Synet på de minste barnehagebarna, 1-3 år, har endret seg radikalt de seneste årene. Fra å bli betraktet som noen som er avhengig av omsorg, ser vi nå små, kompetente individer i sin verden. Med forståelsen for det lille barnet kommer også behovet for en ny småbarnspedagogikk. Boka er oppdatert i forhold til ny barnehagelærerutdanning.

",2,639,[149],"302b4f19-a55a-4989-849a-15a2f036c74b",294,"Cappelen Damm AS","0008","2013-07-03",2013,[196],[140],"Småbarnspedagogikk : fenomenologiske og estetiske tilnærminger","Cappelen Damm akademisk",{"_13":202,"_158":159},{"_13":201,"_158":159},{"_13":200,"_158":159},"Röthle, Monika","Haugen, Synnøve","Løkken, Gunvor",{"_66":204,"_68":205},"9788251925549",{"_72":206,"_74":207,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":208,"_94":204,"_95":96,"_99":79,"_100":209,"_102":204,"_103":210,"_105":167,"_109":79,"_110":211,"_112":212,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":215,"_122":216,"_124":217,"_128":129,"_130":172,"_134":218,"_136":219,"_138":220},[224,225],[154],"Historien om dannelse har to ansikter, et pedagogisk og et politisk: På den ene siden står dannelse for et pedagogisk ideal som dukket opp i antikken, og som ble videreført gjennom den romerske kultur, humanismen, neo-humanismen og opplysningen. Dannelse ble et av de mest sentrale begrepene i den moderne vestlige pedagogiske tradisjon. Sentralt stod spørsmålet om hva som bygger opp og foredler et menneskes indre liv. På den andre siden fremstår dannelse som et viktig politisk begrep, hvor spørsmålet om hvilken rolle individet bør spille i et dynamisk og raskt utviklende samfunn ble sentralt.\\n\\nDenne boken tar opp og kaster lys over dannelsesbegrepet ut fra et mangfold av pedagogiske og utdanningspolitiske perspektiver. Det er å håpe at boken kan utfordre leserne til også selv å bevege seg inn i dette komplekse og ulne dannelseslandskapet ved aktivt å ettertenke, gjennomtenke og videretenke dannelse om og om igjen, slik at den ikke stivner og faller til ro.",599,[149,223],"8ac19b74-ad2c-407b-9d26-07c5a5ce12af",405,"Vigmostad & Bjørke AS","2710","2011-09-13",2011,[222],[221],"Dannelse : introduksjon til et ullent pedagogisk landskap","Generell pedagogikk","Pedagogikk","Tapir akademisk forlag","Svensk",{"_13":227,"_158":159},{"_13":226,"_158":159},"Dobson, Stephen","Steinsholt, Kjetil",{"_66":264,"_68":275},[230,231],{"_66":259,"_68":260},{"_66":232,"_68":233},"9788245028164",{"_74":234,"_235":236,"_76":77,"_78":79,"_80":237,"_82":83,"_84":238,"_86":79,"_89":239,"_92":93,"_94":232,"_95":96,"_97":240,"_99":79,"_100":241,"_102":232,"_103":242,"_105":106,"_107":243,"_109":79,"_110":244,"_112":245,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":246,"_122":247,"_124":248,"_128":129,"_130":131,"_132":249,"_134":250,"_136":251,"_138":139},[154,258],"authors",[255],[254],"9788245017458","Barnehagelæreryrket er preget av tett samvær og samhandling med barn og med barnehagepersonalet. Det berører etiske verdier og valg. Profesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag og arbeid med etiske utfordringer i barnehagen. Boken inneholder relevant teori og nyere forskning på området og beskriver metoder for arbeid med etiske dilemmaer. Barnehagelærerprofesjonen har gjennomgått vesentlige endringer de siste årene: ny yrkestittel, ny utdanning av barnehagelærere og etablering av profesjonsetisk plattform for lærere. Videre har barnehageloven fått både en ny formålsparagraf og en ny innholdsparagraf. Dette er vesentlige endringer som er innarbeidet i den reviderte utgaven av denne boken. I tillegg er det lagt mer vekt på at innholdet er forskningsbasert og faglig fundert. \\n \\nBoken henvender seg til barnehagelærere og studenter i barnehagelærerutdanningen. \\n \\nKristin Rydjord Tholin er dosent i pedagogikk ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold. ","PDF",369,[149],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2015","4d07b0a9-5c64-440f-9b76-f7920391cd05",152,"2019-06-30",2019,[253],[141],[140,252],"Profesjonsetikk for barnehagelærere","Etikk og moralfilosofi","Fagbokforlaget","forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_102":256,"_13":257},"679976","Tholin, Kristin Rydjord","Filosofi og religion","9788245063158",{"_74":261,"_235":262,"_76":77,"_78":79,"_80":263,"_82":83,"_84":264,"_86":79,"_89":265,"_92":93,"_94":259,"_95":96,"_97":98,"_99":79,"_100":266,"_102":259,"_103":267,"_105":106,"_107":268,"_109":79,"_110":244,"_112":269,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":270,"_122":36,"_124":271,"_128":129,"_130":131,"_132":272,"_134":273,"_136":251,"_138":139},[154,258],[274],[254],"9788245062298","Barnehagelærere har et viktig samfunnsoppdrag. De har ansvar for å ivareta barns behov for omsorg og lek, og for å fremme læring og danning som grunnlag for barns allsidige utvikling. Dette arbeidet forutsetter kontinuerlige faglige og etiske vurderinger i møte med barn, kolleger og barnehagens samfunnsmandat.\\n\\nProfesjonsetikk for barnehagelærere tar utgangspunkt i barnehagelovens verdigrunnlag og belyser sentrale profesjonsetiske problemstillinger i barnehagelærerens praksis. Boken gir innføring i profesjonsetisk kompetanse og presenterer arbeidsmåter som kan styrke etisk refleksjon og profesjonell dømmekraft.\\n\\nDenne 3. utgaven er grundig revidert i tråd med endringer i barnehagelærerprofesjonen og gjeldende føringer i barnehageloven og rammeplanen. Utgaven er oppdatert med nytt fagstoff og mer forskning, profesjonsetisk kompetanse er utdypet, og metodekapittelet er tydeligere rettet mot profesjonsetisk arbeid.\\n\\nBoken er rettet mot studenter i barnehagelærerutdanningen og yrkesaktive barnehagelærere.\\n\\nKristin Rydjord Tholin er dosent ved Universitetet i Sørøst-Norge.",359,[149],"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2026",128,"2026-06-09",[253],[141],[140,252],{"_102":256,"_13":257},{"_74":276,"_235":277,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":265,"_94":264,"_95":278,"_99":79,"_100":279,"_102":264,"_103":280,"_105":167,"_107":281,"_109":79,"_110":244,"_112":269,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":270,"_122":36,"_124":282,"_128":129,"_130":172,"_132":283,"_134":284,"_136":251,"_138":140},[154,258],[285],3,399,[149],"3. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2026",[253],[141],[140,252],{"_102":256,"_13":257},{"_66":287,"_68":288},"9788245023947",{"_72":289,"_74":290,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":291,"_94":287,"_95":96,"_99":79,"_100":292,"_102":287,"_103":293,"_105":167,"_109":79,"_110":294,"_112":295,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":296,"_122":247,"_124":297,"_128":129,"_130":172,"_132":298,"_134":299,"_136":300,"_138":140},[303,304,305],[302],"Blikk for barn bygger på et tverrfaglig og multimetodisk forskningsprosjekt hvor ulike sider ved kvalitet i barnehagen ble studert. I denne antologien presenteres prosjektresultater og utfordringer barnehagesektoren står overfor i møte med de yngste barna, og drøftes det hvordan barnehagen kan være et sted for fellesskap, omsorg, lek og læring – et meningsbærende og vitalt hverdagsliv, også for barn under tre år. Antologien handler om hvordan kvaliteten på innholdet i barnehagen er avgjørende for barns trivsel, utfoldelsesmuligheter og læring, og kvaliteten i norske barnehager handler ifølge denne forskningen primært om tre faktorer:\\n\\npersonalets nærvær og barns forhold til hverandre i det daglige,\\n\\nkvalifisert personale til stede i barnehagen\\n\\nbarnehagens rom og organisering.\\n\\nLeif Hernes er koreograf og professor ved OsloMet. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst for barn under tre år.\\n\\nTorill Vist er professor i musikkpedagogikk ved institutt for barnehagelærerutdanning, OsloMet. Hennes forskning har vært rettet mot musikk og følelser, forskningsmetodologi og ulike former for begynneropplæring i musikk. I Blikk for barn har hun særlig konsentrert seg om estetisk læring og kunstbasert forskning i møte med de yngste barna.