I 2020 trådte den nye læreplanen, Kunnskapsløftet (LK 20) i kraft. Planen marker et taktskifte med økt satsing på utdanning for bærekraft. Et synlig uttrykk for dette er at bærekraftig utvikling skal inn som et tverrfaglig tema i de fleste fag i grunnskolen og i videregående skole. Som en følge av dette har fokuset på bærekraft økt både i lærerutdanningen og i barnehagelærerutdanningen. Det er i tillegg etablert en mengde forskningsnettverk som jobber med temaet bærekraft og utdanning, og forskning og nye lærebøker har blitt publisert om temaet.

Denne boken presenterer ny forskning om hvordan det jobbes med temaet i skole og barnehage. Boken vil gi ny kunnskap til alle som er opptatt av temaet. Utdanning for bærekraft. Erfaing og forskning fra barnehage og skole kan leses både som en fagbok innrettet mot bærekraftutdanning for lærere og barnehagelærere, og som enkeltstående forskningsbidrag. Artiklene i antologien kan bidra til økt innsikt, engasjement og fokus på utdanning for bærekraft.

",[325],[129,239],"Generell pedagogikk ebøker","NoDRM",[329,302],[331,332,333],"cd9ce6f9-52ba-474e-a533-5b4a20127335","2023-09-17T22:00:00Z",[356],{"_69":339,"_195":340},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023",{"_98":359},{"_100":360,"_102":361},"9788245006186",{"_11":360,"_113":362,"_115":363,"_117":364,"_122":368,"_124":369,"_127":370,"_134":135,"_136":371,"_138":8,"_139":8,"_140":372,"_143":373,"_104":360,"_186":374,"_146":147,"_148":375,"_150":376,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn : fagdidaktikk - aktiviteter og opplevelser","Lokalsamfunnet har mye å tilby barn i barnehagealder. Det lokale og konkrete står sentralt i fagområdet Nærmiljø og samfunn. I Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn argumenterer Kirsten Johansen Horrigmo for hvordan man, med utgangspunkt i hverdagslivet, kan bidra til samfunnsfaglig læring for barna. Det dreier seg både om hva fagområdet kan, skal eller bør inneholde, og om arbeidsmåter og hva som kan, skal eller bør innvirke på barns møter med nærmiljø og lokalsamfunn. Barnehagebarn i nærmiljø og lokalsamfunn er en forskningsbasert og praksisorientert bok som henvender seg til høgskole- og universitetsansatte og studenter i barnehagelærer- og styrerutdanningene. Kirsten Johansen Horrigmo er universitetslektor ved Universitetet i Agder. Hun er cand.polit. med hovedfag i sosiologi, og er også utdannet førskolelærer. Forskningsinteressene knytter seg til profesjon, sosialisering og utdanning. Horrigmo har mange års erfaring med fagutvikling i studier for pedagogiske ledere og styrere - Pedagogisk Utviklingsarbeid i Barnehagen (PUB), spesialiseringsemner for barnehageledere i erfaringsbasert master i ledelse og Nasjonal utdanning for styrere.",[365],{"_11":366,"_69":367},"683291","Horrigmo, Kirsten Johansen",2013,[237],[129],399,[142],[145],"20140129092348_hege","2013-12-18T23:00:00Z",180,{"_98":378},{"_100":379,"_102":380},"9788245024722",{"_11":379,"_113":381,"_115":382,"_117":383,"_122":387,"_124":388,"_127":389,"_134":390,"_136":391,"_138":8,"_139":8,"_140":392,"_143":393,"_395":396,"_183":398,"_399":400,"_104":379,"_186":402,"_146":147,"_148":403,"_150":404,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Samer og nasjonale minoriteter i barnehagen","Barnehagen utgjør et læringsfellesskap der barn skal tilegne seg begynnende kunnskaper, og der holdninger utvikles og formes. I barnehagen skal barna bli kjent med kulturelt mangfold. Det vil blant annet si at barnehagen skal bidra til at barna blir kjent med samene og får kjennskap til nasjonale minoriteter.\\nInnledningsvis retter boka søkelys mot norsk politikk overfor samer og nasjonale minoriteter i historisk og samtidig perspektiv. Deretter følger en innføring om hver av de kulturelle minoritetene. Videre reflekterer forfatteren over rammeplanen som dokument og arbeidsredskap når det gjelder å legge til rette for at barnehagebarn blir kjent med Norges urfolk og får kjennskap til nasjonale minoriteter. I siste del av Samer og nasjonale minoriteter i barnehagen presenteres noen forslag til hvordan barnehagen kan arbeide med hver av folkegruppene på en positiv og engasjerende måte.\\nBoka kan leses fra perm til perm, eller leseren kan konsentrere seg om én folkegruppe av gangen. Hver av folkegruppene har sin egen fargekode.\\nHøyoppløst bilde | Bla i bok\\nTone Aarre arbeider som førstelektor i barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet.",[384],{"_11":385,"_69":386},"10154","Aarre, Tone",2020,[237],[129],"Spesialpedagogikk",345,[142,180],[145,394],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier","thema_geo_no",[397],"Norge",[185],"thema_interest_no",[401],"Samer","20200630140216299","2020-09-22T22:00:00Z",118,{"_98":406},{"_100":407,"_102":408},"9788202584894",{"_11":407,"_113":409,"_115":410,"_168":411,"_117":412,"_122":235,"_124":416,"_127":417,"_134":135,"_136":418,"_138":8,"_139":8,"_140":419,"_143":420,"_183":421,"_104":407,"_186":422,"_146":423,"_148":424,"_150":425,"_152":8,"_153":8,"_197":426,"_154":155,"_156":157,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Kristen arv og tradisjon i barnehagen","Spørsmål om verdier og verdiformidling er viktig i møte med barn, og barnehagen skal gi kjennskap til samfunnets verdier og tradisjoner. Denne boka gir støtte til arbeidet med denne sentrale delen av institusjonens samfunnsmandat.\\n\\nFormålsparagrafen og Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) knytter barnehagens verdigrunnlag i særlig grad til kristendom og humanisme. Barnehagen skal bidra til at barn «får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon», heter det i rammeplanen, i en formulering som har inspirert bokas tittel. Samtidig er Norge preget av et livssynsmangfold som barnehagen skal reflektere og respektere. Denne boka er i hovedsak avgrenset til spørsmålsstillinger som angår kristendommen og dens plass i barnehagen. Hvilke verdier og tradisjoner fra kristen arv bør formidles, og hvordan kan det gjøres?\\n\\nKristen arv og tradisjon i barnehagen omhandler emner innen kristendomskunnskap, kulturkunnskap, kulturhistorie, religionspsykologi og religionssosiologi og knytter an til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanningen. Sjette utgave av boka er supplert med nytt innhold om barns religiøsitet, religionssosiologi og merkedager. Den er også oppdatert i forhold til nyere forsknings- og faglitteratur.\\n\\nBoka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen, men er også aktuell for ansatte i barnehager og andre som arbeider med barn.","Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver (2017) knytter barnehagens verdigrunnlag i særlig grad til kristendom og humanisme. Barnehagen skal bidra til at barn «får kjennskap til grunnleggende verdier i kristen og humanistisk arv og tradisjon», heter det i rammeplanen, i en formulering som har inspirert bokas tittel. Samtidig er Norge preget av et livssynsmangfold som barnehagen skal reflektere og respektere. Denne boka er i hovedsak avgrenset til spørsmålsstillinger som angår kristendommen og dens plass i barnehagen. Hvilke verdier og tradisjoner fra kristen arv bør formidles, og hvordan kan det gjøres? Kristen arv og tradisjon i barnehagen omhandler emner innen kristendomskunnskap, kulturkunnskap, kulturhistorie, religionspsykologi og religionssosiologi og knytter an til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk i barnehagelærerutdanningen. Sjette utgave av boka er supplert med nytt innhold om barns religiøsitet, religionssosiologi og merkedager. Den er også oppdatert i forhold til nyere forsknings- og faglitteratur. Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen, men er også aktuell for ansatte i barnehager og andre som arbeider med barn. ]]>",[413],{"_11":414,"_69":415},"666018","Sødal, Helje Kringlebotn",[325],[129],529,[142],[145],[185],"20030325074919_therese",6,"2018-01-15T23:00:00Z",284,"1. utg. Kristiansand : Høyskoleforl., 1999 med tittel: Kristen tro og tradisjon i barnehagen",{"_98":428},{"_100":429,"_102":430},"9788202595630",{"_11":429,"_113":431,"_115":432,"_168":433,"_117":434,"_122":235,"_124":441,"_127":442,"_134":135,"_136":443,"_138":8,"_139":8,"_140":444,"_143":445,"_183":447,"_104":429,"_186":448,"_146":188,"_148":449,"_150":450,"_191":451,"_454":455,"_152":8,"_153":8,"_154":155,"_156":157,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Filosofi og etikk i barnehagen","Filosofi og etikk i barnehagen handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag. Boka gir en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen.\\n\\nFilosofi og etikk i barnehagen åpner med en oversikt over hva noen av historiens store filosofer har tenkt om verden og mennesket, om barndom og pedagogikk. Boka gir også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og et eget kapittel er viet filosofiske temaer og kjernebegreper som sannhet, skjønnhet og rettferdighet. Gjennom hele boka er det lagt vekt på å vise hvordan teorien kan være relevant for den som skal arbeide i en barnehage, blant annet ved illustrerende eksempler fra barnehagehverdagen.\\n\\nBoka tar opp fagstoff som gjelder filosofi og etikk innenfor kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk. Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen. I tillegg vil den være aktuell for alle med interesse for barn og filosofi.","Filosofi og etikk i barnehagen handler om å hjelpe barna til å dele og utforske tanker i et samtalefellesskap. Filosofisk samtale er en praksis som er forankret i humanistisk arv og tradisjon og som både forutsetter og styrker barns medvirkning og refleksjon. Gjennom den filosofiske samtalen lærer barn og voksne blant annet å se verdien av kritiske spørsmål, en anerkjennelse som ligger i kjernen av et filosofisk sinnelag. Boka gir en grundig presentasjon av den filosofiske samtalen. Filosofi og etikk i barnehagen åpner med en oversikt over hva noen av historiens store filosofer har tenkt om verden og mennesket, om barndom og pedagogikk. Boka gir også en redegjørelse for etisk teori og nærhetsetikk, og et eget kapittel er viet filosofiske temaer og kjernebegreper som sannhet, skjønnhet og rettferdighet. Gjennom hele boka er det lagt vekt på å vise hvordan teorien kan være relevant for den som skal arbeide i en barnehage, blant annet ved illustrerende eksempler fra barnehagehverdagen. Boka tar opp fagstoff som gjelder filosofi og etikk innenfor kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk. Målgruppen for boka er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som arbeider i barnehagen. I tillegg vil den være aktuell for alle med interesse for barn og filosofi.]]>",[435,438],{"_11":436,"_69":437},"665528","Olsholt, Øyvind",{"_11":439,"_69":440},"665529","Schjelderup, Ariane B.",[325],[129],459,[142,271],[145,446],"Filosofi",[185],"20130508153213_rine","2018-05-31T22:00:00Z",179,[452],{"_69":453,"_195":196},"Søbstad, Roy","series",[456],{"_11":457,"_69":458},"20130530124348_heidi","Samfunn, religion, livssyn og etikk",{"_98":460},{"_100":461,"_102":462},"9788245024951",{"_11":461,"_113":463,"_115":464,"_122":387,"_124":465,"_127":466,"_134":135,"_136":467,"_138":8,"_139":8,"_140":468,"_143":469,"_183":470,"_104":461,"_186":471,"_146":188,"_148":472,"_150":473,"_191":474,"_152":8,"_153":8,"_197":477,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Dørstokkmila : barnehagens vei fra magefølelse til melding","Når skal barnehagen tilbakelegge dørstokkmila og gå fra magefølelse til melding?\\nDørstokkmila presenterer forskningsbasert og praksisnær kunnskap om barnehagens arbeid ved bekymring for barns omsorgssituasjon. Den tar utgangspunkt i to prosjekter om små barns rett til beskyttelse, og samarbeid mellom barnehage og barneverntjenesten.\\nBoken bidrar med konkrete råd til systematisk arbeid når det oppstår ulike typer uro og bekymringer for et barn i barnehagen. Det rettes søkelys mot barns omsorgssituasjon og barnehagens formelle og uformelle ansvar som en sentral forebyggende arena. Sentrale spørsmål er hvordan barnehagen gjennom endringsvilje og systematisk kompetanseutvikling kan bidra til å oppdage, anerkjenne og handle når uro og bekymring oppstår.\\nBoken viser til barnehagens ansvar og mulighet samt lovverk og relevante samarbeidspartnere. Ulike tilnærminger beskrives gjennom oppdatert og ny forskning, praksisnære og konkretiserte verktøy samt forslag til arbeid.\\nBoken er relevant for alle som arbeider for å beskytte barn og er opptatt av barns beste, spesielt ansatte og studenter i barnehagelærerutdanning og sosialfaglige utdanninger, ansatte i barnehager og barneverntjenesten samt foreldre.\\nHøyoppløst bilde | Bla i bok\\nKari Emilsen er redaktør for boken og er dosent ved DMMH (Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning). Øvrige bidragsytere er Åse Bratterud, Elisabeth Walsøe Lehn (DMMH), Torill Moe (Nord univeristet, RKBU Midt-Norge) og Kjell Aage Gotvassli (DMMH, Nord universitet).",[237],[129],409,[142,180],[145,182],[185],"20200508154149572","2020-08-02T22:00:00Z",235,[475],{"_69":476,"_195":340},"Emilsen, Kari","1. utgave 2013",{"_98":479,"_276":499},{"_100":480,"_102":481},"9788215051857",{"_11":480,"_113":482,"_115":483,"_168":484,"_122":174,"_124":485,"_127":486,"_134":135,"_136":371,"_138":8,"_139":8,"_140":487,"_143":488,"_183":490,"_104":480,"_186":491,"_146":147,"_148":492,"_150":493,"_191":494,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Familiemangfold og profesjonsutøvelse i barnehagen","Hvilke begreper brukes om barn og deres nærmeste, og hvordan kan profesjonsutøvere speile og synliggjøre familiemangfold?\\n\\nDet norske samfunnet består av et sosialt, kulturelt, etnisk, religiøst, språklig og seksuelt mangfold. Ulike former for mangfold spiller sammen og påvirker hverandre, de kan ikke ses isolert. Dette gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Barnehageansatte og andre profesjonsutøvere trenger derfor kunnskap om familieformer og familiestrukturer. Familiestrukturer endrer seg i takt med øvrige endringer i samfunnet, men fremdeles styrer sterke normer vår oppfatning av hva en familie er.\\n\\nForfatterne retter et kritisk blikk mot disse normene og deler sine erfaringer fra praksisfelt og forskning. Bidragene i boka er praksisnære og sikter på å gi mer kunnskap og skape større bevissthet rundt forskjellige familieformer.\\n\\nBoka retter seg mot forskere, samt profesjonsutøvere i barnehage og innenfor andre fagområder.\\n\\nRedaktørene Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik har med seg bidragsyterne Sunniva Nysæther Jarmann, Therese Marie Ignacio Bjørnaas, Gro Jensen, Synne Hall Arnøy, Gry Mette D. Haugen, Hein Lindquist og Linn Yttervik.","
Det norske samfunnet består av et sosialt, kulturelt, etnisk, religiøst, språklig og seksuelt mangfold. Ulike former for mangfold spiller sammen og påvirker hverandre, de kan ikke ses isolert. Dette gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Barnehageansatte og andre profesjonsutøvere trenger derfor kunnskap om familieformer og familiestrukturer. Familiestrukturer endrer seg i takt med øvrige endringer i samfunnet, men fremdeles styrer sterke normer vår oppfatning av hva en familie er.

