I boka er målet å synliggjøre hvordan strukturer og systemer virker diskriminerende og undertrykkende. Videre er målet å gjøre sosialarbeidere i stand til å identifisere rasistiske og diskriminerende handlinger, systemer og strukturer. Ved å bidra til bevisstgjøring og å fremme et antirasistisk sosialt arbeid, skal kunnskapen i denne boka bidra til antirasistisk handling i praksis.

Boka har tre deler. I del 1 er tema rasisme og antirasisme i en norsk kontekst. Sosialt arbeids mandat om å motvirke og bekjempe diskriminering og rasisme blir også omtalt her. Del 2 er viet eksempler fra sosialt arbeid i Norge, hvordan rasisme oppstår på ulike arenaer og nivåer og hvilke uttrykk den kan få. Del 3 handler om hvordan antirasistisk sosialt arbeid konkret kan inngå i undervisning, forskning og praksis. Sosialarbeidernes handlingsrom og strategier for å kunne jobbe antirasistisk diskuteres også.

",[268,269],{"_11":238,"_69":239},{"_11":241,"_69":242},[245],[143],"Sosialt arbeid ebøker",255,[250],[252,253],[160],[278],{"_211":212,"_213":279},171,"e6b90b35-d8b3-4278-98b9-edf7bea26e06","2023-02-16T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023",[284,285],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":287},{"_100":288,"_102":289},"9788245606225",{"_11":288,"_125":290,"_127":291,"_129":292,"_131":293,"_136":297,"_138":298,"_141":300,"_146":301,"_148":8,"_149":8,"_150":302,"_152":304,"_104":288,"_164":306,"_166":256,"_170":307,"_308":309,"_172":8,"_173":8,"_174":313,"_176":314,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Autentisitetens etikk","Et sentralt kjennetegn ved Moderniteten er idéen om individualisme. Men med den har det moderne selvet havnet i et paradoks - autentisitetskulturen, med dens idé om at vi alle kan finne kilden til et verdifullt liv i vår egen private subjektivitet, forstår ikke at det moralske rom er et kollektivt rom.\\n\\nMan finner ikke frem til hva som er verdifullt ved å rote på soveværelset, derimot finner man det ved å analysere de historisk frembragte, kollektive forestillinger det moderne selvet har om seg selv. Charles Taylor er professor ved McGill University, Canada og leverer med Autentisitetens etikk (The Malaise of Modernity) et viktig bidrag til debatten om det moderne samfunnets grunnlag og fremtidsutsikter.\\n\\nOversatt av Petter Nafstad.\\n\\nNr. 33 i Cappelens upopulære skrifter.","",[294],{"_11":295,"_69":296},"663190","Taylor, Charles",1998,[299],"Cappelen Damm akademisk",[143],299,[303],"Filosofi og religion",[305],"Filosofi","19981015100712_maritan",131,"series",[310],{"_11":311,"_69":312},"150000553","Cappelens upopulære skrifter","Cappelen Damm AS","0008",{"_98":316,"_183":339},{"_100":317,"_102":318},"9788215018881",{"_11":317,"_125":319,"_127":320,"_129":321,"_136":322,"_138":323,"_141":324,"_144":247,"_146":326,"_148":8,"_149":8,"_150":327,"_152":328,"_104":317,"_164":329,"_166":256,"_168":330,"_170":331,"_332":333,"_172":8,"_173":8,"_220":338,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Kritisk refleksjon i sosialt arbeid","Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gjev ei teoretisk innføring i kritisk refleksjon. Forfattarane viser korleis praktikarar og forskarar saman har utvikla kunnskap gjennom kritisk refleksjon over eige arbeid.\\nI dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen.\\n\\nIdeen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan.\\n\\nMålgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar.\\n\\nHUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK.\\n\\nGurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.","I dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen.

Ideen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan.

Målgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar.

HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK.

Gurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.]]>",2011,[140],[143,325],"Nynorsk",439,[250],[252],"20120124121222_mona","2011-11-22T23:00:00Z",199,"actors",[334],{"_69":335,"_336":337},"Askeland, Gurid Aga","role","Redaktør","Forord på engelsk av Jan Fook",[340],{"_100":341,"_102":342},"9788215073828",{"_11":341,"_125":319,"_127":343,"_129":344,"_136":345,"_138":346,"_194":195,"_141":347,"_144":272,"_146":348,"_198":199,"_200":201,"_148":202,"_149":202,"_150":349,"_152":350,"_158":351,"_208":352,"_104":341,"_164":354,"_216":317,"_166":256,"_168":355,"_170":331,"_332":356,"_172":8,"_173":8,"_220":358,"_174":222,"_176":177,"_178":202,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_223":359,"_182":202},"Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gjev ei teoretisk innføring i kritisk refleksjon. Forfattarane viser korleis praktikarar og forskarar saman har utvikla kunnskap gjennom kritisk refleksjon over eige arbeid. I dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen. Ideen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan. Målgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar. HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK. Gurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.","Kritisk refleksjon i sosialt arbeid gjev ei teoretisk innføring i kritisk refleksjon. Forfattarane viser korleis praktikarar og forskarar saman har utvikla kunnskap gjennom kritisk refleksjon over eige arbeid.
I dagligtale vert orda refleksjon og kritisk refleksjon ofte brukt synonymt. Det kritiske i denne samanhengen viser til kritisk teori. Tema som makt og samspelet mellom individ og samfunn er sentrale i kritisk teori, og dei går att i den kritiske refleksjonen.

