Denne boka handler om lærerens ledelse i klasserommet og den interaksjonen som foregår mellom lærere og elever. I første del fokuseres det på hvordan lærer-elev-interaksjoner på ulike måter fremmer elevenes motivasjon og deres sosiale og faglige læring. I bokas andre del vises det hvordan skolen som organisasjon kan støtte lærernes arbeid med å utvikle god klasseromspraksis. Slik presenterer boka ny kunnskap både om ledelse i klasserommet, klasseromsinteraksjoner, undervisningskvalitet og om hvordan skolen som organisasjon kan støtte en god ledelse i klasserommene.

Forfatterne sammenstiller teori og forsking og tar utgangspunkt i ny kunnskap utviklet gjennom forskingsprosjektet Classroom Interaction for Enhanced Student Learning (CIESL) som dreier seg om forskning på undervisningskvalitet, klasseromsinteraksjon, ledelse i klasserommet og profesjonell utvikling. Deres funn blir satt sammen med teori og tidligere forsking på feltet, og disse danner igjen grunnlag for drøftinger av praksisutøvelse i klasserommet og videreutvikling av praksis og mer forsking.

Boka er viktig for utdanningsforskere, masterstudenter, skoleledere, lærere og andre som er interessert i skole og utdanning.

",[131,209],"60c295fd-48cb-40e5-ae1b-459ab64f6314",220,"Cappelen Damm AS","0008","2020-06-23",2020,[274],"Cappelen Damm akademisk",[154],[277],"Pedagogikk","Ledelse i klasserommet : undervisningskvalitet fra teori til praksis",[280],{"_99":281,"_101":282},"9788202686482",{"_195":283,"_108":286,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":287,"_175":176,"_177":256,"_122":264,"_205":265,"_179":180,"_103":281,"_124":125,"_181":290,"_126":8,"_127":291,"_11":281,"_129":292,"_132":293,"_134":8,"_135":267,"_137":268,"_139":269,"_141":270,"_143":294,"_145":272,"_147":295,"_244":296,"_150":151,"_152":299,"_155":300,"_159":278,"_161":253},[284,285],{"_68":260,"_199":200},{"_68":262,"_199":200},[110],[233,234,288,289],"forlag-cappelen-damm-akademisk","forlagstilgangcda","PDF",309,[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2020","2020-11-24",[274],[297],{"_247":248,"_249":298},195,[154],[277],{"_97":302},{"_99":303,"_101":304},"9788215050980",{"_195":305,"_108":314,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":317,"_205":318,"_103":303,"_124":125,"_126":8,"_127":319,"_11":303,"_129":320,"_134":8,"_135":324,"_137":325,"_139":213,"_141":214,"_143":326,"_145":327,"_147":328,"_150":151,"_152":329,"_330":331,"_155":333,"_159":336,"_161":337},[306,308,310,312],{"_68":307,"_199":200},"Jølle, Lennart",{"_68":309,"_199":200},"Larsen, Ann Sylvi",{"_68":311,"_199":200},"Otnes, Hildegunn",{"_68":313,"_199":200},"Aa, Leiv Inge",[315,316],"Språk, litteratur og medievitenskap","Forskning og metode","Morsmålsfaget er stort og mangfoldig og omfatter mange deldisipliner. Det utgjør et «fagmassiv», som lærere, lærerutdannere og forskere må orientere seg i. I denne antologien er det samlet 13 artikler som demonstrerer eksempler på hvordan det både kan undervises i og forskes på morsmålsfaget. Boka inneholder artikler innenfor språkdidaktikk, litteraturdidaktikk og skrivedidaktikk og har empiri fra alle nivå i utdanningssystemet i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Antologien speiler også at morsmålsfaget er i stadig bevegelse, og nye disipliner kommer til. Derfor har vi for eksempel med bidrag som digital skriving i sosiolingvistisk perspektiv, sanglyrikk som multimodalt uttrykk og pedagogisk transspråking. Antologien har blitt til i etterkant av en nordisk konferanse om morsmålsdidaktikk ved NTNU, Trondheim, i 2019. Konferansekomiteen var den samme som redaksjonen for denne antologien. Både konferansen og boka inngår i en rekke slike arrangement som går på omgang i morsmålsdidaktikkmiljøene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det felles nordiske nettverket har navnet Nordisk nettverk for morsmålsdidaktisk forskning (NNMF).","Morsmålsfaget er stort og mangfoldig og omfatter mange deldisipliner. Det utgjør et «fagmassiv», som lærere, lærerutdannere og forskere må orientere seg i. I denne antologien er det samlet 13 artikler som demonstrerer eksempler på hvordan det både kan undervises i og forskes på morsmålsfaget.

Boka inneholder artikler innenfor språkdidaktikk, litteraturdidaktikk og skrivedidaktikk og har empiri fra alle nivå i utdanningssystemet i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Antologien speiler også at morsmålsfaget er i stadig bevegelse, og nye disipliner kommer til. Derfor har vi for eksempel med bidrag som digital skriving i sosiolingvistisk perspektiv, sanglyrikk som multimodalt uttrykk og pedagogisk transspråking.

