Antologien diskuterer sentrale sider ved veiledning i dagens samfunn. I første del, Veiledning og møter med det uforutsette, blir leseren kjent med tema som omhandler møtet mellom veileder og den som veiledes. Veiledning og vår tid setter veiledning inn i det senmoderne samfunnets rammer, der etikk og kompetanse er sentrale områder for diskusjon. Bokas tredje del vektlegger Veiledning og kollektive prosesser, der læring i skole og barnehage som profesjoner diskuteres i ulike sammenhenger.

Boka er sentral i debatten om veileders ansvar og kompetanse i veiledning, og om den forståelse og praksis som kan tillegges veiledning både i utdanning og yrke.

Forfatterne representerer forsknings- og utdanningsmiljøer ved Høgskolen i Østfold, Universitetet i Tromsø og Stockholms Universitet. De arbeider med veiledningsrelaterte oppgaver i utdanning og yrke og har gjennom forsknings- og utviklingsprosjekt vært i nært samspill med skole- og barnehagefeltet.

Boka henvender seg til alle som har interesse for veiledning gjennom utdanning og forskning.

","drm","SDRM","format","EPUB",445,[135],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011","58dea32d-d696-4493-8396-f42634295917","2013-05-31",2013,[187],"thema_edu_no",[226],"Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",[189],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":230,"_191":257},{"_99":231,"_101":232},"9788215030463",{"_103":233,"_106":234,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":238,"_122":239,"_124":231,"_125":240,"_127":8,"_128":241,"_11":231,"_130":242,"_132":8,"_133":243,"_136":8,"_137":244,"_139":245,"_141":246,"_143":247,"_145":248,"_147":249,"_149":250,"_152":153,"_224":252,"_154":253,"_157":256,"_159":160},[105],[235],{"_11":236,"_68":237},"708105","Nilssen, Vivi","Hvem er praksislæreren? I denne boka får vi innblikk i hvordan praksislæreren selv oppfatter og utøver rollen sin.\\nPraksis er en viktig del av lærerutdanningen. Det er her studentene skal integrere kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk til meningsfylt undervisning for elevene. Det er her de skal begrunne sine valg og handlinger knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning. I praksisfeltet skal de gjøre erfaringer som bidrar til utvikling og forståelse av det å bli lærer. I disse prosessene er det praksislærer som er tett på studentene og har ansvar for å veilede dem.\\n\\nBoka har praksislærerens perspektiv, og med støtte i fortellinger, eksempler og sitater kommer stemmene til både erfarne og ferske praksisslærere frem. Også stemmene til lærerstudentene har en tydelig plass. Slik vil både lærerstudenter og praksislærere kunne kjenne seg igjen og bedre kunne forstå forholdet mellom veiledning og praksisopplæring.\\n\\nAndreutgaven av boka er revidert i samsvar med endringer i lærerutdanningen etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning som masterstudium. I tillegg er boka oppdatert med ny kunnskap og ny litteratur.\\n\\nBoka er først og fremst skrevet for praksislærere i grunnskolelærerutdanningene. Andre målgrupper er rektorer og lærere ved praksisskoler. Boka bør også være interessant for lærerstudenter og lærerutdannere ved høyskoler og universiteter.\\n\\n________________\\n\\n«Mange spørsmål og eksempelfortellinger gjør det lett å kjenne seg igjen og se at denne boka «gjelder meg», og bokas struktur og innhold gjør den praktisk og egnet som oppslagsbok.»\\nAnne Rita Feet, Bedre skole nr. 3-2018.","Praksis er en viktig del av lærerutdanningen. Det er her studentene skal integrere kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk til meningsfylt undervisning for elevene. Det er her de skal begrunne sine valg og handlinger knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning. I praksisfeltet skal de gjøre erfaringer som bidrar til utvikling og forståelse av det å bli lærer. I disse prosessene er det praksislærer som er tett på studentene og har ansvar for å veilede dem.

Boka har praksislærerens perspektiv, og med støtte i fortellinger, eksempler og sitater kommer stemmene til både erfarne og ferske praksisslærere frem. Også stemmene til lærerstudentene har en tydelig plass. Slik vil både lærerstudenter og praksislærere kunne kjenne seg igjen og bedre kunne forstå forholdet mellom veiledning og praksisopplæring.

Andreutgaven av boka er revidert i samsvar med endringer i lærerutdanningen etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning som masterstudium. I tillegg er boka oppdatert med ny kunnskap og ny litteratur.

Boka er først og fremst skrevet for praksislærere i grunnskolelærerutdanningene. Andre målgrupper er rektorer og lærere ved praksisskoler. Boka bør også være interessant for lærerstudenter og lærerutdannere ved høyskoler og universiteter.

________________

«Mange spørsmål og eksempelfortellinger gjør det lett å kjenne seg igjen og se at denne boka «gjelder meg», og bokas struktur og innhold gjør den praktisk og egnet som oppslagsbok.»
Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 3-2018.]]>",2,449,"2018-02-15T23:00:00Z",[135],"20100819144252_heidi",175,"Aschehoug & Co","0001","2018-02-16",2018,[251],"Universitetsforlaget",[226],[254,255],"Undervisningsmetoder","Lærerutdanning","Praksislæreren",[258],{"_99":259,"_101":260},"9788215032689",{"_103":261,"_106":262,"_114":202,"_115":8,"_116":202,"_203":265,"_207":208,"_209":231,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":270,"_122":271,"_212":272,"_124":259,"_125":174,"_214":215,"_127":8,"_128":273,"_11":259,"_132":202,"_133":274,"_218":275,"_136":8,"_137":276,"_139":245,"_141":277,"_143":247,"_145":278,"_147":279,"_149":280,"_281":282,"_152":153,"_224":288,"_154":289,"_157":256,"_159":228},[105],[263],{"_11":264,"_68":237},"34446",[266,267,268,269],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Hvem er praksislæreren? I denne boka får vi innblikk i hvordan praksislæreren selv oppfatter og utøver rollen sin. Praksis er en viktig del av lærerutdanningen. Det er her studentene skal integrere kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk til meningsfylt undervisning for elevene. Det er her de skal begrunne sine valg og handlinger knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning. I praksisfeltet skal de gjøre erfaringer som bidrar til utvikling og forståelse av det å bli lærer. I disse prosessene er det praksislærer som er tett på studentene og har ansvar for å veilede dem. Boka har praksislærerens perspektiv, og med støtte i fortellinger, eksempler og sitater kommer stemmene til både erfarne og ferske praksisslærere frem. Også stemmene til lærerstudentene har en tydelig plass. Slik vil både lærerstudenter og praksislærere kunne kjenne seg igjen og bedre kunne forstå forholdet mellom veiledning og praksisopplæring. Andreutgaven av boka er revidert i samsvar med endringer i lærerutdanningen etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning som masterstudium. I tillegg er boka oppdatert med ny kunnskap og ny litteratur. Boka er først og fremst skrevet for praksislærere i grunnskolelærerutdanningene. Andre målgrupper er rektorer og lærere ved praksisskoler. Boka bør også være interessant for lærerstudenter og lærerutdannere ved høyskoler og universiteter. ________________ «Mange spørsmål og eksempelfortellinger gjør det lett å kjenne seg igjen og se at denne boka «gjelder meg», og bokas struktur og innhold gjør den praktisk og egnet som oppslagsbok.» Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 3-2018.","Hvem er praksislæreren?