Forfatterne retter et kritisk blikk mot disse normene og deler sine erfaringer fra praksisfelt og forskning. Bidragene i boka er praksisnære og sikter på å gi mer kunnskap og skape større bevissthet rundt forskjellige familieformer.

Boka retter seg mot forskere, samt profesjonsutøvere i barnehage og innenfor andre fagområder.

Redaktørene Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik har med seg bidragsyterne Sunniva Nysæther Jarmann, Therese Marie Ignacio Bjørnaas, Gro Jensen, Synne Hall Arnøy, Gry Mette D. Haugen, Hein Lindquist og Linn Yttervik.]]>",[176],[129],[142,302],[145,489],"Undervisning av tospråklige eller flerspråklige elever",[185],"20220113133514689","2022-07-17T22:00:00Z",158,[495,497],{"_69":496,"_195":340},"Bjerklund, Monica",{"_69":498,"_195":340},"Vik, Nassira Essahli",[500],{"_100":501,"_102":502},"9788215051987",{"_11":501,"_113":482,"_115":503,"_168":504,"_122":174,"_124":505,"_292":293,"_127":506,"_134":295,"_136":507,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":508,"_143":509,"_183":510,"_511":512,"_104":501,"_186":517,"_307":480,"_146":147,"_148":518,"_150":493,"_191":519,"_152":8,"_153":8,"_197":522,"_154":523,"_156":200,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":524,"_201":300},"Hvilke begreper brukes om barn og deres nærmeste, og hvordan kan profesjonsutøvere speile og synliggjøre familiemangfold? Det norske samfunnet består av et sosialt, kulturelt, etnisk, religiøst, språklig og seksuelt mangfold. Ulike former for mangfold spiller sammen og påvirker hverandre, de kan ikke ses isolert. Dette gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Barnehageansatte og andre profesjonsutøvere trenger derfor kunnskap om familieformer og familiestrukturer. Familiestrukturer endrer seg i takt med øvrige endringer i samfunnet, men fremdeles styrer sterke normer vår oppfatning av hva en familie er. Forfatterne retter et kritisk blikk mot disse normene og deler sine erfaringer fra praksisfelt og forskning. Bidragene i boka er praksisnære og sikter på å gi mer kunnskap og skape større bevissthet rundt forskjellige familieformer. Boka retter seg mot forskere, samt profesjonsutøvere i barnehage og innenfor andre fagområder. Redaktørene Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik har med seg bidragsyterne Sunniva Nysæther Jarmann, Therese Marie Ignacio Bjørnaas, Gro Jensen, Synne Hall Arnøy, Gry Mette D. Haugen, Hein Lindquist og Linn Yttervik.","Hvilke begreper brukes om barn og deres nærmeste, og hvordan kan profesjonsutøvere speile og synliggjøre familiemangfold?

Det norske samfunnet består av et sosialt, kulturelt, etnisk, religiøst, språklig og seksuelt mangfold. Ulike former for mangfold spiller sammen og påvirker hverandre, de kan ikke ses isolert. Dette gjenspeiles i norske familier og i barns oppvekstforhold. Barnehageansatte og andre profesjonsutøvere trenger derfor kunnskap om familieformer og familiestrukturer. Familiestrukturer endrer seg i takt med øvrige endringer i samfunnet, men fremdeles styrer sterke normer vår oppfatning av hva en familie er.

Forfatterne retter et kritisk blikk mot disse normene og deler sine erfaringer fra praksisfelt og forskning. Bidragene i boka er praksisnære og sikter på å gi mer kunnskap og skape større bevissthet rundt forskjellige familieformer.

Boka retter seg mot forskere, samt profesjonsutøvere i barnehage og innenfor andre fagområder.

Redaktørene Monica Bjerklund og Nassira Essahli Vik har med seg bidragsyterne Sunniva Nysæther Jarmann, Therese Marie Ignacio Bjørnaas, Gro Jensen, Synne Hall Arnøy, Gry Mette D. Haugen, Hein Lindquist og Linn Yttervik.",[176],[129],279,[302],[304,489],[185],"rental_options",[513],{"_514":423,"_515":516},"duration_months","price",173,"cbf0a36a-9da4-436a-b998-5b13cccb3da6","2022-08-15T22:00:00Z",[520,521],{"_69":496,"_195":340},{"_69":498,"_195":340},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","Aschehoug AS",[525,526,527,528],"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_98":530},{"_100":531,"_102":532},"9788202664619",{"_11":531,"_113":533,"_115":534,"_168":535,"_122":536,"_124":537,"_127":538,"_134":135,"_136":539,"_138":8,"_139":8,"_140":540,"_143":541,"_183":542,"_399":543,"_104":531,"_186":544,"_146":147,"_148":545,"_150":546,"_191":547,"_152":8,"_153":8,"_154":155,"_156":157,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Samiske stemmer i barnehagen","Samiske stemmer i barnehagen er en fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner. I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling.\\n\\nBoken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager.\\n\\nSamisiske stemmer i barnehagen henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte.\\n\\nBidragsytere i boken er: Laila Alexandersen Nutti, Meerke Krihke Leine Bientie, Birgit Åshild Andersen, Anne Lise Johnsen Swart, Venke Tørmænen, Máre Helander, Bente Fønnebø, Ante Mikkel Gaup, Gunn Tove Minde, Birgit Somby, Unni Jernberg, Aino Linnea Danielsen, Lilian Urheim, Sigrid Frostvoll, Astrid Ingebjørg Swart, Liisa-Rávná Finbog, Hanna-Maaria Kiprianoff, Kristin Roen, Sissel Varsi, Per Isak Vars og May Lise Vars Ingebrigtsen.","Samiske stemmer i barnehagen er en fagbok som fokuserer på å ivareta urfolks rettigheter nedfelt i FNs barnekonvensjon. Etter rammeplan i 2017 skal alle barnehager formidle og gi barn kjennskap til samiske urfolks språk, verdier, historie og tradisjoner. I boken møter du samiske kulturformidlere, ledere og barnehagelærere med lulesamisk, nord- og sørsamisk, skoltesamisk og sjøsamisk bakgrunn og perspektiver. Samisk historie, tradisjoner og kultur kan bidra til ny kunnskap om og refleksjon over måter å tenke medvirkning, danning og bærekraftig utvikling. Boken handler om mer enn å formidle samisk historie, kultur og tradisjoner. Den formidler også ulike veier til kulturell, språklig og pedagogisk tenkning i barnehagen. Den handler om ulike innganger til kulturelt mangfold og hvordan kultursensitivitet kan bidra til respekt og likeverd. Forfatterne ønsker å inspirere til kritisk refleksjon og bidra til å videreutvikle den pedagogiske tenkningen som allerede finnes i dagens barnehager. Samisiske stemmer i barnehagen henvender seg først og fremst til studenter på barnehagelærerutdanningen og ansatte i barnehagen. Boken henvender seg også til studenter på ulike kulturstudier og andre relevante utdanninger. Den er også interessant for forskere og andre interesserte. Bidragsytere i boken er: Laila Alexandersen Nutti, Meerke Krihke Leine Bientie, Birgit Åshild Andersen, Anne Lise Johnsen Swart, Venke Tørmænen, Máre Helander, Bente Fønnebø, Ante Mikkel Gaup, Gunn Tove Minde, Birgit Somby, Unni Jernberg, Aino Linnea Danielsen, Lilian Urheim, Sigrid Frostvoll, Astrid Ingebjørg Swart, Liisa-Rávná Finbog, Hanna-Maaria Kiprianoff, Kristin Roen, Sissel Varsi, Per Isak Vars og May Lise Vars Ingebrigtsen.]]>",2021,[325],[129],559,[142],[145],[185],[401],"20201028142154138","2021-06-22T22:00:00Z",262,[548,550,552],{"_69":549,"_195":340},"Fønnebø, Bente",{"_69":551,"_195":340},"Johnsen Swart, Anne Lise",{"_69":553,"_195":340},"Jernberg, Unni",{"_98":555,"_276":576},{"_100":556,"_102":557},"9788215023373",{"_11":556,"_113":558,"_115":559,"_168":560,"_117":561,"_122":565,"_124":566,"_127":567,"_134":568,"_136":241,"_138":8,"_139":8,"_140":569,"_143":571,"_104":556,"_186":573,"_146":147,"_148":574,"_150":575,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Uenighetsfellesskap : blikk på demokratisk samhandling","I klasserommet, på skolen, i organisasjoner og stater er folk uenige, og føler allikevel fellesskap med hverandre. Ethvert demokrati er et «uenighetsfellesskap».\\n\\nI denne boken utforsker forfatteren ideen om uenighetsfellesskap, og diskuterer konsekvensene for hvordan vi tenker om demokrati og deltakelse. Fokus er både store, forestilte fellesskap som nasjonen og mindre fellesskap som arbeidsplassen eller skolen. Men også det enkelte individ: Vi mennesker er mangfoldige og sammensatte: hva om vi ser på oss selv som uenighetsfellesskap?\\n\\n«Uenighetsfellesskap» kaster nytt blikk på basisen for samhandling og fellesskap, og kritiserer den utbredte ideen om at fellesskap hviler på delte verdier. Boka tilbyr en utfordring til vante ideer om nasjonalisme og kulturelt mangfold, en undersøkelse av skolen som treningsarena for gode uenighetsfellesskap, og en forståelse av hvordan nytenkning og kreativitet er viktig for samhandling, demokrati og fellesskap.\\n\\nBoken egner seg for studenter i samfunnsfagene, pedagogikk, samt alle som er opptatt å ta gode avgjørelser i grupper med uenighet mellom deltakerne.\\n\\n«Jeg håper både studenter og folk flest vil lese boka og gjøre seg kjent med uenighetsfellesskapet.»\\nRagnhild Fjellro, Forskerforum\\n\\n«Denne boka opnar eit perspektiv på å forstå skulen, demokratiet, medborgarskapen og den nasjonale fellesskapen.»\\nAtle Møen, Dag og Tid","
I denne boken utforsker forfatteren ideen om uenighetsfellesskap, og diskuterer konsekvensene for hvordan vi tenker om demokrati og deltakelse. Fokus er både store, forestilte fellesskap som nasjonen og mindre fellesskap som arbeidsplassen eller skolen. Men også det enkelte individ: Vi mennesker er mangfoldige og sammensatte: hva om vi ser på oss selv som uenighetsfellesskap?

