Litteraturundervisning er en selvfølgelig del av norskfaget. Denne boka handler om litteraturarbeid, både det individuelle lesearbeidet til hver enkelt elev og det arbeidet elever og lærere gjør i fellesskap med å åpne tekster. Arbeidets mål og fagets kjerne er å forstå litterære tekster, og for å oppnå dyp forståelse må elevene lære å bruke egne erfaringer og assosiasjoner på en faglig relevant måte, med læreren som veileder. Forfatterne diskuterer prinsipper for et slikt litteraturarbeid og modellerer hvordan det kan foregå gjennom et rikt utvalg eksempler. Boka betoner gleden elevene kan oppleve når de bruker og mestrer fagets arbeidsmåter.

Boka er aktuell for studenter i norsk i lærerutdanningene og lærere i etterutdanning.

","drm","LCP","format","EPUB",339,"2019-07-04T22:00:00Z",[130],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","648f9740-0b66-490c-8dec-d2c476ead61d","2019-07-05",2019,[180],"rental_options",[228],{"_229":230,"_231":232},"duration_months",6,"price",217,[183],[185,186],"Litteraturvitenskap ebøker",{"_97":237},{"_99":238,"_101":239},"9788252163650",{"_240":241,"_103":248,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":249,"_121":238,"_122":123,"_124":8,"_125":217,"_11":238,"_127":8,"_128":250,"_131":8,"_132":252,"_134":253,"_136":254,"_138":255,"_140":256,"_142":257,"_145":146,"_147":259,"_151":262,"_153":188},"actors",[242,246],{"_68":243,"_244":245},"Nicolaysen, Bjørn Kvalsvik","role","Redaktør",{"_68":247,"_244":245},"Aase, Laila",[160],"Kva rolle og kva funksjon har litteraturen i dagens samfunn og skule? Kva vilkår har lesinga i vår tid? Artikkelsamlinga gir ulike didaktiske perspektiv på tekstlesing og tekstforståing. Boka tek opp kva som regulerer ferda vår gjennom tekstane, kva som stiller seg i vegen for å utvikle tekstkompetansen, og korleis tekstane kan skape kulturmøte der vi blir utfordra i dei vante førestellingane våre.",[130,251],"Nynorsk","20050613111434_fridef",192,"Det Norske Samlaget","0024",2005,[258],"Samlaget",[260,261],"Biografier, litteratur og litteraturstudier","Pedagogikk","Kulturmøte i tekstar : litteraturdidaktiske perpektiv",{"_97":264,"_189":300},{"_99":265,"_101":266},"9788215033068",{"_103":267,"_106":268,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":275,"_119":276,"_121":265,"_122":123,"_124":8,"_125":277,"_11":265,"_171":278,"_127":8,"_128":279,"_131":8,"_132":280,"_134":281,"_136":282,"_138":283,"_176":284,"_140":285,"_142":286,"_145":146,"_181":288,"_289":290,"_292":293,"_147":295,"_151":298,"_153":299},[160],[269,272],{"_11":270,"_68":271},"726120","Blikstad-Balas, Marte",{"_11":273,"_68":274},"665855","Roe, Astrid","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.\\n\\nDet er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.\\n\\n«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","
Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.]]>",389,"2020-05-14T22:00:00Z",[130],"20200506084319256",221,"Aschehoug & Co","0001","2020-05-15",2020,[287],"Universitetsforlaget",[183],"thema_geo_no",[291],"Norge","thema_lang_no",[294],"Norsk",[296,297],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","Barneskoler og ungdomsskoler","Hva foregår i norsktimene? : utfordringer og muligheter i norskfaget på ungdomstrinnet","Generell pedagogikk",[301],{"_99":302,"_101":303},"9788215042886",{"_103":304,"_106":305,"_111":201,"_112":8,"_113":201,"_202":308,"_208":209,"_210":265,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":311,"_119":312,"_213":214,"_121":302,"_122":123,"_215":216,"_124":8,"_125":313,"_11":302,"_171":314,"_127":201,"_128":315,"_220":316,"_131":8,"_132":317,"_134":281,"_136":318,"_138":283,"_176":319,"_140":285,"_142":320,"_226":321,"_145":146,"_181":324,"_289":325,"_147":326,"_151":298,"_153":327},[160],[306,307],{"_11":270,"_68":271},{"_11":273,"_68":274},[204,205,309,310],"forlag-aschehoug","forlagstilganguf","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet. Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet. «Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.","Forskere har fulgt norskundervisningen i 50 ulike klasserom. Denne boka gir et unikt innblikk i hva som faktisk foregår i norskfaget på ungdomstrinnet.

