I forståelsen av psykisk helse og psykiske lidelser, og i organisering av psykiske helsetjenester, har man tradisjonelt bare i liten grad trukket inn kunnskaper om samspillet mellom individ og samfunn. Individets psykiske helse er imidlertid ikke bare et privat anliggende. Den inngår i en sosial og kulturell sammenheng. Hva man legger i begrepene psykisk helse og psykisk lidelse, og hvordan samfunnet reagerer på og håndterer disse fenomenene, påvirkes av overordnede sosiale, økonomiske, rettslige og politiske forhold.

I denne antologien presenteres sentrale samfunnsvitenskapelige debatter og forskning knyttet til psykisk helse, psykiske lidelser og helse- og sosialtjenestene. Med dette utgangspunktet utdypes temaer som makt, sosial ulikhet, arbeid, migrasjon, styring og organisering, tvang og brukerbevegelsens utvikling. Hensikten er å bidra til et utvidet syn på mennesket og behandlingen i det psykiske helsevesenet, og å øke den kritiske bevisstheten rundt ens eget kunnskapsgrunnlag og ens egen praksis.

\"Godt om samfunn og psykisk helse.\" Les hele .

\"Med denne bog præsenterer Norvoll et spændende bud på et samfundsvidenskabeligt forskningsperspektiv på det psykiske helsefelt, der giver ny viden indenfor psykisk helse.\" Les hele .

",495,"2019-07-03T22:00:00Z",[135],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013","0a150911-fe76-4ddc-bdd0-f446dea56543","2019-07-04",2019,[268],[297],{"_241":242,"_243":298},328,[192],"Psykiatri ebøker",{"_97":302},{"_99":303,"_101":304},"9788205494633",{"_168":305,"_103":316,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":317,"_122":318,"_124":303,"_125":319,"_320":321,"_127":8,"_128":322,"_11":303,"_130":323,"_132":8,"_133":324,"_136":8,"_137":325,"_139":326,"_141":263,"_143":264,"_145":327,"_147":328,"_149":329,"_152":153,"_330":331,"_154":335,"_157":336,"_160":334,"_162":271},[306,308,310,312,314],{"_68":307,"_172":173},"Malt, Ulrik Fredrik",{"_68":309,"_172":173},"Andreassen, Ole A.",{"_68":311,"_172":173},"Malt, Eva A.",{"_68":313,"_172":173},"Melle, Ingrid",{"_68":315,"_172":173},"Årsland, Dag",[105],"Boken er den mest omfattende læreboken i psykiatri i Norge\\nDenne nye utgaven av Lærebok i psykiatri er en fullstendig revidert videreføring av 2014-utgaven. Den praktiske vinklingen av stoffet er beholdt med bruk av kliniske vignetter og sykehistorier som illustrerer ulike psykiatriske problemstillinger. Boken gjennomgår dessuten likheter og forskjeller mellom DSM-5 og ICD-10 samt de foreslåtte endringene for ICD-11.\\n\\nDe ulike kapitlene er skrevet i samarbeid med 29 fremtredende fagfolk, både psykiatere og psykologer.\\n\\nBokens hovedmålgruppe er psykiatere, psykologer og annet helsepersonell som arbeider innenfor det psykiske helsevernet. Boken gir samtidig en omfattende og praktisk vinklet ajourføring i psykiatri for allmennpraktiserende leger og dekker pensum i voksenpsykiatri og rettspsykiatri for medisinstudenter. Boken er også velegnet som grunnlagsbok i klinisk psykiatri for psykologistudenter. Også andre profesjoner som jurister som arbeider med områder hvor kunnskap om psykiatri er nødvendig, vil ha nytte av boken. Vi vil også tro at pasienter, pårørende og den interesserte allmennhet vil kunne finne mye nyttig informasjon. Et omfattende stikkordregister gjør det lett å finne frem til spesifikke temaer.\\n\\n\"Bogen er velskrevet og lettilgængelig med hensyn til sprog og opbygning. Den må stærkt anbefales til medicinstuderende, som ved læsning af bogen opnår en meget fyldestgørende introduktion til faget.\" Tidsskrift for Den norske legeforening.","Lærebok i psykiatri er en fullstendig revidert videreføring av 2014-utgaven. Den praktiske vinklingen av stoffet er beholdt med bruk av kliniske vignetter og sykehistorier som illustrerer ulike psykiatriske problemstillinger. Boken gjennomgår dessuten likheter og forskjeller mellom DSM-5 og ICD-10 samt de foreslåtte endringene for ICD-11. \nDe ulike kapitlene er skrevet i samarbeid med 29 fremtredende fagfolk, både psykiatere og psykologer.\nBokens hovedmålgruppe er psykiatere, psykologer og annet helsepersonell som arbeider innenfor det psykiske helsevernet. Boken gir samtidig en omfattende og praktisk vinklet ajourføring i psykiatri for allmennpraktiserende leger og dekker pensum i voksenpsykiatri og rettspsykiatri for medisinstudenter. Boken er også velegnet som grunnlagsbok i klinisk psykiatri for psykologistudenter. Også andre profesjoner som jurister som arbeider med områder hvor kunnskap om psykiatri er nødvendig, vil ha nytte av boken. Vi vil også tro at pasienter, pårørende og den interesserte allmennhet vil kunne finne mye nyttig informasjon. Et omfattende stikkordregister gjør det lett å finne frem til spesifikke temaer.\n"Bogen er velskrevet og lettilgængelig med hensyn til sprog og opbygning. Den må stærkt anbefales til medicinstuderende, som ved læsning af bogen opnår en meget fyldestgørende introduktion til faget." Tidsskrift for Den norske legeforening. \n ]]>",4,"edition_note","[Rev. utg.]",1239,"2018-01-21T23:00:00Z",[135],"142210396",1060,"2018-01-22",2018,[268],"series",[332],{"_11":333,"_68":334},"20200716152220240","Lærebok i psykiatri",[156],[271],{"_97":338},{"_99":339,"_101":340},"9788205500723",{"_103":341,"_106":342,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":348,"_122":349,"_124":339,"_125":126,"_127":8,"_128":350,"_11":339,"_130":351,"_132":8,"_133":352,"_290":353,"_136":8,"_137":354,"_139":355,"_141":263,"_143":264,"_145":356,"_147":148,"_149":357,"_358":359,"_152":153,"_154":360,"_157":361,"_160":363,"_162":196},[105,179],[343,345],{"_11":344,"_68":175},"27535",{"_11":346,"_68":347},"678866","Borg, Marit","Recovery har røtter i opprør og kamp for like menneske- og samfunnsrettigheter for alle innbyggere.\\n\\nOppmerksomheten rettes særlig mot mennesker som omtales som annerledes eller ulike det store flertallet. Denne boken har som hensikt å belyse Recovery som fenomen og som erfaringer, og å knytte an til tradisjoner, fornyelser og praksiser.\\n\\nForfatterne peker på motsetninger og muligheter innen psykisk helse- og rusfeltet. På den ene siden rettes et kritisk lys på hvordan krav om standardisering, effektivitet og målinger tvinger de humane og sosiale tradisjonene i Recovery til bakgrunnen. På den andre siden vises det til hvordan Recovery kan utfordre smale forståelsesformer og maktstrukturer samt inspirere til og muliggjøre endringer. Recovery trekkes frem som sosiale og personlige prosesser som ses i sammenheng med levekår og grunnleggende samfunnsbetingelser, ikke kun som personlige opplevelser, individorienterte praksiser og modeller.\\n\\n\"Boken er høyrelevant for alle som jobber med psykisk helse og rus-arbeid, både i kommunen og i spesialisthelsetjenesten.\" Sykepleien","Sykepleien\n]]>",429,"2017-08-01T22:00:00Z",[135],"Forord av Tommy Lunde Sjåfjell","20170808105321182",178,"2017-08-02",[268],"replaced_by_ean","9788205596412",[156],[362,193],"Psykisk helsetjeneste","Recovery : tradisjoner, fornyelser og praksiser",{"_97":365,"_197":391},{"_99":366,"_101":367},"9788205424081",{"_103":368,"_106":370,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":380,"_122":381,"_124":366,"_125":126,"_127":8,"_128":382,"_11":366,"_130":383,"_132":8,"_133":384,"_136":8,"_137":385,"_139":386,"_141":263,"_143":264,"_145":387,"_147":266,"_149":388,"_152":153,"_157":389,"_160":390,"_162":369},[369],"Psykologi",[371,374,377],{"_11":372,"_68":373},"672345","Barth, Tom",{"_11":375,"_68":376},"672346","Børtveit, Tore",{"_11":378,"_68":379},"672347","Prescott, Peter","Motiverende intervju (MI) er en målrettet og klientsentrert samtaleform som kan brukes når man ønsker å utforske og styrke en klients indre motivasjon for endring.\\nSamtalen skal lede til at et menneske bestemmer seg for, og beveger seg i retning av, et bestemt resultat. MI baserer seg på kunnskapen om hvordan samtale kan påvirke en persons motivasjon for å endre seg, selv når personen har motstridende tanker og følelser rundt det å endre egen atferd.\\n\\nEssensielt for et godt resultat er relasjonen mellom klient og hjelper - at de har samme mål. Begge må altså være motivert for den samme endringen. Like fullt er det klientens tanker og følelser som står i sentrum. Klienten er den som bestemmer i eget liv.\\n\\nMI ble opprinnelig utviklet for klinisk arbeid med klienter med et rusmiddelproblem. Metoden kan imidlertid brukes på mange områder i behandlings- og rehabiliteringsarbeid der endring av problematisk atferd er ønskelig, både i terapi, i rådgivning og i konsultasjon innen helsesektoren og sosialt arbeid.","",619,"2013-08-04T22:00:00Z",[135],"20130828130224_hege",213,"2013-08-05",[268],[369],"Motiverende intervju : samtaler om endring",[392],{"_99":393,"_101":394},"9788205528598",{"_276":395,"_103":396,"_106":397,"_114":207,"_115":8,"_116":207,"_208":401,"_214":215,"_216":366,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":402,"_122":403,"_219":220,"_124":393,"_125":126,"_221":222,"_127":8,"_128":404,"_11":393,"_130":405,"_132":8,"_133":406,"_290":291,"_136":8,"_137":407,"_139":386,"_141":263,"_143":264,"_145":408,"_147":294,"_149":409,"_238":411,"_152":153,"_154":414,"_157":415,"_160":390,"_162":416},[278],[105],[398,399,400],{"_11":372,"_68":373},{"_11":375,"_68":376},{"_11":378,"_68":379},[283,284],"Samtalen skal lede til at et menneske bestemmer seg for, og beveger seg i retning av, et bestemt resultat. MI baserer seg på kunnskapen om hvordan samtale kan påvirke en persons motivasjon for å endre seg, selv når personen har motstridende tanker og følelser rundt det å endre egen atferd. Essensielt for et godt resultat er relasjonen mellom klient og hjelper – at de har samme mål. Begge må altså være motivert for den samme endringen. Like fullt er det klientens tanker og følelser som står i sentrum. Klienten er den som bestemmer i eget liv. MI ble opprinnelig utviklet for klinisk arbeid med klienter med et rusmiddelproblem. Metoden kan imidlertid brukes på mange områder i behandlings- og rehabiliteringsarbeid der endring av problematisk atferd er ønskelig, både i terapi, i rådgivning og i konsultasjon innen helsesektoren og sosialt arbeid.","

