[{"_1":2,"_3":-5,"_4":-5},"loaderData",{"_5":6,"_7":8},"actionData","errors","root",{"_875":876,"_877":878,"_879":-5},"routes/emne.$courseId",{"_9":10},"course",{"_11":12,"_13":14,"_15":16,"_17":18,"_19":20,"_21":22,"_23":24,"_25":26,"_27":28,"_29":30},"slug","usn-if-ifs1400-religios-makt-i-en-ny-verdensorden-2026-host","name","Religiøs makt i en ny verdensorden","code","IF-IFS1400","semesterStart",{"_33":34,"_35":36},"institutions",[874],"programmes",[865],"curriculum",[37,38,39,40,41,42,43,44,45,46,47,48,49,50,51,52,53,54,55,56,57,58,59,60],"recommended",[],"availableSemesters",[31],"_type","allvit.curriculum.Course",{"_11":12,"_17":32},{"_33":34,"_35":36},"semester","FALL","year",2026,{"_61":822,"_127":823},{"_61":811},{"_61":790},{"_61":754,"_127":755},{"_61":734},{"_61":696,"_127":697},{"_61":652,"_127":653},{"_61":629},{"_61":610},{"_61":589},{"_61":578},{"_61":548},{"_61":503,"_127":504},{"_61":491},{"_61":445,"_127":446},{"_61":432},{"_61":389,"_127":390},{"_61":347,"_127":348},{"_61":322},{"_61":277,"_127":278},{"_61":229,"_127":230},{"_61":211},{"_61":126,"_127":128},{"_61":62},"original",{"_63":64,"_65":66},"isbn","9788215028095","metadata",{"_67":68,"_69":70,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":76,"_77":64,"_78":79,"_80":81,"_82":64,"_83":84,"_85":86,"_87":81,"_88":89,"_90":91,"_92":93,"_94":95,"_96":97,"_98":99,"_100":101,"_102":103,"_104":105,"_106":107,"_108":109,"_110":111,"_112":113,"_114":115},"actors",[122],"allvit_subjects",[121],"available",false,"available_for_ai","bundle_available","description","Føler vi også et ubehag når vi er så priviligerte i global og urettferdig verden? Skandinaver er stort sett privilegerte. Gang på gang kåres vi som verdens rikeste, lykkeligste og mest egalitære land. Samtidig fører globaliseringen de ikke-privilegerte Andre rett inn i våre liv. Gjennom media og innvandring konfronteres vi daglig med bevisstheten om Andres lidelse, ikke minst flyktningenes. Et vell av samtidsfortellinger indikerer at den globale ulikheten ikke bare fører til at skandinaver priser seg lykkelige for egne privilegier, men også føler et ubehag og det vi kaller «skandinaviske skyldfølelser». I elleve artikler utforsker forfatterne av denne boken disse fortellingene om skyldfølelser (eller en tilsynelatende mangel på dem) i film, litteratur, politiske taler, tv-serier og undervisningsmateriell, fra «Hjernevask» til «Operasjon Dagsverk». \\n \\nBoken er også tilgjengelig i open access-utgave på Idunn.no. \\n \\nTa direkte kontakt med forlaget om du ønsker at boken skal trykkes opp og sendes hjem til deg. \\n \\nElisabeth Oxfeldt er bokens redaktør. Øvrige bidragsytere er Per Thomas Andersen, Adriana Margareta Dancus, Ylva Frøjd, Frode Helland, Kristina Leganger Iversen, Ellen Rees, Kristian Lødemel Sandberg, Ove Solum, Trygve Wyller og Julianne Q. M. Yang.","ean","edition",1,"free_book",true,"id","languages_no",[120],"medium","DIGITAL","open_access","original_work_id","f9535c8f-4ff1-4744-8259-28bdbc0b9a26","product_form","EB","product_owner","Aschehoug AS","product_owner_id","0001","publication_date","2018-04-16","published_year",2018,"publishers",[119],"score","1.0","supply_status_code","20","thema_edu_no",[118],"thema_geo_no",[117],"thema_subject_no",[116],"title","Skandinaviske fortellinger om skyld og privilegier i en globaliseringstid","varegruppe","Samfunnsvitens. fag, diverse","Globalisering","Norden, Skandinavia","Høyere utdanning / høgskole- og universitetsutdanning","Universitetsforlaget","Bokmål","Samfunnsvitenskap",{"_13":123,"_124":125},"Oxfeldt, Elisabeth","role","Redaktør",{"_63":140,"_65":193},"alternativeAllvitOptions",[129],{"_63":130,"_65":131},"9788215043920",{"_69":132,"_133":134,"_71":81,"_73":81,"_135":136,"_137":138,"_139":140,"_74":81,"_141":142,"_75":143,"_144":145,"_146":147,"_77":130,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":151,"_82":130,"_83":152,"_85":86,"_153":154,"_87":72,"_88":155,"_156":157,"_90":158,"_92":93,"_94":95,"_96":159,"_98":160,"_100":161,"_162":163,"_102":103,"_104":164,"_106":165,"_110":166,"_112":167,"_114":168},[192],"authors",[180,181,182,183],"available_for_plans",[176,177,178,179],"available_text","I salg","based_on_id","9788215030128","bundle_price",539,"Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør. I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken. Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter. Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger. «Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!» Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap «[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.» «Teologisk tidsskrift» «For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.» «KirkenUpdate 2019»","description_rich","Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.

I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»","drm","LCP","format","EPUB","gross_sales_price",349,[120],"note","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","b430eef0-9ef7-44cb-a529-c4accaeb08f2","pages",372,"ED","2020-03-19",2020,[119],"rental_options",[171],"21",[118],[169,170],"Global kristendom : en samtidshistorie","Religion / teologi ebøker","Kristendommen","Religionshistorie",{"_172":173,"_174":175},"duration_months",6,"price",210,"aplus","aplusbeta","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_82":190,"_13":191},{"_82":188,"_13":189},{"_82":186,"_13":187},{"_82":184,"_13":185},"700214","Løland, Ole Jakob","730510","Lende, Gina","719672","Kloster, Sven Thore","726027","Horsfjord, Vebjørn","Filosofi og religion",{"_69":194,"_133":195,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":143,"_144":196,"_77":140,"_78":79,"_80":72,"_150":197,"_82":140,"_83":198,"_85":199,"_153":200,"_87":72,"_88":155,"_156":157,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":202,"_98":99,"_100":203,"_102":103,"_104":164,"_106":204,"_110":205,"_112":167,"_114":206},[192],[207,208,209,210],"Kristendommen er i rask endring og kommer til uttrykk på nye måter både sosialt og politisk. På få tiår er tyngdepunktet flyttet fra det globale nord til det globale sør.
I Vest-Europa blir kirker nedlagt eller solgt. Samtidig fylles megakirker i kristendommens nye bastioner utenfor Europa. Kirkene i Midtøsten taper medlemmer når kristne forlater regionen, mens den ortodokse kirken i Russland knytter seg tettere til staten. Den største veksten av kristne skjer i Afrika. Men også i Kina og flere andre asiatiske land vokser antallet kristne, og i USA spiller kristen tro fortsatt en viktig rolle i politikken.

Samtidig er katolisismen i Latin-Amerika under press fra en raskt voksende pinsebevegelse som forsterker forskyvningen av kristendommens tyngdepunkt fra nord til sør, så vel som fra de gamle etablerte kirkene til nye menigheter.

Med hovedvekt på de mest folkerike landene på hvert kontinent viser forfatterne av «Global kristendom. En samtidshistorie» fram de siste tiårs endringer og diskuterer hvordan kristendom i dag kommer til uttrykk i nye politiske og sosiale sammenhenger.

«Boken er et godt eksempel på at det er mulig å formidle fag uten å henfalle til et teoretisk og abstraherende språk. (...) Den gir innsyn og utsyn. Ta og les!»
Kristin Norseth, Norsk tidsskrift for misjonsvitenskap

«[...] dette er en viktig bok om kristendom [...] Global Kristendom er lesverdig og nyttig både for lesere med liten kjennskap til kristendom og for garvede teologer og kirketravere.»
«Teologisk tidsskrift»

«For alle der er interesserede i den «verdensvide kirke» er bogen «Global Kristendom» nærmest et must.»
«KirkenUpdate 2019»",439,[120],"PHYSICAL","1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","BC","2018-08-23",[119],[118],[169,170],"Religion / teologi",{"_82":190,"_13":191},{"_82":188,"_13":189},{"_82":186,"_13":187},{"_82":184,"_13":185},{"_63":212,"_65":213,"_214":215},"9780231535052",{"_133":216,"_71":72,"_75":217,"_77":212,"_82":212,"_218":219,"_98":220,"_100":221,"_112":222},"source","web",[225,226],"Dette redigerte verket undersøker forholdet mellom islam og demokratisk utvikling i Indonesia. Bidrag fra flere forskere analyserer politiske institusjoner, sivilsamfunn, islamske bevegelser og statens responser på radikalisering i perioden etter 1998. Boken diskuterer hvordan islamske aktører både har påvirket og blitt formet av demokratiske prosesser i landet.","languages",[224],2013,[223],"Democracy and Islam in Indonesia","Columbia University Press","en",{"_82":-5,"_13":228},{"_82":-5,"_13":227},"Alfred C. Stepan","Mirjam Künkler",{"_63":237,"_65":264},[231],{"_63":232,"_65":233},"9788215064260",{"_67":234,"_69":235,"_71":81,"_73":81,"_135":236,"_137":138,"_139":237,"_74":81,"_141":238,"_75":239,"_144":240,"_146":147,"_77":232,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":241,"_82":232,"_83":242,"_85":86,"_87":72,"_88":243,"_156":244,"_90":158,"_92":93,"_94":95,"_96":245,"_98":246,"_100":247,"_162":248,"_102":103,"_104":164,"_106":249,"_250":251,"_110":252,"_112":253,"_114":254},[262],[261,192,121],[176,177,178,179],"9788215064444",499,"Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om. Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere. I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.","Jødisk liv var engang en tydelig del av bybildet. I Hausmannskvartalene lå «10-øres basarer» og Feins klesforretning, og jiddisch-snakkende menn kunne høres på vei gjennom Torggata til Glotts tobakksfabrikk. I dag er de materielle sporene få, og for at vi skal se dem må de fortelles om.

