[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_510":511,"_512":513,"_514":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","usn-buf4-ungdomskulturer-og-mangfold-buf4-host-2026-2026-host","name","Ungdomskulturer og mangfold - BUF4 HØST 2026","code","BUF4","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[505],"programmes",[],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_48":463,"_50":464},{"_48":425,"_50":426},{"_48":412},{"_48":355,"_50":356},{"_48":310,"_50":311},{"_48":285},{"_48":267},{"_48":242},{"_48":219},{"_48":152,"_50":153},{"_48":49,"_50":51},"original",{"_53":70,"_55":133},"alternativeAllvitOptions",[52],{"_53":54,"_55":56},"isbn","9788202632687","metadata",{"_57":58,"_59":60,"_61":62,"_63":64,"_65":66,"_67":68,"_69":70,"_71":66,"_72":73,"_74":75,"_76":77,"_78":54,"_79":80,"_81":82,"_83":64,"_84":54,"_85":86,"_87":88,"_89":90,"_91":64,"_92":93,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115,"_116":117,"_118":119},"accessibility_features",[132],"actors",[126,127],"allvit_subjects",[125],"available",true,"available_for_ai",false,"available_text","I salg","based_on_id","9788202665951","bundle_available","description","Menneskeverd – en utfordring for skole og samfunn er boka som tar opp spørsmålet: Er alle mennesker like mye verdt? For å svare på dette må se nærmere på hvordan vi kan forstå menneskeverd. Menneskeverd og likeverd sees som grunnleggende for skolen, som er samfunnets viktigste aktør for menneskelig læring og utvikling. Samtidig vil er det mange eksempler på hvor vanskelig det er å sette begreper som likeverd og menneskeverd ut i praksis. I tillegg er det få debatter i skolen som berører selve forståelsen av hva menneskeverd er i skolen. Dette er oppsiktsvekkende, og vi ser det som en utfordring for skole og samfunn. Boka er en antologi på ni kapitler om menneskeverd i typiske «menneskefag» i skolen, som pedagogikk, filosofi, samfunnsfag, religion, norsk og kunst-og håndverk. Den gir en innføring i hva menneskeverd kan være både fra ulike teoretiske ståsted, og med eksempler fra skole og samfunnsliv. Kapitlene i boka reiser spørsmål om verdighet, likeverd, innenfor- og utenforskap, og hvilke ressurser mennesket tar i bruk i møte med utfordringer.","description_rich","

Menneskeverd – en utfordring for skole og samfunn er boka som tar opp spørsmålet: Er alle mennesker like mye verdt? For å svare på dette må se nærmere på hvordan vi kan forstå menneskeverd. Menneskeverd og likeverd sees som grunnleggende for skolen, som er samfunnets viktigste aktør for menneskelig læring og utvikling. Samtidig vil er det mange eksempler på hvor vanskelig det er å sette begreper som likeverd og menneskeverd ut i praksis. I tillegg er det få debatter i skolen som berører selve forståelsen av hva menneskeverd er i skolen. Dette er oppsiktsvekkende, og vi ser det som en utfordring for skole og samfunn.

Boka er en antologi på ni kapitler om menneskeverd i typiske «menneskefag» i skolen, som pedagogikk, filosofi, samfunnsfag, religion, norsk og kunst-og håndverk. Den gir en innføring i hva menneskeverd kan være både fra ulike teoretiske ståsted, og med eksempler fra skole og samfunnsliv. Kapitlene i boka reiser spørsmål om verdighet, likeverd, innenfor- og utenforskap, og hvilke ressurser mennesket tar i bruk i møte med utfordringer.

","drm","NoDRM","ean","edition",1,"format","EPUB","free_book","id","languages_no",[124],"medium","DIGITAL","note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2019","open_access","original_work_id","0fb7c469-64c1-4296-a99b-dc69a66e5345","pages",237,"product_form","ED","product_owner","Cappelen Damm AS","product_owner_id","0008","publication_date","2020-02-25","published_year",2020,"publishers",[122,123],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[121],"thema_subject_no",[120],"title","Menneskeverd - en utfordring for skole og samfunn","varegruppe","Generell pedagogikk ebøker","Moralske og sosiale formål med utdanning","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Cappelen Damm akademisk","NOASP","Bokmål","Pedagogikk og lærerutdanning",{"_13":131,"_129":130},{"_13":128,"_129":130},"Valen-Sendstad, Ådne","role","Redaktør","Christensen, Ingrid Reite","WCAG v2.1",{"_59":134,"_61":135,"_63":66,"_65":66,"_71":66,"_72":136,"_74":137,"_78":70,"_79":80,"_83":66,"_138":139,"_84":70,"_85":140,"_87":141,"_89":142,"_91":66,"_92":93,"_94":95,"_96":143,"_98":99,"_100":101,"_102":144,"_104":105,"_106":145,"_108":109,"_110":146,"_112":147,"_114":148,"_116":117,"_118":149},[150,151],[125],"Menneskeverd – en utfordring for skole og samfunn inneholder diskusjoner om hva menneskeverd kan være og belyser dette fra ulike teoretiske ståsteder. Antologien består av ni kapitler om menneskeverd i typiske «menneskefag» i skolen. Forfatterne av denne antologien ønsker her å fremme både deskriptive og normative bidrag om verdigrunnlag og praksiser i skole og samfunnsinstitusjoner. Menneskeverd - en utfordring for skole og samfunn tar også sikte på å utforske verdighet med en tverrfaglig tilnærming innen humaniorafag, som drar veksel på samfunnsfag, filosofi, sosiologi, religionsfag, språkfag, estetikk, pedagogikk og spesialpedagogikk. Bidragene til antologien kommer fra forskere fra ulike fagfelt og de teoretiske og empiriske inngangene til hovedtemaet er ulike.","

