Boka byr på praksisnære metodebeskrivelser til arbeid med mennesker som strever med livet sitt. Den er aktuell for alle fagfolk som arbeider systematisk og målrettet med barn, ungdom og familier, poliklinisk eller innenfor rammen av en institusjon. Den er også relevant for studenter innen helse- og sosialfag, lærerutdanning eller psykologi.

Denne 3.utgaven er en betydelig omarbeidet versjon av førsteutgaven fra 2010, og gir en grundigere redegjørelse for teorier, samt en oppdatert innføring i forskningsfunn knyttet til behandling av barn og familier, i og utenfor institusjon.

",[270,271,272,273],{"_11":230,"_69":231},{"_11":233,"_69":234},{"_11":236,"_69":237},{"_11":239,"_69":240},[243],[130],415,[139],[248],[148],[252],[282],{"_201":202,"_203":283},272,"c1f536fc-606a-46cd-a8d6-56b8f5635e52",1,"2022-02-03T23:00:00Z",[288],{"_69":259,"_161":260},"1. e-bokutgave tilsvarer 3. trykte utgave 2022",[291,292],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",{"_98":294,"_176":315},{"_100":295,"_102":296},"9788215060033",{"_11":295,"_117":297,"_119":298,"_121":299,"_227":300,"_123":241,"_125":304,"_128":306,"_131":132,"_133":307,"_135":8,"_136":8,"_137":308,"_140":309,"_146":310,"_104":295,"_149":311,"_151":312,"_153":313,"_155":314,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Miljøterapi med barn og unge : organisasjonen som terapeut","Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling. Gjennom teori, forskning og eksempler på praktisk erfaring viser forfatteren hvordan organisering kan føre til endring. Han presenterer synspunkter på hvordan organisasjonskulturen kan fremme eller hindre miljøterapeutisk arbeid.\\n\\nLarsen forklarer hvordan samspillsforståelse setter oss i stand til å forstå barn og unge, hvordan den miljøterapeutiske institusjonen virker, og hvordan vi kan samarbeide bedre med foreldre og nettverk. Videre beskriver han perspektivene tilknytning, tillit og trygghet.\\n\\nI denne 4. utgaven av boken går Larsen mer i dybden på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen. Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Videre beskriver han hvordan miljøterapeutisk ledelse og tillit til ledelsen er en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet.\\n\\nBoken er godt egnet for studenter innenfor helse- og sosialfag og yrkesutøvere som er opptatt av å utvikle og forbedre det miljøterapeutiske tilbudet til barn og unge. Den vil også være av interesse for dem som arbeider med miljøterapi i andre grupper.\\n\\nErik Larsen er psykologspesialist. Han har vært professor i barn og unges oppvekstmiljø, og er en nestor innen miljøterapi.","
Larsen forklarer hvordan samspillsforståelse setter oss i stand til å forstå barn og unge, hvordan den miljøterapeutiske institusjonen virker, og hvordan vi kan samarbeide bedre med foreldre og nettverk. Videre beskriver han perspektivene tilknytning, tillit og trygghet.

I denne 4. utgaven av boken går Larsen mer i dybden på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen. Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Videre beskriver han hvordan miljøterapeutisk ledelse og tillit til ledelsen er en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet.

Boken er godt egnet for studenter innenfor helse- og sosialfag og yrkesutøvere som er opptatt av å utvikle og forbedre det miljøterapeutiske tilbudet til barn og unge. Den vil også være av interesse for dem som arbeider med miljøterapi i andre grupper.

Erik Larsen er psykologspesialist. Han har vært professor i barn og unges oppvekstmiljø, og er en nestor innen miljøterapi.]]>",[301],{"_11":302,"_69":303},"29609","Larsen, Erik",[305],"Scandinavian University Press",[130],419,[139],[248],[148],"20041101130356_fridef",4,"2022-01-06T23:00:00Z",201,[316],{"_100":317,"_102":318},"9788215060040",{"_11":317,"_117":297,"_119":319,"_121":320,"_227":321,"_123":241,"_125":323,"_184":185,"_128":324,"_131":187,"_133":188,"_189":190,"_191":192,"_135":193,"_136":193,"_137":325,"_140":326,"_146":327,"_198":328,"_104":317,"_149":330,"_206":295,"_151":152,"_153":331,"_155":314,"_165":8,"_166":8,"_211":332,"_167":213,"_169":170,"_171":193,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_214":333,"_175":193},"Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling. Gjennom teori, forskning og eksempler på praktisk erfaring viser forfatteren hvordan organisering kan føre til endring. Han presenterer synspunkter på hvordan organisasjonskulturen kan fremme eller hindre miljøterapeutisk arbeid. Larsen forklarer hvordan samspillsforståelse setter oss i stand til å forstå barn og unge, hvordan den miljøterapeutiske institusjonen virker, og hvordan vi kan samarbeide bedre med foreldre og nettverk. Videre beskriver han perspektivene tilknytning, tillit og trygghet. I denne 4. utgaven av boken går Larsen mer i dybden på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen. Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Videre beskriver han hvordan miljøterapeutisk ledelse og tillit til ledelsen er en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet. Boken er godt egnet for studenter innenfor helse- og sosialfag og yrkesutøvere som er opptatt av å utvikle og forbedre det miljøterapeutiske tilbudet til barn og unge. Den vil også være av interesse for dem som arbeider med miljøterapi i andre grupper. Erik Larsen er psykologspesialist. Han har vært professor i barn og unges oppvekstmiljø, og er en nestor innen miljøterapi.","Miljøterapi er å organisere og legge til rette for forandring og utvikling. Gjennom teori, forskning og eksempler på praktisk erfaring viser forfatteren hvordan organisering kan føre til endring. Han presenterer synspunkter på hvordan organisasjonskulturen kan fremme eller hindre miljøterapeutisk arbeid.

