[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_689":690,"_691":692,"_693":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","usn-1574-friluftsliv-forvaltning-og-folkehelse-2026-host","name","Friluftsliv, forvaltning og folkehelse","code","1574","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[688],"programmes",[679],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_59":667},{"_59":655},{"_59":645},{"_59":630},{"_59":615},{"_59":602},{"_59":588},{"_59":569},{"_59":553},{"_59":537},{"_59":525},{"_59":481,"_92":482},{"_59":415,"_92":416},{"_59":383},{"_59":366},{"_59":354},{"_59":301,"_92":302},{"_59":250,"_92":251},{"_59":227},{"_59":199},{"_59":91,"_92":93},{"_59":60},"original",{"_61":62,"_63":64,"_65":66},"isbn","9788242633347","metadata",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":62,"_74":62,"_75":76,"_77":78,"_79":80,"_81":82},"source","web","authors",[85,86,87],"available",false,"description","Dette temaheftet undersøker hvordan ulike etniske grupper i Oslo bruker og verdsetter bostedsnære grøntområder, med casestudier fra Furuset, Godliaskogen og Mariholtet. Forfatterne presenterer funn fra intervjuer utført i disse områdene og drøfter betydningen av bynaturen for helse, trivsel og stedstilknytning. Heftet diskuterer også implikasjoner for tilrettelegging, kartlegging og forvaltning av bynatur i et flerkulturelt bymiljø.","ean","id","languages",[84],"published_year",2018,"publishers",[83],"title","Bynatur i det flerkulturelle Oslo","Norsk institutt for naturforskning (NINA)","no",{"_74":-5,"_13":90},{"_74":-5,"_13":89},{"_74":-5,"_13":88},"Hogne Øian","Stine Rybråten","Margrete Skår",{"_61":110,"_63":182},"alternativeAllvitOptions",[94],{"_61":95,"_63":96},"9788202790554",{"_97":98,"_99":100,"_101":102,"_69":103,"_104":70,"_105":106,"_107":108,"_109":110,"_111":103,"_112":113,"_71":114,"_115":116,"_117":118,"_73":95,"_119":120,"_121":122,"_123":70,"_124":125,"_74":95,"_126":127,"_128":129,"_130":131,"_132":70,"_133":134,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_143":144,"_77":145,"_79":146,"_147":148,"_149":150,"_151":152,"_153":154,"_155":156,"_81":157,"_158":159},"accessibility_features",[181],"actors",[175,176],"allvit_subjects",[174],true,"available_for_ai","available_for_plans",[170,171,172,173],"available_text","I salg","based_on_id","9788202761301","bundle_available","bundle_price",599,"Barnehagens friluftsliv er en fagfellevurdert antologi som bidrar med ny kunnskap om og innsikt i barnehagens friluftsliv. Boka favner bredt om friluftslivets muligheter i barnehagens hverdagsliv fra ulike faglige ståsteder. Kapitlene i boka omhandler blant annet friluftslivspraksiser, de yngste barna og friluftslivet, høstingsfriluftsliv, den frie leken i natur, naturfaglig oppdagelse, skapende friluftsliv, samisk naturforståelse, minoritetsforeldres syn på friluftsliv, litteratur i naturen, vinterfriluftsliv, bærekraft og livsmestring. Kapitlene er tydelig forankret i Rammeplan for barnehagen og bidrar både samlet og hver for seg til interessante betraktninger rundt friluftslivets plass i barnehagens pedagogiske virksomhet. Innholdet er forskningsbasert og drøftingene er basert på nyere forskning innen de ulike feltene. Barnehagens friluftsliv er aktuell både for forskere, undervisere og studenter innenfor barnehagefeltet samt andre som er engasjert i tematikken barn og friluftsliv.","description_rich","

Barnehagens friluftsliv er en fagfellevurdert antologi som bidrar med ny kunnskap om og innsikt i barnehagens friluftsliv. Boka favner bredt om friluftslivets muligheter i barnehagens hverdagsliv fra ulike faglige ståsteder.
Kapitlene i boka omhandler blant annet friluftslivspraksiser, de yngste barna og friluftslivet, høstingsfriluftsliv, den frie leken i natur, naturfaglig oppdagelse, skapende friluftsliv, samisk naturforståelse, minoritetsforeldres syn på friluftsliv, litteratur i naturen, vinterfriluftsliv, bærekraft og livsmestring.
Kapitlene er tydelig forankret i Rammeplan for barnehagen og bidrar både samlet og hver for seg til interessante betraktninger rundt friluftslivets plass i barnehagens pedagogiske virksomhet. Innholdet er forskningsbasert og drøftingene er basert på nyere forskning innen de ulike feltene.
Barnehagens friluftsliv er aktuell både for forskere, undervisere og studenter innenfor barnehagefeltet samt andre som er engasjert i tematikken barn og friluftsliv.

","drm","LCP","edition",1,"format","EPUB","free_book","gross_sales_price",339,"languages_no",[169],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","open_access","original_work_id","7de70991-6c1b-4b07-95cc-a8a291a1b6ab","pages",220,"product_form","ED","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2023-01-16",2023,[168],"rental_options",[163],"score","1.0","supply_status_code","21","thema_edu_no",[162],"thema_subject_no",[160,161],"Barnehagens friluftsliv","varegruppe","Barnehagepedagogikk ebøker","Førskoler og barnehager","Friluftsaktiviteter","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning",{"_164":165,"_166":167},"duration_months",6,"price",270,"Cappelen Damm akademisk","Bokmål","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","Barnehagelærerutdanning",{"_13":180,"_178":179},{"_13":177,"_178":179},"Krempig, Inger W.","role","Redaktør","Neegaard, Henrik Rosted","WCAG v2.1",{"_99":183,"_101":184,"_69":70,"_104":70,"_111":103,"_71":114,"_115":185,"_73":110,"_119":120,"_123":70,"_124":186,"_74":110,"_126":187,"_128":188,"_130":189,"_132":70,"_133":134,"_135":136,"_137":190,"_139":140,"_141":142,"_143":191,"_77":192,"_79":193,"_149":150,"_151":152,"_153":194,"_155":195,"_81":157,"_158":196},[197,198],[174],"