Menneskeverd – en utfordring for skole og samfunn inneholder diskusjoner om hva menneskeverd kan være og belyser dette fra ulike teoretiske ståsteder. Antologien består av ni kapitler om menneskeverd i typiske «menneskefag» i skolen.

Forfatterne av denne antologien ønsker her å fremme både deskriptive og normative bidrag om verdigrunnlag og praksiser i skole og samfunnsinstitusjoner. Menneskeverd - en utfordring for skole og samfunn tar også sikte på å utforske verdighet med en tverrfaglig tilnærming innen humaniorafag, som drar veksel på samfunnsfag, filosofi, sosiologi, religionsfag, språkfag, estetikk, pedagogikk og spesialpedagogikk.

Bidragene til antologien kommer fra forskere fra ulike fagfelt og de teoretiske og empiriske inngangene til hovedtemaet er ulike.

","gross_sales_price",349,[124],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","BC","2020-01-09",[122,123],"23",[121],[120],"Generell pedagogikk",{"_13":131,"_129":130},{"_13":128,"_129":130},{"_53":163,"_55":205},[154],{"_53":155,"_55":156},"9788205543980",{"_57":157,"_61":158,"_159":160,"_63":64,"_65":66,"_161":162,"_67":68,"_69":163,"_71":64,"_164":165,"_72":166,"_74":167,"_76":168,"_78":155,"_79":169,"_81":82,"_83":66,"_138":170,"_84":155,"_85":171,"_87":88,"_89":172,"_91":66,"_92":173,"_94":174,"_96":97,"_98":175,"_100":176,"_102":177,"_104":105,"_106":178,"_179":180,"_108":109,"_110":111,"_181":182,"_114":183,"_116":184,"_118":185},[204],[203],"authors",[197,198],"available_for_plans",[195,196],"9788205538122","bundle_price",769,"Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking. I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene. Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert. Se innholdsfortegnelse:","

Kulturforskjeller i praksis handler om de muligheter og utfordringer et fleretnisk samfunn gir. Tilsynelatende greie begreper som kultur, etnisitet, nasjon, minoritet og identitet viser seg å være kompliserte når man skraper litt i dem, og forfatternes budskap er at det er nødvendig å problematisere begrepene vi tenker med, for å unngå fordommer og vanetenking.

I bokens første del gis en innføring i kulturforståelse. Begrepene etnisitet, nasjonalisme og identitetspolitikk står sentralt. I bokens andre del er det den faktiske fleretniske og flerkulturelle situasjonen i Norge i dag som er tema. Egne kapitler er viet temaer som mat, kropp og helse, sykdom, ekteskap, familie og forholdet til myndighetene.

Denne boken har gjennom mange år og utgaver gitt studenter og praktikere kunnskap om grunnleggende spørsmål som gjelder kulturforskjeller i praksis. Forfatternes omfattende forskning på feltet bidrar dessuten til å konkretisere aspekter ved kulturkontakt i skolen, helsevesenet og andre offentlige instanser. Denne 7. utgaven er gjennomrevidert og oppdatert.

Se innholdsfortegnelse:

","LCP",2,465,[124],"2. e-bokutgave tilsvarer 7. trykte utgave 2020","0e365295-801e-4ee5-b6dd-febe49f9e6d4",307,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2020-06-22",[194],"rental_options",[189],"thema_geo_no",[188],[186,187],"Kulturforskjeller i praksis : perspektiver på det flerkulturelle Norge","Sosiologi ebøker","Sosiologi","Tverrkulturelle / interkulturelle studier og emner","Norge",{"_190":191,"_192":193},"duration_months",6,"price",309,"Gyldendal","forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_84":201,"_13":202},{"_84":199,"_13":200},"704744","Sajjad, Torunn Arntsen","18694","Eriksen, Thomas Hylland","Samfunnsvitenskap","EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",{"_61":206,"_159":207,"_63":66,"_65":66,"_71":64,"_72":166,"_74":167,"_78":163,"_79":208,"_83":66,"_138":209,"_84":163,"_85":210,"_87":141,"_89":211,"_91":66,"_92":173,"_94":174,"_96":143,"_98":175,"_100":176,"_102":212,"_104":105,"_106":213,"_108":109,"_110":214,"_181":215,"_114":216,"_116":184,"_118":186},[203],[217,218],7,669,[124],"Forord av Khalid Salimi","2020-07-07",[194],"21",[188],[186,187],{"_84":201,"_13":202},{"_84":199,"_13":200},{"_53":220,"_55":221},"9788272862281",{"_59":222,"_61":223,"_63":66,"_65":66,"_71":66,"_72":224,"_78":220,"_79":80,"_83":66,"_138":225,"_84":220,"_85":226,"_87":141,"_91":66,"_92":227,"_94":228,"_96":143,"_98":229,"_100":230,"_102":231,"_104":232,"_106":233,"_108":109,"_110":234,"_181":235,"_114":236,"_116":237,"_118":186},[240],[203],"I 1861 ble Centralforeningen for Udbredelse af Legemsøvelser og Vaabenbrug stiftet. Siden den gang har ikke bare idretten, men også sentralorganisasjonen vært igjennom store endringer. Når Norges idrettsforbund og olympiske og paralympiske komité (NIF) feirer sitt 150-årsjubileum i 2011, er det tid for å reflektere over idrettens posisjon her i landet.\\n\\nMålet med boken er at den skal gi grunnlag for refleksjoner og analyser knyttet til idrettens rolle i det norske samfunnet. Bidragsytere er forskere innen humaniora og samfunnsfag fra en rekke universiteter, høyskoler og forskningsinstitusjoner. Det har ikke vært redaksjonens mål å gi en enhetlig analyse av situasjonen i norsk idrett. Forfatterne har ulike ståsteder og er til dels uenige i sitt syn på det som skjer innen idretten her i landet. Oppfatninger og analyser står for den enkelte forfatters regning.\\n\\nRedaksjonen: Dag Vidar Hanstad (hovedredaktør), Gunnar Breivik, Mari Kristin Sisjord og Hand B. Skaset. Andre bidragsytere er (alfabetisk) Pål Augestad, Nils Asle Bergsgard, Kari Fasting, Hallgeir Gammelsæter, Matti Goksøyr, Per Ø. Hansen, Anders Hasselgård, Andreas Hompland, Jorid Hovden, Nina Kahrs, Gunnar-Martin Kjenner, Jon Helge Lesjø, Gerd von der Lippe, Sigmund Loland, Håkon Lorentzen, Yngvar Ommundsen, Kolbjørn Rafoss, Eivind Å. Skille, Berit Skirstad, Harry Arne Solberg, Kari Steen-Johnsen, Solveig Straume, Marit Sørensen, Jan Ove Tangen, Kristin Walseth, Dag Wollebæk",489,[124,239],"8c4a29c5-06e7-4542-b239-0e3dad9f5598",539,"Vigmostad & Bjørke AS - Bladkompaniet","0522","2011-03-11",2011,[238],"40",[188],[186],"Norsk idrett : indre spenning og ytre press","Akilles","Nynorsk",{"_13":241,"_129":130},"Hanstad, Dag Vidar",{"_53":243,"_55":244},"9788251923132",{"_59":245,"_61":246,"_159":247,"_63":66,"_65":66,"_71":66,"_72":248,"_78":243,"_79":80,"_83":66,"_138":249,"_84":243,"_85":250,"_87":141,"_91":66,"_92":251,"_94":252,"_96":143,"_98":253,"_100":254,"_102":255,"_104":256,"_106":257,"_108":109,"_110":214,"_114":258,"_116":259,"_118":186},[264],[203],[261],"Pierre Bourdieu (1931-2002) var en av de mest betydningsfulle sosiologene i det 20. århundret. Hans begreper om habitus, kapital, symbolsk vold og felt inspirerer fremdeles forskere og studenter innenfor en rekke fag, og hans samfunnskritiske verk er fortsatt utgangspunkt for viktige diskusjoner om globalisering, sosial ulikhet, marginalisering og kjønnsforhold.\\n\\nBourdieus forfatterskap er komplekst og kan umiddelbart være vanskelig å få grep om. Denne boka er ment som en introduksjon til Bourdieus tenkning. Forfatteren presenterer de sentrale aspektene i Bourdieus verk og foreslår hvordan noen av hans viktigste begreper kan forstås.",359,[124],"334ddb38-2c81-4431-b99a-0ad971fe2835",103,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2008-03-12",2008,[260],[186],"Pierre Bourdieu","Tapir akademisk forlag",{"_84":262,"_13":263},"696175","Wilken, Lisanne",{"_13":265,"_129":266},"Andreassen, Vebjørn F.","Oversetter",{"_53":268,"_55":269,"_270":271},"9788202671310",{"_159":272,"_63":66,"_72":273,"_78":268,"_84":268,"_274":275,"_104":276,"_106":277,"_116":278},"source","web",[281,282],"Ungdommen er en faglig antologi redigert av Guro Ødegård og Willy Pedersen som samler norsk ungdomsforskning. Boken markerer 30 år for det ledende