Ideen med kritisk refleksjon er å læra av praksis og la den nye kunnskapen føra til endring. Dette kan bidra til å knyta teoretisk og etisk innsikt saman med kjensler og praktisk erfaring. Boka kan inspirera til å integrera kritisk refleksjon i daglig praksis, både hos den enkelte praktikaren, i kollegafellesskapet og på organisasjonsplan.

Målgruppene for boka er studentar ved sosialarbeidarutdanningane og andre velferdsutdanningar, tilsette og medforskarar i praksisfeltet, og brukarar og brukarorganisasjonar.

HUSK (Høgskole- og universitetssosialkontor) har vore eit femårig forsøk frå 2006-2011 for å utvikla nye, forpliktande og likeverdige samarbeidsformer mellom forsking, utdanning, praksis og brukarar i sosialtenesta/Nav. Arbeids- og velferdsdirektoratet har finansiert og hatt det overordna ansvaret for HUSK.

Gurid Aga Askeland er sosionom og førsteamanuensis ved Diakonhjemmet høgskole, Institutt for sosialt arbeid og familieterapi.",2024,[140],[143,325],319,[250],[252],[160],[353],{"_211":212,"_213":258},"8868da80-ab4c-488e-9f46-6f84c4d5d32c","2024-12-19T23:00:00Z",[357],{"_69":335,"_336":337},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2011",[225,226,227,228],{"_98":361,"_183":383},{"_100":362,"_102":363},"9788205297791",{"_11":362,"_125":364,"_127":365,"_131":366,"_136":370,"_138":371,"_141":373,"_144":247,"_146":374,"_148":8,"_149":8,"_150":375,"_152":376,"_104":362,"_164":377,"_166":256,"_170":378,"_332":379,"_172":8,"_173":8,"_174":259,"_176":260,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Etniske minoritetsfamilier og sosialt arbeid","Mange sosialarbeidere synes det er vanskelig å arbeide med barnefamilier som har en annen etnisk bakgrunn. I denne boken viser forfatteren at dette spesielt kommer til uttrykk i barnevernssaker med familier som tilhører etniske minoriteter. I første del av boken presenterer forfatteren ulike teorier og elementer av kunnskap som hun mener må til for å høyne og utvikle kvaliteten på sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier. I andre del av boken konkretiseres teoriene ved hjelp av journalmateriale fra to barnevernssaker hentet fra danske sosialkontor. En analyse av disse sakene danner grunnlag for gjennomgang og diskusjon av ulike hjelpetiltak i forhild til etniske minoritetsfamilier. Boken henvender seg til sosionomer, barnevernspedagoger, førskolelærere, helsesøstre og andre som er faglig engasjert med etniske minoritetsfamilier. Har litteraturliste.",[367],{"_11":368,"_69":369},"673596","Skytte, Marianne",2001,[372],"Gyldendal akademisk",[143],375,[250],[252],"20011217125645_liv",243,[380],{"_69":381,"_336":382},"Spillum, Bjørg","Oversetter",[384],{"_100":385,"_102":386},"9788205560390",{"_11":385,"_125":364,"_127":387,"_129":388,"_131":389,"_136":391,"_138":392,"_194":393,"_141":394,"_144":272,"_146":395,"_198":199,"_200":201,"_148":202,"_149":202,"_150":396,"_152":397,"_158":399,"_208":400,"_104":385,"_164":403,"_216":404,"_166":256,"_168":405,"_170":406,"_332":407,"_172":8,"_173":8,"_220":410,"_174":259,"_176":260,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_223":411,"_412":413,"_182":8},"I første del presenterer Skytte teorier og kunnskapselementer som hun mener må til for å høyne og utvikle kvaliteten på sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier. I andre del konkretiseres teoriene ved hjelp av journalmateriale fra to barnevernsaker. En analyse av disse sakene danner grunnlag for gjennomgang og diskusjon av hjelpetiltak for etniske minoritetsfamilier. Boken er tilpasset norske forhold ved at materialet om innvandrere og deres etterkommeres sosiale situasjon i Norge også er behandlet. \"Skyttes bok er skrevet for alle som er engasjerte i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Den er et prakteksemplar; et viktig og sjeldent dokument til hjelp i dette arbeidet.\" - Forebygging.no","

