Det er et stort fokus på barnets beste og på barn i barnehage i dagens samfunnsdebatt. I barnehageloven heter det at barn har rett til medvirkning og at barnehagen skal fremme danning og demokrati. Det kan se ut til at det aldri før har blitt tatt så mye hensyn til små barn.

Forfatteren av denne boka hevder likevel at barns perspektiver ofte er usynlige i den offentlige diskusjonen om barn og at det ikke er noen selvfølge at barns synspunkter og erfaringer gis gyldighet. Barn som subjekter og barnehagen som institusjon står på mange måter i et krysspress mellom forventninger og motstridende forståelser.

I Barnet som subjekt viser forfatteren hvordan barn er i en utsatt posisjon i samfunnet. For det er en asymmetrisk relasjon mellom voksne og barn og barna er alltid prisgitt voksnes handlinger, valg og prioriteringer. Barns mulighet for medvirkning og deltakelse vil alltid være avhengig av hvilket rom vi som voksne og som samfunn gir dem.

Boka passer for alle som studerer barn og pedagogikk ved universiteter og høgskoler.

",[135],"2bed1643-5aca-4920-bdcf-5730f6b3d299",182,"Cappelen Damm AS","0008","2012-06-29",2012,[615],[133],"Barnet som subjekt : etikk, demokrati og pedagogisk ansvar","Cappelen Damm akademisk",{"_102":617,"_13":618},"667846","Østrem, Solveig",{"_82":627,"_84":646},[621],{"_82":622,"_84":623},"9788245057171",{"_143":624,"_86":625,"_90":273,"_92":91,"_274":626,"_276":277,"_278":627,"_93":91,"_94":628,"_281":282,"_96":622,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":540,"_102":622,"_103":629,"_105":286,"_287":630,"_107":91,"_108":631,"_110":632,"_112":291,"_114":178,"_116":179,"_118":633,"_120":471,"_122":634,"_124":125,"_126":295,"_184":635,"_128":636,"_130":637,"_132":298},[640,641,642],[139,639],[299],"9788245046755","Antologien Variasjoner, vitalitet og virvar - tilnærminger til språk i barnehagelivet utforsker språkets rike landskap gjennom barnehagebarns levende, leende og levde erfaringer. Med utgangspunkt i forskningsprosjekter, basert på barnehagepedagogiske tilnærminger, utfordres konvensjonelle forestillinger om språk. Antologien søker å strekke og dra i tenkning om språk og presenterer en rekke kroppslige, sanselige, affektive og materielle tilnærminger. Samlet søker antologien å ivareta de yngste barnas språk, som på sitt mest intense kjennes som et virvar av bevegelig fryd.\\n\\nBoka retter seg både mot studenter i barnehagelærerutdanningen og profesjonsutøvere med ansvar for de yngste barna i barnehagen.\\n\\nRedaktørene er Ann Sofi Larsen, Ninni Sandvik (emerita) og Bente Ulla. Alle tre er professorer på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.",[135,438],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","8be71a5b-60d4-4bef-aaf8-be3f46acd195",162,"2025-03-03",[189],[188],[133,638],"Variasjoner, vitalitet og virvar : tilnærminger til språk i barnehagelivet","Språkopplæring: muntlige ferdigheter","Språk, litteratur og medievitenskap",{"_13":645,"_165":166},{"_13":644,"_165":166},{"_13":643,"_165":166},"Ulla, Bente","Sandvik, Ninni","Larsen, Ann Sofi",{"_143":647,"_86":648,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":649,"_96":627,"_97":147,"_99":91,"_100":650,"_102":627,"_103":651,"_105":106,"_287":652,"_107":91,"_108":631,"_110":632,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":653,"_120":471,"_122":654,"_124":125,"_126":183,"_184":655,"_128":656,"_130":657,"_132":133},[658,659,660],[139,639],"Antologien Variasjoner, vitalitet og virvar - tilnærminger til språk i barnehagelivet utforsker språkets rike landskap gjennom barnehagebarns levende, leende og levde erfaringer. Med utgangspunkt i forskningsprosjekter, basert på barnehagepedagogiske tilnærminger, utfordres konvensjonelle forestillinger om språk. Antologien søker å strekke og dra i tenkning om språk og presenterer en rekke kroppslige, sanselige, affektive og materielle tilnærminger. Samlet søker antologien å ivareta de yngste barnas språk, som på sitt mest intense kjennes som et virvar av bevegelig fryd.\\n\\nBoka retter seg både mot studenter i barnehagelærerutdanningen, barnehageforskere og profesjonsutøvere med ansvar for de yngste barna i barnehagen.\\n\\nRedaktørene er Ann Sofi Larsen, Ninni Sandvik (emerita) og Bente Ulla. Alle tre er professorer på barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold.",379,[135,438],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-02-05",[189],[188],[133,638],"Variasjoner, vitalitet og virvar : tilnærminger til språk i barnehagelivet",{"_13":645,"_165":166},{"_13":644,"_165":166},{"_13":643,"_165":166},{"_82":662,"_84":663},"9788215020020",{"_143":664,"_86":665,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":666,"_325":667,"_96":662,"_97":147,"_99":91,"_100":568,"_102":662,"_103":668,"_105":106,"_107":91,"_108":669,"_110":670,"_112":113,"_114":333,"_116":334,"_118":671,"_120":309,"_122":672,"_124":125,"_126":673,"_184":674,"_128":675,"_130":676,"_132":677},[679,680],[213,241],"Et klokt kunstnerhode har sagt at all god kunst er god pedagogikk, men ikke all pedagogikk er god kunst. I barns liv kan kunsten være med på å danne grunnlag for livsinnhold, måter å se verden på, mulighet til å uttrykke seg med både ord og visuelle virkemidler og til nettopp å lære. I denne boka gir kunstnere, formidlere og forskere sitt innspill til svaret. Felles for alle forfatterne er at de er opptatt av at barn skal få oppleve god kunst, kunst som er skapt for barn. Kunst for barn må ikke miste sin egenverdi i det store kunst- og kulturlandskap. Barn er ikke bare fremtidens publikum og utøvere. De er utøvere og publikum i dag. Og de fortjener å oppleve kvalitet og kunst og kulturuttrykk på lik linje med voksne. Finnes det gitte regler man må følge for å lage kunst for barn, og er det noen tema man må styre unna? Er det sant at barn helst vil underholdes og at de er det mest kresne publikummet og gir klar beskjed hvis noe ikke fenger dem? Eller er det sant at det krever mindre å produsere for et barnepublikum, og at hvem som helst kan få det til uten den store kreative innsatsen? Denne boken er skrevet for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen, og som inspirasjon for utøvende kunstnere med barn som målgruppe. Den kan også være nyttig i kunstutdanningene som utdanner morgendagens innholdsleverandører på kunsthimmelen. Bokens bidragsytere: Anne Bamford, Ingrid Kristin Dokka, Carl Fredrik Dons, Ingrid Hafstad, Vibeke Fürst Haugen, Petra Jonsdatter Helgesen, Reidar Hjermann, Liv-Christine Hoem, Lise Hovik, Atle Knudsen, Amalie Kvamsøe, Ronnie MAG Larsen, Elisabeth Helland Larsen, Mari Ann Letnes, Heidi Linde, Joacim Lund, Trygve Lundemo, Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse, Tale Næss, Maja Reinåmo Olsson, Suzanne Osten, Rasmus Rohde, Lars Fr. H. Svendsen, Wenche Waagen, Maria Øksnes, Bente Aasheim, Vera Micaelsen og Ane Aass. \"En inspirasjonsbok for dem som allerede er i jobb, enten man nå jobber i skole, barnehage, kulturskole eller kulturlivet ellers, vil den fungere godt. En spennende og lesverdig bok å bla i, hente ideer og nye perspektiver fra.\" (Anita Berge, Ride ranke)","Et klokt kunstnerhode har sagt at all god kunst er god pedagogikk, men ikke all pedagogikk er god kunst. I barns liv kan kunsten være med på å danne grunnlag for livsinnhold, måter å se verden på, mulighet til å uttrykke seg med både ord og visuelle virkemidler og til nettopp å lære.

I denne boka gir kunstnere, formidlere og forskere sitt innspill til svaret. Felles for alle forfatterne er at de er opptatt av at barn skal få oppleve god kunst, kunst som er skapt for barn.

Kunst for barn må ikke miste sin egenverdi i det store kunst- og kulturlandskap. Barn er ikke bare fremtidens publikum og utøvere. De er utøvere og publikum i dag. Og de fortjener å oppleve kvalitet og kunst og kulturuttrykk på lik linje med voksne.

Finnes det gitte regler man må følge for å lage kunst for barn, og er det noen tema man må styre unna? Er det sant at barn helst vil underholdes og at de er det mest kresne publikummet og gir klar beskjed hvis noe ikke fenger dem? Eller er det sant at det krever mindre å produsere for et barnepublikum, og at hvem som helst kan få det til uten den store kreative innsatsen?

Denne boken er skrevet for kunnskapsområdet kunst, kultur og kreativitet i barnehagelærerutdanningen, og som inspirasjon for utøvende kunstnere med barn som målgruppe. Den kan også være nyttig i kunstutdanningene som utdanner morgendagens innholdsleverandører på kunsthimmelen.

Bokens bidragsytere: Anne Bamford, Ingrid Kristin Dokka, Carl Fredrik Dons, Ingrid Hafstad, Vibeke Fürst Haugen, Petra Jonsdatter Helgesen, Reidar Hjermann, Liv-Christine Hoem, Lise Hovik, Atle Knudsen, Amalie Kvamsøe, Ronnie MAG Larsen, Elisabeth Helland Larsen, Mari Ann Letnes, Heidi Linde, Joacim Lund, Trygve Lundemo, Camilla Myhre, Caroline Wahlström Nesse, Tale Næss, Maja Reinåmo Olsson, Suzanne Osten, Rasmus Rohde, Lars Fr. H. Svendsen, Wenche Waagen, Maria Øksnes, Bente Aasheim, Vera Micaelsen og Ane Aass.