ungdomsforskningsmiljøet (NOVA/OsloMet) og inneholder kapitler om temaer som blant annet politiske generasjonsforskjeller. Utgivelsen ble publisert som åpen tilgang (Open Access) av Cappelen Damm Akademisk i 2021 og er tilgjengelig i fulltekst via DOI 10.23865/noasp.142.","languages",[280],2021,[279],"Ungdommen","Cappelen Damm Akademisk","no",{"_84":-5,"_13":284},{"_84":-5,"_13":283},"Willy Pedersen","Guro Ødegård",{"_53":286,"_55":287},"9788245024012",{"_59":288,"_61":289,"_63":66,"_65":66,"_71":66,"_72":290,"_78":286,"_79":80,"_83":66,"_138":228,"_84":286,"_85":291,"_87":141,"_91":66,"_92":292,"_94":293,"_96":143,"_98":253,"_100":254,"_102":294,"_104":295,"_106":296,"_108":109,"_110":214,"_112":297,"_114":298,"_116":299,"_118":149},[306,307],[125,305,203],"Dramaserien Skam hadde en uvanlig sterk virkning på sitt publikum, og den skulle etter hvert få et internasjonalt nedslagsfelt som ingen andre norske populærkulturelle produksjoner. En av grunnene til den enorme interessen rundt Skam er at serien oppleves som spesielt karakteriserende for vår tid. Denne boken analyserer Skams særtrekk som kulturelt og medialt fenomen, og den belyser hvordan serien kan trekkes inn i ulike skolefag.\\n\\nBokens første del tar for seg Skams dramaturgi, komposisjon og produksjon. Gjennom bruken av digitale kommunikasjonsformer utgjør serien et vendepunkt i måten dramaer komponeres, produseres og distribueres på.\\n\\nBokens andre del omhandler de viktigste temaene i serien, som identitet, verdier, religion, seksualitet, psykiske lidelser, kjærlighet og betydningen av å tilhøre et fellesskap.\\n\\nI bokens tredje del rettes fokuset på mottakelsen og tolkningene av serien blant seerne og i media.\\n\\nBoken avsluttes med praktiske undervisningsopplegg og en diskusjon om hvorfor det er riktig og viktig å trekke serien inn i undervisningen.\\n\\nBoken retter seg mot lærere, lærerstudenter, forskere og andre som har interesse for ungdom og medier i en tid da medielandskap og medievaner er i rask endring. Bokens analyser, begreper og innsikter vil være svært nyttige i norskfaget, men er også relevante for mediefag, samfunnsfag og religion/livssyn/etikk.\\n\\nSynnøve Lindtner er postdoktor ved Institutt for informasjons- og medievitenskap ved Universitetet i Bergen. Hun har skrevet doktoravhandling om det feministiske bladet Sirene, og forsker på emner relatert til kjønn, offentlighet og populærfeminisme.\\n\\nDag Skarstein er førsteamanuensis ved Institutt for grunnskole- og fagutdanning ved OsloMet Storbyuniversitetet. Hans forskning retter seg mot ungdom, læring og fiksjonslesing, og han har publisert artikler om dette både nasjonalt og internasjonalt.\\n\\nI boken bidrar også: Anne Klara Bom, Marit Brekke, John Magnus R. Dahl, Jorunn Øveland Nyhus, Elisabeth Oxfeldt, Rønnaug Sørensen, Astrid Syse Talsethagen og Signe Aarvik.",[124,239],"9d2c12b9-ec83-4a6c-bc72-681a46d7f6bc",253,"2018-05-07",2018,[303,304],[121],[300,301,302],"Dramaserien Skam : analytiske perspektiver og didaktiske muligheter","TV og samfunn","Semantikk, diskursanalyse, stilistikk","Pedagogikk","Fagbokforlaget","Landslaget for norskundervisning","Språk, litteratur og medievitenskap",{"_13":309,"_129":130},{"_13":308,"_129":130},"Skarstein, Dag","Lindtner, Synnøve Skarsbø",{"_53":319,"_55":342},[312],{"_53":313,"_55":314},"9788202843601",{"_57":315,"_61":316,"_159":317,"_63":64,"_65":66,"_161":318,"_67":68,"_69":319,"_71":64,"_164":320,"_72":321,"_74":322,"_76":168,"_78":313,"_79":80,"_81":82,"_83":66,"_138":323,"_84":313,"_85":324,"_87":88,"_89":325,"_91":66,"_92":326,"_94":327,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":328,"_104":329,"_106":330,"_108":109,"_110":111,"_112":331,"_114":332,"_116":333,"_118":185},[132],[203],[339],[335,336,337,338],"9788202816025",499,"Bruken av rusmidler har en svimlende kostnadsside, som vold, avhengighet, sykdom og død. Samtidig spiller de en viktig rolle i de aller fleste kulturer, også hos oss. Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger. Jointen med marihuana sveiser ungdommer sammen. Kokain kan gi intens rus, men også egoboost hos ungdom fra våre økonomiske eliter. Heroin sees ofte som vårt farligste rusmiddel, men fascinerer likevel mange. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Bruken av fleinsopp og LSD vokser derimot ut av eksistensiell uro og økologisk engasjement, og regnes også som svært lovende stoffer i psykiatrien. Rusmidlenes skjønnhet og smerte hviler på den krevende spenningen som bærer feltet: Rusmidlene kan åpne for nærhet og fine erfaringer. Men alle vil også møte deres onde janusansikt – vold, smerte og ødelagte liv. Boken er skrevet for studenter i samfunnsvitenskapelige fag og andre som er opptatt av hvordan rus, bruk av rusmidler og rusproblematikk får konsekvenser for samfunnet og den enkelte.","