Denne boken bygger på resultater fra et forskningsprosjekt om jødisk identitet, praksis og minnekultur, og den gir innblikk i en rekke ulike uttrykk for jødisk liv i dagens Norge. Bidragsyterne presenterer ny kunnskap om institusjonalisert jødisk liv, om Israels betydning for norske jøder, om konfliktlinjer og samhørighet, om tvil rundt tradisjoner og om det å være en minoritet blant flere.

I tillegg til å gi leseren en bred innføring i jødisk identitet og praksis gir boken teoretiske og begrepsmessige verktøy for studier av relasjonen minoritet-majoritet generelt. Dette gjør boken til nyttig lesning for fagfolk, studenter, lærere og andre som interesserer seg for religion og religiøs praksis.",339,[120],"4cdf6eb9-b15a-4bc2-9c57-991e6543dacd",338,"2022-10-14",2022,[119],[259],[118],"thema_interest_no",[258],[255,256,257],"Jødisk : identitet, praksis og minnekultur","Historie ebøker","Jødedommen","Religiøse grupper og samfunn","Sosial- og kulturhistorie","Jøder",{"_172":173,"_174":260},204,"Historie og arkeologi",{"_13":263,"_124":125},"Døving, Cora Alexa",{"_67":265,"_69":266,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":239,"_144":240,"_77":237,"_78":79,"_80":72,"_150":267,"_82":237,"_83":268,"_85":199,"_153":269,"_87":72,"_88":243,"_156":244,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":270,"_98":246,"_100":271,"_102":103,"_104":164,"_106":272,"_250":273,"_110":274,"_112":253,"_114":275},[276],[261,192,121],399,[120],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","2022-10-17",[119],[118],[258],[255,256,257],"Historie",{"_13":263,"_124":125},{"_63":285,"_65":310},[279],{"_63":280,"_65":281},"9788215046983",{"_69":282,"_133":283,"_71":81,"_73":72,"_135":284,"_137":138,"_139":285,"_74":81,"_141":286,"_75":287,"_144":288,"_146":147,"_77":280,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":289,"_82":280,"_83":290,"_85":86,"_153":291,"_87":72,"_88":292,"_156":293,"_90":158,"_92":93,"_94":95,"_96":294,"_98":160,"_100":295,"_162":296,"_102":103,"_104":105,"_106":297,"_108":298,"_110":299,"_112":300,"_114":301},[192,121],[307],[176,177,178,179],"9788215046259",469,"Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg? Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer. Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025. Boka er nyttig for: · lærerstudentene · studenter som studerer samfunnsfag · studenter som studerer religionsvitenskap · alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok.

En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025.

Boka er nyttig for:

· lærerstudentene
· studenter som studerer samfunnsfag
· studenter som studerer religionsvitenskap
· alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge",289,[120],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","5e777450-044e-4194-b5dc-5864709c3839",164,"2020-09-18",[119],[305],[118],[304],[302,303],"Religiøse trender i Norge","Sosiologi ebøker","Religion og tro","Sosiologi","Norge",{"_172":173,"_174":306},173,{"_82":308,"_13":309},"37847","Repstad, Pål",{"_69":311,"_133":312,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":313,"_144":314,"_77":285,"_78":79,"_80":72,"_150":315,"_82":285,"_83":316,"_85":199,"_153":200,"_87":72,"_88":292,"_156":293,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":294,"_98":160,"_100":317,"_102":103,"_104":164,"_106":318,"_108":319,"_110":320,"_112":300,"_114":303},[192,121],[321],"Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg? Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer. Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok. En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025. Boka er nyttig for: · lærerstudentene · studenter som studerer samfunnsfag · studenter som studerer religionsvitenskap · alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge \"Det er ikke tilfeldig at så mange av Repstads bøker har fått fast adresse på utallige pensumlister over det ganske land. Han er ganske enkelt en fremragende pedagog.\" Sturla Stålsett, Kirke og Kultur 1/2021","Religiøst liv i Norge har endret seg mye i løpet av noen få tiår. I Religiøse trender i Norge definerer forfatteren hovedtrekkene i denne utviklingen. Med nyere sosiologisk forskning i bagasjen undersøker forfatteren følgende: Hva preger religiøst liv i Norge i dag? Og ikke minst: Hva har endret seg?

Færre mennesker enn før tror på Gud og går på religiøse møter, men de fleste nordmenn deltar fremdeles i religiøse ritualer som dåp og begravelse. Kvinner er blitt mer likestilte i de fleste trossamfunn. Innvandrere og deres etterkommere tilpasser seg i stor grad det norske majoritetssamfunnets verdier og praksiser. Menneskesynet er blitt lysere i religiøse sammenhenger. Helvete og fortapelse er på vei ut av forkynnelsen. Læresetninger betyr mindre enn før, mens gode opplevelser betyr mer.

Slike trender preger nesten alle religiøse retninger. Forfatteren beskriver dem systematisk samtidig som han drøfter drivkreftene bak endringene. Ved å legge tyngdepunktet på religiøse trender har Repstad skrevet en original og engasjerende bok.

En del tall og andre opplysninger er oppdatert i 2025.

Boka er nyttig for:

· lærerstudentene
· studenter som studerer samfunnsfag
· studenter som studerer religionsvitenskap
· alle som interesserer seg for religionens rolle i dagens Norge

