831",{"_372":879,"_103":880,"_111":884,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":885,"_183":184,"_185":851,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":886,"_122":887,"_188":189,"_124":877,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":888,"_11":877,"_130":889,"_132":176,"_133":890,"_252":842,"_136":8,"_137":866,"_139":867,"_141":359,"_143":360,"_145":891,"_147":825,"_149":892,"_258":893,"_199":894,"_152":153,"_154":897,"_157":898,"_163":874,"_165":271},[374],[881,882,883],{"_68":855,"_107":108},{"_68":857,"_107":108},{"_68":859,"_107":108},[113],[179,180,381,382],"Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser. Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv. Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål. Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen. Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge. Bidragsytere: Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Elin Arnesen Moseid, Svein Slettan (red.), Agnes-Margrethe Bjorvand, Line Reichelt Føreland, Berit Huntebrinker, Fridunn Tørå Karsrud, Kirsten Linnea Kruse, Monica Gundersen Mitchell, Torild Marie Olsen, Cecilie Takle og Elise Seip Tønnessen.","

Elevene og litteraturen handler om hvordan man kan arbeide med estetisk lesing på barnetrinnet, slik at elevenes møter med skjønnlitterære tekster gir rom for sanser, følelser og opplevelser.
Forfatterne viser eksempler på litteraturundervisning som inkluderer estetisk lesing av ulike litterære sjangre, som for eksempel muntlige fortellinger, romaner, tegneserier, bibelfortellinger, bildebøker, fantasyfortellinger, bildebokapper og ikke minst tekster av forskjellige slag som elevene skriver selv.
Flere av kapitlene i boken tar utgangspunkt i utprøvingsprosjekter i norske klasserom, og en fellesnevner for alle kapitlene er at de legger vekt på litteraturens estetiske potensial. De viser verdien av å arbeide med skjønnlitteratur i skolen på en måte som berører elevene og bygger på deres leseopplevelser, og som også harmonerer med læreplanens føringer (LK20). Personlig engasjement åpner for dybdelesing og dybdelæring, et ideal som læreplanen løfter fram, og som gjenspeiler seg i konkrete læreplanmål.
Bokens nye innsikter om estetisk lesing er viktige for lærerstudenter og lærere som arbeider med litterære tekster i ulike sammenhenger i skolen.
Forfatterne er forskere innen litteratur og litteraturdidaktikk ved Universitetet i Agder, Universitetet i Stavanger og Universitetet Sørøst-Norge.

Bidragsytere: Ingeborg Eidsvåg Fredwall, Elin Arnesen Moseid, Svein Slettan (red.), Agnes-Margrethe Bjorvand, Line Reichelt Føreland, Berit Huntebrinker, Fridunn Tørå Karsrud, Kirsten Linnea Kruse, Monica Gundersen Mitchell, Torild Marie Olsen, Cecilie Takle og Elise Seip Tønnessen.

",329,"2022-01-12T23:00:00Z",[135,294],"2022-01-13",[364],{"_260":176,"_261":176,"_262":8,"_263":176,"_264":176,"_265":8},[895],{"_202":203,"_204":896},271,[156],[872,873,366,161],{"_97":900,"_167":920},{"_99":901,"_101":902},"9788215066400",{"_111":903,"_214":904,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":908,"_122":909,"_124":901,"_125":248,"_127":8,"_128":412,"_11":901,"_130":910,"_132":8,"_133":911,"_136":8,"_137":912,"_139":913,"_141":142,"_143":144,"_145":914,"_147":335,"_149":915,"_152":153,"_154":916,"_157":917,"_163":919,"_165":236},[113,286],[905],{"_11":906,"_68":907},"726120","Blikstad-Balas, Marte","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?\\n\\nLiteracy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.\\n\\nDenne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.\\n\\nLiteracy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","
Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.]]>","2023-01-01T23:00:00Z",[135],"20171020141024565",166,"2023-01-02",[151],[156],[918,872,161],"Lese- og skriveferdigheter","Literacy i skolen",[921],{"_99":922,"_101":923},"9788215066684",{"_111":924,"_214":925,"_114":176,"_115":176,"_116":176,"_177":927,"_183":184,"_185":901,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":928,"_122":929,"_188":189,"_124":922,"_125":248,"_190":191,"_127":8,"_128":888,"_11":922,"_130":930,"_132":176,"_133":931,"_252":932,"_136":8,"_137":933,"_139":934,"_141":196,"_143":144,"_145":935,"_147":335,"_149":936,"_199":937,"_152":153,"_154":940,"_157":941,"_163":919,"_165":271},[113,286],[926],{"_11":906,"_68":907},[179,180,181,182],"Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole? Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster. Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett. Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?

Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","2023-01-02T23:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","f6008efc-a1a5-41ef-a300-093ad0613104",128,"2023-01-03",[151],[938],{"_202":203,"_204":939},198,[156],[918,872,161],{"_97":943,"_167":965},{"_99":944,"_101":945},"9788215036212",{"_111":946,"_214":948,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":952,"_122":953,"_124":944,"_125":248,"_127":8,"_128":129,"_11":944,"_130":954,"_132":8,"_133":955,"_252":956,"_136":8,"_137":957,"_139":958,"_141":142,"_143":144,"_145":959,"_147":502,"_149":960,"_152":153,"_154":961,"_157":962,"_163":964,"_165":236},[113,947],"Psykologi",[949],{"_11":950,"_68":951},"724829","Fallmyr, Øyvind","En god lærer-elevrelasjon er viktig for læring og mellommenneskelig prøblemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boka handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompentanse hos pedagoger.\\n\\nDenne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev.\\n\\nBoka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner.\\n\\nUtgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi.\\n\\n«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.","
Denne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev.

Boka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner.

Utgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi.

«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.]]>","2020-02-06T23:00:00Z",[135],"Forord på engelsk av Leslie Greenberg","20170731151058707",325,"2020-02-07",[151],[156],[234,963],"Psykologi: følelser","Følelseshåndtering og relasjonsbygging i skolen : en emosjonsfokusert tilnærming",[966],{"_99":967,"_101":968},"9788215037165",{"_111":969,"_214":970,"_114":176,"_115":176,"_116":176,"_177":972,"_183":184,"_185":944,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":973,"_122":974,"_188":189,"_124":967,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":471,"_11":967,"_130":975,"_132":176,"_133":976,"_252":665,"_136":8,"_137":977,"_139":958,"_141":196,"_143":144,"_145":978,"_147":502,"_149":979,"_199":980,"_152":153,"_154":983,"_157":984,"_163":964,"_165":271},[113,947],[971],{"_11":950,"_68":951},[179,180,181,182],"En god lærer-elevrelasjon er viktig for læring og mellommenneskelig prøblemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boka handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompentanse hos pedagoger. Denne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev. Boka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner. Utgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi. «Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.","En god lærer-elevrelasjon er viktig for læring og mellommenneskelig prøblemløsning. Grunnlaget for å etablere og vedlikeholde gode relasjoner er å forstå og håndtere egne og andres følelser. Denne boka handler om å gjøre følelseshåndtering til en kjernekompentanse hos pedagoger.

Denne 2. utgaven er oppdatert med ny forskning, nye illustrasjoner og mer tilgjengelig begrepsbruk. Forfatteren vektlegger også verdien av å endre elevens identitetsfølelse gjennom følelsesveiledning og har lagt til to konkrete metoder som fremmer forsoning og relasjonsreparasjon mellom lærer og elev.

Boka retter seg mot studenter i pedagogikk og lærerutdanning. Den er relevant for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom i skolen, men også for andre faggrupper som jobber med barn og ungdom på andre arenaer. Ansatte i barneverntjenesten, pedagogisk-psykologisk tjeneste, skolehelsetjenesten, helsestasjonen og psykisk helsetjeneste vil ha nytte av boka. Selv om eksemplene i boka er tuftet på lærer-elevrelasjonen, er innholdet overførbart til andre relasjoner.

Utgaven inneholder også et forord av professor Leslie Greenberg, psykolog og grunnlegger av emosjonsfokusert terapi.