\"En inspirasjonsbok for dem som allerede er i jobb, enten man nå jobber i skole, barnehage, kulturskole eller kulturlivet ellers, vil den fungere godt. En spennende og lesverdig bok å bla i, hente ideer og nye perspektiver fra.\" (Anita Berge, Ride ranke)",[135],"4e32436a-d444-442e-a51c-ca3b69510eb1",240,"2013-09-02",[160],"40",[188],[212,678],"Barn, kunst og kultur","Generell pedagogikk","Kunst",{"_13":682,"_165":166},{"_13":681,"_165":166},"Hommersand, Sidsel Bjerke","Bakken, Marit",{"_82":692,"_84":723},[685],{"_82":686,"_84":687},"9788202854850",{"_531":688,"_86":689,"_88":690,"_90":273,"_92":273,"_274":691,"_276":277,"_278":692,"_93":273,"_322":537,"_94":693,"_325":694,"_281":282,"_96":686,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":426,"_102":686,"_103":695,"_105":286,"_287":696,"_107":91,"_108":697,"_110":698,"_112":291,"_114":608,"_116":609,"_118":699,"_120":546,"_122":700,"_337":701,"_124":125,"_702":703,"_126":295,"_184":704,"_128":705,"_130":706,"_132":298},[563],[139],[714,715,716],[347,348,712,713],"9788202664442","Denne boken omhandler den viktige overgangen fra hjem til barnehage og inngår i serien «De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis». Boken har som målsetting å bidra til at de yngste barna får en «sømløs» tilvenning til barnehagen. Det krever et godt samarbeid mellom foreldre og ansatte, og gode rutiner som passer for små barn. Små barn har grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet, samtidig som de er nysgjerrige og lekende utforskere. En god tilvenning til barnehagen ivaretar alle disse aspektene. Boken består av fire deler. I del en viser forfatterne til den nye rammeplanen, samt presenterer bokens teoretiske utgangspunkt som er systemteori, nyere teori om barns utvikling og tilknytningsteori. Del to omhandler foreldresamarbeid, da dette er helt sentralt for en god overgang fra hjem til barnehage. I del tre beskrives forskning som foreligger på tilvenning og i del fire beskrives en rekke praktiske tips til god praksis, samt refleksjonsoppgaver som kan benyttes i arbeidet med å evaluere og utvikle egne tilvenningsrutiner. Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for de yngste barnehagebarna.","

Denne boken omhandler den viktige overgangen fra hjem til barnehage og inngår i serien «De yngste i barnehagen – fra forskning til praksis». Boken har som målsetting å bidra til at de yngste barna får en «sømløs» tilvenning til barnehagen. Det krever et godt samarbeid mellom foreldre og ansatte, og gode rutiner som passer for små barn. Små barn har grunnleggende behov for trygghet, tilhørighet og forutsigbarhet, samtidig som de er nysgjerrige og lekende utforskere. En god tilvenning til barnehagen ivaretar alle disse aspektene.
Boken består av fire deler. I del en viser forfatterne til den nye rammeplanen, samt presenterer bokens teoretiske utgangspunkt som er systemteori, nyere teori om barns utvikling og tilknytningsteori. Del to omhandler foreldresamarbeid, da dette er helt sentralt for en god overgang fra hjem til barnehage. I del tre beskrives forskning som foreligger på tilvenning og i del fire beskrives en rekke praktiske tips til god praksis, samt refleksjonsoppgaver som kan benyttes i arbeidet med å evaluere og utvikle egne tilvenningsrutiner.
Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for de yngste barnehagebarna.

",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","ea620d44-ff72-49ca-97f3-be87221f123f",134,"2024-08-30",[615],[710],"series",[707],[188],[133],"Tilvenning og foreldresamarbeid",{"_102":708,"_13":709},"20180727140305859","De yngste i barnehagen",{"_343":344,"_345":711},194,"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_102":721,"_13":722},{"_102":719,"_13":720},{"_102":717,"_13":718},"734147","Solheim Buøen, Elisabet","720996","Lekhal, Ratib","663153","Drugli, May Britt",{"_86":724,"_88":725,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":693,"_325":726,"_96":692,"_97":147,"_99":91,"_100":568,"_102":692,"_103":727,"_105":106,"_287":728,"_107":91,"_108":697,"_110":698,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_118":729,"_120":181,"_122":730,"_124":125,"_702":731,"_126":183,"_184":732,"_128":733,"_130":734,"_132":133},[139],[736,737,738],"

Boken består av fire deler. I del en viser forfatterne til den nye rammeplanen, samt presenterer bokens teoretiske utgangspunkt som er systemteori, nyere teori om barns utvikling og tilknytningsteori. Del to omhandler foreldresamarbeid, da dette er helt sentralt for en god overgang fra hjem til barnehage. I del tre beskrives forskning som foreligger på tilvenning og i del fire beskrives en rekke praktiske tips til god praksis, samt refleksjonsoppgaver som kan benyttes i arbeidet med å evaluere og utvikle egne tilvenningsrutiner.

Bokens målgruppe er først og fremst ansatte i barnehagene og studenter på barnehagelærerutdanningen, samt alle andre som er opptatt av gode barnehager for de yngste barnehagebarna.

",[135],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2020-03-19",[615],[735],[188],[133],"Tilvenning og foreldresamarbeid : de yngste i barnehagen",{"_102":708,"_13":709},{"_102":721,"_13":722},{"_102":719,"_13":720},{"_102":717,"_13":718},{"_82":747,"_84":767},[741],{"_82":742,"_84":743},"9788215056029",{"_143":744,"_86":745,"_90":273,"_92":273,"_274":746,"_276":277,"_278":747,"_93":273,"_322":202,"_94":748,"_325":749,"_281":282,"_96":742,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":426,"_102":742,"_103":750,"_105":286,"_287":751,"_107":91,"_108":752,"_110":753,"_112":291,"_114":333,"_116":334,"_118":754,"_120":293,"_122":755,"_337":756,"_124":125,"_126":183,"_184":757,"_128":758,"_130":759,"_132":298},[763,764],[139],[347,348,349,350],"9788215056012","Er det slik at uro i barnehage og skole er negativt, mens ro er positivt? Gjennom ti kapitler tematiseres og diskuteres uro, lek og kreativitet i et kunstfaglig perspektiv. Sentrale spørsmål er: · Hvorfor er det viktig å være urolig? · Hvordan kan uro betraktes som en kreativ drivkraft? · På hvilke måter kan uro skape positive endringer i barns liv? · Kan kunstfaglige innfallsvinkler i arbeid med barn bidra til konstruktiv uro? Boka er skrevet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, men bør også leses av lærere i barnehage og skole. Redaktørene Bjarne Isaksen og Anne Eriksen har med seg bidragsyterne Hilde S. Blix, Trine Hild Blixrud, Maria Dardanou, Gøril Figenschou, Bengt Haugseth, Trine Kampmann-Jensen, Bente Karlsen, Espen Rognli Olsvik, Anja Maria Pesch, Anne-Brit Soma Reienes, Sofie Ryan, Ingeborg Lunde Vestad, Torstein Unstad og Miriam Wiik.","Er det slik at uro i barnehage og skole er negativt, mens ro er positivt?

Gjennom ti kapitler tematiseres og diskuteres uro, lek og kreativitet i et kunstfaglig perspektiv. Sentrale spørsmål er:

· Hvorfor er det viktig å være urolig?
· Hvordan kan uro betraktes som en kreativ drivkraft?
· På hvilke måter kan uro skape positive endringer i barns liv?
· Kan kunstfaglige innfallsvinkler i arbeid med barn bidra til konstruktiv uro?

Boka er skrevet for studenter i barnehage- og grunnskolelærerutdanningen, men bør også leses av lærere i barnehage og skole.

Redaktørene Bjarne Isaksen og Anne Eriksen har med seg bidragsyterne Hilde S. Blix, Trine Hild Blixrud, Maria Dardanou, Gøril Figenschou, Bengt Haugseth, Trine Kampmann-Jensen, Bente Karlsen, Espen Rognli Olsvik, Anja Maria Pesch, Anne-Brit Soma Reienes, Sofie Ryan, Ingeborg Lunde Vestad, Torstein Unstad og Miriam Wiik.",[135,438],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","19ed46a6-c62a-4d63-8682-6fde8b9c542e",158,"2022-09-15",[160],[762],[188],[760,761,133],"Kunsten å være urolig","Lekbasert læring","Undervisningsmetodikk og utdanningspolitikk: inkluderende utdanning",{"_343":344,"_345":437},{"_13":766,"_165":166},{"_13":765,"_165":166},"Eriksen, Anne","Isaksen, Bjarne",{"_143":768,"_86":769,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":748,"_325":749,"_96":747,"_97":147,"_99":91,"_100":448,"_102":747,"_103":770,"_105":106,"_107":91,"_108":752,"_110":753,"_112":113,"_114":333,"_116":334,"_118":771,"_120":293,"_122":772,"_124":125,"_126":183,"_184":773,"_128":774,"_130":759,"_132":133},[775,776],[139],[135,438],"2022-09-19",[160],[188],[760,761,133],{"_13":766,"_165":166},{"_13":765,"_165":166},{"_82":778,"_84":779},"9788200029014",{"_143":780,"_86":781,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":146,"_96":778,"_97":147,"_99":91,"_100":782,"_102":778,"_103":783,"_105":106,"_107":91,"_108":150,"_110":151,"_112":113,"_114":784,"_116":785,"_122":786,"_124":125,"_126":673,"_128":787,"_130":158,"_132":159},[788,789],[159],569,[135],"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002",[160],[159],{"_13":167,"_165":166},{"_13":164,"_165":166},{"_82":799,"_84":814},[792],{"_82":793,"_84":794},"9788202854836",{"_531":795,"_86":796,"_88":797,"_90":273,"_92":273,"_274":798,"_276":277,"_278":799,"_93":273,"_322":782,"_94":800,"_325":801,"_281":282,"_96":793,"_97":403,"_283":284,"_99":91,"_100":328,"_102":793,"_103":802,"_105":286,"_287":803,"_107":91,"_108":804,"_110":711,"_112":291,"_114":608,"_116":609,"_118":805,"_120":546,"_122":806,"_337":807,"_124":125,"_126":295,"_184":808,"_128":809,"_130":810,"_132":298},[563],[139],[813],[347,348,712,713],"9788202558970","Denne boken handler om de yngste barna i barnehagen og hva de trenger for å ha det bra. Små barn har andre behov enn det eldre barn har, og boken prøver å belyse hva god barnehagekvalitet innebærer for den yngste aldersgruppen. I de første leveårene er barns emosjonelle utvikling særlig viktig. Små barn trenger å inngå i gode relasjoner der deres følelser blir tatt på alvor. De barna som føler seg trygge sammen med varme og omsorgsfulle voksne, vil også være de som best blir i stand til å leke og lære i barnehagen. I denne tredje utgaven av Liten i barnehagen er det gjennomført relativt store endringer av teksten. Boken beskriver barns utvikling de første leveårene, nyere forskning på effekter av tidlig barnehagestart, samt hvordan fremme god barnehagekvalitet i hverdagen. Foreldresamarbeid, tilvenning til barnehagen og samspillet mellom personalet og barna er særlig vektlagt i bokens siste del. Boken retter seg først og fremst mot studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager, men vil også være aktuell for andre som jobber med små barn, og for barnas foreldre. Også barnehageeiere og politikere som er opptatt av barnehagekvalitet, vil ha nytte av boken. E-boken tilsvarer 3. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.","

Denne boken handler om de yngste barna i barnehagen og hva de trenger for å ha det bra. Små barn har andre behov enn det eldre barn har, og boken prøver å belyse hva god barnehagekvalitet innebærer for den yngste aldersgruppen.

I de første leveårene er barns emosjonelle utvikling særlig viktig. Små barn trenger å inngå i gode relasjoner der deres følelser blir tatt på alvor. De barna som føler seg trygge sammen med varme og omsorgsfulle voksne, vil også være de som best blir i stand til å leke og lære i barnehagen.

I denne tredje utgaven av Liten i barnehagen er det gjennomført relativt store endringer av teksten. Boken beskriver barns utvikling de første leveårene, nyere forskning på effekter av tidlig barnehagestart, samt hvordan fremme god barnehagekvalitet i hverdagen. Foreldresamarbeid, tilvenning til barnehagen og samspillet mellom personalet og barna er særlig vektlagt i bokens siste del.

Boken retter seg først og fremst mot studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager, men vil også være aktuell for andre som jobber med små barn, og for barnas foreldre. Også barnehageeiere og politikere som er opptatt av barnehagekvalitet, vil ha nytte av boken.
E-boken tilsvarer 3. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.