Barnehagens friluftsliv er en fagfellevurdert antologi som bidrar med ny kunnskap om og innsikt i barnehagens friluftsliv. Boka favner bredt om friluftslivets muligheter i barnehagens hverdagsliv fra ulike faglige ståsteder.
Kapitlene i boka omhandler blant annet friluftslivspraksiser, de yngste barna og friluftslivet, høstingsfriluftsliv, den frie leken i natur, naturfaglig oppdagelse, skapende friluftsliv, samisk naturforståelse, minoritetsforeldres syn på friluftsliv, litteratur i naturen, vinterfriluftsliv, bærekraft og livsmestring.
Kapitlene er tydelig forankret i Rammeplan for barnehagen og bidrar både samlet og hver for seg til interessante betraktninger rundt friluftslivets plass i barnehagens pedagogiske virksomhet. Innholdet er forskningsbasert og drøftingene er basert på nyere forskning innen de ulike feltene.
Barnehagens friluftsliv er aktuell både for forskere, undervisere og studenter innenfor barnehagefeltet samt andre som er engasjert i tematikken barn og friluftsliv.

",499,[169],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","BC","2022-11-04",2022,[168],[162],[160,161],"Barnehagepedagogikk",{"_13":180,"_178":179},{"_13":177,"_178":179},{"_61":200,"_63":201},"9788202651237",{"_101":202,"_67":203,"_69":70,"_104":70,"_111":103,"_71":204,"_115":205,"_73":200,"_119":120,"_123":70,"_124":206,"_74":200,"_126":207,"_128":188,"_130":208,"_132":70,"_133":209,"_135":210,"_137":190,"_139":140,"_141":142,"_143":211,"_77":212,"_79":213,"_149":150,"_151":152,"_153":214,"_215":216,"_155":217,"_81":218,"_158":219},[226],[223],"Mennesker er emosjonelle vesener, og ikke minst ungdomstiden er preget av mange og sterke følelser. Emosjoner er et kjernebegrep innen psykologi, men tillegges mindre vekt i antropologiske og sosiologiske studier av barn og oppvekst. I denne boka undersøkes emosjonsarbeid slik det utspilles i ungdommers hverdag. Betydningen av trygge relasjoner understrekes som basis for å entre nye landskap og oppleve nye sider ved seg selv. I boka drøftes også hvordan ungdoms emosjonsarbeid utspiller seg i møte med ulike naturlandskap, jevnaldrende, aktivitetsledere og organisert friluftsliv. Urbant ungdomsliv, natur og følelser tar blant annet for seg hvordan omgivelser spiller inn på ungdoms selvforståelse hvordan det oppleves å bli introdusert for nye opplevelser og aktiviteter om vi er «fargeblinde» i Norge, og om hudfarge er viktig for hvordan vi erfarer verden og hverandre. hvilken betydning ungdom tillegger begreper som «fred og ro». Urbant ungdomsliv, natur og følelser retter seg mot studenter innen sosialt arbeid, barnevern og friluftslivsstudier, samt sosiologi og andre samfunnsfag hvor kunnskap om ungdom, ungdomskultur og oppvekst står sentralt. Boka er også aktuell for alle med en interesse for ungdomskultur og urban oppvekst i Norge. Bokas forord er skrevet av Finn Skårderud.","

Mennesker er emosjonelle vesener, og ikke minst ungdomstiden er preget av mange og sterke følelser. Emosjoner er et kjernebegrep innen psykologi, men tillegges mindre vekt i antropologiske og sosiologiske studier av barn og oppvekst. I denne boka undersøkes emosjonsarbeid slik det utspilles i ungdommers hverdag. Betydningen av trygge relasjoner understrekes som basis for å entre nye landskap og oppleve nye sider ved seg selv. I boka drøftes også hvordan ungdoms emosjonsarbeid utspiller seg i møte med ulike naturlandskap, jevnaldrende, aktivitetsledere og organisert friluftsliv.

Urbant ungdomsliv, natur og følelser tar blant annet for seg

hvordan omgivelser spiller inn på ungdoms selvforståelse
hvordan det oppleves å bli introdusert for nye opplevelser og aktiviteter
om vi er «fargeblinde» i Norge, og om hudfarge er viktig for hvordan vi erfarer verden og hverandre.
hvilken betydning ungdom tillegger begreper som «fred og ro».

Urbant ungdomsliv, natur og følelser retter seg mot studenter innen sosialt arbeid, barnevern og friluftslivsstudier, samt sosiologi og andre samfunnsfag hvor kunnskap om ungdom, ungdomskultur og oppvekst står sentralt. Boka er også aktuell for alle med en interesse for ungdomskultur og urban oppvekst i Norge.
Bokas forord er skrevet av Finn Skårderud.