\\n\\nNina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved OsloMet. Hun har publisert flere artikler og fagbøker nasjonalt og internasjonalt, om både barns rettigheter og barns posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn retter hun særlig oppmerksomheten mot kvalitetsforskning i norske barnehager.",449,[149],"fbcc8d28-5b42-4512-8a76-4a849582e49a",227,"2019-09-17",[253],[141],[301],"Blikk for barn","Førskoler og barnehager","Barnehagelærerutdanning",{"_13":308,"_158":159},{"_13":307,"_158":159},{"_13":306,"_158":159},"Winger, Nina","Vist, Torill","Hernes, Leif",{"_66":310,"_68":311},"9788293233237",{"_72":312,"_74":313,"_235":314,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":315,"_94":310,"_95":96,"_99":79,"_100":316,"_102":310,"_103":317,"_105":167,"_109":79,"_110":318,"_112":319,"_114":320,"_116":321,"_118":322,"_120":323,"_122":324,"_124":325,"_128":129,"_130":172,"_134":326,"_136":327,"_138":220},[333],[154],[330],"SMTTE-modellen er et pedagogisk verktøy for barnehage, skole, høgskole og PPT. SMTTE brukes til planlegging, gjennomføring og analyse av læringsarbeid: undervisning, utviklingsarbeid, veiledning, kompetanse- utvikling, prosjektarbeid, IOP og problemløsning. Iakttakelse av relevante tegn på fremgang står sentralt i SMTTE. Modellen har fått stor utbredelse i Danmark. Forfatteren Hallvard Håstein er rådgiver i pedagogiske fag, med undervisningspraksis bl.a fra grunnskole, høgskole og universitet.",320,[149],"a679b686-820b-42c7-adbf-7a2e726627e4",166,"BB","Din ramme Galleberg og Galleri Galleberg","4397","2017-08-02",2017,[329],[328],"SMTTE : en struktur for pedagogisk oppmerksomhet","Undervisningsmetoder","Galleberg forl.",{"_102":331,"_13":332},"678967","Håstein, Hallvard",{"_13":334,"_158":335},"Veiga, Allan","Illustratør",{"_66":337,"_68":338},"9788245011074",{"_72":339,"_74":340,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":341,"_94":337,"_95":96,"_99":79,"_100":342,"_102":337,"_103":343,"_105":167,"_109":79,"_110":344,"_112":146,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":345,"_122":216,"_124":346,"_128":129,"_130":172,"_134":347,"_136":348,"_138":140},[349],[154],"Barnehagepolitiske og pedagogiske dokumenter fremhever retten til medvirkning, samtidig som begrepet oppfattes ulikt i praksis. Medvirkning i barnehagen problematiserer og nyanserer hva barns rett til medvirkning kan innebære i barnehagefeltet.\\n\\nBoken bygger på nettverksprosjektet Barns medvirkning i et relasjonelt perspektiv – fokus på de yngste i barnehagen. Her har deltagerne nærmet seg medvirkningstematikken fra forskjellige vinkler og med ulike tilnærminger, men ut fra en felles interesse om å fremme en posisjon hvor de yngste i barnehager blir møtt med verdighet. Boken har bidrag fra alle seks delprosjektene.\\n\\nBerit Bae er professor i barnehagepedagogikk ved Høgskolen i Oslo og Akershus.\\n\\nBidragsytere:\\nAnne Tove Fennefoss (Universitetet i Agder)\\nBerit Grindland (Universitetet i Stavanger)\\nKirsten E. Jansen (Universitetet i Agder)\\nNina Johannesen (Høgskolen i Østfold)\\nAnne Myrstad (Universitetet i Tromsø)\\nNinni Sandvik (Høgskolen i Østfold)\\nToril Sverdrup (Universitetet i Tromsø)\\n\\nOMTALE\\n«Jeg vil sterkt rose denne boken for praktfulle innspill om problemene med å realisere barnas rett til medvirkning. Det er god grunn til å gratulere førskolelærerne med disse forskningsbidrag som det skal bli vanskelig å komme utenom når nye læringsplaner for barnehagene skal utformes.»\\nTore Frost i Første steg\\n\\n«Artikkelforfatterne presenterer ulike metodologiske tilnærminger til utforsking av kompleksiteten i medvirkningsbegrepet, og presenterer et mangfold av praksisrelevant kunnskap. Og dette er en styrke ved boka som gjør den aktuell både for studenter, praksisfeltet, førskolelærerutdannere og myndigheter på lokalt og statlig nivå. (...) Tekster i denne boka kan i ulik grad yte motstand mot den reduksjonistiske måte å tenke om og gjøre barnehagepraksiser på.»\\nBrit Nordbrønd i Pedagogisk Bokorm",459,[149],"8a6753b9-2b61-444d-89c9-fb6374e4fea0","2011-12-23",[253],[140],"Medvirkning i barnehagen : potensialer i det uforutsette",{"_13":350,"_158":159},"Bae, Berit",{"_66":359,"_68":375},[353],{"_66":354,"_68":355},"9788245028270",{"_72":356,"_74":357,"_76":77,"_78":79,"_80":358,"_82":83,"_84":359,"_86":79,"_89":360,"_92":93,"_94":354,"_95":96,"_97":240,"_99":79,"_100":292,"_102":354,"_103":361,"_105":106,"_107":362,"_109":79,"_110":363,"_112":364,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":246,"_122":247,"_124":365,"_128":129,"_130":131,"_132":366,"_134":367,"_136":368,"_138":139},[371,372,373],[302,370],[254],"9788245016956","Denne antologien er forankret i forskningsprosjektet Blikk for barn, som retter søkelyset mot de yngste barna i barnehagen. Prosjektet søker kunnskap om ulike sider ved de yngste barnas dagligliv, livskvalitet og innhold i barnehagen, og har et fokus på estetikk. Artiklene i Blikk fra barnehagen representerer mange stemmer som på ulike måter presenterer forskningsbasert kunnskap om barnehagen som en viktig arena for de yngste barna. Forfatterne tar også opp strukturelle forhold ved norske barnehager i dag. Målet med forskningsprosjektet og med boken er å utvikle kunnskap som kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for de yngste barna i norske barnehager.\\nTona Gulpinar er billedkunstner og høgskolelektor i forming. Hun har opptrådt og hatt utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Hennes forskningsfelt er rettet mot barns møter med samtidskunst. Innenfor forskningsprosjektet Blikk for barn samarbeider hun med Leif Hernes, og de setter fokus på møtene som oppstår gjennom en performance. Leif Hernes er koreograf og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst og barn under 3 år. Nina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har publisert flere artikler og fagbøker, nasjonalt og internasjonalt, blant annet om barns rettigheter og posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn har hun særlig fokus på forskning om barns «well-being».",[149,150],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2016","1094b374-6e64-453d-a2d6-4792826a5c1b",281,[253],[141],[301,369],"Blikk fra barnehagen","Kunstformer","Kunst og kultur",{"_13":374,"_158":159},{"_13":308,"_158":159},{"_13":306,"_158":159},"Gulpinar, Tona",{"_72":376,"_74":377,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":378,"_94":359,"_95":96,"_99":79,"_100":379,"_102":359,"_103":380,"_105":167,"_107":381,"_109":79,"_110":363,"_112":364,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":382,"_122":383,"_124":384,"_128":129,"_130":172,"_132":385,"_134":386,"_136":368,"_138":140},[387,388,389],[302,370],"Denne antologien er forankret i forskningsprosjektet Blikk for barn, som retter søkelyset mot de yngste barna i barnehagen. Prosjektet søker kunnskap om ulike sider ved de yngste barnas dagligliv, livskvalitet og innhold i barnehagen, og har et fokus på estetikk. Artiklene i Blikk fra barnehagen representerer mange stemmer som på ulike måter presenterer forskningsbasert kunnskap om barnehagen som en viktig arena for de yngste barna. Forfatterne tar også opp strukturelle forhold ved norske barnehager i dag.\\n\\nMålet med forskningsprosjektet og med boken er å utvikle kunnskap som kan bidra til å gjøre hverdagen bedre for de yngste barna i norske barnehager.\\n\\nTona Gulpinar er billedkunstner og høgskolelektor i forming. Hun har opptrådt og hatt utstillinger både nasjonalt og internasjonalt. Hennes forskningsfelt er rettet mot barns møter med samtidskunst. Innenfor forskningsprosjektet Blikk for barn samarbeider hun med Leif Hernes, og de setter fokus på møtene som oppstår gjennom en performance.\\n\\nLeif Hernes er koreograf og professor ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Han har gjennom årene koreografert for både store og små scener nasjonalt og internasjonalt, og har medvirket i en lang rekke bøker om barn og kunst. Hans forskning har i stor grad rettet seg mot kunst og barn under 3 år.