«Uenighetsfellesskap» kaster nytt blikk på basisen for samhandling og fellesskap, og kritiserer den utbredte ideen om at fellesskap hviler på delte verdier. Boka tilbyr en utfordring til vante ideer om nasjonalisme og kulturelt mangfold, en undersøkelse av skolen som treningsarena for gode uenighetsfellesskap, og en forståelse av hvordan nytenkning og kreativitet er viktig for samhandling, demokrati og fellesskap.

Boken egner seg for studenter i samfunnsfagene, pedagogikk, samt alle som er opptatt å ta gode avgjørelser i grupper med uenighet mellom deltakerne.

«Jeg håper både studenter og folk flest vil lese boka og gjøre seg kjent med uenighetsfellesskapet.»
Ragnhild Fjellro, Forskerforum

«Denne boka opnar eit perspektiv på å forstå skulen, demokratiet, medborgarskapen og den nasjonale fellesskapen.»
Atle Møen, Dag og Tid]]>",[562],{"_11":563,"_69":564},"715883","Iversen, Lars Laird",2014,[176],[129],"Sosiologi",[570],"Psykologi",[572],"Sosial- og gruppepsykologi","20141002132652862","2014-08-31T22:00:00Z",174,[577],{"_100":578,"_102":579},"9788215073460",{"_11":578,"_113":558,"_115":580,"_168":581,"_117":582,"_122":266,"_124":584,"_292":293,"_127":585,"_134":586,"_136":587,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":588,"_143":589,"_183":590,"_511":591,"_104":578,"_186":594,"_307":556,"_146":147,"_148":595,"_150":575,"_152":8,"_153":8,"_197":596,"_154":523,"_156":200,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":597,"_201":300},"I klasserommet, på skolen, i organisasjoner og stater er folk uenige, og føler allikevel fellesskap med hverandre. Ethvert demokrati er et «uenighetsfellesskap». I denne boken utforsker forfatteren ideen om uenighetsfellesskap, og diskuterer konsekvensene for hvordan vi tenker om demokrati og deltakelse. Fokus er både store, forestilte fellesskap som nasjonen og mindre fellesskap som arbeidsplassen eller skolen. Men også det enkelte individ: Vi mennesker er mangfoldige og sammensatte: hva om vi ser på oss selv som uenighetsfellesskap? «Uenighetsfellesskap» kaster nytt blikk på basisen for samhandling og fellesskap, og kritiserer den utbredte ideen om at fellesskap hviler på delte verdier. Boka tilbyr en utfordring til vante ideer om nasjonalisme og kulturelt mangfold, en undersøkelse av skolen som treningsarena for gode uenighetsfellesskap, og en forståelse av hvordan nytenkning og kreativitet er viktig for samhandling, demokrati og fellesskap. Boken egner seg for studenter i samfunnsfagene, pedagogikk, samt alle som er opptatt å ta gode avgjørelser i grupper med uenighet mellom deltakerne. «Jeg håper både studenter og folk flest vil lese boka og gjøre seg kjent med uenighetsfellesskapet.» Ragnhild Fjellro, Forskerforum «Denne boka opnar eit perspektiv på å forstå skulen, demokratiet, medborgarskapen og den nasjonale fellesskapen.» Atle Møen, Dag og Tid","I klasserommet, på skolen, i organisasjoner og stater er folk uenige, og føler allikevel fellesskap med hverandre. Ethvert demokrati er et «uenighetsfellesskap».

I denne boken utforsker forfatteren ideen om uenighetsfellesskap, og diskuterer konsekvensene for hvordan vi tenker om demokrati og deltakelse. Fokus er både store, forestilte fellesskap som nasjonen og mindre fellesskap som arbeidsplassen eller skolen. Men også det enkelte individ: Vi mennesker er mangfoldige og sammensatte: hva om vi ser på oss selv som uenighetsfellesskap?

«Uenighetsfellesskap» kaster nytt blikk på basisen for samhandling og fellesskap, og kritiserer den utbredte ideen om at fellesskap hviler på delte verdier. Boka tilbyr en utfordring til vante ideer om nasjonalisme og kulturelt mangfold, en undersøkelse av skolen som treningsarena for gode uenighetsfellesskap, og en forståelse av hvordan nytenkning og kreativitet er viktig for samhandling, demokrati og fellesskap.

Boken egner seg for studenter i samfunnsfagene, pedagogikk, samt alle som er opptatt å ta gode avgjørelser i grupper med uenighet mellom deltakerne.

«Jeg håper både studenter og folk flest vil lese boka og gjøre seg kjent med uenighetsfellesskapet.»
Ragnhild Fjellro, Forskerforum

«Denne boka opnar eit perspektiv på å forstå skulen, demokratiet, medborgarskapen og den nasjonale fellesskapen.»
Atle Møen, Dag og Tid",[583],{"_11":563,"_69":564},[176],[129],"Sosiologi ebøker",299,[570],[572],[185],[592],{"_514":423,"_515":593},185,"5457d83f-34fb-4104-8ab0-46eeb2f67703","2024-11-24T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014",[525,526,527,528],{"_98":599},{"_100":600,"_102":601},"9788215051123",{"_11":600,"_113":602,"_115":603,"_168":604,"_117":605,"_122":536,"_124":615,"_127":616,"_134":135,"_136":467,"_138":8,"_139":8,"_140":617,"_143":619,"_395":622,"_183":623,"_104":600,"_186":624,"_146":147,"_148":625,"_150":626,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Det var en gang ... : historie og tradisjoner i en flerkulturell barnehage","Små barns begynnende forståelse av vår felles fortid kan påvirke hvordan de opplever verden i dag, og hvordan de ser for seg framtida. Derfor er historie- og tradisjonsformidling både et aktuelt og viktig tema i barnehagen.\\n\\nFra hvert sitt faglige ståsted, med felles engasjement, belyser forfatterne en mangfoldig historie- og tradisjonsformidling i barnehagen. De gir oss innblikk i et kulturelt mangfold som inkluderer urfolk, nasjonale minoriteter og ulike moderne innvandrergrupper i Norge. Historie- og tradisjonsformidling i barnehager må ha en form som er tilpasset små barn. Formidlingen må også skje ut ifra en bevisst og kritisk vurdering av hva som passer den enkelte barnegruppens sammensetning.\\n\\nBoka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen og personale i barnehagen. Forfatterne ønsker å inspirere til arbeidet med tematikken og har derfor viet stor plass til praktiske eksempler fra barnehager med ulik grad av kulturelt mangfold.","
Fra hvert sitt faglige ståsted, med felles engasjement, belyser forfatterne en mangfoldig historie- og tradisjonsformidling i barnehagen. De gir oss innblikk i et kulturelt mangfold som inkluderer urfolk, nasjonale minoriteter og ulike moderne innvandrergrupper i Norge. Historie- og tradisjonsformidling i barnehager må ha en form som er tilpasset små barn. Formidlingen må også skje ut ifra en bevisst og kritisk vurdering av hva som passer den enkelte barnegruppens sammensetning.