Bruken av rusmidler har en svimlende kostnadsside, som vold, avhengighet, sykdom og død. Samtidig spiller de en viktig rolle i de aller fleste kulturer, også hos oss. Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger. Jointen med marihuana sveiser ungdommer sammen. Kokain kan gi intens rus, men også egoboost hos ungdom fra våre økonomiske eliter. Heroin sees ofte som vårt farligste rusmiddel, men fascinerer likevel mange. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Bruken av fleinsopp og LSD vokser derimot ut av eksistensiell uro og økologisk engasjement, og regnes også som svært lovende stoffer i psykiatrien.

Rusmidlenes skjønnhet og smerte hviler på den krevende spenningen som bærer feltet: Rusmidlene kan åpne for nærhet og fine erfaringer. Men alle vil også møte deres onde janusansikt – vold, smerte og ødelagte liv.

Boken er skrevet for studenter i samfunnsvitenskapelige fag og andre som er opptatt av hvordan rus, bruk av rusmidler og rusproblematikk får konsekvenser for samfunnet og den enkelte.

",279,[124],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","047c9895-3ffd-477f-9f55-bef0dbbe108a",264,"2025-09-09",2025,[122],[121],[334],"Rusmidlenes skjønnhet og smerte","Rusmidler og alkohol","aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_84":340,"_13":341},"36519","Pedersen, Willy",{"_61":343,"_159":344,"_63":66,"_65":66,"_71":64,"_72":345,"_74":346,"_78":319,"_79":80,"_83":66,"_138":347,"_84":319,"_85":348,"_87":141,"_89":349,"_91":66,"_92":326,"_94":327,"_96":143,"_98":99,"_100":101,"_102":350,"_104":329,"_106":351,"_108":109,"_110":214,"_112":352,"_114":353,"_116":333,"_118":186},[203],[354],"Bruken av rusmidler har en svimlende kostnadsside knyttet til vold, avhengighet, sykdom og død. Samtidig spiller rusmidlene en viktig rolle i de fleste kulturer, også i vårt eget land. Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger, og jointen med marihuana gir en fellesskapsfølelse for mange ungdommer. Kokain har blitt mer populært og kan gi en intens rus, særlig blant ungdom i samfunnets eliter. Heroin regnes gjerne som vårt farligste rusmiddel, og fortsatt dør sårbare mennesker av overdoser. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Psykedeliske stoffer som fleinsopp og LSD brukes av mange for å utforske eksistensielle spørsmål. Samtidig regnes dette som lovende stoffer i behandling av psykiske lidelser. Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren samler funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament. Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.","

Bruken av rusmidler har en svimlende kostnadsside knyttet til vold, avhengighet, sykdom og død. Samtidig spiller rusmidlene en viktig rolle i de fleste kulturer, også i vårt eget land. Fredagspilsen lar oss senke skuldrene sammen med gode kolleger, og jointen med marihuana gir en fellesskapsfølelse for mange ungdommer. Kokain har blitt mer populært og kan gi en intens rus, særlig blant ungdom i samfunnets eliter. Heroin regnes gjerne som vårt farligste rusmiddel, og fortsatt dør sårbare mennesker av overdoser. Likevel tar opioider på resept nå flest liv. Psykedeliske stoffer som fleinsopp og LSD brukes av mange for å utforske eksistensielle spørsmål. Samtidig regnes dette som lovende stoffer i behandling av psykiske lidelser.

Rusmidlenes skjønnhet og smerte gir et balansert bilde av spennet i hele dette forskningsfeltet. Forfatteren samler funn fra mange års egen forskning basert på norske data, men knyttet til oppdatert teori. Resultatet er en lettlest og levende bok med et solid faglig fundament.