\\n\\nNina Winger er førsteamanuensis i pedagogikk ved høgskolen i Oslo og Akershus. Hun har publisert flere artikler og fagbøker, nasjonalt og internasjonalt, blant annet om barns rettigheter og posisjoner i pedagogiske institusjoner. I Blikk for barn har hun særlig fokus på forskning om barns «well-being».",499,[149,150],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2019","2016-03-29",2016,[253],[141],[301,369],{"_13":374,"_158":159},{"_13":308,"_158":159},{"_13":306,"_158":159},{"_66":420,"_68":421},[392],{"_66":393,"_68":394},"9788245033342",{"_72":395,"_74":396,"_76":77,"_78":79,"_80":397,"_82":83,"_84":398,"_86":79,"_89":399,"_92":93,"_94":393,"_95":96,"_97":240,"_99":79,"_100":400,"_102":393,"_103":401,"_105":106,"_107":402,"_109":79,"_110":403,"_112":404,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":405,"_122":247,"_124":406,"_128":129,"_130":131,"_132":407,"_134":408,"_136":409,"_138":139},[412,413,414,415],[411,154],[254],"9788245032758","God ledelse er en viktig forutsetningfor å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva ergod ledelse i denne sammenheng?\\n\\nForfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærendebarnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykki arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordanlede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i etlærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hosbarn?\\n\\nBoka, som nå er revidert, er skrevet for studenter i styrerutdanningen og forledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskereinnenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som erinteressert i ledelse i barnehagen. I denne reviderte utgaven av boka har vierstattet artikkelen «Et organisasjonsperspektiv på ledelse av en lærendebarnehage» med artikkelen «Godt faglig skjønn og utvikling av barnehagen som enlærende organisasjon».\\n\\nSissel Mørreaunet er førstelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds MinneHøgskole for barnehagelærerutdanning (DMMH).\\n\\nKjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag ogDronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning.\\n\\nKari Hoås Moen er dosent ved Dronning Mauds Minne Høgskole forbarnehagelærerutdanning.\\n\\nEva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved OsloMet.\\n\\nØvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton,Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.",485,[149],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2019","e87a84f6-9254-4c0d-9ed7-99a39688373a",302,"2019-08-26",[253],[141],[140,410],"Ledelse av en lærende barnehage","Ledelse og ledelsesteknikker","Økonomi og ledelse",{"_13":419,"_158":159},{"_13":418,"_158":159},{"_13":417,"_158":159},{"_13":416,"_158":159},"Skogen, Eva","Moen, Kari Hoås","Gotvassli, Kjell-Åge","Mørreaunet, Sissel","9788245013740",{"_74":422,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":423,"_94":420,"_95":96,"_99":79,"_100":424,"_102":420,"_103":425,"_105":167,"_109":79,"_110":403,"_112":101,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":426,"_122":427,"_124":428,"_128":129,"_130":429,"_132":430,"_134":431,"_136":409,"_138":140},[411,154],"God ledelse er en viktig forutsetning for å utvikle høy kvalitet på det pedagogiske arbeidet i barnehagen. Men hva er god ledelse i denne sammenheng? Forfatterne drøfter dette ut fra sentrale spørsmål som: Hvordan lede en lærende barnehage? Hvordan motivere personalet til å opprettholde et høyt læringstrykk i arbeidet? Hvordan lede veiledning av personalet for å fremme læring? Hvordan lede pedagogisk utviklingsarbeid, kvalitetsutvikling og aksjonslæring i et lærende fellesskap? Hvordan utøve en pedagogisk ledelse som fremmer læring hos barn? Boka er skrevet for studenter i styrerutdanningen og for ledelsesstudier i barnehagelærerutdanningen. Den er også relevant for forskere innenfor barnehageledelse, for barnehagestyrere, barnehageeiere og alle som er interessert i ledelse i barnehagen. Sissel Mørreaunet er høyskolelektor i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning(DMMH). Kjell-Åge Gotvassli er professor i ledelse ved Høgskolen i Nord-Trøndelag og Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Kari Hoås Moen er førstelektor ved Dronning Mauds Minne Høgskole for barnehagelærerutdanning. Eva Skogen har vært førstelektor ved barnehagelærerutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus. Øvrige bidragsytere er Carl Fredrik Dons, Per Tore Granrusten, Tove Lafton, Yngve Skjæveland, Berit Irene Vannebo og Wenche Aasen.",429,[149,150],"2014-09-05",2014,[253],"41",[141],[140,410],{"_66":433,"_68":434},"9788245011265",{"_72":435,"_74":436,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":437,"_94":433,"_95":96,"_99":79,"_100":209,"_102":433,"_103":438,"_105":167,"_109":79,"_110":439,"_112":440,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":441,"_122":442,"_124":443,"_128":129,"_130":172,"_134":444,"_136":445,"_138":140},[446,447,448,449],[302],"Barnehagens arkitektur og fysiske miljø har betydning for den pedagogiske virksomheten. Boken belyser hva som fremmer gode fysiske rammer for lek, læring, omsorg og danning. Den inneholder både forskningsbaserte og praktisk orienterte bidrag om betydningen av steder og rom i barnehagen. Målgruppe er førskolelærer- og arkitektstudenter, pedagogisk personale, arkitekter, byggherrer, forvaltere og alle som har interesse for barnehagerommets utvikling og muligheter.\\n\\nRedaktører er Atle Krogstad, førsteamanuensis, Dronning Mauds Minne Høgskolen, førsteamanuensis Geir K. Hansen, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU, førsteamanuensis og seniorforsker Karin Høyland, Fakultet for arkitektur og billedkunst, NTNU / SINTEF Byggforsk, og Thomas Moser, professor ved Høgskolen i Vestfold (Barnehagesenteret).\\n\\nOMTALE\\n\\n«For å utvikle barnehagens fysiske miljø trengs det mer kunnskap om hvordan arkitektur og pedagogikk kan samspille slik at de kan bidra til å fremme barnehagens pedagogiske mål. Denne boka kan gi oss noen tankevekkere i forhold til akkurat dette (...)»\\nBerit Johansen i Pedagogisk bokorm 4/2012\\n\\n«Vi får innsikt i verdifulle tanker rundt temaet, og dermed god mulighet til å reflektere over hvordan vi selv ønsker å bruke rommene på en støttende måte. (...) Les og bli inspirert, og få rommene i barnehagen til å jobbe med dere!»\\nGrethe Sivertsen i Første steg 2/2012",[149],"cbfcbfbc-aaec-4d6d-96d2-4bba3d6aad90",309,"2012-02-16",2012,[253],[301],"Rom for barnehage : flerfaglige perspektiver på barnehagens fysiske miljø",{"_13":453,"_158":159},{"_13":452,"_158":159},{"_13":451,"_158":159},{"_13":450,"_158":159},"Moser, Thomas","Høyland, Karin","Hansen, Geir K.","Krogstad, Atle",{"_66":455,"_68":456},"9788204137715",{"_74":457,"_235":458,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":459,"_91":460,"_94":455,"_95":96,"_99":79,"_100":461,"_102":455,"_103":462,"_105":167,"_109":79,"_110":463,"_112":464,"_114":169,"_116":189,"_118":190,"_120":465,"_122":466,"_124":467,"_128":129,"_130":468,"_134":469,"_136":470,"_138":140},[154],[471,472],"Boka har to stemmer, men forfatterne liker å tenke at det handler om å synge tostemt. De synger samme sang, men de to stemmene utfyller hverandre og gir en annen lyd enn om de skulle prøvd å synge likt. Forfatterne bygger på egne og studenters erfaringer med arbeid med småbarn og bruker filosofi for å sette erfaringer inn i nye og utfordrende rammer. Denne boka er ikke ment som en fasit i hvordan jobbe med medvirkning og små barn, men som inspirasjon og utgangspunkt for diskusjoner i personalgrupper og i førskolelærerutdanninger. Boka er et resultat av nesten tre års samarbeid forfatterne imellom der førskolelærerutdanning og småbarnspedagogikk har stått i fokus. Etter at forfatterne underviste sammen i to år, har de begge nå startet i stipendiatstillinger ved Høgskolen i Østfold og ved Universitetet i Stavanger. Bokas målgruppe er studenter i førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.","