Antologien har blitt til i etterkant av en nordisk konferanse om morsmålsdidaktikk ved NTNU, Trondheim, i 2019. Konferansekomiteen var den samme som redaksjonen for denne antologien. Både konferansen og boka inngår i en rekke slike arrangement som går på omgang i morsmålsdidaktikkmiljøene i Norge, Sverige, Danmark og Finland. Det felles nordiske nettverket har navnet Nordisk nettverk for morsmålsdidaktisk forskning (NNMF).",499,[321,131,209,322,323],"Flerspråklig","Dansk","Svensk","a8cc177d-ceb1-4c5d-8977-7171b8c55093",313,"2021-10-08",2021,[218],[154],"thema_geo_no",[332],"Norden, Skandinavia",[334,335],"Språkundervisning og språkopplæring: morsmål eller førstespråk","Forskning og informasjon","Morsmålsfaget som fag og forskningsfelt i Norden","Språkvitenskap",{"_97":339,"_162":365},{"_99":340,"_101":341},"9788245049169",{"_108":342,"_111":344,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":351,"_103":340,"_124":125,"_126":8,"_127":352,"_11":340,"_129":353,"_132":354,"_134":8,"_135":355,"_137":356,"_139":140,"_141":142,"_143":357,"_145":358,"_147":359,"_150":151,"_152":360,"_155":361,"_159":364,"_161":223},[110,343],"Matematikk og naturvitenskap",[345,348],{"_11":346,"_68":347},"715888","Klemp, Torunn",{"_11":349,"_68":350},"708105","Nilssen, Vivi Lisbeth","Matematisk språk og tenkning utvikles gjennom aktiviteter som fremmer resonnement, argumentasjon og begrunnelse. Denne boka viser hvordan lærerstudenter og lærere kan jobbe med dette.\\n\\nVi vet at mange elever og lærere syns at det er utfordrende å jobbe med matematiske samtaler. Denne boka viser at det ligger mye faglig og didaktisk arbeid i forkant av samtalene for at de skal lykkes. Noen av spørsmålene som diskuteres, er hva det vil si å jobbe som matematikere i skolen, hvilke oppgaver som særlig egner seg for diskusjon og utforskning, hva det vil si å støtte elevenes egen tankeutvikling og hvordan elevenes eget arbeid kan brukes i inkluderende helklassesamtaler.\\n\\nBoka er skrevet for lærere på barnetrinnet og lærerstudenter i grunnskolelærerutdanningen. Den passer også til lærere som tar etter- og videreutdanning innenfor matematikkdidaktikk og småskolepedagogikk.\\n\\nTorunn Klemp og Vivi Nilssen er professores emeritae i pedagogikk.",339,[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2024","0761caf0-8207-4f3f-8f19-3b9b9a4dc8ff",133,"2024-08-14",2024,[149],[154],[362,363],"Matematikk","Undervisning i et spesifikt fag","Matematiske samtaler : forutsetninger, forberedelser og gjennomføring",[366],{"_99":367,"_101":368},"9788245052930",{"_108":369,"_111":370,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":373,"_175":176,"_177":340,"_122":351,"_179":180,"_103":367,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":374,"_11":367,"_129":375,"_132":376,"_134":8,"_135":355,"_137":356,"_139":140,"_141":142,"_143":377,"_145":358,"_147":378,"_150":151,"_152":379,"_155":380,"_159":364,"_161":253},[110,343],[371,372],{"_11":346,"_68":347},{"_11":349,"_68":350},[174],299,[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2024","2024-08-29",[149],[154],[362,363],{"_97":382},{"_99":383,"_101":384},"9788202334949",{"_108":385,"_111":386,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":390,"_205":391,"_103":383,"_124":125,"_126":8,"_127":392,"_11":383,"_129":393,"_134":8,"_135":394,"_137":395,"_139":269,"_141":270,"_143":396,"_145":397,"_147":398,"_150":151,"_155":400,"_159":402,"_161":223},[110],[387],{"_11":388,"_68":389},"663153","Drugli, May Britt","Denne boka handler om relasjonen mellom lærer og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. Boka gir en bred oversikt over forskning på området. I tillegg beskriver boka konkrete forslag til hvordan man kan legge til rette for utvikling av positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner kan endres. Relasjonen lærer og elev er særlig egnet for lærere og studenter i lærerutdanningen. Boka er også egnet for rådgivere og ansatte i PP-tjenesten, BUP og andre som veileder lærere som arbeider med elever med spesielle behov.","

Denne boka handler om relasjonen mellom lærer og elev, hva den betyr for hvordan elever finner seg til rette på skolen, og ikke minst for deres læringsprosess. Boka gir en bred oversikt over forskning på området. I tillegg beskriver boka konkrete forslag til hvordan man kan legge til rette for utvikling av positive relasjoner, og til hvordan negative relasjoner kan endres.

Relasjonen lærer og elev er særlig egnet for lærere og studenter i lærerutdanningen. Boka er også egnet for rådgivere og ansatte i PP-tjenesten, BUP og andre som veileder lærere som arbeider med elever med spesielle behov.

",479,[131],"cd2bcc21-6d7d-4519-9980-88bd985501e2",132,"2012-08-14",2012,[399],"Cappelen Damm høyskoleforl.",[401],"Undervisningsmetoder","Relasjonen lærer og elev : avgjørende for elevenes læring og trivsel",{"_97":404,"_162":431},{"_99":405,"_101":406},"9788215027357",{"_108":407,"_111":410,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":417,"_205":418,"_103":405,"_124":125,"_126":8,"_127":419,"_11":405,"_129":420,"_132":354,"_134":8,"_135":421,"_137":422,"_139":213,"_141":214,"_143":423,"_145":424,"_147":425,"_150":151,"_152":426,"_155":427,"_159":430,"_161":408},[408,409],"Psykologi","Samfunnsvitenskap",[411,414],{"_11":412,"_68":413},"39722","Schibbye, Anne-Lise Løvlie",{"_11":415,"_68":416},"691019","Løvlie, Elisabeth","Fredrik, tre år, sitter ofte og leker for seg selv mens han skuler bort på de andre barna. Lisa, fem år, vil ikke kle på seg, vil ikke legge seg og vil ikke sitte pent ved bordet. Vilde, tolv år, føler seg stygg og dum og lukker seg inne på rommet sitt. Hvordan kan vi som voksne hjelpe disse barna? Hva sier vi til Fredrik der han sitter alene i sandkassen? Hvordan setter vi grenser i møte med Lisas selvstendighetskamp? Og hvordan hjelper vi Vilde ut av rommet sitt? Kort sagt, hvordan møte barn på måter som styrker deres selvfølelse, sosiale kompetanse og livsutfoldelse? Med utgangspunkt i eksempler fra våre daglige liv med barn, viser forfatterne hvordan gode relasjonelle møter skapes og hvor skjebnesvangre de blir. Det er i relasjon til den andre at barnet styrker sin evne til å håndtere egne følelser og være trygg i seg selv. Boken bygger på Schibbyes psykodynamiske relasjonsforståelse og viser hvor relevant denne forståelsen er i praksis. Sentrale begreper som går igjen, er anerkjennelse, tilknytning, lytting, følelsesregulering og grensesetting.","Fredrik, tre år, sitter ofte og leker for seg selv mens han skuler bort på de andre barna. Lisa, fem år, vil ikke kle på seg, vil ikke legge seg og vil ikke sitte pent ved bordet. Vilde, tolv år, føler seg stygg og dum og lukker seg inne på rommet sitt.