Samtalen skal lede til at et menneske bestemmer seg for, og beveger seg i retning av, et bestemt resultat. MI baserer seg på kunnskapen om hvordan samtale kan påvirke en persons motivasjon for å endre seg, selv når personen har motstridende tanker og følelser rundt det å endre egen atferd.

Essensielt for et godt resultat er relasjonen mellom klient og hjelper – at de har samme mål. Begge må altså være motivert for den samme endringen. Like fullt er det klientens tanker og følelser som står i sentrum. Klienten er den som bestemmer i eget liv.

MI ble opprinnelig utviklet for klinisk arbeid med klienter med et rusmiddelproblem. Metoden kan imidlertid brukes på mange områder i behandlings- og rehabiliteringsarbeid der endring av problematisk atferd er ønskelig, både i terapi, i rådgivning og i konsultasjon innen helsesektoren og sosialt arbeid.

",455,"2019-08-06T22:00:00Z",[135],"581452c9-7629-4ca2-a933-722ce1b6f549","2019-08-07",[410],"Gyldendal",[412],{"_241":242,"_243":413},309,[156],[271],"Psykologi ebøker",{"_97":418,"_197":447},{"_99":419,"_101":420},"9788202532635",{"_168":421,"_103":426,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":427,"_122":428,"_124":419,"_125":429,"_127":8,"_128":430,"_11":419,"_130":431,"_132":8,"_133":432,"_290":433,"_136":8,"_137":434,"_139":435,"_141":436,"_143":437,"_145":438,"_147":328,"_149":439,"_152":153,"_154":441,"_442":443,"_157":445,"_160":446,"_162":196},[422,424],{"_68":423,"_172":173},"Biong, Stian",{"_68":425,"_172":173},"Ytrehus, Siri",[105,179],"Hvordan kan vi forstå og identifisere rusproblemer? Hva er god helsehjelp til personer som sliter med rusproblemer? Mennesker med rusproblemer er en gruppe med stort behov for sammensatte tjenester over tid. Myndighetene øker satsingen på rusfeltet og peker på at ulike faggrupper må arbeide sammen om å skape et godt tjenestetilbud. Flere med rusproblemer har dessuten en psykisk eller somatisk lidelse, noe som setter store krav til det tverrfaglige samarbeidet. I det tverrfaglige rusarbeidet legges det vekt på • tidlig intervensjon overfor mennesker som står i fare for å utvikle rusproblemer • et godt tjenestetilbud i institusjon og i kommunene • tilgjengelighet, variasjon og helhet i tjenesteapparatet • tilbud som fremmer mestring, sosial inkludering og en meningsfull hverdag Helsehjelp til personer med rusproblemer gir en innføring i ulike teoretiske og praktiske perspektiver på rusproblemer og tar for seg ulike nivåer av helsehjelp til personer med rusproblemer. I denne andre reviderte utgaven blir det pekt på krav til nye tverrfaglige tilnærminger og ny kompetanse for å imøtekomme den økte satsingen på feltet. Boken er primært skrevet for bachelor- og mastergradsstudenter i helse- og sosialfagene. Også de som jobber med rusproblematikk i praksisfeltet, vil kunne ha nytte av boken.","

Hvordan kan vi forstå og identifisere rusproblemer? Hva er god helsehjelp til personer som sliter med rusproblemer?