",[135],"3. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2024","39e9fc6c-d24a-4b7c-ba5f-b2f6fbbcbc51","2024-08-28",[615],[811],[188],[133],"Liten i barnehagen",{"_343":344,"_345":812},230,{"_102":721,"_13":722},{"_86":815,"_88":816,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":817,"_325":818,"_96":799,"_97":403,"_99":91,"_100":378,"_102":799,"_103":819,"_105":106,"_287":820,"_107":91,"_108":804,"_110":711,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_118":821,"_120":232,"_122":822,"_124":125,"_126":183,"_184":823,"_128":824,"_130":810,"_132":133},[139],[825],"Liten i barnehagen handler om de yngste barna i barnehagen og hva de trenger for å ha det bra. Små barn har andre behov enn det eldre barn har, og boken belyser hva god barnehagekvalitet innebærer for den yngste aldersgruppen. I denne tredje utgaven av Liten i barnehagen er det gjennomført relativt store endringer av teksten. Boken beskriver barns utvikling de første leveårene, nyere forskning på effekter av tidlig barnehagestart, samt hvordan fremme god barnehagekvalitet i hverdagen. Foreldresamarbeid, tilvenning til barnehagen og samspillet mellom personalet og barna er særlig vektlagt i bokens siste del. Boken retter seg først og fremst mot studenter i barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehager, men vil også være aktuell for andre som jobber med små barn, og for barnas foreldre. Også barnehageeiere og politikere som er opptatt av barnehagekvalitet, vil ha nytte av boken.","

Liten i barnehagen handler om de yngste barna i barnehagen og hva de trenger for å ha det bra. Små barn har andre behov enn det eldre barn har, og boken belyser hva god barnehagekvalitet innebærer for den yngste aldersgruppen.

",[135],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2017-05-16",[615],[188],[133],{"_102":721,"_13":722},{"_82":835,"_84":857},[828],{"_82":829,"_84":830},"9788215073491",{"_531":831,"_86":832,"_88":833,"_90":273,"_92":273,"_274":834,"_276":277,"_278":835,"_93":273,"_322":836,"_94":837,"_325":838,"_281":282,"_96":829,"_97":98,"_283":284,"_99":91,"_100":494,"_102":829,"_103":839,"_105":286,"_287":840,"_107":91,"_108":841,"_110":842,"_112":291,"_114":333,"_116":334,"_118":843,"_120":546,"_122":844,"_337":845,"_124":125,"_126":295,"_184":846,"_128":847,"_130":848,"_132":849},[563],[139,639],[854],[347,348,349,350],"9788215034867",749,"Dette er en grundig innføringsbok som viser hvordan barn gradvis tilegner seg språket gjennom dialog, fortelling og lek. Autentiske eksempler gjør stoffet levende og praksisnært. Gode språklige ferdigheter i barnehagealder er avgjørende både for barnas liv her og nå og for seinere læring og sosial mestring. For å kunne gi barna best mulige forutsetninger for å utvikle språket sitt, må barnehagelærere ha gode kunnskaper om språkutviklingen og om hva som fremmer den best, både i et enspråklig og i et flerspråklig perspektiv. Boka viser utviklingen i den tidlige skrivingen og lesingen, og den gir råd og veiledning om hvordan voksne best kan støtte og stimulere utviklingen både i barnehagen og i skolen. Fjerde utgave er grundig gjennomarbeidet og oppdatert i tråd med ny forskning på området. Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanning og grunnskoleutdanning. Den er også aktuell som etterutdanning for alle som har et særlig ansvar for den muntlige og skriftlige språkutviklingen til barn fra fødselen til de første årene i skolen. «Dette er ei grundig og god bok med mange fine eksempler. Den er ryddig og oversiktlig og et naturlig valg som pensum for våre studenter i barnehagelærerutdanninga.» Agnes-Margrethe Bjorvand, Universitetet i Agder","Dette er en grundig innføringsbok som viser hvordan barn gradvis tilegner seg språket gjennom dialog, fortelling og lek. Autentiske eksempler gjør stoffet levende og praksisnært.

Gode språklige ferdigheter i barnehagealder er avgjørende både for barnas liv her og nå og for seinere læring og sosial mestring. For å kunne gi barna best mulige forutsetninger for å utvikle språket sitt, må barnehagelærere ha gode kunnskaper om språkutviklingen og om hva som fremmer den best, både i et enspråklig og i et flerspråklig perspektiv. Boka viser utviklingen i den tidlige skrivingen og lesingen, og den gir råd og veiledning om hvordan voksne best kan støtte og stimulere utviklingen både i barnehagen og i skolen.

Fjerde utgave er grundig gjennomarbeidet og oppdatert i tråd med ny forskning på området.

Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanning og grunnskoleutdanning. Den er også aktuell som etterutdanning for alle som har et særlig ansvar for den muntlige og skriftlige språkutviklingen til barn fra fødselen til de første årene i skolen.

«Dette er ei grundig og god bok med mange fine eksempler. Den er ryddig og oversiktlig og et naturlig valg som pensum for våre studenter i barnehagelærerutdanninga.»
Agnes-Margrethe Bjorvand, Universitetet i Agder",[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2019","6cce4cc9-9bed-4e27-8484-bc978d738cd6",263,"2024-12-03",[160],[852],[188],[850,851],"Barns språkutvikling : muntlig og skriftlig","Generell pedagogikk ebøker","Språktilegnelse","Lese-, skrive- og regneopplæring",{"_343":344,"_345":853},322,{"_102":855,"_13":856},"666115","Høigård, Anne",{"_86":858,"_88":859,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":837,"_325":860,"_96":835,"_97":861,"_99":91,"_100":862,"_102":835,"_103":863,"_105":106,"_287":864,"_107":91,"_108":841,"_110":842,"_112":113,"_114":333,"_116":334,"_118":865,"_120":207,"_122":866,"_124":125,"_126":183,"_184":867,"_128":868,"_130":848,"_132":677},[139,639],[869],"Dette er en grundig innføringsbok som viser hvordan barn gradvis tilegner seg språket gjennom dialog, fortelling og lek. Autentiske eksempler gjør stoffet levende og praksisnært.

Gode språklige ferdigheter i barnehagealder er avgjørende både for barnas liv her og nå og for seinere læring og sosial mestring. For å kunne gi barna best mulige forutsetninger for å utvikle språket sitt, må barnehagelærere ha gode kunnskaper om språkutviklingen og om hva som fremmer den best, både i et enspråklig og i et flerspråklig perspektiv. Boka viser utviklingen i den tidlige skrivingen og lesingen, og den gir råd og veiledning om hvordan voksne best kan støtte og stimulere utviklingen både i barnehagen og i skolen.

Fjerde utgave er grundig gjennomarbeidet og oppdatert i tråd med ny forskning på området.

Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanning og grunnskoleutdanning. Den er også aktuell som etterutdanning for alle som har et særlig ansvar for den muntlige og skriftlige språkutviklingen til barn fra fødselen til de første årene i skolen.

«Dette er ei grundig og god bok med mange fine eksempler. Den er ryddig og oversiktlig og et naturlig valg som pensum for våre studenter i barnehagelærerutdanninga.»
Agnes-Margrethe Bjorvand, Universitetet i Agder",4,649,[135],"1. utgave Oslo : Tano Achehoug 1999","2019-08-09",[160],[188],[850,851],{"_102":855,"_13":856},{"_82":879,"_84":901},[872],{"_82":873,"_84":874},"9788205579712",{"_531":875,"_143":876,"_86":877,"_90":273,"_92":91,"_274":878,"_276":277,"_278":879,"_93":273,"_322":494,"_94":880,"_325":880,"_281":282,"_96":873,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":881,"_102":873,"_103":882,"_105":286,"_287":883,"_107":91,"_108":884,"_110":885,"_112":291,"_114":784,"_116":785,"_118":886,"_120":546,"_122":887,"_337":888,"_124":125,"_126":295,"_184":889,"_128":890,"_130":891,"_132":298},[900],[896,897],[139],[894,895],"9788205579705","Målet med denne boka er å inspirere til nyskapende og kreative praksiser i arbeidet med ett- til treåringene i barnehagen. Hvordan inspirere barnet til å være aktivt undersøkende, utforskende og deltagende? Relasjonene mellom barnet og personalet samt de materielle omgivelsene i barnehagen spiller en vesentlig rolle for å få til dette. Et gjennomgående tema i boka er rammeplanen og hvordan den belyser ulike sider ved barnehagelærerens arbeid i en småbarnsavdeling. Hva som er kreative, etiske og livsnære praksiser i arbeidet med de yngste barna, blir fortolket fra ulike faglige ståsteder. Eksempler og teorier er hentet fra musikkvitenskap, språkforskning, biologi, kunstteori og pedagogikk. Boka er relevant som pensum i arbeidet med flere av kunnskapsområder i barnehagelærerutdanningen.",285,[410,135,438,411],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","9fc9095f-4986-4396-b88f-ce6fd24cd388",200,"2024-11-13",[893],[892],[188],[133],"Småbarnspedagogiske praksiser : de yngste barna møter rammeplanen",{"_343":344,"_345":437},"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_13":899,"_165":166},{"_13":898,"_165":166},"Menning, Soern Finn","Nome, Dag Øystein","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_143":902,"_86":903,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":880,"_325":880,"_96":879,"_97":147,"_99":91,"_100":517,"_102":879,"_103":904,"_105":106,"_287":570,"_107":91,"_108":884,"_110":885,"_112":113,"_114":784,"_116":785,"_118":905,"_120":546,"_122":906,"_124":125,"_126":183,"_184":907,"_128":908,"_130":891,"_132":133},[909,910],[139],[410,135,438,411],"2024-11-19",[893],[188],[133],{"_13":899,"_165":166},{"_13":898,"_165":166},{"_82":919,"_84":932},[913],{"_82":914,"_84":915},"9788245059489",{"_86":916,"_88":917,"_90":273,"_92":91,"_274":918,"_276":277,"_278":919,"_93":91,"_94":920,"_281":282,"_96":914,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":497,"_102":914,"_103":921,"_105":286,"_287":630,"_107":91,"_108":922,"_110":923,"_112":291,"_114":178,"_116":179,"_118":924,"_120":471,"_122":925,"_124":125,"_126":295,"_184":926,"_128":927,"_130":928,"_132":298},[139,241],[929],[299],"9788245035018","Gjennom eksempler fra samskapende kunstprosjekter med barn, belyser forfatteren hvordan naturmaterialer, som trær og frø, i samspill med musikk, drama, tegning, fortelling og litteratur kan brukes for å styrke barns nysgjerrighet og skaperglede i barnehagen. Med filosofiske spørsmål, vakre fotografier og dokumentasjon fra konkrete prosjekter får leseren praktiske verktøy, øvelser og inspirasjon til skapende prosesser i lydhørt samspill mellom barn, materialer, miljø og natur.\\n\\nLydhørt samspill er for studenter i barnehagelærerutdanningen og andre som vil utforske lyttende og samskapende kunstpedagogiske prosesser med barn i et økosentrisk perspektiv.\\n\\nLise Hovik er professor i drama ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (1996–), kunstnerisk leder for Teater Fot (2004–) og prosjektleder for Lydhør (2019–). Hun har forsket med kunst siden doktorgradsprosjektet De Røde Skoene (2008–14), og har gjort en rekke kunstneriske forskningsprosjekt om kunst for og med de aller yngste barna: Fuglesang-prosjektet (2012), Verken fugl eller fisk (2017–20), Animalium (2019–25) og Operafrø (2023). I arbeidet med Lydhør-prosjektene har hun utviklet en økosentrisk kunstpedagogikk som retter seg mot barnehage, utdanning, forskning og kunst med de yngste barna på tvers av kunstfagene og med lek som omdreiningspunkt.",[135],"b204d21b-af03-40e0-bc17-a25a7211e76a",163,"2025-05-05",[189],[188],[133,678],"Lydhørt samspill : samskapende økosentrisk kunstpedagogikk med små barn",{"_102":930,"_13":931},"686568","Hovik, Lise",{"_86":933,"_88":934,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":935,"_96":919,"_97":147,"_99":91,"_100":936,"_102":919,"_103":937,"_105":106,"_287":652,"_107":91,"_108":922,"_110":923,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":938,"_120":471,"_122":939,"_124":125,"_126":183,"_184":940,"_128":941,"_130":928,"_132":133},[139,241],[942],"Lydhørt samspill handler om betydningen av å lytte i en samskapende prosess, og om kunstpedagogisk arbeid med små barn. Hvordan kan barnehagelærere bruke kunstfagene i utforskende prosesser sammen med de yngste barna i barnehagen? Denne boken viser hvordan lek og kunstfag danner en tverrfaglig arena i møte mellom barn og voksne, stedet og naturen.\\n\\nGjennom eksempler fra samskapende kunstprosjekter med barn, belyser forfatteren hvordan naturmaterialer, som trær og frø, i samspill med musikk, drama, tegning, fortelling og litteratur kan brukes for å styrke barns nysgjerrighet og skaperglede i barnehagen. Med filosofiske spørsmål, vakre fotografier og dokumentasjon fra konkrete prosjekter får leseren praktiske verktøy, øvelser og inspirasjon til skapende prosesser i lydhørt samspill mellom barn, materialer, miljø og natur.\\n\\nLydhørt samspill er for studenter i barnehagelærerutdanningen og andre som vil utforske lyttende og samskapende kunstpedagogiske prosesser med barn i et økosentrisk perspektiv.\\n\\nLise Hovik er professor i drama ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (1996–), kunstnerisk leder for Teater Fot (2004–) og prosjektleder for Lydhør (2019–). Hun har forsket med kunst siden doktorgradsprosjektet De Røde Skoene (2008–14), og har gjort en rekke kunstneriske forskningsprosjekt om kunst for og med de aller yngste barna: Fuglesang-prosjektet (2012), Verken fugl eller fisk (2017–20), Animalium (2019–25) og Operafrø (2023). I arbeidet med Lydhør-prosjektene har hun utviklet en økosentrisk kunstpedagogikk som retter seg mot barnehage, utdanning, forskning og kunst med de yngste barna på tvers av kunstfagene og med lek som omdreiningspunkt.",369,[135],"2025-05-06",[189],[188],[133,678],{"_102":930,"_13":931},{"_82":952,"_84":967},[945],{"_82":946,"_84":947},"9788205620117",{"_531":948,"_143":949,"_86":950,"_90":273,"_92":91,"_274":951,"_276":277,"_278":952,"_93":273,"_322":226,"_94":953,"_325":954,"_281":282,"_96":946,"_283":284,"_99":91,"_100":955,"_102":946,"_103":956,"_105":286,"_287":630,"_107":91,"_108":957,"_110":812,"_112":291,"_114":784,"_116":785,"_118":958,"_120":471,"_122":959,"_124":125,"_126":295,"_184":960,"_128":961,"_130":962,"_132":298},[900],[965],[213,139,482],[894,895],"9788205620094","Gjennom fortellinger fra praksis, analyser og teoretiske perspektiver utforsker boken hva som kreves av profesjonsutøvere for å møte mangfold med åpenhet, etisk bevissthet og relasjonell kompetanse. Ubuntu-filosofien – med vekt på menneskeverd, gjensidighet og fellesskap – gir et etisk rammeverk for diskusjonene. Boken er skrevet for barnehagelærerstudenten, pedagogiske ledere og styrere, og alle som er opptatt av hvordan barnehagen kan utvikle inkluderende praksiser i møte med barn og foreldre. Den stiller blant annet spørsmål som: - Hvordan kan barnehagen bygge tillit og utvikle godt samarbeid med foreldre i et mangfoldig samfunn? - Hva kreves av pedagogisk ledelse for å utvikle inkluderende praksiser? - Hvordan kan barns perspektiver på mangfold bli løftet frem i barnehagehverdagen?","Gjennom fortellinger fra praksis, analyser og teoretiske perspektiver utforsker boken hva som kreves av profesjonsutøvere for å møte mangfold med åpenhet, etisk bevissthet og relasjonell kompetanse. Ubuntu-filosofien – med vekt på menneskeverd, gjensidighet og fellesskap – gir et etisk rammeverk for diskusjonene.