I denne boka får vi innblikk i hvordan praksislæreren selv oppfatter og utøver rollen sin.
Praksis er en viktig del av lærerutdanningen. Det er her studentene skal integrere kunnskaper i fag, fagdidaktikk og pedagogikk til meningsfylt undervisning for elevene. Det er her de skal begrunne sine valg og handlinger knyttet til planlegging og gjennomføring av undervisning. I praksisfeltet skal de gjøre erfaringer som bidrar til utvikling og forståelse av det å bli lærer. I disse prosessene er det praksislærer som er tett på studentene og har ansvar for å veilede dem.

Boka har praksislærerens perspektiv, og med støtte i fortellinger, eksempler og sitater kommer stemmene til både erfarne og ferske praksisslærere frem. Også stemmene til lærerstudentene har en tydelig plass. Slik vil både lærerstudenter og praksislærere kunne kjenne seg igjen og bedre kunne forstå forholdet mellom veiledning og praksisopplæring.

Andreutgaven av boka er revidert i samsvar med endringer i lærerutdanningen etter innføringen av femårig grunnskolelærerutdanning som masterstudium. I tillegg er boka oppdatert med ny kunnskap og ny litteratur.

Boka er først og fremst skrevet for praksislærere i grunnskolelærerutdanningene. Andre målgrupper er rektorer og lærere ved praksisskoler. Boka bør også være interessant for lærerstudenter og lærerutdannere ved høyskoler og universiteter.