Hvordan kan vi som voksne hjelpe disse barna? Hva sier vi til Fredrik der han sitter alene i sandkassen? Hvordan setter vi grenser i møte med Lisas selvstendighetskamp? Og hvordan hjelper vi Vilde ut av rommet sitt? Kort sagt, hvordan møte barn på måter som styrker deres selvfølelse, sosiale kompetanse og livsutfoldelse?

Med utgangspunkt i eksempler fra våre daglige liv med barn, viser forfatterne hvordan gode relasjonelle møter skapes og hvor skjebnesvangre de blir. Det er i relasjon til den andre at barnet styrker sin evne til å håndtere egne følelser og være trygg i seg selv.

Boken bygger på Schibbyes psykodynamiske relasjonsforståelse og viser hvor relevant denne forståelsen er i praksis. Sentrale begreper som går igjen, er anerkjennelse, tilknytning, lytting, følelsesregulering og grensesetting.",399,[131],"ab1dce66-ac53-4952-a787-630207822c19",155,"2017-04-07",2017,[218],[154],[428,429],"Familie og relasjoner","Barne- og utviklingspsykologi","Du og barnet : om å skape gode relasjoner med barn",[432],{"_99":433,"_101":434},"9788215073729",{"_435":436,"_108":438,"_111":439,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":442,"_175":176,"_177":405,"_122":417,"_205":443,"_179":180,"_103":433,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":444,"_11":433,"_129":445,"_132":446,"_134":8,"_135":421,"_137":422,"_139":213,"_141":214,"_143":447,"_145":358,"_147":448,"_244":449,"_150":151,"_152":452,"_155":453,"_159":430,"_161":454},"accessibility_features",[437],"WCAG v2.1",[408,409],[440,441],{"_11":412,"_68":413},{"_11":415,"_68":416},[233,234,235,236],"Fredrik, tre år, sitter ofte og leker for seg selv mens han skuler bort på de andre barna. Lisa, fem år, vil ikke kle på seg, vil ikke legge seg og vil ikke sitte pent ved bordet. Vilde, tolv år, føler seg stygg og dum og lukker seg inne på rommet sitt.

Hvordan kan vi som voksne hjelpe disse barna? Hva sier vi til Fredrik der han sitter alene i sandkassen? Hvordan setter vi grenser i møte med Lisas selvstendighetskamp? Og hvordan hjelper vi Vilde ut av rommet sitt? Kort sagt, hvordan møte barn på måter som styrker deres selvfølelse, sosiale kompetanse og livsutfoldelse?

Med utgangspunkt i eksempler fra våre daglige liv med barn, viser forfatterne hvordan gode relasjonelle møter skapes og hvor skjebnesvangre de blir. Det er i relasjon til den andre at barnet styrker sin evne til å håndtere egne følelser og være trygg i seg selv.

Boken bygger på Schibbyes psykodynamiske relasjonsforståelse og viser hvor relevant denne forståelsen er i praksis. Sentrale begreper som går igjen, er anerkjennelse, tilknytning, lytting, følelsesregulering og grensesetting.",319,[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2017","2024-12-17",[218],[450],{"_247":248,"_249":451},198,[154],[428,429],"Psykologi ebøker",{"_97":456,"_162":477},{"_99":457,"_101":458},"9788245049855",{"_195":459,"_108":464,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":466,"_103":457,"_124":125,"_126":8,"_127":467,"_11":457,"_129":468,"_132":133,"_134":8,"_135":469,"_137":470,"_139":140,"_141":142,"_143":471,"_145":358,"_147":472,"_150":151,"_152":473,"_155":474,"_159":476,"_161":223},[460,462],{"_68":461,"_199":200},"Isaksen, Bjarne",{"_68":463,"_199":200},"Eriksen, Anne",[110,465],"Kunst og kultur","Hvordan kan man arbeide kreativt og spennende i skolens første år?\\n\\nHva kan skje når ulike fag arbeider sammen i skolen, med estetikk som omdreiningspunkt?\\n\\nHvordan kan leken være bindeleddet i opplæringen for barn og voksne?\\n\\nHvordan kan vi skape spennende møter mellom fiksjon, historie og virkelighet?\\n\\nDenne boken tar for seg estetikkens plass i begynneropplæringen i grunnskolen. Forfatterne av antologien viser hvordan en kan forstå og nyttiggjøre seg estetikk og kunst i arbeid med alle fagene. Lek, kreativitet, kropp og øving er sentralt her.\\n\\nGjennom tretten kapitler presenteres ulike perspektiver på estetiske innganger til begynneropplæring.\\n\\nAnne Eriksen (1959) er dosent i drama og teater ved UiT Norges arktiske universitet, med lang og variert undervisningserfaring. Hennes forsknings- og utviklingsprosjekter er knyttet til anvendt drama og teater, kulturmøter og estetiske læringsformer i barnehage og skole. Disse temaene har hun skrevet om i både artikler og bokkapitler.\\n\\nBjarne Isaksen (1970) er førstelektor i pedagogikk ved Universitetet i Sørøst-Norge. Isaksen er utdannet innen musikk, pedagogikk og nordisk. Han har utgitt og skrevet i flere bøker om barns kreativitet, lek og utforskning. Han leder forskningsgruppen «Barns overgang fra barnehage til skole og begynneropplæring» (USN).\\n\\nRedaksjonen har jobbet sammen i flere år, både med undervisning og ulike FoU-prosjekter. Sammen har de tidligere redigert to antologier: Kunsten å samles (2020) og Kunsten å være urolig (2022).",389,[131,209],"c75db493-e6e2-44e3-8617-e1c03c6cd690",218,"2024-10-02",[149],[154],[221,475],"Kunstteori","Kunsten å være til stede : estetiske innganger til begynneropplæringen",[478],{"_99":479,"_101":480},"9788245061604",{"_195":481,"_108":484,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":485,"_175":176,"_177":457,"_122":466,"_179":180,"_103":479,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":291,"_11":479,"_129":486,"_132":376,"_134":8,"_135":469,"_137":470,"_139":140,"_141":142,"_143":487,"_145":146,"_147":488,"_150":151,"_152":489,"_155":490,"_159":476,"_161":253},[482,483],{"_68":461,"_199":200},{"_68":463,"_199":200},[110,465],[174],[131,209],"2025-12-09",[149],[154],[221,475],{"_97":492},{"_99":493,"_101":494},"9788245024524",{"_195":495,"_108":502,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":503,"_103":493,"_124":125,"_126":8,"_127":504,"_11":493,"_129":505,"_134":8,"_135":506,"_137":507,"_139":140,"_141":142,"_143":508,"_145":242,"_147":509,"_150":151,"_510":511,"_152":515,"_155":516,"_159":518,"_161":362},[496,498,500],{"_68":497,"_199":200},"Klaveness, Elise",{"_68":499,"_199":200},"Karlsen, Lisbet",{"_68":501,"_199":200},"Kverndokken, Kåre",[110,343],"Kan det være bra å regne feil? Hvordan kan man som lærer skape gode matematiske samtaler som fremmer elevenes læring? Hvordan kan man utvikle dybdelæring og en varig matematikkforståelse slik at elevene evner å se sammenhenger og bruke lærestoffet i nye kontekster?\\n\\nDette er noen av de sentrale matematikkfaglige spørsmålene som tas opp i boka. Del I består av sju fagfellevurderte vitenskapelige artikler. Del II inneholder 101 metodiske grep til bruk i undervisningen. Her bindes matematikkdidaktisk teori og praksis sammen på bakgrunn av empiriske erfaringer og klasseromsstudier. Med den nye 5-årige lærerutdanningen forventes det at lærere i større grad blir forskere på egen undervisning og kan teoretisere og begrunne sine valg. Boka er en god kilde til å se sammenheng mellom teori og praksis.\\n\\n101 grep for å aktivisere elever i matematikk bidrar med ny forskning på feltet. Boka er en skattkiste for alle som skal jobbe med å utvikle elevers matematiske kompetanse i hele det 13-årige skoleløpet. Bokas målgruppe er lærere, studenter, lærerutdannere og forskere.",549,[131],"9a71c89f-cf07-4f62-adb5-e91181792008",373,"2019-08-01",[149],"series",[512],{"_11":513,"_68":514},"20181212134610459","101-serien",[154],[517,362],"Undervisningsmetodikk og retningslinjer for utdanning","101 grep for å aktivisere elever i matematikk : matematikkdidaktikk i teori og praksis",{"_97":520,"_162":541},{"_99":521,"_101":522},"9788215041353",{"_108":523,"_111":524,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":528,"_205":529,"_103":521,"_124":530,"_126":8,"_127":207,"_11":521,"_129":531,"_132":532,"_134":8,"_135":533,"_137":534,"_139":213,"_141":214,"_143":535,"_145":327,"_147":536,"_150":151,"_152":537,"_155":538,"_159":540,"_161":223},[110,315],[525],{"_11":526,"_68":527},"695260","Håland, Anne","Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på, og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine. Forfattaren presenterer forskjellige typar støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av fagspråk om tekst, iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, samtale, respons og vurdering. Boka har eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag, både elevtekstar i utvikling og undervisningsopplegg. 2. utgåva av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, med nyare forsking og har fått endå fleire eleveksempel. Skrivedidaktikk er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.","Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på, og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine.