Mennesker med rusproblemer er en gruppe med stort behov for sammensatte tjenester over tid. Myndighetene øker satsingen på rusfeltet og peker på at ulike faggrupper må arbeide sammen om å skape et godt tjenestetilbud. Flere med rusproblemer har dessuten en psykisk eller somatisk lidelse, noe som setter store krav til det tverrfaglige samarbeidet.

I det tverrfaglige rusarbeidet legges det vekt på

• tidlig intervensjon overfor mennesker som står i fare for å utvikle rusproblemer
\n• et godt tjenestetilbud i institusjon og i kommunene
\n• tilgjengelighet, variasjon og helhet i tjenesteapparatet
\n• tilbud som fremmer mestring, sosial inkludering og en meningsfull hverdag

Helsehjelp til personer med rusproblemer gir en innføring i ulike teoretiske og praktiske perspektiver på rusproblemer og tar for seg ulike nivåer av helsehjelp til personer med rusproblemer. I denne andre reviderte utgaven blir det pekt på krav til nye tverrfaglige tilnærminger og ny kompetanse for å imøtekomme den økte satsingen på feltet.

Boken er primært skrevet for bachelor- og mastergradsstudenter i helse- og sosialfagene. Også de som jobber med rusproblematikk i praksisfeltet, vil kunne ha nytte av boken.

",2,599,"2018-06-17T22:00:00Z",[135],"1. utg. 2012 med tittelen: Helsehjelp til personer med ruslidelse","87d02019-a510-4d47-94d7-d0fa7f820cf7",277,"Cappelen Damm AS","0008","2018-06-18",[440],"Cappelen Damm akademisk",[156],"thema_geo_no",[444],"Norge",[193,194],"Helsehjelp til personer med rusproblemer",[448],{"_99":449,"_101":450},"9788202861599",{"_276":451,"_168":453,"_103":456,"_114":207,"_115":8,"_116":207,"_208":457,"_214":215,"_216":460,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":461,"_122":462,"_219":220,"_124":449,"_125":463,"_221":222,"_127":8,"_128":464,"_11":449,"_132":207,"_133":465,"_290":466,"_136":8,"_137":434,"_139":467,"_141":436,"_143":437,"_145":468,"_147":469,"_149":470,"_230":471,"_152":153,"_154":472,"_442":473,"_157":474,"_160":446,"_162":475},[452],"WCAG v2.1",[454,455],{"_68":423,"_172":173},{"_68":425,"_172":173},[105,179],[210,211,458,459],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","9788202847418","Hvordan kan vi forstå og identifisere rusproblemer? Hva er god helsehjelp til personer som sliter med rusproblemer? Mennesker med rusproblemer er en gruppe med stort behov for sammensatte tjenester over tid. Myndighetene øker satsingen på rusfeltet og peker på at ulike faggrupper må arbeide sammen om å skape et godt tjenestetilbud. Flere med rusproblemer har dessuten en psykisk eller somatisk lidelse, noe som setter store krav til det tverrfaglige samarbeidet. I det tverrfaglige rusarbeidet legges det vekt på: tidlig intervensjon overfor mennesker som står i fare for å utvikle rusproblemer et godt tjenestetilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten tilgjengelighet, variasjon og helhet i tjenesteapparatet tilbud som fremmer mestring, sosial inkludering og en meningsfull hverdag Helsehjelp til personer med rusproblemer gir en innføring i ulike teoretiske og praktiske perspektiver på rusproblemer og tar for seg ulike nivåer av helsehjelp til personer med rusproblemer. I denne tredje reviderte utgaven er det inkludert nye aktuelle kapitler, blant annet om ungdom i barnevernet med rusproblemer, og om eldre med rusproblemer. Boken er primært skrevet for bachelor- og mastergradsstudenter i helse- og sosialfagene. Også de som jobber med rusproblematikk i praksisfeltet, vil kunne ha nytte av boken.","

Hvordan kan vi forstå og identifisere rusproblemer? Hva er god helsehjelp til personer som sliter med rusproblemer?

I det tverrfaglige rusarbeidet legges det vekt på:

tidlig intervensjon overfor mennesker som står i fare for å utvikle rusproblemer
et godt tjenestetilbud i kommunene og i spesialisthelsetjenesten
tilgjengelighet, variasjon og helhet i tjenesteapparatet
tilbud som fremmer mestring, sosial inkludering og en meningsfull hverdag

Helsehjelp til personer med rusproblemer gir en innføring i ulike teoretiske og praktiske perspektiver på rusproblemer og tar for seg ulike nivåer av helsehjelp til personer med rusproblemer. I denne tredje reviderte utgaven er det inkludert nye aktuelle kapitler, blant annet om ungdom i barnevernet med rusproblemer, og om eldre med rusproblemer.

Boken er primært skrevet for bachelor- og mastergradsstudenter i helse- og sosialfagene. Også de som jobber med rusproblematikk i praksisfeltet, vil kunne ha nytte av boken.

",3,399,[135],"3. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2025",312,"2025-08-11",2025,[440],{"_232":207,"_233":207,"_234":8,"_235":207,"_236":207,"_237":8},[156],[444],[193,194],"Sosialt arbeid ebøker",{"_97":477},{"_99":478,"_101":479},"9788215021683",{"_103":480,"_106":481,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":488,"_122":489,"_124":478,"_125":126,"_127":8,"_128":490,"_11":478,"_130":491,"_132":8,"_133":492,"_136":8,"_137":493,"_139":494,"_141":142,"_143":144,"_145":495,"_147":496,"_149":497,"_358":498,"_152":153,"_154":499,"_157":500,"_160":501,"_162":196},[179],[482,485],{"_11":483,"_68":484},"33855","Mørland, Jørg",{"_11":486,"_68":487},"46023","Waal, Helge","Dette er en ny og viktig medisinsk lærebok om rus og avhengighet.\\nForfatterne forklarer hva rusavhengighet er, hvordan det arter seg og hvordan man kan behandle det. Nevrobiologisk forskning har gitt økt biologisk og farmakologisk innsikt som forfatterne integrerer i en psykososial forståelse av rusmiddelproblemer og avhengighetsutvikling. Denne forståelsen gir et best mulig grunnlag for behandling og forebygging av rusproblemer.\\n\\nDe presenterer også en grundig oversikt over alle rusmidler og hvordan de virker på hjernen og kroppen.\\n\\nRusproblemene i samfunnet øker. Samtidig plasserer helsereformer og forvaltningsreformer et entydig tiltaksansvar på primærhelsetjenesten og sosialtjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og har ført til opprettelsen av en ny hovedspesialitet for leger i «Rus- og avhengighetsmedisin», hvilket aktualiserte denne læreboken.\\n\\nBoken er interessant for flere målgrupper: medisinstudenter, leger under spesialisering, allmennleger som får økende oppgaver på området, og leger i tilgrensende spesialiteter som psykiatri, samfunnsmedisin, indremedisin, klinisk farmakologi og nevrologi, samt helse-og sosialfaglige profesjoner innenfor rusfeltet og andre med særlig interesse for kunnskap på rusområdet.","Forfatterne forklarer hva rusavhengighet er, hvordan det arter seg og hvordan man kan behandle det. Nevrobiologisk forskning har gitt økt biologisk og farmakologisk innsikt som forfatterne integrerer i en psykososial forståelse av rusmiddelproblemer og avhengighetsutvikling. Denne forståelsen gir et best mulig grunnlag for behandling og forebygging av rusproblemer.