",389,[169],"Forord av Finn Skårderud","6ae71770-6286-4400-bf24-c2eb96b0831c",204,"2020-07-01",2020,[168],[162],"thema_interest_no",[222],[220,221],"Urbant ungdomsliv, natur og følelser","Helse- og sosialfag, diverse","Sosiale tjenester og sosial velferd","Ungdom","Ungdomstid",{"_74":224,"_13":225},"739895","Broch, Tuva Beyer","Samfunnsvitenskap",{"_61":228,"_63":229},"9788270998098",{"_101":230,"_67":231,"_69":70,"_104":70,"_111":70,"_73":228,"_119":120,"_123":70,"_124":232,"_74":228,"_126":233,"_128":188,"_132":70,"_133":234,"_135":235,"_137":190,"_139":236,"_141":237,"_143":238,"_77":239,"_79":240,"_149":150,"_151":241,"_155":242,"_81":243,"_158":244},[249],[246],350,[169],"cf22e32e-d70a-4f6c-9024-33fd8a964418",280,"Novus AS","0154","2015-03-19",2015,[245],"40",[161],"Stier, mennesker og naturopplevelser","Friluft","Novus",{"_74":247,"_13":248},"664824","Bischoff, Annette","Annet",{"_61":258,"_63":286},[252],{"_61":253,"_63":254},"9788245029642",{"_99":255,"_101":256,"_69":103,"_104":70,"_105":257,"_107":108,"_109":258,"_111":70,"_71":259,"_117":118,"_73":253,"_119":120,"_121":260,"_123":70,"_124":261,"_74":253,"_126":262,"_128":129,"_130":263,"_132":70,"_133":264,"_135":265,"_137":138,"_139":266,"_141":267,"_143":268,"_77":269,"_79":270,"_149":150,"_151":271,"_153":272,"_155":273,"_81":274,"_158":275},[280,281,282],[226],[279],"9788245023190","Fritid sammen med andre handler om hvordan man kan støtte barn, ungdom og voksne med ulike utfordringer til deltakelse i selvvalgte fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap.\\n\\nFeltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse er i utvikling. I løpet av de siste 10 årene har metoden Fritid med Bistand (FmB) og andre nye tilnærminger blitt tatt i bruk. Forfatterne presenterer erfaringer fra prosjekter og tiltak med utgangspunkt i slike metoder, og viser hvordan man i praksis kan tilrettelegge fritidstjenester, ofte ved et samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor.\\n\\nI tilrettelagte fritidstjenester er målet at brukere skal kunne realisere egne ønsker, behov og drømmer. Kartlegging av ressurser og muligheter, motivasjon, læring, medvirkning og nettverksbygging sammen med brukerne er derfor sentrale temaer i boken.\\n\\nBoken retter seg mot studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger og mot personer som arbeider med å tilrettelegge kultur- og fritidsaktiviteter i kommuner og i frivillige organisasjoner.","PDF",375,[169,278],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","1083244d-d9e3-42a0-a2f2-de444cd8b6c6",173,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2019-06-30",2019,[277],"20",[162],[276],"Fritid sammen med andre : tilrettelagte fritidstjenester i endring","Sosialt arbeid ebøker","Sosialarbeid","Fagbokforlaget","Nynorsk","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":285,"_178":179},{"_13":284,"_178":179},{"_13":283,"_178":179},"Ofstad, Dag","Midtsunstad, Anders","Kristiansen, Kristjana",{"_99":287,"_101":288,"_69":70,"_104":70,"_111":70,"_71":289,"_73":258,"_119":120,"_123":70,"_124":290,"_74":258,"_126":291,"_128":188,"_132":70,"_133":264,"_135":265,"_137":190,"_139":266,"_141":267,"_143":292,"_77":293,"_79":294,"_149":150,"_151":241,"_153":295,"_155":296,"_81":274,"_158":297},[298,299,300],[226],"Fritid sammen med andre handler om hvordan man kan støtte barn, ungdom og voksne med ulike utfordringer til deltakelse i selvvalgte fritidsaktiviteter og sosiale fellesskap.\\n\\nFeltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse er i utvikling. I løpet av de siste 10 årene har metoden Fritid med Bistand (FmB) og andre nye tilnærminger blitt tatt i bruk. Forfatterne presenterer erfaringer fra prosjekter og tiltak med utgangspunkt i slike metoder, og viser hvordan man i praksis kan tilrettelegge fritidstjenester, ofte ved et samarbeid mellom offentlig og frivillig sektor.\\n\\nI tilrettelagte fritidstjenester er målet at brukere skal kunne realisere egne ønsker, behov og drømmer. Kartlegging av ressurser og muligheter, motivasjon, læring, medvirkning og nettverksbygging sammen med brukerne er derfor sentrale temaer i boken.\\n\\nBoken retter seg mot studenter i helse- og sosialfaglige utdanninger og mot personer som arbeider med å tilrettelegge kultur- og fritidsaktiviteter i kommuner og i frivillige organisasjoner.\\n\\nKristjana Kristiansen (f. 1948) er professor emerita ved NTNU. Kristiansen arbeidet tett med Wolfenberger som introduserte uttrykket «social role valorization» i 1983. I Norge ble dette oversatt til «verdsetting av sosial rolle» (VSR).\\nAnders Midtsundstad (f. 1963) er sosionom med master i sosialt arbeid og er ansatt som seniorrådgiver ved Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (Aktiv Ung). Han har siden 2007 ledet knutepunktet «Fritid for alle» som er en nasjonal satsing på feltet støttekontakt, kultur- og fritidsdeltakelse.\\nDag Ofstad (f. 1949) er utdannet sosionom og sosialpedagog. Han har ph.d. i studier av profesjonspraksis og praktisk kunnskap ved Nord Universitet og hovedfag i profesjonspraksis og praktisk kunnskap ved Høgskolen i Bodø. Han er leder for Nasjonal kompetansetjeneste for barn og unge med funksjonsnedsettelser (Aktiv Ung).",419,[169,278],"2017-12-05",2017,[277],[162],[276],"Sosialt arbeid",{"_13":285,"_178":179},{"_13":284,"_178":179},{"_13":283,"_178":179},{"_61":309,"_63":338},[303],{"_61":304,"_63":305},"9788215052465",{"_101":306,"_67":307,"_69":103,"_104":103,"_105":308,"_107":108,"_109":309,"_111":70,"_71":310,"_115":311,"_117":118,"_73":304,"_119":312,"_121":122,"_123":70,"_124":313,"_74":304,"_126":314,"_128":129,"_130":315,"_132":70,"_133":316,"_135":317,"_137":138,"_139":318,"_141":319,"_143":320,"_77":321,"_79":322,"_147":323,"_149":150,"_151":152,"_153":324,"_155":325,"_81":326,"_158":327},[337],[334],[170,171,332,333],"9788215052458","Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave! Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt økt vekt på helseutfordringer i Norge knyttet til psykiske lidelser, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helsetrusler er også tatt med. Emnet forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar. Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.","Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave!

Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt økt vekt på helseutfordringer i Norge knyttet til psykiske lidelser, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helsetrusler er også tatt med.

Emnet forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar.

Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet.

De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.",2,469,[169],"2. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2021","03b00b54-6aa6-43fd-9970-7a84faa5f90b",278,"Aschehoug AS","0001","2021-05-28",2021,[331],[329],[162],[328],"Forebyggende helsearbeid : folkehelsearbeid i teori og praksis","Sykepleie ebøker","Folkehelse og forebyggende medisin",{"_164":165,"_166":330},260,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_74":335,"_13":336},"33758","Mæland, John Gunnar","Medisin",{"_101":339,"_67":340,"_69":70,"_104":70,"_111":70,"_71":341,"_115":342,"_73":309,"_119":343,"_123":70,"_124":113,"_74":309,"_126":344,"_128":188,"_130":345,"_132":70,"_133":316,"_135":346,"_137":190,"_139":318,"_141":319,"_143":347,"_77":321,"_79":348,"_149":150,"_151":349,"_153":350,"_155":351,"_81":326,"_158":352},[337],[353],"Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave! Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt mer vekt på de økende helseutfordringene i Norge knyttet til psykiske lidelser, rusmiddelbruk, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helse- og miljøtrusler er også tatt med. Forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar. Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. Folkehelsearbeidet må knyttes til arbeidet for en bærekraftig utvikling. De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.","Klassikeren om forebyggende helsearbeid i 5. utgave!

Denne utgaven er omfattende revidert og oppdatert etter de nye retningslinjene (RETHOS) som er vedtatt for helsefagutdanningene. Det er lagt mer vekt på de økende helseutfordringene i Norge knyttet til psykiske lidelser, rusmiddelbruk, demens, fedme og diabetes. Ny kunnskap om den globale sykdomsbyrden og globale helse- og miljøtrusler er også tatt med.

Forebyggende helsearbeid dreier seg både om å fremme folks helse og livskvalitet og om å redusere risiko for sykdom og skade. Forebyggende helsearbeid retter seg også mot enkeltpersoner og utsatte grupper, der helsetjenesten har et særlig ansvar.

Begrepet folkehelsearbeid brukes i økende grad om de samme målsettingene som for forebyggende helsearbeid, særlig når det gjelder samfunnets innsats for befolkningen som helhet. Folkehelsearbeidet må knyttes til arbeidet for en bærekraftig utvikling.

De ulike målsettingene, strategiene og virkemidlene i det forebyggende helsearbeidet sammenstilles i boken. Selv om det handler mest om norske forhold, bidrar to kapitler om globale helseutfordringer og internasjonalt folkehelsearbeid til at boken er relevant også for globalt helsearbeid. Forfatteren legger vekt på å få fram bredden og mangfoldet i folkehelsearbeidet.",5,[169],"5. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021",254,"2021-06-04",[331],"31",[162],[328],"Sykepleie",{"_74":335,"_13":336},{"_61":355,"_63":356,"_65":66},"9788250205833",{"_67":357,"_69":70,"_71":358,"_73":355,"_74":355,"_75":359,"_77":212,"_79":360,"_81":361},[364],"Rapporten presenterer resultater fra et forskningsprosjekt utført av Norges idrettshøgskole på oppdrag for Oslo kommune. Den kartlegger og analyserer friluftslivsdeltakelse blant barn og unge (6–19 år) i Oslo, undersøker hvilke grupper som deltar og hvilke barrierer som hindrer deltakelse, samt hvilke arenaer som er viktige for rekruttering. Studien gir også anbefalinger for hvordan kommunens virkemidler kan rettes for å bidra til utjevning av sosiale helseforskjeller.",[363],[362],"Studie av friluftsliv blant barn og unge i Oslo: Sosial ulikhet og sosial utjevning","Norges idrettshøgskole","nb",{"_74":-5,"_13":365},"Kirsti Gurholt",{"_61":367,"_63":368,"_65":66},"9788242653307",{"_67":369,"_69":70,"_71":370,"_73":367,"_74":367,"_75":371,"_77":372,"_79":373,"_81":374},[375,376,377,378],"Rapporten undersøker i hvilken grad ordningen med Nasjonale turiststier bidrar til besøksforvaltning som løser utfordringer knyttet til naturverdier, sikkerhet, allemannsretten, lokal verdiskaping og forståelsen/bruk av besøksforvaltning. Studien bygger på 24 semistrukturerte intervjuer fra 14 stier (fem autoriserte, seks i prosess og tre avslag) og diskuterer hovedutfordringer som manglende kunnskap om naturverdier, varierende sikkerhetsarbeid, finansieringsproblemer og behov for juridiske virkemidler. Rapporten peker også på at turisme kan gi lokal verdiskaping, men at økt besøk medfører kostnader og at tiltak som tydelige stier, bedre informasjon og eventuelle turistavgifter kan være aktuelle.",[363],2024,[83],"Besøksforvaltning av mye brukte stier",{"_74":-5,"_13":382},{"_74":-5,"_13":381},{"_74":-5,"_13":380},{"_74":-5,"_13":379},"Odd Inge Vistad","Vegard Gundersen","Sofie Austrheim Palmstrøm","Maja Arnekleiv",{"_61":384,"_63":385},"9788215061160",{"_99":386,"_101":387,"_69":70,"_104":70,"_111":70,"_71":388,"_115":389,"_73":384,"_119":120,"_123":70,"_124":390,"_74":384,"_126":391,"_128":188,"_130":392,"_132":70,"_133":393,"_135":394,"_137":190,"_139":318,"_141":319,"_143":395,"_77":192,"_79":396,"_149":150,"_151":397,"_153":398,"_399":400,"_155":401,"_81":402,"_158":403},[409,410,411],[408,226],"Hvordan arbeider idretts- og friluftslivsorganisasjoner med bærekraftig utvikling? Og hvordan opplever ledere og frivillige i disse organisasjonene potensial og vilkår for å innfri politisk press om å bidra til bærekraftig utvikling? Bærekraft i idrett og friluftsliv utforsker hvordan idretts- og friluftslivsorganisasjoner møter økologiske, sosiale og økonomiske bærekraftsutfordringer. I boka presenteres studier av fem praksisfelt innen idrett og friluftsliv: Den Norske Turistforening, EcoTrail Oslo, Norges Klatreforbund, Stiftelsen BUA og Norges Fotballforbund. Studiene er relevante for nasjonalt og lokalt praksisnivå. Boka passer for en bred gruppe lesere: ledere, ansatte og frivillige i idretts- og friluftslivsorganisasjoner, studenter og forskere innen idrettsvitenskap, organisasjon og ledelse.","Hvordan arbeider idretts- og friluftslivsorganisasjoner med bærekraftig utvikling? Og hvordan opplever ledere og frivillige i disse organisasjonene potensial og vilkår for å innfri politisk press om å bidra til bærekraftig utvikling?