Det er utgitt mange bøker om prinsipper for god norskundervisning, men vi vet lite om hva som faktisk foregår i norsktimene. I denne boka viser forfatterne både hvordan undervisningen gjennomføres og hvordan elevene oppfatter norsktimene. Boka bygger på LISA-studien (Linking Instruction and Student Achievement), en omfattende videostudie av norske klasserom. Forfatterne viser med en rekke praktiske eksempler hva som er vanlige undervisningsformer i dagens norskfag, og vurderer dette opp mot forskningsbaserte kriterier for god undervisning. Både forbilledlige eksempler og ubrukt potensial i norskundervisningen blir diskutert. Elevene kommer også til orde gjennom en spørreundersøkelse om hva som skjer i klasserommet.

«Er boka av interesse for norsklærerne de henvender seg til? Jeg mener absolutt at den er det. Formen gjør den tilgjengelig og anvendelig. I tillegg til å gi et spennende innblikk i klasserommene gir den innsikt i nyere teori og forskning. [...] Her vil leseren kunne kjenne seg igjen, bli begeistra og utfordra. Boka fremtvinger refleksjon og ansporer til diskusjon, egenskaper som gjør den særlig interessant å ta inn i skolens utviklingsarbeid.» Marion G. Stavsøien, Norsklæreren nr. 3, 2020.",279,"2020-05-05T22:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","b52c93a9-c292-4646-a283-bbed9430de12","Aschehoug AS","2020-05-06",[287],[322],{"_229":230,"_231":323},173,[183],[291],[296,297],"Generell pedagogikk ebøker",{"_97":329},{"_99":330,"_101":331},"9788205332355",{"_103":332,"_106":333,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":337,"_119":338,"_121":330,"_122":123,"_124":8,"_125":339,"_11":330,"_127":8,"_128":340,"_131":8,"_132":341,"_134":342,"_136":343,"_138":344,"_140":345,"_142":346,"_145":146,"_147":348,"_151":350,"_153":351},[105],[334],{"_11":335,"_68":336},"38037","Rimbereid, Øyvind","Diktsamlingen Solaris korrigert, og særlig det lange titteldiktet, har satt et sjeldent avtrykk i den litterære offentligheten i løpet av de femten årene som er gått siden boken først ble utgitt. I tillegg til litterære priser og strålende anmeldselser ble Solaris korrigert innlemmet som tjuefemte og nyeste verk da listen over \"Norsk litterær kanon\" ble presentert på litteraturfestivalen i Lillehammer i 2007. Titteldiktet har ligget til grunn for flere sceniske framstillinger, bl.a. en opera med musikk av Øyvind Mæland i 2013 og en teaterforestilling på Det Norske Teatret i 2015, i regi av Peer Perez Øien og med Ane Dahl Torp i den eneste rollen. Oppsetningen vant flere Hedda-priser, bl.a. for årets beste forestilling. Solaris korrigert er oversatt til tysk og til svensk, og et utdrag av titteldiktet er oversatt til fransk. I Rimbereids langdikt gir en navnløs robot-operatør i siddy Stavgersand i året 2480 et poetisk avtrykk av en tid der oljebrønnene i Nordsjøen er gått tomme og der teknologi og miljøendringer preger menneskenes liv. Diktet er formulert i et framtidig vestnorsk som samler i seg elementer fra språkene som omgir Nordsjøen. Det står med én fot i apokalypsen og én i utopien, og med sitt fokus på hvordan livet leves og arter seg i en framtid der de valg vi gjør nå, har fått ubønnhørlige følger, føles det minst like relevant nå i år 2020 som det føltes da det første gang ble utgitt. Anmelderne skrev: «Øyvind Rimbereid representerer noe helt nyskapende. Det kommer ut bøker som denne bare en gang per generasjon.» Paal-Helge Haugen, Fædrelandsvennen «Denne diktsamlingen er en bok jeg vil vende tilbake til, igjen og igjen, fordi den uroer meg og ryster meg i mitt innerste, men også fordi den implisitt er en spørrende hyllest til hva som konstituerer oss som mennesker.» Torunn Borge, Dagsavisen «… en bok som både i originalitet og kvalitet er en av de betydeligste norske diktsamlinger på lenge.» Ane Farsethås, Dagens Næringsliv","