Boka er skrevet for studenter i barnehagelærerutdanningen og personale i barnehagen. Forfatterne ønsker å inspirere til arbeidet med tematikken og har derfor viet stor plass til praktiske eksempler fra barnehager med ulik grad av kulturelt mangfold.]]>",[606,609,612],{"_11":607,"_69":608},"33048","Moen, Kari Hoås",{"_11":610,"_69":611},"675904","Buaas, Ellen Holst",{"_11":613,"_69":614},"738315","Skjæveland, Yngve",[176],[129,239],[142,618,180],"Historie og arkeologi",[145,620,621],"Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Sosial- og kulturhistorie",[397],[185],"20201202124759517","2021-03-25T23:00:00Z",177,{"_98":628,"_276":643},{"_100":629,"_102":630},"9788245015546",{"_11":629,"_113":631,"_115":632,"_122":212,"_124":633,"_127":634,"_134":135,"_136":443,"_138":8,"_139":8,"_140":635,"_143":636,"_104":629,"_186":638,"_146":147,"_148":639,"_150":640,"_191":641,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Likestilling og likeverd i barnehagen","Barn vokser opp i et samfunn hvor deres kjønn har betydning. Boken gir kunnskap og inspirasjon til å arbeide med kjønnslikestilling og likeverd i barnehagen. Likestilling og likeverd i barnehagen trekker opp historiske linjer og presenterer nyere perspektiver på kjønn og kjønnsmangfold, samt verktøy og eksempler fra arbeid i barnehager. Boken henvender seg til ansatte, studenter i barnehageutdanningen og foreldre. Kari Emilsen er redaktør og arbeider som dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Bidragsyterne er: Pia Friis, Øivind Hornslien, Nina Johannesen, Lene Kjeldsaas, Mona Renolen, Gjertrud Stordal, som har erfaring fra høgskole, kompetansesenter og praksisfelt.",[237],[129],[142,180],[145,637],"Kjønnsstudier og kjønnsgrupper","20150714132944874","2015-06-21T22:00:00Z",285,[642],{"_69":476,"_195":340},[644],{"_100":645,"_102":646},"9788245054880",{"_11":645,"_113":631,"_115":647,"_122":266,"_124":648,"_292":293,"_127":649,"_134":295,"_136":650,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":651,"_143":652,"_183":653,"_104":645,"_186":654,"_307":629,"_146":147,"_148":655,"_150":640,"_191":656,"_152":8,"_153":8,"_197":658,"_154":311,"_156":312,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":659,"_201":8},"Barn vokser opp i et samfunn hvor deres kjønn har betydning. Boken gir kunnskap og inspirasjon til å arbeide med kjønnslikestilling og likeverd i barnehagen.\\n\\nLikestilling og likeverd i barnehagen trekker opp historiske linjer og presenterer nyere perspektiver på kjønn og kjønnsmangfold, samt verktøy og eksempler fra arbeid i barnehager. Boken henvender seg til ansatte, studenter i barnehageutdanningen og foreldre.\\n\\nKari Emilsen er redaktør og arbeider som dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.\\n\\nBidragsyterne er: Pia Friis, Øivind Hornslien, Nina Johannesen, Lene Kjeldsaas, Mona Renolen, Gjertrud Stordal, som har erfaring fra høgskole, kompetansesenter og praksisfelt.",[237],[129],449,[142,180],[145,637],[185],"d93ba90b-647f-4491-b913-dd276dae812d","2024-10-17T22:00:00Z",[657],{"_69":476,"_195":340},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015",[315],{"_98":661,"_276":681},{"_100":662,"_102":663},"9788245037708",{"_11":662,"_113":664,"_115":665,"_117":666,"_122":174,"_124":671,"_127":672,"_134":135,"_136":467,"_138":8,"_139":8,"_140":673,"_143":674,"_183":676,"_104":662,"_186":677,"_146":188,"_148":678,"_150":679,"_152":8,"_153":8,"_197":680,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Samfunnet i barnehagen og barnehagen i samfunnet","Denne reviderte utgaven av boken gir barnehagelærerstudenter og barnehagelærere en innføring i utvalgte samfunnsfaglige temaer knyttet til Kunnskapsdepartementets rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017.\\nHvert kapittel består av en fagdel som følges opp av didaktiske refleksjoner omkring hvordan det aktuelle samfunnsfaglige temaet kan tas opp og arbeides med i barnehagen. Temaer som blir behandlet i boken, er barndom og oppvekst i historisk perspektiv, kjønn, likestilling og moderne familieformer, barnehage og familie i samarbeid og samspill, barnehagen i nærmiljøet, Norge som flerkulturelt samfunn, samene som urfolk og kulturell minoritet, og barns rettigheter.\\nTone Aarre er førstelektor i samfunnsfag ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet. Kari Blom var førsteamanuensis samme sted, og hun var også rektor ved Høgskolen i Bergen i seks år.",[667,668],{"_11":385,"_69":386},{"_11":669,"_69":670},"13612","Blom, Kari",[237],[129],[142,302,180],[145,675,332],"Sosiale grupper, samfunn og sosial identitet",[185],"20120910152708_heidi","2022-07-07T22:00:00Z",198,"1. utgave 2012",[682],{"_100":683,"_102":684},"9788245055375",{"_11":683,"_113":664,"_115":685,"_117":686,"_122":266,"_124":689,"_292":293,"_127":690,"_134":295,"_136":467,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":691,"_143":692,"_183":693,"_104":683,"_186":694,"_307":662,"_146":147,"_148":655,"_150":679,"_152":8,"_153":8,"_197":695,"_154":311,"_156":312,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":696,"_201":8},"Denne reviderte utgaven av boken gir barnehagelærerstudenter og barnehagelærere en innføring i utvalgte samfunnsfaglige temaer knyttet til Kunnskapsdepartementets rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver fra 2017.\\n\\nHvert kapittel består av en fagdel som følges opp av didaktiske refleksjoner omkring hvordan det aktuelle samfunnsfaglige temaet kan tas opp og arbeides med i barnehagen.\\n\\nTemaer som blir behandlet i boken, er barndom og oppvekst i historisk perspektiv, kjønn, likestilling og moderne familieformer, barnehage og familie i samarbeid og samspill, barnehagen i nærmiljøet, Norge som flerkulturelt samfunn, samene som urfolk og kulturell minoritet, og barns rettigheter.\\n\\nTone Aarre er førstelektor i samfunnsfag ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen på Vestlandet.\\n\\nKari Blom var førsteamanuensis samme sted, og hun var også rektor ved Høgskolen i Bergen i seks år.",[687,688],{"_11":385,"_69":386},{"_11":669,"_69":670},[237],[129],[302,180],[304,675,332],[185],"29879255-f9e2-4a3e-83fa-4c32604bda8a","1. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2022",[315],{"_98":698,"_276":724},{"_100":699,"_102":700},"9788245032819",{"_11":699,"_113":701,"_115":702,"_117":703,"_122":710,"_124":711,"_127":712,"_134":135,"_136":713,"_138":8,"_139":8,"_140":714,"_143":715,"_395":716,"_183":717,"_399":718,"_104":699,"_186":720,"_146":721,"_148":722,"_150":723,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"En bok om oppvekst : samfunnsfag for barnehagelærere","Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer.\\n\\nFemte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver).\\n\\nForfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet.\\n\\nBarnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet.\\n\\nHøyoppløst bilde\\n\\nBla i boken\\n\\nAnn Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet - Storbyuniversitet.",[704,707],{"_11":705,"_69":706},"675917","Larsen, Ann Kristin",{"_11":708,"_69":709},"675918","Slåtten, Mette Vaagan",2019,[237],[129],499,[142],[145],[397],[185],[719],"Barndom","20020829123550_therese",5,"2019-07-02T22:00:00Z",393,[725],{"_100":726,"_102":727},"9788245033335",{"_11":726,"_113":701,"_115":728,"_117":729,"_122":710,"_124":732,"_292":733,"_127":734,"_134":295,"_136":735,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":736,"_143":737,"_395":738,"_183":739,"_399":740,"_104":726,"_186":741,"_307":699,"_146":721,"_148":742,"_150":723,"_152":8,"_153":8,"_197":743,"_154":311,"_156":312,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":744,"_745":746,"_201":8},"Denne boka tar for seg sentrale temaer innenfor samfunnsfag i barnehagelærerutdanningen, og hovedfokus er barns oppvekst. Endringer i barns oppvekstkår og samfunnet generelt stiller både barn, foreldre og barnehagelærere overfor nye problemstillinger og utfordringer.\\n\\nFemte utgave av boka er revidert på bakgrunn av nyere forskning, oppdatert statistikk, endringer i lovverk samt ny rammeplan for barnehagen (Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver). Forfatterne viser hvordan barns sosiale bakgrunn, kjønn og etnisitet kan skape store ulikheter i oppvekstkår, og at ulikheter ofte blir reprodusert. Andre viktige temaer er barn og medier, hvordan familien som institusjon har endret karakter, og barnehagens plass i velferdsstaten. Ett kapittel går nærmere inn på utviklingen med hensyn til barns rettigheter, og et annet kapittel ser på barnets posisjon i demokratiet. Disse kapitlene utfyller hverandre. Statlig og kommunal styring av barnehager tematiseres, og boka beskriver nærmere oppgaver som tilkommer kommunen som barnehagemyndighet.\\n\\nBarnehager endrer seg i takt med samfunnet omkring. Slik vil organisasjonen ta nye former, og på lengre sikt vil også barnehagens kultur kunne endres. Det belyses nærmere i et eget kapittel om barnehagen som organisasjon. En organisasjon må ledes, noen skal ha ansvar for at den oppfyller sitt formål. I et eget ledelseskapittel ser vi nærmere på hvilke arbeidsoppgaver en leder av barnehagen kan ha, hvordan nye lederstillinger har kommet til, og hvordan organisasjon og ledelse henger sammen. Nye krav til barnehagens ledelse vil ha innvirkning på barnehagelærerprofesjonens utvikling. Bokas siste kapittel handler om barnehagelærerprofesjonen i samfunnet.\\n\\nAnn Kristin Larsen og Mette Vaagan Slåtten arbeider begge som førstelektorer i sosiologi ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Oslo og Akershus.",[730,731],{"_11":705,"_69":706},{"_11":708,"_69":709},[237],"PDF",[129],469,[302],[304],[397],[185],[719],"34071f7f-8782-45ae-9eca-5d7920695d2a","2019-08-26T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2019",[315],"rendition_flags",{"_747":8,"_748":8,"_749":8,"_750":300},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":752,"_276":778},{"_100":753,"_102":754},"9788215028842",{"_11":753,"_113":755,"_115":756,"_168":757,"_122":235,"_124":758,"_127":759,"_134":135,"_136":762,"_138":8,"_139":8,"_140":763,"_143":764,"_183":765,"_104":753,"_186":766,"_146":188,"_148":767,"_150":768,"_191":769,"_152":8,"_153":8,"_197":777,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Barnehagens grunnsteiner : formålet med barnehagen","Formuleringene i barnehagens formålsparagraf er både mange og fine, men hvordan skal de forstås og omsettes i praksis? Til dette arbeidet kan denne boka være en faglig inspirasjon.\\n\\nHvordan kan man ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon? Hvordan kan verdigrunnlaget realiseres i praksis? Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne i Barnehagens grunnsteiner verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. De ønsker å bidra til kritisk refleksjon rundt formålet med barnehagen og presentere forskning, teori og debatt. I den nye rammeplanen for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått en større oppmerksomhet.\\n\\nForfatterne representerer ulike fagmiljøer og bidrar med et mangfold av kunnskaper og analyser på feltet. Denne nye utgaven er grundig oppdatert og har tre helt nyskrevne kapitler.\\n\\nBoka er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.","
Hvordan kan man ivareta et økende fokus på læring og ferdigheter med en dannelsesdimensjon? Hvordan kan verdigrunnlaget realiseres i praksis? Med utgangspunkt i enkeltformuleringer i formålsparagrafen gir bidragsyterne i Barnehagens grunnsteiner verdifulle innspill til det som danner essensen i en levende barnehagepedagogikk. De ønsker å bidra til kritisk refleksjon rundt formålet med barnehagen og presentere forskning, teori og debatt. I den nye rammeplanen for barnehagen har grunnleggende verdier som bærekraft, respekt for naturen og menneskeverdet, nestekjærlighet, solidaritet, likeverd og likestilling, livsmestring og helse fått en større oppmerksomhet.

Forfatterne representerer ulike fagmiljøer og bidrar med et mangfold av kunnskaper og analyser på feltet. Denne nye utgaven er grundig oppdatert og har tre helt nyskrevne kapitler.

Boka er skrevet først og fremst for barnehagelærerstudenter, lærerutdannere, praktikere og forskere og andre med særlig interesse for barnehagefeltet.]]>",[176],[760,129,761],"Flerspråklig","Dansk",589,[142],[145],[185],"20110608135755_fride","2018-04-22T22:00:00Z",320,[770,772,773,775],{"_69":771,"_195":340},"Glaser, Vibeke",{"_69":608,"_195":340},{"_69":774,"_195":340},"Mørreaunet, Sissel",{"_69":776,"_195":340},"Søbstad, Frode","1. utg 2011",[779],{"_100":780,"_102":781},"9788215068206",{"_11":780,"_113":755,"_122":323,"_124":782,"_292":293,"_127":783,"_134":295,"_136":735,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":784,"_143":785,"_183":786,"_511":787,"_104":780,"_186":790,"_307":791,"_146":147,"_148":792,"_150":425,"_191":793,"_152":8,"_153":8,"_197":797,"_154":523,"_156":200,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":798,"_201":300},[176],[129],[302],[304],[185],[788],{"_514":423,"_515":789},278,"6b27a4f0-b4c8-4778-a9e2-2c720c388d18","9788215065991","2023-04-24T22:00:00Z",[794,795,796],{"_69":774,"_195":340},{"_69":771,"_195":340},{"_69":608,"_195":340},"2. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2023",[525,526,527,528],{"_98":800,"_276":819},{"_100":801,"_102":802},"9788215029290",{"_11":801,"_113":803,"_115":804,"_168":805,"_117":806,"_122":536,"_124":810,"_127":811,"_134":135,"_136":178,"_138":8,"_139":8,"_140":812,"_143":813,"_183":815,"_104":801,"_186":816,"_146":147,"_148":817,"_150":818,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Etikk i barnehagen : syv samtaler om nærhet, omsorg og lykke","Hvilke dilemmaer står barnehageansatte i som omsorgspersoner? Denne boka presenterer et forskningsprosjekt om barnehagelæreres profesjonelle omsorgspraksis og drøfter omsorg i et etisk perspektiv. Syv barnehagelærere deler erfaringer de har fra arbeidet sitt i samtaler med forfatteren. De snakker om følelsers betydning for omsorg, hvordan de har utviklet seg som omsorgsgivere, og hvordan omsorg kan læres. Samtalene tar videre opp spørsmål om rettferdighet og drøfter sider ved ansattes maktbruk og barnas medbestemmelse. Avslutningsvis forteller barnehagelærerne om hvordan de tar vare på seg selv som omsorgsgivere.\\n\\nBoka legger vekt på å presentere barnehagelærernes refleksjoner. Det er deres tanker, erfaringer og løsninger som er bokas kjerne.\\n\\nBoka er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen, men egner seg også godt for alle som ønsker innsikt i omsorgens mange sider i barnehagen.","
Boka legger vekt på å presentere barnehagelærernes refleksjoner. Det er deres tanker, erfaringer og løsninger som er bokas kjerne.