Larsen forklarer hvordan samspillsforståelse setter oss i stand til å forstå barn og unge, hvordan den miljøterapeutiske institusjonen virker, og hvordan vi kan samarbeide bedre med foreldre og nettverk. Videre beskriver han perspektivene tilknytning, tillit og trygghet.

I denne 4. utgaven av boken går Larsen mer i dybden på miljøterapeutisk arbeid og miljøterapeutrollen. Temaer som tillit, makt og utvikling av relasjoner er utviklet videre. Videre beskriver han hvordan miljøterapeutisk ledelse og tillit til ledelsen er en nødvendig forutsetning for det terapeutiske arbeidet.

Boken er godt egnet for studenter innenfor helse- og sosialfag og yrkesutøvere som er opptatt av å utvikle og forbedre det miljøterapeutiske tilbudet til barn og unge. Den vil også være av interesse for dem som arbeider med miljøterapi i andre grupper.

Erik Larsen er psykologspesialist. Han har vært professor i barn og unges oppvekstmiljø, og er en nestor innen miljøterapi.",[322],{"_11":302,"_69":303},[127],[130],[139],[248],[148],[329],{"_201":202,"_203":204},"47076520-75dd-4134-a033-7b7ff9ef556c","2022-01-02T23:00:00Z","2. e-bokutgave tilsvarer 4. trykte utgave 2022",[216,217,218,219],{"_98":335},{"_100":336,"_102":337},"9788215014074",{"_11":336,"_117":338,"_119":339,"_227":340,"_123":344,"_125":345,"_128":346,"_131":347,"_133":348,"_135":8,"_136":8,"_137":349,"_140":350,"_104":336,"_149":351,"_151":285,"_153":352,"_155":353,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Samfunnets stebarn","Boken handler om hvordan barn uten forsørgere har blitt behandlet av det offentlige og av private organisasjoner. Boken består av åtte frittstående deler som forteller om barn som har vært alt fra politiske prosjekter til barnevernsnomader. Har noter, litteratur og stikkord.",[341],{"_11":342,"_69":343},"18625","Ericsson, Kjersti",2009,[127],[130],"Sosiologi",379,[139],[347],"20090604152332_maiken","2009-04-28T22:00:00Z",199,{"_98":355},{"_100":356,"_102":357},"9788215023526",{"_11":356,"_117":358,"_119":359,"_121":360,"_123":361,"_125":362,"_128":363,"_131":132,"_133":365,"_135":8,"_136":8,"_137":366,"_140":367,"_104":356,"_149":368,"_151":285,"_153":369,"_155":370,"_157":371,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Barnevernets brennpunkt : beslutninger og beslutningsgrunnlag i barnevernet","Beslutningsgrunnlag og beslutninger i barnevernet er det gjennomgående temaet. Det belyses med teori, empiri og praktiske arbeidsmodeller.\\nBarnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier.\\n\\nBoka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.\\n\\nBokas redaktører:\\nIngunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning.\\nReidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..","Barnevernets innsats for barn, unge og deres familier går via beslutninger. Politiske føringer, juridiske bestemmelser og barnevernsarbeiderens kunnskapssyn har betydning for hvilke avveininger som legges til grunn for beslutningene. Brennpunkt er et begrep fra realfag og blir gjerne brukt om et punkt eller senter, og beslutninger kan ses på som utslagsgivende punkt i barnevernets arbeid. Kapitlene spenner fra teoretiske og normative analyser, via arbeidsmodeller for praksis til empiriske studier.

Boka er beregnet for studenter ved bachelor i barnevern og sosialt arbeid, og for studenter på masternivå. Boka er også aktuell for praktikere og andre som er opptatt av barnevernfaglig arbeid.