Boken er skrevet for barnehagelærerstudenten, pedagogiske ledere og styrere, og alle som er opptatt av hvordan barnehagen kan utvikle inkluderende praksiser i møte med barn og foreldre.

Den stiller blant annet spørsmål som: - Hvordan kan barnehagen bygge tillit og utvikle godt samarbeid med foreldre i et mangfoldig samfunn? - Hva kreves av pedagogisk ledelse for å utvikle inkluderende praksiser? - Hvordan kan barns perspektiver på mangfold bli løftet frem i barnehagehverdagen?

",275,[135],"0e1094b1-c17f-4cbe-9d31-823106937ff0","2025-11-18",[893],[188],[212,963,964],"Mangfold i barnehøyde : perspektiver på fellesskap i barnehagen","Integrering","Lærerutdanning",{"_13":966,"_165":166},"Lund, Hilde Hjertager",{"_143":968,"_86":969,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":953,"_325":954,"_96":952,"_97":147,"_99":91,"_100":970,"_102":952,"_103":971,"_105":106,"_287":652,"_107":91,"_108":957,"_110":812,"_112":113,"_114":784,"_116":785,"_118":972,"_120":471,"_122":973,"_124":125,"_126":183,"_184":974,"_128":975,"_130":962,"_132":133},[976],[213,139,482],389,[135],"2025-11-20",[893],[188],[212,963,964],{"_13":966,"_165":166},{"_82":978,"_84":979},"9788245012811",{"_143":980,"_86":981,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":982,"_96":978,"_97":147,"_99":91,"_100":202,"_102":978,"_103":983,"_105":106,"_107":91,"_108":984,"_110":985,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":986,"_120":309,"_122":987,"_124":125,"_126":183,"_128":988,"_130":989,"_132":133},[991,992,993,994],[213],"Artiklene i denne boka berører sentrale spørsmål i det barnehagepedagogiske kunnskapsfeltet. Forfatterne bidrar med faglige ytringer med utgangspunkt i begreper som likeverd, demokrati og relasjonsbygging. Ytringene representerer forskjellige faglige posisjoneringer og forståelseshorisonter.\\n\\nForfatterne ønsker med sine bidrag å gi en hyllest til professor Berit Bae, som har vært, og er, en markant stemme i det barnehagefaglige kunnskapsuniverset. Gjennom sin faglige polyfoni speiler boka noe av mangfoldet og spenningene som preger dagens barnehagefaglige landskap. Den representerer dermed en visjon om faglig brobygging som vi gjenkjenner i Berit Baes forfatterskap.\\n\\nBokas redaktører er alle kolleger av Berit Bae. Anne Greve og Nina Winger er førsteamanuenser ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Sissel Mørreaunet er høgskolelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning i Trondheim.\\n\\nBidragsytere i boka er:\\nBrit Johanne Eide\\nAnne Tove Fennefoss\\nAnne Greve\\nFaith Gabrielle Guss\\nLeif Hernes\\nKirsten Elisabeth Jansen\\nTurid Thorsby Jansen\\nNina Johannesen\\nJan-Erik Johansson\\nAnne Trine Kjørholt\\nTora Korsvold\\nAud Eli Kristoffersen\\nAnn Sofi Larsen\\nOle Fredrik Lillemyr\\nLars Løvlie\\nSissel Mørreaunet\\nBrit Nordbrønd\\nEllen Os\\nAnn Merete Otterstad\\nCharlotte Palludan\\nKlausine Røtnes\\nIngrid Pramling Samuelsson\\nNinni Sandvik\\nAnne-Lise Løvlie Schibbye\\nMonica Seland\\nFrode Søbstad\\nNina Winger\\nElin Eriksen Ødegaard",[410,135,411,990],"7f2b7a8d-f847-4a7c-99da-82699c970597",277,"2013-06-11",[189],[212],"Ytringer : om likeverd, demokrati og relasjonsbygging i barnehagen","Svensk",{"_13":138,"_165":166},{"_13":397,"_165":166},{"_13":217,"_165":166},{"_13":995,"_165":996},"Røtnes, Klausine","Illustratør",{"_82":998,"_84":999,"_1000":1001},"9780521715201",{"_88":1002,"_90":91,"_94":1003,"_96":998,"_102":998,"_1004":1005,"_1006":1005,"_1007":1008,"_120":1009,"_122":1010,"_130":1011},"source","web",[1014,1015],"Nurturing Creativity in the Classroom er en antologi redigert av Ronald A. Beghetto og James C. Kaufman som samler essays av ledende forskere om hvordan lærere kan fremme elevers kreativitet innenfor klasserommets faglige rammer. Boken undersøker spenningen mellom krav til læreplan og ønsket om å støtte kreativ utvikling, og presenterer både teoretiske perspektiver og praktiske strategier for undervisning, vurdering og lærerutdanning. Den inkluderer kapitler om hvordan man både kan oppmuntre og utilsiktet hemme kreativ tenkning og gir anbefalinger for videre forskning.","image_thumbnail_url","https://covers.openlibrary.org/b/isbn/9780521715201-L.jpg?default=false","image_url","languages",[1013],2010,[1012],"Nurturing Creativity in the Classroom","Cambridge University Press","en",{"_102":-5,"_13":1017},{"_102":-5,"_13":1016},"James C. Kaufman","Ronald A. Beghetto",{"_82":1019,"_84":1020},"9788245015188",{"_143":1021,"_86":1022,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1023,"_96":1019,"_97":147,"_99":91,"_100":226,"_102":1019,"_103":1024,"_105":106,"_107":91,"_108":1025,"_110":1026,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":1027,"_120":363,"_122":1028,"_124":125,"_126":183,"_128":1029,"_130":1030,"_132":133},[1031],[139],"Denne boka setter ulike filosofiske begreper og perspektiver i arbeid med rådende forestillinger om læring. Mer konkret handler det om kooperative læringsprosesser blant barn under tre år i barnehage. For ikke å ta læringsbegrepet for gitt, søker bokas forfattere å berøre og pirke borti begrepet, slik det manifesterer seg i ulike småbarnspedagogiske kontekster. Bokas drivkrefter er å finne i et ønske om å motarbeide perspektiver som marginaliserer de yngste barnas bidrag i læringsprosessene. Samtidig ønsker vi å stikke kjepper i hjulene på forenklede ideer om læring, der en uforbeholden tillit til forhåndsdefinisjoner (målstyring) og kontroll (kartlegging og metode) ser ut til å dominere. For ikke å «være en død fisk i strømmen» skrives læring her frem på måter som både ivaretar og synliggjør barnas bidrag og samtidig tar kompleksiteter i læringsprosessene på alvor. Dette gjøres gjennom å sette begreper fra filosofene Hannah Arendt, Karen Barad, Gilles Deleuze, Michel Foucault og Emmanuel Levinas i arbeid med pedagogiske praksiser blant barn under tre år i barnehage.\\n\\nAlle forfatterne er lærere i pedagogikk, og har i en årrekke arbeidet sammen i førskolelærer-/barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Østfold. I samarbeid med praksisfeltet, bachelor- og videreutdanningsstudenter og kollegaer i pedagogikk arbeider forfatterne med å ønske det uforutsette, det ukjente og det komplekse i småbarnspedagogiske praksiser velkommen. Bokas lesere inviteres til å skape forbindelser mellom artiklene her og egne praksiser, egne liv.\\n\\nNinni Sandvik (red.) er dosent i pedagogikk. Hennes engasjement i det småbarnspedagogiske feltet startet på 1980-tallet. I tillegg til temaheftet De minste barna i barnehagen, bøkene Til å begynne med og Små barn og medvirkning noen perspektiver og en rekke artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Medvirkning og handlingskraft i småbarnspedagogiske praksiser. Horisontalt fremforhandlet innflytelse.\\n\\nNina Johannesen er førsteamanuensis i pedagogikk, med særlig fokus på det småbarnspedagogiske og flerkulturelle feltet. I tillegg til boka Små barn og medvirkning noen perspektiver og en rekke artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Medvirkning som tiltale. Møter med små barns uttrykk, pedagogers tenkning og tekster av Emmanuel Levinas.\\n\\nAnn Sofi Larsen er førsteamanuensis i pedagogikk, og har arbeidet innen områder som veiledning og småbarnspedagogikk. I tillegg til boka Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser og mange artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Forstyrrelsers paradoksale kraft en studie av hvordan forstyrrelser kan virke produktivt i pedagogisk arbeid i barnehagen.\\n\\nMette Røe Nyhus er høgskolelektor i pedagogikk. Hun har spesielt fokus på materialiteter i det småbarnspedagogiske feltet. I tillegg til en rekke bidrag blant annet i Første steg, Barnehagefolk og Verktøykassa har hun skrevet boka Ventebølger. Venting og de yngste barnas rom for medvirkning i barnehagen.\\n\\nBente Ulla er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har særlig vært opptatt av profesjon og kropp knyttet til det småbarnspedagogiske feltet. I tillegg til boka Pedagogisk dokumentasjon. Inspirasjoner til bevegelige praksiser og atskillige artikler har hun skrevet doktorgradsavhandlingen Arrangement av kropp, kraft og kunnskap; Ein studie av profesjonsutøvinga til barnehagelæraren.",[135,438],"7f6818d3-afd3-44ff-9055-7d50f36edc3d",178,"2015-12-15",[189],[133],"Småbarnspedagogikkens komplekse komposisjoner : læring møter filosofi",{"_13":644,"_165":166},{"_82":1033,"_84":1034},"9788244621878",{"_86":1035,"_88":1036,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1037,"_96":1033,"_97":147,"_99":91,"_100":1038,"_102":1033,"_103":1039,"_105":106,"_107":91,"_108":1040,"_110":698,"_112":113,"_114":1041,"_116":1042,"_118":1043,"_120":309,"_122":1044,"_124":125,"_126":183,"_128":1045,"_130":1046,"_132":133},[139],[1048,1049,1050],"Tilknytningen til foreldrene danner den viktigste rammen rundt barns utvikling. Men du som jobber i barnehage, er en klar nummer to for mange. \\nDenne boka viser hvordan Trygghetssirkelen kan danne utgangspunkt for omsorg i barnehagen. Forfatterne gir en grundig innføring i modellen, og viser hvordan Trygghetssirkelen kan hjelpe oss til å forstå at barns gryende selvstendighet og læring faktisk hviler helt på retten til å være avhengig av voksne.",410,[135],"459ec2a1-6bf1-405e-82f5-9bf5635ac56b","Kommuneforlaget