De presenterer også en grundig oversikt over alle rusmidler og hvordan de virker på hjernen og kroppen.

Rusproblemene i samfunnet øker. Samtidig plasserer helsereformer og forvaltningsreformer et entydig tiltaksansvar på primærhelsetjenesten og sosialtjenesten i samarbeid med spesialisthelsetjenesten og har ført til opprettelsen av en ny hovedspesialitet for leger i «Rus- og avhengighetsmedisin», hvilket aktualiserte denne læreboken.

Boken er interessant for flere målgrupper: medisinstudenter, leger under spesialisering, allmennleger som får økende oppgaver på området, og leger i tilgrensende spesialiteter som psykiatri, samfunnsmedisin, indremedisin, klinisk farmakologi og nevrologi, samt helse-og sosialfaglige profesjoner innenfor rusfeltet og andre med særlig interesse for kunnskap på rusområdet.]]>",629,"2016-11-09T23:00:00Z",[135],"20161214101119260",395,"2016-11-10",2016,[151],"9788215071053",[156],[193],"Rus og avhengighet",{"_97":503},{"_99":504,"_101":505},"9788205338692",{"_103":506,"_106":507,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":511,"_124":504,"_125":429,"_127":8,"_128":512,"_11":504,"_132":8,"_133":513,"_136":8,"_137":514,"_139":515,"_141":263,"_143":264,"_147":516,"_149":517,"_152":153,"_157":518,"_160":520,"_162":519},[179],[508],{"_11":509,"_68":510},"19202","Fekjær, Hans Olav","Bruk Motiver Skader Behandling Forebygging Historikk Rusmidler er et felt hvor «alle» mener de har et noksåriktig bilde av situasjonen og hvor svært mange mener å vite hva løsningene er. Men både mediebildet og nedarvede forestillinger er misvisende og feil på mange punkter. Feiloppfatninger er derfor utbredt, også blantpårørende, politikere og folk i helse- og sosialtjenesten som på ulike måter har rusproblemer å gjøre.I denne boka tar Fekjær for seg hele bredden av rusfeltet med forskningsbasert dokumentasjon.\\n",480,[135],"20040615085438_liv",382,2004,[268],[519],"Sosiologi","Rus : bruk, motiver, skader, behandling, forebygging, historie",{"_97":522},{"_99":523,"_101":524},"9788215027906",{"_168":525,"_103":528,"_106":529,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":533,"_122":534,"_124":523,"_125":126,"_127":8,"_128":129,"_11":523,"_130":535,"_132":8,"_133":536,"_136":8,"_137":537,"_139":538,"_141":142,"_143":144,"_145":539,"_147":148,"_149":540,"_152":153,"_154":541,"_157":542,"_160":543,"_162":271},[526],{"_68":527,"_172":173},"Geirdal, Amy Østertun",[105],[530],{"_11":531,"_68":532},"45465","Varvin, Sverre","Forandring og utvikling i psykisk helsearbeid skjer i relasjonen(e) mellom behandler(e) og klient(er), uansett hvilken behandlingsarena det dreier seg om og hvilken metode som brukes.\\nGjennom arbeidet med det som skjer i relasjonen, kan man fremme helende prosesser og bidra til at klienten utvikler evnen til å fungere i hverdagen og blir bedre i stand til å takle vanskelige livssituasjoner. Boken viser hvordan relasjonsarbeidet både har en tilfriskende og en forebyggende side.\\n\\nForskergruppen i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjennom flere år fokusert på relasjonsarbeidet både i forskning og undervisning og presenterer resultater av dette arbeidet ut fra kliniske, forskningsmessige og litterære perspektiver.\\n\\nBoken er et viktig bidrag til utviklingen av fagfeltet psykisk helsearbeid.\\n\\nAmy Østertun Geirdal er professor i sosialt arbeid og leder ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk, Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus.\\nSverre Varvin er professor i psykisk helsearbeid, Helsefakultetet SHA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er psykiater og psykoanalytiker.\\n\\nDe øvrige bidragsyterne omtales i boken.","Gjennom arbeidet med det som skjer i relasjonen, kan man fremme helende prosesser og bidra til at klienten utvikler evnen til å fungere i hverdagen og blir bedre i stand til å takle vanskelige livssituasjoner. Boken viser hvordan relasjonsarbeidet både har en tilfriskende og en forebyggende side.

Forskergruppen i psykisk helsearbeid ved Høgskolen i Oslo og Akershus har gjennom flere år fokusert på relasjonsarbeidet både i forskning og undervisning og presenterer resultater av dette arbeidet ut fra kliniske, forskningsmessige og litterære perspektiver.

Boken er et viktig bidrag til utviklingen av fagfeltet psykisk helsearbeid.

Amy Østertun Geirdal er professor i sosialt arbeid og leder ph.d.-programmet i sosialt arbeid og sosialpolitikk, Institutt for sosialfag, Fakultet for samfunnsvitenskap, Høgskolen i Oslo og Akershus.
Sverre Varvin er professor i psykisk helsearbeid, Helsefakultetet SHA, Høgskolen i Oslo og Akershus. Han er psykiater og psykoanalytiker.