________________

«Mange spørsmål og eksempelfortellinger gjør det lett å kjenne seg igjen og se at denne boka «gjelder meg», og bokas struktur og innhold gjør den praktisk og egnet som oppslagsbok.»
Anne Rita Feet, Bedre skole nr. 3-2018.","LCP",329,[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018","a640ae3f-b6ca-42ae-abcf-2f17ae971c43","Aschehoug AS","2019-06-30",2019,[251],"rental_options",[283],{"_284":285,"_286":287},"duration_months",6,"price",198,[226],[254,255],{"_97":291},{"_99":292,"_101":293},"9788202510176",{"_165":294,"_103":298,"_106":300,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":304,"_122":305,"_124":292,"_125":174,"_127":8,"_128":306,"_11":292,"_130":307,"_132":8,"_133":308,"_218":309,"_136":8,"_137":310,"_139":311,"_141":142,"_143":144,"_145":312,"_147":313,"_149":314,"_152":153,"_154":315,"_157":318,"_159":160},[295],{"_68":296,"_169":297},"Goveia, Ingvill Christina","Oversetter",[105,299],"Psykologi",[301],{"_11":302,"_68":303},"672610","Säljö, Roger","Mennesket er en fleksibel skapning som kan lære en rekke fysiske og intellektuelle ferdigheter. En del av det vi kan, snapper vi opp i hverdagen i samvær med familien og vennekretsen og under ulike fritidsaktiviteter. Andre ting tar vi til oss via undervisning og systematisk, organisert utdanning. Jo mer sammensatt samfunnet blir, desto lengre tid bruker vi på utdanning og læring. Til tross for at læring har stor betydning for både enkeltpersoner og samfunnet, er det vanskelig å finne en entydig definisjon av hva læring er.\\n\\n\\n\\nLæring - en introduksjon til perspektiver og metaforer introduserer ulike perspektiver på læring som er og har vært fremtredende i forskningen og i drøftingen av skole og utdanning de siste hundre årene. Måten vi oppfatter læring på, spiller en avgjørende rolle for hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og evalueres. De forestillingene - eller metaforene - vi har for læring, danner utgangspunkt for hvordan læreplaner blir formulert, hvordan nasjonale prøver blir organisert, hva vi anser som god pedagogikk i klasserommene og andre læringsmiljøer, og hvilke forventninger vi har til barn og unge og - i vår tid - også til voksne. De perspektivene som blir presentert i denne boken, spenner fra behaviorisme og nevrovitenskap til situerte og sosiokulturelle tradisjoner.","\n
\n Læring - en introduksjon til perspektiver og metaforer introduserer ulike perspektiver på læring som er og har vært fremtredende i forskningen og i drøftingen av skole og utdanning de siste hundre årene. Måten vi oppfatter læring på, spiller en avgjørende rolle for hvordan undervisning planlegges, gjennomføres og evalueres. De forestillingene - eller metaforene - vi har for læring, danner utgangspunkt for hvordan læreplaner blir formulert, hvordan nasjonale prøver blir organisert, hva vi anser som god pedagogikk i klasserommene og andre læringsmiljøer, og hvilke forventninger vi har til barn og unge og - i vår tid - også til voksne. De perspektivene som blir presentert i denne boken, spenner fra behaviorisme og nevrovitenskap til situerte og sosiokulturelle tradisjoner.]]>",499,"2016-06-07T22:00:00Z",[135],"Forord av Øystein Gilje","20160630125559457",193,"2016-06-08",2016,[151],[316,317],"Kognitiv psykologi","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Læring : en introduksjon til perspektiver og metaforer",{"_97":320,"_191":342},{"_99":321,"_101":322},"9788245017816",{"_165":323,"_103":328,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":329,"_124":321,"_125":174,"_127":8,"_128":330,"_11":321,"_130":331,"_132":8,"_133":332,"_136":8,"_137":333,"_139":334,"_141":335,"_143":336,"_145":337,"_147":313,"_149":338,"_152":153,"_154":340,"_157":341,"_159":160},[324,326],{"_68":325,"_169":170},"Østern, Anna-Lena",{"_68":327,"_169":170},"Engvik, Gunnar",[105],"Antologien tar inn brede perspektiver på utdanning, både fra grunnutdanning av lærere, fra nye lærere, fra kunstnerisk veiledning og fra karriererådgiving i videregående skole. Selv med ulike perspektiver nærmer artikkelforfatterne seg tematikken veiledningspraksiser i bevegelse med et felles ønske om å bidra til å utvikle praksisveiledningen i skole og utdanning. Det er nødvendig å stille spørsmål ved det som er tatt for gitt, og det som oppleves som «vanlig» og «normalt», for å kunne gi plass til den nødvendige transformasjon av måter å tenke på, som karakteriserer læring.\\nArtiklene i antologien bidrar på ulikt vis til å løfte fram hvilke «bevegelser» i veiledningspraksiser forfatterne ser i nyere teorier, i funn fra internasjonal og nasjonal forskning og i erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. En tydelig trend i disse funnene er en bevegelse fra å se veiledning som kun en relasjon mellom veileder og student til en utvikling som vektlegger mer gruppebaserte, samarbeidende veiledningsrelasjoner, der team arbeider med å forbedre profesjonell kompetanse. I det kommunikative rommet som veiledet og veiledere deler, og når de i fellesskap undersøker muligheter, dannes det læringssløyfer mellom dem.\\nAntologien retter seg mot veiledere i ulike kontekster, og især mot veiledere innenfor lærerutdanning\\nGunnar Engvik og Anna-Lena Østern er lærerutdannere og forskere ved Program for lærerutdanning, NTNU. De har lang erfaring med veiledning i skole og utdanning, og med veilederutdanning.",659,"2016-05-30T22:00:00Z",[135],"20160622125431540",289,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2016-05-31",[339],"Fagbokforlaget",[317,255],"Veiledningspraksiser i bevegelse : skole, utdanning og kulturliv",[343],{"_99":344,"_101":345},"9788245027600",{"_165":346,"_103":349,"_114":202,"_115":8,"_116":202,"_203":350,"_207":208,"_209":321,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":352,"_212":272,"_124":344,"_125":174,"_214":353,"_127":8,"_128":354,"_11":344,"_132":8,"_133":355,"_218":356,"_136":8,"_137":357,"_139":334,"_141":335,"_143":358,"_145":278,"_147":279,"_149":359,"_360":361,"_152":153,"_154":366,"_157":341,"_159":228},[347,348],{"_68":325,"_169":170},{"_68":327,"_169":170},[105],[351],"forlag-fagbokforlaget-akademisk","Antologien tar inn brede perspektiver på utdanning, både fra grunnutdanning av lærere, fra nye lærere, fra kunstnerisk veiledning og fra karriererådgiving i videregående skole. Selv med ulike perspektiver nærmer artikkelforfatterne seg tematikken veiledningspraksiser i bevegelse med et felles ønske om å bidra til å utvikle praksisveiledningen i skole og utdanning. Det er nødvendig å stille spørsmål ved det som er tatt for gitt, og det som oppleves som «vanlig» og «normalt», for å kunne gi plass til den nødvendige transformasjon av måter å tenke på, som karakteriserer læring. Artiklene i antologien bidrar på ulikt vis til å løfte fram hvilke «bevegelser» i veiledningspraksiser forfatterne ser i nyere teorier, i funn fra internasjonal og nasjonal forskning og i erfaringer fra forsknings- og utviklingsarbeid. En tydelig trend i disse funnene er en bevegelse fra å se veiledning som kun en relasjon mellom veileder og student til en utvikling som vektlegger mer gruppebaserte, samarbeidende veiledningsrelasjoner, der team arbeider med å forbedre profesjonell kompetanse. I det kommunikative rommet som veiledet og veiledere deler, og når de i fellesskap undersøker muligheter, dannes det læringssløyfer mellom dem. Antologien retter seg mot veiledere i ulike kontekster, og især mot veiledere innenfor lærerutdanning Gunnar Engvik og Anna-Lena Østern er lærerutdannere og forskere ved Program for lærerutdanning, NTNU. De har lang erfaring med veiledning i skole og utdanning, og med veilederutdanning.","PDF",639,[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","82360b51-6e1f-49e1-98d3-e5071b06db40","2710",[339],"rendition_flags",{"_362":8,"_363":8,"_364":8,"_365":202},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",[317,255],{"_97":368,"_191":384},{"_99":369,"_101":370},"9788245011968",{"_165":371,"_103":374,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":375,"_124":369,"_125":240,"_127":8,"_128":330,"_11":369,"_130":376,"_132":8,"_133":377,"_136":8,"_137":378,"_139":379,"_141":335,"_143":336,"_145":380,"_147":185,"_149":381,"_152":153,"_154":382,"_157":383,"_159":160},[372],{"_68":373,"_169":170},"Skagen, Kaare",[105],"Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning har vært livlig i bruk i fagmiljøene i mer enn ti år. I den reviderte utgaven er de fleste artiklene beholdt i bearbeidete og oppdaterte versjoner. I boka blir norsk veiledningstradisjon drøftet, mesterlære og reflekterende veiledning satt opp mot hverandre, og perspektiver fra coaching, mesterlære, mentoring, rådgivning og gestaltveiledning blir introdusert og drøftet. I tillegg blir tverrgående tema som modellæring, symmetri, asymmetri, innhold og form i veiledning belyst. Praktisk veiledning i lærerutdannelse, førskolelærerutdannelse, helsefaglige yrker og profesjoner har også fått sin plass. Samlet gir boka et bilde av sentrale faglige perspektiver på veiledning, særlig i norsk yrkes- og profesjonsutdannelse.