Diktsamlingen Solaris korrigert, og særlig det lange titteldiktet, har satt et sjeldent avtrykk i den litterære offentligheten i løpet av de femten årene som er gått siden boken først ble utgitt. I tillegg til litterære priser og strålende anmeldselser ble Solaris korrigert innlemmet som tjuefemte og nyeste verk da listen over \"Norsk litterær kanon\" ble presentert på litteraturfestivalen i Lillehammer i 2007. Titteldiktet har ligget til grunn for flere sceniske framstillinger, bl.a. en opera med musikk av Øyvind Mæland i 2013 og en teaterforestilling på Det Norske Teatret i 2015, i regi av Peer Perez Øien og med Ane Dahl Torp i den eneste rollen. Oppsetningen vant flere Hedda-priser, bl.a. for årets beste forestilling. Solaris korrigert er oversatt til tysk og til svensk, og et utdrag av titteldiktet er oversatt til fransk.

I Rimbereids langdikt gir en navnløs robot-operatør i siddy Stavgersand i året 2480 et poetisk avtrykk av en tid der oljebrønnene i Nordsjøen er gått tomme og der teknologi og miljøendringer preger menneskenes liv. Diktet er formulert i et framtidig vestnorsk som samler i seg elementer fra språkene som omgir Nordsjøen. Det står med én fot i apokalypsen og én i utopien, og med sitt fokus på hvordan livet leves og arter seg i en framtid der de valg vi gjør nå, har fått ubønnhørlige følger, føles det minst like relevant nå i år 2020 som det føltes da det første gang ble utgitt.

Anmelderne skrev:

«Øyvind Rimbereid representerer noe helt nyskapende. Det kommer ut bøker som denne bare en gang per generasjon.»
Paal-Helge Haugen, Fædrelandsvennen

«Denne diktsamlingen er en bok jeg vil vende tilbake til, igjen og igjen, fordi den uroer meg og ryster meg i mitt innerste, men også fordi den implisitt er en spørrende hyllest til hva som konstituerer oss som mennesker.»
Torunn Borge, Dagsavisen

«… en bok som både i originalitet og kvalitet er en av de betydeligste norske diktsamlinger på lenge.»
Ane Farsethås, Dagens Næringsliv