De øvrige bidragsyterne omtales i boken.]]>","2017-05-11T22:00:00Z",[135],"20170308113010203",195,"2017-05-12",[151],[156],[271],"Relasjoner i psykisk helsearbeid",{"_97":545},{"_99":546,"_101":547},"9788245035520",{"_168":548,"_103":552,"_106":554,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":558,"_124":546,"_125":429,"_127":8,"_128":559,"_11":546,"_130":560,"_132":8,"_133":561,"_136":8,"_137":562,"_139":563,"_141":564,"_143":565,"_145":566,"_147":188,"_149":567,"_152":153,"_154":569,"_157":570,"_160":572,"_162":571},[549],{"_68":550,"_172":551},"Strømsnes, Hilde","Oversetter",[369,553],"Sykepleie og helsefag",[555],{"_11":556,"_68":557},"722623","Wiklund Gustin, Lena","Psykologi for sykepleiere introduserer psykologiske teorier og begrep som er viktige for forståelsen av mennesket som pasient, pårørende og sykepleier. Hovedhensikten med boken er å gi leseren en bedre innsikt i hvordan mennesker fungerer på et psykologisk plan og gi støtte til de vurderingene en sykepleier må gjøre i sin daglige yrkesutøvelse.\\nAmbisjonen er å understøtte sykepleierens bruk av psykologiske teorier med utgangspunkt i eget profesjonsansvar og det omsorgsvitenskapelige perspektivet som profesjonen lener seg på.\\nDenne nye utgaven er gjennomgående oppdatert. En annen nyhet i denne utgaven er fortellingen om Kim som dukker opp i alle kapitlene. Fortellingen vokser fram og utdypes gjennom eksempler og refleksjonsoppgaver.\\nMålgruppen er bachelorstudenter i sykepleie, men boken vil være nyttig for andre helsefagstudenter og yrkesaktive sykepleiere.\\nLena Wiklund Gustin er offentlig godkjent sykepleier med videreutdanning i psykisk helsearbeid. Hun er også godkjent psykoterapeut. Nå arbeider hun som professor II ved Universitetet i Tromsø - Norges arktiske universitet (Campus Narvik) samt som dosent ved Mälardalens högskola i Sverige.\\nDigitalt tilleggsmateriale: På https://site.uit.no/psykhel/ (Psykisk helseportal) finnes miniforelesninger, refleksjonsspørsmål og en egentest som støtte til læring. Her finnes også en lærermodul med forlag til undervisningsaktiviteter.",639,"2021-08-09T22:00:00Z",[135],"20160927131820287",307,"Vigmostad & Bjørke AS","0522","2021-08-10",[568],"Fagbokforlaget",[156],[369,571],"Sykepleie","Psykologi for sykepleiere",{"_97":574},{"_99":575,"_101":576},"9788293445234",{"_124":575},{"_97":578},{"_99":579,"_101":580},"9788205423992",{"_168":581,"_103":584,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":585,"_124":579,"_125":429,"_127":8,"_128":586,"_11":579,"_130":587,"_132":8,"_133":588,"_290":589,"_136":8,"_137":590,"_139":591,"_141":263,"_143":264,"_145":592,"_147":593,"_149":594,"_358":595,"_152":153,"_157":596,"_160":598,"_162":196},[582],{"_68":583,"_172":173},"Lossius, Kari",[179],"Håndbok i rusbehandling er nå revidert og ajourført med tre nye kapitler om rusproblematikk.\\n\\nInnenfor rusbehandlingsfeltet møtes fagfolk med mange ulike bakgrunner. Et viktig mål med boken er at den skal være et godt redskap for de forskjellige behandlerne, innenfor både tverrfaglig spesialisert rusbehandling og andre deler av behandlingsfeltet.\\nAndre utgave har tre helt nye kapitler: ett om rusmiddelproblemer og psykoselidelser, ett om rusmiddelproblemer og graviditet og ett om tverrfaglig samarbeid. Boken er ellers ajourført med hensyn til ny litteratur.\\nForfatterne drar veksler på mange års erfaring som terapeuter innenfor tverrfaglig spesialisert rusbehandling og tar opp sentrale spørsmål som: Hva er den optimale behandlingen for akkurat denne pasienten? Hvordan kan jeg bistå på best mulig måte i personens egenutvikling, og hvilke utfordringer kan vi støte på i løpet av behandlingsprosessen?\\n",755,"2012-07-22T22:00:00Z",[135],"Innledning av Jørgen G. Bramness","20110304142333_rine",437,"2012-07-23",2012,[268],"9788205398863",[597],"Sosiale tjenester og sosial velferd","Håndbok i rusbehandling : til pasienter med moderat til alvorlig rusmiddelavhengighet",{"_97":600},{"_99":601,"_101":602},"9788245038088",{"_103":603,"_106":604,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":617,"_124":601,"_125":429,"_127":8,"_128":618,"_11":601,"_130":619,"_132":8,"_133":620,"_136":8,"_137":621,"_139":622,"_141":564,"_143":565,"_145":623,"_147":188,"_149":624,"_152":153,"_154":625,"_157":626,"_160":628,"_162":271},[105],[605,608,611,614],{"_11":606,"_68":607},"683677","Martinsen, Egil W.",{"_11":609,"_68":610},"19073","Falkum, Erik",{"_11":612,"_68":613},"687935","Haavet, Ole Rikard",{"_11":615,"_68":616},"720687","Røssberg, Jan Ivar","Kognitiv terapi er en nyttig samtalemetode ved både psykiske og fysiske helseplager. Følelsene våre påvirkes av hvordan vi tenker, og hva vi gjør. Denne grunntanken i kognitiv terapi er logisk og intuitivt forståelig. Det er imidlertid ikke fullt så enkelt å bruke metoden i praksis i samtale med andre mennesker. «Simple theory - sophisticated practice,» sier engelskmannen.\\nABC i kognitiv terapi er skrevet for at studenter og behandlere som har gått på kurs i kognitiv terapi, skal ha større sjanser til lykkes når de prøver metoden i praksis. Boka er skrevet i et enkelt språk, og kan leses med utbytte også av pasienter og pårørende. Denne 2. utgaven er gjennomgående revidert og oppdatert.\\nEgil W. Martinsen, Erik Falkum, Ole Rikard Haavet og Jan Ivar Røssberg er alle erfarne behandlere og forskere som har undervist i kognitiv terapi i mange sammenhenger, ikke minst for medisinstudenter ved Universitetet i Oslo.",229,"2021-10-04T22:00:00Z",[135],"20160617131236632",114,"2021-10-05",[568],[156],[627],"Kognitiv adferdsterapi","ABC i kognitiv terapi : startbok for helsearbeidere",{"_97":630},{"_99":631,"_101":632},"9788283803075",{"_124":631},{"_97":634,"_197":662},{"_99":635,"_101":636},"9788205480322",{"_168":637,"_103":647,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":648,"_122":649,"_124":635,"_125":126,"_127":8,"_128":650,"_11":635,"_130":651,"_132":8,"_133":652,"_136":8,"_137":654,"_139":655,"_141":263,"_143":264,"_145":656,"_147":496,"_149":657,"_152":153,"_154":658,"_157":659,"_160":661,"_162":163},[638,640,642,644,646],{"_68":639,"_172":173},"Landheim, Anne Signe",{"_68":641,"_172":173},"Wiig, Frøy Lode",{"_68":643,"_172":173},"Brendbekken, Marit",{"_68":645,"_172":173},"Brodahl, Morten",{"_68":423,"_172":173},[179],"Historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer.\\n\\nBlant alle historiene om strevsomme liv finnes det også historier om håp og om liv som har tatt en positiv vending. Denne boka presenterer slike bedringshistorier.\\n\\nI Et bedre liv er det personer som selv har opplevd «å komme seg bort» fra rusproblemer og psykiske helseproblemer som forteller sine historier. Vi får en beskrivelse av livet slik det ble levd, livet slik det er nå, og hva den enkelte selv forklarer som viktige forhold som støttet bedringsprosessen. Mange understreker at blant annet arbeid, aktiviteter, bolig og gode relasjoner er viktig.\\n\\nForfatterne ønsker å vise at det er mulig, og at det er ulike veier til et bedre liv. Fagfolk kommenterer og reflekterer rundt historiene underveis, og de viser til hva forskning sier om forhold som kan understøtte bedringsprosesser.\\n\\nBoka formidler erfaringsbasert kunnskap og er et viktig bidrag til kunnskapsbasert praksis og mer recovery-orienterte tjenester. Den gir håp om at bedring er både realistisk og mulig, og dette er det viktig å formidle til brukere, pårørende, studenter, fagfolk, arbeidslivet, politikere og folk flest.\\n\\n\"Dette er en bok som gjør inntrykk!\" Forebygging.no\\n\\n\"Et bedre liv bør være pensum på alle landets helsefagutdanninger.\" Napha.no\\n\\n\"Gode historier om tilfriskning.\" Tidsskrift for den Norske legeforening","Et bedre liv er det personer som selv har opplevd «å komme seg bort» fra rusproblemer og psykiske helseproblemer som forteller sine historier. Vi får en beskrivelse av livet slik det ble levd, livet slik det er nå, og hva den enkelte selv forklarer som viktige forhold som støttet bedringsprosessen. Mange understreker at blant annet arbeid, aktiviteter, bolig og gode relasjoner er viktig.\nForfatterne ønsker å vise at det er mulig, og at det er ulike veier til et bedre liv. Fagfolk kommenterer og reflekterer rundt historiene underveis, og de viser til hva forskning sier om forhold som kan understøtte bedringsprosesser.\nBoka formidler erfaringsbasert kunnskap og er et viktig bidrag til kunnskapsbasert praksis og mer recovery-orienterte tjenester. Den gir håp om at bedring er både realistisk og mulig, og dette er det viktig å formidle til brukere, pårørende, studenter, fagfolk, arbeidslivet, politikere og folk flest. \n"Dette er en bok som gjør inntrykk!" Forebygging.no\n"Et bedre liv bør være pensum på alle landets helsefagutdanninger." Napha.no\n"Gode historier om tilfriskning." Tidsskrift for den Norske legeforening\n ]]>",499,"2016-06-19T22:00:00Z",[135,653],"Nynorsk","20160707130040793",210,"2016-06-20",[268],[156],[193,660],"Psykisk helsevern","Et bedre liv : historier, erfaringer og forskning om recovery ved rusmiddelmisbruk og psykiske helseproblemer",[663],{"_99":664,"_101":665},"9788205571624",{"_276":666,"_168":667,"_103":673,"_114":207,"_115":8,"_116":207,"_208":674,"_214":215,"_216":635,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":675,"_122":676,"_219":220,"_124":664,"_125":126,"_221":222,"_127":8,"_128":677,"_11":664,"_130":678,"_132":8,"_133":679,"_290":680,"_136":8,"_137":681,"_139":655,"_141":263,"_143":264,"_145":682,"_147":683,"_149":684,"_238":685,"_152":153,"_154":688,"_157":689,"_160":661,"_162":247},[278],[668,669,670,671,672],{"_68":639,"_172":173},{"_68":641,"_172":173},{"_68":643,"_172":173},{"_68":645,"_172":173},{"_68":423,"_172":173},[179],[283,284],"Blant alle historiene om strevsomme liv finnes det også historier om håp og om liv som har tatt en positiv vending. Denne boka presenterer slike bedringshistorier. I Et bedre liv er det personer som selv har opplevd «å komme seg bort» fra rusproblemer og psykiske helseproblemer som forteller sine historier. Vi får en beskrivelse av livet slik det ble levd, livet slik det er nå, og hva den enkelte selv forklarer som viktige forhold som støttet bedringsprosessen. Mange understreker at blant annet arbeid, aktiviteter, bolig og gode relasjoner er viktig. Forfatterne ønsker å vise at det er mulig, og at det er ulike veier til et bedre liv. Fagfolk kommenterer og reflekterer rundt historiene underveis, og de viser til hva forskning sier om forhold som kan understøtte bedringsprosesser. Boka formidler erfaringsbasert kunnskap og er et viktig bidrag til kunnskapsbasert praksis og mer recovery-orienterte tjenester. Den gir håp om at bedring er både realistisk og mulig, og dette er det viktig å formidle til brukere, pårørende, studenter, fagfolk, arbeidslivet, politikere og folk flest. \"Dette er en bok som gjør inntrykk!\" \"Et bedre liv bør være pensum på alle landets helsefagutdanninger.\" \"Gode historier om tilfriskning.\"","