Forfattaren presenterer forskjellige typar støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av fagspråk om tekst, iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, samtale, respons og vurdering.

Boka har eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag, både elevtekstar i utvikling og undervisningsopplegg. 2. utgåva av boka er oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020, med nyare forsking og har fått endå fleire eleveksempel. Skrivedidaktikk er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.",2,[209],"2. trykte utgave tilsvarer 2. e-bokutgave 2021","d392c71c-f57d-4081-a755-b08ad5fc2870",230,"2021-02-22",[218],[154],[539,517,221],"Språkopplæring: skriveferdigheter","Skrivedidaktikk : korleis støtta elevane si skriving i fag?",[542],{"_99":543,"_101":544},"9788215041360",{"_108":545,"_111":546,"_119":171,"_120":171,"_121":171,"_172":548,"_175":176,"_177":521,"_122":549,"_205":550,"_179":180,"_103":543,"_124":530,"_181":182,"_126":8,"_127":551,"_11":543,"_129":552,"_132":553,"_134":8,"_135":533,"_137":534,"_139":213,"_141":214,"_143":554,"_145":327,"_147":555,"_244":556,"_150":151,"_152":559,"_155":560,"_159":540,"_161":253},[110,315],[547],{"_11":526,"_68":527},[233,234,235,236],"Korleis kan læraren støtta opp om elevane si skriveutvikling på de ulike faga sine premissar? Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine. Forfattaren presenterer ulike typar av støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis skriving i dei ulike faga bør skje i heilskaplege skriveprosessar knytt til den fagspesifikke tekstkulturen som finst i faget. «Skrivedidaktikk» er delt opp i ni kapittel. Det første tek for seg kva skrivekompetanse er i ulike fag og presenterer viktige prinsipp for planlegging og gjennomføring av skriveundervisning. Dei fem neste kapitla er praktiske og viser ulike måtar læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, språk og samtale. Dei siste kapitla handlar om vurdering og prosess-skriving. Denne 2. utgåva er fagleg oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Boka har i tillegg eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag. Skrivedidaktikken er utvikla i tråd med ny skriveforsking. Dette er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.","Korleis kan læraren støtta opp om elevane si skriveutvikling på de ulike faga sine premissar? Skal du verkeleg læra deg eit fag, må du læra deg språket og skrivemåtane til faget. Kvart fag har særeigne måtar å bruke språk på og fagkunnskapen blir formidla gjennom desse skrivemåtane. Naturfag har sine måtar å bruka skrift på, norskfaget har andre. Desse skrivemåtane må læraren visa elevane sine.

Forfattaren presenterer ulike typar av støtte i skriveundervisninga som kan gi målretta og variert skriveundervisning i ulike fag. Ho viser korleis skriving i dei ulike faga bør skje i heilskaplege skriveprosessar knytt til den fagspesifikke tekstkulturen som finst i faget.

«Skrivedidaktikk» er delt opp i ni kapittel. Det første tek for seg kva skrivekompetanse er i ulike fag og presenterer viktige prinsipp for planlegging og gjennomføring av skriveundervisning. Dei fem neste kapitla er praktiske og viser ulike måtar læraren kan byggja stillas rundt skrivinga til elevane: ved hjelp av iscenesetjing av kommunikasjonssituasjonen, modelltekstar, skriverammer, språk og samtale. Dei siste kapitla handlar om vurdering og prosess-skriving.