I første del presenterer Skytte teorier og kunnskapselementer som hun mener må til for å høyne og utvikle kvaliteten på sosialt arbeid med etniske minoritetsfamilier. I andre del konkretiseres teoriene ved hjelp av journalmateriale fra to barnevernsaker. En analyse av disse sakene danner grunnlag for gjennomgang og diskusjon av hjelpetiltak for etniske minoritetsfamilier. Boken er tilpasset norske forhold ved at materialet om innvandrere og deres etterkommeres sosiale situasjon i Norge også er behandlet.

\"Skyttes bok er skrevet for alle som er engasjerte i arbeid med etniske minoritetsfamilier. Den er et prakteksemplar; et viktig og sjeldent dokument til hjelp i dette arbeidet.\" - Forebygging.no

",[390],{"_11":368,"_69":369},2021,[245],"PDF",[143],405,[250],[252,398],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier",[160],[401],{"_211":212,"_213":402},266,"5a994fba-a617-4a81-8883-f27a946117c6","9788205500952","2021-05-19T22:00:00Z",307,[408],{"_69":409,"_336":382},"Jahr, Mette-Cathrine","1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2019",[284,285],"rendition_flags",{"_414":8,"_415":8,"_416":8,"_417":202},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":419},{"_100":420,"_102":421},"9788215067780",{"_11":420,"_125":422,"_136":345,"_138":423,"_141":424,"_144":426,"_146":427,"_148":8,"_149":8,"_150":428,"_152":430,"_161":434,"_104":420,"_164":436,"_166":256,"_172":8,"_173":8,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"«Tuulessa - I vinden» : kvensk kultur i museer, kulturnæring og familier",[140],[143,425],"Norsk","Etnologi / folkloristikk",529,[429,250],"Historie og arkeologi",[431,432,433],"Sosial- og kulturhistorie","Sosialantropologi og kulturantropologi","Urfolk",[435],"Kvener","EmsCN/jKT6ymWFRf7eQfRw",{"_98":438},{"_100":439,"_102":440},"9788205392243",{"_11":439,"_125":441,"_127":442,"_136":443,"_138":444,"_141":445,"_144":145,"_146":448,"_148":8,"_149":8,"_150":449,"_152":450,"_155":452,"_104":439,"_164":454,"_166":256,"_168":455,"_170":456,"_332":457,"_172":8,"_173":8,"_174":259,"_176":260,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Rettshjelp fra kyst til vidde : festskrift til Jusshjelpa i Nord-Norge 20 år","JUSSHJELPA I NORD-NORGE . 20 ÅR Høsten 1986 ble Jusshjelpa i Nord-Norge stiftet på et seminar i Skibotn i Troms. Initiativtakerne var 20 juridiske studenter ved Universitet i Tromsø.Jusshjelpa i Nord-Norge hadde oppstart i 1988. Siden den gang har 274 saksbehandlere behandlet over 35 000 henvendelser. Jusshjelpa i Nord-Norge har dermed fylt 20 år. Jubileet markeres ved dette festskriftet med 26 artikler, som både setter fokus på rettshjelpsordningene generelt og Jusshjelpa spesielt, og videre behandler forskjellige temaer som har særlig fokus ved Det juridiske fakultet ved Universitetet i Tromsø.\\n",2009,[372],[446,143,325,447],"Flerspråklig","Engelsk",650,[145],[451],"Juridiske systemer",[453],"Nord-Norge","20090611083839_maiken","2009-05-06T22:00:00Z",407,[458],{"_69":459,"_336":337},"Rui, Jon Petter",{"_98":461,"_183":483},{"_100":462,"_102":463},"9788205518391",{"_11":462,"_125":464,"_127":465,"_129":466,"_131":467,"_136":472,"_138":473,"_141":474,"_144":247,"_146":475,"_148":8,"_149":8,"_150":476,"_152":477,"_158":479,"_104":462,"_164":480,"_166":256,"_168":481,"_170":482,"_172":8,"_173":8,"_174":259,"_176":260,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Krysspress : dilemmaer i sosialt arbeid i velferdsstaten","Krysspress belyser dilemmaer og krysspress som kan oppstå i sosialt arbeid i velferdsstaten.\\nSosialt arbeid forstås i relasjon til den norske velferdsstatens sosiale og kulturelle normer og verdier. Politiske, økonomiske og organisatoriske betingelser påvirker også oppfatninger av normalitet og avvik, hvordan sosiale problemer defineres, oppstår og skal løses.\\n\\nMed utgangspunkt i tekster som beskriver konkrete erfaringer fra praksis, skrevet av sosialarbeidere, identifiseres og analyseres maktstrukturer og relasjoner på ulike nivåer. Krysspress bidrar med kunnskap om hvordan de komplekse situasjonene og rammene sosialt arbeid utøves i kan forstås.\\n\\nInnholdsfortegnelse:","]]>",[468,471],{"_11":469,"_69":470},"714397","Ylvisaker, Signe",{"_11":241,"_69":242},2020,[245],[143],339,[250],[478],"Sosialarbeid",[160],"20200320113142204","2020-04-19T22:00:00Z",176,[484],{"_100":485,"_102":486},"9788205559813",{"_11":485,"_125":464,"_127":487,"_129":488,"_131":489,"_136":472,"_138":492,"_194":393,"_141":493,"_144":272,"_146":273,"_198":199,"_200":201,"_148":202,"_149":202,"_150":494,"_152":495,"_158":496,"_208":497,"_104":485,"_164":500,"_216":462,"_166":256,"_168":501,"_170":482,"_172":8,"_173":8,"_220":502,"_174":259,"_176":260,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_223":503,"_412":504,"_182":8},"Sosialt arbeid forstås i relasjon til den norske velferdsstatens sosiale og kulturelle normer og verdier. Politiske, økonomiske og organisatoriske betingelser påvirker også oppfatninger av normalitet og avvik, hvordan sosiale problemer defineres, oppstår og skal løses. Med utgangspunkt i tekster som beskriver konkrete erfaringer fra praksis, skrevet av sosialarbeidere, identifiseres og analyseres maktstrukturer og relasjoner på ulike nivåer. Krysspress bidrar med kunnskap om hvordan de komplekse situasjonene og rammene sosialt arbeid utøves i kan forstås.","