Bokas redaktører:
Ingunn T. Ellingsen er sosionom og førsteamanuensis ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Hun har erfaring fra barnevernsarbeid både som praktiker og gjennom undervisning og forskning.
Reidar S. Østerhaug er cand.polit med hovedfag i sosialpedagogikk og dosent ved institutt for sosialfag ved Universitetet i Stavanger. Han har lang erfaring fra barnevernfaglig undervisning og forskning..]]>",2014,[127],[130,364],"Nynorsk",459,[139],[248],"20150105110050766","2014-11-20T23:00:00Z",195,[372,374],{"_69":373,"_161":162},"Ellingsen, Ingunn Tollisen",{"_69":375,"_161":162},"Østerhaug, Reidar S.",{"_98":377},{"_100":378,"_102":379},"9788215008592",{"_11":378,"_117":380,"_119":381,"_121":382,"_123":383,"_125":384,"_128":385,"_131":386,"_133":387,"_135":8,"_136":8,"_137":388,"_140":390,"_104":378,"_149":392,"_151":285,"_153":393,"_155":394,"_157":395,"_400":401,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Profesjonsstudier","Hva konstituerer en profesjon, hva er forskningsfeltets sentrale dimensjoner, på hvilke måter kan man tilnærme seg dette feltet og hvordan forholder profesjonsstudier seg til ulike vitenskaplige disipliner og til profesjonsfagene?\\nProfesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.\\n\\nDenne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.\\n\\nDette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.\\n\\nSagt om Profesjonsstudier:\\n\\n«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.\\n\\n«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.\\n\\n«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.\\n\\n«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.\\n\\n«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.\\n\\n«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.","Profesjonene er mektige yrkesgrupper. De fordeler store samfunnsressurser, og de har definisjonsmakt. De tar beslutninger, ofte på grunnlag av skjønn, med store konsekvenser for menneskers ve og vel. Derfor er profesjonene også omstridte. Det stilles spørsmål ved kvaliteten på det de gjør, og ved deres evne til å holde orden i eget hus. Innad i profesjonene diskuteres forholdet mellom teoretisk og praktisk kunnskap, og hvordan kvalifiseringen bør foregå.

Denne boken gir en oversikt over profesjonsstudier som forskningsfelt. Kapittel for kapittel belyses sentrale aspekter ved profesjoner og profesjonsutøvelse. Boken springer ut fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Bidragene er organisert rundt fem hovedtemaer: profesjonsstrid, profesjonsbetingelser, profesjonsutøvelse, profesjonsutøverne og generelle teoretiske perspektiver.

Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.

Sagt om Profesjonsstudier:

«Grundig og godt om forsking på profesjonar. (...) Alt i alt - dette er ei bok som eg er viss på at eg kjem til å bruke som referansetekst i lange tider framover.» Geir Sverre Braut i Journalen 4-08.

«La det være sagt med en gang: Dette er en imponerende utgivelse, med hensyn til omfang, faglig bredde og faglig dybde.» Professor Lars Monsen i Bedre Skole 4/08.

«Alt i alt er dette en bok med mange spennende, ulike og utfordrende perspektiver på profesjoner og profesjonsforskning. Her finnes mange fruktbare aspekter for den som vil forske på profesjoner i kirken, forholdet mellom dem, utdanningene og profesjonenes vilkår.» Geir Afdal i Tidsskrift for Teologi og Kirke nr. 1 2010.

«La det med en gang være sagt: Profesjonsstudier er blitt en vellykket bok.(...) Det vil trolig ikke ta lang tid før Profesjonsstudier finnes på de fleste pensumlister der profesjonsutdanning står i sentrum.» Nils Gilje, UiB, i Tidsskrift for velferdsforskning nr. 4, 2009.

«Det produktive miljøet rundt Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo har født en artikkelsamling som sannsynligvis innebærer et hamskifte for profesjonsforskningen i Norge. Samlingen gir en bred oversikt over sentrale spørsmål og innsikter fra profesjonsforskningen.» Tom Skauge i Fontene Forskning 1/09.