Bærekraft i idrett og friluftsliv utforsker hvordan idretts- og friluftslivsorganisasjoner møter økologiske, sosiale og økonomiske bærekraftsutfordringer. I boka presenteres studier av fem praksisfelt innen idrett og friluftsliv: Den Norske Turistforening, EcoTrail Oslo, Norges Klatreforbund, Stiftelsen BUA og Norges Fotballforbund. Studiene er relevante for nasjonalt og lokalt praksisnivå. Boka passer for en bred gruppe lesere: ledere, ansatte og frivillige i idretts- og friluftslivsorganisasjoner, studenter og forskere innen idrettsvitenskap, organisasjon og ledelse.",529,[169],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","b7288f19-5609-4f65-a138-ea2f6e84eca0",154,"2022-12-20",[331],"23",[162],"thema_geo_no",[407],[404,405,406],"Bærekraft i idrett og friluftsliv","Samfunnsvitens. fag, diverse","Bærekraft","Idrett og utendørsaktiviteter","Sosial forskning og statistikk","Norge","Geografi og miljøkunnskap",{"_13":414,"_178":179},{"_13":413,"_178":179},{"_13":412,"_178":179},"Nilssen, Maja","Lund, Anne Kamilla","Tjønndal, Anne",{"_61":425,"_63":462},[417],{"_61":418,"_63":419},"9788202831981",{"_97":420,"_99":421,"_101":422,"_67":423,"_69":103,"_104":70,"_105":424,"_107":108,"_109":425,"_111":103,"_112":426,"_71":427,"_115":428,"_117":118,"_73":418,"_119":120,"_121":122,"_123":70,"_124":429,"_74":418,"_126":430,"_128":129,"_130":431,"_132":70,"_133":432,"_135":433,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_143":434,"_77":372,"_79":435,"_147":436,"_149":150,"_437":438,"_151":152,"_153":439,"_155":440,"_81":441,"_158":442},[181],[454,455,456],[453,226],[450],[170,171,172,173],"9788202788964",349,"I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden. Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk. Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Forordet er skrevet av Odin Lysaker og Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.","

I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden.

Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk.

Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Forordet er skrevet av Odin Lysaker og Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.

",209,[169],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","4e6a2630-2f48-4b57-8a40-c5e2b6cf56b9",180,"2024-04-09",[168],[448],"series",[445],[162],[443,444],"Akselerasjon og resonans : artikler om livet i senmoderniteten","Sosiologi ebøker","Kritisk teori","Sosiologi",{"_74":446,"_13":447},"150000553","Cappelens upopulære skrifter",{"_164":165,"_166":449},147,{"_74":451,"_13":452},"755000","Rosa, Hartmut","Filosofi og religion",{"_13":460,"_178":461},{"_13":459,"_178":179},{"_13":457,"_178":458},"Evenshaug, Aurora Jacobsen","Forfatter av forord","Lysaker, Odin","Dunker, Anders","Oversetter",{"_99":463,"_101":464,"_67":465,"_69":70,"_104":70,"_111":103,"_71":466,"_115":467,"_73":425,"_119":120,"_123":70,"_124":468,"_74":425,"_126":469,"_128":188,"_130":470,"_132":70,"_133":432,"_135":433,"_137":190,"_139":140,"_141":142,"_143":471,"_77":372,"_79":472,"_149":150,"_437":473,"_151":152,"_153":474,"_155":475,"_81":441,"_158":444},[478,479,480],[453,226],[477],"I denne artikkelsamlingen blir Hartmut Rosas berømte nøkkelbegreper akselerasjon og resonans utgangspunkt for engasjerende samtidsdiagnoser som har fått stor oppmerksomhet både hos et bredt publikum og hos akademikere. Gjenkjennelige hverdagserfaringer får en eksistensiell og poetisk dybde, samtidig som fenomenene han undersøker blir gjenstand for presise analyser. De fire artiklene i denne boka gir leseren en effektiv innføring i Rosas forfatterskap og viser hvordan akselerasjon, en økt hastighet på mange livsområder, fører til en tapt resonans – mindre muligheter for gjenklang og levende relasjoner. Resultatet er fremmedgjøring i forholdet til oss selv, hverandre og verden. Der akselerasjon er årsaken og fremmedgjøring diagnosen, mener Rosa at resonans er løsningen, men hvis vi skal vinne resonanserfaringen tilbake, må vi forstå og akseptere livets ukontrollerbare sider. Vi må ta lengselen etter å bli berørt og etter å bli forvandlet på alvor: ikke bare eksistensielt og poetisk, men også som et sosiologisk og teoretisk faktum. Rosa argumenterer for at resonanserfaringer er avgjørende for det gode liv, en innsikt som åpner for en fruktbar videreføring av sosiologiens modernitetskritikk. Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Tekstene er utvalgt av Odin Lysaker. Forordet er skrevet av Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.","