Denne 2. utgåva er fagleg oppdatert i tråd med Læreplanverket for Kunnskapsløftet 2020. Boka har i tillegg eit vell av eksempel frå alle trinn i grunnskulen og frå ulike fag som norsk, naturfag og samfunnsfag. Skrivedidaktikken er utvikla i tråd med ny skriveforsking. Dette er viktig lesing for alle som arbeider med skriving i skule og lærarutdanning.",419,[209],"2. e-bokutgave tilsvarer 2. trykte utgave 2021","2021-02-17",[218],[557],{"_247":248,"_249":558},247,[154],[539,517,221],{"_97":562,"_162":588},{"_99":563,"_101":564},"9788245040203",{"_195":565,"_108":570,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":571,"_103":563,"_124":125,"_126":8,"_127":572,"_11":563,"_129":573,"_132":574,"_134":8,"_135":575,"_137":576,"_139":140,"_141":142,"_143":577,"_145":578,"_147":579,"_150":151,"_152":580,"_581":582,"_155":584,"_159":587,"_161":223},[566,568],{"_68":567,"_199":200},"Selås, Magnhild",{"_68":569,"_199":200},"Skattør, Tone Helene",[110],"Denne boka presenterer leikne arbeidsmåtar i norskfaget i heile grunnskulen. Leiken er viktig for språklæring og språkutvikling – gjennom leik lærer barn å bruke språket både skriftleg og munnleg i ulike situasjonar. Det er difor mange gode grunnar til å gi leiken meir plass i skulen.\\n\\nBoka drøfter korleis ulike former for leik kan bidra til at vi når måla som er sett for norskfaget gjennom grunnskuleløpet – både læringsmål og danningsmål. Forfattarane er erfarne lærarutdannarar og lærarar med lang erfaring frå norskfaget i ulike skuleslag.\\n\\nMagnhild Selås er professor i nordisk språkvitskap ved UiA og professor II ved NLA Høgskolen. Tone Helene Skattør er høgskolelektor i norsk ved NLA Høgskolen.",449,[131,209],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2023","e59078b2-9384-4cf4-8cfb-5305641d554c",188,"2023-06-07",2023,[149],[154],"thema_lang_no",[583],"Norsk",[363,585,586,158],"Læremidler: førstespråk/morsmål","Lekbasert læring","Leik i norskfaget",[589],{"_99":590,"_101":591},"9788245054873",{"_195":592,"_108":595,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":596,"_175":176,"_177":563,"_122":597,"_179":180,"_103":590,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":598,"_11":590,"_129":599,"_132":600,"_134":8,"_135":575,"_137":576,"_139":140,"_141":142,"_143":601,"_145":358,"_147":602,"_150":151,"_152":603,"_581":604,"_155":605,"_159":587,"_161":253},[593,594],{"_68":567,"_199":200},{"_68":569,"_199":200},[110],[174],"Der barna er, der er leiken.\\n\\nLeiken er viktig i seg sjølv, og leiken er viktig for identitetsutvikling, motivasjon, livsglede, trivsel, språklæring og språkutvikling. Det er gode grunnar til å gi leiken meir plass i skulen, og ikkje minst har leiken noko verdifullt å bidra med i norskfaget.\\n\\nI denne boka viser erfarne lærarar og lærarutdannarar leikne arbeidsmåtar som fremmer motivasjon og lærelyst i norskfaget i heile grunnskulen. Med konkrete døme frå undervisingspraksis viser forfattarane korleis ein kan la leiken få større plass i skulen, utan å gå på akkord med læringa. Del 1 gir ei teoretisk ramme for leik i undervisinga. I del 2 blir lesaren invitert med inn i ulike klasserom, der ein møter astronautar og kvite mus, bygger steinalderbuplassar og stel ord og bokstavar.\\n\\nBoka drøfter ei rekke gode arbeidsmåtar som på variert vis koplar leik og kvalitetar ved leiken til norskfaget. Ho viser korleis ulike former for leik kan bidra til at vi når måla som er sette for norskfaget gjennom grunnskuleløpet – både læringsmål og danningsmål.\\n\\nMålgruppa for boka er studentar i lærarutdanningane, lærarar, skuleleiarar, lærarutdannarar og andre som er opptekne av leiken og leikens plass i skulen og norskfaget.\\n\\nMagnhild Selås er professor i nordisk språkvitskap ved Universitetet i Agder og professor II ved NLA Høgskolen.\\n\\nTone Helene Skattør er høgskolelektor i norsk ved NLA Høgskolen",409,[131,209],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2023","2024-10-18",[149],[154],[583],[363,585,586,158],{"_97":607},{"_99":608,"_101":609},"9783030159580",{"_103":608},{"_97":611,"_162":634},{"_99":612,"_101":613},"9788205589636",{"_195":614,"_108":619,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":620,"_205":621,"_103":612,"_124":125,"_126":8,"_127":572,"_11":612,"_129":622,"_132":354,"_134":8,"_135":623,"_137":624,"_139":625,"_141":626,"_143":627,"_145":358,"_147":628,"_150":151,"_152":630,"_155":631,"_159":633,"_161":223},[615,617],{"_68":616,"_199":200},"Stenseth, Tonje",{"_68":618,"_199":200},"Oddvik, Morten",[110],"Hvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg? I denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side. Forfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet. Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.","

Hvordan kan lærere effektivt utnytte mulighetene i det digitale klasserommet for å gi elevene best mulig undervisning og gode læringserfaringer? Hvilke didaktiske og kreative muligheter finnes for å skape motiverende, inviterende og gode digitale læringsmiljøer? På hvilken måte har lærerrollen endret seg?

I denne boka ønsker forfatterne å tilby leseren kunnskap om og innsikt i læring og undervisning i en digital skole. Temaer som vektlegges er de grunnleggende ferdighetene i læreplanverket (LK20) og teknologi, samarbeid, samskaping, vurdering og fagsamtaler. I tillegg ønsker forfatterne å presentere perspektiver på hvordan læreren kan forstås som en balansekunstner som skal navigere i et tidvis uoversiktlig læringslandskap. En slik balanse kan for eksempel dreie seg om en bevissthet om at digitale muligheter og utfordringer ofte opptrer side om side.

Forfatterne presenterer praktiske eksempler for både den kommende og utøvende læreren som kan brukes til å utvikle og reflektere over egen undervisningspraksis. Læring og undervisning i en digital verden bidrar med ny forskning fra skole- og utdanningsfeltet.