\\nAlle som driver med veiledning, bør kjenne til en del teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å belyse og informere om praktisk veiledning. Slik kunnskap kan hjelpe til med å begrunne og utvikle praktisk veiledning. Uansett vil både kunnskap og handling være nøkkelbegreper i praktisk veiledning.\\nKunnskap og handling i pedagogisk veiledning er beregnet på bruk i studietilbudene i veiledning og lærerutdannelse ved universiteter og høyskoler.\\nKaare Skagen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og dr. polit. med avhandling om veiledning i lærerutdannelse. Han har skrevet boka I veiledningens landskap (2004) og Læreren som elsket å undervise (2004) i tillegg til en rekke artikler om veiledning.\\nBidragsytere:\\nNils Breilid er utdannet allmennlærer (1983). Han gjennomførte profesjonsstudiet i spesialpedagogikk i 1999, disputerte for graden Ph.D. i 2007, og arbeider i dag som postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Breilid har yrkesbakgrunn fra opplæringsvirksomhet i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor.\\nCato R.P. Bjørndal er ansatt som førsteamanuensis i veiledningspedagogikk ved ILP, Universitetet i Tromsø. Han har veiledererfaring fra flere kontekster og har siden 1999 arbeidet med master- og videreutdanning i veiledning. Bjørndal forsker på veiledningssamtaler og veilederes kompetanseutvikling. Gjennom flere år har han samlet inn Nordens antakeligvis største datamateriale på dette området, og han har blant annet utstrakt erfaring med videoanalyser. Bjørndal har publisert en rekke bøker og artikler, har en doktorgrad om veiledning fra 2008 og har vært gjesteforeleser ved en rekke læresteder mv. i Norden.\\nKirsten Hofgaard Lycke, Per Lauvås og Gunnar Handal har vært professorer i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, med universitetspedagogikk som arbeidsfelt. Veiledning har vært et særlig interesseområde, og denne interessen har resultert i en rekke bøker, artikler og rapporter om veiledning, både som generelt fenomen og knyttet til ulike profesjoner og utdanninger og med ulikt fokus i yrkesvirksomhet og i utdanning og den mer spesifikke oppgave- og avhandlingsveiledning.\\nWiebke Klages er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun er førskolelærer og har hovedfag i sosialpedagogikk. Wiebke Klages underviser i videreutdanninger i pedagogisk veiledning og er knyttet til arbeidet med veiledning av nyutdannede lærere.\\nSteinar Kvale (1938-2008) var professor i pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet og leder for Center for kvalitativ metodeudvikling samme sted. Han var professor II ved Saybrook Institute i San Francisco og ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet skrevet En eksaminasjon av universitetseksamener, Spillet om karakterer i gymnasiet og InterViews. Han redigerte Psychology and Postmodernism og Mesterlære - Læring som social praksis, sistnevnte sammen med Klaus Nielsen.\\nLiv M. Lassen er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun er psykolog og spesialpedagog. Hennes doktorgrad fra 1998 fokuserer på veiledning av foreldre som har kronisk syke barn, ut fra vektlegging av positivt rettet psykologi og spesialpedagogikk. Liv M. Lassen er ansvarlig for emnet om rådgivning og innovasjon på masterstudiet ved ISP. Hun har undervist om rådgivning en rekke steder i Norge, Europa og USA og har lang erfaring med veiledning individuelt og i grupper. Hun har skrevet flere lærebøker og ledet forskningsprosjekter innen hjelp til barn med risiko for feilutvikling og læringsvansker.\\nKitt Lyngsnes og Marit Rismark arbeider med didaktiske spørsmål knyttet til opplæring i skole og arbeidsliv. Sammen har de gitt ut bøkene Fagopplæring og Didaktisk arbeid. Kitt Lyngsnes er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Marit Rismark er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap ved NTNU.\\nPetter Mathisen er førstelektor ved Universitetet i Agder. Han har arbeidet med danning i veiledning og rådgivning i høyskole- og universitetssammenheng siden 1990. Mathisen har lang erfaring som veileder og mentor i offentlige...","2011-05-30T22:00:00Z",[135],"20000817152734_heidi",258,"2011-05-31",[339],[156],"Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning",[385,400],{"_99":386,"_101":387},"9788245027303",{"_165":388,"_103":390,"_114":202,"_115":8,"_116":202,"_203":391,"_207":208,"_209":369,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":392,"_212":272,"_124":386,"_125":174,"_214":215,"_127":8,"_128":354,"_11":386,"_130":393,"_132":8,"_133":394,"_218":395,"_136":8,"_137":396,"_139":379,"_141":335,"_143":358,"_145":278,"_147":279,"_149":397,"_360":398,"_152":153,"_154":399,"_157":383,"_159":228},[389],{"_68":373,"_169":170},[105],[351],"Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning har vært livlig i bruk i fagmiljøene i mer enn ti år. I den reviderte utgaven er de fleste artiklene beholdt i bearbeidete og oppdaterte versjoner. I boka blir norsk veiledningstradisjon drøftet, mesterlære og reflekterende veiledning satt opp mot hverandre, og perspektiver fra coaching, mesterlære, mentoring, rådgivning og gestaltveiledning blir introdusert og drøftet. I tillegg blir tverrgående tema som modellæring, symmetri, asymmetri, innhold og form i veiledning belyst. Praktisk veiledning i lærerutdannelse, førskolelærerutdannelse, helsefaglige yrker og profesjoner har også fått sin plass. Samlet gir boka et bilde av sentrale faglige perspektiver på veiledning, særlig i norsk yrkes- og profesjonsutdannelse. Alle som driver med veiledning, bør kjenne til en del teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å belyse og informere om praktisk veiledning. Slik kunnskap kan hjelpe til med å begrunne og utvikle praktisk veiledning. Uansett vil både kunnskap og handling være nøkkelbegreper i praktisk veiledning. Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning er beregnet på bruk i studietilbudene i veiledning og lærerutdannelse ved universiteter og høyskoler. Kaare Skagen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og dr. polit. med avhandling om veiledning i lærerutdannelse. Han har skrevet boka I veiledningens landskap (2004) og Læreren som elsket å undervise (2004) i tillegg til en rekke artikler om veiledning. Bidragsytere: Nils Breilid er utdannet allmennlærer (1983). Han gjennomførte profesjonsstudiet i spesialpedagogikk i 1999, disputerte for graden Ph.D. i 2007, og arbeider i dag som postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Breilid har yrkesbakgrunn fra opplæringsvirksomhet i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor. Cato R.P. Bjørndal er ansatt som førsteamanuensis i veiledningspedagogikk ved ILP, Universitetet i Tromsø. Han har veiledererfaring fra flere kontekster og h","2019-06-29T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2011","eedd26c4-b652-4f27-af1a-1e1fb663b754",[339],{"_362":8,"_363":8,"_364":8,"_365":202},[156],{"_99":401,"_101":402},"9788245055795",{"_165":403,"_103":405,"_114":202,"_115":8,"_116":202,"_203":406,"_207":208,"_209":369,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":407,"_212":272,"_124":401,"_125":240,"_214":215,"_127":8,"_128":129,"_11":401,"_132":8,"_133":408,"_218":409,"_136":8,"_137":396,"_139":379,"_141":335,"_143":358,"_145":410,"_147":411,"_149":412,"_360":413,"_152":153,"_154":417,"_157":383,"_159":228},[404],{"_68":373,"_169":170},[105],[351],"Kunnskap og handling i pedagogisk veiledning har vært livlig i bruk i fagmiljøene i mer enn ti år. I den reviderte utgaven er de fleste artiklene beholdt i bearbeidete og oppdaterte versjoner. I boka blir norsk veiledningstradisjon drøftet, mesterlære og reflekterende veiledning satt opp mot hverandre, og perspektiver fra coaching, mesterlære, mentoring, rådgivning og gestaltveiledning blir introdusert og drøftet. I tillegg blir tverrgående tema som modellæring, symmetri, asymmetri, innhold og form i veiledning belyst. Praktisk veiledning i lærerutdannelse, førskolelærerutdannelse, helsefaglige yrker og profesjoner har også fått sin plass. Samlet gir boka et bilde av sentrale faglige perspektiver på veiledning, særlig i norsk yrkes- og profesjonsutdannelse.\\n\\nAlle som driver med veiledning, bør kjenne til en del teoretiske perspektiver og forskning som kan bidra til å belyse og informere om praktisk veiledning. Slik kunnskap kan hjelpe til med å begrunne og utvikle praktisk veiledning. Uansett vil både kunnskap og handling være nøkkelbegreper i praktisk veiledning.\\n\\nKunnskap og handling i pedagogisk veiledning er beregnet på bruk i studietilbudene i veiledning og lærerutdannelse ved universiteter og høyskoler.\\n\\nKaare Skagen er professor i pedagogikk ved Høgskolen i Oslo og dr. polit. med avhandling om veiledning i lærerutdannelse. Han har skrevet boka I veiledningens landskap (2004) og Læreren som elsket å undervise (2004) i tillegg til en rekke artikler om veiledning.\\n\\nBidragsytere:\\n\\nNils Breilid er utdannet allmennlærer (1983). Han gjennomførte profesjonsstudiet i spesialpedagogikk i 1999, disputerte for graden Ph.D. i 2007, og arbeider i dag som postdoktor ved Institutt for spesialpedagogikk ved Universitetet i Oslo. Breilid har yrkesbakgrunn fra opplæringsvirksomhet i kommunal, fylkeskommunal og statlig sektor.\\n\\nCato R.P. Bjørndal er ansatt som førsteamanuensis i veiledningspedagogikk ved ILP, Universitetet i Tromsø. Han har veiledererfaring fra flere kontekster og har siden 1999 arbeidet med master- og videreutdanning i veiledning. Bjørndal forsker på veiledningssamtaler og veilederes kompetanseutvikling. Gjennom flere år har han samlet inn Nordens antakeligvis største datamateriale på dette området, og han har blant annet utstrakt erfaring med videoanalyser. Bjørndal har publisert en rekke bøker og artikler, har en doktorgrad om veiledning fra 2008 og har vært gjesteforeleser ved en rekke læresteder mv. i Norden.\\n\\nKirsten Hofgaard Lycke, Per Lauvås og Gunnar Handal har vært professorer i pedagogikk ved Pedagogisk forskningsinstitutt, Universitetet i Oslo, med universitetspedagogikk som arbeidsfelt. Veiledning har vært et særlig interesseområde, og denne interessen har resultert i en rekke bøker, artikler og rapporter om veiledning, både som generelt fenomen og knyttet til ulike profesjoner og utdanninger og med ulikt fokus i yrkesvirksomhet og i utdanning og den mer spesifikke oppgave- og avhandlingsveiledning.\\n\\nWiebke Klages er ansatt som høgskolelektor ved Høgskolen i Oslo. Hun er førskolelærer og har hovedfag i sosialpedagogikk. Wiebke Klages underviser i videreutdanninger i pedagogisk veiledning og er knyttet til arbeidet med veiledning av nyutdannede lærere.\\n\\nSteinar Kvale (1938–2008) var professor i pedagogisk psykologi ved Aarhus Universitet og leder for Center for kvalitativ metodeudvikling samme sted. Han var professor II ved Saybrook Institute i San Francisco og ved Universitetet i Bergen. Han har blant annet skrevet En eksaminasjon av universitetseksamener, Spillet om karakterer i gymnasiet og InterViews. Han redigerte Psychology and Postmodernism og Mesterlære – Læring som social praksis, sistnevnte sammen med Klaus Nielsen.\\n\\nLiv M. Lassen er ansatt som førsteamanuensis ved Institutt for spesialpedagogikk, Universitetet i Oslo. Hun er psykolog og spesialpedagog. Hennes doktorgrad fra 1998 fokuserer på veiledning av foreldre som har kronisk syke barn, ut fra vektlegging av positivt rettet psykologi og spesialpedagogikk. Liv M. Lassen er ansvarlig for emnet om rådgivning og innovasjon på masterstudiet ved ISP. Hun har undervist om rådgivning en rekke steder i Norge, Europa og USA og har lang erfaring med veiledning individuelt og i grupper. Hun har skrevet flere lærebøker og ledet forskningsprosjekter innen hjelp til barn med risiko for feilutvikling og læringsvansker.\\n\\nKitt Lyngsnes og Marit Rismark arbeider med didaktiske spørsmål knyttet til opplæring i skole og arbeidsliv. Sammen har de gitt ut bøkene Fagopplæring og Didaktisk arbeid.\\n\\nKitt Lyngsnes er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som førsteamanuensis ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. Marit Rismark er dr. polit. i pedagogikk. Hun er ansatt som forsker ved Institutt for voksnes læring og rådgivingsvitenskap ved NTNU.\\n\\nPetter Mathisen er førstelektor ved Universitetet i Agder. Han har arbeidet med danning i veiledning og rådgivning i høyskole- og universitetssammenheng siden 1990. Mathisen har lang erfaring som veileder og mentor...",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2011","2024-10-18",2024,[339],{"_414":202,"_363":202,"_415":8,"_364":202,"_365":8,"_416":8},"hasTOC","hasAIIndexing","lastReadableConversionFailed",[156],{"_97":419},{"_99":420,"_101":421},"9788215023342",{"_103":422,"_106":423,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":427,"_122":428,"_124":420,"_125":240,"_127":8,"_128":429,"_11":420,"_130":430,"_132":8,"_133":431,"_136":8,"_137":432,"_139":311,"_141":246,"_143":247,"_145":433,"_147":148,"_149":434,"_152":153,"_154":435,"_157":436,"_159":299},[299],[424],{"_11":425,"_68":426},"681847","Ulleberg, Inger","Dette er klassikeren om kommunikasjon og veiledning innenfor profesjonsfagene.\\nVed hjelp av historier og eksempler gir boka et levende bilde av arbeidet i faglig gruppeveiledning. Hvordan starter man et veiledningsforhold? Hvilke dilemmaer og utfordringer står veilederen overfor? Hvilke arbeidsmåter kan en veileder benytte? Hvilke bidrag kan kommunikasjonsteorien gi? Hvordan kan veiledning bidra i utvikling av profesjonell praksis? Boka tar veilederens perspektiv og byr på rike muligheter for å tenke over veilederens rolle og hvilke utfordringer veilederen møter.\\n\\nBoka gir også en grundig innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori. Bateson er en betydningsfull teoretiker innenfor mange fagfelt og for ulike profesjonsutøvere. Og nær sagt alle som utøver en profesjonell praksis vil ha utbytte av Batesons kommunikasjonsteori. Bateson setter fokus på relasjonen som en grunnleggende forståelsesramme. Hans begreper og ideer utvider refleksjonene når man står fast, både som veileder og i annet relasjonelt arbeid.\\n\\nInger Ulleberg er førstelektor i pedagogikk på grunnskolelærerutdanningen og videreutdanning i pedagogisk veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har vært veileder i ulike faglige sammenhenger, og har også undervist på veilederutdanninger ved mange høgskoler.","Ved hjelp av historier og eksempler gir boka et levende bilde av arbeidet i faglig gruppeveiledning. Hvordan starter man et veiledningsforhold? Hvilke dilemmaer og utfordringer står veilederen overfor? Hvilke arbeidsmåter kan en veileder benytte? Hvilke bidrag kan kommunikasjonsteorien gi? Hvordan kan veiledning bidra i utvikling av profesjonell praksis? Boka tar veilederens perspektiv og byr på rike muligheter for å tenke over veilederens rolle og hvilke utfordringer veilederen møter.