AS","0743","2013-12-03",[1047],[133],"Se barnet innenfra : hvordan jobbe med tilknytning i barnehagen","Kommuneforlaget",{"_102":1055,"_13":1056},{"_102":1053,"_13":1054},{"_102":1051,"_13":1052},"683150","Øiestad, Guro","706817","Torsteinson, Stig","706816","Brandtzæg, Ida",{"_82":1058,"_84":1059,"_1000":1001},"9789173550376",{"_88":1060,"_90":91,"_94":1061,"_96":1058,"_102":1058,"_1007":1062,"_120":1063,"_122":1064,"_130":1065},[1068],"Babydrama beskriver utviklingen av en ny dramatisk sjanger rettet mot spedbarn, basert på en forestilling som ble satt opp i Stockholm i 2006. Forfatteren følger hvordan forestillingen vokste fram, dokumenterer små barns reaksjoner som teaterpublikum, og lar personer fra ulike fagområder dele kunnskap om barns utvikling og teaterarbeid. Boken er rikt illustrert med fotografier fra forestillingen og fungerer som en kunnskaps- og inspirasjonskilde for foreldre, pedagoger og teaterinteresserte.",[1067],2008,[1066],"Babydrama","Kabusa Böcker","sv",{"_102":-5,"_13":1069},"Ann-Sofie Bárány",{"_82":1078,"_84":1093},[1072],{"_82":1073,"_84":1074},"9788245028270",{"_143":1075,"_86":1076,"_90":273,"_92":91,"_274":1077,"_276":277,"_278":1078,"_93":91,"_94":1079,"_281":282,"_96":1073,"_97":147,"_283":327,"_99":91,"_100":202,"_102":1073,"_103":1080,"_105":286,"_287":1081,"_107":91,"_108":1082,"_110":1083,"_112":291,"_114":178,"_116":179,"_118":502,"_120":207,"_122":1084,"_124":125,"_126":295,"_184":1085,"_128":1086,"_130":1087,"_132":298},[1089,1090,1091],[213,241],[299],"9788245016956","Denne antologien er forankret i forskningsprosjektet Blikk for barn, som retter søkelyset mot de yngste barna i barnehagen. Prosjektet søker kunnskap om ulike sider ved de yngste barnas dagligliv, livskvalitet og innhold i barnehagen, og har et fokus på estetikk. Artiklene i Blikk fra barnehagen representerer mange stemmer som på ulike måter presenterer forskningsbasert kunnskap om barnehagen som en viktig arena for de yngste barna. Forfatterne tar også opp strukturelle forhold ved norske barnehager i dag. Målet med forskningsprosjektet og med boken er å utvikle kunnskap som kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for de yngste barna i norske barnehager.\\nTona Gulpinar er billedkunstner og høgskolelektor i forming. Hun har opptrådt og hatt utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Hennes forskningsfelt er rettet mot barns møter med samtidskunst. Innenfor forskningsprosjektet Blikk for barn samarbeider hun med Leif Hernes, og de setter fokus på møtene som oppstår gjennom en performance. Leif Hernes er koreograf og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst og barn under 3 år. Nina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har publisert flere artikler og fagbøker, nasjonalt og internasjonalt, blant annet om barns rettigheter og posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn har hun særlig fokus på forskning om barns «well-being».",[135,438],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","1094b374-6e64-453d-a2d6-4792826a5c1b",281,[189],[188],[212,1088],"Blikk fra barnehagen","Kunstformer",{"_13":1092,"_165":166},{"_13":219,"_165":166},{"_13":217,"_165":166},"Gulpinar, Tona",{"_143":1094,"_86":1095,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1096,"_96":1078,"_97":147,"_99":91,"_100":537,"_102":1078,"_103":1097,"_105":106,"_287":519,"_107":91,"_108":1082,"_110":1083,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":1098,"_120":1099,"_122":1100,"_124":125,"_126":183,"_184":1101,"_128":1102,"_130":1087,"_132":133},[1103,1104,1105],[213,241],"Denne antologien er forankret i forskningsprosjektet Blikk for barn, som retter søkelyset mot de yngste barna i barnehagen. Prosjektet søker kunnskap om ulike sider ved de yngste barnas dagligliv, livskvalitet og innhold i barnehagen, og har et fokus på estetikk. Artiklene i Blikk fra barnehagen representerer mange stemmer som på ulike måter presenterer forskningsbasert kunnskap om barnehagen som en viktig arena for de yngste barna. Forfatterne tar også opp strukturelle forhold ved norske barnehager i dag.\\n\\nMålet med forskningsprosjektet og med boken er å utvikle kunnskap som kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for de yngste barna i norske barnehager.\\n\\nTona Gulpinar er billedkunstner og høgskolelektor i forming. Hun har opptrådt og hatt utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Hennes forskningsfelt er rettet mot barns møter med samtidskunst. Innenfor forskningsprosjektet Blikk for barn samarbeider hun med Leif Hernes, og de setter fokus på møtene som oppstår gjennom en performance.\\n\\nLeif Hernes er koreograf og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst og barn under 3 år.\\n\\nNina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har publisert flere artikler og fagbøker, nasjonalt og internasjonalt, blant annet om barns rettigheter og posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn har hun særlig fokus på forskning om barns «well-being».",[135,438],"2016-03-29",2016,[189],[188],[212,1088],{"_13":1092,"_165":166},{"_13":219,"_165":166},{"_13":217,"_165":166},{"_82":1115,"_84":1134},[1108],{"_82":1109,"_84":1110},"9788202637200",{"_531":1111,"_86":1112,"_88":1113,"_90":273,"_92":273,"_274":1114,"_276":277,"_278":1115,"_93":273,"_322":1116,"_94":1117,"_325":1118,"_281":282,"_96":1109,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":1119,"_102":1109,"_103":1120,"_105":286,"_287":1121,"_107":91,"_108":1122,"_110":1123,"_112":291,"_114":608,"_116":609,"_118":1124,"_120":207,"_122":1125,"_337":1126,"_124":125,"_126":183,"_184":1127,"_128":1128,"_130":1129,"_132":298},[563],[213],[1132],[347,348,712,713],"9788202626693",409,"Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barnrelasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv. Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk. Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave, 3. opplag, Oslo: Cappelen Damm, 2023.","

Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barnrelasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv.
Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk.
Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen.
E-boken tilsvarer 1. trykte utgave, 3. opplag, Oslo: Cappelen Damm, 2023.

",209,[135],"1. e-bokutgave, 2. versjon tilsvarer 1. trykte utgave, 3. opplag 2023","8b2e1a96-c1d4-4cb0-b3cd-857b8c08cea3",122,"2019-07-08",[615],[1130],[188],[212],"Hverdagshendelsenes pedagogikk : barnehagen sett fra barnehøyde",{"_343":344,"_345":1131},133,{"_102":1133,"_13":899},"733809",{"_86":1135,"_88":1136,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1137,"_325":1138,"_96":1115,"_97":147,"_99":91,"_100":174,"_102":1115,"_103":1139,"_105":106,"_287":519,"_107":91,"_108":1122,"_110":1123,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_118":1140,"_120":207,"_122":1141,"_124":125,"_126":183,"_184":1142,"_128":1143,"_130":1129,"_132":133},[213],[1144],"Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barn-relasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv. Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk. Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen.","

Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barn-relasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv.
Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk.
Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen.

",[135],"2019-04-05",[615],[188],[212],{"_102":1133,"_13":899},{"_82":1146,"_84":1147},"9788202377793",{"_86":1148,"_88":1149,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1150,"_325":1151,"_96":1146,"_97":98,"_99":91,"_100":1152,"_102":1146,"_103":1153,"_105":106,"_107":91,"_108":1154,"_110":1026,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_118":1155,"_120":611,"_122":1156,"_124":125,"_126":183,"_128":1157,"_130":1158,"_132":133},[139],[1159,1160,1161],"Se mangfold! gir teoretiske og praktiske eksempler på hvordan mangfold kan komme til uttrykk, utforskes, skapes og samarbeides om i barnehagen. Boka er spesielt rettet mot førskolelærerstudenter og ansatte i barnehager, men bør også leses av lærere og andre som arbeider med mennesker. Å arbeide i barnehagen innebærer å forholde seg til mangfold i form av språk, kulturer, religioner og identiteter. Dette er utfordrende, men også berikende. Forfatterne presenterer alternative perspektiver på arbeid i barnehagen som kan hjelpe studenter og førskolelærere til å se hverdagen på nye måter. Her fremheves ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk som ressurser i barne- og personalgruppen, og betydningen av foreldre som viktige samarbeidspartnere for barnehagen. Forfatterne problematiserer hvordan mennesker omtales i et flerkulturelt samfunn, og diskuterer hvordan personalet kan arbeide i et mangfoldig miljø ved å ha et bevisst forhold til holdninger og ved å utvide sine kunnskaper. 2. utgave av Se mangfold! er blant annet oppdatert i forhold til nyere litteratur, revidert utgave av Lov om barnehager og Rammeplan for Barnehager.","

Se mangfold! gir teoretiske og praktiske eksempler på hvordan mangfold kan komme til uttrykk, utforskes, skapes og samarbeides om i barnehagen. Boka er spesielt rettet mot førskolelærerstudenter og ansatte i barnehager, men bør også leses av lærere og andre som arbeider med mennesker.