Boka er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen, men egner seg også godt for alle som ønsker innsikt i omsorgens mange sider i barnehagen.]]>",[807],{"_11":808,"_69":809},"743118","Eidsvåg, Gunnar Magnus",[176],[129],[142,271],[145,814],"Etikk og moralfilosofi",[185],"20200207111215961","2021-03-01T23:00:00Z",230,[820],{"_100":821,"_102":822},"9788215035642",{"_11":821,"_113":803,"_115":823,"_168":824,"_117":825,"_122":536,"_124":827,"_292":293,"_127":828,"_134":295,"_136":829,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":830,"_143":831,"_183":832,"_511":833,"_104":821,"_186":835,"_307":801,"_146":147,"_148":836,"_150":818,"_152":8,"_153":8,"_197":837,"_154":523,"_156":200,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":838,"_201":8},"Hvilke dilemmaer står barnehageansatte i som omsorgspersoner? Denne boka presenterer et forskningsprosjekt om barnehagelæreres profesjonelle omsorgspraksis og drøfter omsorg i et etisk perspektiv. Syv barnehagelærere deler erfaringer de har fra arbeidet sitt i samtaler med forfatteren. De snakker om følelsers betydning for omsorg, hvordan de har utviklet seg som omsorgsgivere, og hvordan omsorg kan læres. Samtalene tar videre opp spørsmål om rettferdighet og drøfter sider ved ansattes maktbruk og barnas medbestemmelse. Avslutningsvis forteller barnehagelærerne om hvordan de tar vare på seg selv som omsorgsgivere. Boka legger vekt på å presentere barnehagelærernes refleksjoner. Det er deres tanker, erfaringer og løsninger som er bokas kjerne. Boka er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen, men egner seg også godt for alle som ønsker innsikt i omsorgens mange sider i barnehagen.","Hvilke dilemmaer står barnehageansatte i som omsorgspersoner? Denne boka presenterer et forskningsprosjekt om barnehagelæreres profesjonelle omsorgspraksis og drøfter omsorg i et etisk perspektiv. Syv barnehagelærere deler erfaringer de har fra arbeidet sitt i samtaler med forfatteren. De snakker om følelsers betydning for omsorg, hvordan de har utviklet seg som omsorgsgivere, og hvordan omsorg kan læres. Samtalene tar videre opp spørsmål om rettferdighet og drøfter sider ved ansattes maktbruk og barnas medbestemmelse. Avslutningsvis forteller barnehagelærerne om hvordan de tar vare på seg selv som omsorgsgivere.

Boka legger vekt på å presentere barnehagelærernes refleksjoner. Det er deres tanker, erfaringer og løsninger som er bokas kjerne.

Boka er skrevet for studenter på barnehagelærerutdanningen, men egner seg også godt for alle som ønsker innsikt i omsorgens mange sider i barnehagen.",[826],{"_11":808,"_69":809},[176],[129],309,[142,271],[145,814],[185],[834],{"_514":423,"_515":593},"07ec91eb-938e-444b-ba04-b80549f12213","2021-03-02T23:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[525,526,527,528],{"_98":840,"_276":859},{"_100":841,"_102":842},"9788245039351",{"_11":841,"_113":843,"_115":844,"_117":845,"_122":174,"_124":849,"_127":850,"_134":135,"_136":851,"_138":8,"_139":8,"_140":852,"_143":853,"_183":855,"_104":841,"_186":856,"_146":188,"_148":857,"_150":858,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Religion, verdier og danning : barns møte med de store spørsmål i livet","Denne boken handler om måter å snakke om religion, verdier og danning på i pedagogisk virksomhet. Den tar for seg de store spørsmålene i livet: om mening, om godt og ondt, om hvem vi ønsker å være, og om hva det er å være et menneske. Boken drøfter hvordan religion kan være både kultur og tro, hvordan verdisystemene endres, og hvilke vilkår et sekularisert samfunn gir for barns danning.\\nDenne reviderte utgaven er oppdatert i samsvar med endringer i lovverk og rammeplaner. Boken retter seg primært mot voksne som møter barn i barnehage og tidlig skolealder, men er relevant for alle som er opptatt av barns danning i et samfunn med økende kulturelt, moralsk og religiøst mangfold.\\nSturla Sagberg er professor i religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.",[846],{"_11":847,"_69":848},"673205","Sagberg, Sturla",[237],[129],379,[142],[145,854],"Læremidler: religion",[185],"20140902100504271","2022-02-14T23:00:00Z",172,[860],{"_100":861,"_102":862},"9788245056112",{"_11":861,"_113":843,"_115":863,"_117":864,"_122":266,"_124":866,"_292":293,"_127":867,"_134":295,"_136":241,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":868,"_143":869,"_183":871,"_104":861,"_186":872,"_307":841,"_146":147,"_148":655,"_150":858,"_152":8,"_153":8,"_197":695,"_154":311,"_156":312,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":873,"_201":8},"Denne boken handler om måter å snakke om religion, verdier og danning på i pedagogisk virksomhet. Den tar for seg de store spørsmålene i livet: om mening, om godt og ondt, om hvem vi ønsker å være, og om hva det er å være et menneske. Boken drøfter hvordan religion kan være både kultur og tro, hvordan verdisystemene endres, og hvilke vilkår et sekularisert samfunn gir for barns danning.\\n\\nDenne reviderte utgaven er oppdatert i samsvar med endringer i lovverk og rammeplaner. Boken retter seg primært mot voksne som møter barn i barnehage og tidlig skolealder, men er relevant for alle som er opptatt av barns danning i et samfunn med økende kulturelt, moralsk og religiøst mangfold.\\n\\nSturla Sagberg er professor i religion, livssyn og etikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.",[865],{"_11":847,"_69":848},[237],[129],[302],[304,870,854],"Undervisning i et spesifikt fag",[185],"1a7d0c29-a0f3-445a-bf7b-38acbb686bc0",[315],{"_98":875,"_276":895},{"_100":876,"_102":877},"9788215065250",{"_11":876,"_113":878,"_115":879,"_168":880,"_117":881,"_122":266,"_124":885,"_127":886,"_134":887,"_136":735,"_138":8,"_139":8,"_140":888,"_143":889,"_395":892,"_183":893,"_104":876,"_186":894,"_146":188,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Politisk-administrative rammer for barnehageledelse","Boka gir ny kunnskap og dypere innsikt i det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere må forholde seg til.\\n\\nAndre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen.\\n\\nMed et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå.\\n\\nKjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).","
Andre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen.

Med et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå.

Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).]]>",[882],{"_11":883,"_69":884},"679158","Børhaug, Kjetil",[176],[129,239],"Organisasjon / ledelse / administrasjon",[142,302,180],[145,890,891],"Skoleadministrasjon og -organisering","Politikk og regjering",[397],[185],"20140715094332_hege",[896],{"_100":897,"_102":898},"9788215065212",{"_11":897,"_113":878,"_115":899,"_168":900,"_117":901,"_122":266,"_124":904,"_292":293,"_127":905,"_134":906,"_136":217,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":907,"_143":908,"_395":909,"_183":910,"_511":911,"_104":897,"_186":914,"_307":876,"_146":188,"_148":915,"_150":916,"_152":8,"_153":8,"_197":917,"_154":523,"_156":200,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":918,"_201":300},"Boka gir ny kunnskap og dypere innsikt i det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere må forholde seg til. Andre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen. Med et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå. Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).","Boka gir ny kunnskap og dypere innsikt i det politisk-administrative systemet som alle barnehagelærere må forholde seg til.

Andre utgave av Politisk-administrative rammer for barnehageledelse er oppdatert i tråd med nytt lovverk, andre styringsdokumenter og aktuell forskning. Utgaven har også fått et eget kapittel om kommunen som barnehagemyndighet. I boka presenteres blant annet nye funn om styrernes erfaringer med egne påvirkningsmuligheter overfor aktører i kommunen.

Med et samfunnsfaglig perspektiv er boka skrevet for studenter og lærere i Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid i barnehagelærerutdanningen, for Nasjonal lederutdanning for styrere i barnehager og andre barnehagerelaterte ledelsesstudier på masternivå.

Kjetil Børhaug er professor ved institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen. Kari Hoås Moen er dosent emeritus i samfunnsfag ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).",[902,903],{"_11":883,"_69":884},{"_11":607,"_69":608},[176],[129,239],"Organisasjon / ledelse / admin. ebøker",[142,302],[145,890],[397],[185],[912],{"_514":423,"_515":913},223,"1d09cef8-7d6a-49c9-8ed5-1ec128140467","2024-08-15T22:00:00Z",294,"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2024",[525,526,527,528],{"_98":920,"_276":940},{"_100":921,"_102":922},"9788215016160",{"_11":921,"_113":923,"_115":924,"_168":925,"_117":926,"_122":123,"_124":930,"_127":931,"_134":932,"_136":933,"_138":8,"_139":8,"_140":934,"_143":936,"_104":921,"_186":937,"_146":147,"_148":938,"_150":939,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Kulturens betydning for oppdragelse og atferdsproblemer : transkulturell forståelse, veiledning og behandling","Når en skal veilede eller behandle familier som tilhører en annen kultur enn majoritetskulturen er det nødvendig med kulturkompetanse og kultursensitivitet. Det danner grunnlaget når Cecilie Javo presenterer teoretiske forståelser og praktiske framgangsmåter i arbeidet med barn med atferdsproblemer og deres familier.\\nDen første delen av boka gir nødvendig bakgrunnskunnskap om kultur og etnisitet, om barneoppdragelse i ulike kulturer og om atferdsproblemer hos barn sett i et kulturelt perspektiv. Sammenhengen mellom kultur, barneoppdragelse og atferdsproblemer omhandles særskilt.\\n\\nDen andre delen av boka beskriver hvordan fagfolk kan arbeide mer kultursensitivt med atferdsproblemer hos barn i etniske minoritetsfamilier. I tillegg drøftes behovet for kulturelt tilpassete psykiske helsetjenester og hvordan drive forebyggende arbeid blant minoriteter.\\n\\nForfatteren henvender seg til studenter og profesjonelle som i bachelorutdanning eller i ulike videre- og etterutdanninger i helse-, sosial- og skolesektoren vil utvikle sin kulturkompetanse i arbeid med atferdsvanskelige barn som kommer fra etniske minoriteter, inkludert samiske barn og barn av ikke-vestlige innvandrere/flyktninger.\\n_________\\n\\n«Denne boken er blitt et lite prakteksemplar på hvordan skrive en forsknings- og erfaringsbasert bok. (...) Boken fyller absolutt et tomrom når det gjelder litteratur om hvordan man i praksis kan utføre kultursensitivt arbeid i Norge.»\\nMelanie Ekholdt Huynh i Tidsskrift for Den norske legeforening\\n\\n«Alt i alt en meget god og relevant innføringsbok for alle fagfolk som vil øke sin forståelse og ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn.» Frode Kavli i Metaforum","Den første delen av boka gir nødvendig bakgrunnskunnskap om kultur og etnisitet, om barneoppdragelse i ulike kulturer og om atferdsproblemer hos barn sett i et kulturelt perspektiv. Sammenhengen mellom kultur, barneoppdragelse og atferdsproblemer omhandles særskilt.

Den andre delen av boka beskriver hvordan fagfolk kan arbeide mer kultursensitivt med atferdsproblemer hos barn i etniske minoritetsfamilier. I tillegg drøftes behovet for kulturelt tilpassete psykiske helsetjenester og hvordan drive forebyggende arbeid blant minoriteter.