Akselerasjon og resonans. Artikler om livet i senmoderniteten er oversatt av Anders Dunker. Tekstene er utvalgt av Odin Lysaker. Forordet er skrevet av Aurora Jacobsen Evenshaug. I den nye rekken av Cappelens upopulære skrifter kommer Akselerasjon og resonans som nr. 86.

",299,[169],"Forord av Aurora Jacobsen Evenshaug","2024-02-10",[168],[476],[162],[443,444],{"_74":446,"_13":447},{"_74":451,"_13":452},{"_13":460,"_178":461},{"_13":459,"_178":179},{"_13":457,"_178":458},{"_61":489,"_63":512},[483],{"_61":484,"_63":485},"9788202689247",{"_99":486,"_101":487,"_69":103,"_104":103,"_105":488,"_107":108,"_109":489,"_111":103,"_112":490,"_71":491,"_115":492,"_117":118,"_73":484,"_119":120,"_121":260,"_123":70,"_124":493,"_74":484,"_126":494,"_128":129,"_130":495,"_132":70,"_133":496,"_135":497,"_137":138,"_139":140,"_141":142,"_143":498,"_77":212,"_79":499,"_147":500,"_149":150,"_151":152,"_153":501,"_155":502,"_81":503,"_158":504},[508,509],[337,507],[170,171,172,173],"9788202651077",639,"I denne boken presenteres ny kunnskap om folkehelse og livsmestring i skolen. Antologien består av ni kapitler der forfatterne belyser tematikken fra ulike fagtradisjoner. Boken kombinerer perspektiver fra både pedagogikk og medisin, og den ser på læring og helse som en helhet. Kapitlene omhandler blant annet: Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar? Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring Hvordan lytter vi til elevstemmen? Livsmestring har gjennom fagfornyelsen fått mye oppmerksomhet. Denne boken bidrar med perspektiver på livsmestring som favner om hele mennesket, og målet er å skape mening, livsglede og livskraft til gode og verdige liv. Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.","

I denne boken presenteres ny kunnskap om folkehelse og livsmestring i skolen. Antologien består av ni kapitler der forfatterne belyser tematikken fra ulike fagtradisjoner. Boken kombinerer perspektiver fra både pedagogikk og medisin, og den ser på læring og helse som en helhet.

Kapitlene omhandler blant annet:

Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar?
Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen
Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping
Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring
Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet
Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring
Hvordan lytter vi til elevstemmen?

Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.

",329,[169],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","691a3ef2-ebe9-47c0-9f0b-d405ffe73b96",219,"2020-12-03",[168],[506],[162],[505,328],"Perspektiver på livsmestring i skolen","Generell pedagogikk ebøker","Pedagogikk",{"_164":165,"_166":429},"Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":511,"_178":179},{"_13":510,"_178":179},"Fikse, Camilla","Myskja, Audun",{"_99":513,"_101":514,"_69":70,"_104":70,"_111":103,"_71":491,"_115":515,"_73":489,"_119":120,"_123":70,"_124":516,"_74":489,"_126":517,"_128":188,"_132":70,"_133":496,"_135":497,"_137":190,"_139":140,"_141":142,"_143":518,"_77":212,"_79":519,"_149":150,"_151":152,"_153":520,"_155":521,"_81":503,"_158":522},[523,524],[337,507],"

Kapitlene omhandler blant annet:

Prestasjonspresset: Et individuelt eller kollektivt ansvar?
Gode lærer-elev-relasjoner: En tilnærming til temaet livsmestring i skolen
Relasjonell kapasitetsbygging for samskaping
Hvorfor og hvordan bruke mindfulness som en tilnærming til livsmestring
Mestringsmedisin: Hvordan lære å regulere stress og oppmerksomhet
Friluftsliv, naturnærvær og livsmestring
Hvordan lytter vi til elevstemmen?

Livsmestring har gjennom fagfornyelsen fått mye oppmerksomhet. Denne boken bidrar med perspektiver på livsmestring som favner om hele mennesket, og målet er å skape mening, livsglede og livskraft til gode og verdige liv.
Perspektiver på livsmestring i skolen er aktuell for studenter og lærere innenfor pedagogiske og spesialpedagogiske studieretninger, samt etter- og videreutdanningskurs for lærere. Boken vil også være relevant for yrkesgrupper som jobber med barn og ungdom, f.eks. innen skole, barnehage, PPT og barnevern.