Å arbeide i barnehagen innebærer å forholde seg til mangfold i form av språk, kulturer, religioner og identiteter. Dette er utfordrende, men også berikende. Forfatterne presenterer alternative perspektiver på arbeid i barnehagen som kan hjelpe studenter og førskolelærere til å se hverdagen på nye måter. Her fremheves ulike språklige, kulturelle og religiøse uttrykk som ressurser i barne- og personalgruppen, og betydningen av foreldre som viktige samarbeidspartnere for barnehagen. Forfatterne problematiserer hvordan mennesker omtales i et flerkulturelt samfunn, og diskuterer hvordan personalet kan arbeide i et mangfoldig miljø ved å ha et bevisst forhold til holdninger og ved å utvide sine kunnskaper.

2. utgave av Se mangfold! er blant annet oppdatert i forhold til nyere litteratur, revidert utgave av Lov om barnehager og Rammeplan for Barnehager.

",559,[135],"2b348023-3d11-4785-bc0b-6d2f4807956c","2012-06-08",[615],[133],"Se mangfold! : perspektiver på flerkulturelt arbeid i barnehagen",{"_102":1166,"_13":1167},{"_102":1164,"_13":1165},{"_102":1162,"_13":1163},"690597","Bleka, Målfrid","690596","Andersen, Camilla Eline","690595","Gjervan, Marit",{"_82":1169,"_84":1170},"9788202231125",{"_86":1171,"_88":1172,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1173,"_325":1174,"_96":1169,"_97":147,"_99":91,"_100":378,"_102":1169,"_103":1175,"_105":106,"_107":91,"_108":1176,"_110":1177,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_122":1178,"_124":125,"_126":183,"_128":1179,"_130":1180,"_132":133},[139],[1181],"Det har tidligere vært en sannhet at småbarn i ett- og toårsalderen ikke har spesielt mye glede av hverandre. I barnehagen leker de ved siden av hverandre, men ikke sammen. Barna trenger først og fremst å knytte seg til en voksen for å føle trygghet og utvikle seg, har småbarnsforskere hevdet. Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv viser Gunvor Løkken at dette synet på små barn må endres. Også de yngste barna er sosiale aktører i sine møter med mennesker, og de skaper sammen en lekekultur som er spesifikk for denne aldersgruppen i barnehagen. En toddler er et lite barn mellom ett og tre år. Ordet er egentlig engelsk og kan oversettes med den som stabber og går. Gunvor Løkken har innført ordet som en faglig betegnelse på norsk fordi hun mener det så godt og presist beskriver det lille småbarnet. Boken er skrevet for førskolelærere i småbarnsavdelinger og for studenter i førskolelærerutdanningen.","

Det har tidligere vært en sannhet at småbarn i ett- og toårsalderen ikke har spesielt mye glede av hverandre.

I barnehagen leker de ved siden av hverandre, men ikke sammen. Barna trenger først og fremst å knytte seg til en voksen for å føle trygghet og utvikle seg, har småbarnsforskere hevdet. Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv viser Gunvor Løkken at dette synet på små barn må endres. Også de yngste barna er sosiale aktører i sine møter med mennesker, og de skaper sammen en lekekultur som er spesifikk for denne aldersgruppen i barnehagen.

En toddler er et lite barn mellom ett og tre år. Ordet er egentlig engelsk og kan oversettes med den som stabber og går. Gunvor Løkken har innført ordet som en faglig betegnelse på norsk fordi hun mener det så godt og presist beskriver det lille småbarnet.

Boken er skrevet for førskolelærere i småbarnsavdelinger og for studenter i førskolelærerutdanningen.

",[135],"20e5cda1-a3e2-452e-8672-bf9773e47044",170,[615],[133],"Toddlerkultur : om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen",{"_102":1182,"_13":1183},"31360","Løkken, Gunvor",{"_82":1185,"_84":1186},"9788202471255",{"_86":1187,"_88":1188,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1189,"_325":1190,"_96":1185,"_97":147,"_99":91,"_100":1191,"_102":1185,"_103":1192,"_105":106,"_287":1193,"_107":91,"_108":1194,"_110":229,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_118":1195,"_120":232,"_122":1196,"_124":125,"_702":1197,"_126":183,"_184":1198,"_128":1199,"_130":1200,"_132":133},[139],[1204],"I Barnekulturens iscenesettelser II: Dramaturgiske spiraler skriver Faith Gabrielle Guss om en måte å tilnærme seg kunstnerisk form i drama- og teaterpraksis for og med barn i barnehage- og grunnskolealder: Hvordan kan vi skape et dialogisk fellesskap med barn med en estetisk kraft som ligner den barna skaper for seg selv i dramatisk lek/lekedrama? I denne boken bygger Guss videre på sin første bok i serien, Barnekulturens iscenesettelser 1: Lekens dynamiske verdener. I boken retter hun fokuset på dramaturgisk komposisjon og muligheten for berikende spiralvirkninger mellom lek, teaterkunst og annen dramapraksis. Dette gjør hun ved å sammenligne spontant skapte dramaturgiske strukturer i barns lekedrama og nyskapende scenekunst. Med inspirasjon fra dramaturgien i et lekedrama og et performanceteater, forestiller Guss seg et dramaturgisk stillas som impuls til en «devising»-prosess for dramatisk spill for og med barn. Hun avrunder boken med en skisse over egen undervisningspraksis. Boken har også en tilhørende nettside. Gå til https://student.cdu.no og velg boken i oversikten over tilleggsressurser til bøker. Her ligger også informasjon om hvordan du får tilgang til filmmateriale til boken.","

I Barnekulturens iscenesettelser II: Dramaturgiske spiraler skriver Faith Gabrielle Guss om en måte å tilnærme seg kunstnerisk form i drama- og teaterpraksis for og med barn i barnehage- og grunnskolealder: Hvordan kan vi skape et dialogisk fellesskap med barn med en estetisk kraft som ligner den barna skaper for seg selv i dramatisk lek/lekedrama? I denne boken bygger Guss videre på sin første bok i serien, Barnekulturens iscenesettelser 1: Lekens dynamiske verdener.

I boken retter hun fokuset på dramaturgisk komposisjon og muligheten for berikende spiralvirkninger mellom lek, teaterkunst og annen dramapraksis. Dette gjør hun ved å sammenligne spontant skapte dramaturgiske strukturer i barns lekedrama og nyskapende scenekunst.
Med inspirasjon fra dramaturgien i et lekedrama og et performanceteater, forestiller Guss seg et dramaturgisk stillas som impuls til en «devising»-prosess for dramatisk spill for og med barn. Hun avrunder boken med en skisse over egen undervisningspraksis.

Boken har også en tilhørende nettside. Gå til https://student.cdu.no og velg boken i oversikten over tilleggsressurser til bøker. Her ligger også informasjon om hvordan du får tilgang til filmmateriale til boken.

",619,[135],"På omslaget: Med e-nøkkel til læringsressurs","bba392c2-7829-485f-b39b-99eb289c1e63","2017-05-20",[615],[1201],[188],[133],"Barnekulturens iscenesettelser II : dramaturgiske spiraler",{"_102":1202,"_13":1203},"20150121100357644","Barnekulturens iscenesettelser",{"_102":1205,"_13":1206},"22011","Guss, Faith Gabrielle",{"_82":1208,"_84":1209},"9788202473853",{"_143":1210,"_86":1211,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1212,"_325":1213,"_96":1208,"_97":147,"_99":91,"_100":1214,"_102":1208,"_103":1215,"_105":106,"_107":91,"_108":1216,"_110":1217,"_112":113,"_114":608,"_116":609,"_118":1218,"_120":363,"_122":1219,"_124":125,"_702":1220,"_126":183,"_128":1221,"_130":1222,"_132":133},[1227,1228],[213],"Barns vennskap har de siste årene vært gjenstand for økt forskningsmessig oppmerksomhet internasjonalt. I Vennskap presenterer nordiske barnehageforskere ny kunnskap om barns vennskap. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er bidrag til den pågående utviklingen av ny innsikt i hva vennskap kan være og bety for barns liv i barnehagen. Forskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Artiklene har relevans som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. Forskerne drøfter blant annet tema som: barnehagelærere/ansattes rolle i arbeid med barns vennskap hvordan vi kan tenke og snakke om vennskap hvordan barn forhandler om vennskapsrelasjoner i lek hvordan vennskap har grunnlag i emosjoner lek som vennskap Artiklene i boka bidrar med ny kunnskap som gir utdypet forståelse for barns vennskap innenfor institusjonelle rammer. Medforfattere er Einar Sundsdal, Randi Dyblie Nilsen, Torgeir Alvested, Ole Henrik Hansen, Ingrid Engdahl og William A. Corsaro.","

Barns vennskap har de siste årene vært gjenstand for økt forskningsmessig oppmerksomhet internasjonalt.

\nI Vennskap presenterer nordiske barnehageforskere ny kunnskap om barns vennskap. Artiklene i denne fagfellevurderte vitenskapelige antologien er bidrag til den pågående utviklingen av ny innsikt i hva vennskap kan være og bety for barns liv i barnehagen.

\nForskningen springer ut av forskjellige forskningstradisjoner innenfor samfunnsvitenskap og humaniora. Artiklene har relevans som aktuell forskning for profesjonelt arbeid med barn. Forskerne drøfter blant annet tema som:

barnehagelærere/ansattes rolle i arbeid med barns vennskap
hvordan vi kan tenke og snakke om vennskap
hvordan barn forhandler om vennskapsrelasjoner i lek
hvordan vennskap har grunnlag i emosjoner
lek som vennskap

Artiklene i boka bidrar med ny kunnskap som gir utdypet forståelse for barns vennskap innenfor institusjonelle rammer.
\nMedforfattere er Einar Sundsdal, Randi Dyblie Nilsen, Torgeir Alvested, Ole Henrik Hansen, Ingrid Engdahl og William A. Corsaro.