«Jeg tror at det å arbeide med bokas innhold kan bidra til forbedring av relasjoner og miljø, både i klasserom og personalrom. Den anbefales for alle lærere, på ethvert trinn og i samtlige fag. En særlig anbefaling til lærerutdannere og skoleledere.» Hallvard Håstein om bokas førsteutgave i Bedre skole nr. 1. 2018.","2020-02-17T23:00:00Z",[135],"4bbb4fc8-9c83-479f-9399-f4b890e7545e","2020-02-18",[151],[981],{"_202":203,"_204":982},218,[156],[234,963],{"_97":986,"_167":1007},{"_99":987,"_101":988},"9788215031835",{"_103":989,"_111":994,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":995,"_122":996,"_124":987,"_125":126,"_127":8,"_128":412,"_11":987,"_130":997,"_132":8,"_133":998,"_252":999,"_136":8,"_137":1000,"_139":939,"_141":196,"_143":144,"_145":1001,"_147":445,"_149":1002,"_152":153,"_154":1003,"_157":1004,"_163":1006,"_165":236},[990,992],{"_68":991,"_107":108},"Ferrer, Marlen",{"_68":993,"_107":108},"Wetlesen, Annika",[113],"Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag? Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen. Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken. Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser. Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen. Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas. «I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","Hva innebærer kritisk tenkning i samfunnsfag?

Forfatterne i denne boken drøfter hva som ligger i begrepet kritisk tenkning i samfunnsfag og knytter det til teorier om danning. Er kritisk tenkning en generell ferdighet på tvers av fagene, eller er det uløselig knyttet til et bestemt faginnhold? Er det kanskje begge deler? Svaret er viktig for den praktiske samfunnsdidaktikken i skolen.

Kritisk tenkning innebærer en aktiv og vurderende tilnærming til kunnskap, oppfatninger og handlinger. Det handler også om å problematisere samfunnsforhold og stille spørsmål til vedtatte sannheter. I norsk skole skal imidlertid lærere fremme visse verdier. Elevene skal være kritiske, men kanskje ikke til alt. Også dette utfordrende normative aspektet ved kritisk tenkning blir drøftet i boken.

Bidragene i antologien er basert på variert empirisk materiale og forskjellige metoder, inkludert klasseromobservasjon, aksjonsforskning, intervjuer og tekstanalyser.

Målgruppen for boken er lærerutdannere, lærerstudenter og samfunnsfagslærere i skolen.

Marlen Ferrer og Annika Wetlesen, begge ansatt ved OsloMet, er redaktører for boken. Øvrige bidragsytere er Siv Eie, Lisbeth Elvebakk, Evy Jøsok, Brit Marie Hovland, Anders G. Kjøstvedt, Annelie Ott, Erik Ryen, Marit Storhaug og Per Anders Aas.

«I boken blir det nevnt flere pedagogiske grep som kan gjøre det lettere å lykkes med kritisk tenkning i klasserommet». Anne Rita Feet, Bedre skole 2-20.","2019-09-12T22:00:00Z",[135],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","b0b5816b-46ed-4da0-886a-a0c72b8194e4","2019-09-13",[151],[156],[366,543,161,1005],"Læremidler: humaniora og samfunnsfag","Kritisk tenkning i samfunnsfag",[1008],{"_99":1009,"_101":1010},"9788215035178",{"_372":1011,"_103":1012,"_111":1015,"_114":176,"_115":176,"_116":176,"_177":1016,"_183":184,"_185":987,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":995,"_122":996,"_188":189,"_124":1009,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":612,"_11":1009,"_132":176,"_133":1017,"_252":1018,"_136":8,"_137":1000,"_139":939,"_141":196,"_143":144,"_145":1019,"_147":797,"_149":1020,"_258":1021,"_199":1022,"_152":153,"_154":1024,"_157":1025,"_163":1006,"_165":271},[374],[1013,1014],{"_68":991,"_107":108},{"_68":993,"_107":108},[113],[179,180,181,182],[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","2024-04-30",[151],{"_260":176,"_261":176,"_262":176,"_263":176,"_264":176,"_265":8},[1023],{"_202":203,"_204":939},[156],[366,543,161,1005],{"_97":1027},{"_99":1028,"_101":1029},"9788215035017",{"_103":1030,"_111":1034,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":1035,"_122":1036,"_124":1028,"_125":248,"_127":8,"_128":1037,"_11":1028,"_132":8,"_133":1038,"_252":1039,"_136":8,"_137":1040,"_139":958,"_141":196,"_143":144,"_145":1041,"_147":148,"_149":1042,"_152":153,"_536":1043,"_154":1047,"_645":1048,"_157":1049,"_163":1051,"_165":236},[1031,1032],{"_68":631,"_107":108},{"_68":1033,"_107":108},"Nygård, Mari",[113],"Norskfaget er skolens største og viktigste fag. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga for trinn 1-7. Verket gir innsikt i de sentrale emnene i norskfaget, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengene mellom teori og praksis, og mellom lærestoff og lærerarbeid. Norskboka 2 gir innføring i norskfaget i læreplanen, tekstkyndighet, muntlig bruk av språket, vurdering av læremidler, den andre skrive- og leseopplæringa, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk. 2. utgave er grundig faglig oppdatert og i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Nye redaktører er Mari Nygård og Christian Bjerke. Nygård er nestleder for grunnutdanning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og førsteamanuensis i norskdidaktikk. Bjerke er førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har solid erfaring som lærer på barnetrinnet og ledet revisjonen av læreplanen i norsk i Fagfornyelsen 2017-2019. Øvrige bidragsytere er Rune Andreassen, Jannike Ohrem Bakke, Tuva Bjørkvold, Agnete Bueie, Anne Marit Danbolt, Anne Håland, Kåre Kverndokken, Kirsten Palm, Dagrun Skjelbred og Gro Ulland.","Norskfaget er skolens største og viktigste fag. Læreren på barnetrinnet trenger både solid norskfaglig kompetanse og kunnskap om hvordan man best formidler faget. Norskboka 1 og 2 er basisverket for grunnskolelærerutdanninga for trinn 1-7. Verket gir innsikt i de sentrale emnene i norskfaget, og det er lagt vekt på å tydeliggjøre sammenhengene mellom teori og praksis, og mellom lærestoff og lærerarbeid.