",349,[251],"eac3ec9d-86a2-4b78-9cd6-b20211498fdf",73,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",2004,[347],"Gyldendal",[349],"Lyrikk","Solaris korrigert : dikt","Lyrikk, norsk og oversatt",{"_97":353,"_189":392},{"_99":354,"_101":355},"9788245047134",{"_240":356,"_103":360,"_106":362,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":375,"_121":354,"_122":123,"_124":8,"_125":376,"_11":354,"_171":377,"_127":8,"_128":378,"_220":379,"_131":8,"_132":380,"_134":381,"_136":382,"_138":383,"_176":384,"_140":79,"_142":385,"_145":146,"_181":387,"_147":388,"_151":391,"_153":299},[357],{"_68":358,"_244":359},"Landslaget for norskundervisning","Utgiver",[160,361],"Språk, litteratur og medievitenskap",[363,366,369,372],{"_11":364,"_68":365},"740914","Nyhus, Jorunn Øveland",{"_11":367,"_68":368},"05471045-1c28-484d-9ab6-4abf6e9e7f53","Saxegaard, Jostein",{"_11":370,"_68":371},"707432","Solbu, Kjersti Rognes",{"_11":373,"_68":374},"714883","Valand, Siv Sørås","Denne boka gir en praksisnær innføring i skrivesjangrene i norskfaget på videregående skole: fagartikkel, essay, litterær tolkning og retorisk analyse.\\n\\nDen gir innsikt i\\n\\nhva som kjennetegner de ulike sjangrene\\n\\nhvorfor elevene skal lære å beherske dem, og\\n\\nhvordan lærere kan støtte elevenes skriveutvikling.\\n\\nHvordan kan elevene utvikle sin egen skrivestemme i en tid der språkmodellene står klare til å gjøre skrivearbeidet for dem?\\n\\nMed solid erfaring som norsklærere byr forfatterne raust på konkrete øvelser og eksempler som viser hvordan man kan arbeide metodisk med de ulike sjangrene og bruke språkmodellene på en konstruktiv måte i skriveopplæringen.\\n\\nBoka er en verdifull ressurs for lærerstudenter og norsklærere som ønsker å skape engasjerende og faglig forankret skriveundervisning.",469,"2026-03-08T23:00:00Z",[130],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026","657c97e1-572c-4709-a4cc-b2603fff508d",260,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2026-03-09",[386],"Fagbokforlaget",[183],[389,390],"Lese- og skriveferdigheter","Lærerutdanning","Sjanger og stemme : essay, fagartikkel, litterær tolkning og retorisk analyse",[393],{"_99":394,"_101":395},"9788245062649",{"_240":396,"_103":398,"_106":399,"_111":201,"_112":8,"_113":201,"_202":404,"_208":209,"_210":354,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":375,"_213":214,"_121":394,"_122":123,"_215":216,"_124":8,"_125":406,"_11":394,"_171":407,"_127":8,"_128":408,"_220":409,"_131":8,"_132":380,"_134":381,"_136":382,"_138":383,"_176":410,"_140":79,"_142":411,"_412":413,"_145":146,"_181":420,"_147":421,"_151":391,"_153":327},[397],{"_68":358,"_244":359},[160,361],[400,401,402,403],{"_11":364,"_68":365},{"_11":367,"_68":368},{"_11":370,"_68":371},{"_11":373,"_68":374},[405],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",429,"2026-03-16T23:00:00Z",[130],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2026","2026-03-17",[386,358],"rendition_flags",{"_414":201,"_415":201,"_416":8,"_417":201,"_418":201,"_419":8},"hasTOC","readyForRAG","hasAIIndexing","readyForAudio","hasPageNumbers","lastReadableConversionFailed",[183],[389,390],{"_97":423,"_189":444},{"_99":424,"_101":425},"9788245038361",{"_103":426,"_106":427,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":431,"_121":424,"_122":123,"_124":8,"_125":432,"_11":424,"_127":8,"_128":433,"_131":8,"_132":434,"_136":382,"_138":435,"_140":436,"_142":437,"_145":146,"_181":438,"_292":439,"_147":440,"_151":443,"_153":299},[160],[428,429],{"_11":-5,"_68":167},{"_11":-5,"_68":430},"Sønneland, Margrethe","Å betrakte litterære tekster som meningsfulle problemer, har vist seg å vekke elevengasjement og elevdeltakelse hos aktive og lite aktive elever på tvers av trinn. Med startpunkt i ideene som ligger til grunn for fagfornyelsen, tar denne boken til orde for en ny måte å undervise i litteratur på som tar elevens deltakelse og den litterære teksten på alvor.\\nMed eksempler fra mellomtrinn, ungdomsskole og videregående skole viser boken hvordan og hvorfor åpenhet og risiko i litteraturarbeidet både er engasjerende og faglig meningsfullt.