Boken er skrevet for studenter i helse-, sosial- og samfunnsvitenskapelige fag, ansatte i velferdsstatens yrker, politikere, foreldre og andre som er opptatt av rus og ruspolitikk.

",399,[124],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-08-27",[122],[121],[334],{"_84":340,"_13":341},{"_53":365,"_55":396},[357],{"_53":358,"_55":359},"9788202770167",{"_57":360,"_59":361,"_61":362,"_159":363,"_63":64,"_65":64,"_161":364,"_67":68,"_69":365,"_71":64,"_164":366,"_72":367,"_74":368,"_76":168,"_78":358,"_79":80,"_81":82,"_83":66,"_138":369,"_84":358,"_85":370,"_87":88,"_89":371,"_91":66,"_92":372,"_94":373,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":374,"_104":375,"_106":376,"_179":377,"_108":109,"_110":214,"_112":378,"_114":379,"_116":380,"_118":119},[132],[393],[125,392],[386,387],[335,336,337,338],"9788202730918",519,"Kulturforståelse i musikkfaget handler om læreplanens kjerneelement kulturforståelse, og inneholder praktiske eksempler som lett kan tas i bruk i klasserommet. Hva er egentlig musikk? Hva er kultur? Og hva er det å forstå? Hvordan kan planlegging, gjennomføring og vurdering av kulturforståelse i musikktimene se ut? Hvilke innfallsvinkler kan læreren ha når han skal jobbe med å styrke elevenes kulturforståelse? Dette er noen av spørsmålene denne boka gir hjelp til å finne svar på. Boka viser hvordan lærere kan forstå og jobbe med kulturforståelse i klasserommet. Gjennom bokas tre hoveddeler behandles tematikken både teoretisk, didaktisk og metodisk. Forfatterne har som mål å styrke musikklærerens kulturforståelse og gi et godt grunnlag for å vurdere hvilken plass dette kjerneelementet kan ha i musikkundervisningen.","

Kulturforståelse i musikkfaget handler om læreplanens kjerneelement kulturforståelse, og inneholder praktiske eksempler som lett kan tas i bruk i klasserommet.

Hva er egentlig musikk? Hva er kultur? Og hva er det å forstå? Hvordan kan planlegging, gjennomføring og vurdering av kulturforståelse i musikktimene se ut? Hvilke innfallsvinkler kan læreren ha når han skal jobbe med å styrke elevenes kulturforståelse? Dette er noen av spørsmålene denne boka gir hjelp til å finne svar på.

",269,[124],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","996ced62-cf96-4376-bc9d-88b56f734dcc",175,"2022-06-17",2022,[122],[384],[121],[381,382,383],"Kulturforståelse i musikkfaget","Undervisning i et spesifikt fag","Læremidler: musikk","Musikk",{"_190":191,"_192":385},227,{"_84":390,"_13":391},{"_84":388,"_13":389},"691199","Rønningen, Anders","748620","Husebø, Øyvind","Kunst og kultur",{"_13":394,"_129":395},"Søbstad, Roy","Illustratør",{"_59":397,"_61":398,"_159":399,"_63":66,"_65":66,"_71":64,"_72":400,"_74":401,"_78":365,"_79":80,"_83":66,"_138":402,"_84":365,"_85":403,"_87":141,"_89":404,"_91":66,"_92":372,"_94":373,"_96":143,"_98":99,"_100":101,"_102":405,"_104":375,"_106":406,"_108":109,"_110":214,"_112":407,"_114":408,"_116":380,"_118":149},[411],[125,392],[409,410],"Kulturforståelse i musikkfaget handler om læreplanens kjerneelement kulturforståelse, og inneholder praktiske eksempler som lett kan tas i bruk i klasserommet. Hva er egentlig musikk? Hva er kultur? Og hva er det å forstå? Hvordan kan planlegging, gjennomføring og vurdering av kulturforståelse i musikktimene se ut? Hvilke innfallsvinkler kan læreren ha når han skal jobbe med å styrke elevenes kulturforståelse? Dette er noen av spørsmålene denne boka gir hjelp til å finne svar på. Boka viser hvordan lærere kan forstå og jobbe med kulturforståelse i klasserommet. Gjennom bokas tre hoveddeler behandles tematikken både teoretisk, didaktisk og metodisk. Forfatterne har som mål å styrke musikklærerens kulturforståelse og gi et godt grunnlag for å vurdere hvilken plass dette kjerneelementet kan ha i musikkundervisningen. \"Dette er virkelig en kjærkommen bok for norsk musikkpedagogikk! Den fortjener å bli pensum på alle norske lærerutdanninger og leses av alle musikkpedagoger og musikkforskere. Det er en bok vi virkelig trenger – den gir nye perspektiver som kan inspirere til kritisk diskusjon.\" Jan Sverre Knudsen, professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet","

Kulturforståelse i musikkfaget handler om læreplanens kjerneelement kulturforståelse, og inneholder praktiske eksempler som lett kan tas i bruk i klasserommet.