Boka har to stemmer, men forfatterne liker å tenke at det handler om å synge tostemt. De synger samme sang, men de to stemmene utfyller hverandre og gir en annen lyd enn om de skulle prøvd å synge likt. Forfatterne bygger på egne og studenters erfaringer med arbeid med småbarn og bruker filosofi for å sette erfaringer inn i nye og utfordrende rammer. Denne boka er ikke ment som en fasit i hvordan jobbe med medvirkning og små barn, men som inspirasjon og utgangspunkt for diskusjoner i personalgrupper og i førskolelærerutdanninger.

Boka er et resultat av nesten tre års samarbeid forfatterne imellom der førskolelærerutdanning og småbarnspedagogikk har stått i fokus. Etter at forfatterne underviste sammen i to år, har de begge nå startet i stipendiatstillinger ved Høgskolen i Østfold og ved Universitetet i Stavanger.

Bokas målgruppe er studenter i førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehagen.

",489,[149],"ab78629f-7542-4fd0-aa62-ea7c67e27010",104,"2008-07-11",2008,[196],"33",[140],"Små barn og medvirkning : noen perspektiver",{"_102":475,"_13":476},{"_102":473,"_13":474},"39474","Sandvik, Ninni","697711","Johannesen, Nina",{"_66":486,"_68":510},[479],{"_66":480,"_68":481},"9788202637200",{"_70":482,"_74":483,"_235":484,"_76":77,"_78":77,"_80":485,"_82":83,"_84":486,"_86":77,"_87":487,"_89":488,"_91":489,"_92":93,"_94":480,"_95":96,"_97":98,"_99":79,"_100":490,"_102":480,"_103":491,"_105":106,"_107":492,"_109":79,"_110":493,"_112":494,"_114":115,"_116":189,"_118":190,"_120":495,"_122":247,"_124":496,"_126":497,"_128":129,"_130":172,"_132":498,"_134":499,"_136":500,"_138":139},[509],[302],[507],[503,504,505,506],"9788202626693",409,"Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barnrelasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv. Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk. Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen. E-boken tilsvarer 1. trykte utgave, 3. opplag, Oslo: Cappelen Damm, 2023.","

Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barnrelasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv.
Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk.
Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen.
E-boken tilsvarer 1. trykte utgave, 3. opplag, Oslo: Cappelen Damm, 2023.

",209,[149],"1. e-bokutgave, 2. versjon tilsvarer 1. trykte utgave, 3. opplag 2023","8b2e1a96-c1d4-4cb0-b3cd-857b8c08cea3",122,"2019-07-08",[196],[501],[141],[301],"Hverdagshendelsenes pedagogikk : barnehagen sett fra barnehøyde",{"_143":144,"_145":502},133,"aplus","aplusbeta","forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda",{"_102":508,"_13":160},"733809","WCAG v2.1",{"_74":511,"_235":512,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":513,"_91":514,"_94":486,"_95":96,"_99":79,"_100":266,"_102":486,"_103":515,"_105":167,"_107":381,"_109":79,"_110":493,"_112":494,"_114":169,"_116":189,"_118":190,"_120":516,"_122":247,"_124":517,"_128":129,"_130":172,"_132":518,"_134":519,"_136":500,"_138":140},[302],[520],"Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barn-relasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv. Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk. Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen.","

Hverdagshendelsenes pedagogikk handler om betydningen av barn–barn-relasjoner i barnehagen. Barna har kapasitet til å håndtere og forme sitt hverdagsliv i en krevende og kompleks institusjonstilværelse. Boka inneholder beskrivelser av barns skapende og utforskende aktiviteter i frilek som kan inspirere alle som arbeider i barnehager til å observere, forstå og legge bedre til rette for barns sosiale bidrag i barnehagens hverdagsliv.
Noen av temaene som berøres, er lek, vennskap, konflikter og danning. Boka retter dessuten et kritisk blikk mot barnehagen som institusjon. Hvilke handlingsrom gir egentlig barnehagen for barns sosiale utprøvinger? Bokas ambisjon er å la leseren komme så tett som mulig på barns egne opplevelser av sin barnehagehverdag og gi inspirasjon til å forme en pedagogisk praksis med rom for barnas lekende kropper – med andre ord hverdagshendelsenes pedagogikk.
Målgruppa for boka er barnehagelærerstudenter og ansatte i barnehagen.

",[149],"2019-04-05",[196],[141],[301],{"_102":508,"_13":160},{"_66":529,"_68":549},[523],{"_66":524,"_68":525},"9788202628185",{"_72":526,"_74":527,"_76":77,"_78":79,"_80":528,"_82":83,"_84":529,"_86":77,"_87":530,"_89":531,"_91":532,"_92":93,"_94":524,"_95":96,"_97":240,"_99":79,"_100":533,"_102":524,"_103":534,"_105":106,"_107":535,"_109":79,"_110":536,"_112":537,"_114":115,"_116":189,"_118":190,"_120":538,"_122":539,"_124":540,"_126":541,"_128":129,"_130":172,"_132":542,"_134":543,"_136":544,"_138":139},[547],[302],[503,504,505,506],"9788202570453",549,"Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar. Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning. E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.","

Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar.
Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon.

Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.
E-boka tilsvarer 1. trykte utgave. Oslo: Cappelen Damm, 2018.

",299,[149],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2018","9b2195ed-b0e5-4fa6-9f12-2fdc604acb6f",202,"2020-08-04",2020,[196],[545],[141],[301],"Barnehagen som samfunnsinstitusjon",{"_143":144,"_145":546},174,{"_13":548,"_158":159},"Østrem, Solveig",{"_72":550,"_74":551,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":552,"_91":553,"_94":529,"_95":96,"_99":79,"_100":292,"_102":529,"_103":554,"_105":167,"_107":555,"_109":79,"_110":536,"_112":537,"_114":169,"_116":189,"_118":190,"_120":556,"_122":557,"_124":558,"_128":129,"_130":172,"_132":559,"_134":560,"_136":544,"_138":140},[561],[302],"Forfatterne som bidrar i denne forskningsantologien, skriver om barnehagens kompleksitet ut fra forskjellige perspektiver og på bakgrunn av et mangfoldig empirisk materiale. Det er et ønske at innsiktene som presenteres, får betydning når kursen for barnehagen stakes ut, og at de blir gjenstand for en åpen diskusjon der både barnehagelærere, foreldre og politikere deltar. Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon. Det er i dag store forventninger til hva barnehagen kan utrette for samfunnet. Mange er primært opptatt av hvordan den kan gjøre barna klare til å begynne på skolen og til å mestre arbeidslivet i framtiden. Det er likevel bred politisk enighet om at barnehagen skal anerkjenne barndommens egenverdi og ha en helhetlig tilnærming til omsorg, lek, læring og danning.","

Barnehagen har mange og varierte oppgaver, som velferdsordning, som pedagogisk virksomhet og som møtested. Den er både et sted å være og et sted å lære, og den er et sted for lek, livsutfoldelse og demokratisk deltakelse. Det er den mangfoldige helheten som kjennetegner barnehagen som samfunnsinstitusjon.

",[149],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","2018-07-19",2018,[196],[141],[301],{"_13":548,"_158":159},{"_66":563,"_68":564},"9788202231125",{"_74":565,"_235":566,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":567,"_91":568,"_94":563,"_95":96,"_99":79,"_100":569,"_102":563,"_103":570,"_105":167,"_109":79,"_110":571,"_112":572,"_114":169,"_116":189,"_118":190,"_124":573,"_128":129,"_130":172,"_134":574,"_136":575,"_138":140},[154],[576],"Det har tidligere vært en sannhet at småbarn i ett- og toårsalderen ikke har spesielt mye glede av hverandre. I barnehagen leker de ved siden av hverandre, men ikke sammen. Barna trenger først og fremst å knytte seg til en voksen for å føle trygghet og utvikle seg, har småbarnsforskere hevdet. Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv viser Gunvor Løkken at dette synet på små barn må endres. Også de yngste barna er sosiale aktører i sine møter med mennesker, og de skaper sammen en lekekultur som er spesifikk for denne aldersgruppen i barnehagen. En toddler er et lite barn mellom ett og tre år. Ordet er egentlig engelsk og kan oversettes med den som stabber og går. Gunvor Løkken har innført ordet som en faglig betegnelse på norsk fordi hun mener det så godt og presist beskriver det lille småbarnet. Boken er skrevet for førskolelærere i småbarnsavdelinger og for studenter i førskolelærerutdanningen.","

Det har tidligere vært en sannhet at småbarn i ett- og toårsalderen ikke har spesielt mye glede av hverandre.