Sosialt arbeid forstås i relasjon til den norske velferdsstatens sosiale og kulturelle normer og verdier. Politiske, økonomiske og organisatoriske betingelser påvirker også oppfatninger av normalitet og avvik, hvordan sosiale problemer defineres, oppstår og skal løses.

Med utgangspunkt i tekster som beskriver konkrete erfaringer fra praksis, skrevet av sosialarbeidere, identifiseres og analyseres maktstrukturer og relasjoner på ulike nivåer. Krysspress bidrar med kunnskap om hvordan de komplekse situasjonene og rammene sosialt arbeid utøves i kan forstås.

",[490,491],{"_11":469,"_69":470},{"_11":241,"_69":242},[245],[143],[250],[478],[160],[498],{"_211":212,"_213":499},167,"8b0f285a-2caa-461e-8386-b75c3124dc1b","2021-05-03T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020",[284,285],{"_414":8,"_415":8,"_416":8,"_417":202},{"_98":506,"_183":526},{"_100":507,"_102":508},"9788215041926",{"_11":507,"_125":509,"_127":510,"_129":511,"_136":391,"_138":512,"_141":513,"_144":247,"_146":326,"_148":8,"_149":8,"_150":514,"_152":515,"_158":517,"_104":507,"_164":518,"_166":256,"_168":519,"_170":520,"_332":521,"_172":8,"_173":8,"_174":175,"_176":177,"_178":8,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_182":8},"Møter mellom minoriteter og barnevernet","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.\\n\\nNår barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.\\n\\nI boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.\\n\\nBokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","
Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.]]>",[140],[143],[250],[516,398],"Barnevern",[160],"20200320142531469","2021-03-01T23:00:00Z",189,[522,524],{"_69":523,"_336":337},"Berg, Berit",{"_69":525,"_336":337},"Paulsen, Veronika",[527],{"_100":528,"_102":529},"9788215041902",{"_11":528,"_125":509,"_127":530,"_129":531,"_136":391,"_138":532,"_194":195,"_141":533,"_144":272,"_146":248,"_198":199,"_200":201,"_148":202,"_149":202,"_150":534,"_152":535,"_158":536,"_208":537,"_104":528,"_164":540,"_216":507,"_166":256,"_168":541,"_170":520,"_332":542,"_172":8,"_173":8,"_220":545,"_174":222,"_176":177,"_178":202,"_179":8,"_180":8,"_181":8,"_223":546,"_182":202},"En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet. Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn. I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.

Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.",[140],[143],[250],[516,398],[160],[538],{"_211":212,"_213":539},210,"f77f1e25-9193-469c-a18d-d8ad4a5395df","2021-02-25T23:00:00Z",[543,544],{"_69":523,"_336":337},{"_69":525,"_336":337},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[225,226,227,228],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: BVE-3030Mangfold og inkludering i et flerkulturelt perspektiv

Emne: BVE-3030
Mangfold og inkludering i et flerkulturelt perspektiv