«... denne bokas brede tilnærming kan bidra til å vise relevansen av profesjonsforskning for et bredt publikum av forskere, studenter og profesjonsutøvere, og flere av kapitlene kan spore til studier som øker innsikten og forståelsen av profesjoners rolle og virkemåte.» Anne Homme og Kari Ludvigsen i Tidsskrift for kjønnsforskning.]]>",2008,[127],[130],"Samfunnsvitens. fag, diverse",629,[389],"Pedagogikk og lærerutdanning",[391],"Pedagogikk","20080318092541_mali","2008-03-06T23:00:00Z",444,[396,398],{"_69":397,"_161":162},"Molander, Anders",{"_69":399,"_161":162},"Terum, Lars Inge","series",[402],{"_11":403,"_69":380},"20130422153447_heidi",{"_98":405},{"_100":406,"_102":407},"9788245017953",{"_11":406,"_117":408,"_119":409,"_227":410,"_123":417,"_125":418,"_128":420,"_131":421,"_133":422,"_135":8,"_136":8,"_137":423,"_140":424,"_104":406,"_149":426,"_151":285,"_153":427,"_155":428,"_157":429,"_165":8,"_166":8,"_167":435,"_169":436,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Siviliserende institusjoner : om idealer og distinksjoner i oppdragelse","I Siviliserende institusjoner rettes søkelyset mot forholdet mellom samfunn og oppdragelse gjennom antropologiske undersøkelser i barnehager, skoler og familier. Barnehagelærere, grunnskolelærere og foreldre lærer barn å moderere sine følelsesuttrykk, respektere andres grenser og samtidig «være seg selv», slik at de kan inngå i fellesskap i institusjonene og i samfunnet. Oppdragelsen forteller imidlertid også barn om kulturelle distinksjoner mellom mennesker, og dermed om sosiale og moralske hierarkier i samfunnet. Boken viser at noen barn reagerer med motstand og distanserer seg fra samfunnets siviliseringsprosjekt.",[411,414],{"_11":412,"_69":413},"718143","Gilliam, Laura",{"_11":415,"_69":416},"718142","Gulløv, Eva",2015,[419],"Fagbokforlaget",[130],"Generell pedagogikk",509,[389],[425],"Skoler og førskoler","20150819141543884","2015-07-16T22:00:00Z",338,[430,433],{"_69":431,"_161":432},"Bach, Dil","Medforfatter",{"_69":434,"_161":432},"Olwig, Karen Fog","Vigmostad & Bjørke AS","0522",{"_98":438,"_176":460},{"_100":439,"_102":440},"9788245034004",{"_11":439,"_117":441,"_119":442,"_227":443,"_123":124,"_125":450,"_128":451,"_131":132,"_133":348,"_135":8,"_136":8,"_137":452,"_140":454,"_146":456,"_104":439,"_149":457,"_151":285,"_153":458,"_155":459,"_165":8,"_166":8,"_167":435,"_169":436,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Skriv gode dokumenter i velferdstjenestene","Møteinnkallinger, referater, observasjoner, utredninger, vedtak, sms og chat er eksempler på dokumenter som skrives i barnevern, Nav og andre velferdstjenester. Dokumenter som er godt skrevet, bidrar til rettssikkerheten til den som mottar hjelp. Tekster som er respektfulle og enkle å forstå, sikrer bedre samarbeid. Denne boken gir kunnskap som sosialarbeidere kan bruke for å skrive godt.\\nForfatterne har intervjuet brukere og ansatte i barnevern, Nav og omsorgstjenester. Denne erfaringskunnskapen og dokumenter som disse har skrevet eller mottatt, er grunnlaget for boken. Dokumentene er sakprosa og har ulike funksjoner. Kunnskap om tekstkulturer, sjangere og metaforer er derfor nyttig når vi skriver. Mye av det faglige arbeidet i velferdstjenestene handler om å utøve skjønn. Kunnskap om hva skjønn er og hvordan det kan beskrives, er nødvendig for at det skal bli enklere å vise sammenhengen mellom beskrivelser, analyser, vurderinger og beslutninger. Det kan være en fordel å skrive mer sammen med den du skriver om. I tillegg til relevant kunnskap er det nødvendig å trene for å kunne skrive gode dokumenter. Boken inneholder derfor skriveråd, øvelser, refleksjonsoppgaver og gruppeoppgaver.\\nBoken er skrevet til studenter som skal bli barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Den er også nyttig for ansatte i velferdstjenestene.\\nWenche Bjørnebekk er forlagsredaktør for helse- og sosialfag i Universitetsforlaget. Hun er vernepleier med mellomfag psykologi og master i sosialt arbeid. Bjørnebekk har arbeidet i barnevernet, i ungdomspsykiatrien og i forbundsledelsen i FO. Hun har tidligere skrevet bok om ungdom og kroppspress.