I barnehagen leker de ved siden av hverandre, men ikke sammen. Barna trenger først og fremst å knytte seg til en voksen for å føle trygghet og utvikle seg, har småbarnsforskere hevdet. Ved hjelp av et fenomenologisk perspektiv viser Gunvor Løkken at dette synet på små barn må endres. Også de yngste barna er sosiale aktører i sine møter med mennesker, og de skaper sammen en lekekultur som er spesifikk for denne aldersgruppen i barnehagen.

En toddler er et lite barn mellom ett og tre år. Ordet er egentlig engelsk og kan oversettes med den som stabber og går. Gunvor Løkken har innført ordet som en faglig betegnelse på norsk fordi hun mener det så godt og presist beskriver det lille småbarnet.

Boken er skrevet for førskolelærere i småbarnsavdelinger og for studenter i førskolelærerutdanningen.

",469,[149],"20e5cda1-a3e2-452e-8672-bf9773e47044",170,[196],[140],"Toddlerkultur : om ett- og toåringers sosiale omgang i barnehagen",{"_102":577,"_13":202},"31360",{"_66":579,"_68":580,"_581":582},"9788215032290",{"_235":583,"_76":79,"_89":584,"_94":579,"_102":579,"_585":586,"_122":247,"_124":587,"_136":588},"source","web",[591,592],"Praksisfellesskap for læring og profesjonsutvikling presenterer forskning om utdanning og læring i praksisfellesskap. Boken viser hvordan lærerutdannere, studenter, grunnskole- og barnehagelærere, samt ledere og eiere av utdanningsinstitusjoner kan samarbeide for å fremme både individuell og felles kunnskapsutvikling på arbeidsplassene. Den er delt i to deler og diskuterer hvordan ulike nivåer i utdanningssystemet blir utfordret av handlingsrom og styring, med målgruppe studenter, lærere og forskere i lærerutdanningene samt praksisfeltets profesjonsutøvere.","languages",[590],[589],"Praksisfellesskap for læring og profesjonsutvikling","Scandinavian University Press (Universitetsforlaget)","no",{"_102":-5,"_13":594},{"_102":-5,"_13":593},"Halvor Bjørnsrud","Liv Gjems",{"_66":628,"_68":638},[597,598],{"_66":623,"_68":624},{"_66":599,"_68":600},"9788245028119",{"_72":601,"_74":602,"_76":77,"_78":79,"_80":603,"_82":83,"_84":604,"_86":79,"_89":605,"_92":93,"_94":599,"_95":96,"_97":240,"_99":79,"_100":606,"_102":599,"_103":607,"_105":106,"_107":608,"_109":79,"_110":609,"_112":610,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":246,"_122":247,"_124":611,"_128":129,"_130":131,"_132":612,"_134":613,"_136":614,"_138":139},[617,618,619],[154,616],[254],"9788232101603","I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. \\n \\nHensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring. I dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst. Bokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst. \\n \\nBlant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm. \\n \\nBoken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år. \\n \\nVibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. \\n \\nIngunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. \\n \\nMay Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. ",589,[149],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2014","eb4c9658-c71b-4830-b7d6-5edba5c41177",533,[253],[141],[140,615],"Utvikling, lek og læring i barnehagen : forskning og praksis","Barne- og utviklingspsykologi","Psykologi",{"_13":622,"_158":159},{"_13":621,"_158":159},{"_13":620,"_158":159},"Drugli, May Britt","Størksen, Ingunn","Glaser, Vibeke","9788245028447",{"_72":625,"_74":626,"_76":77,"_78":79,"_80":627,"_82":83,"_84":628,"_86":79,"_89":605,"_92":93,"_94":623,"_95":184,"_97":240,"_99":79,"_100":209,"_102":623,"_103":629,"_105":106,"_107":630,"_109":79,"_110":609,"_112":631,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":246,"_122":247,"_124":632,"_128":129,"_130":131,"_132":633,"_134":634,"_136":614,"_138":139},[635,636,637],[154,616],[254],"9788245023879",[149],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2018",548,[253],[141],[140,615],{"_13":622,"_158":159},{"_13":621,"_158":159},{"_13":620,"_158":159},{"_72":639,"_74":640,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":641,"_94":628,"_95":184,"_99":79,"_100":642,"_102":628,"_103":643,"_105":167,"_109":79,"_110":609,"_112":631,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":644,"_122":557,"_124":645,"_128":129,"_130":172,"_132":646,"_134":647,"_136":614,"_138":140},[648,649,650],[154,616],"I boken presenteres oppdatert kunnskap om barns utvikling og læring i barnehagen. Her gis en oversikt over de mest anvendte psykologiske teorier som inkluderer både miljøets, biologiens og genetikkens betydning. Hensikten med boken er å fremme en flerfaglig og integrert tilnærming til barns utvikling, lek og læring.\\n\\nI dag er en stor andel av barna i barnehagen under tre år. Tilknytning, stabilitet og kvalitet i samspillet er derfor fremhevet spesielt i denne boka. Forfatterne anlegger en bred forståelse av begrepet utvikling; som en livslang prosess og med mulighet for ny vekst.\\n\\nBokens forfattere er psykologer og pedagoger. Felles for bidragene er deres fokus på tidlig innsats, interaksjon og relasjon samt voksnes betydning for barnets utvikling i en barnehagekontekst.\\n\\nBlant temaer i boken er omsorg, lek og læring; tilknytning; psykisk helse; vennskap; mestring; medvirkning og danning; lykke og livskvalitet; selvregulering; språk, tall- og romforståelse; barnelitteratur; kropp og bevegelse; observasjon og kartlegging; den flerkulturelle barnehagen; foreldresamarbeid, omsorgssvikt; forebygging av mobbing mm.\\n\\nBoken retter seg mot lærere, forskere og studenter i barnehagelærerutdanning, barnevernsutdanning, fysioterapiutdanning og andre profesjonsutdanninger som har fokus på barn og familie. Den er også relevant for praktikere som arbeider tett med barn i alderen 0 5 år.\\n\\nVibeke Glaser er førsteamanuensis i pedagogikk ved Dronning Mauds Minne Høgskole. Hun har publisert en rekke bøker og artikler om foreldrerollen, profesjonalisering av barneoppdragelsen, moderne oppvekst og barns og foreldres rettigheter.\\n\\nIngunn Størksen er utdannet psykolog og er professor i pedagogisk psykologi ved Læringsmiljøsenteret, UiS. Hun har ledet forskning og utviklingsarbeid knyttet til barnehager gjennom flere prosjekter finansiert av Norges Forskningsråd, og er leder av barnehagesenteret FILIORUM ved UiS.\\n\\nMay Britt Drugli er professor i pedagogikk ved RKBU Midt Norge, NTNU og SEPU og Høgskolen i Innlandet. Hun har lang erfaring fra utviklingsarbeid i barnehager og er for tiden involvert i flere forskningsprosjekter på dette området. Tema er små barn, atferdsvansker og psykisk helse i barnehagen.",699,[149],"2018-04-10",[253],[141],[140,615],{"_13":622,"_158":159},{"_13":621,"_158":159},{"_13":620,"_158":159},{"_66":659,"_68":680},[653],{"_66":654,"_68":655},"9788215032634",{"_72":656,"_74":657,"_76":77,"_78":77,"_80":658,"_82":83,"_84":659,"_86":77,"_87":88,"_89":660,"_91":661,"_92":93,"_94":654,"_95":96,"_97":98,"_99":79,"_100":440,"_102":654,"_103":662,"_105":106,"_107":535,"_109":79,"_110":663,"_112":546,"_114":115,"_116":664,"_118":665,"_120":246,"_122":247,"_124":666,"_126":667,"_128":129,"_130":172,"_132":668,"_134":669,"_136":670,"_138":139},[676,677],[154],[503,504,674,675],"9788215027654","Barns rett til medvirkning har vært forankret i barnehageloven siden 2005. Like fullt må vi stadig arbeide for, og ivareta, denne rettigheten. På hvilke måter kan vi tolke og forstå barns rett til medvirkning? Hvordan kan barns rett til medvirkning utspille seg i barnehagen? Og hvordan skal vi reflektere over innholdet og praksisen i barnehagen? Forfatterne av denne boken arbeider ved ulike institusjoner i tilknytning til barnehagen og barnehagelærerutdanningen og bidrar med nye perspektiver på barns medvirkning i barnehagen. Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning er forfattere og redaktører for boken. De øvrige bidragsyterne er Birger Dahl, Hanne Fehn Dahle, Pål Dingstad, Brit Johanne Eide, Randi Evenstad, Anne Greve, Mette Røe Nyhus, Bente Svenning og Nina Winger.","Barns rett til medvirkning har vært forankret i barnehageloven siden 2005. Like fullt må vi stadig arbeide for, og ivareta, denne rettigheten.