Norskboka 2 gir innføring i norskfaget i læreplanen, tekstkyndighet, muntlig bruk av språket, vurdering av læremidler, den andre skrive- og leseopplæringa, litteraturdidaktikk og norsk som andrespråk.

2. utgave er grundig faglig oppdatert og i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020.

Nye redaktører er Mari Nygård og Christian Bjerke. Nygård er nestleder for grunnutdanning ved Institutt for lærerutdanning, NTNU, og førsteamanuensis i norskdidaktikk. Bjerke er førstelektor i norsk ved avdeling for lærerutdanning ved Høgskolen i Østfold. Han har solid erfaring som lærer på barnetrinnet og ledet revisjonen av læreplanen i norsk i Fagfornyelsen 2017-2019.

Øvrige bidragsytere er Rune Andreassen, Jannike Ohrem Bakke, Tuva Bjørkvold, Agnete Bueie, Anne Marit Danbolt, Anne Håland, Kåre Kverndokken, Kirsten Palm, Dagrun Skjelbred og Gro Ulland.",599,[135,294],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","1f99e732-76c6-4134-ae04-6f99e5bb6dbc","2021-05-10",[151],[1044],{"_11":1045,"_68":1046},"20130805142329_fride","Norskboka",[156],[647],[366,543,1050],"Læremidler: førstespråk/morsmål","Norskboka 2 : norsk for grunnskolelærerutdanning 1-7",{"_97":1053,"_167":1072},{"_99":1054,"_101":1055},"9788205553743",{"_103":1056,"_111":1061,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":1062,"_122":1063,"_124":1054,"_125":248,"_127":8,"_128":637,"_11":1054,"_130":1064,"_132":8,"_133":1065,"_136":8,"_137":1066,"_139":768,"_141":531,"_143":532,"_145":1067,"_147":148,"_149":1068,"_152":153,"_154":1069,"_157":1070,"_163":1071,"_165":236},[1057,1059],{"_68":1058,"_107":108},"Lundetræ, Kjersti",{"_68":1060,"_107":108},"Tønnessen, Finn Egil",[113,286],"I denne boken om leseopplæring blir ny og aktuell leseforskning innenfor tema som språkutvikling, tidlig innsats, leseundervisning, kartlegging og høytlesing presentert og diskutert, med særlig vekt på den første leseopplæringen.\\n\\nLeseferdighet og lesing betyr stadig mer i dagens informasjons- og utdanningssamfunn. Derfor har det også vært en stor og rask utvikling innen leseforskning og leseopplæring både når det gjelder omfanget av forskningen og bruken av metoder i pedagogisk praksis.","\n]]>","2021-07-20T22:00:00Z",[135],"20140217164620_heidi","2021-07-21",[535],[156],[366,918],"Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring",[1073],{"_99":1074,"_101":1075},"9788205553750",{"_372":1076,"_103":1077,"_111":1080,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":1081,"_183":184,"_185":1054,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":1082,"_122":1083,"_188":189,"_124":1074,"_125":126,"_190":191,"_127":8,"_128":662,"_11":1074,"_130":1084,"_132":8,"_133":1085,"_252":706,"_136":8,"_137":1086,"_139":768,"_141":531,"_143":532,"_145":1087,"_147":148,"_149":1088,"_258":1089,"_199":1090,"_152":153,"_154":1092,"_157":1093,"_163":1071,"_165":271},[551],[1078,1079],{"_68":1058,"_107":108},{"_68":1060,"_107":108},[113,286],[557,558],"Leseferdighet og lesing betyr stadig mer i dagens informasjons- og utdanningssamfunn. Derfor har det også vært en stor og rask utvikling innen leseforskning og leseopplæring både når det gjelder omfanget av forskningen og bruken av metoder i pedagogisk praksis.","