\"Det er ikke tilfeldig at så mange av Repstads bøker har fått fast adresse på utallige pensumlister over det ganske land. Han er ganske enkelt en fremragende pedagog.\"
Sturla Stålsett, Kirke og Kultur 1/2021",369,[120],[119],[118],[304],[302,303],{"_82":308,"_13":309},{"_63":323,"_65":324},"9788253022468",{"_69":325,"_133":326,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":327,"_77":323,"_78":79,"_80":72,"_150":328,"_82":323,"_83":329,"_85":199,"_87":72,"_88":330,"_156":331,"_90":332,"_92":333,"_94":334,"_100":335,"_102":103,"_104":336,"_108":337,"_110":338,"_112":339,"_114":340},[121],[344],"Ved siden av Nelson Mandela er Desmond Tutu den person som i Norge framstår som selve symbolet på kampen mot apartheid i Sør-Afrika. Erkebiskopen og fredsprisvinneren ledet det nitide, vanskelige og psykisk belastende arbeidet med Sannhets- og forsoningskommisjonen.Sannhetskommisjonen har brakt på det rene, bl.a. ved å åpne graver, hvilken systematisk urett og brutalitet menneskene i Sør-Afrika ble utsatt for under apartheidregimet. Det er det denne boka av Desmond Tutu handler om. Arbeidet har vakt stor internasjonal oppmerksomhet, og blir betraktet som forbilledlig ved de fleste fredsforsknings- og menneskerettighetsinstitutter verden over.Dette er levende og engasjerende lesning. Boka gjør leseren kjent med et klokt og godt menneske med et budskap om forsoning og tilgivelse som det eneste håpet vi har for å oppnå fred, men Tutu forsøker ikke å idyllisere. Han legger ikke skjul på at det mareritt han og hans medarbeidere har vært igjennom. Mange av dem har fått varige psykiske skader. Men Tutu viser at humanismen eksisterer, og at den er nødvendig for menneskehetens overlevelse.\\n",299,[120],"f1cb0afe-14d9-4499-bf5b-7efbbe385d91",218,"BB","Forente forlag AS","2661",[343],"40",[342],[341],"Ingen fremtid uten tilgivelse","Samfunn / politikk / debatt","Sosial diskriminering og sosial rettferdighet","Sør-Afrika","Pax",{"_82":345,"_13":346},"44875","Tutu, Desmond",{"_63":376,"_65":377},[349],{"_63":350,"_65":351},"9788202398446",{"_69":352,"_133":353,"_71":81,"_73":72,"_137":138,"_74":72,"_75":354,"_144":355,"_146":356,"_77":350,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":357,"_82":350,"_83":358,"_85":86,"_87":72,"_88":359,"_156":360,"_90":158,"_92":361,"_94":362,"_96":363,"_98":364,"_100":365,"_102":103,"_104":164,"_108":366,"_110":367,"_112":368,"_114":369},[121],[373],"Hva har Frp, Sverigedemokratene, Sannfinnene og Dansk Folkeparti til felles? De mottok alle terrormanifestet den 22. juli. Gjerningsmannen hadde koblinger til høyreekstreme miljøer, men også politiske forbilder i den mer normale europeiske partipolitikken.\\n\\nDette er temaet i denne boken hvor forfatteren Anders Ravik Jupskås gir en samlet fremstilling av høyreradikalisme og høyreekstremisme i dagens Europa. Han kartlegger det ideologiske landskapet Breivik har tilhørt, og forholdet mellom de populistiske partiene og de ofte voldelige miljøene på ytterste høyre fløy.","Hva har Frp, Sverigedemokratene, Sannfinnene og Dansk Folkeparti til felles? De mottok alle terrormanifestet den 22. juli. Gjerningsmannen hadde koblinger til høyreekstreme miljøer, men også politiske forbilder i den mer normale europeiske partipolitikken. \nDette er temaet i denne boken hvor forfatteren Anders Ravik Jupskås gir en samlet fremstilling av høyreradikalisme og høyreekstremisme i dagens Europa. Han kartlegger det ideologiske landskapet Breivik har tilhørt, og forholdet mellom de populistiske partiene og de ofte voldelige miljøene på ytterste høyre fløy. ","SDRM",249,[120],"7f39e8e1-1e63-452f-bc91-c40194023521",253,"Cappelen Damm AS","0008","2012-10-17",2012,[372],[371],[370],"Ekstreme Europa : ideologi, årsaker og konsekvenser","Samfunn / politikk / debatt ebøker","Politikk og regjering","Europa","Cappelen Damm",{"_82":374,"_13":375},"701230","Jupskås, Anders Ravik","9788202376185",{"_69":378,"_133":379,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":380,"_144":381,"_77":376,"_78":79,"_80":72,"_150":382,"_82":376,"_83":383,"_85":199,"_87":72,"_88":359,"_156":360,"_90":332,"_92":361,"_94":362,"_96":384,"_98":364,"_100":385,"_102":103,"_104":336,"_108":386,"_110":387,"_112":368,"_114":340},[121],[388],"Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av en av de mest dødelig høyreekstreme terroraksjonene i Europa etter 2. verdenskrig. Gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, hadde både koblinger til en høyreekstrem subkultur på internett og forbilder i en fremvoksende høyrepopulistisk partifamilie. Denne boken gir en samlet fremstilling av årsaker til og konsekvenser av mobilisering på ytre høyre fløy i dagens Europa. Den kartlegger det ideologiske landskapet Breivik har tilhørt, og forholdet mellom de populistiske partiene og de mer ekstreme subkulturene. Forfatter Anders Ravik Jupskås diskuterer flere forklaringer på at de høyrepopulistiske partiene har fått økende støtte de siste årene, og gir en viktig inngang til å forstå det politiske og samfunnsmessige bakteppet for juli-attentatet i Norge.","

Den 22. juli 2011 ble Norge rammet av en av de mest dødelig høyreekstreme terroraksjonene i Europa etter 2. verdenskrig. Gjerningsmannen, Anders Behring Breivik, hadde både koblinger til en høyreekstrem subkultur på internett og forbilder i en fremvoksende høyrepopulistisk partifamilie.

Denne boken gir en samlet fremstilling av årsaker til og konsekvenser av mobilisering på ytre høyre fløy i dagens Europa. Den kartlegger det ideologiske landskapet Breivik har tilhørt, og forholdet mellom de populistiske partiene og de mer ekstreme subkulturene.

Forfatter Anders Ravik Jupskås diskuterer flere forklaringer på at de høyrepopulistiske partiene har fått økende støtte de siste årene, og gir en viktig inngang til å forstå det politiske og samfunnsmessige bakteppet for juli-attentatet i Norge.

",379,[120],"2012-10-15",[372],[371],[370],{"_82":374,"_13":375},{"_63":397,"_65":417},[391],{"_63":392,"_65":393},"9788215052342",{"_67":394,"_69":395,"_71":81,"_73":72,"_135":396,"_137":138,"_139":397,"_74":81,"_141":398,"_75":399,"_144":400,"_146":147,"_77":392,"_78":79,"_148":401,"_80":72,"_150":241,"_82":392,"_83":402,"_85":86,"_153":403,"_87":72,"_88":404,"_156":405,"_90":158,"_92":93,"_94":95,"_96":406,"_98":160,"_100":407,"_162":408,"_102":103,"_104":105,"_108":409,"_110":410,"_112":411,"_114":168},[414,415],[192],[176,177,178,179],"9788215019710",519,"Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt og anerkjent som kulturelt viktige. I dag blir de anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ('mørkemenn'), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse. Denne boka fra 2012 vil dokumentere empirisk hva det innebærer å være religiøs leder i trossamfunn i Norge, den vil gi en analyse av lederes makt/avmakt, og diskutere hvordan innsikten kan gi bedre forståelse av religiøse prosesser og sekularisering i Norge i dag. Forfatterne går forbi de sterke synspunktene og den ofte stereotype kritikken, og analyserer religiøse lederes maktposisjoner med utgangspunkt i konkrete empiriske forhold i trossamfunn så forskjellige som Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen, Brunstad Christian Church /Smiths Venner, Det mosaiske trossamfunn, Sunni og Shia-menigheter, sikhmenigheter og tamilhinduiske menigheter. Forfatterne belyser de ulike trossamfunnenes forståelse av begrepet religiøs leder; hva slags arbeidsoppgaver de pålegges; hva slags makthierarki lederne eventuelt defineres innenfor og hvilke muligheter de faktisk har for å utøve makt i forhold til sine medlemmer. Gjennom dette ønsker forfatterne å bidra til både å utvide det religionsvitenskapelige fagfeltet og til å nyansere den offentlige debatten om religiøse ledere. «Boken er et leseverdig og betimelig bidrag, argumenter fra et religionsfaglig perspektiv og vel plassert innenfor en akademisk genre. Den bør kunne bli en standard referanse for religionshistoriestudenter på universiteter og høyskoler.» Nora Eggen i Babylon, 2012","Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt og anerkjent som kulturelt viktige. I dag blir de anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ('mørkemenn'), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse. Denne boka fra 2012 vil dokumentere empirisk hva det innebærer å være religiøs leder i trossamfunn i Norge, den vil gi en analyse av lederes makt/avmakt, og diskutere hvordan innsikten kan gi bedre forståelse av religiøse prosesser og sekularisering i Norge i dag.
Forfatterne går forbi de sterke synspunktene og den ofte stereotype kritikken, og analyserer religiøse lederes maktposisjoner med utgangspunkt i konkrete empiriske forhold i trossamfunn så forskjellige som Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen, Brunstad Christian Church /Smiths Venner, Det mosaiske trossamfunn, Sunni og Shia-menigheter, sikhmenigheter og tamilhinduiske menigheter. Forfatterne belyser de ulike trossamfunnenes forståelse av begrepet religiøs leder; hva slags arbeidsoppgaver de pålegges; hva slags makthierarki lederne eventuelt defineres innenfor og hvilke muligheter de faktisk har for å utøve makt i forhold til sine medlemmer. Gjennom dette ønsker forfatterne å bidra til både å utvide det religionsvitenskapelige fagfeltet og til å nyansere den offentlige debatten om religiøse ledere.