Forfatteren henvender seg til studenter og profesjonelle som i bachelorutdanning eller i ulike videre- og etterutdanninger i helse-, sosial- og skolesektoren vil utvikle sin kulturkompetanse i arbeid med atferdsvanskelige barn som kommer fra etniske minoriteter, inkludert samiske barn og barn av ikke-vestlige innvandrere/flyktninger.
_________

«Denne boken er blitt et lite prakteksemplar på hvordan skrive en forsknings- og erfaringsbasert bok. (...) Boken fyller absolutt et tomrom når det gjelder litteratur om hvordan man i praksis kan utføre kultursensitivt arbeid i Norge.»
Melanie Ekholdt Huynh i Tidsskrift for Den norske legeforening

«Alt i alt en meget god og relevant innføringsbok for alle fagfolk som vil øke sin forståelse og ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn.» Frode Kavli i Metaforum]]>",[927],{"_11":928,"_69":929},"704278","Jávo, Cecilie",[176],[129],"Psykiatri",519,[935],"Medisin",[932],"20101013105753_rine","2010-09-05T22:00:00Z",259,[941],{"_100":942,"_102":943},"9788215055022",{"_11":942,"_113":923,"_115":944,"_168":945,"_117":946,"_122":536,"_124":948,"_292":733,"_127":949,"_134":950,"_136":951,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":952,"_143":953,"_183":954,"_511":955,"_104":942,"_186":958,"_307":921,"_146":147,"_148":959,"_150":960,"_152":8,"_153":8,"_197":961,"_154":523,"_156":200,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":962,"_745":963,"_201":300},"Når en skal veilede eller behandle familier som tilhører en annen kultur enn majoritetskulturen er det nødvendig med kulturkompetanse og kultursensitivitet. Det danner grunnlaget når Cecilie Javo i denne boka fra 2010 presenterer teoretiske forståelser og praktiske framgangsmåter i arbeidet med barn med atferdsproblemer og deres familier. Den første delen av boka gir nødvendig bakgrunnskunnskap om kultur og etnisitet, om barneoppdragelse i ulike kulturer og om atferdsproblemer hos barn sett i et kulturelt perspektiv. Sammenhengen mellom kultur, barneoppdragelse og atferdsproblemer omhandles særskilt. Den andre delen av boka beskriver hvordan fagfolk kan arbeide mer kultursensitivt med atferdsproblemer hos barn i etniske minoritetsfamilier. I tillegg drøftes behovet for kulturelt tilpassete psykiske helsetjenester og hvordan drive forebyggende arbeid blant minoriteter. Forfatteren henvender seg til studenter og profesjonelle som i bachelorutdanning eller i ulike videre- og etterutdanninger i helse-, sosial- og skolesektoren vil utvikle sin kulturkompetanse i arbeid med atferdsvanskelige barn som kommer fra etniske minoriteter, inkludert samiske barn og barn av ikke-vestlige innvandrere/flyktninger. _________ «Denne boken er blitt et lite prakteksemplar på hvordan skrive en forsknings- og erfaringsbasert bok. (...) Boken fyller absolutt et tomrom når det gjelder litteratur om hvordan man i praksis kan utføre kultursensitivt arbeid i Norge.» Melanie Ekholdt Huynh i Tidsskrift for Den norske legeforening «Alt i alt en meget god og relevant innføringsbok for alle fagfolk som vil øke sin forståelse og ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn.» Frode Kavli i Metaforum","Når en skal veilede eller behandle familier som tilhører en annen kultur enn majoritetskulturen er det nødvendig med kulturkompetanse og kultursensitivitet. Det danner grunnlaget når Cecilie Javo i denne boka fra 2010 presenterer teoretiske forståelser og praktiske framgangsmåter i arbeidet med barn med atferdsproblemer og deres familier.
Den første delen av boka gir nødvendig bakgrunnskunnskap om kultur og etnisitet, om barneoppdragelse i ulike kulturer og om atferdsproblemer hos barn sett i et kulturelt perspektiv. Sammenhengen mellom kultur, barneoppdragelse og atferdsproblemer omhandles særskilt.

Den andre delen av boka beskriver hvordan fagfolk kan arbeide mer kultursensitivt med atferdsproblemer hos barn i etniske minoritetsfamilier. I tillegg drøftes behovet for kulturelt tilpassete psykiske helsetjenester og hvordan drive forebyggende arbeid blant minoriteter.

Forfatteren henvender seg til studenter og profesjonelle som i bachelorutdanning eller i ulike videre- og etterutdanninger i helse-, sosial- og skolesektoren vil utvikle sin kulturkompetanse i arbeid med atferdsvanskelige barn som kommer fra etniske minoriteter, inkludert samiske barn og barn av ikke-vestlige innvandrere/flyktninger.
_________

«Denne boken er blitt et lite prakteksemplar på hvordan skrive en forsknings- og erfaringsbasert bok. (...) Boken fyller absolutt et tomrom når det gjelder litteratur om hvordan man i praksis kan utføre kultursensitivt arbeid i Norge.»
Melanie Ekholdt Huynh i Tidsskrift for Den norske legeforening

«Alt i alt en meget god og relevant innføringsbok for alle fagfolk som vil øke sin forståelse og ferdigheter i arbeid med barn, unge og familier med minoritetsbakgrunn.» Frode Kavli i Metaforum",[947],{"_11":928,"_69":929},[176],[129],"Psykiatri ebøker",439,[935],[932],[185],[956],{"_514":423,"_515":957},272,"84ffac68-64c1-46a5-a593-d838216f5057","2021-03-16T23:00:00Z",260,"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2010",[525,526,527,528],{"_747":300,"_748":8,"_749":8,"_750":300},{"_98":965,"_276":987},{"_100":966,"_102":967},"9788245046403",{"_11":966,"_113":968,"_115":969,"_117":970,"_122":323,"_124":977,"_127":978,"_134":216,"_136":587,"_138":8,"_139":8,"_140":979,"_143":981,"_104":966,"_186":984,"_146":147,"_148":985,"_150":986,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Oppgaveskriving for lærer- og pedagogikkstudenter","Denne boken henvender seg primært til deg som studerer ved lærerutdanningene, men den kan også være nyttig for andre studenter som ønsker å forbedre sine ferdigheter i oppgaveskriving. Vi, forfatterne, har lang erfaring med å veilede studenter gjennom ulike oppgavetyper. I vårt arbeid opplever vi ofte at studenter har behov for et konkret hjelpemiddel når de skal skrive akademiske tekster. Det er dette behovet vi ønsker å møte med denne boken.\\nI løpet av studieforløpet må du skrive flere akademiske oppgaver av varierende omfang. Både mindre arbeidskrav og større oppgaver, som bachelor- eller masteroppgaver. Uansett oppgavetype er det essensielt å beherske evnen til å redegjøre, drøfte og strukturere en akademisk tekst eller oppgave, samt å kunne uttrykke seg klart og presist på et akademisk språk.\\nCecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland er begge ansatt ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. De har flere års erfaring som veiledere, undervisere og sensorer, og de underviser i pedagogikk, forskingsmetode, akademisk skriving og oppgaveskriving på alle faglige nivåer.\\nCecilie Pedersen Dalland er professor i pedagogikk. Hun har tidligere utgitt fire bøker på Fagbokforlaget: Kreativitet i skolen (2017), Gode foreldrerelasjoner. Skole-hjem-samarbeid i grunnskolen (2020), Observasjon som metode i lærerutdanningene og antologien Jeg er lærer. Reflektert, analytisk, kompetent (2023).\\nSilje Hølland er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har tidligere gitt ut to bøker på Fagbokforlaget, Inkludering og tilpasset opplæring til alle elevers beste (2021) og Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).",[971,974],{"_11":972,"_69":973},"703620","Dalland, Cecilie",{"_11":975,"_69":976},"744947","Hølland, Silje",[237],[129],[302,980],"Språk, litteratur og medievitenskap",[982,983],"Skrive- og redigeringsguider","Studie- og læringsferdigheter","0YdDa/fUSjK42ezv2DixaA","2023-12-13T23:00:00Z",104,[988],{"_100":989,"_102":990},"9788245054835",{"_11":989,"_113":968,"_115":991,"_117":992,"_122":266,"_124":995,"_292":293,"_127":996,"_134":997,"_136":507,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":998,"_143":999,"_104":989,"_186":1000,"_307":966,"_146":147,"_148":655,"_150":986,"_152":8,"_153":8,"_197":357,"_154":311,"_156":312,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":1001,"_201":8},"Denne boken henvender seg primært til deg som studerer ved lærerutdanningene, men den kan også være nyttig for andre studenter som ønsker å forbedre sine ferdigheter i oppgaveskriving. Vi, forfatterne, har lang erfaring med å veilede studenter gjennom ulike oppgavetyper. I vårt arbeid opplever vi ofte at studenter har behov for et konkret hjelpemiddel når de skal skrive akademiske tekster. Det er dette behovet vi ønsker å møte med denne boken.\\n\\nI løpet av studieforløpet må du skrive flere akademiske oppgaver av varierende omfang. Både mindre arbeidskrav og større oppgaver, som bachelor- eller masteroppgaver.\\n\\nUansett oppgavetype er det essensielt å beherske evnen til å redegjøre, drøfte og strukturere en akademisk tekst eller oppgave, samt å kunne uttrykke seg klart og presist på et akademisk språk.\\n\\nCecilie Pedersen Dalland og Silje Hølland er begge ansatt ved institutt for grunnskole- og faglærerutdanning ved OsloMet. De har flere års erfaring som veiledere, undervisere og sensorer, og de underviser i pedagogikk, forskingsmetode, akademisk skriving og oppgaveskriving på alle faglige nivåer.\\n\\nCecilie Pedersen Dalland er professor i pedagogikk. Hun har tidligere utgitt fire bøker på Fagbokforlaget: Kreativitet i skolen (2017), Gode foreldrerelasjoner. Skole-hjem-samarbeid i grunnskolen (2020), Observasjon som metode i lærerutdanningene og antologien Jeg er lærer. Reflektert, analytisk, kompetent (2023).\\n\\nSilje Hølland er førsteamanuensis i pedagogikk. Hun har tidligere gitt ut to bøker på Fagbokforlaget, Inkludering og tilpasset opplæring til alle elevers beste (2021) og Observasjon som metode i lærerutdanningene (2023).",[993,994],{"_11":972,"_69":973},{"_11":975,"_69":976},[237],[129],"Spesialpedagogikk ebøker",[302,980],[982,983],"d187436b-f7d4-4a32-b8d9-ecefd838b168",[315],{"_98":1003},{"_100":1004,"_102":1005},"9788245019704",{"_11":1004,"_113":1006,"_115":1007,"_122":1008,"_124":1009,"_127":1010,"_134":135,"_136":851,"_138":8,"_139":8,"_140":1011,"_143":1012,"_183":1013,"_104":1004,"_186":1014,"_146":147,"_148":1015,"_150":1016,"_191":1017,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Mangfold i barnehagen : fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet","Boken er et ledd i satsingen Kompetanse for mangfold som er et prosjekt for kompetanseutvikling i universitets- og høyskolesektoren med praksisfeltet som arena. Bidragsyterne har gjennom sine forskningsprosjekter fått økt kompetanse på dette feltet. Vår ambisjon er at dette vil føre til økt kunnskap i barnehage, skole og lærerutdanninger og på det politiske nivået. Bidragene favner bredt innenfor det avgrensede feltet: den flerkulturelle barnehagen og skolen i samfunnet. Alle forfatterne i boken ønsker å bidra til en integrerende og inkluderende barnehage og skole gjennom sin forskning institusjoner som vi ønsker skal nå målet om å tilby barn og unge en likeverdig opplæring. De fleste av bidragene har en empirinær tilnærming som eksemplifiserer det vitenskapelige gjennom «bilder», så å si.\\nMangfold i skolen og Mangfold i barnehagen er to bøker med tett sammenheng som utfyller og kompletterer hverandre.\\nVårt ønske er at bøkenes undertittel: Fra politisk vilje til flerkulturell virkelighet? i stor grad kan være en konstatering og ikke et spørsmål.\\nDenne antologien henvender seg primært til praktikere og forskere i barnehagesektoren.\\nYvonne Bakken er utdannet førskolelærer og har hovedfag i sosialantropologi. Hun jobber som høgskolelektor ved barnehagelærerutdanningen på Høgskolen i Bergen, med tilknytning til samfunnsfagseksjonen.\\nVibeke Solbue er førsteamanuensis i pedagogikk på Høgskolen i Bergen og underviser både på grunnskolelærerutdanningen og i master i undervisningsvitenskap.",2016,[237],[129],[142,302,180],[145,489,394],[185],"20160815083155700","2016-07-26T22:00:00Z",189,[1018,1020],{"_69":1019,"_195":340},"Bakken, Yvonne",{"_69":1021,"_195":340},"Solbue, Vibeke",{"_98":1023},{"_100":1024,"_102":1025},"9788245006834",{"_11":1024,"_113":1026,"_115":1027,"_117":1028,"_122":1035,"_124":1036,"_127":1037,"_134":135,"_136":443,"_138":8,"_139":8,"_140":1038,"_143":1039,"_104":1024,"_186":1040,"_146":147,"_148":1041,"_150":1042,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Filosofere i barnehagen","Filosofi i barnehagen orienterer seg mot etikk, religion og filosofi og mot barns medvirkning og språklige og sosiale kom-petanse: Hvordan kan vi bidra til at barna lærer å reflektere, ta begrunnede valg og stå for de valgene de tar? Det er en sentral del av barnehagens lærings- og dannelsesprosess. Boka gir en innføring i arbeidsmåter som kan fremme tenkning og samtale om etiske, religiøse og filosofiske tema. Her er det også konkret materiale i form av tekster, leker og øvelser. Arbeidsmåtene og materialet som presenteres, er også valgt ut fra en vurdering av hvordan vi kan støtte barnas utvikling av språklige ferdigheter og sosial kompetanse. Beate Børresen er førstelektor og Bo Malmhester lektor, begge ved Høgskolen i Oslo. De har lenge engasjert seg i arbeidet med barn og filosofi, og har blant annet ledet et nasjonalt prosjekt om filosofi i skolen.",[1029,1032],{"_11":1030,"_69":1031},"15289","Børresen, Beate",{"_11":1033,"_69":1034},"679789","Malmhester, Bo",2008,[237],[129],[142,271],[145,446],"20080811153541_marianne","2008-07-24T22:00:00Z",111,{"_98":1044,"_276":1060},{"_100":1045,"_102":1046},"9788245009088",{"_11":1045,"_113":1047,"_115":1048,"_117":1049,"_122":368,"_124":1053,"_127":1054,"_134":135,"_136":951,"_138":8,"_139":8,"_140":1055,"_143":1056,"_104":1045,"_186":1057,"_146":147,"_148":1058,"_150":1059,"_152":8,"_153":8,"_154":249,"_156":250,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Barns undring","Etterspør voksne barns tanker?\\n«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» vektlegger barns undring og tenkning i en rekke sammenhenger, ikke minst hva barns rett til medvirkning angår. Likevel er barns undring lite omtalt i barnehagesammenheng.\\nDenne boka trekker frem barns tanker om livet og drøfter hvorfor det er viktig å fokusere på barns undring og livstolkning i barnehagen. Forfatteren setter fokus på den barnlige undringens manifestasjoner og innhold, og på undringens betydning for barns tilværelse og dannelsesprosesser. I boka drøftes hvordan voksne kan komme det undrende barnet i møte og bidra til å utvikle filosofiske praksiser og undringsfylte miljøer i barnehagen. Forfatteren tar til orde for en nærhetsetisk tenkning, der barnets eksistens og barns og voksnes sameksistens har en sentral plass.\\nBarns undring retter seg primært mot studenter i barnehagelærerutdanningen samt mot barnehagelærere.\\nHilde Merete Amundsen er høgskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim og stipendiat ved NTNU. Hun er opprinnelig førskolelærer og har arbeidet mange år i barnehage. Amundsens forskningsinteresse er pedagogisk filosofi. Hun har tidligere publisert artikler og bokkapitler knyttet til feltet, blant annet Den filosofiske praksis i møte med barn rom for undring, dialog og ettertanke (2008), Dannelsens topologi (2011) og Danning til livet et fortolkende prosjekt (2013).",[1050],{"_11":1051,"_69":1052},"712744","Amundsen, Hilde Merete",[237],[129],[142],[145],"20130903140741_maiken","2013-08-07T22:00:00Z",212,[1061],{"_100":1062,"_102":1063},"9788245056310",{"_11":1062,"_113":1047,"_115":1064,"_117":1065,"_122":266,"_124":1067,"_292":293,"_127":1068,"_134":295,"_136":1069,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":1070,"_143":1071,"_104":1062,"_186":1072,"_307":1045,"_146":147,"_148":308,"_150":1059,"_152":8,"_153":8,"_197":1073,"_154":311,"_156":312,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":1074,"_201":8},"Etterspør voksne barns tanker?\\n\\n«Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver» vektlegger barns undring og tenkning i en rekke sammenhenger, ikke minst hva barns rett til medvirkning angår. Likevel er barns undring lite omtalt i barnehagesammenheng.\\n\\nDenne boka trekker frem barns tanker om livet og drøfter hvorfor det er viktig å fokusere på barns undring og livstolkning i barnehagen. Forfatteren setter fokus på den barnlige undringens manifestasjoner og innhold, og på undringens betydning for barns tilværelse og dannelsesprosesser. I boka drøftes hvordan voksne kan komme det undrende barnet i møte og bidra til å utvikle filosofiske praksiser og undringsfylte miljøer i barnehagen. Forfatteren tar til orde for en nærhetsetisk tenkning, der barnets eksistens og barns og voksnes sameksistens har en sentral plass.\\n\\nBarns undring retter seg primært mot studenter i barnehagelærerutdanningen samt mot barnehagelærere.\\n\\nHilde Merete Amundsen er høgskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole i Trondheim og stipendiat ved NTNU. Hun er opprinnelig førskolelærer og har arbeidet mange år i barnehage. Amundsens forskningsinteresse er pedagogisk filosofi. Hun har tidligere publisert artikler og bokkapitler knyttet til feltet, blant annet Den filosofiske praksis i møte med barn rom for undring, dialog og ettertanke (2008), Dannelsens topologi (2011) og Danning til livet et fortolkende prosjekt (2013).",[1066],{"_11":1051,"_69":1052},[237],[129],435,[302],[304],"9762b68d-65cf-41f8-a4b9-42cd42d6e43e","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013",[315],{"_98":1076,"_276":1099},{"_100":1077,"_102":1078},"9788202627140",{"_11":1077,"_113":1079,"_115":1080,"_168":1081,"_117":1082,"_122":710,"_124":1086,"_127":1087,"_134":135,"_136":137,"_138":8,"_139":8,"_140":1088,"_143":1089,"_183":1091,"_104":1077,"_186":1092,"_146":1093,"_148":1094,"_150":1095,"_191":1096,"_152":8,"_153":8,"_197":1098,"_154":155,"_156":157,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Små mennesker - stort mangfold : religioner og livssyn i barnehagen","Små mennesker - stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen.\\n\\nMålgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn.","Små mennesker - stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen. Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn.]]>",[1083],{"_11":1084,"_69":1085},"17957","Eidhamar, Levi Geir",[325],[129],[142,271],[145,1090],"Religion og tro",[185],"20020816102255_therese",4,"2019-06-10T22:00:00Z",176,[1097],{"_69":453,"_195":196},"1. utgave: Kristiansand : Høyskoleforlaget, 2002",[1100],{"_100":1101,"_102":1102},"9788202628277",{"_11":1101,"_113":1079,"_115":1103,"_168":1104,"_117":1105,"_122":710,"_124":1107,"_292":733,"_127":1108,"_134":295,"_136":829,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":1109,"_143":1110,"_511":1111,"_104":1101,"_186":1114,"_307":1077,"_146":147,"_148":1115,"_150":1095,"_191":1116,"_152":8,"_153":8,"_197":1118,"_154":155,"_156":157,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":1119,"_745":1122,"_201":300},"Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder intervjuer med småbarnsforeldre, barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen. Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn. E-boken tilsvarer 4. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2019.","