\\nKate Mevik er dosent emeritus ved Nord universitet. Hun er barnevernspedagog og sosiolog, og har i mange år undervist barnevernspedagogstudenter. Hun har tidligere arbeidet i barne- og ungdomspsykiatrien. Mevik har skrevet lærebøker og artikler om foreldre og barns møter med psykiatri og barnevern, og om vold mot barn med et særlig fokus på disse barnas rettigheter.",[444,447],{"_11":445,"_69":446},"717905","Bjørnebekk, Wenche",{"_11":448,"_69":449},"662390","Mevik, Kate",[419],[130],[453,139],"Språk, litteratur og medievitenskap",[248,455],"Skrive- og redigeringsguider",[148],"20230308110804819","2023-02-20T23:00:00Z",202,[461],{"_100":462,"_102":463},"9788245054637",{"_11":462,"_117":441,"_119":464,"_227":465,"_123":468,"_125":469,"_184":185,"_128":470,"_131":187,"_133":471,"_189":190,"_191":192,"_135":193,"_136":193,"_137":472,"_140":473,"_146":474,"_104":462,"_149":475,"_206":439,"_151":285,"_153":476,"_155":459,"_165":8,"_166":8,"_211":477,"_167":478,"_169":479,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_214":480,"_175":8},"Møteinnkallinger, referater, observasjoner, utredninger, vedtak, sms og chat er eksempler på dokumenter som skrives i barnevern, Nav og andre velferdstjenester. Dokumenter som er godt skrevet, bidrar til rettssikkerheten til den som mottar hjelp. Tekster som er respektfulle og enkle å forstå, sikrer bedre samarbeid. Denne boken gir kunnskap som sosialarbeidere kan bruke for å skrive godt.\\n\\nForfatterne har intervjuet brukere og ansatte i barnevern, Nav og omsorgstjenester. Denne erfaringskunnskapen og dokumenter som disse har skrevet eller mottatt, er grunnlaget for boken. Dokumentene er sakprosa og har ulike funksjoner. Kunnskap om tekstkulturer, sjangere og metaforer er derfor nyttig når vi skriver.\\n\\nMye av det faglige arbeidet i velferdstjenestene handler om å utøve skjønn. Kunnskap om hva skjønn er og hvordan det kan beskrives, er nødvendig for at det skal bli enklere å vise sammenhengen mellom beskrivelser, analyser, vurderinger og beslutninger. Det kan være en fordel å skrive mer sammen med den du skriver om. I tillegg til relevant kunnskap er det nødvendig å trene for å kunne skrive gode dokumenter. Boken inneholder derfor skriveråd, øvelser, refleksjonsoppgaver og gruppeoppgaver.\\n\\nBoken er skrevet til studenter som skal bli barnevernspedagoger, sosionomer og vernepleiere. Den er også nyttig for ansatte i velferdstjenestene.\\n\\nWenche Bjørnebekk er forlagsredaktør for helse- og sosialfag i Universitetsforlaget. Hun er vernepleier med mellomfag psykologi og master i sosialt arbeid. Bjørnebekk har arbeidet i barnevernet, i ungdomspsykiatrien og i forbundsledelsen i FO. Hun har tidligere skrevet bok om ungdom og kroppspress.\\n\\nKate Mevik er dosent emeritus ved Nord universitet. Hun er barnevernspedagog og sosiolog, og har i mange år undervist barnevernspedagogstudenter. Hun har tidligere arbeidet i barne- og ungdomspsykiatrien. Mevik har skrevet lærebøker og artikler om foreldre og barns møter med psykiatri og barnevern, og om vold mot barn med et særlig fokus på disse barnas rettigheter.",[466,467],{"_11":445,"_69":446},{"_11":448,"_69":449},2024,[419],[130],369,[453,139],[248,455],[148],"16095b9d-998d-49c9-8e1d-680377997bec","2024-10-17T22:00:00Z","1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","Fagbokforlaget Akademisk","2710",[481],"forlag-fagbokforlaget-akademisk",{"_98":483,"_176":506},{"_100":484,"_102":485},"9788215019314",{"_11":484,"_117":486,"_119":487,"_121":488,"_123":489,"_125":490,"_128":491,"_131":386,"_133":492,"_135":8,"_136":8,"_137":493,"_140":494,"_146":496,"_104":484,"_149":497,"_151":285,"_153":498,"_155":499,"_157":500,"_400":504,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Profesjonsstudier II","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?\\nDenne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.\\n\\nProfesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.\\n\\nOgså denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.]]>",2013,[127],[130],469,[389],[495],"Høyere utdanning",[148],"20130422153432_heidi","2013-02-18T23:00:00Z",183,[501,502],{"_69":397,"_161":162},{"_69":503,"_161":162},"Smeby, Jens-Christian",[505],{"_11":403,"_69":380},[507],{"_100":508,"_102":509},"9788215049120",{"_11":508,"_117":486,"_119":510,"_121":511,"_123":512,"_125":513,"_184":514,"_128":515,"_131":516,"_133":517,"_189":190,"_191":192,"_135":193,"_136":193,"_137":518,"_140":519,"_146":520,"_198":521,"_104":508,"_149":524,"_206":484,"_151":285,"_153":525,"_155":499,"_157":526,"_400":529,"_165":8,"_166":8,"_211":531,"_167":213,"_169":170,"_171":193,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_214":532,"_533":534,"_175":193},"Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte? Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk. Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre. Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.","Samfunnet blir stadig mer avhengig av spesialisert, teoretisk kunnskap, og profesjonene forventes å besitte slik kunnskap. I tillegg til å forvalte kunnskap rår de over store samfunnsressurser, har definisjonsmakt og tar beslutninger som ofte har store konsekvenser for menneskers ve og vel. Dette gjør profesjonene til omstridte yrker. Har de den kompetansen de påberoper seg og forvalter de sitt samfunnsmandat på en ansvarlig måte?