På hvilke måter kan vi tolke og forstå barns rett til medvirkning? Hvordan kan barns rett til medvirkning utspille seg i barnehagen? Og hvordan skal vi reflektere over innholdet og praksisen i barnehagen? Forfatterne av denne boken arbeider ved ulike institusjoner i tilknytning til barnehagen og barnehagelærerutdanningen og bidrar med nye perspektiver på barns medvirkning i barnehagen.

Kristin Danielsen Wolf og Sverre Bjørn Svenning er forfattere og redaktører for boken. De øvrige bidragsyterne er Birger Dahl, Hanne Fehn Dahle, Pål Dingstad, Brit Johanne Eide, Randi Evenstad, Anne Greve, Mette Røe Nyhus, Bente Svenning og Nina Winger.",[149],"d0926c1b-dfbb-4cb8-9e34-08c4bc8b31ad","Aschehoug AS","0001",[673],[671],[141],[140],"Perspektiver på barns medvirkning i barnehagen",{"_143":144,"_145":672},185,"Universitetsforlaget","forlag-aschehoug","forlagstilganguf",{"_13":679,"_158":159},{"_13":678,"_158":159},"Svenning, Sverre Bjørn","Wolf, Kristin Danielsen",{"_72":681,"_74":682,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":660,"_91":661,"_94":659,"_95":96,"_99":79,"_100":165,"_102":659,"_103":683,"_105":167,"_107":381,"_109":79,"_110":663,"_112":546,"_114":169,"_116":664,"_118":665,"_120":684,"_122":557,"_124":685,"_128":129,"_130":172,"_132":686,"_134":687,"_136":670,"_138":140},[688,689],[154],[149],"2018-02-21",[673],[141],[140],{"_13":679,"_158":159},{"_13":678,"_158":159},{"_66":699,"_68":724},[692],{"_66":693,"_68":694},"9788215073729",{"_70":695,"_74":696,"_235":697,"_76":77,"_78":79,"_80":698,"_82":83,"_84":699,"_86":77,"_87":379,"_89":700,"_91":701,"_92":93,"_94":693,"_95":96,"_97":98,"_99":79,"_100":702,"_102":693,"_103":703,"_105":106,"_107":704,"_109":79,"_110":705,"_112":706,"_114":115,"_116":664,"_118":665,"_120":707,"_122":123,"_124":708,"_126":709,"_128":129,"_130":131,"_132":710,"_134":711,"_136":712,"_138":713},[509],[616,723],[717,718],[503,504,674,675],"9788215027357","Fredrik, tre år, sitter ofte og leker for seg selv mens han skuler bort på de andre barna. Lisa, fem år, vil ikke kle på seg, vil ikke legge seg og vil ikke sitte pent ved bordet. Vilde, tolv år, føler seg stygg og dum og lukker seg inne på rommet sitt. Hvordan kan vi som voksne hjelpe disse barna? Hva sier vi til Fredrik der han sitter alene i sandkassen? Hvordan setter vi grenser i møte med Lisas selvstendighetskamp? Og hvordan hjelper vi Vilde ut av rommet sitt? Kort sagt, hvordan møte barn på måter som styrker deres selvfølelse, sosiale kompetanse og livsutfoldelse? Med utgangspunkt i eksempler fra våre daglige liv med barn, viser forfatterne hvordan gode relasjonelle møter skapes og hvor skjebnesvangre de blir. Det er i relasjon til den andre at barnet styrker sin evne til å håndtere egne følelser og være trygg i seg selv. Boken bygger på Schibbyes psykodynamiske relasjonsforståelse og viser hvor relevant denne forståelsen er i praksis. Sentrale begreper som går igjen, er anerkjennelse, tilknytning, lytting, følelsesregulering og grensesetting.","Fredrik, tre år, sitter ofte og leker for seg selv mens han skuler bort på de andre barna. Lisa, fem år, vil ikke kle på seg, vil ikke legge seg og vil ikke sitte pent ved bordet. Vilde, tolv år, føler seg stygg og dum og lukker seg inne på rommet sitt.

Hvordan kan vi som voksne hjelpe disse barna? Hva sier vi til Fredrik der han sitter alene i sandkassen? Hvordan setter vi grenser i møte med Lisas selvstendighetskamp? Og hvordan hjelper vi Vilde ut av rommet sitt? Kort sagt, hvordan møte barn på måter som styrker deres selvfølelse, sosiale kompetanse og livsutfoldelse?

Med utgangspunkt i eksempler fra våre daglige liv med barn, viser forfatterne hvordan gode relasjonelle møter skapes og hvor skjebnesvangre de blir. Det er i relasjon til den andre at barnet styrker sin evne til å håndtere egne følelser og være trygg i seg selv.

Boken bygger på Schibbyes psykodynamiske relasjonsforståelse og viser hvor relevant denne forståelsen er i praksis. Sentrale begreper som går igjen, er anerkjennelse, tilknytning, lytting, følelsesregulering og grensesetting.",319,[149],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","ab1dce66-ac53-4952-a787-630207822c19",155,"2024-12-17",[673],[715],[141],[714,615],"Du og barnet : om å skape gode relasjoner med barn","Psykologi ebøker","Familie og relasjoner",{"_143":144,"_145":716},198,{"_102":721,"_13":722},{"_102":719,"_13":720},"691019","Løvlie, Elisabeth","39722","Schibbye, Anne-Lise Løvlie","Samfunnsvitenskap",{"_74":725,"_235":726,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":700,"_91":727,"_94":699,"_95":96,"_99":79,"_100":279,"_102":699,"_103":728,"_105":167,"_107":168,"_109":79,"_110":705,"_112":706,"_114":169,"_116":664,"_118":665,"_120":729,"_122":324,"_124":730,"_128":129,"_130":172,"_132":731,"_134":732,"_136":712,"_138":616},[616,723],[733,734],"Fredrik, tre år, sitter ofte og leker for seg selv mens han skuler bort på de andre barna. Lisa, fem år, vil ikke kle på seg, vil ikke legge seg og vil ikke sitte pent ved bordet. Vilde, tolv år, føler seg stygg og dum og lukker seg inne på rommet sitt.

Hvordan kan vi som voksne hjelpe disse barna? Hva sier vi til Fredrik der han sitter alene i sandkassen? Hvordan setter vi grenser i møte med Lisas selvstendighetskamp? Og hvordan hjelper vi Vilde ut av rommet sitt? Kort sagt, hvordan møte barn på måter som styrker deres selvfølelse, sosiale kompetanse og livsutfoldelse?

Med utgangspunkt i eksempler fra våre daglige liv med barn, viser forfatterne hvordan gode relasjonelle møter skapes og hvor skjebnesvangre de blir. Det er i relasjon til den andre at barnet styrker sin evne til å håndtere egne følelser og være trygg i seg selv.