",539,[169],"2020-07-21",[168],[162],[505,328],"Generell pedagogikk",{"_13":511,"_178":179},{"_13":510,"_178":179},{"_61":526,"_63":527,"_65":66},"9781785602702",{"_67":528,"_69":70,"_71":529,"_73":526,"_74":526,"_75":530,"_77":239,"_79":531,"_81":532},[535],"Advances in Hospitality and Leisure, Volume 11, er en fagfellevurdert samling som presenterer forskning innen hotell- og fritidssektoren, med fokus på turisme, destinasjonsbilder og næringspraksis. Boken gir innsikt i moderne problemstillinger og nye metodiske tilnærminger for å fremme teori og profesjonell praksis, og er ment som ressurs for forskere, praktikere og doktorgradsstudenter. Den inneholder artikler fra et globalt perspektiv, blant annet studier om kulturelle og geografiske påvirkninger på destinasjonsbilder.",[534],[533],"Advances in Hospitality and Leisure: Volume 11","Emerald Group Publishing Limited","en",{"_74":-5,"_13":536},"Joseph S. Chen",{"_61":538,"_63":539,"_65":66},"9788799954926",{"_67":540,"_69":70,"_71":541,"_73":538,"_74":538,"_75":542,"_77":269,"_79":543,"_81":544},[547,548,549],"Boka er en antologi som samler erfaringer og perspektiver på utebasert rehabilitering. Den presenterer forskning, praksiseksempler og metoder for å bruke natur og uteaktiviteter som ressurser i fysisk, kognitiv, psykisk og sosial rehabilitering. Bidragene kommer fra skandinaviske fagmiljøer og belyser modeller, prosjekter og design for å integrere utemiljøet i rehabiliteringsarbeid.",[546],[545],"Rehabilitering ude : Nye ressourcer og perspektiver i rehabiliteringen","Rehabiliteringsforum Danmark","da",{"_74":-5,"_13":552},{"_74":-5,"_13":551},{"_74":-5,"_13":550},"Anne Merete Kissov","Anette Bischoff","Anne Marie Berg",{"_61":554,"_63":555,"_65":66},"9780198725916",{"_67":556,"_69":70,"_71":557,"_73":554,"_74":554,"_558":559,"_560":559,"_75":561,"_77":78,"_79":562,"_81":563},[565,566],"Denne læreboken undersøker hvordan natur påvirker folkehelsen og viser både helsefordeler og risikoer knyttet til kontakt med naturlige miljøer. Den gir en bred oversikt over temaer som sykdomsforebygging, fysisk aktivitet i grønne områder og økosystemtjenester (for eksempel trær som reduserer varmestrress), samtidig som den drøfter potensielle negative konsekvenser som naturkatastrofer, vektor-bårne sykdommer og allergier. Boken er redigert av internasjonale eksperter og samler kapitler som knytter natur og miljø til planlegging og tiltak innen folkehelse.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780198725916-L.jpg?default=false","image_url",[534],[564],"Oxford Textbook of Nature and Public Health: The role of nature in improving the health of a population","Oxford University Press",{"_74":-5,"_13":568},{"_74":-5,"_13":567},"William Bird","Matilda van den Bosch",{"_61":570,"_63":571,"_65":66},"9788777640117",{"_67":572,"_69":70,"_71":573,"_73":570,"_74":570,"_75":574,"_77":78,"_79":575,"_81":576},[578,579,580,581,582],"Rapporten presenterer resultatene fra en systematisk forskningsoversikt om hvordan friluftsliv påvirker helse. Den korte, populærvitenskapelige rapporten oppsummerer dokumentert kunnskap om friluftslivs effekter på mental, fysisk og sosial helse, og fungerer som et kunnskapsgrunnlag for beslutningstakere og fagfolk. Rapporten er utgitt av FriluftsRådet i København i 2018 og er på cirka 39 sider.",[546],[577],"Viden om friluftslivs effekter på sundhed: - resultater fra en systematisk forskningsoversigt","FriluftsRådet, København, Danmark",{"_74":-5,"_13":587},{"_74":-5,"_13":586},{"_74":-5,"_13":585},{"_74":-5,"_13":584},{"_74":-5,"_13":583},"Peter Bentsen","Erik Mygind","Eva Kjeldsted","Rikke Hartmeyer","Lærke Mygind",{"_61":589,"_63":590,"_65":66},"9788292564301",{"_67":591,"_69":70,"_71":592,"_73":589,"_74":589,"_75":593,"_77":594,"_79":595,"_81":596},[598,599],"Rapporten undersøker holdninger til og erfaringer med friluftsliv blant innvandrerfamilier i Oslo. Den presenterer resultater fra kartleggingen og diskuterer barrierer og muligheter for deltakelse i friluftsliv for disse familiene. Rapporten inneholder også anbefalinger for å fremme inkludering og økt deltakelse.",[363],2016,[597],"Friluftsliv og innvandrere: En undersøkelse av holdninger og erfaringer blant innvandrerfamilier i Oslo","Nasjonal kompetanseenhet for migrasjons- og minoritetshelse (NAKMI)",{"_74":-5,"_13":601},{"_74":-5,"_13":600},"Ela Czapka","Warsame Ali",{"_61":603,"_63":604,"_65":66},"9783030128524",{"_67":605,"_69":70,"_71":606,"_73":603,"_74":603,"_75":607,"_77":321,"_79":608,"_81":609},[611,612],"Dette oppslagsverket samler kritiske perspektiver på psykisk helse og tilbyr en tverrfaglig vurdering av feltet. Redigert av Jessica Nina Lester og Michelle O'Reilly, inneholder det kapitler som utforsker konstruksjonistiske og kritiske tilnærminger innen psykologi, psykiatri, sosiologi, utdanning og medisin. Boken presenterer debatter om hvordan begreper som \"mental helse\" og \"lidelser\" formes gjennom språk og praksis, og fungerer som en ressurs for forskere og fagpersoner interessert i kritiske teorier om psykisk helse.",[534],[610],"The Palgrave Encyclopedia of Critical Perspectives on Mental Health","Palgrave Macmillan, Cham",{"_74":-5,"_13":614},{"_74":-5,"_13":613},"Michelle O'Reilly","Jessica Nina Lester",{"_61":616,"_63":617,"_65":66},"9788712071051",{"_67":618,"_69":70,"_71":619,"_73":616,"_74":616,"_75":620,"_77":372,"_79":621,"_81":622},[624,625,626],"Boken presenterer et humanistisk, fenomenologisk-hermeneutisk perspektiv på fysioterapeutisk praksis. Den utfolder og sammenholder grunnleggende teorier om kropp, bevegelse og livsverden med praksiseksempler fra ulike fysioterapifelter. Kapitlene tar blant annet for seg betydningsfulle begreper som kroppsskjema, kroppsbilde og intersubjektivitet og diskuterer anvendelse i undervisning og klinisk arbeid.",[546],[623],"Fysioterapi, bevægelse og livsverden: teoretisk viden og praksis","Gad",{"_74":-5,"_13":629},{"_74":-5,"_13":628},{"_74":-5,"_13":627},"Annegrete Gohr Månsson","Anne-Merete Kissow","Hanne Pallesen",{"_61":631,"_63":632,"_65":66},"9788245051131",{"_67":633,"_69":70,"_71":634,"_73":631,"_74":631,"_75":635,"_77":636,"_79":637,"_81":638},[639,640,641],"Boka tar for seg friluftsliv og besøksforvaltning i Norge, med fokus på friluftsfolk som besøkende i naturen. Den diskuterer konfliktlinjer når mange utøver friluftsliv på samme sted, hvorfor aktiviteter må styres, og hvordan besøksforvaltning kan legge til rette for gode opplevelser. Videre beskriver den utviklingen av friluftslivet og prinsipper for hvordan forvaltning kan balansere frihet og hensyn.",[363],2025,[277],"Friluftsliv og besøksforvaltning",{"_74":-5,"_13":644},{"_74":-5,"_13":643},{"_74":-5,"_13":642},"Gaute Svensson","Rune Benonisen","Arvid Viken",{"_61":646,"_63":647,"_65":66},"9788245705225",{"_67":648,"_69":70,"_71":649,"_73":646,"_74":646,"_75":650,"_77":321,"_79":651,"_81":652},[654],"Dette er en tiltaksplan utgitt av Klima- og miljødepartementet som beskriver regjeringens prioriteringer for Oslofjorden fram mot 2026. Planen presenterer tiltak for å bedre miljøtilstanden i fjorden, ivareta biologisk mangfold og legge til rette for et aktivt og tilgjengelig friluftsliv. Dokumentet finnes som PDF (publikasjonskode T-1571 B) og inneholder konkrete anbefalinger og prioriteringer knyttet til forurensning, naturmangfold og friluftsliv.",[363],[653],"Helhetlig tiltaksplan for en ren og rik Oslofjord med et aktivt friluftsliv","Klima- og miljødepartementet",{"_74":-5,"_13":653},{"_61":656,"_63":657,"_65":66},"9788245704730",{"_67":658,"_69":70,"_71":659,"_73":656,"_74":656,"_75":660,"_77":661,"_79":662,"_81":663},[664,665],"Handlingsplanen beskriver statens strategier for sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder. Den knytter arbeidet til nasjonale mål om at alle skal ha mulighet til å utøve friluftsliv, og legger føringer for hvilke områder som bør prioriteres og hvordan de skal forvaltes. Planen inneholder også en oversikt over eksisterende statlig sikrede friluftslivsområder og har tidshorisont fram til 2020.",[84],2013,[653],"Nasjonal handlingsplan for statlig sikring og tilrettelegging av friluftslivsområder",{"_74":-5,"_13":653},{"_74":-5,"_13":666},"Miljøverndepartementet",{"_61":668,"_63":669,"_65":66},"9788275703642",{"_67":670,"_69":70,"_71":671,"_73":668,"_74":668,"_75":672,"_77":673,"_79":674,"_81":675},[677],"Rapporten gir en systematisk kunnskapssammenstilling om salutogenese (helseopprinnelse) i forhold til psykiske helseproblemer. Den beskriver hva en salutogen tilnærming innebærer, gjennomgår evidens for effekter med Sense of Coherence (SOC) som utfallsmål, og drøfter faktorer som fremmer eller hemmer implementering. Rapporten er basert på systematiske litteratursøk og ble utgitt av Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA) i 2014. ([napha.no](https://napha.no/attachment.ap?id=1046))",[363],2014,[676],"Salutogenese og psykiske helseproblemer – en kunnskapsoppsummering","Nasjonalt kompetansesenter for psykisk helsearbeid (NAPHA)",{"_74":-5,"_13":678},"Eva Langeland",{"_11":680,"_13":681,"_19":682},"usn-bachelor-i-friluftslivsveiledning","Bachelor i friluftslivsveiledning",[683],{"_11":684,"_685":686,"_13":687},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge",{"_11":684,"_685":686,"_13":687},"currentUser",{"_702":70,"_703":704,"_705":706,"_707":70,"_708":70,"_709":70,"_710":70,"_711":70,"_712":-5,"_713":714,"_715":716},"ENV",{"_694":695,"_696":697,"_698":699,"_700":701},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_74":717,"_718":717,"_719":717,"_720":721,"_722":723,"_724":-7,"_725":726,"_727":728,"_729":730,"_731":732,"_733":734,"_735":736,"_737":738,"_739":-7,"_740":-7,"_741":-7,"_742":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_743":70,"_744":70,"_745":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]