Denne boken er, som tittelen signaliserer, en oppfølger til Profesjonsstudier (red. Molander og Terum 2008). Den første boken var et forsøk på å sirkle inn profesjonsstudier som forskningsfelt ved å presentere oversiktsartikler om sentrale temaer. Boken hadde preg av å være en «håndbok» og var tenkt som et referanseverk.

Profesjonsstudier II har en annen karakter. Den inneholder profesjonsstudier og er i mindre grad en bok om profesjonsstudier. Bidragene i den første delen drøfter grunnlaget for profesjoner og profesjonsutøvelse: hva betyr det å være ekspert, kan vi stole på skjønnet, hvordan kan skjønnsutøvelse kvalitetssikres og hvilke kompetansekrav reiser det flerkulturelle samfunnet. Den andre delen består av bidrag som belyser ulike sider ved velferdsstatens profesjoner: hvordan de rekrutteres og lønnes, hvordan de styres, styrer og prioriterer ressurser, hvordan de oppfatter sitt mandat og hvordan profesjonalisering og frivillig engasjement i det sivile samfunnet forholder seg til hverandre.

Også denne boken kommer fra det aktive forskningsmiljøet ved Senter for profesjonsstudier ved Høgskolen i Oslo og Akershus, og forfatterne representerer et bredt fagspekter. Dette er en bok for alle som er opptatt av profesjoner og profesjonsutdanning, for studenter og lærere, forskere og profesjonsutøvere.",2020,[127],"PDF",[130],"Samfunnsvitens. fag, diverse ebøker",339,[389],[495],[148],[522],{"_201":202,"_203":523},204,"933def86-b49e-41f2-baaa-2997c2f2a3a8","2020-10-05T22:00:00Z",[527,528],{"_69":397,"_161":162},{"_69":503,"_161":162},[530],{"_11":403,"_69":380},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2013",[216,217,218,219],"rendition_flags",{"_535":193,"_536":8,"_537":8,"_538":193},"hasToc","readyForRAG","readyForAudio","hasPageNumbers",{"_98":540,"_176":562},{"_100":541,"_102":542},"9788215041926",{"_11":541,"_117":543,"_119":544,"_121":545,"_123":546,"_125":547,"_128":548,"_131":132,"_133":549,"_135":8,"_136":8,"_137":550,"_140":551,"_146":553,"_104":541,"_149":554,"_151":285,"_153":555,"_155":556,"_157":557,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Møter mellom minoriteter og barnevernet","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.\\n\\nNår barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.\\n\\nI boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.\\n\\nBokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","
Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.]]>",2021,[127],[130],439,[139],[142,552],"Etniske minoriteter og multikulturelle studier",[148],"20200320142531469","2021-03-01T23:00:00Z",189,[558,560],{"_69":559,"_161":162},"Berg, Berit",{"_69":561,"_161":162},"Paulsen, Veronika",[563],{"_100":564,"_102":565},"9788215041902",{"_11":564,"_117":543,"_119":566,"_121":567,"_123":546,"_125":568,"_184":185,"_128":569,"_131":187,"_133":570,"_189":190,"_191":192,"_135":193,"_136":193,"_137":571,"_140":572,"_146":573,"_198":574,"_104":564,"_149":577,"_206":541,"_151":285,"_153":578,"_155":556,"_157":579,"_165":8,"_166":8,"_211":582,"_167":213,"_169":170,"_171":193,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_214":583,"_175":193},"En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet. Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn. I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter. Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.","En bok for å styrke barnevernets forståelse og praksis i møte med mennesker som tilhører minoriteter i det norske samfunnet.

Når barn og foreldre med minoritetsbakgrunn møter barnevernet, møter de ikke bare den hjelpen og mulige makten som andre i befolkningen. De møter også representanter for majoriteten i samfunnet. Det kan gjøre møtene ekstra utfordrende, enten familiene har samisk eller somalisk bakgrunn.

I boka diskuteres myter og realiteter, forståelser og forforståelser, frykten for barnevernet, individsensitivitet og kultursensitivitet, kommunikasjon med tolkebehov, akuttarbeid, foreldresamarbeid, dialoggrupper, fattigdom og organisasjonssamarbeid. Boka baserer seg på forskning og praksis og gir den kunnskapen studenter i barnevern og sosialt arbeid, og fagpersoner i barnevernsfeltet har behov for når de møter mennesker som tilhører minoriteter.