Boka gir også en grundig innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori. Bateson er en betydningsfull teoretiker innenfor mange fagfelt og for ulike profesjonsutøvere. Og nær sagt alle som utøver en profesjonell praksis vil ha utbytte av Batesons kommunikasjonsteori. Bateson setter fokus på relasjonen som en grunnleggende forståelsesramme. Hans begreper og ideer utvider refleksjonene når man står fast, både som veileder og i annet relasjonelt arbeid.

Inger Ulleberg er førstelektor i pedagogikk på grunnskolelærerutdanningen og videreutdanning i pedagogisk veiledning ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har vært veileder i ulike faglige sammenhenger, og har også undervist på veilederutdanninger ved mange høgskoler.]]>",399,"2014-08-07T22:00:00Z",[135],"20040504121303_THERESE","2014-08-08",[251],[299],"Kommunikasjon og veiledning : en innføring i Gregory Batesons kommunikasjonsteori - med historier fra veiledningspraksis",{"_97":438},{"_99":439,"_101":440},"9788278416372",{"_165":441,"_103":445,"_106":446,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":453,"_124":439,"_125":174,"_127":8,"_128":454,"_11":439,"_130":455,"_132":8,"_133":456,"_218":457,"_136":8,"_137":458,"_139":459,"_141":460,"_143":461,"_145":462,"_147":463,"_149":464,"_152":153,"_154":466,"_157":467,"_159":160},[442],{"_68":443,"_169":444},"Kongstein, Casper","Fotograf",[105],[447,450],{"_11":448,"_68":449},"694231","Høihilder, Eli Kari",{"_11":451,"_68":452},"723859","Olsen, Knut-Rune","\\nVeiledning av nye lærere i skole og barnehage bygger på de nasjonale retningslinjene for opplæring av veiledere for nyutdannede lærere. Boka danner en helhet der alle bidragene er en avsluttet fagtekst knyttet opp mot problemstillinger og spørsmål som legger opp til videre refleksjon, diskusjon og fordypning. Veiledning for nyutdannede lærere er et tiltak for å rekruttere og beholde dyktige lærere i barnehage, grunnskole og videregående opplæring. Målgruppe: Lærere som tar veilederutdannning, lærerutdannere, lærere som skal veilede nyutdannede i barnehage og skole, skole- og barnehageeiere og andre som er opptatt av overgangen fra utdanning til yrke. \\n\\nBokas innhold: \\n\\nDel 1: Veiledning - aktører og perspektiver \\n\\nDel 2: Veiledning - teorier og retninger \\n\\nDel 3: Praktisk veiledning - metoder og tilnærmingsmåter \\n\\nDel 4: Erfaringer og eksempler\\n\\n",199,"2019-09-18T22:00:00Z",[135],"Forord av Kristin Halvorsen","20190920095940546",141,"Vigmostad & Bjørke AS Pedlex","4622","2019-09-19",2010,[465],"Pedlex",[255],"Veiledning av nye lærere i skole og barnehage",{"_97":469,"_191":491},{"_99":470,"_101":471},"9788205522596",{"_165":472,"_103":477,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":478,"_122":479,"_124":470,"_125":174,"_127":8,"_128":480,"_11":470,"_130":481,"_132":8,"_133":482,"_136":8,"_137":483,"_139":484,"_141":182,"_143":183,"_145":485,"_147":279,"_149":486,"_152":153,"_224":488,"_154":489,"_157":490,"_159":160},[473,475],{"_68":474,"_169":170},"Nevøy, Anne",{"_68":476,"_169":170},"Helle, Lars",[105],"Prinsippet om at skolen skal være for alle og gi alle barn og unge like muligheter for deltakelse og læring, har lange historiske røtter i Norge.\\nBestill vurderingseksemplarer\\n\\nI dag er prinsippet videreført i visjonen om en inkluderende skole.I denne boka ser forfatterne nærmere på hva som menes med inkludering, og hvordan idealet kan omsettes i pedagogisk praksis og dermed sette sitt preg på lærerarbeidet og skolehverdagen til barn og unge. Spørsmålene som reises er: Hvordan skape best mulig betingelser for deltakelse for alle elevene i klassen? Hvilken betydning har fellesskapet for elevenes danningsprosess? Hvordan kan ulike arbeidsformer som læringsstrategier, estetiske uttrykksformer og nærmiljøorientert undervisning bidra til deltakelse for alle elever? Hva innebærer et inkluderende skole-hjem-samarbeid? Hvordan kan arbeid med didaktikkgrupper i utdanningen øke studentenes forståelse av inkluderende opplæring?\\n\\nBoken springer ut av en forskergruppe i pedagogikk ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Kapitlene er skrevet for studenter i lærerutdanningene, lærere, skoleledere og skoleeiere og utdanningsforskere.","Bestill vurderingseksemplarer

I dag er prinsippet videreført i visjonen om en inkluderende skole.I denne boka ser forfatterne nærmere på hva som menes med inkludering, og hvordan idealet kan omsettes i pedagogisk praksis og dermed sette sitt preg på lærerarbeidet og skolehverdagen til barn og unge. Spørsmålene som reises er: Hvordan skape best mulig betingelser for deltakelse for alle elevene i klassen? Hvilken betydning har fellesskapet for elevenes danningsprosess? Hvordan kan ulike arbeidsformer som læringsstrategier, estetiske uttrykksformer og nærmiljøorientert undervisning bidra til deltakelse for alle elever? Hva innebærer et inkluderende skole-hjem-samarbeid? Hvordan kan arbeid med didaktikkgrupper i utdanningen øke studentenes forståelse av inkluderende opplæring?

Boken springer ut av en forskergruppe i pedagogikk ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Kapitlene er skrevet for studenter i lærerutdanningene, lærere, skoleledere og skoleeiere og utdanningsforskere.

]]>",489,"2019-06-16T22:00:00Z",[135],"20190619140635447",200,"2019-06-17",[487],"Gyldendal",[226],[317],"Profesjonsrettet pedagogikk : innspill til læreres arbeid for inkludering",[492],{"_99":493,"_101":494},"9788205570610",{"_196":495,"_165":497,"_103":500,"_114":202,"_115":8,"_116":202,"_203":501,"_207":208,"_209":470,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":502,"_122":503,"_212":272,"_124":493,"_125":174,"_214":215,"_127":8,"_128":504,"_11":493,"_130":505,"_132":8,"_133":506,"_218":507,"_136":8,"_137":508,"_139":484,"_141":182,"_143":183,"_145":509,"_147":510,"_149":511,"_360":512,"_281":513,"_152":153,"_224":516,"_154":517,"_157":490,"_159":228},[496],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[498,499],{"_68":474,"_169":170},{"_68":476,"_169":170},[105],[205,206],"I dag er prinsippet videreført i visjonen om en inkluderende skole.I denne boka ser forfatterne nærmere på hva som menes med inkludering, og hvordan idealet kan omsettes i pedagogisk praksis og dermed sette sitt preg på lærerarbeidet og skolehverdagen til barn og unge. Spørsmålene som reises er: Hvordan skape best mulig betingelser for deltakelse for alle elevene i klassen? Hvilken betydning har fellesskapet for elevenes danningsprosess? Hvordan kan ulike arbeidsformer som læringsstrategier, estetiske uttrykksformer og nærmiljøorientert undervisning bidra til deltakelse for alle elever? Hva innebærer et inkluderende skole–hjem-samarbeid? Hvordan kan arbeid med didaktikkgrupper i utdanningen øke studentenes forståelse av inkluderende opplæring? Boken springer ut av en forskergruppe i pedagogikk ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger. Kapitlene er skrevet for studenter i lærerutdanningene, lærere, skoleledere og skoleeiere og utdanningsforskere.","

