Empowerment er blitt et svært populært begrep innenfor helse- og sosialfagene. Fagpersonene skal bidra til at brukere av ulike velferdstjenester kommer ut av sin avmaktssituasjon og mobiliserer styrke til å få makt og styring over egne liv.

På grunn av de positive assosiasjonene er empowerment blitt noe mange vil ha et eierforhold til, og begrepet gis et innhold og brukes i sammenhenger som står langt fra dets radikale og samfunnskritiske utgangspunkt.

På bakgrunn av ulike teoretiske tilnærminger går boka konkret inn på dilemmaer og utfordringer empowerment innebærer for fagpersoner innenfor det helse- og sosialfaglige feltet. Hovedbudskapet er at om en ønsker å arbeide etter et empowermentperspektiv, fordrer det kritisk refleksjon rundt så vel teoretiske begreper som egen yrkesutøvelse.

Innholdsfortegnelse:

",[284],{"_11":262,"_69":263},2019,[287],"Gyldendal",[187],"Sosialt arbeid ebøker",435,[138],[271],[294],{"_235":236,"_237":295},285,"66e692c8-9aa4-4bbf-8d35-072012a71630","2019-07-03T22:00:00Z",[299,300],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":302,"_206":327},{"_100":303,"_102":304},"9788215051659",{"_11":303,"_113":305,"_115":306,"_181":307,"_117":308,"_122":312,"_124":313,"_127":314,"_130":315,"_132":133,"_134":8,"_135":8,"_136":316,"_139":317,"_229":318,"_104":303,"_149":319,"_151":320,"_153":321,"_155":322,"_157":323,"_162":8,"_163":8,"_166":204,"_168":205,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Hva er funksjonshemming","Boka handler om hvordan samfunnet møter personer med nedsatt funksjonsevne. Den tar opp sentrale spørsmål innenfor forskning, politikk og forståelse av funksjonshemming.\\n\\nTøssebro går inn i den prinsipielle debatten om hva funksjonshemming er på bred basis. Han drøfter spørsmål rundt kategorisering og forestillinger og viser betydningen av disse i et historisk lys. Mye av forskningen om funksjonshemming er praktisk orientert og rettet mot forholdet mellom politiske idealer og der politikken «treffer bakken»: i hverdagen til funksjonshemmede.\\n\\nI denne boka diskuteres både lange linjer, slik som institusjonenes vekst og fall, og mer dagsaktuelle spørsmål rundt betingelser for deltakelse i hverdagsliv, skole og arbeid, og de nyere trendene i politikken på feltet, slik som vern mot diskriminering og tiltak for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig ved universell utforming.","
Tøssebro går inn i den prinsipielle debatten om hva funksjonshemming er på bred basis. Han drøfter spørsmål rundt kategorisering og forestillinger og viser betydningen av disse i et historisk lys. Mye av forskningen om funksjonshemming er praktisk orientert og rettet mot forholdet mellom politiske idealer og der politikken «treffer bakken»: i hverdagen til funksjonshemmede.