Bokas redaktører er Berit Berg og Veronika Paulsen. Øvrige bidragsytere er Marte Fylkesnes, Younas Mohammad-Roe, Hilde Fiva Buzungu, Marianne Rugkåsa, Ingunn Skjesol, Stina Svendsen, Elizabeth Langeland Gracia, Merete Saus, Sofie Lunga og Kari Hagatun.",[127],[130],349,[139],[142,552],[148],[575],{"_201":202,"_203":576},210,"f77f1e25-9193-469c-a18d-d8ad4a5395df","2021-02-25T23:00:00Z",[580,581],{"_69":559,"_161":162},{"_69":561,"_161":162},"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2021",[216,217,218,219],{"_98":585},{"_100":586,"_102":587},"9788202218188",{"_11":586,"_117":588,"_119":589,"_121":590,"_227":591,"_123":595,"_125":596,"_128":598,"_131":599,"_133":600,"_135":8,"_136":8,"_137":601,"_140":602,"_104":586,"_149":604,"_151":285,"_155":605,"_157":606,"_400":610,"_165":8,"_166":8,"_211":614,"_167":615,"_169":616,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Forelesninger om regjering og styringskunst","For filosofen Michel Foucault er makt et relasjonelt, produktivt og allestedsnærværende fenomen, men det antar forskjellige former alt etter sin konkrete sammenheng. Makten må derfor studeres som et konkret fenomen.\\n\\nI norsk Foucault-resepsjon, som presenteres i bokens innledning, er Foucault spesielt kjent for sine studier av makt som disiplinering, i institusjoner som anstalter, klinikker og skoler.\\n\\nMot slutten av sitt liv viet han imidlertid også mye tid til en annen maktform enn disiplinering, nemlig det han kalte gouvernementalité, her oversatt med regjering. Mot slutten av europeisk middelalderen vokser det frem et samfunn mellom kongen og hans undersåtter. Dette samfunnet må styres indirekte. I de tre forelesningene som presenteres her analyserer Foucault de historiske handlingsbetingelsene som muliggjorde en slik indirekte styringsform. Den liberale stat, som i stor grad støtter seg på indirekte regjering, vil i følge Focault støte på en sentral utfordring: hva gjør man med dem som ikke klarer å styre seg selv? Dette spørsmålet taler direkte til dagens politiske ordskifte, der nyliberalisme og globaliseringprosesser står sentralt.\\n\\nNr. 42 i Cappelens upopulære skrifter.","",[592],{"_11":593,"_69":594},"19920","Foucault, Michel",2002,[597],"Cappelen Damm akademisk",[130],"Statsvitenskap / politikk / forvaltning",299,[139],[603],"Politikk og regjering","20030109093727_liv",120,[607],{"_69":608,"_161":609},"Neumann, Iver B.","Oversetter",[611],{"_11":612,"_69":613},"150000553","Cappelens upopulære skrifter","Forord av Iver B. Neumann","Cappelen Damm AS","0008",{"_98":618},{"_100":619,"_102":620},"9788215059808",{"_11":619,"_117":621,"_119":622,"_121":623,"_123":124,"_125":624,"_128":625,"_131":421,"_133":626,"_135":8,"_136":8,"_137":627,"_140":628,"_104":619,"_149":631,"_151":285,"_153":632,"_155":633,"_157":634,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Handlingsrom i utdanningsprofesjoner","I denne boken ser vi på handlingsrom innenfor skole, barnehage og høyere utdanning. Gjennom å utforske ulike handlingsrom diskuteres balansen mellom styring og ledelse, mellom tillit og kontroll og nye muligheter for profesjonelt ansvar. Det settes søkelys på hvordan faglig autonomi, myndighet og handlingsrom er satt under press fra politisk styring og kontroll.\\nForfatterne problematiseres hvordan lederrollen er omskrevet til i hovedsak å gjelde administrative og økonomiske forhold. Her ses det blant annet på hvordan dagens markeds- og konkurranseorienterte ledelses- og styringsdiskurs har bidratt til en for ensidig forståelse av ledelse og styring. Ved å undersøke hvordan styring og ledelse kan fremme ansvarlighet og tillit framfor kontroll og konkurranse, drøfter forfatterne hvordan spenningene mellom ledelse og styring kan settes i spill på nye måter og skape nye muligheter for handlingsrom og kvalitet i profesjonsutøvelsen.\\nBokens målgruppe er studenter, lærere, forskere og profesjonsutøvere i barnehage, skole og høyere utdanning.\\nRedaktører for boken er Mattias Øhra og Kristin Rydjord Tholin.\\nØvrige bidragsytere er Pernille Jansen Berg, Halvor Bjørnsrud, Trond Frigstad, Liv Gjems, Hilde Therese Løvig-Larsen, Reidun Larsen, Ingvild Østvedt Moen, Grete Nesset og Svend Nilsen.","Forfatterne problematiseres hvordan lederrollen er omskrevet til i hovedsak å gjelde administrative og økonomiske forhold. Her ses det blant annet på hvordan dagens markeds- og konkurranseorienterte ledelses- og styringsdiskurs har bidratt til en for ensidig forståelse av ledelse og styring. Ved å undersøke hvordan styring og ledelse kan fremme ansvarlighet og tillit framfor kontroll og konkurranse, drøfter forfatterne hvordan spenningene mellom ledelse og styring kan settes i spill på nye måter og skape nye muligheter for handlingsrom og kvalitet i profesjonsutøvelsen.
Bokens målgruppe er studenter, lærere, forskere og profesjonsutøvere i barnehage, skole og høyere utdanning.
Redaktører for boken er Mattias Øhra og Kristin Rydjord Tholin.
Øvrige bidragsytere er Pernille Jansen Berg, Halvor Bjørnsrud, Trond Frigstad, Liv Gjems, Hilde Therese Løvig-Larsen, Reidun Larsen, Ingvild Østvedt Moen, Grete Nesset og Svend Nilsen.]]>",[127],[130],529,[389],[629,630],"Skoleadministrasjon og -organisering","Undervisningsmetoder","20230425134655255","2023-06-14T22:00:00Z",161,[635,637],{"_69":636,"_161":162},"Øhra, Mattias",{"_69":638,"_161":162},"Tholin, Kristin Rydjord",{"_98":640,"_176":662},{"_100":641,"_102":642},"9788215067308",{"_11":641,"_117":643,"_119":644,"_121":645,"_123":124,"_125":646,"_128":647,"_131":648,"_133":649,"_135":8,"_136":8,"_137":650,"_140":651,"_146":653,"_104":641,"_149":654,"_151":285,"_153":655,"_155":656,"_157":657,"_165":8,"_166":8,"_167":168,"_169":170,"_171":8,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_175":8},"Barnevernsrett : en fremstilling, analyse og vurdering av barnevernsloven 2021","Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven.\\n\\nDe elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.\\n\\nBokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.\\n\\nForfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.\\n\\nMålgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.\\n\\nRedaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.","
De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.

Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.

Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.

Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.

Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.]]>",[127],[130],"Jus",669,[648,139],[652,142],"Familierett",[148],"20230901161003682","2023-09-17T22:00:00Z",627,[658,660],{"_69":659,"_161":162},"Stang, Elisabeth Gording",{"_69":661,"_161":162},"Sandberg, Kirsten",[663],{"_100":664,"_102":665},"9788215067650",{"_11":664,"_117":643,"_119":666,"_121":667,"_123":124,"_125":668,"_184":185,"_128":669,"_131":670,"_133":671,"_189":190,"_191":192,"_135":193,"_136":193,"_137":672,"_140":673,"_146":674,"_198":675,"_104":664,"_149":678,"_206":641,"_151":285,"_153":679,"_155":387,"_157":680,"_165":8,"_166":8,"_211":477,"_167":213,"_169":170,"_171":193,"_172":8,"_173":8,"_174":8,"_214":683,"_175":193},"Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven. De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter. Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser. Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken. Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett. Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.","Barnevernsrett er en rettsvitenskapelig antologi om barnevernsloven av 2021. Det er den første samlede publikasjonen fra det norske barnerettslige miljøet som gir en grundig og analytisk gjennomgang av den nye barnevernsloven.

De elleve forfatterne er forskere innen barnerett og menneskerettigheter, og flertallet av forfatterne har skrevet doktoravhandlinger i barnevernsrett. Antologiprosjektet er et samarbeid mellom fire universiteter.

Bokens første del redegjør for utviklingstrekk, relevante menneskerettigheter, barnevernets organisering og grunnprinsippene. Del 2 behandler barnevernets tiltak. Del 3 tar for seg saksbehandlingsreglene i barnevernstjenesten og barneverns- og helsenemnda og tilsyn med barnevernet. Del 4 omhandler forholdet mellom barnevernstjenesten og sentrale samarbeidende instanser.

Forfatterne foretar en grundig redegjørelse for og analyse av bestemmelsene i barnevernsloven, den forutgående lovprosessen, hvilke endringer som er gjort i forhold til barnevernloven av 17. juli 1992, og hvorfor. Nyere Høyesterettspraksis og praksis fra EMD er behandlet og drøftet. Boken inneholder også rettspolitiske vurderinger og diskusjoner, og samfunnsvitenskapelig forskningslitteratur trekkes inn. Betydningen av et rettighetsbasert barnevern er et gjennomgående fokus i boken.

Målgruppen for boken er advokater, forskere, ansatte i barnevernet, studenter og alle andre som arbeider med eller interesserer seg for barnevernsrett.

Redaktører for boken er Kirsten Sandberg og Elisabeth Gording Stang. Øvrige bidragsytere er Lena Bendiksen, Karsten Brynildsrud, Ragnhild Collin-Hansen, Trude Haugli, Julia Köhler-Olsen, Mons Oppedal, Randi Sigurdsen, Christian B. Sørensen og Karl Harald Søvig.",[127],[130],"Jus ebøker",559,[648,139],[652,142],[148],[676],{"_201":202,"_203":677},347,"c03d5a0a-5653-4090-bec3-23c5980a9e79","2023-09-18T22:00:00Z",[681,682],{"_69":659,"_161":162},{"_69":661,"_161":162},[216,217,218,219],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MBVA400Vurderinger og beslutningsprosesser i barnevernet

Emne: MBVA400
Vurderinger og beslutningsprosesser i barnevernet