Leseferdighet og lesing betyr stadig mer i dagens informasjons- og utdanningssamfunn. Derfor har det også vært en stor og rask utvikling innen leseforskning og leseopplæring både når det gjelder omfanget av forskningen og bruken av metoder i pedagogisk praksis.

","2021-10-24T22:00:00Z",[135],"a3efa65e-8437-4e88-9532-feb5435c7e27","2021-10-25",[535],{"_260":176,"_261":176,"_262":8,"_263":176,"_264":176,"_265":8},[1091],{"_202":203,"_204":205},[156],[366,918],{"_97":1095,"_167":1122},{"_99":1096,"_101":1097},"9788202374655",{"_111":1098,"_214":1099,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":1111,"_122":1112,"_124":1096,"_125":126,"_127":8,"_128":612,"_11":1096,"_130":1113,"_132":8,"_133":1114,"_136":8,"_137":1115,"_139":1116,"_141":359,"_143":360,"_145":1117,"_147":502,"_149":1118,"_152":153,"_154":1119,"_157":1120,"_163":1121,"_165":309},[113,286],[1100,1103,1105,1108],{"_11":1101,"_68":1102},"738505","Horverak, May Olaug",{"_11":1104,"_68":280},"677287",{"_11":1106,"_68":1107},"738507","Brujordet, Marit Opland",{"_11":1109,"_68":1110},"738509","Torvatn, Anne Charlotte","Støttende skriveundervisning er rettet mot lærerstudenter og grunnskolelærere i alle fag. Den hjelper læreren til å støtte elevenes skriveutvikling i ulike sjangre og på de ulike fagenes premisser.\\n\\nBoka gir konkrete innspill til hvordan man kan jobbe strukturert med hele skriveprosessen, fra førskriving til ferdig, individuell tekst. Metodikken bygger på australsk sjangerpedagogikk, og boka gir den første samlede fremstillingen av en sjangerpedagogisk skriveundervisning med eksempler fra norske klasserom.\\n\\nBoka er tilpasset Fagfornyelsen og gir en innføring i sjangertrekk for de mest aktuelle sjangrene i norsk skole. Her kan lærere og studenter hente ideer til og eksempler på meningsfylt skriveopplæring på ulike trinn i grunnskolen.\\n\\nForfatterne er fagpersoner med lang erfaring med lærerutdanning og undervisning i skolen: May Olaug Horverak, Ann Sylvi Larsen, Marit Opland Brujordet og Anne Charlotte Torvatn. Øvrige bidragsytere er Ingunn Ofte og Ida Hepsø.","Støttende skriveundervisning er rettet mot lærerstudenter og grunnskolelærere i alle fag. Den hjelper læreren til å støtte elevenes skriveutvikling i ulike sjangre og på de ulike fagenes premisser.\nBoka gir konkrete innspill til hvordan man kan jobbe strukturert med hele skriveprosessen, fra førskriving til ferdig, individuell tekst. Metodikken bygger på australsk sjangerpedagogikk, og boka gir den første samlede fremstillingen av en sjangerpedagogisk skriveundervisning med eksempler fra norske klasserom.\nBoka er tilpasset Fagfornyelsen og gir en innføring i sjangertrekk for de mest aktuelle sjangrene i norsk skole. Her kan lærere og studenter hente ideer til og eksempler på meningsfylt skriveopplæring på ulike trinn i grunnskolen.\nForfatterne er fagpersoner med lang erfaring med lærerutdanning og undervisning i skolen: May Olaug Horverak, Ann Sylvi Larsen, Marit Opland Brujordet og Anne Charlotte Torvatn. Øvrige bidragsytere er Ingunn Ofte og Ida Hepsø.]]>","2020-02-27T23:00:00Z",[135],"20200203110824887",136,"2020-02-28",[364],[156],[691,366],"Støttende skriveundervisning : en sjangerpedagogisk tilnærming til skriveopplæring",[1123],{"_99":1124,"_101":1125},"9788202675363",{"_111":1126,"_214":1127,"_114":176,"_115":8,"_116":176,"_177":1132,"_183":184,"_185":1096,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":1133,"_122":1134,"_188":189,"_124":1124,"_125":126,"_190":437,"_127":8,"_128":205,"_11":1124,"_130":1135,"_132":176,"_133":1136,"_252":499,"_136":8,"_137":1137,"_139":1116,"_141":359,"_143":360,"_145":1138,"_147":502,"_149":1139,"_258":1140,"_199":1141,"_152":153,"_154":1144,"_157":1145,"_163":1121,"_165":1146},[113,286],[1128,1129,1130,1131],{"_11":1101,"_68":1102},{"_11":1104,"_68":280},{"_11":1106,"_68":1107},{"_11":1109,"_68":1110},[179,180,381,382],"Denne boka er rettet mot lærerstudenter og grunnskolelærere i alle fag. Den hjelper læreren til å støtte elevenes skriveutvikling i ulike sjangre og på de ulike fagenes premisser. Boka gir konkrete innspill til hvordan man kan jobbe strukturert med hele skriveprosessen, fra førskriving til ferdig, individuell tekst. Metodikken bygger på australsk sjangerpedagogikk, og boka gir den første samlede fremstillingen av en sjangerpedagogisk skriveundervisning med eksempler fra norske klasserom. Boka er tilpasset Fagfornyelsen og gir en innføring i sjangertrekk for de mest aktuelle sjangrene i norsk skole. Her kan lærere og studenter hente ideer til og eksempler på meningsfylt skriveopplæring på ulike trinn i grunnskolen. Forfatterne er fagpersoner med lang erfaring med lærerutdanning og undervisning i skolen: May Olaug Horverak, Ann Sylvi Larsen, Marit Opland Brujordet og Anne Charlotte Torvatn. Øvrige bidragsytere er Ingunn Ofte og Ida Hepsø.","