",479,[410,135,1226,411,990],"ee07db31-9741-4d3e-9888-5099b63fddaa",177,"2015-08-14",[615],[1223],[212],"Vennskap",{"_102":1224,"_13":1225},"20150910144645831","Barndom i barnehagen","Engelsk",{"_13":1229,"_165":166},{"_13":138,"_165":166},"Øksnes, Maria",{"_82":1238,"_84":1256},[1232],{"_82":1233,"_84":1234},"9788245048438",{"_86":1235,"_88":1236,"_90":273,"_92":91,"_274":1237,"_276":277,"_278":1238,"_93":91,"_94":1239,"_281":1240,"_96":1233,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":1119,"_102":1233,"_103":1241,"_105":286,"_287":1242,"_107":91,"_108":1243,"_110":1244,"_112":291,"_114":178,"_116":179,"_118":1245,"_120":384,"_122":1246,"_124":125,"_126":295,"_128":1247,"_130":1248,"_132":298},[139],[1249,1250,1251],[299],"9788245037050","Å ha et prosjekt på gang handler om å arbeide med noe som man er nysgjerrig på, vil fordype seg i, utforske, dykke ned i og la seg oppsluke av. Prosjektarbeid krever innsats, kreativitet og engasjement fra personalets side, men drivkraften i prosjektarbeidet ligger hos barna. Det er deres nysgjerrighet, det de får lyst til å undersøke, granske, lære mer om og ha det moro med, som er motoren. Det er dette personalet må gå inn for å oppdage, forstå og la seg påvirke av.\\n\\nDenne boka handler om kunstpedagogisk prosjektarbeid – prosjektarbeid der kunst brukes for å utvikle spennende og kreative pedagogiske prosesser i barnehagehverdagen. For å gjøre innholdet praksisnært og levende, presenterer forfatterne eksempler på konkrete prosjekter i barnehagen med barnehagelærere som fortellere. Eksemplene viser hvordan man kan bruke ulike innganger til et kunstpedagogisk prosjektarbeid.\\n\\nDet finnes ikke noe oppskrift på hvordan et prosjektarbeid kan utformes. Det betyr ikke at man ikke kan lære av hverandres praksiser og erfaringer. Målet er at boka kan fremme nye tanker og refleksjon over egen praksis. Den kan gjerne brukes som grunnlag for diskusjon i personalgruppa. Mest av alt er innholdet ment å inspirere til kunstpedagogiske prosjekter i egen barnehage, i samspill med akkurat de barna du og kollegaene dine har ansvar for.","SDRM",[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","4c00a683-d305-4cac-aa89-de8e70dccdbd",100,"2023-09-26",[189],[133],"Prosjekt på gang! : kunstpedagogisk prosjektarbeid i barnehagen",{"_102":1254,"_13":1255},{"_102":1252,"_13":1253},{"_102":930,"_13":931},"684739","Hopperstad, Marit Holm","750063","Djupvik, Barbro",{"_86":1257,"_88":1258,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1239,"_96":1238,"_97":147,"_99":91,"_100":1259,"_102":1238,"_103":1260,"_105":106,"_287":1261,"_107":91,"_108":1243,"_110":1244,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":1262,"_120":293,"_122":1263,"_124":125,"_126":183,"_128":1264,"_130":1248,"_132":133},[139],[1265,1266,1267],289,[135],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2022-11-02",[189],[133],{"_102":1254,"_13":1255},{"_102":1252,"_13":1253},{"_102":930,"_13":931},{"_82":1269,"_84":1270},"9788245022414",{"_143":1271,"_86":1272,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1273,"_96":1269,"_97":147,"_99":91,"_100":1274,"_102":1269,"_103":1275,"_105":106,"_107":91,"_108":1276,"_110":1277,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":1278,"_120":207,"_122":1279,"_124":125,"_126":183,"_184":1280,"_128":1281,"_130":1282,"_132":133},[1285],[139,241],"Leken og modig må den være som skal legge til rette for musikkaktiviteter i barnehagen. Tryggheten må være der. Stemmen må virke, gitargrep sitte, små mennesker må sees og høres, anledninger må gripes. Hva er det vi gjør når det flyter bra, og vi kjenner på den gode musikalske dialogen med barna?\\n\\nDe greske filosofene kalte det praktisk klokskap, den kunnskapen som utøves av gode ledere i menneskelig samspill. Det handler om å forstå sin rolle, skape muligheter, og gjøre andre sterke. Øving, erfaring og refleksjon er nødvendig. I denne forskningsantologien løfter vi frem musikkpraktisk klokskap som en fellesnevner for skapende musikkpraksis i barnehagen.\\n\\nTiri Bergesen Schei er professor i musikkpedagogikk ved Høgskulen på Vestlandet.",509,[135,438],"97a5c225-715e-4552-9d37-d41e6da24c73",169,"2019-08-14",[189],[188],[133,1283,1284],"Musikkpraktisk klokskap : i arbeid med barnehagebarn","Musikk","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",{"_13":1286,"_165":166},"Schei, Tiri Bergesen",{"_82":1288,"_84":1289},"9788215010748",{"_143":1290,"_86":1291,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1292,"_325":1293,"_96":1288,"_97":147,"_99":91,"_100":1294,"_102":1288,"_103":1295,"_105":106,"_107":91,"_108":1296,"_110":1297,"_112":113,"_114":333,"_116":334,"_118":1298,"_120":1063,"_122":1299,"_124":125,"_126":1300,"_184":1301,"_128":1302,"_130":1303,"_132":1304},[1307,1308],[1306],"De viktigste teoriene om estetikk fra Hume, Burke og Kant til Kristeva, Bourdieu og Ranciére - mellom to permer! Interessen for estetikk har økt betydelig de siste tiårene, og en rekke universitet og høgskoler tilbyr studier der tekster innenfor estetikk og kunstfilosofi står i sentrum. Behovet for overblikk i et uoversiktlig fagfelt er stort. Med \"Estetisk teori\" foreligger for første gang på norsk en antologi som presenterer de mest sentrale perspektiver og tanker som har preget vår oppfatning av estetikk fra estetikkens begynnelse fram til idag. I tekstene diskuteres grunnleggende spørsmål om hva kunst er, hvordan ulike kunstformer står i forhold til hverandre og hvordan kunst oppleves og virker. Tidsspennet er stort: Leseren møter både 1700-tallsklassikere som Hume, Burke og Kant og en rekke nyere perspektiver som for eksempel Adornos, Cixous, Ranciéres og Deleuze og Guattaris. Mange av tekstene er oversatt til norsk for første gang. \"Estetisk teori\" er viktig lesning både for studenter og lærere i en rekke ulike estetiske fag. Boken henvender seg også til andre estetikk-interesserte lesere.","De viktigste teoriene om estetikk fra Hume, Burke og Kant til Kristeva, Bourdieu og Ranciére - mellom to permer!
Interessen for estetikk har økt betydelig de siste tiårene, og en rekke universitet og høgskoler tilbyr studier der tekster innenfor estetikk og kunstfilosofi står i sentrum. Behovet for overblikk i et uoversiktlig fagfelt er stort.

Med \"Estetisk teori\" foreligger for første gang på norsk en antologi som presenterer de mest sentrale perspektiver og tanker som har preget vår oppfatning av estetikk fra estetikkens begynnelse fram til idag. I tekstene diskuteres grunnleggende spørsmål om hva kunst er, hvordan ulike kunstformer står i forhold til hverandre og hvordan kunst oppleves og virker. Tidsspennet er stort: Leseren møter både 1700-tallsklassikere som Hume, Burke og Kant og en rekke nyere perspektiver som for eksempel Adornos, Cixous, Ranciéres og Deleuze og Guattaris.

Mange av tekstene er oversatt til norsk for første gang.

\"Estetisk teori\" er viktig lesning både for studenter og lærere i en rekke ulike estetiske fag. Boken henvender seg også til andre estetikk-interesserte lesere.",599,[135],"71f0357e-e634-4d13-bac6-fcaaadd08035",561,"2008-09-01",[160],"31",[188],[1305],"Estetisk teori : en antologi","Filosofi / idéhistorie","Filosofi: estetikk","Filosofi og religion",{"_13":1310,"_165":166},{"_13":1309,"_165":166},"Bø-Rygg, Arnfinn","Bale, Kjersti",{"_82":1319,"_84":1337},[1313],{"_82":1314,"_84":1315},"9788245028331",{"_86":1316,"_88":1317,"_90":273,"_92":91,"_274":1318,"_276":277,"_278":1319,"_93":91,"_94":1320,"_281":282,"_96":1314,"_97":147,"_283":327,"_99":91,"_100":1321,"_102":1314,"_103":1322,"_105":286,"_287":1323,"_107":91,"_108":1324,"_110":1325,"_112":291,"_114":178,"_116":179,"_118":502,"_120":207,"_122":1326,"_124":125,"_126":295,"_184":1327,"_128":1328,"_130":1329,"_132":298},[139],[1330,1331,1332],[299],"9788245019780","Denne reviderte utgaven av Pedagogisk dokumentasjon er en bok som kan åpne for kritiske og reflekterende praksiser. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning om barn som medskapere av kommunikasjon, kunnskap og kultur. Forståelser av barnehager, mennesker og pedagogikk er i stadige bevegelser. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon vil barnehagepersonalet kunne stå sterkere i møtet med samtidens økende krav til det faglige innholdet i barnehagene. Med utgangspunkt i din egen hverdag blir du, gjennom pedagogisk dokumentasjon, oppfordret til å stoppe opp og legge merke til praksiser som du kanskje ikke har lagt merke til tidligere. Det kan bidra til å åpne blikket og gripe inn i måter du møter medmennesker på. Forfatterne av boken er Ann Sofi Larsen, Bente Ulla og Tonje Kolle, som driver med undervisning og forskning i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Alle tre er utdannede førskolelærere, men arbeider nå med bachelor i barnehagelærerutdanning og master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0-3 år) ved avdeling for lærerutdanning ved HiØ. Ann Sofi Larsen og Bente Ulla er førsteamanuenser, og Tonje Kolle er førstelektor.",495,[135],"1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2017","3eff35c0-b00a-4db1-bdb2-80d1d56ace94",141,[189],[188],[133],"Pedagogisk dokumentasjon : inspirasjoner til bevegelige praksiser",{"_102":1335,"_13":1336},{"_102":1334,"_13":645},{"_102":1333,"_13":643},"702717","702716","702715","Kolle, Tonje",{"_86":1338,"_88":1339,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1340,"_96":1319,"_97":98,"_99":91,"_100":1341,"_102":1319,"_103":1342,"_105":106,"_107":91,"_108":1324,"_110":1325,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":1343,"_120":232,"_122":1344,"_124":125,"_126":183,"_184":1345,"_128":1346,"_130":1329,"_132":133},[139],[1347,1348,1349],"Denne reviderte utgaven av Pedagogisk dokumentasjon er en bok som kan åpne for kritiske og reflekterende praksiser. Boken tar utgangspunkt i nyere forskning om barn som medskapere av kommunikasjon, kunnskap og kultur. Forståelser av barnehager, mennesker og pedagogikk er i stadige bevegelser. Ved hjelp av pedagogisk dokumentasjon vil barnehagepersonalet kunne stå sterkere i møtet med samtidens økende krav til det faglige innholdet i barnehagene.\\n\\nMed utgangspunkt i din egen hverdag blir du, gjennom pedagogisk dokumentasjon, oppfordret til å stoppe opp og legge merke til praksiser som du kanskje ikke har lagt merke til tidligere. Det kan bidra til å åpne blikket og gripe inn i måter du møter medmennesker på.\\n\\nForfatterne av boken er Ann Sofi Larsen, Bente Ulla og Tonje Kolle, som driver med undervisning og forskning i pedagogikk ved Høgskolen i Østfold (HiØ). Alle tre er utdannede førskolelærere, men arbeider nå med bachelor i barnehagelærerutdanning og master i barnehagepedagogikk og småbarnsvitenskap (0 3 år) ved avdeling for lærerutdanning ved HiØ. Ann Sofi Larsen og Bente Ulla er førsteamanuenser, og Tonje Kolle er førstelektor.",549,[135],"2017-02-27",[189],[188],[133],{"_102":1335,"_13":1336},{"_102":1334,"_13":645},{"_102":1333,"_13":643},{"_82":1358,"_84":1378},[1352],{"_82":1353,"_84":1354},"9788215053912",{"_86":1355,"_88":1356,"_90":273,"_92":273,"_274":1357,"_276":277,"_278":1358,"_93":273,"_322":494,"_94":1359,"_325":1360,"_281":282,"_96":1353,"_97":98,"_283":284,"_99":91,"_100":1361,"_102":1353,"_103":1362,"_105":286,"_287":1363,"_107":91,"_108":1364,"_110":1365,"_112":291,"_114":333,"_116":334,"_118":1366,"_120":121,"_122":1367,"_337":1368,"_124":125,"_126":183,"_184":1369,"_128":1370,"_130":1371,"_132":849},[139,241],[1375],[347,348,349,350],"9788215053158","Hva er vår musikalske kapital? · Hvis jeg sier at alle mennesker er født musikalske, hva sier du da? · Hvis jeg sier at kunnskapen om hva musikk egentlig er for mennesket, i stor grad er en hemmelighet, hva tenker du om det? Musikk er ikke bare en kunstart fremført av spesialiserte utøvere. Mennesker har til alle tider brukt musikken som superkraft i hverdagen for å gjøre livet lengre og bedre. Musisering - som også kan være å lytte til musikk - binder oss sammen: Det koordinerer oss, øker vår empati og gjør oss målrettet og sterkere sammen. Musisering bidrar til kommunikasjon mellom generasjoner. Livsviktig tilknytning og videreføring av kultur og historier skjer gjennom musisering. Identitet bygges, og fotfeste skapes. I tillegg kan musisering gi oss utløp for vanskelige følelser på en trygg måte. Det er tryggere å synge rundt leirbålet enn å slåss. Din musikalske kapital er skrevet til alle som elsker musikk, og til alle som er nysgjerrige på musikkens plass i livene våre. Boka er også skrevet med tanke på musikkfaget i utdanning av nye pedagoger. Spesielt i denne utgaven er nye kapitler om absolutt gehør og musikk i krisetider - koronapandemien.","Hva er vår musikalske kapital?