I denne boka diskuteres både lange linjer, slik som institusjonenes vekst og fall, og mer dagsaktuelle spørsmål rundt betingelser for deltakelse i hverdagsliv, skole og arbeid, og de nyere trendene i politikken på feltet, slik som vern mot diskriminering og tiltak for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig ved universell utforming.]]>",[309],{"_11":310,"_69":311},"45040","Tøssebro, Jan",2021,[185],[187],"Helse- og sosialfag, diverse",[138],[141],[231],"20100913111655_maiken",2,"2021-10-15T22:00:00Z",150,[324],{"_11":325,"_69":326},"150045253","Hva er",[328],{"_100":329,"_102":330},"9788215059877",{"_11":329,"_113":305,"_115":331,"_181":332,"_117":333,"_122":312,"_124":335,"_215":216,"_127":336,"_130":337,"_132":338,"_220":339,"_222":223,"_134":224,"_135":224,"_136":340,"_139":341,"_229":342,"_232":343,"_104":329,"_149":346,"_240":303,"_151":320,"_153":347,"_155":322,"_157":348,"_162":8,"_163":8,"_164":350,"_166":246,"_168":205,"_170":224,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_247":351,"_174":8},"Boka handler om hvordan samfunnet møter personer med nedsatt funksjonsevne. Den tar opp sentrale spørsmål innenfor forskning, politikk og forståelse av funksjonshemming. Tøssebro går inn i den prinsipielle debatten om hva funksjonshemming er på bred basis. Han drøfter spørsmål rundt kategorisering og forestillinger og viser betydningen av disse i et historisk lys. Mye av forskningen om funksjonshemming er praktisk orientert og rettet mot forholdet mellom politiske idealer og der politikken «treffer bakken»: i hverdagen til funksjonshemmede. I denne boka diskuteres både lange linjer, slik som institusjonenes vekst og fall, og mer dagsaktuelle spørsmål rundt betingelser for deltakelse i hverdagsliv, skole og arbeid, og de nyere trendene i politikken på feltet, slik som vern mot diskriminering og tiltak for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig ved universell utforming.","Boka handler om hvordan samfunnet møter personer med nedsatt funksjonsevne. Den tar opp sentrale spørsmål innenfor forskning, politikk og forståelse av funksjonshemming.

Tøssebro går inn i den prinsipielle debatten om hva funksjonshemming er på bred basis. Han drøfter spørsmål rundt kategorisering og forestillinger og viser betydningen av disse i et historisk lys. Mye av forskningen om funksjonshemming er praktisk orientert og rettet mot forholdet mellom politiske idealer og der politikken «treffer bakken»: i hverdagen til funksjonshemmede.

I denne boka diskuteres både lange linjer, slik som institusjonenes vekst og fall, og mer dagsaktuelle spørsmål rundt betingelser for deltakelse i hverdagsliv, skole og arbeid, og de nyere trendene i politikken på feltet, slik som vern mot diskriminering og tiltak for å gjøre samfunnet mer tilgjengelig ved universell utforming.",[334],{"_11":310,"_69":311},[185],[187],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",149,"SDRM",[138],[141],[231],[344],{"_235":236,"_237":345},92,"f70ad5dd-1d96-4068-931e-d9d5b86da76d","2021-10-17T22:00:00Z",[349],{"_11":325,"_69":326},"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021",[249,250,251,252],{"_98":353},{"_100":354,"_102":355},"9788215029023",{"_11":354,"_113":356,"_115":357,"_181":358,"_122":285,"_124":359,"_127":360,"_130":361,"_132":362,"_134":8,"_135":8,"_136":363,"_139":365,"_229":368,"_104":354,"_149":369,"_151":152,"_153":370,"_155":371,"_196":372,"_162":8,"_163":8,"_166":204,"_168":205,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Kulturen som pasient : uvanlige møter for vanlige folk","«Kulturen som pasient» tar for seg livssituasjoner som preges av tap. Den tematiserer direkte og indirekte sammenhengen mellom livsvilkår og helse. Mange av kapitlene retter seg mot helsefaglige utfordringer i flerkulturelle samfunn. Psykiatriens møte med folkelig sykdomsforståelse er et av temaene.\\n\\nHelsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi. Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.","
Helsetjenesten er opptatt av samfunnsforhold som påvirker folks livskvalitet. Men den er selv en faktor som påvirker folks helse negativt hvis den mangler blikk for pasientenes livssituasjon. Boka argumenterer på behovet for en helsetjeneste som er på høyde med pasientenes kulturelle bakgrunn. Den har sin faglige orientering i pedagogikk, psykologi, medisin, etnografi og medisinsk antropologi. Bidragene baserer seg på feltstudier blant nenetsere og evenere i Russland, samer og kvener i Norge, tyske migranter i Chile og alminnelige utfordringer i fag og institusjoner. Boka er resultat av et samarbeid mellom forskningsgruppa Pedagogisk antropologi ved UiT Norges arktiske universitet og Scott Polar Research Institute ved University of Cambridge.]]>",[185],[187],"Samfunnsvitens. fag, diverse",379,[364,138],"Medisin",[366,367],"Helsesystemer og -tjenester","Etniske minoriteter og multikulturelle studier",[231],"20190820130619525","2019-07-30T22:00:00Z",181,[373,375],{"_69":374,"_200":201},"Nergård, Jens-Ivar",{"_69":376,"_200":201},"Vitebsky, Piers",{"_98":378,"_206":399},{"_100":379,"_102":380},"9788215019239",{"_11":379,"_113":381,"_115":382,"_181":383,"_117":384,"_122":123,"_124":388,"_127":389,"_130":390,"_132":133,"_134":8,"_135":8,"_136":391,"_139":392,"_104":379,"_149":394,"_151":152,"_153":395,"_155":396,"_157":397,"_162":8,"_163":8,"_166":204,"_168":205,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Hva er fellesskap","Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet - uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap?\\n«Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.»\\nMonika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift\\n\\n«Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.»\\nMats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskning\\n\\nI denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.\\n\\nTjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.\\n\\nBoken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere.\\n«hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.","«Tjora går nemlig grundig til verks, og boka er rett og slett proppfull av sosiologisk klokskap. Her presenteres etablerte teorier om fenomenet i faget på nye og interessante måter.»
Monika Grønli Rosten, Norsk sosiologisk tidsskrift