Små mennesker – stort mangfold gir økt kompetanse i møte med barn fra trostradisjoner som er livssynsminoriteter i Norge: humanetikere, muslimer, hinduer, buddhister, sikher, jøder og Jehovas vitner. Boken gir en oversiktlig innføring i de enkelte trostradisjonene. Samtidig retter den hovedfokus mot spørsmål knyttet til barn og barneoppdragelse. Den inneholder intervjuer med småbarnsforeldre, barnefortellinger fra de ulike trostradisjonene og praktisk informasjon som er spesielt nyttig for ansatte i barnehagen.

Målgruppen for boken er barnehagelærerstudenter, barnehagelærere og andre som er interessert i barn, religion og livssyn.
E-boken tilsvarer 4. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2019.

",[1106],{"_11":1084,"_69":1085},[325],[129],[302,271],[1090,304],[1112],{"_514":423,"_515":1113},196,"f5add452-a860-414a-ab72-7ca0daa29edf","2019-07-03T22:00:00Z",[1117],{"_69":453,"_195":196},"1. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2019",[525,526,1120,1121],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_747":8,"_748":8,"_749":8,"_750":300},{"_98":1124},{"_100":1125,"_102":1126},"9788215017341",{"_11":1125,"_113":1127,"_115":1128,"_122":1129,"_124":1130,"_127":1131,"_134":135,"_136":178,"_138":8,"_139":8,"_140":1132,"_143":1133,"_104":1125,"_186":1134,"_146":147,"_148":1135,"_150":1136,"_191":1137,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Barnehagepedagogiske diskurser","Det viser seg at mange profesjonsutøvere er på utkikk etter andre analysebegreper enn de «vante» for å kunne studere og forstå pedagogisk praksis på en annen måte enn tidligere. Denne boka presenterer pedagogisk forskning og utviklingsarbeid som kan og bør føre til nytenkning i og rundt barnehagen. \\n\\nBidragsyterne viser hvordan pedagogisk arbeid ofte bygger på det uskrevne, det uuttalte og det vante. Parallelt utfordres stadig pedagogenes rammebetingelser gjennom nye krav fra myndighetene. Forfatterne har derfor stilt noen kritiske spørsmål til hvordan barnehagelærere skal møte kravene om endrings- og utviklingsarbeid. De har ønsket å få fram hvilke historiske, sosiale, økonomiske, kulturelle og pedagogiske teorier som påvirker lærernes profesjonalitet, og å drøfte hvilket pedagogisk repertoar studentene møter i undervisningen.\\n\\nSentralt i artiklene står temaer som maktkonstruksjoner, sosial klasse, kulturelt mangfold, etnisitet, kjønn, normalitet og heteronormativitet, anerkjennelse, omsorg, sosial kompetanse, barns seksualitet, postkolonialisme, ledelse og aksjonsforskning. \\n\\n\"Tekstene har utvilsomt potensial til å sette barnehagepedgogiske praksiser i bevegelse.... Jeg vil anbefale alle høgskoler med ansvar for førskolelærerstudenter som kommende profesjonsutøvere å vurdere denne fagboka som en del av pensumlitteraturen...\" (Mona Nicolaysen, pedagogisk leder i Liane Barnehage, Porsgrunn, i Pedagogisk Bokorm).\\n\\nI tillegg til redaktørene har boka følgende bidragsytere: Mona-Lisa Angell, Marcela Montserrat Fonseca Bustos, Marit Bøe, Hilde Dehnæs Hogsnes, Ingeborg Sæbøe Holten, Anne Torill Kimerud, Tove Lafton, Liv Alice Pope, Tonje Skoglund, Bente Ulla, Agnes Westgaard Bjelkerud og Bergljot Østerås.",2011,[176],[129],[142],[145],"20110505153737_fride","2011-03-24T23:00:00Z",224,[1138,1140],{"_69":1139,"_195":340},"Otterstad, Ann Merete",{"_69":1141,"_195":340},"Rhedding-Jones, Jeanette",{"_98":1143,"_276":1162},{"_100":1144,"_102":1145},"9788202651510",{"_11":1144,"_113":1146,"_115":1147,"_168":1148,"_122":536,"_124":1149,"_127":1150,"_134":135,"_136":713,"_138":8,"_139":8,"_140":1151,"_143":1152,"_183":1154,"_104":1144,"_186":1155,"_146":147,"_148":1156,"_150":1157,"_191":1158,"_152":8,"_153":8,"_154":155,"_156":157,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Fagdidaktikk for SRLE : barnehagens fagområder, kunnskapsgrunnlag og arbeidsmåter","I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.\\n\\nFagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE.\\n\\nBoka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).","Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE. Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).]]>",[325],[129,239],[142,302],[145,1153],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",[185],"20210419122134943","2021-04-28T22:00:00Z",264,[1159,1160],{"_69":367,"_195":340},{"_69":1161,"_195":340},"Rosland, Kristine Toft",[1163],{"_100":1164,"_102":1165},"9788202726065",{"_11":1164,"_113":1146,"_115":1166,"_168":1167,"_122":174,"_124":1168,"_292":293,"_127":1169,"_134":295,"_136":1170,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":1171,"_143":1172,"_183":1173,"_511":1174,"_104":1164,"_186":1177,"_307":1144,"_146":147,"_148":1178,"_150":1157,"_191":1179,"_152":8,"_153":8,"_197":837,"_154":155,"_156":157,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":1182,"_201":300},"I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi. Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE. Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom). Bidragsytere: Kirsten Johansen Horrigmo, Kristine Toft Rosland (red.), Birgitte Ljunggren, Ingunn Aadland, Yvonne Bakken, Kjetil Børhaug, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Kari-Mette Walmann Hidle, Ragnhild Laird Iversen, Kari Krogstad, Ingunn Kvamme, Kari Hoås Moen, Hilde Drivenes Moore, Anne Myrstad, Arnt Nordli, Ellen K. Nyhus, Per Einar Sæbbe, Anne Brita Thorød og Irene Trysnes.","