Målgruppen for boka er lærerstudenter, lærere og lærerutdannere. Den er også relevant for andre som jobber med læring, skole og teknologi.

",[131,209],"3c221e39-dc0c-4a11-9ca7-21839b9ea3b1",316,"Gyldendal Norsk Forlag AS","0002","2024-01-01",[629],"Gyldendal",[154],[632,401],"Undervisningsutstyr og teknologi, dataassistert læring","Læring og undervisning i en digital verden",[635],{"_99":636,"_101":637},"9788205598515",{"_435":638,"_195":640,"_108":643,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":644,"_175":176,"_177":612,"_122":620,"_205":621,"_179":180,"_103":636,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":183,"_11":636,"_129":647,"_132":376,"_134":8,"_135":623,"_137":624,"_139":625,"_141":626,"_143":648,"_145":358,"_147":649,"_244":650,"_150":151,"_152":653,"_155":654,"_159":633,"_161":253},[639],"EPUB Tilgjengelighetsspesifikasjon 1.1",[641,642],{"_68":616,"_199":200},{"_68":618,"_199":200},[110],[645,646],"forlag-gyldendal","forlagstilganggnf",[131,209],"2024-01-04",[629],[651],{"_247":248,"_249":652},288,[154],[632,401],{"_97":656},{"_99":657,"_101":658},"9780203882009",{"_103":657},{"_97":660,"_162":682},{"_99":661,"_101":662},"9788202603182",{"_108":663,"_111":664,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":668,"_205":669,"_103":661,"_124":125,"_126":8,"_127":670,"_11":661,"_129":671,"_132":672,"_134":8,"_135":673,"_137":674,"_139":269,"_141":270,"_143":675,"_145":272,"_147":676,"_150":151,"_152":677,"_155":678,"_159":681,"_161":223},[110,408],[665],{"_11":666,"_68":667},"662622","Jordet, Arne Nikolaisen","Læreplanreformen Fagfornyelsen, omtalt som skolens verdiløft, har som intensjon å sette barnet i sentrum for opplæringen og styrke elevenes motivasjon og lærelyst gjennom en mer elevaktiv undervisning. Dette er nødvendig i en skole hvor mange elever føler seg umyndiggjort, lite sett og får tildelt roller som passive mottakere av kunnskap. Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring. Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns faglige og sosiale læring i skolen og for deres oppvekst.","

Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.

Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns faglige og sosiale læring i skolen og for deres oppvekst.

",629,[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2020","74e8b9f8-ced0-4ef0-8adb-1bb8a041a823",410,"2020-03-17",[274],[154],[679,680,221],"Kognitiv psykologi","Pedagogisk psykologi","Anerkjennelse i skolen : en forutsetning for læring",[683],{"_99":684,"_101":685},"9788202675424",{"_108":686,"_111":687,"_119":171,"_120":171,"_121":171,"_172":689,"_175":176,"_177":661,"_122":690,"_205":691,"_179":180,"_103":684,"_124":125,"_181":290,"_126":8,"_127":419,"_11":684,"_129":692,"_132":293,"_134":8,"_135":673,"_137":674,"_139":269,"_141":270,"_143":693,"_145":272,"_147":694,"_244":695,"_150":151,"_152":698,"_155":699,"_159":681,"_161":253},[110,408],[688],{"_11":666,"_68":667},[233,234,288,289],"Læreplanreformen Fagfornyelsen, omtalt som skolens verdiløft, har som intensjon å sette barnet i sentrum for opplæringen og styrke elevenes motivasjon og lærelyst gjennom en mer elevaktiv undervisning. Dette er nødvendig i en skole hvor mange elever føler seg umyndiggjort, lite sett og får tildelt roller som passive mottakere av kunnskap. Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring. Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns oppvekst.","

Læreplanreformen Fagfornyelsen, omtalt som skolens verdiløft, har som intensjon å sette barnet i sentrum for opplæringen og styrke elevenes motivasjon og lærelyst gjennom en mer elevaktiv undervisning. Dette er nødvendig i en skole hvor mange elever føler seg umyndiggjort, lite sett og får tildelt roller som passive mottakere av kunnskap.
Forfatteren av denne boka viser at forutsetningen for å lykkes med dette er å anerkjenne elevene fordi anerkjennelse er menneskets mest grunnleggende psykologiske behov. Med utgangspunkt i anerkjennelsesteori viser forfatteren hva det innebærer i praksis i skolen og hvor avgjørende det er for barns faglige og sosiale læring. Han presenterer rammene for en anerkjennende pedagogikk og viser hvordan en slik praksis vil styrke alle elevers muligheter til deltakelse, mestring og læring.
Boka henvender seg til lærerstudenter, lærere, skoleledere og ansatte i lærerutdanningene og alle som er opptatt av å skape de beste betingelser for barns oppvekst.