«Tjora lykkes langt på vei med å presentere nettopp det mangfoldet av fenomener som dekkes av fellesskapsbegrepet på en engasjerende måte.»
Mats Lillehagen, Tidsskrift for samfunnsforskning

I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.

Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.

Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere.
«hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.]]>",[385],{"_11":386,"_69":387},"722491","Tjora, Aksel",[185],[187],"Sosiologi",[138],[393],"Familie og relasjoner","20180423103850444","2018-04-23T22:00:00Z",159,[398],{"_11":325,"_69":326},[400],{"_100":401,"_102":402},"9788215031200",{"_11":401,"_113":381,"_115":403,"_181":404,"_117":405,"_122":123,"_124":408,"_215":216,"_127":409,"_130":410,"_132":338,"_220":339,"_222":223,"_134":224,"_135":224,"_136":411,"_139":412,"_229":413,"_232":414,"_104":401,"_149":416,"_240":379,"_151":152,"_153":417,"_155":396,"_157":418,"_162":8,"_163":8,"_164":420,"_166":246,"_168":205,"_170":224,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_247":421,"_174":224},"Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet ¿ uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap? I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner. Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive. Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere. «hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.","Følelsen av fellesskap er noe vi alle har opplevd og opplever på ulike områder og faser i livet ¿ uten kanskje å tenke så mye over det. Men hva er egentlig fellesskap?
I denne boken reflekterer Aksel Tjora over fenomenet fellesskap med utgangspunkt i begreper som samhold, integrasjon, interaksjon, identifikasjon, kommunikasjon, arbeid og fysisk nærvær. Han har sosiologiske briller på, og studerer felleskap på ulike arenaer som arbeidsplasser, nærmiljøer, kafeer, festivaler, sosiale medier og nasjoner.

Tjora tar opp aktuelle spørsmål knyttet til integrering og utenforskap, og fellesskapene løftes fram både som potensielt konstruktive og destruktive.