«Boken er et leseverdig og betimelig bidrag, argumenter fra et religionsfaglig perspektiv og vel plassert innenfor en akademisk genre. Den bør kunne bli en standard referanse for religionshistoriestudenter på universiteter og høyskoler.»
Nora Eggen i Babylon, 2012","PDF",[120],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2012","5692351c-d30a-429d-ade6-704681d49f67",245,"2020-12-15",[119],[413],[304],[412],"Religiøse ledere : makt og avmakt i norske trossamfunn","Religiøse og spirituelle figurer",{"_172":173,"_174":260},{"_13":263,"_124":125},{"_13":416,"_124":125},"Thorbjørnsrud, Berit",{"_67":418,"_69":419,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":420,"_144":421,"_77":397,"_78":79,"_80":72,"_150":422,"_82":397,"_83":423,"_85":199,"_87":72,"_88":404,"_156":405,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":424,"_98":364,"_100":425,"_102":103,"_104":164,"_108":426,"_110":427,"_112":428,"_114":206},[429,430],[192],"Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt og anerkjent som kulturelt viktige. I dag blir de anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ('mørkemenn'), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse. Boka vil dokumentere empirisk hva det innebærer å være religiøs leder i trossamfunn i Norge, den vil gi en analyse av lederes makt/avmakt, og diskutere hvordan innsikten kan gi bedre forståelse av religiøse prosesser og sekularisering i Norge i dag. Forfatterne går forbi de sterke synspunktene og den ofte stereotype kritikken, og analyserer religiøse lederes maktposisjoner med utgangspunkt i konkrete empiriske forhold i trossamfunn så forskjellige som Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen, Brunstad Christian Church /Smiths Venner, Det mosaiske trossamfunn, Sunni og Shia-menigheter, sikhmenigheter og tamilhinduiske menigheter. Forfatterne belyser de ulike trossamfunnenes forståelse av begrepet religiøs leder; hva slags arbeidsoppgaver de pålegges; hva slags makthierarki lederne eventuelt defineres innenfor og hvilke muligheter de faktisk har for å utøve makt i forhold til sine medlemmer. Gjennom dette ønsker forfatterne å bidra til både å utvide det religionsvitenskapelige fagfeltet og til å nyansere den offentlige debatten om religiøse ledere. «Boken er et leseverdig og betimelig bidrag, argumenter fra et religionsfaglig perspektiv og vel plassert innenfor en akademisk genre. Den bør kunne bli en standard referanse for religionshistoriestudenter på universiteter og høyskoler.» Nora Eggen i Babylon, 2012","Religiøse ledere har en tvetydig posisjon i dagens norske samfunn. Tidligere ble religiøse ledere tillagt betydelig og selvfølgelig definisjonsmakt og anerkjent som kulturelt viktige. I dag blir de anklaget for å ha for mye definisjonsmakt ('mørkemenn'), samtidig som de omtales som irrelevante eller maktesløse. Boka vil dokumentere empirisk hva det innebærer å være religiøs leder i trossamfunn i Norge, den vil gi en analyse av lederes makt/avmakt, og diskutere hvordan innsikten kan gi bedre forståelse av religiøse prosesser og sekularisering i Norge i dag.
Forfatterne går forbi de sterke synspunktene og den ofte stereotype kritikken, og analyserer religiøse lederes maktposisjoner med utgangspunkt i konkrete empiriske forhold i trossamfunn så forskjellige som Den norske kirke, Den katolske kirke, Den ortodokse kirke, Pinsebevegelsen, Brunstad Christian Church /Smiths Venner, Det mosaiske trossamfunn, Sunni og Shia-menigheter, sikhmenigheter og tamilhinduiske menigheter. Forfatterne belyser de ulike trossamfunnenes forståelse av begrepet religiøs leder; hva slags arbeidsoppgaver de pålegges; hva slags makthierarki lederne eventuelt defineres innenfor og hvilke muligheter de faktisk har for å utøve makt i forhold til sine medlemmer. Gjennom dette ønsker forfatterne å bidra til både å utvide det religionsvitenskapelige fagfeltet og til å nyansere den offentlige debatten om religiøse ledere.

«Boken er et leseverdig og betimelig bidrag, argumenter fra et religionsfaglig perspektiv og vel plassert innenfor en akademisk genre. Den bør kunne bli en standard referanse for religionshistoriestudenter på universiteter og høyskoler.»
Nora Eggen i Babylon, 2012",419,[120],"2012-01-30",[119],[304],[412],"Religiøse ledere : makt og avmakt i norske trosssamfunn",{"_13":431,"_124":125},{"_13":416,"_124":125},"Døving, Alexa",{"_63":433,"_65":434,"_214":215},"9789048516254",{"_133":435,"_71":72,"_75":436,"_77":433,"_82":433,"_218":437,"_98":220,"_100":438,"_112":439},[441,442],"Dette er en redigert antologi som undersøker samtidsislam i Indonesia gjennom ulike kasusstudier og temaer, inkludert religiøs pluralisme, kjønns- og arverettsreform, islamsk utdanning, humanitært arbeid og mediepåvirkning. Bidragene, redigert av Jajat Burhanudin og Kees van Dijk, kombinerer historiske og moderne tolkninger for å vise hvordan islamsk praksis og autoritet formes i forskjellige sosiale og regionale kontekster. Boken inneholder også analyser av lokale bevegelsers rolle og juridiske reformprosesser.",[224],[440],"Islam in Indonesia: Contrasting Images and Interpretations","Amsterdam University Press",{"_82":-5,"_13":444},{"_82":-5,"_13":443},"Kees van Dijk","Jajat Burhanudin",{"_63":453,"_65":476},[447],{"_63":448,"_65":449},"9788215028491",{"_69":450,"_133":451,"_71":81,"_73":72,"_135":452,"_137":138,"_139":453,"_74":81,"_141":454,"_75":455,"_144":456,"_146":356,"_77":448,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":457,"_82":448,"_83":458,"_85":86,"_153":459,"_87":72,"_88":460,"_156":461,"_90":158,"_92":93,"_94":95,"_96":462,"_98":463,"_100":464,"_162":465,"_102":103,"_104":105,"_106":466,"_108":467,"_110":468,"_112":469,"_114":470},[192],[473],[176,177,178,179],"9788215022413",449,"Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få. I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål: - Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte? - Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler? - Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning? - Kan nikab eller hijab forbys? - Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn? - Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion? Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner. I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.","Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få.

I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål:

- Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte?
- Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler?
- Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning?
- Kan nikab eller hijab forbys?
- Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn?
- Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion?

Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner.

I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.",279,[120],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","e76170fa-7419-45f6-b0fc-56b36a99995c",224,"2017-03-22",2017,[119],[472],[118],[304],[471],"Religionspolitikk","Statsvitenskap / politikk / forv. ebøker","Religion og politikk",{"_172":173,"_174":306},{"_82":474,"_13":475},"673202","Plesner, Ingvill Thorson",{"_69":477,"_133":478,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":479,"_144":480,"_77":453,"_78":79,"_80":72,"_150":151,"_82":453,"_83":481,"_85":199,"_153":482,"_87":72,"_88":460,"_156":461,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":483,"_98":484,"_100":485,"_102":103,"_104":164,"_106":486,"_108":487,"_110":488,"_112":469,"_114":489},[192],[490],"Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få. I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål: - Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte? - Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler? - Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning? - Kan nikab eller hijab forbys? - Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn? - Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion? Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner. I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken. «Sett under ett gir Religionspolitikk både en nyttig innføring i noen av de viktigste dilemmaene vi står overfor på tros- og livssynsfeltet, et bredt antall analytiske verktøy for å drøfte disse dilemmaene og en tydelig utfordring til byråkratene og politikerne som er satt til å bygge grunnmuren for norsk religions- og livssynspolitikk de kommende årene.» Helge Årsheim, Teologisk tidsskrift « ... en let tilgængelig introduktion til det religionspolitiske felt.» «Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke»","Alle stater har en religionspolitikk, også Norge. Spørsmålet er hvilken politikk norske politikere fører, hvordan politikken begrunnes, og hvilke konsekvenser politikernes ulike veivalg kan få.

I den praktiske politikken dukker det opp en rekke konkrete spørsmål:

- Skal trossamfunn der kvinner og homofile forskjellsbehandles få statsstøtte?
- Skal pasienter ved norske sykehus og sykehjem, soldater i forsvaret og fanger i fengsel få tilbud om mat i henhold til sine ulike religiøse regler?
- Kan offentlig skole tilby kjønnsdelt svømmeundervisning?
- Kan nikab eller hijab forbys?
- Bør leger og annet helsepersonell kunne reservere seg mot å gjennomføre abort eller religiøst begrunnet omskjæring av guttebarn?
- Bør man straffe hatefulle ytringer på grunnlag av, eller rettet mot, religion?

Vi diskuterer ofte disse spørsmålene som del av innvandrings- og integreringspolitikken. Men religionspolitikk må anerkjennes som et eget politisk område, hevder Ingvill Thorson Plesner.

I denne boken argumenterer Plesner for at Norge bør ha en helhetlig religionspolitikk, som er basert på gjennomtenkte prinsipper og faglige perspektiver. Hun fremhever betydningen av et tverrfaglig blikk, som kan belyse enkeltsaker fra flere sider. Mange av de konkrete sakene handler om at den enes rett ikke alltid lar seg forene med andres legitime rettigheter. Plesner legger derfor særlig vekt på at kunnskap om menneskerettighetene og de motsetningene som kan skape rettighetskonflikter er nødvendig i religionspolitikken.

«Sett under ett gir Religionspolitikk både en nyttig innføring i noen av de viktigste dilemmaene vi står overfor på tros- og livssynsfeltet, et bredt antall analytiske verktøy for å drøfte disse dilemmaene og en tydelig utfordring til byråkratene og politikerne som er satt til å bygge grunnmuren for norsk religions- og livssynspolitikk de kommende årene.»
Helge Årsheim, Teologisk tidsskrift