I denne boka drøftes fagdidaktiske spørsmålsstillinger knyttet til kunnskapsområdet Samfunn, religion, livssyn og etikk (SRLE) i barnehagelærerutdanningen. Sentrale forskere på barnehagefeltet utvikler en kunnskapsplattform for fagdidaktikk tilknyttet kunnskapsområdet og barnehagens fagområder Nærmiljø og samfunn og Etikk, religion og filosofi.
Fagdidaktikk for SRLE er tredelt. Første del inneholder studier som analyserer barnehagens og barnehagelærerutdanningens styringsdokumenter og diskuterer rammene disse legger for fagdidaktikken. Andre del viser hvordan organisasjonsforståelse og ledelse får betydning for fagdidaktiske valg og begrunnelser. Tredje del retter seg mot drøftinger av fagområdenes kunnskapsmessige innhold med utgangspunkt i empiriske studier og teoretiske drøftinger. Boka er fagfellevurdert og bidrar med ny kunnskap og innsikt til det didaktiske fag- og forskermiljøet i SRLE.
Boka henvender seg til forskere, utdannere, barnehagelærerstudenter og barnehagelærere. Den er også aktuell for kunnskapsområdet Ledelse, samarbeid og utviklingsarbeid (LSU), styrerutdanningene og Regional ordning for kompetanseutvikling i barnehage (Rekom).
Bidragsytere: Kirsten Johansen Horrigmo, Kristine Toft Rosland (red.), Birgitte Ljunggren, Ingunn Aadland, Yvonne Bakken, Kjetil Børhaug, Ole Henrik Borchgrevink Hansen, Kari-Mette Walmann Hidle, Ragnhild Laird Iversen, Kari Krogstad, Ingunn Kvamme, Kari Hoås Moen, Hilde Drivenes Moore, Anne Myrstad, Arnt Nordli, Ellen K. Nyhus, Per Einar Sæbbe, Anne Brita Thorød og Irene Trysnes.

",[325],[129,239],349,[302],[304,1153],[185],[1175],{"_514":423,"_515":1176},288,"9b8ba7f2-f692-4fbc-9a4f-332960dfe6b9","2022-01-09T23:00:00Z",[1180,1181],{"_69":367,"_195":340},{"_69":1161,"_195":340},[525,526,1120,1121],{"_98":1184},{"_100":1185,"_102":1186},"9788215016382",{"_11":1185,"_113":1187,"_115":1188,"_168":1189,"_122":123,"_124":1190,"_127":1191,"_134":1192,"_136":933,"_138":8,"_139":8,"_140":1193,"_143":1194,"_104":1185,"_186":1195,"_146":147,"_148":1196,"_150":1197,"_191":1198,"_152":8,"_153":8,"_154":199,"_156":200,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Barn som samfunnsborgere : til barnets beste?","FNs barnekonvensjon ble undertegnet av Norge i 1991 og innlemmet i lov om menneskerettigheter i 2003. Når man møter barn som samfunnsborgere som har rett til deltakelse og medbestemmelse, blir foreldre og profesjonelle utfordret på hva som er til barnets beste.\\nI denne boka drøftes det hvordan retten til innflytelse og medvirkning tolkes og praktiseres. Prinsippet om «barnets beste» ses i et kritisk lys.\\n\\nForfatterne bygger på nyere forskning om barns medvirkning og har ulike faglige ståsteder. De bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder og arenaer der deltakelse og medbestemmelse er aktuelt for barn: barnehage og skole, barnevern, medisinsk teknologi, familieendringer og samværsordninger, barn som flyktninger og barn som etniske minoriteter. Temaene spenner fra etiske vurderinger om «barnets beste» ved assistert befruktning til hvordan barn får si sin mening når retten skal avgjøre samvær med foreldre etter skilsmisse. Hvordan oppfatter barn sine borgerrettigheter, hvilken betydning har det å si sin mening, og når er det viktig å bestemme? Betyr medvirkning økt valgfrihet og ansvar for egne valg? Sentralt i all tilrettelegging for barns medvirkning er at de voksne må vurdere hva som er best for barnet, og på hvilken måte barn skal få uttrykke sin mening.\\n\\nBokas redaktør er Anne Trine Kjørholt som er leder og førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. De øvrige forfattere er: Jens Qvortrup, Kirsten Sandberg, Berge Solberg, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho, Kristin Skjørten, Josee Archambault, Berit Berg, Hilde Lidén, Astrid Strandbu, Håvard Bjerke, Elisabeth Backe-Hansen og Monica Five Aarset.","I denne boka drøftes det hvordan retten til innflytelse og medvirkning tolkes og praktiseres. Prinsippet om «barnets beste» ses i et kritisk lys.

Forfatterne bygger på nyere forskning om barns medvirkning og har ulike faglige ståsteder. De bidrar med ny kunnskap på viktige samfunnsområder og arenaer der deltakelse og medbestemmelse er aktuelt for barn: barnehage og skole, barnevern, medisinsk teknologi, familieendringer og samværsordninger, barn som flyktninger og barn som etniske minoriteter. Temaene spenner fra etiske vurderinger om «barnets beste» ved assistert befruktning til hvordan barn får si sin mening når retten skal avgjøre samvær med foreldre etter skilsmisse. Hvordan oppfatter barn sine borgerrettigheter, hvilken betydning har det å si sin mening, og når er det viktig å bestemme? Betyr medvirkning økt valgfrihet og ansvar for egne valg? Sentralt i all tilrettelegging for barns medvirkning er at de voksne må vurdere hva som er best for barnet, og på hvilken måte barn skal få uttrykke sin mening.

Bokas redaktør er Anne Trine Kjørholt som er leder og førsteamanuensis ved Norsk senter for barneforskning ved NTNU. De øvrige forfattere er: Jens Qvortrup, Kirsten Sandberg, Berge Solberg, Gry Mette D. Haugen, Minna Rantalaiho, Kristin Skjørten, Josee Archambault, Berit Berg, Hilde Lidén, Astrid Strandbu, Håvard Bjerke, Elisabeth Backe-Hansen og Monica Five Aarset.]]>",[176],[129],"Samfunnsvitens. fag, diverse",[180],[891],"20110204091227_mona","2010-12-16T23:00:00Z",247,[1199],{"_69":1200,"_195":340},"Kjørholt, Anne Trine",{"_98":1202,"_276":1220},{"_100":1203,"_102":1204},"9788202798192",{"_11":1203,"_113":1205,"_115":1206,"_168":1207,"_122":266,"_124":1208,"_127":1209,"_134":216,"_136":217,"_138":8,"_139":8,"_140":1210,"_143":1211,"_183":1212,"_104":1203,"_186":1213,"_146":147,"_191":1214,"_152":8,"_153":8,"_154":155,"_156":157,"_158":8,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_201":8},"Begynneropplæring i KRLE","Denne boka handler om begynneropplæring i KRLE og forfatterne belyser ulike elementer ved skolefaget for de yngste elevene. Kapitlene tar for seg blant annet religionsundervisning, etikk og samiske perspektiver, og forfatterne diskuterer varierte arbeidsformer som lek, samtaler, digitale simuleringer, bruk av bøker og tegneserier.\\n\\nDenne fagfellevurderte antologien er et bidrag til hva begynneropplæring i KRLE er - og kan være - ute i skolen. Begynneropplæring har vært et begrep i norsk skolediskurs i over tjue år og er et sentralt begrep i grunnskolelærerutdanningene. I denne boka drøfter forfatterne hvordan begrepet kan tolkes i KRLE-faglig sammenheng. Formålet med antologien er å undersøke, utforske og diskutere begynneropplæring i KRLE.\\n\\nBegynneropplæring i KRLE henvender seg til forskere, utdannere, lærerstudenter og lærere."," handler om begynneropplæring i KRLE og forfatterne belyser ulike elementer ved skolefaget for de yngste elevene. Kapitlene tar for seg blant annet religionsundervisning, etikk og samiske perspektiver, og forfatterne diskuterer varierte arbeidsformer som lek, samtaler, digitale simuleringer, bruk av bøker og tegneserier. Denne fagfellevurderte antologien er et bidrag til hva begynneropplæring i KRLE er – og kan være – ute i skolen. Begynneropplæring har vært et begrep i norsk skolediskurs i over tjue år og er et sentralt begrep i grunnskolelærerutdanningene. I denne boka drøfter forfatterne hvordan begrepet kan tolkes i KRLE-faglig sammenheng. Formålet med antologien er å undersøke, utforske og diskutere begynneropplæring i KRLE. Begynneropplæring i KRLE henvender seg til forskere, utdannere, lærerstudenter og lærere.]]>",[325],[129],[302],[870,332,854],[185],"+U8Zq+ueRdypj1o9lBNM4g",[1215,1216,1218],{"_69":1161,"_195":340},{"_69":1217,"_195":340},"Iversen, Ragnhild Laird",{"_69":1219,"_195":340},"Eriksen, Eli-Anne Vongraven",[1221],{"_100":1222,"_102":1223},"9788202838683",{"_11":1222,"_113":1205,"_115":1224,"_168":1225,"_122":266,"_124":1226,"_292":293,"_127":1227,"_134":349,"_136":1228,"_296":297,"_298":299,"_138":300,"_139":300,"_140":1229,"_143":1230,"_183":1231,"_511":1232,"_104":1222,"_186":1235,"_307":1203,"_146":147,"_148":1236,"_150":1237,"_191":1238,"_152":8,"_153":8,"_197":310,"_154":155,"_156":157,"_158":300,"_159":8,"_160":8,"_161":8,"_313":1242,"_201":300},"Denne boka handler om begynneropplæring i KRLE og forfatterne belyser ulike elementer ved skolefaget for de yngste elevene. Kapitlene tar for seg blant annet religionsundervisning, etikk og samiske perspektiver, og forfatterne diskuterer varierte arbeidsformer som lek, samtaler, digitale simuleringer, bruk av bøker og tegneserier. Denne fagfellevurderte antologien er et bidrag til hva begynneropplæring i KRLE er – og kan være – ute i skolen. Begynneropplæring har vært et begrep i norsk skolediskurs i over tjue år og er et sentralt begrep i grunnskolelærerutdanningene. I denne boka drøfter forfatterne hvordan begrepet kan tolkes i KRLE-faglig sammenheng. Formålet med antologien er å undersøke, utforske og diskutere begynneropplæring i KRLE. Begynneropplæring i KRLE henvender seg til forskere, utdannere, lærerstudenter og lærere.","

Denne boka handler om begynneropplæring i KRLE og forfatterne belyser ulike elementer ved skolefaget for de yngste elevene. Kapitlene tar for seg blant annet religionsundervisning, etikk og samiske perspektiver, og forfatterne diskuterer varierte arbeidsformer som lek, samtaler, digitale simuleringer, bruk av bøker og tegneserier.

Denne fagfellevurderte antologien er et bidrag til hva begynneropplæring i KRLE er – og kan være – ute i skolen. Begynneropplæring har vært et begrep i norsk skolediskurs i over tjue år og er et sentralt begrep i grunnskolelærerutdanningene. I denne boka drøfter forfatterne hvordan begrepet kan tolkes i KRLE-faglig sammenheng. Formålet med antologien er å undersøke, utforske og diskutere begynneropplæring i KRLE.

Begynneropplæring i KRLE henvender seg til forskere, utdannere, lærerstudenter og lærere.

",[325],[129],269,[302],[870,332,854],[185],[1233],{"_514":423,"_515":1234},182,"f94f19ab-eb9e-45dc-a98f-5a3d94134ce2","2024-06-20T22:00:00Z",193,[1239,1240,1241],{"_69":1161,"_195":340},{"_69":1217,"_195":340},{"_69":1219,"_195":340},[525,526,1120,1121],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: BHSRLE2Samfunn, religion. livssyn og etikk, del 2

Emne: BHSRLE2
Samfunn, religion. livssyn og etikk, del 2