Blant alle historiene om strevsomme liv finnes det også historier om håp og om liv som har tatt en positiv vending. Denne boka presenterer slike bedringshistorier.

I Et bedre liv er det personer som selv har opplevd «å komme seg bort» fra rusproblemer og psykiske helseproblemer som forteller sine historier. Vi får en beskrivelse av livet slik det ble levd, livet slik det er nå, og hva den enkelte selv forklarer som viktige forhold som støttet bedringsprosessen. Mange understreker at blant annet arbeid, aktiviteter, bolig og gode relasjoner er viktig.

Forfatterne ønsker å vise at det er mulig, og at det er ulike veier til et bedre liv. Fagfolk kommenterer og reflekterer rundt historiene underveis, og de viser til hva forskning sier om forhold som kan understøtte bedringsprosesser.

Boka formidler erfaringsbasert kunnskap og er et viktig bidrag til kunnskapsbasert praksis og mer recovery-orienterte tjenester. Den gir håp om at bedring er både realistisk og mulig, og dette er det viktig å formidle til brukere, pårørende, studenter, fagfolk, arbeidslivet, politikere og folk flest.

\"Dette er en bok som gjør inntrykk!\"

\"Et bedre liv bør være pensum på alle landets helsefagutdanninger.\"

\"Gode historier om tilfriskning.\"