· Hvis jeg sier at alle mennesker er født musikalske, hva sier du da?
· Hvis jeg sier at kunnskapen om hva musikk egentlig er for mennesket, i stor grad er en hemmelighet, hva tenker du om det?

Musikk er ikke bare en kunstart fremført av spesialiserte utøvere. Mennesker har til alle tider brukt musikken som superkraft i hverdagen for å gjøre livet lengre og bedre.

Musisering - som også kan være å lytte til musikk - binder oss sammen: Det koordinerer oss, øker vår empati og gjør oss målrettet og sterkere sammen. Musisering bidrar til kommunikasjon mellom generasjoner. Livsviktig tilknytning og videreføring av kultur og historier skjer gjennom musisering. Identitet bygges, og fotfeste skapes. I tillegg kan musisering gi oss utløp for vanskelige følelser på en trygg måte. Det er tryggere å synge rundt leirbålet enn å slåss.

Din musikalske kapital er skrevet til alle som elsker musikk, og til alle som er nysgjerrige på musikkens plass i livene våre. Boka er også skrevet med tanke på musikkfaget i utdanning av nye pedagoger. Spesielt i denne utgaven er nye kapitler om absolutt gehør og musikk i krisetider - koronapandemien.",329,[135],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","680f1a8d-15e2-4b1a-8736-e52210dc9597",138,"2021-06-17",[160],[1374],[188],[1372,1373],"Din musikalske kapital","Musikkteori og -vitenskap","Pedagogikk",{"_343":344,"_345":556},{"_102":1376,"_13":1377},"717810","Kulset, Nora Bilalovic",{"_86":1379,"_88":1380,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1359,"_325":1360,"_96":1358,"_97":98,"_99":91,"_100":517,"_102":1358,"_103":1381,"_105":106,"_287":1382,"_107":91,"_108":1364,"_110":1383,"_112":113,"_114":333,"_116":334,"_118":1384,"_120":121,"_122":1385,"_124":125,"_126":183,"_184":1386,"_128":1387,"_130":1371,"_132":677},[139,241],[1388],[135],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021",164,"2021-06-25",[160],[188],[1372,1373],{"_102":1376,"_13":1377},{"_82":1398,"_84":1418},[1391],{"_82":1392,"_84":1393},"9788205571020",{"_531":1394,"_143":1395,"_86":1396,"_90":273,"_92":91,"_274":1397,"_276":277,"_278":1398,"_93":273,"_322":782,"_94":1399,"_325":1400,"_281":282,"_96":1392,"_97":147,"_283":284,"_99":91,"_100":249,"_102":1392,"_103":1401,"_105":286,"_287":1242,"_107":91,"_108":1402,"_110":391,"_112":291,"_114":784,"_116":785,"_118":1403,"_120":384,"_122":1404,"_337":1405,"_124":125,"_126":295,"_184":1406,"_128":1407,"_130":1408,"_132":298},[900],[1412,1413,1414],[139,241],[894,895],"9788205571013","Stemmen er på mange måter svært moderne: Den er bærekraftig, miljøbevisst, individuell, fleksibel, mobil, kompatibel og demokratisk. Når vi synger, aktiverer vi alle dimensjoner ved mennesket. Sang skaper fellesskap, samhørighet og glede, den skaper identitet og gir oss tilhørighet. For at sang skal bli en ressurs gjennom livet – fra vugge til grav – er det viktig at alle barn møter sang i barnehagen. Denne boka er skrevet til deg som er barnehagelærerstudent eller ansatt i barnehage. Boka vil gi deg kunnskap om temaer som stemmelek, sang og bevegelse, spontansang, språkutvikling, sang, sosiale fellesskap og inkludering, joik, sangstemmen som instrument, stemmebruk i ulike sjangre med mer. Du kan også lese om sangens kraft og muligheter. I tillegg vil du få en rekke praktiske tips til hvordan du kan bruke stemmen og sang i barnehagehverdagen. Ved å følge QR-kodene i boka får du tilgang til et stort digitalt ressursmateriale. Bokas mange kapitler knytter seg opp til Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og Rammeplan for barnehagen. Forfatterne er alle eksperter på sine områder og er ansatt på ulike lærerutdanningsinstitusjoner.","

Stemmen er på mange måter svært moderne: Den er bærekraftig, miljøbevisst, individuell, fleksibel, mobil, kompatibel og demokratisk. Når vi synger, aktiverer vi alle dimensjoner ved mennesket. Sang skaper fellesskap, samhørighet og glede, den skaper identitet og gir oss tilhørighet. For at sang skal bli en ressurs gjennom livet – fra vugge til grav – er det viktig at alle barn møter sang i barnehagen.

Denne boka er skrevet til deg som er barnehagelærerstudent eller ansatt i barnehage. Boka vil gi deg kunnskap om temaer som stemmelek, sang og bevegelse, spontansang, språkutvikling, sang, sosiale fellesskap og inkludering, joik, sangstemmen som instrument, stemmebruk i ulike sjangre med mer. Du kan også lese om sangens kraft og muligheter. I tillegg vil du få en rekke praktiske tips til hvordan du kan bruke stemmen og sang i barnehagehverdagen. Ved å følge QR-kodene i boka får du tilgang til et stort digitalt ressursmateriale. Bokas mange kapitler knytter seg opp til Nasjonale retningslinjer for barnehagelærerutdanning og Rammeplan for barnehagen. Forfatterne er alle eksperter på sine områder og er ansatt på ulike lærerutdanningsinstitusjoner.

",[135,438],"1d99e6cb-d79d-44f1-b645-e6790e111b93","2023-07-03",[893],[1410],[188],[133,1409],"Sangglede og stemmebruk i barnehagen","Musikkteknikker, musikkveiledninger og musikkundervisning",{"_343":344,"_345":1411},214,{"_13":1417,"_165":166},{"_13":1416,"_165":166},{"_13":1415,"_165":166},"Haukenes, Siri","Hagen, Liv Anna","Balsnes, Anne Haugland",{"_143":1419,"_86":1420,"_90":91,"_92":91,"_93":273,"_94":1399,"_325":1400,"_96":1398,"_97":147,"_99":91,"_100":378,"_102":1398,"_103":1421,"_105":106,"_287":1261,"_107":91,"_108":1402,"_110":391,"_112":113,"_114":784,"_116":785,"_118":1422,"_120":384,"_122":1423,"_124":125,"_126":183,"_184":1424,"_128":1425,"_130":1408,"_132":133},[1426,1427,1428],[139,241],[135,438],"2023-07-07",[893],[188],[133,1409],{"_13":1417,"_165":166},{"_13":1416,"_165":166},{"_13":1415,"_165":166},{"_82":1430,"_84":1431},"9788232102679",{"_143":1432,"_86":1433,"_90":91,"_92":91,"_93":91,"_94":1434,"_96":1430,"_97":147,"_99":91,"_100":537,"_102":1430,"_103":1435,"_105":106,"_107":91,"_108":1436,"_110":1411,"_112":113,"_114":178,"_116":179,"_118":1437,"_120":363,"_122":1438,"_124":125,"_126":183,"_128":1439,"_130":1440,"_132":133},[1442,1443],[139],"Kunst, kultur og kreativitet er et eget kunnskapsområde nedfelt i de nasjonale retningslinjene for barnehagelærerutdanningen. I denne boken presenteres leseren for viktig kunnskap innenfor området. Her beskrives viktigheten av samspill mellom barn og mellom barn og voksne i arbeid med ulike formuttrykk som omfatter både lek og iscenesettelse. Kjernebegreper i dramafaget, som improvisasjon og fiksjon, fortelling, dramaforløp, dramaturgi, interaktivitet, performance, lekverden og lekpedagogiske arbeidsmåter, estetisk læring og estetiske læreprosesser blir beskrevet og forklart i forhold til kunstnerisk praksis, og fra ulike perspektiver. Forfatterne utdyper hvordan kunst og kultur stimulerer barns ulike opplevelser og uttrykksformer og fremmer barns læring og danning.\\n\\nBoken er hovedsakelig rettet mot arbeid med barn i barnehage og i kulturskolen, og noen av bidragene er også relevant for estetisk arbeid med de aller minste barna. Boken er forskningsbasert og teoretisk forankret, men hvert kapittel gir beskrivelser av aktuelle metoder i dramaundervisningen, som dramaforløp, lekpedagogisk arbeidsmåte, og improvisasjon. Til hvert av kapitlene er det laget øvingsoppgaver.\\n\\nKapitlene er skrevet av erfarne pedagoger og scenekunstnere ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og retter seg særlig mot bachelorstudenter i barnehagelærerutdanningen, men er også relevant for forskere innenfor dramafeltet.\\n\\nAnita Hammer er professor i drama ved Dronning Mauds Minne Høgskole (DMMH) og arbeider med performanceteori, ritualstudier og spirituell performance. Frem til 2011 var hun ansatt som professor i teatervitenskap ved Universitetet i Oslo. Hovedtankene i hennes arbeid er nedfelt i boken Between Play and Prayer (Rodopi Publishers 2010).\\n\\nGuro Strømsøe er høgskolelektor i drama ved DMMH. Hun har tidligere jobbet som dramapedagog og teaterinstruktør ved Sverresborg Trøndelag Folkemuseum og har også undervist i drama og teater ved NTNU.",[135],"d822c9fa-09fd-4758-a908-7377a20c062c","2015-05-19",[189],[133,1441],"Drama og skapende prosesser i barnehagen","Læremidler: drama og scenekunst",{"_13":1445,"_165":166},{"_13":1444,"_165":166},"Strømsøe, Guro","Hammer, Anita",{"_11":1447,"_13":1448,"_19":1449},"usn-bachelor-barnehagelarerutdanning","Bachelor barnehagelærerutdanning",[1450],{"_11":1451,"_1452":1453,"_13":1454},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge",{"_11":1451,"_1452":1453,"_13":1454},"currentUser",{"_1469":91,"_1470":1471,"_1472":1473,"_1474":91,"_1475":91,"_1476":91,"_1477":91,"_1478":91,"_1479":-5,"_1480":1481,"_1482":1483},"ENV",{"_1461":1462,"_1463":1464,"_1465":1466,"_1467":1468},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_102":1484,"_1485":1484,"_1486":1484,"_1487":1488,"_1489":1490,"_1491":-7,"_1492":1493,"_1494":1495,"_1496":1497,"_1498":1499,"_1500":1501,"_1502":1503,"_1504":1505,"_1506":-7,"_1507":-7,"_1508":-7,"_1509":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_1510":91,"_1511":91,"_1512":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]

Småbarn og estetikk