Boken bygger på Schibbyes psykodynamiske relasjonsforståelse og viser hvor relevant denne forståelsen er i praksis. Sentrale begreper som går igjen, er anerkjennelse, tilknytning, lytting, følelsesregulering og grensesetting.",[149],"2017-04-07",[673],[141],[714,615],{"_102":721,"_13":722},{"_102":719,"_13":720},{"_66":744,"_68":770},[737],{"_66":738,"_68":739},"9788205582811",{"_70":740,"_74":741,"_235":742,"_76":77,"_78":79,"_80":743,"_82":83,"_84":744,"_86":77,"_87":185,"_89":745,"_91":746,"_92":93,"_94":738,"_95":747,"_97":98,"_99":79,"_100":748,"_102":738,"_103":749,"_105":106,"_107":750,"_109":79,"_110":751,"_112":752,"_114":115,"_116":117,"_118":119,"_120":753,"_122":123,"_124":754,"_126":755,"_128":129,"_130":172,"_132":756,"_757":758,"_134":759,"_136":760,"_138":713},[161],[616],[764,765],[152,153],"9788205582804","Denne femte utgaven presenterer aktuelle teorier og ny forskning om barns utvikling, lek, læring og danning. Boka er en kilde til kunnskap om barns helhetlige utvikling og samspill opp gjennom barnehagealder og understreker bildet av barnet som aktør i sitt eget liv, - og i samspill med andre og verden omkring.  Innholdet er organisert etter livstema som representerer de store menneskelige utfordringene barn møter gjennom oppveksten. Tema som omhandler hvordan barn opplever seg selv, samspill med andre og omverdenen blir grundig behandlet og satt inn i en pedagogisk kontekst. Boka gir barnehagelæreren og barnehagelærerstudenten nyttige redskap for å kunne dokumentere barns utvikling og trivsel. Den gir bakgrunn for å kunne analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer i pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning.  Boka er godt knyttet opp til de målene som er skissert i barnehagelærerutdanningens kunnskapsområde «Barns utvikling, lek og læring». ","

Denne femte utgaven presenterer aktuelle teorier og ny forskning om barns utvikling, lek, læring og danning. Boka er en kilde til kunnskap om barns helhetlige utvikling og samspill opp gjennom barnehagealder og understreker bildet av barnet som aktør i sitt eget liv, - og i samspill med andre og verden omkring. 

Innholdet er organisert etter livstema som representerer de store menneskelige utfordringene barn møter gjennom oppveksten. Tema som omhandler hvordan barn opplever seg selv, samspill med andre og omverdenen blir grundig behandlet og satt inn i en pedagogisk kontekst. Boka gir barnehagelæreren og barnehagelærerstudenten nyttige redskap for å kunne dokumentere barns utvikling og trivsel. Den gir bakgrunn for å kunne analysere og reflektere kritisk over profesjonelle og etiske utfordringer i pedagogisk arbeid med barns utvikling, lek, læring og danning. 

Boka er godt knyttet opp til de målene som er skissert i barnehagelærerutdanningens kunnskapsområde «Barns utvikling, lek og læring». 

",5,375,[149],"2. e-bokutgave tilsvarer 5. trykte utgave 2024","c8f5aea5-0c31-4ab9-a132-5f789547c5ee",247,"2024-04-22",[147],[762],[141],"thema_interest_no",[761],[615],"Utviklingspsykologiske perspektiv på barns oppvekst","Barndom",{"_143":144,"_145":763},225,{"_102":768,"_13":769},{"_102":766,"_13":767},"39564","Sataøen, Svein Ole","11576","Askland, Leif",{"_74":771,"_235":772,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":745,"_91":746,"_94":744,"_95":747,"_99":79,"_100":773,"_102":744,"_103":774,"_105":167,"_107":775,"_109":79,"_110":751,"_112":752,"_114":169,"_116":117,"_118":119,"_120":776,"_122":123,"_124":777,"_128":129,"_130":172,"_132":778,"_757":779,"_134":780,"_136":760,"_138":616},[616],[781,782],539,[149],"5. trykte utgave tilsvarer 5. e-bokutgave 2024","2024-05-14",[147],[141],[761],[615],{"_102":768,"_13":769},{"_102":766,"_13":767},{"_66":784,"_68":785},"9788245023954",{"_72":786,"_74":787,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":788,"_94":784,"_95":96,"_99":79,"_100":789,"_102":784,"_103":790,"_105":167,"_109":79,"_110":791,"_112":792,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":793,"_122":557,"_124":794,"_128":129,"_130":172,"_132":795,"_134":796,"_136":797,"_138":140},[798,799,800],[302],"Denne boka handler om hvordan man arbeider med de yngste barna i barnehagen. Dette er en gruppe som iblant blir oversett, til tross for at de utgjør halvparten av alle barna i barnehagens virksomhet. Disse barna har til dels andre omsorgsbehov, andre måter å lære på og andre måter å leke på enn eldre barn. For de ansatte innebærer det større krav og nye utfordringer.\\n\\nBoka har tre overordnede tema:\\n\\n- omsorg, empati og danning\\n\\n- undervisning og barnehagens innhold\\n\\n- forutsetninger for lek og læring\\n\\nKapitlene er illustrert med situasjonsbeskrivelser fra barnehagen, både konkrete eksempler og presentasjon av forskningsstudier. Innholdet bygger på ny forskning og er tilpasset sentrale spørsmål i arbeidet med de yngste barna.\\n\\nBoka retter seg mot vordende barnehagelærere og ansatte i barnehagen. Den kan leses både for sin egen del og for drøfting i utdanningssammenheng eller blant kolleger.\\n\\nIngrid Pramling Samuelsson er knyttet til Göteborgs universitet som professor i pedagogikk, med tidlig alder som spesiale. Agneta Jonsson er lektor i barne- og ungdomsvitenskap ved Högskolan i Kristianstad. Både de og de øvrige forfatterne er på forskjellig vis aktive bidragsytere innen forskningen på småbarnsfeltet.",439,[149],"88090e6b-202e-4bb5-84ef-ec9cf10af856",235,"2018-06-25",[253],[141],[301],"Barnehagens yngste barn : perspektiver på omsorg, læring og lek",{"_13":804,"_158":159},{"_13":803,"_158":159},{"_13":801,"_158":802},"Sjøbu, Ane","Oversetter","Jonsson, Agneta","Pramling Samuelsson, Ingrid",{"_66":806,"_68":807},"9788245006124",{"_72":808,"_74":809,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":810,"_94":806,"_95":96,"_99":79,"_100":811,"_102":806,"_103":812,"_105":167,"_109":79,"_110":813,"_112":814,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_124":815,"_128":129,"_130":172,"_134":816,"_136":817,"_138":220},[818,819,820],[154],"Veiledning i pedagogiske sammenhenger har blitt mer aktuelt de siste årene. Området er omfattende og gjelder både veiledning av elever, lærerstudenter og praktikere. I Veiledning i pedagogisk arbeid finner du bidrag om de fleste områder. Forfatterne har ulike teoretiske utgangspunkt og beskriver veiledning som angår ulike typer veiledere.\\nMange ledende veiledningspedagoger i Norden har bidratt til denne boken. De over tjue bidragene er hver for seg inspirerende og lærerike, og ansporer til fortsatt dialog om veiledningens muligheter og grenser.\\n\\nBoken henvender seg til alle som er interessert i veiledning i skole, utdanning og yrkessammenheng. Først og fremst er den beregnet på de som har fokus på pedagogisk arbeid.\\n\\nVeiledning i pedagogisk arbeid er oversatt fra svensk og redigert av Tomas Kroksmark og Karin Åberg, med nytt forord av Petter Mathisen og Cato R.P. Bjørndal. Boken har også bidrag fra Edvard Pajak, USA.",799,[149],"ad8e164a-0754-4ced-ae3d-f8e7393cc910",396,[253],[221],"Veiledning i pedagogisk arbeid",{"_13":823,"_158":159},{"_13":822,"_158":159},{"_13":821,"_158":802},"Hemmer, Kirsten Jannike","Åberg, Karin","Kroksmark, Tomas",{"_66":832,"_68":852},[826],{"_66":827,"_68":828},"9788245057188",{"_72":829,"_74":830,"_76":77,"_78":79,"_80":831,"_82":83,"_84":832,"_86":79,"_89":833,"_92":93,"_94":827,"_95":96,"_97":98,"_99":79,"_100":834,"_102":827,"_103":835,"_105":106,"_107":836,"_109":79,"_110":837,"_112":706,"_114":115,"_116":213,"_118":214,"_120":838,"_122":839,"_124":840,"_128":129,"_130":131,"_132":841,"_757":842,"_134":843,"_136":844,"_138":139},[846,847,848],[302],[254],"9788245043341","Denne boken utforsker en barnehages arbeid med barns overgang fra hjem til barnehage, mellom avdelinger i barnehagen og videre fra barnehage til SFO og skole. For å skape gode overganger er det behov for mer kunnskap om hvordan personalet kan utvikle en praksis som gir barna erfaringer med meningsfulle sammenhenger. En sentral målsetting i det omtalte forsknings- og utviklingsarbeidet er at barn skal være aktører i prosessen med å skape sammenhenger i overgangene. Boken er et resultat av et fireårig samarbeidsprosjekt mellom en barnehage og forskere ved Universitetet i Sørøst-Norge. Med utgangspunkt i personalets praksisfortellinger belyser boken ulike perspektiver på sammenheng i overgangene. Hensikten er å fremme bevissthet, refleksjon og videre forskning rundt barnehagers arbeid med barns overganger. Boken er relevant for studenter i barnehagelærerutdanningen, barnehagelærere, grunnskolelærere og -studenter som har fokus på begynneropplæring i skolen, SFO-ansatte, lærerutdannere og forskere med fokus på overgangsarbeid.\\n\\nRedaktørene Hilde Dehnæs Hogsnes, June Berger Storli, og Liv Torunn Eik har lang erfaring fra arbeid som barnehagelærere og undervisere i barnehagelærerutdanningen, grunnskolelærerutdanningen og i videreutdanninger for lærere i barnehage og skole. I tillegg har alle tre relevant erfaring som forskere på feltet boka omhandler.",315,[149],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2025","491c9bb5-460d-4828-b321-9786a21bc370","2025-01-10",2025,[253],[141],[845],[301],"Arbeid med overganger i barnehagen : å skape sammenheng for og med barn","Skolestart",{"_13":851,"_158":159},{"_13":850,"_158":159},{"_13":849,"_158":159},"Eik, Liv Torunn","Storli, June Berger","Hogsnes, Hilde Dehnæs",{"_72":853,"_74":854,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":833,"_94":832,"_95":96,"_99":79,"_100":241,"_102":832,"_103":855,"_105":167,"_107":856,"_109":79,"_110":837,"_112":706,"_114":169,"_116":213,"_118":214,"_120":857,"_122":839,"_124":858,"_128":129,"_130":172,"_132":859,"_757":860,"_134":861,"_136":844,"_138":140},[862,863,864],[302],[149],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2025","2025-01-07",[253],[141],[845],[301],{"_13":851,"_158":159},{"_13":850,"_158":159},{"_13":849,"_158":159},{"_66":866,"_68":867},"9788215017808",{"_72":868,"_74":869,"_76":79,"_78":79,"_86":79,"_89":870,"_94":866,"_95":96,"_99":79,"_100":279,"_102":866,"_103":871,"_105":167,"_109":79,"_110":872,"_112":873,"_114":169,"_116":664,"_118":665,"_120":874,"_122":875,"_124":876,"_128":129,"_130":877,"_134":878,"_136":879,"_138":220},[881],[154],"Denne artikkelsamlingen formidler en del av resultatene fra PRAKSISFoU (Program for praksisrettet FoU for barnehage, grunnopplæring og lærerutdanning), som ble initiert av Kunnskapsdepartementet i 2005, og som avsluttes i 2011. Artiklene er skrevet dels av prosjektlederne og dels av prosjektmedarbeiderne. De inneholder både teoretisk og metodisk refleksjon og empirisk baserte resultater fra det praktiske arbeidet. Hensikten med programmet har vært å bedre relasjonen mellom praksisfeltet og dets institusjoner og de som har sitt virke i lærerutdanningene. Forfatterne legger derfor spesiell vekt på endringsprosesser, eventuelt hva som kan hindre at endringer og forbedringer finner sted. Boka er delt i tre: Lærernes medvirkning - Barns medvirkning - Elevers medvirkning",[149],"5c0eb7a4-d118-4587-87c9-d5f051784efe",234,"2010-11-01",2010,[673],"40",[880],"Læring og medvirkning","Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning",{"_13":882,"_158":159},"Aamotsbakken, Bente",{"_66":884,"_68":885},"9788215005430",{"_74":886,"_235":887,"_76":79,"_78":79,"_86":77,"_89":888,"_91":889,"_94":884,"_95":96,"_99":79,"_100":165,"_102":884,"_103":890,"_105":167,"_109":79,"_110":891,"_112":892,"_114":169,"_116":664,"_118":665,"_124":893,"_128":129,"_130":172,"_134":894,"_136":895,"_138":140},[154],[896],"\"Et levende blikk\" retter søkelyset mot observasjon av det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Boka ser på observasjon av det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Denne metoden - samspillsobservasjon - er en serie med observasjoner under veiledning. Boka er et bidrag i det viktige, men vanskelige arbeidet å øke bevisstheten og forståelsen når det gjelder de aller yngste barnehagebarna og deres samspillsbehov. Boka henvender seg særlig til studenter i førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehager. Den kan også brukes som inspirasjonskilde for andre profesjonsutdanninger som ønsker å utvide sin forståelse av samspillet mellom barn og voksne gjennom samspillsobservasjonens usedvanlige læreprosess. Gerd Abrahamsen er førsteamanuensis emerita i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger og har i mange år vært leder for fordypningsenheten Småbarnspedagogikk. Abrahamsen har skrevet en rekke artikler om små barns samspillsbehov og de voksnes samspillsevne i barnehagesammenheng. Hun har gitt ut lærebøkene Det nødvendige samspillet (Tano-Aschehoug 1997 )og Et levende blikk (Universitetsforlaget 2004), og har utviklet en observasjonsmetode, kalt «Samspillsobservasjon», knyttet til relasjonen mellom barn og voksne.","\"Et levende blikk\" retter søkelyset mot observasjon av det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen.
Boka ser på observasjon av det daglige samspillet mellom barn og voksne i barnehagen. Denne metoden - samspillsobservasjon - er en serie med observasjoner under veiledning. Boka er et bidrag i det viktige, men vanskelige arbeidet å øke bevisstheten og forståelsen når det gjelder de aller yngste barnehagebarna og deres samspillsbehov.