Denne boka er rettet mot lærerstudenter og grunnskolelærere i alle fag. Den hjelper læreren til å støtte elevenes skriveutvikling i ulike sjangre og på de ulike fagenes premisser.

Boka gir konkrete innspill til hvordan man kan jobbe strukturert med hele skriveprosessen, fra førskriving til ferdig, individuell tekst. Metodikken bygger på australsk sjangerpedagogikk, og boka gir den første samlede fremstillingen av en sjangerpedagogisk skriveundervisning med eksempler fra norske klasserom.

Boka er tilpasset Fagfornyelsen og gir en innføring i sjangertrekk for de mest aktuelle sjangrene i norsk skole. Her kan lærere og studenter hente ideer til og eksempler på meningsfylt skriveopplæring på ulike trinn i grunnskolen.

Forfatterne er fagpersoner med lang erfaring med lærerutdanning og undervisning i skolen: May Olaug Horverak, Ann Sylvi Larsen, Marit Opland Brujordet og Anne Charlotte Torvatn. Øvrige bidragsytere er Ingunn Ofte og Ida Hepsø.

","2020-04-27T22:00:00Z",[135],"063e36f5-cbac-4b21-9481-838b080f0e4c","2020-04-28",[364],{"_260":176,"_261":8,"_262":8,"_263":8,"_264":176,"_265":8},[1142],{"_202":203,"_204":1143},146,[156],[691,366],"Språkvitenskap ebøker","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: VBO110Begynneropplæring 1-7 med vekt på grunnleggende ferdigheter

Emne: VBO110
Begynneropplæring 1-7 med vekt på grunnleggende ferdigheter