\\nAtle Skaftun er professor ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Margrethe Sønneland er førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.",449,[130],"20230308145112832","0522",2024,[386],[183],[294],[441,442,390],"Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: førstespråk/morsmål","Problemorientert litteraturundervisning",[445],{"_99":446,"_101":447},"9788245060539",{"_240":448,"_103":450,"_106":451,"_111":201,"_112":8,"_113":201,"_202":455,"_208":209,"_210":424,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":456,"_213":214,"_121":446,"_122":123,"_215":216,"_124":8,"_125":457,"_11":446,"_171":458,"_127":8,"_128":459,"_131":8,"_132":460,"_134":461,"_136":382,"_138":383,"_176":462,"_140":79,"_142":463,"_412":464,"_145":146,"_181":465,"_292":466,"_147":467,"_151":443,"_153":327},[449],{"_68":358,"_244":359},[160],[452,453],{"_11":166,"_68":167},{"_11":454,"_68":430},"bbc7c555-da0a-44f1-be3f-59e6dbeef0cc",[405],"Å betrakte litterære tekster som meningsfulle problemer, har vist seg å vekke elevengasjement og elevdeltakelse hos aktive og lite aktive elever på tvers av trinn. Med startpunkt i ideene som ligger til grunn for fagfornyelsen, tar denne boken til orde for en ny måte å undervise i litteratur på som tar elevens deltakelse og den litterære teksten på alvor.\\n\\nMed eksempler fra mellomtrinn, ungdomsskole og videregående skole viser boken hvordan og hvorfor åpenhet og risiko i litteraturarbeidet både er engasjerende og faglig meningsfullt.\\n\\nAtle Skaftun er professor ved Lesesenteret, Universitetet i Stavanger. Margrethe Sønneland er førsteamanuensis ved Institutt for grunnskolelærerutdanning, idrett og spesialpedagogikk ved Universitetet i Stavanger.",379,"2026-01-11T23:00:00Z",[130],"65869a02-3e7b-450c-8914-a1ceda0bbfcf",200,"2026-01-12",[386],{"_414":201,"_415":201,"_416":8,"_417":201,"_418":201,"_419":8},[183],[294],[441,442,390,468],"Undervisningsmetoder",{"_97":470},{"_99":471,"_101":472},"9788215040059",{"_240":473,"_103":478,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":479,"_119":480,"_121":471,"_122":123,"_124":8,"_125":481,"_11":471,"_171":482,"_127":8,"_128":483,"_131":8,"_132":484,"_134":313,"_136":282,"_138":283,"_176":485,"_140":285,"_142":486,"_145":146,"_181":487,"_289":488,"_147":489,"_151":491,"_153":299},[474,476],{"_68":475,"_244":245},"Frønes, Tove Stjern",{"_68":477,"_244":245},"Jensen, Fredrik",[160,361],"Like muligheter til god leseforståelse? 20 år med lesing i PISA presenterer forskning basert på PISA-undersøkelsen 2018. Hovedresultatene fra undersøkelsen ble presentert i en kortrapport i desember 2019, og denne antologien består av primær- og sekundæranalyser av norske resultater i lesing siden PISA 2000. Ulike tematiske felt innenfor leseforskningen har fått egne kapitler, som lesestrategier, kritisk lesing, lesevaner og å lese mellom linjene. Vi utdyper resultatene blant annet ved å sette dem i sammenheng med annen aktuell forskning og andre skoleundersøkelser, og vi ser lesing i PISA-undersøkelsen i lys av revisjonen av læreplanen, LK20. Kapitlene undersøker også om variasjon i elevenes lesing ser ut til å gjenspeile systematiske forskjeller mellom elevgrupper, og besvarer antologiens tittel, Like muligheter til god leseforståelse? Bokas midtdel har en didaktisk profil som vil komme lærere, lærerstudenter, skoleledere og andre til nytte.\\n\\nTove Stjern Frønes og Fredrik Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, er redaktører for boka. Øvrige bidragsytere er Jonas Bakken, Julius K. Björnsson, Marit Kjærnsli, Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Andreas Pettersen, Astrid Roe, Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang, alle ved ILS.","