Boka viser hvordan lærere kan forstå og jobbe med kulturforståelse i klasserommet. Gjennom bokas tre hoveddeler behandles tematikken både teoretisk, didaktisk og metodisk. Forfatterne har som mål å styrke musikklærerens kulturforståelse og gi et godt grunnlag for å vurdere hvilken plass dette kjerneelementet kan ha i musikkundervisningen.
\"Dette er virkelig en kjærkommen bok for norsk musikkpedagogikk! Den fortjener å bli pensum på alle norske lærerutdanninger og leses av alle musikkpedagoger og musikkforskere. Det er en bok vi virkelig trenger – den gir nye perspektiver som kan inspirere til kritisk diskusjon.\"
Jan Sverre Knudsen, professor ved Institutt for barnehagelærerutdanning ved OsloMet – storbyuniversitetet

",419,[124],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-06-20",[122],[121],[381,382,383],{"_84":390,"_13":391},{"_84":388,"_13":389},{"_13":394,"_129":395},{"_53":413,"_55":414,"_270":271},"9781000897364",{"_159":415,"_63":66,"_72":416,"_78":413,"_84":413,"_274":417,"_104":418,"_106":419,"_116":420},[423],"Subcultures: The Basics er en lettfattelig og engasjerende introduksjon til subkulturer i et globalt perspektiv. Denne reviderte utgaven inkluderer nye casestudier og et eget kapittel om subkulturistenes digitale liv, og diskuterer også forholdet mellom subkulturer, globalisering og gjenoppblomstringen av høyreradikale bevegelser. Boka gjennomgår sentrale teorier og praksiser knyttet til en rekke subkulturer (for eksempel punk, heavy metal, hip hop, gaming, graffiti og kroppmodifikasjon) og svarer på spørsmål om hvordan subkulturer oppstår, hvem som deltar, og hvordan samfunnet reagerer.",[422],2023,[421],"Subcultures: The Basics","Taylor and Francis Group","en",{"_84":-5,"_13":424},"Ross Haenfler",{"_53":450,"_55":451},[427],{"_53":428,"_55":429},"9788245060041",{"_59":430,"_61":431,"_63":64,"_65":66,"_161":432,"_67":68,"_71":66,"_72":433,"_76":168,"_78":428,"_79":80,"_81":82,"_83":66,"_138":434,"_84":428,"_85":435,"_87":88,"_91":66,"_92":436,"_94":437,"_96":97,"_98":253,"_100":254,"_102":438,"_104":329,"_106":439,"_108":109,"_110":111,"_181":440,"_114":441,"_116":442,"_118":443},[446,447],[203],[445],"Denne boken gir en grundig og praksisnær innføring i forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme i Norge. Med bidrag fra ledende forskere, fageksperter og praktikere presenteres et solid og tverrfaglig kunnskapsgrunnlag for å forstå og møte ekstremisme i vår tid.\\n\\nBoken kombinerer faglige perspektiver, konkrete eksempler og aktuell forskning. Den tilbyr verktøy for å identifisere risikofaktorer og beskyttelsesfaktorer, og den viser hvordan man kan støtte avradikalisering og fremme sosial inkludering med menneskerettighetene som kompass. Et sentralt mål er å gi innsikt i sårbarhetsfaktorer hos utsatte personer og bidra til at de øyner håp og opplever mestring og meningsfull deltakelse i samfunnet.\\n\\nBoken vektlegger tilnærminger som bygger på respekt, forståelse og troen på menneskers muligheter for vekst og endring. Den retter seg mot alle som arbeider med forebygging, mentorarbeid, avradikalisering, frakobling og reintegrering, studenter og fagpersoner i skole og høyere utdanning, og de som arbeider innenfor helse, politi, barnevern, kriminalomsorg, NAV, frivillig sektor og tros- og livssynssamfunn.",459,[124,239],"17b3cde7-954f-4ff9-8cd7-77536db895f7",384,"2025-08-08",[303],[188],[444],"Innsats mot ektremisme i teori og praksis","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Politiske ideologier og bevegelser","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_13":449,"_129":130},{"_13":448,"_129":130},"Harnes, Elisabeth","Ivarsflaten, Elisabeth","9788245050783",{"_59":452,"_61":453,"_63":66,"_65":66,"_71":66,"_72":433,"_78":450,"_79":80,"_83":66,"_138":320,"_84":450,"_85":454,"_87":141,"_91":66,"_92":436,"_94":437,"_96":143,"_98":253,"_100":254,"_102":455,"_104":329,"_106":456,"_108":109,"_110":214,"_181":457,"_114":458,"_116":459,"_118":460},[461,462],[203],[124,239],"2025-08-12",[303],[188],[444],"Innsats mot ekstremisme i teori og praksis","Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_13":449,"_129":130},{"_13":448,"_129":130},{"_53":471,"_55":492},[465],{"_53":466,"_55":467},"9788205559868",{"_59":468,"_61":469,"_63":64,"_65":66,"_161":470,"_67":68,"_69":471,"_71":64,"_164":472,"_72":473,"_74":474,"_76":168,"_78":466,"_79":80,"_81":475,"_83":66,"_138":476,"_84":466,"_85":477,"_87":88,"_89":90,"_91":66,"_92":478,"_94":327,"_96":97,"_98":175,"_100":176,"_102":479,"_104":276,"_106":480,"_179":481,"_108":109,"_110":111,"_112":482,"_114":483,"_116":484,"_118":185},[488,489],[203],[195,196],"9788205518346",629,"For å redusere terrortrusler og økt polarisering er store deler av det norske velferdssamfunnet involvert i forebygging. Lærere og politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn – listen over sentrale aktører er lang. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som kan utgjøre en trussel. I denne boka retter etablerte og nye forskere søkelyset mot hvordan norsk forebygging praktiseres. Hvem skal forebygge? Hva fungerer og hvorfor? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan organiserer man best forebygging i en velferdsstat? Hva skal til for at mennesker forlater sin ekstremisme? Disse spørsmålene belyses gjennom erfaringer fra dem som skal iverksette forebyggende tiltak, og fra dem som er eller kan være i målgruppen for tiltakene. Det norske samfunnets ønske om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn evnen. Når velferdsaktører forlater sine roller som hjelpere og tilretteleggere og i stedet kontrollerer og sender bekymringsmeldinger, er veien kort til stigmatisering og ekskludering. To skritt fram under forebyggingsfanen blir fort minst ett skritt tilbake. Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme gir viktige bidrag til den offentlige samtalen om hvordan man bør forstå og innrette forebyggingen. Målet med boka er å belyse og styrke forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme.","