",375,"2022-04-19T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","11ba61bd-3d39-483e-a4e4-5c97d74608bf","2022-04-20",2022,[268],[686],{"_241":242,"_243":687},247,[156],[193,660],{"_97":691},{"_99":692,"_101":693},"9788202861070",{"_124":692},{"_97":695},{"_99":696,"_101":697},"9788205463936",{"_103":698,"_106":699,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":706,"_122":707,"_124":696,"_125":126,"_127":8,"_128":650,"_11":696,"_130":708,"_132":8,"_133":709,"_136":8,"_137":710,"_139":711,"_141":263,"_143":264,"_145":712,"_147":713,"_149":714,"_152":153,"_157":715,"_160":717,"_162":196},[179],[700,703],{"_11":701,"_68":702},"714869","Lillevik, Ole Greger",{"_11":704,"_68":705},"714870","Øien, Lisa","Boken har et tydelig forebyggende perspektiv, og gir kunnskap om hvordan både den enkelte miljøterapeut og strukturelle faktorer kan virke dempende eller triggende i vanskelige konfliktsituasjoner.\\n\\nBoken viser også hvordan miljøterapeuten kan sikre nødvendig oppfølging etter episoder med trusler og vold.\\n\\nI arbeidet med å forutsi og forebygge vold i helse- og sosialtjenesten har man tradisjonelt vært opptatt av å identifisere egenskaper ved brukeren som kan fortelle oss noe om voldsrisiko. Man har i mindre grad vært opptatt av betydningen av samspillet mellom bruker, den enkelte miljøterapeut og de institusjonelle strukturene i virksomheten, og hvordan miljøterapien i seg selv kan bidra til å forebygge aggresjon og vold. Frem til nå har fag- og forskningslitteratur om miljøterapi ikke gitt noen helhetlig drøfting av miljøterapiens rolle i forebyggingsarbeidet. Samtidig etterspør både forsknings- og fagmiljøet mer kunnskap om og sterkere søkelys på forebyggende innsatser.\\n\\nI denne monografien drøftes sentrale temaer knyttet til miljøterapi i møte med vold og aggresjon. Med utgangspunkt i eget empirisk arbeid og annen litteratur utdyper forfatterne temaer som\\n\\n\\n\t makt, tvang, avmakt, motmakt og vold\\n\t risiko- og beskyttelsesfaktorer og risikovurderinger\\n\t miljøterapi, anerkjennelse og bemyndigelse\\n\t miljøterapeutisk tilnærming\\n\t miljøterapeutens personlige kompetanse\\n\\n\\n\"Seriøs bok om vold og miljøterapi.\" Tidsskrift for Den norske legeforening\\n\\nInnholdsfortegnelse:","Tidsskrift for Den norske legeforening \n\nInnholdsfortegnelse: \n\n]]>","2014-04-10T22:00:00Z",[135],"20140320155310_hege",187,"2014-04-11",2014,[268],[597,716],"Vold og mishandling i samfunnet","Miljøterapeutisk arbeid i møte med vold og aggresjon",{"_97":719,"_197":742},{"_99":720,"_101":721},"9788202684297",{"_103":722,"_106":723,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":727,"_122":728,"_124":720,"_125":126,"_127":8,"_128":729,"_11":720,"_130":730,"_132":8,"_133":731,"_136":8,"_137":732,"_139":733,"_141":436,"_143":437,"_145":734,"_147":735,"_149":736,"_152":153,"_154":738,"_157":739,"_160":741,"_162":271},[105,179],[724],{"_11":725,"_68":726},"740285","Grimsgaard, Cathrine","Denne boka er tilgjengelig i en gratis open access-utgave på noasp.no.\\n\\nHvordan fungerer hjelpetilbudene for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre? Denne boken presenterer ny forskning på samtalegrupper som skal støtte barn i slike livssituasjoner. Tema er hvordan barnas erfaringer av eget liv og egne relasjoner får komme til uttrykk og blir håndtert i samhandlinger med profesjonelle.\\n\\nCathrine Grimsgaard har observert samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Erfaringene fra observasjonene er formidlet gjennom ni fortellinger. Gjennom fortolkning av disse avdekker hun en praksis der barns egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdom og rusavhengighet i begrenset grad blir gjort til tema. Konklusjonen er at barna ikke får den hjelpen og støtten de trenger.\\n\\nBoken har en vitenskapsfilosofisk forankring i en avdekkende hermeneutikk. Den bygger på en forståelse av at mening ikke er noe som allerede er der, og som forskeren skal prøve å få øye på, men noe som blir dannet i løpet av forskningsarbeidet. Denne forståelsen har gjort det mulig å identifisere erfaringer som ikke ble satt ord på, eller som bare så vidt ble antydet eller nevnt, men som likevel kan ha hatt stor betydning for den meningen som ble dannet. I tråd med det teoretiske perspektivet forankrer forfatteren begrepet «barnet som aktør» i det grunnleggende menneskelige behovet for å skape mening.\\n\\nSamtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre bidrar med et etisk perspektiv på det som foregår i samhandlinger mellom profesjonelle og barn. Den utfordrer fagmiljøene til en diskusjon rundt hjelpetiltakene, og spør om det er andre måter å hjelpe barn i utsatte livssituasjoner på.\\n\\nAlle som er opptatt av samhandling mellom barn og profesjonelle hjelpearbeidere og av forskning med barneperspektiv, vil ha glede av denne boken. Den er særlig relevant for profesjonsutøvere som arbeider med barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre og barn i andre typer utsatte og sårbare livssituasjoner, som innenfor barnevernet. Den er også aktuell for studenter innenfor helse- og sosialfag og etikk samt for forskere med interesse for praktisk etikk.\\n\\nGrimsgaard er sosionom og høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. Boken bygger på hennes avhandling fra 2019.","",409,"2020-07-07T22:00:00Z",[135],"20200708104039452",329,"2020-07-08",2020,[440,737],"NOASP",[156],[192,193,362,740],"Barnevern","Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre : et etisk og narrativt perspektiv",[743],{"_99":744,"_101":745},"9788202684266",{"_276":746,"_103":747,"_106":748,"_114":207,"_115":8,"_116":207,"_214":215,"_216":720,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":750,"_122":751,"_219":752,"_124":744,"_125":126,"_221":222,"_127":207,"_11":744,"_132":8,"_133":753,"_290":754,"_136":207,"_137":755,"_139":733,"_141":436,"_143":437,"_145":756,"_147":683,"_149":757,"_230":758,"_152":153,"_154":759,"_157":760,"_160":761,"_162":300},[452],[105,179],[749],{"_11":725,"_68":726},"Hvordan fungerer hjelpetilbudene for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre? Denne boken presenterer ny forskning på samtalegrupper som skal støtte barn i slike livssituasjoner. Tema er hvordan barnas erfaringer av eget liv og egne relasjoner får komme til uttrykk og blir håndtert i samhandlinger med profesjonelle. Cathrine Grimsgaard har observert samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Erfaringene fra observasjonene er formidlet gjennom ni fortellinger. Gjennom fortolkning av disse avdekker hun en praksis der barns egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdom og rusavhengighet i begrenset grad blir gjort til tema. Konklusjonen er at barna ikke får den hjelpen og støtten de trenger. Boken har en vitenskapsfilosofisk forankring i en avdekkende hermeneutikk. Den bygger på en forståelse av at mening ikke er noe som allerede er der, og som forskeren skal prøve å få øye på, men noe som blir dannet i løpet av forskningsarbeidet. Denne forståelsen har gjort det mulig å identifisere erfaringer som ikke ble satt ord på, eller som bare så vidt ble antydet eller nevnt, men som likevel kan ha hatt stor betydning for den meningen som ble dannet. I tråd med det teoretiske perspektivet forankrer forfatteren begrepet «barnet som aktør» i det grunnleggende menneskelige behovet for å skape mening. Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre bidrar med et etisk perspektiv på det som foregår i samhandlinger mellom profesjonelle og barn. Den utfordrer fagmiljøene til en diskusjon rundt hjelpetiltakene, og spør om det er andre måter å hjelpe barn i utsatte livssituasjoner på. Alle som er opptatt av samhandling mellom barn og profesjonelle hjelpearbeidere og av forskning med barneperspektiv, vil ha glede av denne boken. Den er særlig relevant for profesjonsutøvere som arbeider med barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre og barn i andre typer utsatte og sårbare livssituasjoner, som innenfor barnevernet. Den er også aktuell for studenter innenfor helse- og sosialfag og etikk samt for forskere med interesse for praktisk etikk. Grimsgaard er sosionom og høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. Boken bygger på hennes avhandling fra 2019.","

Hvordan fungerer hjelpetilbudene for barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre? Denne boken presenterer ny forskning på samtalegrupper som skal støtte barn i slike livssituasjoner. Tema er hvordan barnas erfaringer av eget liv og egne relasjoner får komme til uttrykk og blir håndtert i samhandlinger med profesjonelle.

Cathrine Grimsgaard har observert samtalegrupper for barn som har foreldre med psykiske lidelser eller rusavhengighet. Erfaringene fra observasjonene er formidlet gjennom ni fortellinger. Gjennom fortolkning av disse avdekker hun en praksis der barns egne erfaringer av foreldrenes psykiske sykdom og rusavhengighet i begrenset grad blir gjort til tema. Konklusjonen er at barna ikke får den hjelpen og støtten de trenger.

Boken har en vitenskapsfilosofisk forankring i en avdekkende hermeneutikk. Den bygger på en forståelse av at mening ikke er noe som allerede er der, og som forskeren skal prøve å få øye på, men noe som blir dannet i løpet av forskningsarbeidet. Denne forståelsen har gjort det mulig å identifisere erfaringer som ikke ble satt ord på, eller som bare så vidt ble antydet eller nevnt, men som likevel kan ha hatt stor betydning for den meningen som ble dannet. I tråd med det teoretiske perspektivet forankrer forfatteren begrepet «barnet som aktør» i det grunnleggende menneskelige behovet for å skape mening.

Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre bidrar med et etisk perspektiv på det som foregår i samhandlinger mellom profesjonelle og barn. Den utfordrer fagmiljøene til en diskusjon rundt hjelpetiltakene, og spør om det er andre måter å hjelpe barn i utsatte livssituasjoner på.