Tove Stjern Frønes og Fredrik Jensen ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning (ILS), Universitetet i Oslo, er redaktører for boka. Øvrige bidragsytere er Jonas Bakken, Julius K. Björnsson, Marit Kjærnsli, Camilla Gudmundsdatter Magnusson, Andreas Pettersen, Astrid Roe, Jostein Andresen Ryen og Cecilie Weyergang, alle ved ILS.]]>",499,"2020-10-14T22:00:00Z",[130],"20200820075016199","2020-10-15",[287],[183],[291],[490,389,390],"Pedagogikk: eksaminasjon og vurdering","Like muligheter til god leseforståelse? : 20 år med lesing i PISA",{"_97":493,"_189":511},{"_99":494,"_101":495},"9788245045338",{"_240":496,"_103":499,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":500,"_121":494,"_122":123,"_124":8,"_11":494,"_171":501,"_127":8,"_128":502,"_131":8,"_132":503,"_134":504,"_136":382,"_138":435,"_176":505,"_140":436,"_142":506,"_145":146,"_181":507,"_147":508,"_151":509,"_153":510},[497],{"_68":498,"_244":245},"Bakken, Jonas",[160,361],"Norskdidaktiske klassikere er en samling med tekster som har hatt stor betydning for norsklærere og norskdidaktikken. Tekstene omhandler sentrale temaer i norskfaget, som skriving, lesing, muntlighet, litteratur, grammatikk og sidemål, og de diskuterer hva slags fag norsk er og bør være.\\n\\nSentrale skikkelser i fagfeltet i dag har skrevet introduksjoner til klassikertekstene og viser hvordan de gir viktige innspill til vår tids norskfag. Boka inneholder også en nyskrevet artikkel om samisk i norskfaget, en tematikk som i for liten grad har vært prioritert i faget.\\n\\nBoka gir et solid grunnlag for å forstå utviklingen av norskfaget og de faglige diskusjonene vi har om faget i dag, og den henvender seg til norsklærere, studenter og forskere i norskdidaktikk.\\n\\nJonas Bakken er professor i norskdidaktikk og faglig leder av Lektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han satt i det faglige utvalget som definerte kjerneelementene i norskfaget, og i 2018-2019 var han medlem av læreplangruppen for norsk og norsk fordypning. Han leder den vitenskapelige redaksjonen i Norsklæreren.","2024-03-04T23:00:00Z",[130,251],"bJ0mfc8lTwmdoZXOq++a5w",367,"2024-03-05",[386],[183],[296,389,441,442],"Norskdidaktiske klassikere","Språklære (grammatikk, språkkurs...)",[512],{"_99":513,"_101":514},"9788245055177",{"_240":515,"_103":517,"_111":201,"_112":8,"_113":201,"_202":518,"_208":209,"_210":494,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":519,"_213":214,"_121":513,"_122":123,"_215":216,"_124":8,"_125":520,"_11":513,"_127":8,"_128":521,"_220":522,"_131":8,"_132":523,"_134":504,"_136":382,"_138":383,"_176":524,"_140":436,"_142":525,"_412":526,"_145":146,"_181":527,"_147":528,"_151":509,"_153":327},[516],{"_68":498,"_244":245},[160,361],[405],"Norskdidaktiske klassikere er en samling med tekster som har hatt stor betydning for norsklærere og norskdidaktikken. Tekstene omhandler sentrale temaer i norskfaget, som skriving, lesing, muntlighet, litteratur, grammatikk og sidemål, og de diskuterer hva slags fag norsk er og bør være.\\n\\nSentrale skikkelser i fagfeltet i dag har skrevet introduksjoner til klassikertekstene og viser hvordan de gir viktige innspill til vår tids norskfag. Boka inneholder også en nyskrevet artikkel om samisk i norskfaget, en tematikk som i for liten grad har vært prioritert i faget.\\n\\nBoka gir et solid grunnlag for å forstå utviklingen av norskfaget og de faglige diskusjonene vi har om faget i dag, og den henvender seg til norsklærere, studenter og forskere i norskdidaktikk.\\n\\nJonas Bakken er professor i norskdidaktikk og faglig leder av Lektorprogrammet ved Institutt for lærerutdanning og skoleforskning, Universitetet i Oslo. Han satt i det faglige utvalget som definerte kjerneelementene i norskfaget, og i 2018–2019 var han medlem av læreplangruppen for norsk og norsk fordypning. Han leder den vitenskapelige redaksjonen i Norsklæreren.",495,[130,251],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","6c9d267d-cf25-4f09-9da1-95ceabef9ae7","2024-10-18",[386],{"_414":201,"_415":201,"_416":8,"_417":201,"_418":8,"_419":8},[183],[296,389,441,442],{"_97":530},{"_99":531,"_101":532},"9788252186956",{"_103":533,"_106":534,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":538,"_121":531,"_122":123,"_124":8,"_125":406,"_11":531,"_171":539,"_127":8,"_128":540,"_131":8,"_132":541,"_134":542,"_136":254,"_138":255,"_176":543,"_140":544,"_142":545,"_145":146,"_147":546,"_151":549,"_153":351},[105],[535],{"_11":536,"_68":537},"23293","Hauge, Olav H.","Olav H. Hauge (1908-1994) er etterkrigstidas fremste norske lyrikar. \\n \\nMange av dikta hans har blitt felleseige og har gått inn i norsk litteraturhistorie som klassikarar. No har Samlaget samla over 100 av dei vakraste dikta til Hauge i ei praktfull gåvebok. \\n \\nHauges dikt har nådd langt ut i verda og er blitt gjendikta til nær 30 ulike