« ... en let tilgængelig introduktion til det religionspolitiske felt.»
«Dansk Tidsskrift for Teologi og kirke»",[120],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2017","2016-10-06",2016,[119],[118],[304],[471],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",{"_82":474,"_13":475},{"_63":492,"_65":493,"_214":215},"9781108858328",{"_133":494,"_71":72,"_75":495,"_77":492,"_82":492,"_218":496,"_98":497,"_100":498,"_112":499},[501],"Dette bindet gir en global, komparativ historie om skjæringspunktet mellom religion og krig fra antikken til i dag. Boken går utover enkle forklaringer om at «religion forårsaker krig» og undersøker forbindelsene gjennom historiske, litterære og sosiologiske perspektiver, med kapitler om religiøse grunnlag for krig, klassisk rettferdig-krig-doktrine, religiøs nasjonalisme og utvalgte konflikter. Tekstene er skrevet av et internasjonalt team av fagfolk og er ment som et nyttig oppslagsverk for studenter og forskere.",[224],2023,[500],"The Cambridge Companion to Religion and War","Cambridge University Press",{"_82":-5,"_13":502},"Margo Kitts",{"_63":511,"_65":535},[505],{"_63":506,"_65":507},"9788202629748",{"_69":508,"_133":509,"_71":81,"_73":81,"_135":510,"_137":138,"_139":511,"_74":81,"_141":512,"_75":513,"_144":514,"_146":147,"_77":506,"_78":79,"_148":401,"_80":72,"_150":515,"_82":506,"_83":516,"_85":86,"_153":517,"_87":72,"_88":518,"_156":519,"_90":158,"_92":361,"_94":362,"_96":520,"_98":521,"_100":522,"_162":523,"_102":103,"_104":105,"_106":524,"_110":525,"_112":526,"_114":168},[192,121],[532],[176,177,530,531],"9788202530648",629,"Religion i urolige tider drøfter religiøsitetens rolle i det moderne samfunnet – på godt og vondt. Forfatteren tar utgangspunkt i menneskers sårbarhet, utsatthet og avhengighet, og hevder at slike erfaringer følger i kjølvannet av det siste halve århundrets akselererende utvikling, som vi gjerne omtaler som globalisering. De globale endringsprosessene har skapt større gjensidig avhengighet mellom land og folk, men også større ulikhet mellom mennesker og grupper. I så måte kan globaliseringsprosessene sies å ha bidratt til å skape en global politisk og etisk krise, som blant annet har resultert i framveksten av religiøs ekstremisme og terrorisme. Samtidig som religiøsiteten har gitt seg destruktive utslag, kan den imidlertid også gi viktige bidrag til å møte den krisen vi står oppe i, ifølge forfatteren. Ulike former for religiøsitet virker i samspill med eller som motstand mot globaliserende krefter, og kan gi mennesker ressurser til å håndtere den økte globale sårbarheten. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.","

Religion i urolige tider drøfter religiøsitetens rolle i det moderne samfunnet – på godt og vondt. Forfatteren tar utgangspunkt i menneskers sårbarhet, utsatthet og avhengighet, og hevder at slike erfaringer følger i kjølvannet av det siste halve århundrets akselererende utvikling, som vi gjerne omtaler som globalisering. De globale endringsprosessene har skapt større gjensidig avhengighet mellom land og folk, men også større ulikhet mellom mennesker og grupper. I så måte kan globaliseringsprosessene sies å ha bidratt til å skape en global politisk og etisk krise, som blant annet har resultert i framveksten av religiøs ekstremisme og terrorisme.

Samtidig som religiøsiteten har gitt seg destruktive utslag, kan den imidlertid også gi viktige bidrag til å møte den krisen vi står oppe i, ifølge forfatteren. Ulike former for religiøsitet virker i samspill med eller som motstand mot globaliserende krefter, og kan gi mennesker ressurser til å håndtere den økte globale sårbarheten.

E-boken tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2017.

",309,[120],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","78dbe041-19f7-43df-84a7-dd94bad6264c",238,"2019-07-04",2019,[529],[527],[118],[302,116],"Religion i urolige tider : globalisering, religiøsitet og sårbarhet",{"_172":173,"_174":528},196,"Cappelen Damm akademisk","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_82":533,"_13":534},"684617","Stålsett, Sturla J.",{"_69":536,"_133":537,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":538,"_144":539,"_77":511,"_78":79,"_80":72,"_150":540,"_82":511,"_83":541,"_85":199,"_153":542,"_87":72,"_88":518,"_156":519,"_90":201,"_92":361,"_94":362,"_96":543,"_98":463,"_100":544,"_102":103,"_104":164,"_106":545,"_110":546,"_112":526,"_114":206},[192,121],[547],"Religion i urolige tider drøfter religiøsitetens rolle i det moderne samfunnet – på godt og vondt. Forfatteren tar utgangspunkt i menneskers sårbarhet, utsatthet og avhengighet, og hevder at slike erfaringer følger i kjølvannet av det siste halve århundrets akselererende utvikling, som vi gjerne omtaler som globalisering. De globale endringsprosessene har skapt større gjensidig avhengighet mellom land og folk, men også større ulikhet mellom mennesker og grupper. I så måte kan globaliseringsprosessene sies å ha bidratt til å skape en global politisk og etisk krise, som blant annet har resultert i framveksten av religiøs ekstremisme og terrorisme. Samtidig som religiøsiteten har gitt seg destruktive utslag, kan den imidlertid også gi viktige bidrag til å møte den krisen vi står oppe i, ifølge forfatteren. Ulike former for religiøsitet virker i samspill med eller som motstand mot globaliserende krefter, og kan gi mennesker ressurser til å håndtere den økte globale sårbarheten.","

",529,[120],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2017-02-23",[529],[118],[302,116],{"_82":533,"_13":534},{"_63":549,"_65":550},"9788254316450",{"_69":551,"_133":552,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":553,"_144":554,"_77":549,"_78":79,"_80":72,"_150":151,"_82":549,"_83":555,"_85":199,"_153":556,"_87":72,"_88":557,"_156":558,"_90":332,"_92":559,"_94":560,"_96":561,"_98":36,"_100":562,"_102":103,"_563":564,"_104":164,"_108":565,"_110":566,"_112":567,"_114":568},[192,121],[575],"I dagens USA har reaksjonære kristne ideologier formet MAGA-bevegelsen og funnet veien helt inn i Det hvite hus. Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth, den drepte aktivisten Charlie Kirk – alle bruker de kristen tro som begrunnelse for en politikk dominert av brutalitet og forakt for svakhet.\\n \\nRagnar Misje Bergem tar for seg de idéhistoriske og teologiske beveggrunnene bak Trump-administrasjonens politikk. Han viser hvordan postliberale filosofer lenge har ønsket seg og planlagt et autoritært regimeskifte, samt hvordan kristennasjonalister, som drømmer om kristen overmakt, nå har slått seg sammen med nasjonalkonservative politikere i et prosjekt som kan forandre USA for bestandig.\\n \\nDenne boken handler om hvordan en tro som skulle tale på vegne av dem som står med ryggen mot veggen, brukes til å presse andre opp mot samme vegg. Men boken spør også om det bortenfor støyen fra sivilisasjonkampen kan finnes en kilde til demokratisk solidaritet i den kristne tro.\\n","I dagens USA har reaksjonære kristne ideologier formet MAGA-bevegelsen og funnet veien helt inn i Det hvite hus. Visepresident J.D. Vance, forsvarsminister Pete Hegseth, den drepte aktivisten Charlie Kirk – alle bruker de kristen tro som begrunnelse for en politikk dominert av brutalitet og forakt for svakhet.

Ragnar Misje Bergem tar for seg de idéhistoriske og teologiske beveggrunnene bak Trump-administrasjonens politikk. Han viser hvordan postliberale filosofer lenge har ønsket seg og planlagt et autoritært regimeskifte, samt hvordan kristennasjonalister, som drømmer om kristen overmakt, nå har slått seg sammen med nasjonalkonservative politikere i et prosjekt som kan forandre USA for bestandig.

Denne boken handler om hvordan en tro som skulle tale på vegne av dem som står med ryggen mot veggen, brukes til å presse andre opp mot samme vegg. Men boken spør også om det bortenfor støyen fra sivilisasjonkampen kan finnes en kilde til demokratisk solidaritet i den kristne tro.

",[120],"Utgivelsesår ikke oppgitt i publikasjonen","562e1b44-be3c-4779-9bb2-d45fdd09c556",217,"Det Norske Bibelselskap","0587","2026-04-07",[574],"series",[571],[570],[471,169,569],"Hvem skal vi elske? : de kristne ideene bak MAGA-bevegelsen","Kristendom","Konservatisme og høyreorienterte ideologier og bevegelser","USA",{"_82":572,"_13":573},"20260330071041409","Verbum horisont","Verbum",{"_82":576,"_13":577},"736573","Bergem, Ragnar Misje",{"_63":579,"_65":580,"_214":215},"9788252569223",{"_133":581,"_71":72,"_75":582,"_77":579,"_82":579,"_218":583,"_98":584,"_112":585},[587],"Mot til å håpe er Barack Obamas politiske manifest hvor han redegjør for sine syn på amerikansk politikk og sine visjoner for å «gjenerobre den amerikanske drømmen». Boken kombinerer personlige refleksjoner med politisk analyse, og tar for seg temaer som innenrikspolitikk, utenrikspolitikk, verdier og håp som drivkraft for forandring. Den norske utgaven er oppført med utgivelsesår 2008.",[586],2008,"Mot til å håpe","no",{"_82":-5,"_13":588},"Barack Obama",{"_63":590,"_65":591},"9788202515775",{"_69":592,"_133":593,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":594,"_144":595,"_77":590,"_78":79,"_80":72,"_150":142,"_82":590,"_83":596,"_85":199,"_87":72,"_88":597,"_156":598,"_90":332,"_92":361,"_94":362,"_96":599,"_98":99,"_100":600,"_102":103,"_104":164,"_108":601,"_250":602,"_110":603,"_112":604,"_114":275},[261],[607],"«Israel er et normalt land, som ikke er normalt» hevdet den israelske høyesterettsdommeren Elyakim Rubinstein. Israel har vært i kontinuerlig konflikt i 70 år og innførte en nasjonal unntakstilstand - som fortsatt gjelder - da staten ble opprettet i 1948. Like fullt er konflikt bare én del av Israels historie. Hva vet vi egentlig om alt det som beveger seg under overflaten? Hva kjennetegner og preger de ulike delene av det israelske samfunnet? Er den israelske befolkningen så enhetlig og samstemt som nyhetsformidlingen kan gi inntrykk av? Hvordan preger landets turbulente historie politikken og samfunnsutviklingen i dag? Israel – historie, politikk og samfunn gir en tankevekkende innføring i israelsk samfunnsliv og tar blant annet for seg Israels politiske og juridiske system, innvandringen, det etniske mangfoldet, religionens rolle, debatten om landets jødiske karakter, de omstridte bosettingene, krigene, økonomien, militærets rolle og forholdet til omverdenen.","