Boka henvender seg særlig til studenter i førskolelærerutdanningen og ansatte i barnehager. Den kan også brukes som inspirasjonskilde for andre profesjonsutdanninger som ønsker å utvide sin forståelse av samspillet mellom barn og voksne gjennom samspillsobservasjonens usedvanlige læreprosess.

Gerd Abrahamsen er førsteamanuensis emerita i pedagogikk ved Universitetet i Stavanger og har i mange år vært leder for fordypningsenheten Småbarnspedagogikk. Abrahamsen har skrevet en rekke artikler om små barns samspillsbehov og de voksnes samspillsevne i barnehagesammenheng. Hun har gitt ut lærebøkene Det nødvendige samspillet (Tano-Aschehoug 1997 )og Et levende blikk (Universitetsforlaget 2004), og har utviklet en observasjonsmetode, kalt «Samspillsobservasjon», knyttet til relasjonen mellom barn og voksne.",[149],"16c871c9-302d-41df-8eaf-ce1d06213d19",175,[673],[140],"Et levende blikk : samspillsobservasjon som metode for læring",{"_102":897,"_13":898},"10329","Abrahamsen, Gerd",{"_11":900,"_13":901,"_19":902},"usn-tilleggsutdanning-i-barnehagepedagogikk-kfb","Tilleggsutdanning i barnehagepedagogikk (KFB)",[903],{"_11":904,"_905":906,"_13":907},"usn","shortName","USN","Universitetet i Sørøst-Norge",{"_11":904,"_905":906,"_13":907},"currentUser",{"_922":79,"_923":924,"_925":926,"_927":79,"_928":79,"_929":79,"_930":79,"_931":79,"_932":-5,"_933":934,"_935":936},"ENV",{"_914":915,"_916":917,"_918":919,"_920":921},"consentObject","ENDPOINT_HOST","https://allvit.no","NODE_ENV","production","INTERCOM_APP_ID","lolpg6cc","ALLVIT_FRONTEND_ENV","prod","signedIn","user",{"_102":937,"_938":937,"_939":937,"_940":941,"_942":943,"_944":-7,"_945":946,"_947":948,"_949":950,"_951":952,"_953":954,"_955":956,"_957":958,"_959":-7,"_960":-7,"_961":-7,"_962":-7},"cart",[],"userHasActiveSubscriptions","userHasActiveAPlusSubscription","userHasSubscriptionWithAutomaticRenewal","subscriptionExpiresWithinTwoWeeks","subscriptionExpiresWithinFiveDays","subscriptionExpiresAt","additionalUserData",{},"recentBooks",[],"","firstName","lastName","loginEmail","__missing__","loginMethod","__unknown__","consents","allActions",[],"bokskyaEmails",[],"contactEmails",[],"idpEmails",[],"onboardActions",[],"created","1970-01-01T00:00:00Z","organisation",{"_963":79,"_964":79,"_965":-7},"hasPublisherAccess","publisher","phone","roles","isOrganisationUser","increasedPrivacy","seats"]