språk. Hauge har ein eineståande appell på tvers av generasjonane, og dikta har gjort han til ein av våre kjæraste lyrikarar. ","2014-08-19T22:00:00Z",[251],"20140908135033811",155,"2014-08-20",2014,[258],[547,548],"Moderne lyrikk (fra 1900 og fremover)","Lyrikk av en forfatter","Olav H. Hauges vakraste dikt",{"_97":551},{"_99":552,"_101":553},"9788205325845",{"_240":554,"_103":566,"_106":567,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":571,"_121":552,"_122":123,"_215":572,"_124":8,"_125":573,"_11":552,"_127":8,"_128":574,"_220":575,"_131":8,"_132":576,"_134":577,"_136":343,"_138":344,"_140":345,"_142":578,"_145":146,"_579":580,"_147":584,"_151":585,"_153":586},[555,557,560,562,564],{"_68":556,"_244":245},"Hølmebakk, Gordon",{"_68":558,"_244":559},"Høverstad, Torstein Bugge","Oversetter",{"_68":561,"_244":559},"Johansen, Knut",{"_68":563,"_244":559},"Ofstad, Knut",{"_68":565,"_244":559},"Pharo, Øyvind",[105],[568],{"_11":569,"_68":570},"15574","Carver, Raymond"," Hvem har ligget i denne sengen? og andre noveller inneholder et utvalg av Carvers beste fortellinger. Samlingen byr også på tre nyoversatte noveller, «Studentens kone», «Små ting» og «Menudo».\\n\\nDe ca. 70 novellene Raymond Carver etterlot seg er ikke selvbiografi i forkledning, men ligger tettere opp til levd liv enn vanlig i novellediktningen. Inntil slutten av 1950-årene var Carvers liv en gjentagelse av farens ? en mørkere versjon. Ekteskap med to barn før han var tyve, fattigdom, fyllekuler, samlivsbrudd; og alltid nye flyttelass. Hva som er årsak og virkning i en slik skjebne kan ingen andre enn hovedpersonen ha noen mening om. Sikkert er bare at prisen for hver skrevet linje var høy. Han døde i 1988 av lungekreft, bare 50 år gammel.\\nRaymond Carver har inspirert en rekke norske forfattere, både rent stilistisk og i kraft av det miljøet og de mennesketypene han skildrer: Utkantene. Arbeiderklassen. Folk som ikke fikk ta del i den amerikanske drømmen. Og som denne samlingens utvelger, Gordon Hølmebakk, skriver i sitt etterord: «Raymond Carver lyktes i det som er få forfattere forunt: Han skapte sitt eget land. Annerledes, men gjenkjennelig, for dets kriser og katastrofer kunne ha vært våre egne.»\\nOm Raymond Carver på engelsk wikipedia\\n","unknown",149,[130],"Etterord av Gordon Hølmebakk","20041129150829_heidi",314,[347],"series",[581],{"_11":582,"_68":583},"150026850","Gyldendals små grå",[149,150],"Hvem har ligget i denne sengen? : og andre noveller","Romaner heftet",{"_97":588,"_189":608},{"_99":589,"_101":590},"9788215066400",{"_103":591,"_106":592,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":594,"_119":595,"_121":589,"_122":596,"_124":8,"_125":126,"_11":589,"_171":597,"_127":8,"_128":598,"_131":8,"_132":599,"_134":600,"_136":282,"_138":283,"_176":601,"_140":602,"_142":603,"_145":146,"_181":604,"_147":605,"_151":607,"_153":299},[160,361],[593],{"_11":270,"_68":271},"Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?\\n\\nLiteracy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.\\n\\nDenne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.\\n\\nLiteracy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","
Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.]]>",2,"2023-01-01T23:00:00Z",[130],"20171020141024565",166,"2023-01-02",2023,[287],[183],[389,606,390],"Lese-, skrive- og regneopplæring","Literacy i skolen",[609],{"_99":610,"_101":611},"9788215066684",{"_103":612,"_106":613,"_111":201,"_112":201,"_113":201,"_202":615,"_208":209,"_210":589,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":616,"_119":617,"_213":214,"_121":610,"_122":596,"_215":216,"_124":8,"_125":618,"_11":610,"_171":619,"_127":201,"_128":620,"_220":621,"_131":8,"_132":622,"_134":623,"_136":318,"_138":283,"_176":624,"_140":602,"_142":625,"_226":626,"_145":146,"_181":629,"_147":630,"_151":607,"_153":327},[160,361],[614],{"_11":270,"_68":271},[204,205,309,310],"Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole? Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster. Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett. Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.","Hva er egentlig literacy? Og hvorfor er det så viktig å forstå begrepet for alle som jobber med skole?