",[131],"2020-04-03",[274],[696],{"_247":248,"_249":697},244,[154],[679,680,221],{"_97":701,"_162":721},{"_99":702,"_101":703},"9788205416819",{"_108":704,"_111":705,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":709,"_103":702,"_124":530,"_126":8,"_127":128,"_11":702,"_129":710,"_132":711,"_134":8,"_135":712,"_137":713,"_139":625,"_141":626,"_143":714,"_145":715,"_147":716,"_150":151,"_152":718,"_155":719,"_159":720,"_161":223},[110],[706],{"_11":707,"_68":708},"12716","Bergem, Trygve","Utfordringen for læreren som profesjonell kunnskapsformidler, veileder og oppdrager består i å sette gode og varige spor etter seg! \\n\\n\"I skolen skal man træde varsomt, for her bliver mennesker til.\" Grundtvig\\nLæreres yrkesetiske bevissthet og kompetanse utfordres både av lærestoffet som skal formidles og i samspillet med elever, foreldre og kolleger. For å oppnå den tilliten de er avhengige av, må lærerne vise at de stiller strenge krav til egen yrkesutøvelse. Forfatteren mener yrkesetisk kompetanse er en sentral del av lærernes profesjonalitet, og han drøfter hvordan denne kompetansen kan bygges opp, styrkes og opprettholdes.\\nI denne reviderte utgaven av Læreren i etikkens motlys har Bergem bygget ut de faglige drøftingene. Boka er ajourført når det gjelder forskningsstatus og den siste tids endringer i skoleverket og lærerutdanningene.\\nBoka henvender seg til pedagogikk- og lærerstudenter ved universiteter og høgskoler. Den er også nyttig for praktiserende lærere som ønsker å styrke sin pedagogiske kompetanse.\\n",[131],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2013","61192341-f369-449c-9466-b2960b9fd216",223,"2011-05-02",2011,[717],"Gyldendal akademisk",[154],[401],"Læreren i etikkens motlys : innføring i yrkesetisk tenkning og praksis",[722],{"_99":723,"_101":724},"9788205467330",{"_435":725,"_108":726,"_111":727,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":729,"_175":176,"_177":730,"_122":731,"_205":732,"_179":180,"_103":723,"_124":733,"_181":182,"_126":8,"_127":734,"_11":723,"_129":735,"_134":8,"_135":712,"_137":713,"_139":625,"_141":626,"_143":736,"_145":737,"_147":738,"_244":739,"_150":151,"_152":742,"_155":743,"_159":720,"_161":253},[639],[110],[728],{"_11":707,"_68":708},[645,646],"9788205464834","Læreres yrkesetiske bevissthet og kompetanse utfordres både av lærestoffet som skal formidles og i samspillet med elever, foreldre og kolleger. For å oppnå den tilliten de er avhengige av, må lærerne vise at de stiller strenge krav til egen yrkesutøvelse. Forfatteren mener yrkesetisk kompetanse er en sentral del av lærernes profesjonalitet, og han drøfter hvordan denne kompetansen kan bygges opp, styrkes og opprettholdes. Trygve Bergem gir solide faglige drøftinger. Boka er ajourført når det gjelder forskningsstatus og den siste tids endringer i skoleverket og lærerutdanningene. Denne tredje utgaven gjør rede for Utdanningsforbundets avsluttende arbeid med formuleringen av en etisk plattform for lærere. Boka henvender seg til pedagogikk- og lærerstudenter ved universiteter og høgskoler. Den er også nyttig for praktiserende lærere som ønsker å styrke sin pedagogiske kompetanse.","

Læreres yrkesetiske bevissthet og kompetanse utfordres både av lærestoffet som skal formidles og i samspillet med elever, foreldre og kolleger. For å oppnå den tilliten de er avhengige av, må lærerne vise at de stiller strenge krav til egen yrkesutøvelse. Forfatteren mener yrkesetisk kompetanse er en sentral del av lærernes profesjonalitet, og han drøfter hvordan denne kompetansen kan bygges opp, styrkes og opprettholdes.

Trygve Bergem gir solide faglige drøftinger. Boka er ajourført når det gjelder forskningsstatus og den siste tids endringer i skoleverket og lærerutdanningene. Denne tredje utgaven gjør rede for Utdanningsforbundets avsluttende arbeid med formuleringen av en etisk plattform for lærere.

Boka henvender seg til pedagogikk- og lærerstudenter ved universiteter og høgskoler. Den er også nyttig for praktiserende lærere som ønsker å styrke sin pedagogiske kompetanse.

",3,415,[131],"2022-03-30",2022,[629],[740],{"_247":248,"_249":741},285,[154],[401],{"_97":745},{"_99":746,"_101":747},"9788245034523",{"_108":748,"_111":749,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":756,"_103":746,"_124":125,"_126":8,"_127":444,"_11":746,"_129":757,"_134":8,"_135":758,"_137":759,"_139":140,"_141":142,"_143":760,"_145":272,"_147":761,"_150":151,"_152":762,"_155":763,"_159":766,"_161":767},[110],[750,753],{"_11":751,"_68":752},"725399","Lindbäck, Sven",{"_11":754,"_68":755},"715445","Glavin, Patrick","«Ingen barn går til skolen om morgenen og har bestemt seg for å være slemme den dagen.»\\n\\nPernille Grepp Knutsen, rektor på Haslum skole\\n\\nHva er det aller viktigste elevene skal lære på skolen? Og hva må elevene kunne for å lære?\\n\\nElevene skal lære mye i løpet av årene på skolen, men for å lære må de først ha det bra. De må bli møtt av lærere som gir dem kjærlighet, de må få utfordringer som gir dem en opplevelse av mestring, og de må kjenne seg trygge. Når de har erfart dette, kan de fleste barn lære det aller meste. Uten kjærlighet, mestringsopplevelser og trygghet er det mye vanskeligere for barna å lære.\\n\\nDette er det enkle, men viktige budskapet i boka. Derfor handler Å sette sosial og emosjonell kompetanse på timeplanen først og fremst om hvordan du som lærerstudent eller lærer kan vise elevene du møter, kjærlighet, mestring og trygghet. Boka er full av praktiske tips og gode råd, og den har med mange eksempler.\\n\\nBoka er skrevet for lærerstudenter og lærere og andre som jobber med barn.\\n\\nSven Lindbäck er cand.paed. fra Universitetet i Oslo. Han har jobbet som lærer og spesialpedagog i barneskolen og har vært pedagogisk-psykologisk rådgiver i Oslo kommune siden 1998. Sven Lindbäck har skrevet flere bøker om pedagogiske temaer, blant annet lese- og skriveopplæring, grunnleggende matematikkopplæring, læring av sosial og emosjonell kompetanse og spesialpedagogiske tiltak i skolen.\\n\\nPatrick Glavin er utdannet adjunkt. Han har jobbet som lærer i grunnskolen og som veileder for Brusetkollen skole og ressurssenter. Fram til sommeren 2020 var han ansatt i Robuste mennesker AS. Høsten 2020 begynner han som rektor i Flakstad kommune.\\n\\nLindbäck og Glavin har tidligere skrevet Å undervise i sosial kompetanse (2014).",[131],"931ff348-56da-42ee-96ed-7b59156419a9",161,"2020-08-11",[149],[154],[764,765],"Sosialpedagogikk","Spesialundervisning","Å sette sosial og emosjonell kompetanse på timeplanen","Spesialpedagogikk",{"_97":769,"_162":794},{"_99":770,"_101":771},"9788215035840",{"_108":772,"_111":774,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":781,"_205":782,"_103":770,"_124":125,"_126":8,"_127":419,"_11":770,"_129":783,"_132":784,"_134":8,"_135":785,"_137":786,"_139":213,"_141":214,"_143":787,"_145":737,"_147":788,"_150":151,"_152":789,"_155":790,"_159":792,"_161":793},[773,110,408],"Medisin",[775,778],{"_11":776,"_68":777},"749457","Lunde, Charlotte",{"_11":779,"_68":780},"14499","Brodal, Per","Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform. Lek er derfor et gjennomgangstema i boken, som også belyser grunnleggende betingelser for hvordan mennesker lærer, uansett alder og situasjon. Her omtales hovedtrekk i hjernens bygning og virkemåte som bidrar til en dypere forståelse av læring, og knytter dette til lekens betydning for en hjerne i utvikling. Forfatterne går inn på forhold i skolen og samfunnet som kan redusere lærelyst og øke stress og mistrivsel, slik det er rapportert gjennom de siste 10-20 årene. Spesielt er de opptatt av at barns mulighet for lek er betydelig begrenset de senere årene, både gjennom seksårsreformen, endringer i barnehagene, skolens prioriteringer og mer voksenstyrte aktiviteter i fritiden. Økende bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter er konkrete tegn på en økende opplevelse av mistrivsel. I siste kapittel tar de opp hvordan psykiske lidelser kan bli resultatet hvis en opplevelse av ytrestyring, hjelpeløshet og manglende mestring dominerer.","Lek i tidlig barnealder gir det beste grunnlaget for senere læring og vekst, og vi vet at leken er små barns foretrukne læringsform.