Boken avsluttes med et kritisk blikk på samfunnsutviklingen, hvor Tjora konkluderer med at en mer nyansert forståelse av fellesskap kan bidra til å skape bedre samfunn for flere.
«hva er FELLESSKAP» egner seg som pensumlitteratur for et mangfold av fag: sosiologi, sosialantropologi, lærerutdanningen, byplanlegging og arkitektur, geografi og sosialfagene.",[406],{"_11":407,"_69":387},"691215",[185],[187],"Sosiologi ebøker",[138],[393],[231],[415],{"_235":236,"_237":345},"10b71faf-d791-42a3-a568-ec3e8a7c2ea2","2018-04-22T22:00:00Z",[419],{"_11":325,"_69":326},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018",[249,250,251,252],{"_98":423},{"_100":424,"_102":425},"9788202360719",{"_11":424,"_113":426,"_115":427,"_181":428,"_117":429,"_122":433,"_124":434,"_127":436,"_130":390,"_132":437,"_134":8,"_135":8,"_136":438,"_139":439,"_104":424,"_149":441,"_151":152,"_153":442,"_155":443,"_162":8,"_163":8,"_166":444,"_168":445,"_170":8,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8},"Levekår og livskvalitet : vitenskapen om hvordan vi har det","«Hvordan har du det?» «Står til?» Hverdagssamtalen er full av slike spørsmål. Denne boka handler om den vitenskapelige tilnærmingen til spørsmålet om hvordan nordmenn «har det». Det vil si empiriske undersøkelser av befolkningens velferd.\\n\\n\\n\\nI Levekår og livskvalitet gir forfatteren en bred beskrivelse av det teoretiske og metodiske grunnlaget for slike undersøkelser, og presenterer sentrale perspektiver innenfor to tradisjoner innen velferdsforskningen: Levekårstradisjonen og livskvalitetstradisjonen.\\n\\nEr det samsvar mellom «objektive» mål på velferd, kartlagt gjennom levekårsundersøkelser og annen statistikk, og utviklingen av subjektiv livskvalitet? Er det grupper i befolkningen som får det verre, eller som på annen måte ikke følger med i velferdsutviklingen? Hvordan kan man sammenfatte informasjonen som undersøkelser av levekår og livskvalitet gir, i mål som forteller noe om velferden på samfunnsnivå? Hva er svakhetene ved FNs Human Development Index (HDI) og andre helhetlige mål på nasjoners velferdsnivå? Hvordan ser det norske velferdsnivået egentlig ut sammenlignet med andre land, når en tar for seg et bredere sett av indikatorer enn dem som inngår i FNs indeks? Forfatteren ser også nærmere på sammenhengen mellom velferdsforskning og verdivalg og på velferden blant barn og unge.\\nBoka er aktuell for studenter i sosial- og velferdsfag, inkludert sosiologi og statsvitenskap, hvor kunnskap om befolkningens velferd og velferdsutvikling står sentralt. Den er også aktuell for forskere og andre som er opptatt av grunnlagsspørsmål innen velferdsforskningen.","
I Levekår og livskvalitet gir forfatteren en bred beskrivelse av det teoretiske og metodiske grunnlaget for slike undersøkelser, og presenterer sentrale perspektiver innenfor to tradisjoner innen velferdsforskningen: Levekårstradisjonen og livskvalitetstradisjonen. Er det samsvar mellom «objektive» mål på velferd, kartlagt gjennom levekårsundersøkelser og annen statistikk, og utviklingen av subjektiv livskvalitet? Er det grupper i befolkningen som får det verre, eller som på annen måte ikke følger med i velferdsutviklingen? Hvordan kan man sammenfatte informasjonen som undersøkelser av levekår og livskvalitet gir, i mål som forteller noe om velferden på samfunnsnivå? Hva er svakhetene ved FNs Human Development Index (HDI) og andre helhetlige mål på nasjoners velferdsnivå? Hvordan ser det norske velferdsnivået egentlig ut sammenlignet med andre land, når en tar for seg et bredere sett av indikatorer enn dem som inngår i FNs indeks? Forfatteren ser også nærmere på sammenhengen mellom velferdsforskning og verdivalg og på velferden blant barn og unge. Boka er aktuell for studenter i sosial- og velferdsfag, inkludert sosiologi og statsvitenskap, hvor kunnskap om befolkningens velferd og velferdsutvikling står sentralt. Den er også aktuell for forskere og andre som er opptatt av grunnlagsspørsmål innen velferdsforskningen. ]]>",[430],{"_11":431,"_69":432},"715998","Barstad, Anders",2014,[435],"Cappelen Damm akademisk",[187],629,[138],[271,440],"Sosial forskning og statistikk","20141015122447455","2014-09-21T22:00:00Z",412,"Cappelen Damm AS","0008","recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: SSO-3110Mangfold og utsatthet

Emne: SSO-3110
Mangfold og utsatthet