Literacy trekkes frem i stadig flere sammenhenger som det overordnede målet med all utdanning - og handler enkelt forklart om å skape mening i egne og andres tekster.

Denne boken handler om hva literacy er, og hva skolen kan gjøre for å sørge for at alle elever utvikler relevante måter å bruke tekster på. Med utgangspunkt i nyere forskning problematiserer forfatteren hva slags literacy skolen legger opp til gjennom sine tradisjonelle tekstpraksiser. Hun gjør også rede for hvilke nye utfordringer og muligheter den digitale medievirkeligheten gir, og diskuterer hva som skjer når skolens tekster i stadig større grad kombineres med en ubegrenset tilgang til internett.

Literacy i skolen gir en kjærkommen oversikt over et komplekst fenomen for alle som jobber med skole. 2. utgave er oppdatert og utvidet med nyere forsking og studier, spesielt om sosiale medier og barns medievaner. Den er tilpasset den nye læreplanen LK20.",329,"2023-01-02T23:00:00Z",[130],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2023","f6008efc-a1a5-41ef-a300-093ad0613104",128,"2023-01-03",[287],[627],{"_229":230,"_231":628},198,[183],[389,606,390],{"_97":632},{"_99":633,"_101":634},"9788205180215",{"_103":635,"_106":636,"_111":8,"_112":8,"_113":8,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":640,"_121":633,"_122":123,"_215":572,"_124":8,"_125":641,"_11":633,"_127":8,"_128":642,"_131":8,"_132":643,"_134":644,"_136":343,"_138":344,"_140":645,"_142":646,"_145":146,"_579":647,"_147":651,"_151":655,"_153":586},[105],[637],{"_11":638,"_68":639},"27347","Kafka, Franz","Beretningen om Josef K., som blir arrestert tidlig en morgen, uten å vite hva det er han har gjort galt, er en besettende skildring av menneskets angst og fremmedfølelse.",59,[130],"142515025",189,1989,[347],[648],{"_11":649,"_68":650},"150000275","Gyldendal pocket",[652,653,654],"Klassisk litteratur","Indre liv","Politikk","Prosessen","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: VNO210Norsk 2, trinn 8-13, tekstarbeid i norskfaget

Emne: VNO210
Norsk 2, trinn 8-13, tekstarbeid i norskfaget