«Israel er et normalt land, som ikke er normalt» hevdet den israelske høyesterettsdommeren Elyakim Rubinstein. Israel har vært i kontinuerlig konflikt i 70 år og innførte en nasjonal unntakstilstand - som fortsatt gjelder - da staten ble opprettet i 1948. Like fullt er konflikt bare én del av Israels historie. Hva vet vi egentlig om alt det som beveger seg under overflaten? Hva kjennetegner og preger de ulike delene av det israelske samfunnet? Er den israelske befolkningen så enhetlig og samstemt som nyhetsformidlingen kan gi inntrykk av? Hvordan preger landets turbulente historie politikken og samfunnsutviklingen i dag?

Israel – historie, politikk og samfunn gir en tankevekkende innføring i israelsk samfunnsliv og tar blant annet for seg Israels politiske og juridiske system, innvandringen, det etniske mangfoldet, religionens rolle, debatten om landets jødiske karakter, de omstridte bosettingene, krigene, økonomien, militærets rolle og forholdet til omverdenen.

",[120],"6384f141-328d-41a9-9707-b3fcadbc299c",262,"2018-02-26",[529],[606],[258],[605],"Israel : historie, politikk og samfunn","Midtøstens historie","Israel",{"_82":608,"_13":609},"728403","Heian-Engdal, Marte",{"_63":611,"_65":612},"9788215024431",{"_67":613,"_69":614,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":615,"_144":616,"_77":611,"_78":79,"_80":72,"_150":197,"_82":611,"_83":617,"_85":199,"_87":72,"_88":618,"_156":619,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":620,"_98":621,"_100":622,"_102":103,"_104":336,"_106":623,"_108":624,"_110":625,"_112":626,"_114":206},[627],[192],"Har religion blitt mer synlig og omstridt de siste tretti årene? På midten av 1980-tallet antok mange samfunnsforskere at samfunnslivet i hovedsak var sekulært og at religionen ble mer og mer privatisert. Men etter hvert hevdet flere at sekulariseringsteorien hadde feilet og at religionen hadde kommet tilbake inn i den offentlige sfære. På hvilken måte er religion en del av den norske offentligheten i dag? Det er diskusjonen i denne boken, presentert gjennom empiriske undersøkelser av religionens plass i politikken, mediene, staten, og sivilsamfunnet de siste tretti årene. Boken egner seg for studenter i samfunnsfag som vil vite mer om religion, for studenter i religionsfag og mediefag - og for alle som er opptatt av religionens plass i det norske samfunnet.","Har religion blitt mer synlig og omstridt de siste tretti årene?
På midten av 1980-tallet antok mange samfunnsforskere at samfunnslivet i hovedsak var sekulært og at religionen ble mer og mer privatisert. Men etter hvert hevdet flere at sekulariseringsteorien hadde feilet og at religionen hadde kommet tilbake inn i den offentlige sfære.

På hvilken måte er religion en del av den norske offentligheten i dag? Det er diskusjonen i denne boken, presentert gjennom empiriske undersøkelser av religionens plass i politikken, mediene, staten, og sivilsamfunnet de siste tretti årene.

Boken egner seg for studenter i samfunnsfag som vil vite mer om religion, for studenter i religionsfag og mediefag - og for alle som er opptatt av religionens plass i det norske samfunnet.",[120],"c9827132-fa99-4553-be7e-473bfd8d7d93",226,"2015-04-20",2015,[119],[118],[304],[471],"Religionens tilbakekomst i offentligheten? : religion, politikk, medier, stat og sivilsamfunn i Norge siden 1980-tallet",{"_13":628,"_124":125},"Furseth, Inger",{"_63":630,"_65":631},"9788253044095",{"_67":632,"_69":633,"_133":634,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":635,"_77":630,"_78":79,"_80":72,"_150":636,"_82":630,"_83":637,"_85":199,"_87":72,"_88":638,"_156":639,"_90":332,"_92":333,"_94":334,"_96":640,"_98":497,"_100":641,"_102":103,"_104":164,"_110":642,"_112":643,"_114":340},[649],[192,121],[646],"Ekstremisme er blant de mest belastede og kontroversielle temaene i det tjueførste århundret. Til tross for utallige programmer for avradikalisering og forebygging rundt om i verden, er ekstremisme fortsatt et vanskelig og lite forstått problem.\\n\\nI denne sårt tiltrengte boken identifiserer Quassim Cassam tre typer ekstremisme og diskuterer grunnleggende temaer og problemstillinger: Hva er ekstremisme? Hvilke metoder brukes av ekstremister? Finnes det et ekstremistisk tenkesett, og i så fall hva er det? Hvordan skiller ekstremisme seg fra fanatisme og fundamentalisme? Hvordan blir man ekstremist, og hvordan skal vi forstå avradikalisering?\\n\\nGjennom hele boken bruker Cassam overbevisende eksempler, blant andre Anders Behring Breivik, Røde Khmer, IRA, al-Qaida og Timothy McVeigh. Ekstremisme. En filosofisk analyse er engasjerende og viktig lesning for alle som ønsker å forstå ekstremisme.",429,[120],"11beb9ca-e0ca-4923-af09-99eb3dbfccc2",275,"2023-10-20",[343],[644,645],"Ekstremisme : en filosofisk analyse","Politiske ideologier og bevegelser","Sosial og politisk filosofi",{"_82":647,"_13":648},"753587","Cassam, Quassim",{"_13":650,"_124":651},"Holmes, Inger Sverreson","Oversetter",{"_63":662,"_65":683},[654],{"_63":655,"_65":656},"9788202814984",{"_657":658,"_69":659,"_133":660,"_71":81,"_73":81,"_135":661,"_137":138,"_139":662,"_74":81,"_141":398,"_75":663,"_144":664,"_146":147,"_77":655,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":457,"_82":655,"_83":665,"_85":86,"_153":666,"_87":72,"_88":667,"_156":668,"_90":158,"_92":361,"_94":362,"_96":669,"_98":497,"_100":670,"_162":671,"_102":103,"_104":164,"_106":672,"_110":673,"_112":674,"_114":168},"accessibility_features",[682],[192],[679],[176,177,530,531],"9788202754617","Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, men anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger. I tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.","

Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, men anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger.

I tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.

",[120],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","3350ffd2-0013-4a02-b597-993f3e415c86",200,"2023-07-07",[529],[677],[118],[675,676],"Moral og etikk i islam","Islam","Religionsetikk",{"_172":173,"_174":678},235,{"_82":680,"_13":681},"752325","Bektovic, Safet","WCAG v2.1",{"_69":684,"_133":685,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":686,"_144":687,"_77":662,"_78":79,"_80":72,"_150":422,"_82":662,"_83":688,"_85":199,"_153":689,"_87":72,"_88":667,"_156":668,"_90":201,"_92":361,"_94":362,"_96":690,"_98":497,"_100":691,"_102":103,"_104":164,"_106":692,"_110":693,"_112":694,"_114":206},[192],[695],"Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, og anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger. I tillegg til å vise samspillet mellom det religiøse og det sekulære, tar boken for seg forholdet mellom menneskesyn, handling og samfunn, og viser hvordan samspillet mellom disse faktorene virker inn på moralsk liv og etisk tenkning blant muslimer.","

Moral og etikk i islam er en introduksjon til islamsk grunnlagsetikk. Den gjør rede for kildene til muslimers moral i etisk tenkning og presenterer de viktigste tolkningsperspektivene historisk og i nåtid. Forfatteren gir en fremstilling av islamsk etikk fra innsiden, og anlegger et bredere idéhistorisk perspektiv, som inkluderer muslimske interaksjoner med andre, nye sosiale erfaringer, kritisk tenkning og vitenskapelige forutsetninger.