I dag er prinsippet videreført i visjonen om en inkluderende skole.I denne boka ser forfatterne nærmere på hva som menes med inkludering, og hvordan idealet kan omsettes i pedagogisk praksis og dermed sette sitt preg på lærerarbeidet og skolehverdagen til barn og unge. Spørsmålene som reises er: Hvordan skape best mulig betingelser for deltakelse for alle elevene i klassen? Hvilken betydning har fellesskapet for elevenes danningsprosess? Hvordan kan ulike arbeidsformer som læringsstrategier, estetiske uttrykksformer og nærmiljøorientert undervisning bidra til deltakelse for alle elever? Hva innebærer et inkluderende skole–hjem-samarbeid? Hvordan kan arbeid med didaktikkgrupper i utdanningen øke studentenes forståelse av inkluderende opplæring?

",365,"2022-06-12T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","d8de0ab1-f0b8-40b5-82ab-315ae90264bd","2022-06-13",2022,[487],{"_414":202,"_363":202,"_415":8,"_364":202,"_365":202,"_416":8},[514],{"_284":285,"_286":515},241,[226],[317],{"_97":519,"_191":556},{"_99":520,"_101":521},"9788205533950",{"_103":522,"_106":524,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":540,"_122":541,"_124":520,"_125":240,"_127":8,"_128":542,"_11":520,"_130":543,"_132":8,"_133":544,"_218":545,"_136":8,"_137":546,"_139":547,"_141":182,"_143":183,"_145":548,"_147":549,"_149":550,"_152":153,"_224":551,"_154":552,"_157":554,"_159":555},[523],"Økonomi og ledelse",[525,528,531,534,537],{"_11":526,"_68":527},"678620","Eide, Solveig Botnen",{"_11":529,"_68":530},"678621","Grelland, Hans Herlof",{"_11":532,"_68":533},"678622","Kristiansen, Aslaug",{"_11":535,"_68":536},"678623","Sævareid, Hans Inge",{"_11":538,"_68":539},"722416","Aasland, Dag Gjerløw","Veilederen skal være en støttespiller og en veiviser, og er samtidig en person som er annerledes, tenker annerledes og har andre livsperspektiver enn den som veiledes. En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring. Til den andres beste handler om veiledningsetikk og tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld. Denne 2.-utgaven er supplert med to nye kapitler om henholdsvis eksistensiell skjørhet i et veiledningsperspektiv og samrefleksjon som metode i veiledning.","

Veilederen skal være en støttespiller og en veiviser, og er samtidig en person som er annerledes, tenker annerledes og har andre livsperspektiver enn den som veiledes. En veileder kan inspirere til utvikling, men kan også med sin væremåte og sin tilnærming stå i veien for en vekstprosess. I dette samspillet ligger det derfor en grunnleggende etisk utfordring.

Til den andres beste handler om veiledningsetikk og tar utgangspunkt i at veiledning i seg selv er et etisk prosjekt, der veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld.

Denne 2.-utgaven er supplert med to nye kapitler om henholdsvis eksistensiell skjørhet i et veiledningsperspektiv og samrefleksjon som metode i veiledning.

",529,"2020-11-16T23:00:00Z",[135],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2020","a036fa92-d0fe-4ed0-82f8-4e4ccd462298",183,"2020-11-17",2020,[487],[226],[553],"Etikk og sosialt ansvar i næringslivet","Til den andres beste : en bok om veiledningens etikk","Helse- og sosialfag, diverse",[557],{"_99":558,"_101":559},"9788205624658",{"_103":560,"_106":561,"_114":202,"_115":8,"_116":202,"_203":567,"_207":208,"_209":568,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":569,"_122":570,"_212":272,"_124":558,"_214":215,"_127":8,"_128":571,"_11":558,"_130":572,"_132":8,"_133":573,"_218":574,"_136":8,"_137":546,"_139":547,"_141":182,"_143":183,"_145":575,"_147":79,"_149":576,"_360":577,"_281":578,"_152":153,"_224":581,"_154":582,"_157":554,"_159":583},[523],[562,563,564,565,566],{"_11":526,"_68":527},{"_11":529,"_68":530},{"_11":532,"_68":533},{"_11":535,"_68":536},{"_11":538,"_68":539},[205,206],"9788205624641","Veiledning er et samspill mellom mennesker der den som veiledes skal bevege seg inn i et landskap hvor veilederen allerede er kjent. Veilederen er både støttespiller og veiviser – og samtidig et annet menneske med egne erfaringer og perspektiver. Gjennom sin væremåte og sine antakelser kan veilederen åpne for innsikt og utvikling, men også komme i veien for en vekstprosess. Til den andres beste tar utgangspunkt i at veiledning alltid er et etisk prosjekt. Veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld – ikke for systemets, metodens eller egne preferansers skyld. Boka utforsker hvordan dette ansvaret viser seg i praksis: i samtaler, i relasjoner, i makt og sårbarhet, i følelser og identitet, og i møtet mellom menneske og institusjonelle rammer. Gjennom ti kapitler presenterer forfatterne et bredt og dyptgående bilde av veiledningens etikk og praksis: • hva som kjennetegner den gode veiledningen • samtalens relasjonelle og emosjonelle dimensjoner • menneskets eksistensielle skjørhet og betydningen av å bli sett • veiledningens grenser og risikoer • hvordan veiledere kan utvikle sin praksis gjennom refleksjon, kritisk bevissthet og veilederens fagutvikling som samtalepartner Til den andres beste er en bok for studenter, fagpersoner og alle som ønsker å forstå, styrke og forankre veiledning som et etisk og menneskelig praksisfelt.","Veiledning er et samspill mellom mennesker der den som veiledes skal bevege seg inn i et landskap hvor veilederen allerede er kjent. Veilederen er både støttespiller og veiviser – og samtidig et annet menneske med egne erfaringer og perspektiver. Gjennom sin væremåte og sine antakelser kan veilederen åpne for innsikt og utvikling, men også komme i veien for en vekstprosess.