For å redusere terrortrusler og økt polarisering er store deler av det norske velferdssamfunnet involvert i forebygging. Lærere og politi, ansatte i NAV og PST, ungdomsarbeidere og trossamfunn – listen over sentrale aktører er lang. Samtidig er det stor usikkerhet knyttet til hva som kan utgjøre en trussel.

I denne boka retter etablerte og nye forskere søkelyset mot hvordan norsk forebygging praktiseres. Hvem skal forebygge? Hva fungerer og hvorfor? Virker enkelte tiltak mot sin hensikt? Hvordan organiserer man best forebygging i en velferdsstat? Hva skal til for at mennesker forlater sin ekstremisme? Disse spørsmålene belyses gjennom erfaringer fra dem som skal iverksette forebyggende tiltak, og fra dem som er eller kan være i målgruppen for tiltakene.

Det norske samfunnets ønske om å forebygge radikalisering og voldelig ekstremisme er større enn evnen. Når velferdsaktører forlater sine roller som hjelpere og tilretteleggere og i stedet kontrollerer og sender bekymringsmeldinger, er veien kort til stigmatisering og ekskludering. To skritt fram under forebyggingsfanen blir fort minst ett skritt tilbake.

Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme gir viktige bidrag til den offentlige samtalen om hvordan man bør forstå og innrette forebyggingen. Målet med boka er å belyse og styrke forebyggingen av radikalisering og voldelig ekstremisme.

","PDF",365,[124],"17389991-f8b1-48f4-84e4-caf63923a87c","2021-05-05",[194],[486],[121],[485],"Forebygging av radikalisering og voldelig ekstremisme","Terrorisme og væpnet kamp",{"_190":191,"_192":487},241,{"_13":491,"_129":130},{"_13":490,"_129":130},"Heierstad, Geir","Lid, Stian",{"_59":493,"_61":494,"_63":66,"_65":66,"_71":64,"_72":473,"_74":474,"_78":471,"_79":80,"_83":66,"_138":495,"_84":471,"_85":496,"_87":141,"_89":497,"_91":66,"_92":478,"_94":327,"_96":143,"_98":175,"_100":176,"_102":498,"_104":499,"_106":500,"_108":109,"_110":214,"_112":501,"_114":502,"_116":484,"_118":186},[503,504],[203],529,[124],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","2019-04-30",2019,[194],[121],[485],{"_13":491,"_129":130},{"_13":490,"_129":130},{"_11":506,"_507":508,"_13":509},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge","currentUser",{"_523":66,"_524":525,"_526":527,"_528":66,"_529":66,"_530":66,"_531":66,"_532":66,"_533":-5,"_534":535,"_536":537},"ENV",{"_515":516,"_517":518,"_519":520,"_521":522},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_84":538,"_539":538,"_540":538,"_541":542,"_543":544,"_545":-7,"_546":547,"_548":549,"_550":551,"_552":553,"_554":555,"_556":557,"_558":559,"_560":-7,"_561":-7,"_562":-7,"_563":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_564":66,"_565":66,"_566":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]