",[120],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","2023-07-06",[529],[118],[675,676],"Moral og etikk i islam : en introduksjon",{"_82":680,"_13":681},{"_63":705,"_65":723},[698],{"_63":699,"_65":700},"9788202785475",{"_657":701,"_69":702,"_133":703,"_71":81,"_73":72,"_135":704,"_137":138,"_139":705,"_74":81,"_141":706,"_75":707,"_144":708,"_146":356,"_77":699,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":357,"_82":699,"_83":709,"_85":86,"_153":710,"_87":72,"_88":711,"_156":712,"_90":158,"_92":361,"_94":362,"_96":713,"_98":246,"_100":714,"_102":103,"_104":164,"_108":715,"_110":716,"_112":717,"_114":369},[682],[261,121],[720],[530],"9788202771430",569,"I Det amerikanske paradokset presenterer Hilde Eliassen Restad på en levende og forståelig måte USAs politiske historie, landets politiske system, og dagens politiske kaos. Forfatteren forklarer det amerikanske politiske systemet som resultatet av et paradoks: USA ble opprettet som en liberal opplysningstidsstat, samtidig som den ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av urbefolkningen. Hvordan har dette paradokset kommet til uttrykk i amerikansk historie og hvordan preger det den spente situasjonen i dag? Boken drøfter blant annet: de ulike fortellingene om USAs grunnleggelse og hvilken rolle disse spiller for den amerikanske identiteten, landets oppbygning som føderalstat, hvordan makten til presidenten har styrket seg opp gjennom historien, høyesteretts rolle i amerikansk politikk, den historiske utviklingen til de to store politiske partiene og hvordan partiene har «byttet plass» i det politiske spektrumet. I tillegg til å diskutere det paradoksale aspektet ved amerikansk historie, tematiserer boken også den økende polariseringen i amerikansk politikk og samfunnsliv, med særlig vekt på radikaliseringen av den politiske høyresiden. Kan noe tilsvarende skje på venstresiden? Restad tar også for seg medias rolle i den tilsynelatende evigvarende kulturkampen som utspiller seg. Boken avsluttes med en diskusjon av hva det egentlig vil si å være amerikaner. Hvem er de «ekte» amerikanerne, og hva er det «ekte» USA? Vil USA noen gang finne en løsning på «det amerikanske paradokset»?","

I Det amerikanske paradokset presenterer Hilde Eliassen Restad på en levende og forståelig måte USAs politiske historie, landets politiske system, og dagens politiske kaos. Forfatteren forklarer det amerikanske politiske systemet som resultatet av et paradoks: USA ble opprettet som en liberal opplysningstidsstat, samtidig som den ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av urbefolkningen. Hvordan har dette paradokset kommet til uttrykk i amerikansk historie og hvordan preger det den spente situasjonen i dag?
Boken drøfter blant annet: de ulike fortellingene om USAs grunnleggelse og hvilken rolle disse spiller for den amerikanske identiteten, landets oppbygning som føderalstat, hvordan makten til presidenten har styrket seg opp gjennom historien, høyesteretts rolle i amerikansk politikk, den historiske utviklingen til de to store politiske partiene og hvordan partiene har «byttet plass» i det politiske spektrumet.

I tillegg til å diskutere det paradoksale aspektet ved amerikansk historie, tematiserer boken også den økende polariseringen i amerikansk politikk og samfunnsliv, med særlig vekt på radikaliseringen av den politiske høyresiden. Kan noe tilsvarende skje på venstresiden? Restad tar også for seg medias rolle i den tilsynelatende evigvarende kulturkampen som utspiller seg.
Boken avsluttes med en diskusjon av hva det egentlig vil si å være amerikaner. Hvem er de «ekte» amerikanerne, og hva er det «ekte» USA? Vil USA noen gang finne en løsning på «det amerikanske paradokset»?

",[120],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","8886c0be-6d2e-4376-b311-7ad104f28c51",273,"2022-11-10",[529],[570],[718,719],"Det amerikanske paradokset : politikk, samfunn, historie","Politisk forskning og teori","Amerikansk historie",{"_82":721,"_13":722},"749591","Restad, Hilde Eliassen",{"_69":724,"_133":725,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":726,"_144":727,"_77":705,"_78":79,"_80":72,"_150":398,"_82":705,"_83":728,"_85":199,"_87":72,"_88":711,"_156":712,"_90":332,"_92":361,"_94":362,"_96":729,"_98":246,"_100":730,"_102":103,"_104":164,"_108":731,"_110":732,"_112":717,"_114":340},[261,121],[733],"I Det amerikanske paradokset presenterer Hilde Eliassen Restad på en levende og forståelig måte USAs politiske historie, landets politiske system, og dagens politiske kaos. Forfatteren forklarer det amerikanske politiske systemet som resultatet av et paradoks: USA ble opprettet som en liberal opplysningstidsstat, samtidig som den ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av urbefolkningen. Hvordan har dette paradokset kommet til uttrykk i amerikansk historie og hvordan preger det den spente situasjonen i dag? Boken drøfter blant annet: de ulike fortellingene om USAs grunnleggelse og hvilken rolle disse spiller for den amerikanske identiteten landets oppbygning som føderalstat hvordan makten til presidenten har styrket seg opp gjennom historien høyesteretts rolle i amerikansk politikk den historiske utviklingen til de to store politiske partiene hvordan partiene har «byttet plass» i det politiske spektrumet I tillegg til å diskutere det paradoksale aspektet ved amerikansk historie, tematiserer boken også den økende polariseringen i amerikansk politikk og samfunnsliv, med særlig vekt på radikaliseringen av den politiske høyresiden. Kan noe tilsvarende skje på venstresiden? Restad tar også for seg medias rolle i den tilsynelatende evigvarende kulturkampen som utspiller seg. Boken avsluttes med en diskusjon av hva det egentlig vil si å være amerikaner. Hvem er de «ekte» amerikanerne, og hva er det «ekte» USA? Vil USA noen gang finne en løsning på «det amerikanske paradokset»?","

I Det amerikanske paradokset presenterer Hilde Eliassen Restad på en levende og forståelig måte USAs politiske historie, landets politiske system, og dagens politiske kaos. Forfatteren forklarer det amerikanske politiske systemet som resultatet av et paradoks: USA ble opprettet som en liberal opplysningstidsstat, samtidig som den ble grunnlagt på slaveri og etnisk rensing av urbefolkningen. Hvordan har dette paradokset kommet til uttrykk i amerikansk historie og hvordan preger det den spente situasjonen i dag?
Boken drøfter blant annet:

de ulike fortellingene om USAs grunnleggelse og hvilken rolle disse spiller for den amerikanske identiteten
landets oppbygning som føderalstat
hvordan makten til presidenten har styrket seg opp gjennom historien
høyesteretts rolle i amerikansk politikk
den historiske utviklingen til de to store politiske partiene
hvordan partiene har «byttet plass» i det politiske spektrumet

Boken avsluttes med en diskusjon av hva det egentlig vil si å være amerikaner. Hvem er de «ekte» amerikanerne, og hva er det «ekte» USA? Vil USA noen gang finne en løsning på «det amerikanske paradokset»?

",[120],"2022-09-30",[529],[570],[718,719],{"_82":721,"_13":722},{"_63":735,"_65":736},"9788282654685",{"_67":737,"_69":738,"_133":739,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":740,"_77":735,"_78":79,"_80":72,"_150":382,"_82":735,"_83":741,"_85":199,"_87":72,"_88":742,"_156":260,"_90":332,"_92":333,"_94":334,"_96":743,"_98":521,"_100":744,"_102":103,"_104":164,"_110":745,"_112":746,"_114":340},[753],[192,121],[750],"Over hele verden styres politikken i økende grad av identitetshensyn. Kategorier som nasjonalitet, religion, sekt, rase, etnisitet og kjønn har tatt over for bredere, mer inkluderende ideer om hvem vi er. Vi har bygget murer snarere enn bruer. \\n \\nI 2014 skrev Francis Fukuyama at amerikanske og globale institusjoner var i ferd med å forvitre etter hvert som mektige interessegrupper stadig fikk mer kontroll over staten. To år senere gikk spådommene hans i oppfyllelse da flere politiske outsidere kom til makten. Den økonomiske nasjonalismen og de autoritære tendensene deres truer nå med å destabilisere hele den internasjonale orden. Disse populistiske nasjonalistene søker en direkte karismatisk forbindelse med «folket», som de vanligvis definerer ut fra smale identitetskriterier med en uimotståelig appell til en avgrenset gruppe og som ekskluderer store deler av den samlede befolkningen. \\n \\nIdentitet er en svært betimelig og .nødvendig bok: en skarp advarsel om at hvis vi ikke skaper en universell forståelse av menneskelig verdighet, fordømmer vi oss selv til kontinuerlig konflikt.",[120],"565694fc-af19-4695-9a76-0e2332db1dbf","2019-03-15",[749],[645,747,748],"Identitet : hvordan tap av verdighet truer demokratiet vårt","Politiske strukturer og prosesser","Internasjonale forhold","Dreyers forl.",{"_82":751,"_13":752},"733441","Fukuyama, Francis",{"_13":650,"_124":651},{"_63":763,"_65":779},[756],{"_63":757,"_65":758},"9788215073972",{"_657":759,"_69":760,"_133":761,"_71":81,"_73":81,"_135":762,"_137":138,"_139":763,"_74":81,"_141":454,"_75":764,"_144":765,"_146":147,"_77":757,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":457,"_82":757,"_83":766,"_85":86,"_153":517,"_87":72,"_88":767,"_156":768,"_90":158,"_92":93,"_94":95,"_96":769,"_98":770,"_100":771,"_162":772,"_102":103,"_104":105,"_106":773,"_110":774,"_112":775,"_114":168},[682],[192],[778],[176,177,178,179],"9788215029368","Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis? «Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere. Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge. «Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag». Frode Kinserdal, Religion og livssyn «Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret». Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no","Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis?
«Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere.

Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge.

«Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag».
Frode Kinserdal, Religion og livssyn

«Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret».
Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no",[120],"357959f0-44f9-4803-a7e2-f213b8ced187",232,"2025-01-07",2025,[119],[777],[118],[776],"Religion i praksis","Aspekter ved religion",{"_172":173,"_174":306},{"_82":190,"_13":191},{"_69":780,"_133":781,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":764,"_144":782,"_77":763,"_78":79,"_80":72,"_150":151,"_82":763,"_83":783,"_85":199,"_153":784,"_87":72,"_88":767,"_156":768,"_90":201,"_92":93,"_94":95,"_96":785,"_98":463,"_100":786,"_102":103,"_104":164,"_106":787,"_110":788,"_112":775,"_114":206},[192],[789],"Hva er egentlig kosher? Og hva er halal? Spiser buddhister oksekjøtt, og hva spiser sikher? Skal hinduer kremeres eller begraves i kiste? Når feirer ortodokse kristne jul? Eller: Hvordan manøvrere i møte med andres religiøse praksis?
«Religion i praksis» er en presentasjon av skikker innenfor de største religiøse retningene i dagens flerreligiøse Norge. Mange utfordringer i møte med det religiøse mangfoldet kan løses hvis man vet litt om forskjellige skikker og bruker sin egen dømmekraft, hevder Vebjørn Horsfjord. Med trygg kunnskap kan man stille det avgjørende spørsmålet: «Hva er viktig for akkurat deg, akkurat her, akkurat nå?». Det er ikke det samme som å legge til rette for andres behov i alle situasjoner. Men å kjenne andres religiøse praksis kan gjøre religionsmangfoldet enklere å håndtere.

Boka retter seg mot alle som møter det religiøse mangfoldet på jobb eller privat, som representanter for det offentlige, i institusjoner, i servicebedrifter eller i selskapslivet. Og den egner seg for studenter og andre som ønsker mer kunnskap om religiøse skikker, slik de praktiseres i dagens Norge.

«Denne boken bør leses av alle lærere, uavhengig av fag».
Frode Kinserdal, Religion og livssyn

«Boken tar for seg en del av de mest sentrale religiøse retningene i Norge, og henter inn både likheter og ulikheter. (...) i denne utmerkede boken er det noen sider med «skikk og bruk». Det er kanskje bokens beste del, fordi det er direkte og konkret».
Jørn-Kr. Jørgensen, bokstaver.no",[120],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2017-10-06",[119],[118],[776],{"_82":190,"_13":191},{"_63":791,"_65":792},"9788232802210",{"_67":793,"_69":794,"_133":795,"_71":72,"_73":72,"_74":72,"_75":796,"_77":791,"_78":79,"_80":72,"_150":267,"_82":791,"_83":797,"_85":199,"_87":72,"_88":798,"_156":799,"_90":332,"_92":333,"_94":334,"_96":800,"_98":99,"_100":801,"_102":103,"_104":336,"_110":802,"_112":803,"_114":340},[809],[121],[806],"Den kalde krigen tok slutt og det virket som om liberale demokratier hadde seiret og at det gikk mot en fredfull og globalisert verden, men erklærte vi seieren for tidlig? Det sies at fortiden er et annet land. Det kan også sies om fremtiden. Men hvilket land? For Europa og USA er svaret klart: Russland. Populisme og autoritære styresett har igjen funnet en grobunn i verden. Timothy Snyder viser oss hvordan Russland opererer i vesten for å ødelegge vestens styre og levesett ved å støtte høyrepopulister i Europa, invadere Ukraina og drive påvirkningskrig med Brexit og det amerikanske presidentvalget som omdreiningspunkter.",[120],"b5b0244a-1adf-4e2f-adfa-eccaf5bfa584",359,"2018-10-04",[805],[804,748],"Veien til ufrihet : Russland, Europa, Amerika","Sammenlignende politikk","Press",{"_82":807,"_13":808},"708385","Snyder, Timothy",{"_13":810,"_124":651},"Grande, John",{"_63":812,"_65":813,"_214":215},"9780198836124",{"_133":814,"_71":72,"_75":815,"_77":812,"_82":812,"_218":816,"_98":521,"_100":817,"_112":818},[820],"Dette omfattende verket undersøker kategorien «liv» og hvordan den er blitt forstått i religiøse tradisjoner i indiske, kinesiske og europeisk/middeøstlige sivilisasjoner. Flood argumenterer for at religioner kan forklares og analyseres gjennom begrepet liv, og drøfter hvordan religiøse praksiser og filosofier søker å reparere, intensivere og helliggjøre menneskelivet. Boken kombinerer historisk gjennomgang med filosofisk refleksjon og komparative religionsstudier for å vise hvordan forestillinger om liv har formet religiøs tenkning.",[224],[819],"Religion and the Philosophy of Life","Oxford University Press",{"_82":-5,"_13":821},"Gavin Flood",{"_63":831,"_65":852},[824],{"_63":825,"_65":826},"9788202815127",{"_657":827,"_69":828,"_133":829,"_71":81,"_73":81,"_135":830,"_137":138,"_139":831,"_74":81,"_141":832,"_75":833,"_144":834,"_146":147,"_77":825,"_78":79,"_148":149,"_80":72,"_150":835,"_82":825,"_83":836,"_85":86,"_153":666,"_87":72,"_88":837,"_156":357,"_90":158,"_92":361,"_94":362,"_96":838,"_98":497,"_100":839,"_162":840,"_102":103,"_104":164,"_106":841,"_110":842,"_112":843,"_114":168},[682],[192],[846,847],[176,177,530,531],"9788202725983",509,"Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? \"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge.

Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam.

Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv.

\"Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis\" er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.

",319,[120],"7bcac653-1b27-41f9-bf63-aa592e87a976","2023-08-16",[529],[844],[118],[675],"Islam : tradisjon, tilhørighet og praksis",{"_172":173,"_174":845},244,{"_82":850,"_13":851},{"_82":848,"_13":849},"752450","Farstad, Mona Helen","736632","Bøe, Marianne Hafnor",{"_69":853,"_133":854,"_71":72,"_73":72,"_74":81,"_75":855,"_144":856,"_77":831,"_78":79,"_80":72,"_150":857,"_82":831,"_83":858,"_85":199,"_87":72,"_88":837,"_156":357,"_90":201,"_92":361,"_94":362,"_96":859,"_98":497,"_100":860,"_102":103,"_104":164,"_106":861,"_110":862,"_112":843,"_114":206},[192],[863,864],"Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer. Boken tar utgangspunkt i hovedtemaene tradisjon, praksis og tilhørighet når den presenterer islams tekster og tradisjoner, men legger også vekt på hvordan muslimer faktisk lever, og hvordan de forholder seg til sin religion. Teksten gir eksempler fra land hvor muslimer utgjør en majoritet, men også fra steder hvor muslimer er i minoritet, som Norge. Et eget kapittel er viet til kunst, arkitektur og populærkultur, et annet til lære, etikk og autoritet. Kjønn og maktforhold tematiseres gjennomgående i hele boken. Leseren introduseres for kompleksiteten som finnes både historisk og i vår egen samtid, ofte relatert til diskusjoner om definisjonsmakt og hva som kan vurderes som «autentisk» og «korrekt» islam. Islam har vært og er stadig mye diskutert. Denne boken tar opp diskusjoner som har preget islam i nyere tid, om menneskerettigheter, kjønnslikestilling og ytringsfrihet. Et sentralt anliggende er å vise at slike tema ikke bare diskuteres av ikke-muslimer, men at det er en lang tradisjon for debatt om islam også blant muslimene selv. Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon. Boken passer for et bredere publikum som ønsker å tilegne seg mer kunnskap om islam. Den egner seg også til bruk i undervisning på universitets- og høyskolenivå, og særlig for studenter på lærerutdanninger.","

Hvordan kan vi studere og forstå islam som religion? Hvilket mangfold finnes blant muslimer? Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis belyser ulike retninger av islam og religionens mange uttrykksformer.

Islam. Tradisjon, tilhørighet og praksis er skrevet fra et religionsvitenskapelig ståsted, og er basert på aktuell forskning innenfor fagfeltet. I boken løftes ulike perspektiver på islam fram, og det legges til rette for fagkritisk tolkning og vurdering av islam som religiøs tradisjon.

",409,[120],"2023-07-24",[529],[118],[675],{"_82":850,"_13":851},{"_82":848,"_13":849},{"_11":866,"_13":867,"_19":868},"usn-internasjonal-forstaelse-og-samarbeid","Internasjonal forståelse og samarbeid",[869],{"_11":870,"_871":872,"_13":873},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge",{"_11":870,"_871":872,"_13":873},"currentUser",{"_888":72,"_889":890,"_891":892,"_893":72,"_894":72,"_895":72,"_896":72,"_897":72,"_898":-5,"_899":900,"_901":902},"ENV",{"_880":881,"_882":883,"_884":885,"_886":887},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_82":903,"_904":903,"_905":903,"_906":907,"_908":909,"_910":-7,"_911":912,"_913":914,"_915":916,"_917":918,"_919":920,"_921":922,"_923":924,"_925":-7,"_926":-7,"_927":-7,"_928":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_929":72,"_930":72,"_931":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]