Til den andres beste tar utgangspunkt i at veiledning alltid er et etisk prosjekt. Veilederens oppgave er å gjøre det gode og det rette for den andres skyld – ikke for systemets, metodens eller egne preferansers skyld. Boka utforsker hvordan dette ansvaret viser seg i praksis: i samtaler, i relasjoner, i makt og sårbarhet, i følelser og identitet, og i møtet mellom menneske og institusjonelle rammer.

Gjennom ti kapitler presenterer forfatterne et bredt og dyptgående bilde av veiledningens etikk og praksis:

• hva som kjennetegner den gode veiledningen

• samtalens relasjonelle og emosjonelle dimensjoner

• menneskets eksistensielle skjørhet og betydningen av å bli sett

• veiledningens grenser og risikoer

• hvordan veiledere kan utvikle sin praksis gjennom refleksjon, kritisk bevissthet og veilederens fagutvikling som samtalepartner

Til den andres beste er en bok for studenter, fagpersoner og alle som ønsker å forstå, styrke og forankre veiledning som et etisk og menneskelig praksisfelt.

",315,"2026-05-11T22:00:00Z",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026","2026-05-12",[487],{"_414":202,"_363":202,"_415":8,"_364":202,"_365":202,"_416":8},[579],{"_284":285,"_286":580},156,[226],[553],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":585,"_191":608},{"_99":586,"_101":587},"9788215026459",{"_165":588,"_103":593,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":594,"_122":595,"_124":586,"_125":174,"_127":8,"_128":306,"_11":586,"_130":596,"_132":8,"_133":597,"_136":8,"_137":599,"_139":600,"_141":246,"_143":247,"_145":601,"_147":602,"_149":603,"_152":153,"_224":604,"_154":605,"_157":607,"_159":555},[589,591],{"_68":590,"_169":170},"Mausethagen, Sølvi",{"_68":592,"_169":170},"Smeby, Jens-Christian",[105],"Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet.\\nMen hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?\\n\\nI denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».\\n\\nBoken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.\\n\\nBokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".","Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?

I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».

Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.

Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".]]>","2017-08-10T22:00:00Z",[135,598],"Nynorsk","20170821143154329",261,"2017-08-11",2017,[251],[226],[606],"Høyere utdanning","Kvalifisering til profesjonell yrkesutøvelse",[609],{"_99":610,"_101":611},"9788215039121",{"_165":612,"_103":615,"_114":202,"_115":202,"_116":202,"_203":616,"_207":208,"_209":586,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":617,"_122":618,"_212":272,"_124":610,"_125":174,"_214":353,"_127":8,"_128":619,"_11":610,"_132":202,"_133":620,"_218":621,"_136":8,"_137":622,"_139":600,"_141":277,"_143":247,"_145":623,"_147":279,"_149":624,"_360":625,"_281":626,"_152":153,"_224":629,"_154":630,"_157":607,"_159":583},[613,614],{"_68":590,"_169":170},{"_68":592,"_169":170},[105],[266,267,268,269],"Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet. Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse? I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner». Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer. Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".","Store deler av offentlig sektor er avhengig av at profesjoner som lærere, sykepleiere og sosialarbeidere utøver yrket sitt på best mulig måte, og profesjonsutøverne har stor betydning både for den enkelte og for samfunnet.
Men hva kjennetegner og hvordan skjer kvalifiseringen til det vi kaller profesjonell yrkesutøvelse?

I denne boken gir forfatterne innblikk i ulike dimensjoner ved profesjonskvalifisering. Kvalifiseringsbegrepet blir forstått som det som skjer i selve utdanningen innenfor utdanningsinstitusjonene og praksisopplæringen underveis i studiet og senere i arbeidslivet. Forfatternes ønske er å belyse og diskutere faktorer som kan bidra til å styrke kvalifiseringen av lærere, sykepleiere og sosialarbeidere og andre «velferdsstatsprofesjoner».

Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for Profesjonsstudier (SPS) ved Høgskolen i Oslo og Akershus, men inneholder også bidrag fra flere andre fagmiljøer.

Bokens redaktører er Sølvi Mausethagen som er førsteamanuensis ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus. Jens-Christian Smeby er professor ved Senter for profesjonsstudier, Høgskolen i Oslo og Akershus, og redaktør for tidsskriftet \"Professions and Professionalism\".",369,[135,598],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","09721ab7-ae6f-4808-9ce2-b82f56cce6c5","2019-11-20",[251],{"_414":202,"_363":8,"_415":8,"_364":8,"_365":202,"_416":8},[627],{"_284":285,"_286":628},223,[226],[606],{"_97":632},{"_99":633,"_101":634},"9788245021004",{"_165":635,"_103":639,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":640,"_124":633,"_125":174,"_127":8,"_128":641,"_11":633,"_130":642,"_132":8,"_133":643,"_136":8,"_137":644,"_139":645,"_141":335,"_143":336,"_145":646,"_147":313,"_149":647,"_152":153,"_154":648,"_157":649,"_159":160},[636],{"_68":637,"_169":638},"Ekspertgruppa om lærerrollen","Utgiver",[105],"I juli 2015 satte kunnskapsminister Torbjørn Røe Isaksen ned en ekspertgruppe for å se på lærerrollen. Ekspertgruppas mandat var som følger:\\n«Formålet med å sette ned en ekspertgruppe om lærerrollen er å frembringe et kunnskapsgrunnlag som gir innsikt i og forståelse av den rollen dagens lærere har i skolen. Dette kunnskapsgrunnlaget skal være et utgangspunkt for forslag om hvordan en framtidig lærerrolle, lærerprofesjon og profesjonsfellesskap kan utvikles.»\\nEkspertgruppa har sett på lærerrollens utvikling over tid og hva som kjennetegner den i dag. Til grunn for arbeidet ligger analyser av eksisterende forskning, av forskjellige typer datasett og av utredninger og politiske styringsdokumenter. Gruppa har også gjennomfør en egen studie av lærerrollen der lærere og skoleledere er intervjuet om rollen.\\nArbeidet munner ut i flere anbefalinger som kan bidra til utvikling av lærerrollen og til en profesjonalisering av lærere i framtiden.\\nEkspertgruppas sammensetning:\\nBerit Askling, Thomas Dahl (leder), Kåre Heggen, Lise Iversen Kulbrandstad, Torunn Lauvdal, Sølvi Mausethagen (sekretær), Lars Qvortrup, Kjell G. Salvanes, Kaare Skagen, Siw Skrøvset og Fredrik W. Thue.",349,"2016-08-08T22:00:00Z",[135],"20160908131941555",250,"2016-08-09",[339],[156],"Om lærerrollen : et kunnskapsgrunnlag","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: VLU107Praksislærerutdanning: Å lære studenter å bli lærere

Emne: VLU107
Praksislærerutdanning: Å lære studenter å bli lærere