Lek er derfor et gjennomgangstema i boken, som også belyser grunnleggende betingelser for hvordan mennesker lærer, uansett alder og situasjon. Her omtales hovedtrekk i hjernens bygning og virkemåte som bidrar til en dypere forståelse av læring, og knytter dette til lekens betydning for en hjerne i utvikling.

Forfatterne går inn på forhold i skolen og samfunnet som kan redusere lærelyst og øke stress og mistrivsel, slik det er rapportert gjennom de siste 10-20 årene. Spesielt er de opptatt av at barns mulighet for lek er betydelig begrenset de senere årene, både gjennom seksårsreformen, endringer i barnehagene, skolens prioriteringer og mer voksenstyrte aktiviteter i fritiden.

Økende bruk av antidepressiva, sovemidler og ADHD-medikamenter er konkrete tegn på en økende opplevelse av mistrivsel. I siste kapittel tar de opp hvordan psykiske lidelser kan bli resultatet hvis en opplevelse av ytrestyring, hjelpeløshet og manglende mestring dominerer.",[131],"1. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2022","ec2f6427-6856-4ba0-8ffe-16a2754e69ad",153,"2022-09-21",[218],[154],[679,586,791],"Psykiske lidelser","Lek og læring i et nevroperspektiv : hvordan gode intensjoner kan ødelegge barns lærelyst","Helse- og sosialfag, diverse",[795],{"_99":796,"_101":797},"9788215065649",{"_108":798,"_111":799,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":802,"_175":176,"_177":770,"_122":781,"_205":782,"_179":180,"_103":796,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":444,"_11":796,"_129":803,"_132":804,"_134":8,"_135":785,"_137":786,"_139":213,"_141":214,"_143":805,"_145":737,"_147":806,"_244":807,"_150":151,"_152":809,"_155":810,"_159":792,"_161":811},[773,110,408],[800,801],{"_11":776,"_68":777},{"_11":779,"_68":780},[233,234,235,236],[131],"1. e-bokutgave tilsvarer 1. trykte utgave 2022","2022-09-22",[218],[808],{"_247":248,"_249":138},[154],[679,586,791],"Helse- og sosialfag, diverse ebøker",{"_97":813,"_162":834},{"_99":814,"_101":815},"9788205553743",{"_195":816,"_108":821,"_119":8,"_120":8,"_121":8,"_122":822,"_205":823,"_103":814,"_124":530,"_126":8,"_127":319,"_11":814,"_129":824,"_132":825,"_134":8,"_135":826,"_137":827,"_139":625,"_141":626,"_143":828,"_145":327,"_147":829,"_150":151,"_152":830,"_155":831,"_159":833,"_161":223},[817,819],{"_68":818,"_199":200},"Lundetræ, Kjersti",{"_68":820,"_199":200},"Tønnessen, Finn Egil",[110,315],"Leseferdighet og lesing betyr stadig mer i dagens informasjons- og utdanningssamfunn. Derfor har det også vært en stor og rask utvikling innen leseforskning og leseopplæring både når det gjelder omfanget av forskningen og bruken av metoder i pedagogisk praksis.","

Leseferdighet og lesing betyr stadig mer i dagens informasjons- og utdanningssamfunn. Derfor har det også vært en stor og rask utvikling innen leseforskning og leseopplæring både når det gjelder omfanget av forskningen og bruken av metoder i pedagogisk praksis.

",[131],"2. trykte utgave tilsvarer 1. e-bokutgave 2021","a3efa65e-8437-4e88-9532-feb5435c7e27",304,"2021-07-21",[629],[154],[517,832],"Lese- og skriveferdigheter","Å lykkes med lesing : tidlig innsats og tilpasset leseopplæring",[835],{"_99":836,"_101":837},"9788205553750",{"_435":838,"_195":839,"_108":842,"_119":171,"_120":8,"_121":171,"_172":843,"_175":176,"_177":814,"_122":822,"_205":823,"_179":180,"_103":836,"_124":125,"_181":182,"_126":8,"_127":844,"_11":836,"_129":845,"_132":553,"_134":8,"_135":826,"_137":827,"_139":625,"_141":626,"_143":846,"_145":327,"_147":847,"_244":848,"_150":151,"_152":851,"_155":852,"_159":833,"_161":253},[639],[840,841],{"_68":818,"_199":200},{"_68":820,"_199":200},[110,315],[645,646],345,[131],"2021-10-25",[629],[849],{"_247":248,"_249":850},229,[154],[517,832],"recommended",[],"_type","allvit.curriculum.Course","curriculumName","Vår 2026","actionData","errors"]

.css-6cvwwr{margin:0;font-weight:500;font-size:18px;line-height:1.4;-webkit-text-decoration:none;text-decoration:none;font-family:Inter,sans-serif,-apple-system,BlinkMacSystemFont,"Segoe UI",Roboto,"Helvetica Neue",Arial;}Emne: MG1BO1Begynneropplæring, Relasjonsbygging og læringsarbeid

Emne: MG1BO1
Begynneropplæring, Relasjonsbygging og læringsarbeid