Alle som er opptatt av samhandling mellom barn og profesjonelle hjelpearbeidere og av forskning med barneperspektiv, vil ha glede av denne boken. Den er særlig relevant for profesjonsutøvere som arbeider med barn med psykisk syke eller rusavhengige foreldre og barn i andre typer utsatte og sårbare livssituasjoner, som innenfor barnevernet. Den er også aktuell for studenter innenfor helse- og sosialfag og etikk samt for forskere med interesse for praktisk etikk.

Grimsgaard er sosionom og høgskolelektor ved Høgskolen i Innlandet. Boken bygger på hennes avhandling fra 2019.

","NoDRM",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","d9777575-edc1-4973-9462-6b4fc2ea3d15","2022-01-25",[440,737],{"_232":207,"_233":207,"_234":8,"_235":207,"_236":8,"_237":8},[156],[192,193,362,740],"Samtaler mellom profesjonelle og barn som har psykisk syke eller rusavhengige foreldre : et etisk og narrativt perspektiv",{"_97":763,"_197":790},{"_99":764,"_101":765},"9788215030524",{"_103":766,"_106":767,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":777,"_122":778,"_124":764,"_125":319,"_127":8,"_128":779,"_11":764,"_130":780,"_132":8,"_133":781,"_290":782,"_136":8,"_137":783,"_139":784,"_141":142,"_143":144,"_145":785,"_147":328,"_149":786,"_152":153,"_154":787,"_157":788,"_160":789,"_162":271},[105,179],[768,771,774],{"_11":769,"_68":770},"678343","Evjen, Reidunn",{"_11":772,"_68":773},"678345","Kielland, Knut Boe",{"_11":775,"_68":776},"678344","Øiern, Tone","Hva har skjedd på fagfeltet ruslidelser og psykiske lidelser de siste årene? En lærebokklassiker i fjerde utgave bidrar med svar.\\n\\nKunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.\\n\\nI boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).\\n\\nMer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.\\n\\nReidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.\\n\\nTone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).\\n\\nKnut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","
Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.

I boken beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).

Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.

Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).

Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).]]>",519,"2018-07-05T22:00:00Z",[135],"1. utg. 2003 med tittelen: Dobbelt opp : om psykiske lidelser og rusmisbruk","20030506100957_therese",286,"2018-07-06",[151],[156],[192,193],"Dobbelt opp : om ruslidelser og psykiske lidelser",[791],{"_99":792,"_101":793},"9788215033235",{"_103":794,"_106":795,"_114":207,"_115":8,"_116":207,"_208":799,"_214":215,"_216":764,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":800,"_122":801,"_219":220,"_124":792,"_125":126,"_221":222,"_127":8,"_128":129,"_11":792,"_130":802,"_132":207,"_133":803,"_290":804,"_136":8,"_137":805,"_139":784,"_141":227,"_143":144,"_145":806,"_147":188,"_149":807,"_238":808,"_152":153,"_154":811,"_157":812,"_160":813,"_162":300},[105,179],[796,797,798],{"_11":769,"_68":770},{"_11":772,"_68":773},{"_11":775,"_68":776},[210,211,212,213],"En lærebokklassiker i sin fjerde utgave! Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring. I denne boken fra 2018 beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team). Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling. Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus. Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB). Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","En lærebokklassiker i sin fjerde utgave!

Kunnskapsgrunnlaget om rusmiddelavhengighet og psykisk lidelser er utvidet. Vi vet mer om hvordan samtidige problemer kan utredes, og med mer vekt på ressurser og muligheter hos den det gjelder. Vi har mer kunnskap og erfaring med recovery og recoveryorientert praksis, der den enkelte i størst mulig grad bestemmer hva som gir bedring.

I denne boken fra 2018 beskrives internasjonale erfaringer med tjenestemodeller der behandlerne flytter ut av kontor og institusjon til brukerens hjem og nærmiljø. I fjerde utgave beskrives i tillegg erfaringer og kunnskap med Norges 12 første oppsøkende behandlingsteam (ACT- og FACT-team).

Mer erfaring med hvilken rolle boligen spiller for mestring og bedring av ruslidelse og psykisk lidelser er også kommet til de seneste årene. Det samme gjelder arbeid og aktivitet som viktige faktorer for bedring, i tillegg til medisinsk og psykologisk behandling.

Reidunn Evjen er sosionom og ansatt ved Avdeling for rus- og avhengighetsbehandling ved Oslo universitetssykehus.

Tone Øiern er journalist og arbeider som kommunikasjonsrådgiver i Nasjonal kompetansetjeneste for tverrfaglig spesialisert behandling av ruslidelse (NK-TSB).

Knut Boe Kielland er lege og faglig rådgiver ved Nasjonalt kompetansetjeneste for samtidig rusmisbruk og psykisk lidelse (NKROP).","2021-04-21T22:00:00Z",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","7cdc9f50-4852-42c6-bc96-768a75f6db6a","2021-04-22",[151],[809],{"_241":242,"_243":810},272,[156],[192,193],"Dobbelt opp : om ruslidelser pg psykiske lidelser",{"_97":815},{"_99":816,"_101":817},"9788245032611",{"_103":818,"_106":819,"_114":8,"_115":8,"_116":8,"_117":8,"_118":8,"_119":8,"_120":823,"_124":816,"_125":126,"_127":8,"_128":464,"_11":816,"_130":824,"_132":8,"_133":825,"_136":8,"_137":826,"_139":827,"_141":564,"_143":565,"_145":828,"_147":735,"_149":829,"_152":153,"_154":830,"_157":831,"_160":833,"_162":196},[369,179],[820],{"_11":821,"_68":822},"739264","Skatvedt, Astrid","Hverdagslig samhandling handler om noe som tas for gitt, og kan virke betydningsløst og trivielt. Det kan være hvordan vi veksler blikk, hvordan vi hilser på hverandre eller hvordan prat foregår.\\nForfatteren bruker eksempler fra eget forskningsarbeid innenfor rus- og psykisk helsefeltet, og retter oppmerksomheten mot uformell og alminnelig samhandling som en del av yrkesutøvelsen. For personer i utfordrende og sårbare livssituasjoner kan det å bli møtt som en alminnelig person være et viktig element i en terapeutisk prosess. En kan bevege seg fra å se seg selv som en avviker, til å få et selvbilde som en alminnelig og verdig person. Denne hverdagsresponsiviteten har ikke status som profesjonell, faglig virksomhet og er ofte undervurdert som verktøy for bedring, hevder forfatteren. Hun presenterer en sosiologi om små ting, og med bidrag fra Erving Goffman, Howard Becker, Randall Collins og Johan Asplund gir hun bedringsprosesser i hverdagslivet en teoretisk forankring.\\nForfatteren viser til at det er sider ved hverdagslivet som har eksistensielle dimensjoner. Slik sett handler boka også om noe allmennmenneskelig.\\nAstrid Skatvedt er sosiolog. Hun arbeider som førsteamanuensis ved Institutt for sosiologi og sosialt arbeid ved Universitetet i Agder.","2020-03-31T22:00:00Z",[135],"20200309134823164",155,"2020-04-01",[568],[156],[832,597],"Mellommenneskelig kommunikasjon og ferdigheter","Bedringens sosiologi : om potensialet i hverdagslig samhandling","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: HEL-6102Rus og psykisk helse

Emne: HEL-6102
Rus og psykisk helse